Registreringsrapport

Transkript

1 s. n r 1 4 / j a n u a r Registreringsrapport Med funn av nyere tids kulturminne. K r u s e b y e n V A - l e d n i n g Vestby kommune M a r i a n n e B u g g e K r æ m e r Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 ØKONOMISK SAMMENDRAG SAKSNR OG NAVN 14/23402 KOMMUNE VESTBY KOMMUNE GÅRDSNR. OG NAVN BRUKSNR. OG NAVN 6 VESTBY PRÆSTEGÅRD 823 UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER MARIANNE BUGGE KRÆMER OG FELTARBEID 22, , OG ETTERARBEID 15 SUM 37,5 FUNN ASKELADDEN IDNR. INGEN FUNN FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER UTVIDET REGISTRERING UTGRAVD NATURVITENSKAPELIGE PRØVER ANTALL 2

3 Kru s e b y e n V A - l e d n in g Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 Funnsammendrag... 4 Områdebeskrivelse... 4 Steds- og gårdsnavn... 5 Gårdsnavnsbeskrivelse... 5 Tidligere funn på den/de berørte gården/gårder... 6 Automatisk fredete kulturminner... 6 Gjenstandsfunn... 8 METODE... 9 Maskinell sjakting... 9 Overflateregistrering Prøvestikking UNDERSØKELSEN KONKLUSJON

4 Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er VA-anlegg på Vestby præstegård gbnr. 6/823 i Vestby kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. kml 10. Registreringen ble gjennomført av Marianne Bugge Kræmer i perioden og Funnsammendrag ID-nr. 1 Kulturminnet yp e Vernes ta tus Bes krivelse Dat ering Gnr./navn M erknad Ry dni ngsrø ys Ikke fredet Sten rydd et opp på ber g. Ny er e tid 6 Vestby Presteg ård Ligg er utenfor trasee n Områdebeskrivelse Berørte gårder: Gnr./navn Bnr./navn 6 Vestby Præsteg år d 823 Størstedelen av tiltaket omfatter deler av jordet rett sør for Vestby kirke som ligger vest for Krusebyveien og øst for Bjørlistubben. En liten del av rørtraseen skal sprenges inn i berget fra koblingspunkt på gbnr. 6/1/27 og gå langs den nordøstlige kanten av eiendomsgrensen på gbnr. 6/41 før den kobles på eksisterende rør i Bjørlistubben. Herfra er det fin utsikt mot jordet nedenfor og gravhaugen på gbnr. 6/802, ID I nordøst er det et lite utmarksområde med grantrær og hasselbusker langs ryggen, mens det litt lenger nord nordvest mot Bjørlistubben blir fuktigere undergrunn og mer myrlendt. Også her vokser det store grantrær. 1 ID-nr. i Riksantikvarens kulturminnedatabase «Askeladden» 4

5 Kru s e b y e n V A - l e d n in g Figur 1: Jordet med 5 m bred sjakt viser gammelt bekkeleie samt en liten bit urørt undergrunn og Vestby kirke i det fjerne (foto: Marianne Bugge Kræmer). Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området eller gården. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavnsbeskrivelse Vestby er opprinnelig gårdsnavnet på kirkestedet før det ble navn på hele sognet. Navnet er nevnt i skriftlige kilder allerede i middelalder, i 1345 i Diplomatarium Norvegicum (DN). Vestby har antageligvis vært del av en større gård som har blitt delt opp i fire gårder: Sundby (gnr. 1 og 2), Nordby (gnr. 11), Østby (gnr. 10) og Vestby (gnr. 6). I følge Rygh må delingen ha foregått langt tilbake i tid siden kirken har fått navn etter en av de oppdelte gårdene og ikke etter det opprinnelige gårdsnavnet som har gått i glemmeboken. I følge Rygh er kirkestedet neppe yngre enn 1200-tallet. Det ble da oppført en romansk stenkirke på stedet, som var sognekirke i Vestby frem til dagens kirke ble oppført på 1800-tallet. Det har etter all sannsynlighet vært en enda eldre kirke her før dette. 5

6 Utdrag fra Rygh (bind 1, s.1 og bind 2, s.2): Sognets Navn: Vestby. Udt. væ`sssby. Ældre Navneformer: Vestbiar, Vesbiar sokn DN. I 208, , III 199, II 295, RB. 129 og mange andre Steder. Vestbjár sókn. Er opr. Gaardnavn, Kirkestedets Navn, den nuværende Præstegaard (GN. 6). Jfr., hvad der anføres om Navnets Oprindelse under GN. 1. Vestby Kirke var i den katholske Tid viet til Maria (RB. 129) Sundby nordre og søndre. Udt. sø`nnby. -- i Sundby (nørste) RB Sundby St Sundbye /1, 1/1. Sundbye nordre og søndre Sunnbýr, Sørgaarden. Vi have her lige i Nærheden ogsaa Nordby (GN. 11), Østby (GN. 10) og Vestby (GN. 6). Navnene vise, at disse Gaarde maa være Dele af en og den samme opr. samlede Gaard, hvis Navn nu ikke længere kan eftervises (jfr. Indl. S. 5 f.). Delingen maa være foregaaet langt tilbage i Tiden; ellers var den samlede Gaards gamle Navn vistnok blevet hængende ved Kirken. Den for ikke længe siden nedrevne Kirke her var neppe yngre end 1200, og der har efter al Sandsynlighed været en ældre Kirke her, før den blev bygget. 6. Vestby Præstegaard. Kaldes præ`ssgå en. -- a Vestby DN. I 386, 1391og mange andre Steder. Som Ødegaard under Præste-gaarden nævnes i St. 10 Gulicksrudt, hvorom se GN. 79. Vestbýr, Vestgaarden, se ovfr. under Sognenavnet og GN. 1. Tidligere funn i nærområdet Tiltaksområdet ligger omkranset av gravhauger fra jernalder, og med et middelalderkirkested rett nord. Automatisk fredete kulturminner Rett øst for jordet som ble undersøkt ligger det en stor rundhaug, ID21722 på gbnr. 6/802. Videre sør sørøst for denne ligger det nok en rundhaug på gården Revhaug ID41594 og nordøstover på samme høyderygg, mot gårdstunet til gården ligger det to store gravhauger den ene ble brukt som islager, så bare omkretsen står igjen (ID58353), mens den som står igjen på selve tunet (ID51300) kun er noe skåret av oppkjørselen til låven. Også sør for tiltaksområdet er det et gravfelt med tre gravhauger (ID ) innenfor gårdsgrensen til Revhaug. I følge bygdeboken for Vestby skal det ha ligget en godt markert rundhaug også på Bjørlien rett vest for tiltaksområdet, men denne virker ikke å være registrert i Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden. «Det fins på gårdens gamle grunn en klart markert rundhaug på bygslet tomt nr. 13 av klokkergården Bjørlien.» (Martinsen 1974:106). Nord for tiltaksområdet ligger det et mulig gravfelt med to mulige gravhauger (ID20110). Forbi dette gravfeltet går det en mulig hulvei (ID49700) og en sikker hulvei (ID69170) samt en rydningsrøys (ID30110). Sør for området er det registrert et skålgropfelt (ID115541). 6

7 Kru s e b y e n V A - l e d n in g Figur 2: Kart med kulturminner i området markert med Askeladdens ID-nr. 7

8 As k eladd enid Funnt yp e Dat ering Gårdsn r./-navn Av s tand til planen Hul vei Førr eform atorisk tid 6/ m Gra vfelt J erna lde r 6/ m Gra vh aug J erna lde r 6/ m Ry dni ngsrø ys Uviss tid 6/ m Kokegr op Førr eform atorisk tid 5/1 Re v hau g 320 m Klebe rs tensbru dd J erna lde r 6/9 Bjørli en 150 m Gra vh aug J erna lde r 5/1 Re v hau g 150 m Hul vei J erna lde r 6/ m Gra vh aug J erna lde r 5/1 Re v hau g 250 m Gra vfelt J erna lde r 5/1 Re v hau g 250 m Hul vei J erna lde r 6/ m Ry dni ngsrø ys Uviss tid 6/ m Kokegr opl okalitet Kokegr op Kokegr op Førr eform atorisk tid Førr eform atorisk tid Førr eform atorisk tid 169/ 14 og 16 1/ m 5/1 Re v hau g 320 m 5/1 Re v hau g 320 m Gra vfelt J erna lde r 5/1 Re v hau g 220 m Bosetningaktivitetsom råd e Bosetningaktivitetsom råd e J erna lde r 5/3 Bjerk eli 300 m Førr eform atorisk tid 6/17 Sol ås 160 m Skålgro pfelt J erna lde r 5/1 Re v hau g 430 m Bosetningaktivitetsom råd e Eldre jer nal de r 6/ m Veianl eg g Middel alder 6/ m Bosetningaktivitetsom råd e J erna lde r 6/57 9 Tillegg til vestby kirkegård 20 m Gjenstandsfunn C-nr. 2 Bes krivelse Illustra s jon a-i 9 hugne Stene fra den i 1885 nedtagne Kirke i Vestby Hovedsogn paa Follo. Gave fra Sognestyrelsen. (ved Tunebråhusets vestre Ende.) (M.A.) Øks av jern fra vikingetiden. Sterkt forrustet, men det kan ses at den har hatt små, lave skaftfliker og sterkt utsvinget blad, vel nærmest R. 553, sml. også Vikingesverd type A, fig. 28. Tålig godt bevart. Lengde 17,8 cm. F. på Vestby klokkergård (gnr. 6), Vestby s. og pgd., Akerhus, ca. 1 1/2 m dypt i nærheten av husene. Ca. 20 m n. o. for finnestedet ligger en haug, som sannsynligvis er en gravhaug. Gave fra lærer L. A. Frøyland, Vestby Døpefont fra middelalderen. Grå kleber. Høyde 65 cm, kummen 57 x 41 cm. Fontens fot er formet som en søyle med ribber om. Kummen er tilnærmet rektangulær med et menneskehode ved tre av hjørnene. En tykk, ornert vulst løper mellom hodene. På en av sidene er hugget i relieff en løve med et menneske i kjeften. Kummens kant er brutt ned. Hull for avløp. Fra VESTBY KIRKE, 27.VESTBY s.p., AKERSHUS. Overført fra Nordiska Museet, Stockholm, våren (NM nr ). "Ink. hos handl. L. Falkenberg o guldsm. D. Andersen i Kristiania, ss kr. 29/8 1890" Kirkedør av furu med middelalderske jernbeslag. Døren er satt sammen av 4 2 C-nr. i Universitetsmuseenes elektroniske gjenstandsdatabase 8

9 Kru s e b y e n V A - l e d n in g vertikale bord, festet med tverrgående labanker oppe og nede. Smijernsbeslagene sitter nå på det sekundære panelet. Nøkkelbeslag og dørringbeslag av samme type; fra et rombeformet sentrum løper fire grener med to par sidegrener i enkle profilstilte blader. Enkelte grener på beslagene mangler. Høyde 230 cm, br. 118 cm. Dør og beslag fra 1200-årene, sekundært panel fra 1600-årene. Fra VESTBY GAMLE KIRKE (revet 1885), VESTBY s.p.k., AKERSHUS. Sekundært brukt i uthus på Revhaug, Vestby. Fra gårdbruker Johan Chr. Dahl. Kjøp Løsfunn fra PRESTEGÅRDEN av VESTBY PRÆSTEGÅRD (6/1), VESTBY K.,AKERSHUS. Fragment av flint. Med cortex. Mål: Stm.2,9 cm. Funnomstendighet: Funnet ved arkeologisk registrering innenfor et stort røysfelt fra høymiddelalderen som ligger på en øst-vest orientert høyde. Endel av røysene ser ut til å ha blitt rasert ved at stein er kastet vekk og området viser noe slitasje forårsaket av fritidsaktiviteter. Orienteringsoppgave: 10 m S for parkeringsplassen til Risil Ungdomsskole og 100 m SV for inngangspartiet til Vestbyhallen. Kartreferanse/-KOORDINATER: ØK, CN Projeksjon: EU89-UTM; Sone 32. N: Ø: LokalitetsID: INNBERETNING/litteratur: Linn Johannessen, , Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med regulering til idrettsanlegg ved Risil ungdomsskole på gbnr.6/1 og 6/807 i Vestby kommune, Akershus fylke i perioden Katalogisert av: Mieko Matsumoto Metode Registreringen ble utført som en overvåkning ved at bare traseen for ny vannledning ble undersøkt ved at undertegnede var med da matjorden ble fjernet fra området hvor den nye ledningen skulle legges ned. Det skulle avdekkes et område i 10 m bredde, men 5 m ble gravd først, og det ble da vurdert unødvendig å være til stede når de resterende 5 meterne ble avdekket. Traseen skulle videre sprenges inn langs boligfeltet i vest. Her ble det overflateregistrert, samt tatt noen prøvestikk. Metodene beskrives under: Maskinell sjakting I dyrket mark er det vanlig å bruke gravemaskin for å søke etter strukturer skjult under matjorden. Man bruker skuffen som en høvel og skreller av matjorden for å avdekke forhistoriske lag og strukturer. Slike strukturer kan være bosetningsspor i form av kulturlag, tufter, stolpehull, veggrøfter, kokegroper og ildsteder. Det kan være spor etter erverv i form av dyrkingslag, rydningsrøyser, geiler, steinstrenger, stakketufter, veifar, eller det kan være spor etter gravskikk i form av overpløyde gravhauger, røyser eller flatmarksgraver. Strukturene vil ofte skille seg fra matjord og undergrunn ved at de har annet fyll og konsistens. Ved stor tvil om strukturen er av forhistorisk art kan den snittes for å bekrefte 9

10 eller avkrefte. Bredde på, og avstand mellom, sjakter blir bestemt av evaluering av undergrunn, prioriteringer og disponibel tid. Overflateregistrering I skog og utmark blir området befart til fots og gjennomgått systematisk visuelt for å se etter synlige kulturminner som gravhauger/røyser, steinstrenger, kullgroper, tjæremiler, tufter, hulveier mfl. Kulturminnene vil fortegne seg som fordypninger, forhøyninger eller som steinansamlinger der størrelse, beliggenhet og form kan gi informasjon om den aktiviteten som har vært i området. Undergrunnen blir sondert ved hjelp av jordbor, en ca. 1 meter lang metallstang der det er frest ut et spor som gjør det mulig å ta ut en profil av undergrunnen. Overflatebefaringen gir også grunnlag for planlegging av ev. videre undersøkelser. Områdets topografi, undergrunn og plassering i forhold til kjente funn i nærområdet vurderes. Aktuelle lokaliseringsfaktorer varierer etter landskapsutnyttelse og erverv til forskjellige tider, og landskapet kan ha forandret seg mye frem til i dag. Prøvestikking For å lete etter steinalderboplasser og for å lese den horisontale stratigrafien i undergrunnen er det vanlig å grave prøvestikk. Prøvestikk er ca. 40 x 40 cm store hull som graves med spade ned i antatt steril undergrunn. Hullene graves sjiktvis etter stratigrafi slik at en får god kontroll på hvor i prøvestikket eventuelle funn ligger. Massene blir fortrinnsvis vannsåldet hvis dette er mulig, hvis ikke tørrsåldet. Det blir brukt 4 mm nettingsåld, slik at funn i form av redskaper, avfall etter redskapsproduksjon, brente bein, kull osv. blir liggende lett synlig igjen i såldet. Manuell prøvestikking benyttes også for å påvise eldre dyrkingslag i områder hvor det av ulike årsaker ikke er aktuelt å bruke gravemaskin, for eksempel i områder tilknyttet setre, ødegårder eller i tett skog. Metoden brukes også i forbindelse med undersøking av kullgroper, kullmiler, tjæremiler og lignende kulturminner. I disse tilfellene er det imidlertid ikke nødvendig å sålde massene. 10

11 Kru s e b y e n V A - l e d n in g Figur 3: Flyfoto fra 1954 viser jordet med den gang åpne diker mellom ( Undersøkelsen Undersøkelsen fant sted onsdag 21.10, torsdag og mandag Onsdagen og torsdagen samt noen timer mandag morgen gikk med til å avdekke hele traseen i 5 m bredde på jordet, gbnr. 6/823. Traseen legges stort sett i gammelt bekkeleie, og det var svært få lommer med undergrunn med potensial for automatisk fredete kulturminner som ble avdekket. Ingen funn ble gjort. Resten av mandagen ble brukt til overflateregistrering og prøvestikking langs traseen fra jordet, langs eiendom gbnr. 6/41 og bort til enden av Bjørlistubben. Innenfor traseen ble det ikke gjort funn, men det ble observert en røys ca. 50 m NNØ for det nordøstre hushjørnet på gbnr. 6/41. Dette kan være del av et gammelt stengjerde, eller en rydningsrøys, men er nok uansett et nyere tids kulturminne og dermed ikke fredet. Røysen er lagt inn med ID i Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden. ID Rydningsrøys eller stengjerde Mål: 12 m N-S og 5 m Ø-V. Røysen består av rundkamp som er ryddet opp på berg. Stenene er i størrelse 0,2 m til ca. 0,8 m. Litt rufsete rundkamp videre sørover langs det lille høydedraget tilsier en mulig tolkning av et gammelt stengjerde som har blitt plukket vekk deler av, men dette er en usikker tolkning. Leting på gamle kart etter eventuelle gamle eiendomsgrenser eller lignende gav ingen treff, men det kan være et gammelt gjerde mellom dyrket mark og utmark. Røysen vurderes som et nyere tids kulturminne, og er dermed ikke fredet. 11

12 Figur 4: Rydningsrøys (ID216418) mot sør og nordøst (foto: Marianne Bugge Kræmer). 12

13 Kru s e b y e n V A - l e d n in g Figur 5: Kart som viser sjakter og prøvestikk samt den registrerte rydningsrøysen. 13

14 Konklusjon I forbindelse med nytt VA-anlegg på Vestby præstegård gbnr. 6/823 i Vestby kommune, ble traseen registrert ved sjakting, overflateregistrering og prøvestikking. Ingen funn ble gjort innenfor traseen, men en røys fra nyere tid (ID216418) ble observert i utmarksområdet vest for jordet og nordøst for gbnr. 6/41. 14