Kompetanse for mangfold i

Transkript

1 Hitra kommune Kompetanse for mangfold i Hitra kommune Prosjekt 2015

2 Hvordan tilnærme oss oppgaven i dag? Litt om bakgrunn for prosjektet - Hvordan startet vi opp? Arbeidet med holdninger og verdier Praktisk arbeid i barnehagene/barnegruppene Hva har vi lært og hva har vi lyktes med? - Suksessfaktorer

3 Oppstart for prosjektet Mangfold og flerspråklighet er ressurser i det norske samfunnet og skal verdsettes i utdanningsløpet. Verdier som demokrati og toleranse skal formidles av barnehagen, skolen, voksenopplæringen og høyere utdanning. Det er et mål i hele utdanningen at alle skal føle seg sett, inkludert og verdsatt. Tidlig innsats innebærer blant annet at barn tilbys et barnehagetilbud tilpasset sine behov. Det betyr også at nyankomne elever får kartlagt sine språkferdigheter og får et tilpasset opplæringstilbud i grunnskolen og videregående opplæring, og.. Langvarig andrespråksopplæring: det tar tid å lære norsk så godt at språket fungerer som et opplæringsspråk og barnehager og skoler må derfor arbeide systematisk med barnas språklæring og språkutvikling. Dette betyr at barnehagepersonalet må ha nødvendig kompetanse i språkstimulering i en flerspråklig barnehagehverdag, og lærere bør ha innsikt i hva det vil si å ha norsk som andrespråk og tilpasse opplæringen i alle fag. Alle generelle tiltak i utdanningsløpet skal ta hensyn til det flerkulturelle mangfoldet i befolkningen og ivareta minoritetsperspektivet. Udir: prinsipper til grunn for satsningen Kompetanse for Mangfold

4 Fremtidsbilde Før prosjektet: Vi hadde en målsetting om at mangfold skulle være en del av normaltilstanden, og at mangfoldet skulle betraktes som en ressurs og en berikelse

5 Vårt utgangspunkt: Stor arbeidsinnvandring til kommunen fra ca. 2009/10 Ca. 19 % av innbyggerne er innvandrere 63 ulike nasjonaliteter Betydelig økning av flerspråklige barn i barnehage og skole Totalt 15 språk i barnehagene, litt varierende Polsk, litauisk, arabisk, estisk, slovakisk, thai, spansk, tagalog, fransk, bulgarsk, tyrkisk, tigrinja, russisk, rumensk, tysk.

6 Vi strevde med Å snakke med barn med annet morsmål som startet i barnehagen Å formidle beskjeder/ informasjon til foresatte Manglet kunnskap og kjennskap til ulike kulturelle forhold De forsto ikke sine barns beste! - Vi så en del problemer som de hadde men

7 En reklame for hodepinetabletter i Nord-Afrika som ble en hodepine

8 Hvilke holdninger og fordommer har vi med oss? Hva er en innvandrer? Hva er ikke-vestlige innvandrer? Hva er flerspråklig? Hvor kommer våre holdninger fra og hva preger /påvirker de av?

9 Hvor rask er vi ikke til å sette folk vi møter i båser? Hvem er det som skal få definer meg, hvem er jeg og hva er min identitet? Vi oppdaget at kunnskap og kompetanse var nødvendig for å komme videre - Om kulturer generelt og om individene!

10 Ressurssvak eller ressurssterk? Språk skaper vår virkelighet, det påvirker oss og våre holdninger/verdier. Det påvirker våre relasjoner til andre, og de vi møter. Er et barn som snakker spansk, arabisk og polsk, men ikke snakker norsk og kommunisere med deg i barnehagen, språkmektig eller språkfattig? Ser vi bare problemer og utfordringer, eller ser vi ressurser og muligheter?

11 Vi i barnehagene har en felles forståelse av hva mangfold er: Mangfold strekker seg vidt, til å gjelde alt: Seksualitet, funksjonsnivå, alder, kjønn, familieforhold, kultur, religion, språk, nasjonalitet, etnisk tilhørighet, meninger. Vi definerte mangfoldet til å inkludere alle!

12 Arbeid i personalet: Forståelse for at vi nødvendigvis må investere tid og ressurser i vårt samarbeid med foreldrene for å bygge relasjoner og for å forstå. Vi må fungere som brobygger mellom familien og lokalsamfunnet de er kommet til. Mot og nysgjerrighet.

13 Kultur og kulturforståelse Reisekofferten

14 Reisekofferten I dag er det Dina 3 år som kommer med kofferten i hånden, hun er rak i ryggen og med et smil om munnen. Hun virker stolt over at det er hun som har kofferten i dag. I samlingen får Dina et bord med duk, som hun legger frem en og en ting på av det hun har med. Hun får hjelp av en voksen til å fortelle. Dina har polsk mor og far, og det preger innholdet i kofferten. Hun viser fram bilder av familien sin, bla storesøsteren som bor i Polen. Dina har med klassisk musikk, Chopin, som hun spiller for oss. Det er tydelig å se at hun liker musikken, hun hører på med innlevelse. Dirigerer med hendene i takt med musikken, og hysjer og viser tegn til de andre ungene når de ikke sitter stille. Etterpå deler hun ut små sjokolader fra Polen som vi får smake på, og viser oss film fra en polsk barnehage hun var på besøk.

15 Vi ser ikke det samme «I dag møter vi flere og flere foreldre som ikke forstår at små barn skal sove ute i vogn eller at de skal leke året rundt. Mange er redde for at barna deres skal bli syke, eller skade seg på turer. Når disse foreldrene møter våte, møkkete og slitne unger ser de noe annet enn de fleste norske foreldre ser». Sand 2008 s 32

16 Internasjonale dager/uke Alle foreldre og sanitetsforeningen er invitert. Sanitetsforeningen ble inspirert og inviterer nå til høsttakkefest med International tema for hele Kvenvær. To 5-åringer tegner: «Hva heter prinsesse på ditt språk?»

17 Et rikt og godt språkmiljø Etablerte egen bokfilial

18 Gla`i boka-tiltak.

19 Innført månedens dikt som leses under hvert hovedmåltid: (og dramatiseres)

20 Hengt opp flere tilgjengelige rim og regler på badet som vi bruker hver dag i når vi steller barnet. Hm, kålles va herre rægla no da

21 Månedens bok «Lars er Lars»

22

23 Laget ukentlige fotocollager

24

25 Garderobekort

26 Språk «Dersom bare majoritetsspråket og majoritetskulturen blir synliggjort i barnehagen, sender dette et signal til barna med etnisk minoritetsbakgrunn om at deres erfaringer og kunnskaper i stor grad er irrelevante. Og det sender et signal til barna med etnisk norsk bakgrunn om at deres erfaringer og kunnskaper har en dominerende eller ledende stilling i fellesskapet» Zachariasen,

27 Hva har vi lært..? Vi må starte med oss selv! Rydde i eget hode, og lære å se person og ikke kultur. Faglig påfyll/kompetanse, veiledning på avdelingene,(barnehagebasert) og jevnlig trykk på temaet i hverdagen og refleksjoner på ulike møtearenaer har ført til en holdningsendring i personalgruppa. Med stort fokus på kultur og språk har vi styrket foreldresamarbeidet trukket foreldrene med i barnehagehverdagen.

28 Hva har vi lært..? At holdninger går begge veier, andre nasjoner kan ha en oppfatning av at norske barnehager har lite utdannet personalet og lite innhold. Å bli bedre til å ta andres perspektiv, mindre fordømmende og bedre til å se individuelle forskjeller. At vi må visualisere hva vi f.eks. mener er «gode og fornuftige barnehageklær». At alle skriftlige henvendelser må overbringes muntlig og individuelt før de legges i sekken, At vi ikke må stole på at budskapet er forstått selv om de sier «ok». Ikke være redd for å spørre en gang til og gjenta informasjon.

29 Suksesskriterier /erfaringer Prosjektarbeid, fagdager om utviklingsarbeid, Vi opplever at det å bryte ned og gjøre prosjektet så «lite» som mulig, gjorde det overkommelig for personalet, praksisnært og konkret. At vi hadde eget budsjett for prosjektet. God oppfølging og faglig bistand av DMMH, barnehagbasert. Forankret i ledelsen, tidsbegrenset, Egne møtearenaer.

30 Familier i transitt

31 MANGFOLD er HVERDAGEN!

32 Nettsider: -eventyr ol. - ordbøker. - Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring. - flere tips. Begrepsark m.m - barnesanger fra hele verden. - bibliotek. -det flerspråklige biblioteket, sanger, rim etc. -brosjyre integrering og mangfoldsdirektoratet -bildetema. -høytidskalender, informasjon om ulike religioner.

33 Litteratur: «Se mangfold» Gjervan, Andersen, Bleka «Musikk og andrespråk» Nora B. Kulset «Barn i flerspråklige familier» NAFO «Bok i bruk i barnehage» Lesesenteret «Ulikhet og felleskap-flerkulturell pedagogikk i barnehagen» Sigrund Sand «Manzil-mangfoldig ledelse og utvikling» Loveleen Rihal Brenna

34 Barnebøker: «Så rart» Inger Hagerup, rim og regler. «Moro-vers» Andrè Bjerke, rim og regler. «Ordfabrikken» Agnès de Lestrade. «Verden har ingen hjørner» Svein Nyhus, filosofisk. «Akim løper» Claude Dubois, krig/flukt. «Mine to oldemødre» Lisa Aisoto N jie Solberg. «Lars er Lars» Svein Nyhus, en serie bøker med gjentagende mønster.

35 Individuelt Gruppe - Plenum Deltakerne tenker individuelt (I) noen minutter mens de noterer sin synspunkter på et ark. Deretter tar gruppa en runde (G) der alle presenterer et og et moment, og kort begrunner momentene etter hvert som gruppa noterer stikkordene på flippover. Gruppa prioriterer deretter de viktigste forbedrings- / utviklingsområdene Så diskutere vi i plenum (P) for å gjøre de ulike forbedrings- / utviklingsområdene og erfaringene kjente for hverandre. 10 minutter 30 minutter 20 minutter