Skårer Vest, delområde 3 og 4, Lørenskog

Transkript

1 RAPPORT Skårer Vest, delområde 3 og 4, Lørenskog OPPDRAGSGIVER Skårer Bolig AS EMNE DATO / REVISJON: 05 MAI 2017 / 03 DOKUMENTKODE: RILU-RAP-001

2 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver RILU-RAP mai 2017 / 03 Side 2 av 22

3 RAPPORT OPPDRAG Skårer Vest, delområde 3 og 4, Lørenskog DOKUMENTKODE RILU-RAP-001 EMNE, Skårer Vest TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Skårer Bolig AS OPPDRAGSLEDER Vemund Stensrud Thorød KONTAKTPERSON Tor Even Bakke UTARBEIDET AV Even Nordstoga KOPI ANSVARLIG ENHET 2262 Akustikk Bergen SAMMENDRAG Multiconsult har på oppdrag av Skårer Bolig AS v/ Tor Even Bakke vurdert luftforurensning fra vegtrafikk for planlagte boliger for Skårer Vest, delområde 3 og 4, i Lørenskog kommune. Det er foretatt beregninger av konsentrasjon av svevestøv og nitrogendioksid for uteområdet med fremtidig bebyggelse. Bidrag fra andre kilder enn vegtrafikk er ikke medtatt i beregningene. Beregningene er utført med modellen MISKAM i beregningsverktøyet SoundPLAN Air. Emisjonsdata fra vegtrafikk er modellert ut fra norsk bilpark med HBEFA (Handbook of emission factors). Tillegg for generering av piggdekkstøv er modellert ut fra modellen som ligger til grunn i SSBs nasjonale utslippsmodell. Meteorologiske data fra målestasjon på Blindern er benyttet. Det er utført beregninger for prognosesituasjonen i 2024, samme prognoseår som for støyvurderingene i prosjektet (1). De er beregnet med nye bygninger, angitte trafikktall og fremskrevne data for emisjon. Utbyggingsalternativ 1 og 2 svært like for de veinære byggene og beregningsresultatene vil derfor være dekkende for begge alternativene. Beregningene viser at årsmiddel, vintermiddel og maksimalnivåer av nitrogenoksider alle under de respektive grenseverdiene iht. T-1520 og forurensingsforskriften. Årsmiddel av svevestøv PM10 ligger under forskriftskravet med god margin. Maksimalnivåer er også under forskriftskrav, men vil for fasader nordvest i planområdet være i nedre del av gul sone iht. retningslinjen T Siden forrige revisjon er det lagt til et bygg på hjørnet ved rundkjøringen. Dette bygget lukker mot bakgård slik at luftkvaliteten blir tilfredsstillende på uteoppholdsarealer. Etter en totalvurdering ansees tiltak for å sikre godt inneklima som tilstrekkelig for boligene i planområdet. Dette innebærer å plassere ventilasjonsinntak på tak vendt bort fra gatenettet, i god avstand fra avkast, eventuelle piper (røykrør) og andre potensielle lokale utslippskilder (parkeringsplasser, inn/utkjøringer, mv). Alle inntak av ventilasjonsluft må ha partikkelfilter. Planområdet egner seg godt til bebyggelse, men med noe redusert luftkvalitet på vinterstid for byggene som ligger nært rundkjøringen. På sommertid når uteoppholdsarealer, vinduer og balkonger er mest i bruk vil derimot luftkvaliteten være god for hele planområdet Oppdaterte trafikktall, fjernet noe støyskjerm og endringer på byggene Fjernet enkelte avklaringer på kommentarer og lagt til farger på veier tilknyttet rundkjøring i Tabell 3-1 Even Nordstoga Gunnar Bratheim Vemund S. Thorød Even Nordstoga Gunnar Bratheim Vemund S. Thorød Revidert med avklaringer på kommentarer fra oppdragsgiver Even Nordstoga Gunnar Bratheim Vemund S. Thorød Rapport, Lokal luftkvalitet Even Nordstoga Gunnar Bratheim Vemund S. Thorød REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nedre Skøyen vei 2 Postboks 265 Skøyen, 0213 Oslo Tlf NO MVA

4 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Regelverk Grenseverdier... 6 Planretningslinjer for luftkvalitet (T-1520) Helsebaserte kriterier... 7 Nasjonale mål for luftkvalitet Beregningsmetode og forutsetninger Generelt... 8 Meteorologi Trafikkdata Emisjonsdata for vegtrafikk Bakgrunnskonsentrasjoner Percentilverdier Beregning og usikkerhet Beregningsresultater Svevestøv PM verste døgn Svevestøv PM 10 årsmiddel NO 2 årsmiddel NO 2 vintermiddel NO verste timemiddel Oppsummering og konklusjon PM NO Retningslinjer og tiltak Referanseliste Trafikkflyt for beregning av utslipp Utslipp fra veier Typisk trafikkflyt fra Google Maps RILU-RAP mai 2017 / 03 Side 4 av 22

5 1 Innledning Multiconsult har på oppdrag av Skårer Bolig AS v/ Tor Even Bakke vurdert luftforurensning fra vegtrafikk i forbindelse med et boligprosjekt i Skårer Vest, delområde 3 og 4, i Lørenskog kommune. 3D modellen for støyberegninger (1) er benyttet som underlag for luftforurensingsmodellen. Det er foretatt beregninger av luftkvaliteten med tanke på svevestøv og nitrogendioksid. Figur 1-1: Kartutsnitt med planområdet markert med rød markering. Det vurderes to ulike alternativer for bebyggelse. Alternativ 1 er svært lik Alternativ 2 for de veinære byggene og beregningsresultatene vil derfor være dekkende for begge alternativene. I Figur 1-2 er 3D modellen for Alternativ 1 vist som er benyttet i luftforurensingsberegningene. Figur 1-2: 3D oversikt over området sett fra sør. Planlagte boliger i Skårer Vest, delområde 3 og RILU-RAP mai 2017 / 03 Side 5 av 22

6 2 Regelverk 2.1 Grenseverdier Forurensningsforskriftens grenseverdier for luftkvalitet Tabell 2-1 viser en oversikt over forurensningsforskriftens grenseverdier (2). Alle verdier er gitt i µg/m 3 (mikrogram per m 3 luft), men med ulike midlingstider (1 time, 24 timer, kalenderår). Grenseverdiene i forskriften gjelder for all utendørs luft, dvs. at det er de samme grenseverdier som gjelder ved boliger, næringslokaler eller på offentlige oppholdsområder som f.eks. handlegater. Unntatt er likevel tunneler, parkeringshus og utendørs bedrifts-/industriområder. Forurensningsforskriftens grenseverdier for svevestøv PM 10 og PM 2,5 ble skjerpet fra Antall tillatte overskridelser av døgnverdien på 50 μg/m 3 ble redusert til 30 (tidligere 35) og årsmiddelverdien ble redusert fra 40 til 25 μg/m 3. Tabell 2-1: Oversikt over nasjonale mål og forskriftsfestede grenseverdier. Forurensingsforskriftens kap. 7 Stoff Midlingstid Grenseverdi [ g/m3] Antall tillatte overskridelser Nitrogendioksid NO 2 Svevestøv PM 10 1 time timer/år Kalenderår timer døgn/år Kalenderår Planretningslinjer for luftkvalitet (T-1520) Klima og miljødepartementet vedtok i april 2012 retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (3). Retningslinjen er statlige anbefalinger om hvordan luftkvalitet bør håndteres i kommunenes arealplanlegging, og legges således til grunn i denne plansaken. Planlegging etter plan- og bygningsloven skal bidra til at arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig gavn for den enkelte og samfunnet, deriblant ved å legge til rette for gode bomiljøer og fremme befolkningens helse. Lokal luftforurensning gir negative helseeffekter i befolkningen ved dagens konsentrasjonsnivåer i byer og tettsteder. Hensikten med denne retningslinjen er å forebygge helseeffekter av luftforurensninger gjennom god arealplanlegging. Det er utarbeidet anbefalte luftforurensningsgrenser som skal legges til grunn ved planlegging av ny virksomhet eller bebyggelse. Det anbefales at kommunene i samarbeid med anleggseiere kartlegger luftkvaliteten i henhold til disse grensene i en rød og gul sone. I den røde sonen er hovedregelen at ny bebyggelse som er følsom for luftforurensing unngås, mens den gule sonen er en vurderingssone der ny bebyggelse bør tilfredsstille visse minimumskrav. Fordi luftforurensning forebygges gjennom en langsiktig areal- og transportplanlegging er det spesielt viktig å vurdere arealbruksformål i overordnede planer og i en tidlig fase i reguleringsplaner. Anbefalingene i retningslinjen skal legges til grunn av kommuner, regionale myndigheter og berørte statlige etater ved planlegging og behandling av overordnede planer og enkeltsaker etter plan- og bygningsloven RILU-RAP mai 2017 / 03 Side 6 av 22

7 Retningslinjen har ikke status som en statlig planretningslinje etter plan- og bygningslovens 6-2. Anbefalingene i retningslinjen er veiledende, men vesentlige avvik fra anbefalingene kan imidlertid gi grunnlag for innsigelse til planen fra offentlige myndigheter, blant annet fylkesmannen. Grenseverdiene for rød og gul sone for luftforurensning er vist i tabellen under. Tabell 2-2: Anbefalte grenseverdier for luftforurensning og kriterier for soneinndeling ved planlegging av ny virksomhet eller bebyggelse. Fra Miljøverndepartementets retningslinje T Komponent Gul sone Luftforurensningssone 1 Rød sone PM10 35 μg/m 3 7 døgn per år 50 μg/m 3 7 døgn per år NO2 40 μg/m 3 vintermiddel 2 40 μg/m 3 årsmiddel Helseeffekter Personer med alvorlig luftveisog hjertekarsykdom har økt risiko for forverring av sykdommen. Friske personer vil sannsynligvis ikke ha helseeffekter. Personer med luftveis og hjertekarsykdom har økt risiko for helseeffekter. Blant disse er barn med luftveislidelser og eldre med luftveis- og hjertekarlidelser mest sårbare. Bakgrunnskonsentrasjonen er inkludert i sonegrensene Vintermiddel defineres som perioden fra 1.nov til 30. april. 2.3 Helsebaserte kriterier Miljødirektoratet og Folkehelsas luftkvalitetskriterier ble første gang utarbeidet av Nasjonalt folkehelseinstitutt og daværende Statens forurensingstilsyn, SFT (4), i Partikkelkriteriene ble skjerpet i 1998, og i 2013 kom det en ny revisjon av kriteriene (5). Kriteriene er i hovedsak satt ut fra at eksponeringsnivåene må være 2 ganger høyere enn kriteriene før det med sikkerhet er konstatert skadelige effekter. Overskridelser kan derfor ikke tolkes som definitivt helseskadelige, men en kan heller ikke utelukke effekter hos spesielt sårbare mennesker ved nivåer under kriteriene. Tabell 2-3: Miljødirektoratet og Folkehelsas luftkvalitetskriterier for utvalgte stoffer. Stoff Midlingstid Anbefalt kriterienivå [ g/m 3 ] NO 2 1 time 100 NO 2 år 40 PM 10 døgn 30 PM 10 år 20 De helsebaserte kriteriene er ikke benyttet som vurderingskriterier i denne rapporten, men er inkludert som tilleggsinformasjon RILU-RAP mai 2017 / 03 Side 7 av 22

8 2.4 Nasjonale mål for luftkvalitet Regjeringen fastsatte i oktober 2016 nye langsiktige nasjonale mål for luftkvalitet (6). Disse samsvarer med årsmiddelverdier fra luftkvalitetskriteriene: Årsmiddel PM 10: 20 μg/m 3 Årsmiddel PM 2,5: 8 μg/m 3 Årsmiddel NO 2: 40 μg/m 3 De nasjonale målene er ikke benyttet som vurderingskriterier i denne rapporten, men er inkludert som tilleggsinformasjon. 3 Beregningsmetode og forutsetninger 3.1 Generelt sberegninger er utført i beregningsprogrammet SoundPLAN Air versjon 7.4 og er basert på MISKAM-beregninger. MISKAM er en vind- og spredningsmodell for mikroskala som egner seg for spredningsberegninger på lokal skala, rundt enkeltbygninger eller for bykvartal. Bygg og veier er kopiert fra støyvurdering av Skårer Vest, delområde 3 og 4. Støyskjermens bredde er økt i forhold til støymodellen. Dette var nødvendig av simuleringsmessige hensyn. Forandringen av skjermtykkelsen vil ikke påvirke resultatene i nevneverdig grad. Det er benyttet et beregningsgrid på 2 m x 2,5 m nærmest bygningene. Beregningsgridet er tredimensjonalt og det er benyttet 25 lag opp til 500 meter over terreng. Lagenes tykkelse er 0,3 m nærmest terreng men øker i tykkelse med høyde over bakken. Beregningsresultater er presentert for 2 3 meter over terreng. 3.2 Meteorologi Det er benyttet meteorologiske data fra perioden Data er hentet fra eklima.no som er Meteorologisk institutts nettside med vær- og klimadata fra historiske data til sanntidsobservasjoner. Det er brukt meteorologiske data fra målestasjonen på Blindern RILU-RAP mai 2017 / 03 Side 8 av 22

9 Figur 3-1: Vindrose for målestasjon på Blindern mellom til ,(årsmiddel). Lengden på bladene representerer hvor ofte det har blåst fra den retningen. Fargen representerer styrken. Figur 3-2: Vindrose for målestasjon på Blindern mellom til og mellom til , (vintermiddel). Lengden på bladene representerer hvor ofte det har blåst fra den retningen. Fargen representerer styrken RILU-RAP mai 2017 / 03 Side 9 av 22

10 3.3 Trafikkdata Trafikktall er hentet fra støyvurdering av Skårer Vest. (1) Det antas at veier som ikke er markert enten ligger så langt unna eller har så lite trafikk at de ikke vil bidra til økt nivå av luftforurensning. Dette inkluderer nye Rådmann Paulsensgate øst for felt fire. Det er kun tatt hensyn til forurensning fra veg. Tabell 3-1: Trafikktall benyttet i beregningene # Vegstrekning ÅDT 2024 Andel tungtrafikk [%] 2024 Fartsgrense [km/t] Trafikkflyt [1-4] * 1 Gamleveien Nordliveien nord Nordliveien nord_1felt Nordliveien nord_1felt Nordliveien rundkjøring Nordliveien sør Nordliveien sør_1felt Nordliveien sør_1felts Skårersletta Tverrvegen vest Tverrvegen vest_1felts Tverrvegen vest_1felts Tverrvegen øst * Se Vedlegg A informasjon om trafikkflyt. 1 = lite kø, 4 = mye kø. For å ta høyde for oppbremsing og akselerasjon i nærhet av rundkjøringer benyttes en trafikkflyt med mer kø enn for strekninger med konstant fart. Rader i lyseblått i Tabell 3-1 er veier som er i tilknytning til rundkjøring. Historisk gjennomsnittlig trafikkflyt fra Google Maps oppgitt i Vedlegg C er underlag for trafikkflyt for eksisterende veier. Nye veier er blitt vurdert på bakgrunn av trafikktall trafikksituasjonen i ellers området. Figur 3-3: Oversikt over veier i nærheten av planområdet. Nummerering av veier samsvarer med Tabell RILU-RAP mai 2017 / 03 Side 10 av 22

11 3.4 Emisjonsdata for vegtrafikk Ut fra trafikkdata og vegtyper er det beregnet emisjonsdata for vegtrafikk basert på data fra Handbook of Emission factors, versjon 3.1 (2010) (7). Det er lagt inn standard timefordeling av trafikk og en fordeling på kjøretøyklasser ut fra norske forhold. Det er tatt hensyn til kaldstarttillegg under vinterhalvåret. Historisk trafikkflyt fra Google Maps kan finnes i Vedlegg C og er lagt til grunn for beregning av utslipp. I grunnlagsdataene fra HBEFA ligger det kun utslipp i form av eksospartikler. Under norske forhold spiller imidlertid slitasjepartikler fra vegbanen en betydelig rolle, på grunn av bruken av piggdekk. I tillegg vil det genereres partikler fra selve dekkene og fra bremseklosser. Alle tre komponentene er modellert på tilsvarende måte som i SSBs nasjonale utslippsmodell (8). De ulike delmodellene som ligger til grunn i SSBs nasjonale utslippsmodell er utviklet av Teknologisk institutt og det nederlandske TNO. Omregningen fra ÅDT til timetrafikk er basert på standardfordelinger fra Statens vegvesens Håndbok 281 Veileder i trafikkdata (9). Piggdekkandel Det er brukt en piggdekkandel på 14 % i beregningene. (10) Beregningsår I regnearkmodellen kan man velge beregningsår mellom 2010 og 2030, som er HBEFA-modellens gyldighetsområde. For framtidig situasjon (planforslaget) er det trafikksituasjon i 2024 som modelleres. Det er stor usikkerhet rundt framtidig emisjonsutvikling og hvor mye av reduksjonene i utslipp som vil gjenspeiles i faktisk kjøremønster. Det er derfor valgt å bruke 2020 som beregningsår for emisjon. Dette er et konservativt valg som gjør at beregningene høyst sannsynlig vil ligge på den sikre siden, dvs. vise høyere nivåer enn det som trolig blir realiteten i Se Vedlegg B for beregnede utslipp fra vegene benyttet i beregningene. 3.5 Bakgrunnskonsentrasjoner Bakgrunnskonsentrasjonsdata er hentet fra bakgrunnsapplikasjonen på.info MODluft (11), og er vist i tabell 3-2 under. Beregnede verdier for henholdsvis årsmiddel og vintermiddel for NO 2 inkluderer bakgrunnsnivå for samme periode. Konversjon fra NO x for årsmiddelverdier kalkuleres i SoundPLAN ved hjelp av formelverk fra tyske IVU (12). I beregning av maksimalnivå for NO 2 benyttes samlet bakgrunnsnivå (vintermiddel) for NO 2 og ozon. Ozon ved bakken dannes ved reaksjoner mellom nitrogenoksider (NO x) og flyktige organiske forbindelser (NMVOC) under påvirkning av sollys. Konsentrasjonen av ozon vil derav være høyest sommerstid. Mengden av ozon ved bakken vil påvirke NO 2-konsentrasjonene, da forholdet mellom NO og NO 2 i luften beskrives av et likevektsforhold som er avhengig av lysintensitet og mengden ozon. Høye konsentrasjoner av ozon medfører sterk dannelse av NO 2 og høy andel nitrogendioksid i NO x-utslippene. Bakgrunnskonsentrasjonen av ozon legges derfor til bakgrunnskonsentrasjonen av NO 2 når maksimalverdier beregnes. Vintermiddel for ozon er her 56,7 μg/m³. Samlet bakgrunnsnivå for NO x i beregning av maksimalnivå er dermed 87,3 μg/m³. NO 2-andelen i kjøretøyutslippene beregnes i programmet og legges til bakgrunnskonsentrasjonen RILU-RAP mai 2017 / 03 Side 11 av 22

12 Tabell 3-2: Bakgrunnsnivåer av Ozon, NO2, og PM10, hentet fra bakgrunnsapplikasjonen på luftkvalitet.info MODluft. Årsmiddelnivå [μg/m³] Vintermiddelnivå [μg/m³] Maksimalnivå [μg/m³] PM 10 17,9 20,8 27,2 (7. høyeste døgnmiddel) NO 2 23,2 30,6 65,9 (timemiddel) Ozon 58,5 56,7 129 (timemiddel) 3.6 Percentilverdier Percentilverdier for PM 10 er beregnet på tilsvarende måte som i VLUFT med omregningsformler basert på sammenhengen mellom maksimalnivå og percentilnivåer. Disse formlene er dokumentert i programdokumentasjonen til VLUFT (13). Percentilverdier for NO 2 er beregnet i SoundPLAN direkte. 3.7 Beregning og usikkerhet Det kan enkelte år oppstå langvarige stagnasjonsforhold i perioder med vindstille og kaldluftsinversjon. Slike langvarige inversjonsperioder med kald, stillestående luft og uten nedbør kan føre til at forurensning akkumuleres langs bakken slik at maksimalverdiene i ekstreme tilfeller kan bli noe høyere enn beregnet. Beregning av støvproduksjon fra vegbanen tar utgangspunkt i tørr vegbane. I perioder med våt vegbane og eventuelt snø/isdekke vil produksjonen være noe lavere. Videre er det i SSBs modell ikke tatt høyde for regionale variasjoner mellom ulike områder i Norge med hensyn til støvproduksjon fra vegdekke. Slike regionale variasjoner kan blant annet skyldes ulike steintyper/-kvaliteter i dekkene. Det antas at piggdekkandelen i 2024 er like høy som den er i dag. Eventuell høyere eller lavere piggdekkandel vil påvirke beregnet verdi for PM RILU-RAP mai 2017 / 03 Side 12 av 22

13 4 Beregningsresultater 4.1 Svevestøv PM10 7. verste døgn Beregningene viser at døgnmiddel for 7. verste døgn i planområdet for prognosesituasjon i 2024 er under forskriftsfestet grenseverdi og nasjonalt mål på 50 μg/m³ for hele planområdet. Fasader mot nordvest har nivåer i intervallet μg/m³, i nedre del av gul sone i henhold til retningslinjen T-1520 sin grenseverdi. Siden forrige revisjon er det lagt til et bygg på hjørnet ved rundkjøringen. Dette bygget lukker mot bakgård slik at luftkvaliteten blir tilfredsstillende på uteoppholdsarealer. En totalvurdering av tiltak er gitt i sammendraget i kapittel 5. Figur 4-1: Beregning av 7. verste døgn for PM10 for plan situasjon RILU-RAP mai 2017 / 03 Side 13 av 22

14 4.2 Svevestøv PM10 årsmiddel Beregningene viser at årsmiddel i planområdet for prognosesituasjon i 2024 er under forskriftsfestet grenseverdi på 25 μg/m³ for hele planområdet med god margin. Det nasjonale målet om årsmiddel under 20 μg/m³ er også møtt. Figur 4-2: Beregning av årsmiddel for PM10 for planforslaget RILU-RAP mai 2017 / 03 Side 14 av 22

15 4.3 NO2 årsmiddel Beregnet årsmiddelverdi i planområdet ligger i hovedsak under 30 μg/m³, se figur 4-3. Det mest utsatte bygget som ligger nærmest rundkjøringen og Tverrvegen har konsentrasjoner av NO 2 i intervallet μg/m³. Hele planområdet har konsentrasjoner av NO 2 under forskriftskravet og grenseverdi i retningslinjen på 40 μg/m³. Figur 4-3: Beregning av årsmiddel for NO2 for planforslaget RILU-RAP mai 2017 / 03 Side 15 av 22

16 4.4 NO2 vintermiddel Vintermiddelverdien ligger noe høyere enn årsmiddelverdien, se figur 4-4. Hele planområdet ligger uansett under grenseverdi for gul sone i henhold til luftretningslinjen T-1520, vintermiddel over 40 μg/m³. Figur 4-4: Beregning av vintermiddel for NO2 for planforslaget RILU-RAP mai 2017 / 03 Side 16 av 22

17 4.5 NO2 18. verste timemiddel Verste maksimalnivå (18. verste timemiddel) beregnet for planområdet er vist i figur 4-5. Forurensningsforskriftens grenseverdi med konsentrasjoner over 200 μg/m³ overskrides ikke i planområdet med unntak av noen deler i umiddelbar nærhet til støyskjermen nærmest rundkjøringen. For de mest utsatte byggene vil nivået ved fasadene ligge under 175 μg/m³. Figur 4-5: Beregning av maksimalverdier (timesmiddel) for NO2 for plan situasjon RILU-RAP mai 2017 / 03 Side 17 av 22

18 5 Oppsummering og konklusjon Beregninger viser luftforurensning av nitrogendioksid NO 2 og svevestøv PM 10 i planområdet for i prognoseår PM10 PM 10-nivåer for 7. verste døgn er i intervallet μg/m³ inn mot fasaden for byggene nordvest i planområdet. Dette er i nedre del av gul sone iht. T-1520, men under forskriftsfestet grenseverdi og nasjonalt mål på 50 μg/m³. Retningslinjen for gul sone er beskrevet videre i kapittel 5.3. Årsmiddel for svevestøv er under forskriftskravet med god margin. 5.2 NO2 Årsmiddel, vintermiddel og maksimalnivåer av nitrogenoksider er alle under de respektive grenseverdiene iht. T-1520 og forurensingsforskriften. 5.3 Retningslinjer og tiltak Gul sone er en vurderingssone hvor kommunene bør vise varsomhet med å tillate etablering av bebyggelse med bruksformål som er følsomt for luftforurensning, som helseinstitusjoner, barnehager, skoler, boliger, lekeplasser, utendørs idrettsanlegg og grønnstruktur. Retningslinjen legger videre vekt på at bebyggelsen og spesielt uteoppholdsarealene får så god luftkvalitet som mulig ved bygging innenfor den gule sonen. Det bør videre legges vekt på et godt inneklima for å redusere den totale eksponeringen. Støyskjermene har en positiv effekt på luftkvaliteten i området med sin påvirkning på luftstrømmene nært bakkeplan. En større del av partiklene følger veien og transporteres etterhvert vertikalt i stedenfor å blåse horisontalt rett inn i planområdet. Effekten er størst for byggene nært skjermene, og avtar med avstanden. Byggene nærmest rundkjøringen nordvest i planområdet er utsatt for nivåer over grenseverdien for gul sone. Siden forrige revisjon er det lagt til et bygg på hjørnet ved rundkjøringen. Dette bygget lukker mot bakgård slik at luftkvaliteten blir tilfredsstillende på uteoppholdsarealer. Innglassede balkonger med tilluft er også et tiltak for byggene nærmest Nordliveien, men ettersom det utelukkende er maksnivåer av svevestøv på vinterstid som er i gul sone har dette liten effekt. Etter en totalvurdering ansees derfor tiltak for å sikre godt inneklima som tilstrekkelig for boligene i planområdet. For å sikre et godt inneklima bør ventilasjonsinntak plasseres på tak og vende bort fra gatenettet. Inntak må plasseres i god avstand fra avkast, eventuelle piper (røykrør) og andre potensielle lokale utslippskilder (parkeringsplasser, inn/utkjøringer, mv). Alle inntak av ventilasjonsluft må ha partikkelfilter RILU-RAP mai 2017 / 03 Side 18 av 22

19 6 Referanseliste 1. Thorød, Vemund Stensrud RIA-RAP-001- Støyfaglig utredning. s.l. : Multiconsult, Miljøverndepartementet. Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). FOR nr Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging T Folkehelseinstituttet og KLIF. Anbefalte luftkvalitetskriterier. Oslo : Folkehelseinstituttet og Klima- og forurensningsdirektoratet, Miljødirektoratet og folkehelseinstituttet. skriterier. Virkninger av luftforurensning på helse Rapport 2013:9. 6. Klima- og miljødepartementet. Nye nasjonale mål for lokal luftkvalitet. Regjeringen.no. [Internett] Infras. Handbook of Emission factors for Road transport, ver. 3.1 ( Bern : Infras, Sandmo, Trond (ed.). The Norwegian Emission Inventory 2013: Documentation of methodologies for estimating emissions of greenhouse gases and long-range transboundary air pollutants. s.l. : Statistisk sentralbyrå, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Håndbok 281 Veileder i trafikkdata. s.l. : Trafikksikkerhet, miljø - og teknologiavdelingen, Statens vegvesen, NILU, Miljødirektoratet. Tiltak..info. [Internett] Statens vegvesen, Miljødirektoratet og NILU. ModLUFT- Nasjonalt informasjonssenter for modellering av luftkvalitet..info. [Internett] IVU. Automatische Klassifizierung der Luftsshadstoffe-Immisionsmessungen aus dem LIMBA-Messnetz Anwendung - 3. Teilbericht Statens vegvesen/nilu/kilde akustikk AS. VSTØY/VLUFT 6.0. Programdokumentasjon VSTØY og VLUFT-modulene. s.l. : Utbyggingsavdelingen, Vegdirektoratet, UTB 2009/ Miljøverndepartementet. St. meld. nr. 8 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. 15. Klima- og forurensningsdirektoratet og Statens vegvesen. Veiledning til forskrift om lokal luftkvalitet TA- 1940/ Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Statens vegvesen. Luftforurensning i plansaker. Tilrådningsnotat. Oslo kommune, Bærum kommune. Oslo : s.n., Oslo kommune, Bymiljøetaten. en i Oslo i 2015 En oppsummering RILU-RAP mai 2017 / 03 Side 19 av 22

20 Trafikkflyt for beregning av utslipp Figur 6-1: Trafikkflyt TYPE 1 Figur 6-2: Trafikkflyt TYPE 2 Figur 6-3: Trafikkflyt TYPE 3 Figur 6-4: Trafikkflyt TYPE RILU-RAP mai 2017 / 03 Side 20 av 22

21 Utslipp fra veier Tabell 6-1: Utslipp 2024 # Vegstrekning Årsmiddel NOx [g/m/dag] Årsmiddel PM 10 [g/m/dag] Vintermiddel NOx [g/m/dag] Vintermiddel PM 10 [g/m/dag] 1 Gamleveien 6,93 0,69 6,94 1,05 2 Nordliveien nord 9,21 0,81 9,22 1,20 3 Nordliveien nord_1felt 6,54 0,42 6,55 0,62 4 Nordliveien nord_1felt 6,54 0,42 6,55 0,62 5 Nordliveien rundkjøring 13,08 0,85 13,09 1,24 6 Nordliveien sør 6,07 0,59 6,08 0,88 7 Nordliveien sør_1felt 4,82 0,31 4,83 0,46 8 Nordliveien sør_1felts 4,82 0,31 4,83 0,46 9 Skårersletta 7,84 0,58 7,85 0,87 10 Tverrvegen vest 2,99 0,22 2,99 0,33 11 Tverrvegen vest_1felts 1,60 0,14 1,60 0,23 12 Tverrvegen vest_1felts 1,60 0,14 1,60 0,23 13 Tverrvegen øst 2,99 0,22 2,99 0, RILU-RAP mai 2017 / 03 Side 21 av 22

22 Typisk trafikkflyt fra Google Maps Morgen klokken 0800 Formiddag klokken 1200 Ettermiddag klokken 1600 Kveld klokken RILU-RAP mai 2017 / 03 Side 22 av 22