Eiendomsselskapet Solheimsgaten 58 AS. Solheimsgaten 58. Vurdering av lokal luftkvalitet Oppdragsnr.:

Transkript

1 Eiendomsselskapet Solheimsgaten 58 AS Solheimsgaten 58 Vurdering av lokal luftkvalitet Oppdragsnr.:

2

3 Oppdragsnr.: Solheimsgaten 58 Revisjon: J01 Innhold 1 Innledning Planområdet 5 2 Luftforurensning og grenseverdier 6 3 Lokalklimasituasjon for planområdet Vind Terreng 9 4 Metode Luftprøvetaking (NO 2) med passive prøvetakere Luftkvalitetsberegninger Beregningspunkter Trafikk 12 5 Resultater Analyseresultater for passive prøvetakere av NO Måleresultater fra Bergen kommune Beregningsresultater Diskusjon 20 6 Avbøtende tiltak 21 7 Konklusjon 22 8 Referanser 23 n:\513\27\ \5 arbeidsdokumenter\52 luft\luftkvalitetsberegning solheimsgaten 58_rev01.docx Side 3 av 23

4 Oppdragsnr.: Solheimsgaten 58 Revisjon: J01 Sammendrag Norconsult har fått i oppdrag av Solheimsgaten 58 AS å vurdere luftkvaliteten for planområdet med adresse Solheimsgaten 58. I dag er det næringsvirksomhet på tomten. Dagens bygningsmasse planlegges å rives. Ny bebyggelse planlegges å huse næring og bolig. Temaet skal utredes i forbindelse med en ROS-analyse i forbindelse med reguleringsarbeid for området. Vurderingen omfatter svevestøv (PM 10 ) og nitrogendioksid (NO 2 ). Det er utført luftprøvetaking med passive prøvetakere for nitrogendioksid, og resultatene er sammenlignet med måledata fra Bergen kommune sin luftmålestasjon på Danmarksplass. Det er i tillegg utført luftkvalitetsberegninger for NO 2 og PM 10 med beregningsprogrammet VLUFT 6.0. Tomten vil få luftkvalitet som overholder forskriftskrav til luftforurensning samt være i gul sone i henhold til veileder T-1520, Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging. Det er ikke planlagt boliger i første etasje, og balkonger og vinduer i andre etasje vil være ca. 4 m opp fra bakken. Dette er positivt, da luftkvaliteten bedres med avstand fra vei både horisontalt og vertikalt. Forutsatt at friskluftinntak planlegges høyt oppe på fasaden eller taket og luftfilter installeres, kan man basert på faktagrunnlaget i denne rapporten si at boligene vil få god nok luftkvalitet. n:\513\27\ \5 arbeidsdokumenter\52 luft\luftkvalitetsberegning solheimsgaten 58_rev01.docx Side 4 av 23

5 Oppdragsnr.: Solheimsgaten 58 Revisjon: J01 1 Innledning Norconsult har fått i oppdrag av Solheimsgaten 58 AS å beregne samt måle luftkvaliteten for planområdet med adresse Solheimsgaten 58. Temaet skal utredes i forbindelse med en ROSanalyse i forbindelse med reguleringsarbeid for området. Vurderingen omfatter svevestøv (PM 10 ) og nitrogendioksid (NO 2 ). Beregninger er utført for konsekvenser av ny planlagt bebyggelse. Det er gjort en overordnet vurdering av samlet luftforurensningsbelastning i planområdet. Utbyggingens konsekvens i forhold til luftforurensning er vurdert ved å sammenligne resultatene fra beregningene med grenseverdier satt ut fra virkning på helse og/eller vegetasjon. Det er utført luftprøvetaking med passive prøvetakere for nitrogendioksid, og resultatene er sammenlignet med måledata fra Bergen kommune sin luftmålestasjon på Danmarksplass. 1.1 PLANOMRÅDET Planområdet har adresse Solheimsgaten 58, Bergen. I dag er det næringsvirksomhet på tomten. Dagens bygningsmasse planlegges å rives. Ny bebyggelse planlegges å huse næring og bolig. Figur 1: Lokalisering av planområdet.(kart fra finn.no) n:\513\27\ \5 arbeidsdokumenter\52 luft\luftkvalitetsberegning solheimsgaten 58_rev01.docx Side 5 av 23

6 Oppdragsnr.: Solheimsgaten 58 Revisjon: J01 2 Luftforurensning og grenseverdier Lokal luftforurensning fra vegtrafikk, særlig svevestøv (PM 10 ) og nitrogendioksid (NO 2 ) kan være et problem i større byer eller tettsteder med stor trafikk eller luftstagnasjon. Luftforurensning kan gi og forverre luftveislidelser, videre medføre økt risiko for kreft og hjerte- og karsykdom. Eksponering gir generelt økt sykelighet og dødelighet. I tillegg kommer redusert sikt, skitt og redusert trivsel. Nasjonale mål for luftkvaliteten i byer og tettsteder ble vedtatt av regjeringen høsten Nasjonale mål er veiledende. EU har vedtatt et direktiv om luftkvalitet (Dir1999/30/EF) som er implementert i norsk lovgivning i form av kapittel syv i forurensningsforskriften [1]. Gjennom denne forskriften fastsettes juridisk bindende krav til luftkvalitet. De nasjonale målene er i hovedsak noe mer ambisiøse enn grenseverdiene, men ikke så strenge som Miljødirektoratet og Folkehelseinstituttets anbefalte luftkvalitetskriterier [2]. Myndighetene har utarbeidet en ny retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T [3]. T-1520 skal sikre at kommunene tar hensyn til lokal luftkvalitet i planarbeidet ved å unngå å legge barnehager, skoler, boliger og parker i områder med mye luftforurensning. Retningslinjen anbefaler grenser for luftforurensning og deler inn i rød og gul sone. Retningslinjen anbefaler grenser for luftforurensning og deler inn i rød og gul sone. Nedre grense for sonene skal legges til grunn ved planlegging av virksomhet eller bebyggelse med bruksformål som er følsomt for luftforurensning, det vil si grensene for gul sone. Det er luftforurensning i form av svevestøv (PM 10 ) og nitrogendioksid (NO 2 ) som skal vurderes i plansammenheng. n:\513\27\ \5 arbeidsdokumenter\52 luft\luftkvalitetsberegning solheimsgaten 58_rev01.docx Side 6 av 23

7 Oppdragsnr.: Solheimsgaten 58 Revisjon: J01 Tabell 1 viser gjeldende grenseverdier for lokal luftkvalitet i forurensningsforskriften (kapittel 7), nasjonale mål og Miljødirektoratet (tidligere SFT, Klif) og Folkehelseinstituttets anbefalte luftkvalitetskriterier. Tabell 2 viser anbefalte grenser for luftforurensning og kriterier for soneinndeling ved planlegging av virksomhet eller bebyggelse i luftkvalitetsveileder T Tabell 1: Gjeldende grenseverdier i forurensningsforskriften, nasjonale mål og Miljødirektoratet (tidl. SFT, Klif) og Folkehelseinstituttets anbefalte luftkvalitetskriterier. Alle verdier gitt som µg/m 3.[1,2] NO 2 (µg/m 3 ) Midlingstid: 1 time PM 10 (µg/m 3 ) Midlingstid: 1 døgn Gjeldende grenseverdi forurensningsforskriften Antall tillatte overskridelser årlig Nasjonale mål Antall tillatte overskridelser årlig Miljødirektoratets og Folkehelseinstituttets anbefalte luftkvalitetskriterier Tabell 2: Anbefalte grenser for luftforurensning og kriterier for soneinndeling ved planlegging av virksomhet eller bebyggelse, T Alle tall i µg/m³ (mikrogram/m 3 ) luft. [3] Komponent Luftforurensningssone 1) Gul sone Rød sone PM µg/m 3 7 døgn per år 50 µg/m 3 7 døgn per år NO 2 40 µg/m 3 vintermiddel 2) 40 µg/m 3 årsmiddel Helserisiko Personer med alvorlig luftveis- og hjertekarsykdom har økt risiko for forverring av sykdommen. Friske personer vil sannsynligvis ikke ha helseeffekter. Personer med luftveis og hjertekarsykdom har økt risiko for helseeffekter. Blant disse er barn med luftveislidelser og eldre med luftveis- og hjertekarlidelser mest sårbare. 1) Bakgrunnskonsentrasjonen er inkludert i sonegrensene. 2) Vintermiddel defineres som perioden fra 1.nov til 30. april. n:\513\27\ \5 arbeidsdokumenter\52 luft\luftkvalitetsberegning solheimsgaten 58_rev01.docx Side 7 av 23

8 Oppdragsnr.: Solheimsgaten 58 Revisjon: J01 3 Lokalklimasituasjon for planområdet 3.1 VIND Det er hentet inn vinddata fra Meteorologisk institutts database for værdata, e-klima [4]. Det finnes to meteorologiske stasjoner i Bergen; på Bergen lufthavn Flesland og Florida. Florida er mest representativ for planområdet. Vindrosene viser at det kan blåse fra alle retninger, men vind fra sydøst er fremherskende. Det er vindstille 2 % av tiden. Vinddataene fra den meteorologiske stasjonen viser at det er sannsynlig at vindforholdene normalt vil føre til utlufting og spredning av luftforurensningene i området. Det er i perioder med lite vind vinterstid at området kan få maksimale konsentrasjoner av luftforurensning. Frekvensfordelingen av vind for Florida meteorologiske stasjonen er vist i den etterfølgende figuren. Figur 2: Frekvensfordeling av vind for den meteorologiske stasjonen på Florida - Bergen for en 10- årsperiode. Kilde: n:\513\27\ \5 arbeidsdokumenter\52 luft\luftkvalitetsberegning solheimsgaten 58_rev01.docx Side 8 av 23

9 Oppdragsnr.: Solheimsgaten 58 Revisjon: J TERRENG I hvilken grad luftforurensningen vil spre seg fra vei til nærliggende områder avhenger av bygninger og terrengformasjoner rundt veibanen. Luft i det nedre luftlag beveger seg stort sett horisontalt nær bakken. Dette, sammen med fortynningseffekten, betyr at luftforurensningen vil avta med høyden, i tillegg til med avstand fra forurensningskilden. Barrierer som høye bygninger, vil kunne hindre spredning av luftforurensning fra vei inn til planområdet. Figur 3 viser at det per i dag er høye bygninger på fire sider om det aktuelle planområdet. Figur 4 viser en foreløpig planskisse. Det er planlagt næringsvirksomhet i første etasje, og deretter boliger. Nedre balkongrekke vil være ca. 4 meter over bakken. Dette sees som positivt. Luftforurensning på bakken vil fortynnes med høyden, og det vil være bedre luftkvalitet ved første balkongrekke enn på bakkenivå. Figur 3. Skråfoto fra år 2007 av Solheimsgaten 58. Kilde: Gulesider.no Figur 4. Foreløpig planskisse viser at det ikke er planlagt boliger i første etasje. Nedre balkongrekke vil være ca. 4 m over bakken. n:\513\27\ \5 arbeidsdokumenter\52 luft\luftkvalitetsberegning solheimsgaten 58_rev01.docx Side 9 av 23

10 Oppdragsnr.: Solheimsgaten 58 Revisjon: J01 4 Metode Det er utført luftkvalitetsberegninger med dataprogrammet VLUFT. Det er i tillegg satt ut passive prøvetakere for NO 2 sommeren 2013, og resultatene fra beregninger og målinger er sammenlignet med data fra Bergen kommune sin målestasjon på Danmarksplass. 4.1 LUFTPRØVETAKING (NO 2 ) MED PASSIVE PRØVETAKERE For å kunne sammenligne luftkvaliteten på planområdet med luftkvaliteten ved nærliggende veier og ved målestasjonen på Danmarksplass, er det satt ut passive prøvetakere for nitrogendioksid, NO 2. Norconsult Bergen v/ Ingunn Maria Thorbergsdottir og Kåre Teige satte ut måleutstyret. Prøvetakerne er bestilt og analysert av Norsk institutt for luftforskning, NILU. Prøvetakerne ble montert ca. 2 meter over bakken som vist i Figur 5. Det ble satt ut totalt 7 passive prøvetakere. Prøvetakerne satt ute mellom den 11. og den 25. juni Prøvetakerne ble sendt til laboratoriet med post samme dag som de ble hentet inn. Figur 5. Måleprogram for NO 2 på og ved Solheimsgaten 58. n:\513\27\ \5 arbeidsdokumenter\52 luft\luftkvalitetsberegning solheimsgaten 58_rev01.docx Side 10 av 23

11 Oppdragsnr.: Solheimsgaten 58 Revisjon: J LUFTKVALITETSBEREGNINGER Luftforurensningene beregnes ved hjelp av dataprogrammet VLUFT, versjon VLUFT er et modellverktøy for å beregne luftforurensning fra biltrafikken på et overordnet planleggingsnivå. Modellen bygger på nordisk beregningsmetode for bilavgasser. Luftforurensningen beregnes som en funksjon av årsdøgntrafikk, dimensjonerende hastighet, tungtrafikkandel og geometri. Beregningene framstilles ikke grafisk. Beregninger vil bli utført for konsekvenser av ny planlagt bebyggelse. Det gjøres også en overordnet vurdering av samlet luftforurensningsbelastning i planområdet. Utbyggingens konsekvens i forhold til luftforurensning vurderes ved å sammenligne resultatene fra beregningene med grenseverdier satt ut fra virkning på helse og/eller vegetasjon. Gjennom Forurensningsforskriften 7 er det fastsatt juridisk bindende krav til luftkvalitet. Utredningen og vurderingene er utført basert på: Meteorologiske forhold. Veinett og topografi. Trafikktall (Nasjonal vegdatabank) og trafikkprognoser. Resultater fra faste og variable målestasjoner for luftforurensninger i Bergen. Planlagt bruk for området. Bakgrunnskonsentrasjoner (NILU OR46/2000) Beregninger av bakkekonsentrasjoner for NO 2 og PM 10 fra framtidig veitrafikk ved bruk av programmet VLUFT Beregningspunkter Det er tatt ut tre beregningspunkter, som vist på figuren under. Figur 6: Figur som viser planområdet med rød omriss samt tre beregningspunkter. n:\513\27\ \5 arbeidsdokumenter\52 luft\luftkvalitetsberegning solheimsgaten 58_rev01.docx Side 11 av 23

12 Oppdragsnr.: Revisjon: J01 Solheimsgaten Trafikk Beregningene er utført for år 2013 og år De ulike trafikkmengdene som årsdøgntrafikk (ÅDT) er vist i figurene nedenfor. Det er benyttet en tungtrafikkandel på 6 % på Fv. 282 og 8 % på E 39. Hastigheter, trafikktall og tungtrafikkandel benyttet i modelleringene er hentet fra støyrapport for Solheimsgaten 58, utarbeidet av Sweco [5]. Tabell 3 presenterer inputdata til modellen. Tabell 3: Inputdata til modellen. Veinavn Årsdøgntrafikk (ÅDT) Hastighet Tungtrafikk Fv km/t 6% E km/t 8% Solheimsgaten km/t? Figur 7: Trafikktall og hastigheter fått fra støyrapport for Solheimsgaten 58. Modellen VLUFT beregner luftforurensningen for et gitt punkt og kan beregne bidraget for to luftforurensningskilder av gangen. Derfor er E 39 og Fv. 282 brukt i modellen. Solheimsgaten har for lite trafikk for å påvirke luftkvaliteten i særlig grad. Det er E39 og Fv. 282, sammen med generell bakgrunnsforurensning fra Bergen by som påvirker luftkvaliteten. I henhold til T-1520 skal beregning av luftforurensning baseres på eksisterende, kjente beregningsverktøy. Beregningsverktøyene må være egnet for norske forhold. VLUFT 6.0 er et eksisterende og kjent beregningsverktøy utarbeidet av Statens vegvesen Vegdirektoratet og NILU. Dataprogrammet VLUFT 6.0 er et modellverktøy for å beregne luftforurensning fra biltrafikken på et overordnet planleggingsnivå. Modellen bygger på nordisk beregningsmetode for bilavgasser. n:\513\27\ \5 arbeidsdokumenter\52 luft\luftkvalitetsberegning solheimsgaten 58_rev01.docx Side 12 av 23

13 Oppdragsnr.: Solheimsgaten 58 Revisjon: J01 Det er en økning i biltrafikken som vil være kilden til økte luftforurensinger for planområdet. Det er gjort overordnede beregninger med VLUFT 6.0 for vurdering av lokal luftkvalitet som følge av endringen i biltrafikken for veiområdene. Utslipp av NOx (NO+NO 2 ) og PM 10 beregnes som en funksjon av årsdøgntrafikk (ÅDT), dimensjonerende hastighet, tungtrafikkandel og geometri. PM 10 -forurensningen vil være en kombinasjon av eksosutslipp og oppvirvling av støv og partikler. Konsentrasjonene beregnes på gatenivå ved hjelp av spredningsmodeller for åpne veger og gaterom. I beregningene tas det hensyn til bakgrunnsforurensning. Bakgrunnsforurensningen skyldes bidrag fra andre kilder enn vegen selv, dvs. trafikken på andre veger utenfor modellområdet, husoppvarming, industriutslipp og langtransportert forurensning. Bakgrunnskonsentrasjonene for hver veg fastsettes som en funksjon av områdets karakter (bystørrelse og bebyggelseskonsentrasjon) og fylke. I området er det regnet med et maksimalt bakgrunnsnivå på 51 µg NO 2 /m 3 og 41 µg PM 10 /m 3. Det er regnet med et bakgrunnsnivå av ozon på 60 µg/m 3. Ozon reagerer med nitrogenmonoksid og danner oksygen og nitrogendioksid etter ligningen: O 3 + NO => O 2 + NO 2 Det teoretiske maksimalnivået for NO 2 -bidrag fra andre kilder blir dermed 113 µg NO 2 /m 3 som timemiddelverdi. Dette forutsetter imidlertid at det er nok O 3 til stede. Det beregnes bakkekonsentrasjoner midlet over et døgn for svevestøv og over en time for nitrogendioksid. I henhold til T-1520 følger grenseverdiene for følsomt arealbruk, gul sone, Miljødirektoratet og folkehelseinstituttets luftkvalitetskriterier og resultatene sammenlignes derfor med disse verdiene. VLUFT har per dags dato ikke mulighet for beregning av vintermiddel eller årsmiddel for NO 2 og denne komponenten beregnes derfor for timemiddel og sammenlignes med Miljødirektoratet og folkehelseinstituttets luftkvalitetskriterier som er gitt som timemiddel for NO 2. For svevestøv samsvarer grensene for gul sone i T-1520 helt med Miljødirektoratet og folkehelseinstituttets luftkvalitetskriterier. n:\513\27\ \5 arbeidsdokumenter\52 luft\luftkvalitetsberegning solheimsgaten 58_rev01.docx Side 13 av 23

14 Oppdragsnr.: Solheimsgaten 58 Revisjon: J01 5 Resultater 5.1 ANALYSERESULTATER FOR PASSIVE PRØVETAKERE AV NO 2 Tabell 4 på neste side presenterer analyseresultater for de passive prøvetakerne. Tre passive prøvetakere (1, 4 og 5) hadde blitt revet ned og var borte. Likevel var det fortsatt nok prøvetakere igjen for å kunne sammenligne luftkvaliteten på planområdet med luften på gaten utenfor og ved målestasjonen på Danmarksplass. Figur 8 viser prøvetakerne med nummer og plassering. Resultatet for prøvetakeren ved målestasjonen på Danmarksplass (27 µg/m 3 ), stemmer godt overens med døgngjennomsnitt målt av kommunens eget måleutstyr, og derfor kan resultatene i videre diskusjon sammenlignes med måledata fra kommunens eget utstyr. Man kan se at resultatene for prøvetakere som var plassert inne på planområdet (2 og 7) har ca % lavere konsentrasjon av NO 2 enn ved målestasjonen på Danmarksplass. Man kan anta at det er % bedre luftkvalitet på planområdet enn ved målestasjonen på Danmarksplass gjennom hele året. n:\513\27\ \5 arbeidsdokumenter\52 luft\luftkvalitetsberegning solheimsgaten 58_rev01.docx Side 14 av 23

15 Oppdragsnr.: Revisjon: J01 Solheimsgaten 58 Tabell 4. Resultater for passive prøvetakere for NO2. Prøveid. Prøvenr. Fradato Tildato Antall døgn NO2-N µg N/ml NO2-N µg N/m3 NO2 µg/m3 Merknad Europris ,00 0,0 0 Prøvetaker borte Europris ,76 6,7 22 Ca. 20 % lavere enn ved Danmarks-plass itrain ,30 11,5 38 Worst case. Ingen del av planområdet er så nær E39 som dette. itrain ,00 0,0 0 Prøvetaker borte Fasaden E ,00 0,0 0 Prøvetaker borte Danmarksplass målestasjo n ,92 8,2 27 Stemmer med målinger fra måle-boden på Danmarks-plass Parkerings -plass ,80 7,1 23 Ca. 15 % lavere enn ved Danmarks-plass. Filter fuktig v/innk. Feltblind ,00 0,0 0 Figur 8. Plassering av passive prøvetakere. n:\513\27\ \5 arbeidsdokumenter\52 luft\luftkvalitetsberegning solheimsgaten 58_rev01.docx Side 15 av 23

16 Solheimsgaten Oppdragsnr.: Revisjon: J01 MÅLERESULTATER FRA BERGEN KOMMUNE Bergen kommune har to målestasjoner; Rådhuset og Danmarksplass. Målestasjonen på Danmarksplass ligger ca. 230 m fra Solheimsgaten 58, i trekanten mellom Fjøsangerveien, Edvard Griegs vei og Bjørnsons gate, rett ved E39. Danmarksplass er mest representativ for planområdet av de to målestasjonene, men målestasjonen ved Danmarksplass ligger noe mer utsatt til enn planområdet. Det er hentet måledata fra Bergen kommunes årsrapport for 2012 [6] som er oppsummert i tabellen under. Figur 9 viser årsmiddel for NO2 på Danmarksplass de siste 10 årene. Figur 10 viser forurensningssituasjoner for NO2 i samme periode. Stasjonen viser tall som ligger på eller under grenseverdien i Forurensningsforskriften var et helt spesielt år med en periode med uvanlig ugunstige meteorologiske forhold med hensyn til utlufting av luftforurensning. Figur 11 og Figur 12 viser det samme for PM10. Luftkvaliteten er noe bedre med hensyn til PM10 enn for NO2 og ligger ofte langt under kravene i forurensningsforskriften. Figur 9: NO2- årsmiddel Danmarksplass de siste 10 år. Kilde: Bergen kommune. Figur 10: NO2- forurensningsepisoder på Danmarksplass de siste 10 år. Kilde: Bergen kommune. n:\513\27\ \5 arbeidsdokumenter\52 luft\luftkvalitetsberegning solheimsgaten 58_rev01.docx Side 16 av 23

17 Solheimsgaten 58 Oppdragsnr.: Revisjon: J01 Figur 11: PM10 forurensningsepisoder Danmarksplass. Kilde: Bergen kommune. Figur 12: PM10 årsmiddel Danmarksplass. Kilde: Bergen kommune. n:\513\27\ \5 arbeidsdokumenter\52 luft\luftkvalitetsberegning solheimsgaten 58_rev01.docx Side 17 av 23

18 Oppdragsnr.: Revisjon: J01 Solheimsgaten BEREGNINGSRESULTATER Det er beregnet for luftforurensningskomponentene NO2 og PM10. Resultatene fra VLUFTberegninger for planområdet er gitt i Tabell 5 til Tabell 8. Programmet beregner maksimal luftforurensning og åttende høyeste konsentrasjon. Gule og røde soner i henhold til T-1520 er markert i tabellene hvor dette er mulig. Tabell 5: Åpne veger. Beregningsresultater for NO2 for år Plassering Konsentrasjon µg NO2/m³ Maksimal konsentrasjon Konsentrasjon µg NO2/m³ 8. høyeste * konsentrasjon Kommentarer Punkt Overholder forskriftskravene. Overholder ikke nasjonale mål. Punkt Overholder forskriftskravene. Overholder nasjonal mål. Punkt Overholder forskriftskravene. Overholder ikke nasjonale mål. * De nasjonale målene tillater 8 overskridelser av 150 µg/m³ for NO2 pr år. Tabell 6: Beregningsresultater for PM10 for år Plassering Konsentrasjon µg PM10/m³ Maksimal konsentrasjon Konsentrasjon µg PM10/m³ 7. høyeste konsentrasjon* Kommentarer Punkt Rød sone Punkt Overholder kravene Punkt Rød sone * Det tillates 7 overskridelser av 35 µg/m³ pr år for gul sone og 50 µg/m³ for PM10 pr år for rød sone. n:\513\27\ \5 arbeidsdokumenter\52 luft\luftkvalitetsberegning solheimsgaten 58_rev01.docx Side 18 av 23

19 Oppdragsnr.: Revisjon: J01 Solheimsgaten 58 Tabell 7: Beregningsresultater for NO2 for år Plassering Konsentrasjon µg NO2/m³ Maksimal konsentrasjon Konsentrasjon µg NO2/m³ 8. høyeste * konsentrasjon Kommentarer Punkt Overholder forskriftskravene. Overholder ikke nasjonale mål. Punkt Overholder forskriftskravene. Overholder nasjonal mål. Punkt Overholder forskriftskravene. Overholder ikke nasjonale mål. * De nasjonale målene tillater 8 overskridelser av 150 µg/m³ for NO2 pr år. Tabell 8: Beregningsresultater for PM10 for år Plassering Konsentrasjon µg PM10/m³ Maksimal konsentrasjon Konsentrasjon µg PM10/m³ 8. høyeste konsentrasjon* Kommentarer Punkt Rød sone Punkt Gul sone Punkt Rød sone * Det tillates 7 overskridelser av 35 µg/m³ pr år for gul sone og 50 µg/m³ for PM10 pr år for rød sone. n:\513\27\ \5 arbeidsdokumenter\52 luft\luftkvalitetsberegning solheimsgaten 58_rev01.docx Side 19 av 23

20 Oppdragsnr.: Revisjon: J01 Solheimsgaten DISKUSJON Det er utført luftkvalitetsberegninger med programmet VLUFT 6.0, men det er kjent at VLUFT overestimerer luftforurensningen. Derfor er det resultatet fra målingene på tiltaksområdet og data fra målestasjonen på Danmarksplass vi har valgt å basere vurderingen på. Luftprøvetaking på tiltaksområdet viser at det er ca % lavere konsentrasjon av NO2 på planområdet enn ved målestasjonen på Danmarksplass. Prøvetakingen ble utført i løpet av to uker sommerstid. Man kan anta at det samme gjelder for PM10, siden partikler i større grad enn gass avtar med avstand og fysiske hindringer, som bygningsfasader og støyskjermer. Det foreligger ikke informasjon om hvordan lokalklimaet på planområdet endres gjennom året, så vi må anta at de samme forholdene gjelder gjennom hele året. Vi antar altså på bakgrunn av målingene at det er % bedre luftkvalitet på planområdet enn ved målestasjonen på Danmarksplass gjennom hele året. PM10-konsentrasjonen har sunket kontinuerlig siden 2006 (unntatt år 2010) og lå under grenseverdien for nasjonale mål de siste to årene. Det er derfor NO2 som er mer interessant i diskusjonen om luftkvalitet på Solheimsgaten 58. For NO2 er det gjort en enkel beregning. Det er sett på årsgjennomsnittskonsentrasjon av NO2 og antall forurensningsepisoder for Danmarksplass de siste seks årene. Tabellen under viser disse tallene og hva resultatet blir dersom man trekker fra 15 % respektive 20 % fra disse. Det viser at Solheimsgaten vil få kun et fåtall timer i året med høy luftforurensning, samt et gjennomsnitt på ca. 34,4 eller 36,6 µg/m³ pr år, avhengig av om man regner at Solheimsgaten 58 vil få 15 eller 20 % lavere luftforurensning enn ved målestasjonen på Danmarksplass. Det betyr at tomten vil overholde forskriftskrav til luftforurensning samt være i gul sone i henhold til veileder T-1520, Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging. Gul sone er en vurderingssone hvor det bør vise varsomhet med etablering av bebyggelse med bruksformål som er følsomt for luftforurensning. Avbøtende tiltak for å bedre luftkvaliteten innendørs og på fellesarealer beskrives generelt i kapittel 6. Danmarksplass Gjennomsnitt -20 % -15 % Årsgjennomsnitt NO2 47,7 46,1 41,1 38,3 42,1 43,1 34,4 36,6 Episoder NO n:\513\27\ \5 arbeidsdokumenter\52 luft\luftkvalitetsberegning solheimsgaten 58_rev01.docx Side 20 av 23

21 Solheimsgaten 58 6 Oppdragsnr.: Revisjon: J01 Avbøtende tiltak Planområdet er avskjermet fra vei i alle retninger av høye bygninger. En skjerm hindrer fysisk en del av det tyngste vegstøvet og svevestøvet nærmest bakken å komme inn på et område. Nitrogendioksid følger med luftstrømmene, og blir ikke hindret på samme måte som veistøv. De høye bygningene har likevel positiv effekt på luftkvaliteten med hensyn til nitrogendioksid. Luftkvaliteten bedres med avstand fra vei både horisontalt og vertikalt. Det er positivt om boliger ikke planlegges i første etasje. Friskluftinntak bør planlegges så høyt som mulig på fasaden/taket og at inntaket ikke skal være mot E39. Luftfilter som fjerner pollen, støv og luftforurensninger bør også installeres. n:\513\27\ \5 arbeidsdokumenter\52 luft\luftkvalitetsberegning solheimsgaten 58_rev01.docx Side 21 av 23

22 Solheimsgaten 58 7 Oppdragsnr.: Revisjon: J01 Konklusjon Tomten vil få luftkvalitet som overholder forskriftskrav til luftforurensning samt være i gul sone i henhold til veileder T-1520, Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging. Det er ikke planlagt boliger i første etasje, og balkonger og vinduer i andre etasje vil være ca. 4 m opp fra bakken. Dette er positivt, da luftkvaliteten bedres med avstand fra vei både horisontalt og vertikalt. Forutsatt at friskluftinntak planlegges høyt oppe på fasaden eller taket og luftfilter installeres, kan det basert på faktagrunnlaget i denne rapporten sies at boligene vil få god nok luftkvalitet. n:\513\27\ \5 arbeidsdokumenter\52 luft\luftkvalitetsberegning solheimsgaten 58_rev01.docx Side 22 av 23

23 Solheimsgaten 58 8 Oppdragsnr.: Revisjon: J01 Referanser 1. FOR nr. 931: Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) 2. Luftkvalitetskriterier, Folkehelseinstituttet: 5,3152:1:0:0:::0:0 3. T-1520 Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging Meteorologiske data fra Meteorologisk Institutt for Bergen og Flesland fra met.no/e-klima. 5. Trafikktall for planområdet, Sweco-rapport for denne ROS-analyse. 6. Bergen kommune. Etat for helsetjenester (2012) FHI, TØI, SFT Helseeffekter av luftforurensning i byer og tettsteder i Norge. TA2251/2007, ISBN n:\513\27\ \5 arbeidsdokumenter\52 luft\luftkvalitetsberegning solheimsgaten 58_rev01.docx Side 23 av 23