RILU-RAP-001 MULTICONSULT. Skårer syd - reguleringsplan med konsekvensutredning

Transkript

1 RILU-RAP Oppdrag: Skårer syd - reguleringsplan med konsekvensutredning Dato: 21. mars 2013 Emne: Oppdr.nr.: Til: Civitas AS Kopi: Utarbeidet av: Gunnar Bratheim Sign.: gunnb Kontrollert av: Lars Hjermstad Sign.: lh Godkjent av: Vemund Thorød Sign.: vst Sammendrag: Multiconsult AS har på oppdrag fra Civitas AS vurdert lokal luftkvalitet i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for etablering av boligområdet Skårer syd i Lørenskog. Beregningsforutsetninger Det er foretatt beregninger av luftkvaliteten for svevestøv PM 10 og nitrogendioksid NO 2 for uteområder og ved fasade for de planlagte boligene. Det er beregnet en prognosesituasjon (2023) med trafikkprognoser som tar hensyn til utbygging både i planområdet og nærliggende områder. Bakgrunnskonsentrasjoner er hentet fra bakgrunnsapplikasjonen på Årsmiddel for NO 2 er 14,0 μg/m 3. Middelverdi for vinterperioden er 27,3 μg/m 3, og sistnevnte verdi er benyttet som bakgrunnsnivå i beregningene for å få representative maksimalverdier for vintersituasjon. For PM 10 er bakgrunnsnivå for vinterperioden 19,1 μg/m 3 benyttet. Bakgrunnsnivå på årsbasis er 14,1 μg/m 3. Resultater Beregnede maksimalkonsentrasjoner for svevestøv ved boliger og på uteområder i planområdet i 2023 varierer fra 21 til 35 µg/m 3. Den 7. høyeste verdien for PM 10 varierer fra 15 til 22 µg/m 3. Denne konsentrasjonen estimerer nasjonalt mål, og er godt under grenseverdien på 50 µg/m 3. Beregnede maksimalkonsentrasjoner for nitrogendioksid NO 2 i planområdet i 2023 varierer fra 90 til 106 µg/m 3, noe som er godt under grenseverdien i forskriftskravet på 200 µg/m 3, og også under grenseverdien i nasjonalt mål på 150 ug/m 3. Oppsummering og konklusjon Beregnede konsentrasjoner av PM 10 og NO 2 ved boliger og planlagte uteområder i planområdet ligger under forskriftskrav og nasjonalt mål. For PM 10 ligger beregnede verdier også under grensen for gul sone i planretningslinjen for luftkvalitet. Årsmiddelverdier for NO 2 er ikke beregnet, men maksimalkonsentrasjonene av NO 2 er moderate, og gir ikke grunn til å tro at grenseverdiene for årsmiddelverdi i forskrift og planretningslinje overskrides. Luftkvaliteten bør dermed ikke være til hinder for å utnytte arealene til boligformål. AS Nedre Skøyen vei 2 P.b. 265 Skøyen 0213 Oslo Tel.: Fax:

2 Innhold 1. Oppdraget Beskrivelse av planen Luftforurensing regelverk og helseeffekter Grenseverdier Helsebaserte kriterier Forholdet mellom de ulike regelsettene Planretningslinjer for luftkvalitet (T-1520) Fakta om luftforurensing Beregningsmetode og forutsetninger Generelle beregningsforutsetninger: Trafikkforhold Bakgrunnskonsentrasjon Beregningspunkter Begrensning og usikkerhet Beregningsresultater Beregningsresultater oversikt Resultater - beskrivelse Svevestøv PM Nitrogendioksid NO Vurdering diskusjon Svevestøv PM Nitrogendioksider Oppsummering og konklusjon Referanser Vedlegg /gunnb Mars 2013 Side 2 av 16

3 1. Oppdraget Lørenskog kommune ønsker i samarbeid med de tre andre store grunneierne innenfor det aktuelle planområdet å legge til rette for transformasjon av Skårer syd til boligområde med innslag av næring. Området består i dag av fire store eiendommer, som eies av henholdsvis Losbyveien 1 AS, Hageland, Blomstersentralen Lørenskog AS og Lørenskog kommune, samt tre mindre boligeiendommer. Områdets størrelse tilsier at det skal utarbeides en områdereguleringsplan. Dette er formelt kommunens ansvar, men det er i dette tilfellet lagt opp til et samarbeid mellom de store grunneierne og kommunen. Civitas AS er engasjert for prosessbistand og for i samarbeid med Dark Arkitekter AS å utarbeide nødvendig planmateriale. Multiconsult AS har på oppdrag fra Civitas AS vurdert lokal luftkvalitet i forbindelse med planarbeidet. 1.1 Beskrivelse av planen Planområdet ligger sentralt i Lørenskog kommune, mindre enn 15 km fra Oslo sentrum. I nord grenser planområdet mot sentrumsområdet med Lørenskog storsenter, Triaden. Skårersletta forbinder Skårer syd med Skårer nord i en direkte nord sydforbindelse. Området er avgrenset av Gamleveien i nord, Losbyveien i øst, Bergerveien mot boligbebyggelse i sydøst, Tunveien mot boligbebyggelse i sydvest og Tunveien mot næringsbebyggelse i nordvest. Planområdet utgjør ca. 90 daa. Området foreslås disponert med aksen mellom sentrumsområdet og marka som det sentrale uterom i retning nord-syd. Området tenkes bebygd med blokkbebyggelse, terrasserte blokker, punkthus og rekkehus. Bebyggelsen i nord vil få den høyeste utnyttelsen, og vil knytte seg til sentrumsområdet. Mot syd vil bebyggelsen være åpnere mot tilliggende småhusbebyggelse. Det tas sikte på å innpasse ny bebyggelse med ca m 2 BRA. Av dette vil ca. 95 % (ca m²) være boliger, det vil si det vil kunne innpasses anslagsvis boliger. Av det resterende arealet kan m² blir benyttet til forretning, evt til andre formål som bespisning og servicevirksomhet. Det blir behov for en barnehage i området. Området får kjøreatkomst fra to veier gjennom området, fra Losbyveien og Tunveien. Parkering vil skje i underjordisk anlegg, med parkeringsdekning i henhold til nylig vedtatte reguleringsplaner /gunnb Mars 2013 Side 3 av 16

4 Figur 1-1: Situasjonsplan. Illustrasjon: Dark arkitekter Figur 1-2: 3D modell sett fra syd. Illustrasjon: Dark arkitekter /gunnb Mars 2013 Side 4 av 16

5 2. Luftforurensing regelverk og helseeffekter 2.1 Grenseverdier Nasjonale mål og grenseverdier for luftkvalitet Tabell 2-1 viser en oversikt over nasjonale mål (1) og forurensningsforskriftens grenseverdier (2). Alle verdier er gitt i µg/m 3 (mikrogram pr. m 3 luft). Grenseverdiene i forskriften gjelder for all utendørs luft, dvs. at det er de samme grenseverdier som gjelder ved boliger, næringslokaler eller på offentlige oppholdsområder som f.eks. handlegater. Unntatt er likevel tunneler, parkeringshus og utendørs bedrifts/industriområder. Som det framgår av tabellen er nasjonale mål for luftkvalitet strengere enn grenseverdiene i forskriften. Når nasjonale mål er tilfredsstilt, er dermed også forskriftens krav overholdt. I plansaker i storbyene var det tidligere vanlig praksis at nasjonale mål ble lagt til grunn som målsetting ved ny boligbebyggelse. Dette er imidlertid nå erstattet av Miljøverndepartementets planretningslinje for luftkvalitet, se kapittel 2.4 Tabell 2-1:Oversikt over nasjonale mål og forskriftsfestede grenseverdier Stoff Midlingstid Nasjonale mål Forurensingsforskriftens kap. 7 Grenseverdi Antall tillatte overskridelser Grenseverdi Antall tillatte overskridelser Måleenhet Nitrogendioksid 1 time timer/år timer/år NO 2 μg/m 3 Kalenderår 40 Svevestøv 24 timer 50 7 døgn/år døgn/år PM 10 μg/m 3 Kalenderår Helsebaserte kriterier KLIF og Folkehelsas luftkvalitetskriterier er utarbeidet av Nasjonalt folkehelseinstitutt og Klima- og forurensingsdirektoratet (daværende Statens forurensingstilsyn, SFT) (3) i Partikkelkriteriene ble skjerpet i Kriteriene er satt ut fra at eksponeringsnivåene må være 2 ganger høyere enn kriteriene før det med sikkerhet er konstatert skadelige effekter. Overskridelser kan derfor ikke tolkes som definitivt helseskadelige, men en kan heller ikke utelukke effekter hos spesielt sårbare mennesker ved nivåer under kriteriene. Tabell 2-2: Anbefalte luftkvalitetskriterier for utvalgte stoffer. Stoff Måleenhet Midlingstid Anbefalt kriterienivå NO 2 μg/m 3 1 time 100 PM 10 μg/m 3 24 timer Forholdet mellom de ulike regelsettene Kravene i forskriften er juridisk bindende minimumskrav til luftkvalitet. Verken Klima- og forurensingsdirektoratet og Folkehelseinstituttets luftkvalitetskriterier eller Regjeringens nasjonale mål er rettslig bindende. Luftkvalitetskriteriene og de nasjonale målene angir kun ambisjonsnivå for luftkvaliteten. Ambisjonsnivået i de tre settene med grenseverdier er forskjellige. Forholdet mellom dem er skissert i figur 2-1, der de tre settene er plassert inn i en effektfunksjon som viser sammen /gunnb Mars 2013 Side 5 av 16

6 Skårer syd, reguleringsplan med KU MULL TICON SULT hengen mellom forurensningsbelastning og helseskade. Forurensningsbelastning er en funk- sjon av konsentrasjonsnivå og antall overskridelser av dette nivået. Figur 2-1 er en prinsipp- skisse og viser det innbyrdes forholdet mellom ambisjonsnivåene, men ikke den reelle (riktige) avstanden mellom ambisjonsnivåene. Figur 2-1: Forholdet mellom KLIF (tidl. Statens forurensningstilsyn) ) og Folkehelseinstituttets luftkvalitetskriterier, nasjonale mål og forskriftens grenseverdi. Illustrasjonen viser de tre ambisjonsnivåene og at man ved fastsettelsen av både nasjonale mål og forskriftens grenseverdi har aksepterer et visst omfang av helsevirkninger. Kilde: Veiledning til forskrift om lokal luftkvalitet (4). 2.4 Planretningslinjer for luftkvalitet (T-1520) Miljøverndepartementet vedtok i april 2012 en ny retningslinje (5), for behandling av luftkvalitett i arealplanlegging. Retningslinjen er statlige anbefalinger om hvordan luftkvalitet bør håndteres i kommunenes arealplanlegging. Planleggingg etter plan- og bygningsloven skal bidra til at arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig gavn for den enkelte og samfunnet, deriblant ved å legge til rette for gode bomiljøer og fremme befolkningens helse. Lokall luftforurensning gir negative helseeffekter i befolkningen ved dagens konsentrasjonsnivåer i byer og tettsteder. Hensikten med denne retningslinjen er å forebygge helseeffekterr av luftforurensninger gjennom god arealplanlegging. Det er utarbeidet anbefalte luftforurensningsgrenser som skal legges til grunn ved planlegging av ny virksomhet eller bebyggelse. Det anbefales at kommunene i samarbeid med anleggseiere kartlegger luftkvaliteten i henhold til disse grensene i en rødd og gul sone. I den røde sonen er hovedregelen at ny bebyggelse som er følsom for luftforurensing unngås, mens den gule sonen er en vurderingssone der ny bebyggelse bør tilfredsstille visse minimumskrav. Fordi luftforurensning forebygges f gjennom en langsiktig areal- og transportplanlegging er det spesielt viktig å vurderee arealbruksformål i overordnede planer og i en tidlig fase i reguleringsplaner. Anbefalingene i retningslinjen skal legges til grunn avv kommuner, regionale /gunnb Mars 2013 Side 6 av 16

7 myndigheter og berørte statlige etater ved planlegging og behandling av overordnede planer og enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Retningslinjen har ikke status som en statlig planretningslinje etter plan- og bygningslovens 6-2. Anbefalingene i retningslinjen er veiledende, men vesentlige avvik fra anbefalingene kan imidlertid gi grunnlag for innsigelse til planen fra offentlige myndigheter, blant annet fylkesmannen. Grenseverdiene for rød og gul sone for luftforurensning er vist i tabell 2-3. Tabell 2-3: Anbefalte grenseverdier for luftforurensning og kriterier for soneinndeling ved planlegging av ny virksomhet eller bebyggelse. Fra Miljøverndepartementets retningslinje T-1520 Komponent Gul sone Luftforurensningssone 1 Rød sone PM μg/m 3 7 døgn per år 50 μg/m 3 7 døgn per år NO 2 40 μg/m 3 vintermiddel 2 40 μg/m 3 årsmiddel Helseeffekter Personer med alvorlig luftveis- og hjertekarsykdom har økt risiko for forverring av sykdommen. Friske personer vil sannsynligvis ikke ha helseeffekter. Personer med luftveis og hjertekarsykdom har økt risiko for helseeffekter. Blant disse er barn med luftveislidelser og eldre med luftveis- og hjertekarlidelser mest sårbare. 1) Bakgrunnskonsentrasjonen er inkludert i sonegrensene. 2) Vintermiddel defineres som perioden fra 1.nov til 30. april. 2.5 Fakta om luftforurensing De viktigste stoffene som bidrar til lokal luftforurensning er svevestøv (PM 10 ) og nitrogendioksid (NO 2 ). Veitrafikk er den dominerende kilden til lokal luftforurensning. Eksos fra kjøretøyer bidrar til utslipp av NO 2 og svevestøv, men det er asfaltslitasje fra piggdekkbruk som er den største kilden til dannelse av svevestøv. Vedfyring kan også føre til betydelige utslipp av svevestøv. Andre kilder er utslipp fra industri, havner/skip og langtransportert forurensning (6). Helserisikoen knyttet til lokal luftforurensning avhenger av hvor høy konsentrasjonen av de forurensende stoffene er, og eksponeringstiden. I de store byene er det NO 2 og svevestøv som gir størst risiko for helseskader ut fra dagens kunnskap. Disse stoffene kan gi økt forekomst av ulike typer luftveislidelser. Svevestøv kan også medføre hjerte- og karsykdommer, allergier og økt dødelighet (7). Svevestøv måles i vekt pr. m 3 luft og vil dermed naturlig nok domineres av de største partiklene. Det skilles mellom grovfraksjonen (PM 10 ) og finfraksjon (PM 2,5 ) ut fra partiklenes størrelse i µm. Det er utilstrekkelig kunnskap om hvilke typer svevestøv som gir størst helsevirkninger, men svevestøv fra eksosutslipp synes å være viktig. Det er svevestøv mindre enn 4 µm som transporteres ned i de fineste lungeforgreiningene, til den sonen hvor gassutvekslingen med blodet skjer. Det antas at dette støvet er mest skadelig for lungevevet. Ultrafine partikler mindre enn 1 µm er også påvist i andre organer enn lunger, men det er usikkert i hvilket omfang slike partikler går over i blodsirkulasjonen (7) /gunnb Mars 2013 Side 7 av 16

8 3. Beregningsmetode og forutsetninger Beregning er utført ved bruk av beregningsverktøyet VLUFT versjon 6.0 fra Statens vegvesen. Konsentrasjonene som beregnes i VLUFT er maksimalverdier. I tillegg estimerer programmet forventet 8. høyeste verdi av NO 2 og forventet 25. og 7. høyeste verdi av PM 10, i samsvar med nasjonale mål for luftkvalitet. 3.1 Generelle beregningsforutsetninger: Det er gjort beregninger for framtidig situasjon (2023), med prognoser for trafikk med utbygd planområde. Piggfriandelen er satt til 80 %. Dette er et nivå som skjønnsmessig er satt 5 % lavere enn registreringene i Oslo de siste årene. Lenkene som inngår i modellen er Gamleveien og Losbyveien. Tunveien har forholdsvis lav trafikkmengde (ÅDT< 5000) og fartsgrensen er 30 km/t. Denne er derfor ikke beregnet, da det sjelden er overskridelser av grenseverdier langs veier med mindre enn i ÅDT (5). Nylig vedtatte skjerpinger av de europeiske utslippskravene til kjøretøy, Euro V og Euro VI, vil bidra til reduksjoner i nivåene av både partikler og NO 2. Disse endringene er pr i dag ikke implementert i modellverktøyet. 3.2 Trafikkforhold Planområdet ligger langs sørsiden av Gamleveien på Skårer i Lørenskog, vis-a-vis Triaden, og mellom Tunveien i vest og Losbyveien i øst, se kart i figur 3-2. Trafikkmengder på aktuelle veglenker er hentet fra trafikkanalyse utført for prosjektet av Sweco AS og Norsam AS (8). Tungtrafikkandeler er hentet fra Nasjonal vegdatabank. Trafikkmengdene er basert på en beregning av trafikkgenerering av planlagt utbygging, supplert med en gjennomgang av de trafikale effektene av øvrig utbygging planlagt i nærliggende områder fram til Denne type øvrig utbygging ligger inne i 0-alternativet, og i figur 3-1 er det vist samlet trafikkmengde på aktuelle veger inklusive en full utbygging i henhold til planforslaget. For mer utfyllende informasjon omkring trafikkutvikling, henvises det til trafikkrapporten. Tabell 3-1: Benyttede trafikkdata Vei ÅDT 2012 Gamleveien vest for Tunveien Gamleveien Tunveien- Skårersletta Gamleveien øst for Skårersletta Losbyveien nord for adkomst planområdet Losbyveien sør for adkomst planområdet Beregnet ÅDT 0-alt. Beregnet ÅDT utb.alt. Hastighet (km/t) % tunge kjøretøy /gunnb Mars 2013 Side 8 av 16

9 Skårer syd, reguleringsplan med KU MULL TICON SULT Figur 3-1: Skjematisk oversikt over døgntrafikk etter utbygging, med angitt vekstt sammenlignet med 0- alternativet. (figur: Sweco as) 3.3 Bakgrunnskonsentrasjon Nivået på bakgrunnsforurensningenn er hentet fra bakgrunnsapplikasjonen på ( 9). Denne modellerer tidsserier basert på middelverdier fra de siste fem til ti årene, og skal dermed være forholdsvis representativ for bakgrunnsnivå i dagens situasjon. Som en konservativ antakelse er det benyttet dagens bakgrunnsnivå også for f prognosesituasjon På årsbasiss er bakgrunnsnivå for NOO 2 14,0 μg/mm 3. Middelverdi for vinterperioden err 27,3 μg/m 3. Sistnevnte verdii er benyttet i beregningene i VLUFT, for å fangee opp maksimalverdier i vinterperioden, som err vil være den dimensjonerende perioden i forhold til lokal luftkvalitet. For PM 10 er bakgrunnsnivå på årsbasis 14,1 μg/ /m 3. Middelverdi for vinterperioden er 19,1 μg/m 3. Som for NO 2 err vintermiddel benyttet som bakgrunnsnivå i beregningene. Området er godt ventilert ut mot dee åpne landbruksområdene sør for planområdet, og således lite utsatt for oppdemmingseffekter r som kan forårsake forhøyede konsentrasjoner av forurenset luft /gunnb Mars 2013 Side 9 av 16

10 3.4 Beregningspunkter Konsentrasjonen er beregnet i 13 beregningspunkter, som alle er plassert ved fasader eller på planlagte uteområder ved planlagte bygg. Beregningspunktene er vist på kartet i figur 3-2. Figur 3-2: Kart med beregningspunkter som inngår i beregningene 3.5 Begrensning og usikkerhet Metoden i VLUFT er en forenklet beregning. Modellen tar i liten grad hensyn til meteorologi, lokale topografiske forhold, eller bygningsutforming. Det er derfor relativt stor usikkerhet knyttet til beregningene. Av meteorologiske/topografiske forhold som vil kunne påvirke luftkvaliteten i planområdet er spesielt stagnasjonsforhold i perioder med vindstille og kaldluftsinversjon. Langvarige inversjonsperioder med kald, stillestående luft og uten nedbør kan føre til at forurensning akkumuleres langs bakken slik at verdiene blir høyere enn beregnet /gunnb Mars 2013 Side 10 av 16

11 Det er også stor usikkerhet mht. i utslippsfaktoren for tunge biler. Det finnes svært begrenset målegrunnlag for tungtrafikkandelen og kjørehastighet som har stor betydning for kvaliteten av beregningene. En annen usikkerhet er faktisk kjøremønster. Det finnes begrenset materiale som beskriver fordelingen av ulike kjøremønstre med tanke på akselerasjon, retardasjon og konstant kjøring. 4. Beregningsresultater 4.1 Beregningsresultater oversikt I Tabell 4-1 er det vist beregningsresultater for situasjon med utbygd planområde. Beregningsår er teknisk satt til 2023 i VLUFT, men trafikkprognosene omfatter planlagt utbygging fram til Tabell 4-1: Beregningspunkter med tilhørende bidragslenker og avstand til senterlinje veg, 2023 Veglenker som inngår i beregning Avstand senterlinje (m) Maksimal verdi NO 2 (μg/m 3 ) PM 10 (μg/m 3 ) 8. høyeste verdi Beregningspunkt Maksimalverdi 25. høyeste verdi 7. høyeste verdi 1 Gamleveien Gamleveien Gamleveien Gamleveien Gamleveien Gamleveien Gamleveien Gamleveien Gamleveien Gamleveien Gamleveien Losbyveien Losbyveien /gunnb Mars 2013 Side 11 av 16

12 5. Resultater - beskrivelse Beregning av luftkvaliteten innen planområdet er av betydning for å kunne vurdere områdets egnethet til boformål Svevestøv PM 10 Beregnede maksimalkonsentrasjoner for svevestøv ved boliger og på uteområder i planområdet i 2023 varierer fra 21 til 35 µg/m 3. Den 7. høyeste verdien for PM 10 varierer fra 15 til 22 µg/m 3. Denne konsentrasjonen estimerer nasjonalt mål, og er godt under grenseverdien på 50 µg/m 3. Ingen av de beregnede maksimalkonsentrasjonene overskrider de anbefalte luftkvalitetskriteriene til KLIF og Folkehelseinstituttet, som for PM 10 er en døgnmiddelverdi på 35 µg/m Nitrogendioksid NO 2 Beregnede maksimalkonsentrasjoner i planområdet i 2023 varierer fra 90 til 106 µg/m 3, som er godt under grenseverdien i forskriftskravet på 200 µg/m 3, og også under konsentrasjonen i nasjonalt mål på 150 ug/m 3. Fem av de beregnede maksimalkonsentrasjonene overskrider de anbefalte luftkvalitetskriteriene til KLIF og Folkehelseinstituttet, som for NO 2 er en timeverdi på 100 µg/m 3. Slike overskridelser vil opptre sjelden, da 8. høyeste verdi for flere av disse beregningspunktene er under 100 µg/m Vurdering diskusjon Det er konsentrasjonen av svevestøv som er av størst betydning ved vurderingen av hvor egnet et område er som boområde. Konsentrasjonen av nitrogendioksid skal være svært høy før den representerer samme helserisiko som når svevestøv forekommer i konsentrasjoner noe over forskriftskravet Svevestøv PM 10 De beregnede nivåene av svevestøv er forholdsvis lave, og ligger under lovfestede grenser i forurensningsforskriften og anbefalte grenseverdier i nasjonalt mål. Grensen for gul sone i planretningslinjen for luftkvalitet er inntil 7 døgn med overskridelser av et nivå på 35 ug/m 3. Noen av de beregnede maksimalverdiene ligger opp mot grenseverdien på 35 ug/m 3, men den 7. høyeste verdien for alle beregningspunktene er vesentlig lavere. I forhold til PM 10 ligger dermed planområdet utenfor gul sone i henhold til retningslinjen Nitrogendioksider Forurensningsforskriften angir en maksimal timeverdi på 200 μg/m 3 for NO 2 som ikke må overskrides mer enn 18 ganger pr. kalenderår, mens nasjonale mål for luftkvalitet har en strengere grenseverdi, maksimalt 8 timer overskridelse av 150 μg/m 3 (2010). I tillegg er det fra 2010 gjort gjeldende et årsmiddelkrav i forskriften som er på 40 μg/m 3. Beregnede maksimalkonsentrasjoner i planområdet i 2023 varierer fra 90 til 106 µg/m 3. Dette er godt under kravene i forskrift og nasjonale mål. VLUFT beregner ikke årsmiddelverdier, og hvorvidt årsmiddelverdien for NO 2 overskrides ved beregningspunktene i planområdet har man derfor ingen sikre indikasjoner på. Beregnede /gunnb Mars 2013 Side 12 av 16

13 maksimalnivåer ved boliger og uteområder i planområdet er imidlertid betydelig lavere enn målte maksimalkonsentrasjoner ved ulike målestasjoner i Osloområdet som har overskridelser av årsmiddelkonsentrasjon (10). Dersom det er et tilsvarende forhold mellom maksimalverdier og årsmiddelverdier også ved planområdet vil sannsynligheten for overskridelse av årsmiddelverdien være liten Oppsummering og konklusjon Beregnede konsentrasjoner av PM 10 og NO 2 ved boliger og planlagte uteområder i planområdet ligger under forskriftskrav og nasjonalt mål. For PM 10 ligger beregnede verdier også under grensen for gul sone i planretningslinjen for luftkvalitet. Årsmiddelverdier for NO 2 er ikke beregnet, men maksimalkonsentrasjonene av NO 2 er moderate, og gir ikke grunn til å tro at grenseverdiene for årsmiddelverdi i forskrift og planretningslinje overskrides. Luftkvaliteten bør dermed ikke være til hinder for å utnytte arealene til boligformål /gunnb Mars 2013 Side 13 av 16

14 7. Referanser 1. Miljøverndepartementet. St. meld. nr. 8 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. 2.. Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). Oslo : Miljøverndepartementet, Folkehelseinstituttet og KLIF. Anbefalte luftkvalitetskriterier. Oslo : Folkehelseinstituttet og Klimaog forurensningsdirektoratet, Klima- og forurensningsdirektoratet og Statens vegvesen. Veiledning til forskrift om lokal luftkvalitet TA-1940/ Miljøverndepartementet. Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging T Miljøstatus i Norge. [Internett] Nasjonalt folkehelseinstitutt. Fakta om svevestøv og helse. [Internett] Sweco AS/Norsam as. Områdereguleringsplan Skårer syd. Trafikale konsekvenser. Foreløpig utgave NILU. Luftkvalitet i Norge - ModLUFT. Bakgrunnsapplikasjonen. [Internett] Statens vegvesen, NILU og KLIF. Luftkvalitet.info. [Internett] April /gunnb Mars 2013 Side 14 av 16

15 Skårer syd, reguleringsplan med KU 8. Vedlegg Beregningsutskrift fra VLUFT /gunnb Mars 2013 Side 15 av 16

16 124530/gunnb Mars 2013 Side 16 av 16