Tabell 1: Aktuelle grenseverdier for luftkvalitet. Nasjonale mål legges til grunn ved planlegging.

Transkript

1 Oppdragsgiver: OPUS Bergen AS Oppdrag: Luftkvalitet Minde Allmenning Del: Skrevet av: Kristin Strand Amundsen Dato: Kvalitetskontroll: Eirik Csák Knutsen Dato: INNLEDNING Minde Allmenning er et planområde som ligger på østsiden av Kanalveien på strekningen syd for kryss med Minde Allé. Området ligger like ved bybanestoppestedet på.wergeland. Planforslaget innebærer en transformasjon av området, hovedsakelig etablering av kontorarbeidsplasser. Hovedatkomster til planområdet blir som i dagens situasjon, fra Kanalveien og Elvebakken. Det foreligger et godkjent planprogram for arbeidene. To alternativer skal utredes, det ene med boliger beliggende helt øst på tomta, og det andre uten boliger. Volumer og plassering av bygg blir det samme i begge alternativer. I dette notatet er det vurdert hvordan luftforurensningssituasjonen er på tomta generelt, og for planlagte boliger spesielt, gitt fremtidig trafikksituasjon. Informasjon om trafikkmengder er innhentet fra Trafikkanalyse av Minde Almenning (Helge Hopen, 2009), samt oppdragsgiver. RETNINGSLINJER OG MÅL FOR LUFTKVALITET Mål og grenseverdier for luftkvalitet er innskjerpet over tid, i takt med at bedre kunnskaper om virkninger og mulige tiltak for å bedre luftkvaliteten utvikles. De viktigste milepælene i utviklingen var den revidert forskrift om lokal luftforurensning, Forurensningsloven (1) (juridisk bindende), som ble vedtatt av Miljøverndepartementet oktober 2002, og regjeringens vedtak om nasjonale mål (2) (anbefalte verdier) for lokal luftforurensning fra Begge dokumentene er vesentlig mer ambisiøse enn tidligere forskrift om lokal luftforurensning og støy. Særlig er kravene til PM10 (svevestøv) blitt strengere. Statens Forurensningstilsyns (SFT) luftkvalitetskriterier(3) er anbefalte luftkvalitetskriterier gitt av SFT og Folkehelsa. Luftkvalitetskriteriene er ikke juridisk bindende, men angir eksponeringsnivåer som man ut fra nåværende viten antar at befolkningen kan utsettes for, uten at alvorlige helsevirkninger oppstår. Tabell 1 viser gjeldende grenseverdier, nasjonale mål og luftkvalitetskriterier. Grenseverdien for PM10 gjelder for 2005 og NO2 for I plansammenheng er det angitte nivåer i nasjonale mål som skal legges til grunn. Tabell 1: Aktuelle grenseverdier for luftkvalitet. Nasjonale mål legges til grunn ved planlegging. Grenseverdi for luftkvalitet NO 2 μg/m 3 timesmiddel PM 10 μg/m 3 døgnmiddel Gjeldende grenseverdi (1) Antall tillatte overskridelser årlig ganger i ganger i 2005 Nasjonale mål (2) Antall tillatte overskridelser årlig timer 50 7 døgn SFTs og Folkehelsas anbefalte luftkvalitetskriterier Asplan Viak AS Kjørboveien 12, Postboks 24, 1300 Sandvika - Tlf Faks asplanviak.no

2 Om virkninger av luftforurensning De viktigste lokale forurensningsproblemene knyttet til biltrafikk, er mulighetene for helseskade ved høye konsentrasjoner av PM10 og NO2. PM10 er en betegnelse for svevestøv, dvs. støv som oppholder seg i lufta over en viss periode. PM10 kommer først og fremst fra mineraler, dvs. slitasje på veg etter piggdekkavriving og oppvirvling. Ved eksponering av svevestøv økes risikoen for bronkitt og bihulebetennelse. NO2 er betegnelsen på nitrogenoksyd. I byområder er konsentrasjonen først og fremst avhengig av meteorologiske forhold og tilførsel av ozon, dernest trafikkmengden i byen. På kalde dager, med lite vind, blir konsentrasjonen spesielt høy. Hos sårbare grupper kan innånding av NO2 gi økt hoste og bronkitt, mindre motstand for infeksjoner og økt sykelighet. Friske mennesker tåler forholdsvis høy NO2- eksponering uten at det gir noen helseeffekt. Både kortvarige økninger i luftforurensningsnivåer og langvarig eksponering har betydning for folks helse. Korttidseksponering kan bidra til å forverre helsen til allerede syke personer, mens langvarig eksponering i tillegg kan bidra til utvikling av sykdom. Noen grupper i befolkningen (fostre, barn, eldre og grupper med kroniske sykdommer som luftveissymptomer, hjerte-karsykdommer, kreft og diabetes) er spesielt mottakelig. METODE OG GRUNNLAGSDATA VLUFT versjon 6.0 er benyttet til beregning av luftforurensning. Dette er en modell for å beregne luftforurensning fra vegtrafikk på overordnet nivå. Programmet beregner maksimalkonsentrasjoner, dvs. konsentrasjoner som oppstår ved rushtidstrafikk og maksimalt dårlige spredningsforhold inntreffer samtidig. I situasjoner der maksimalkonsentrasjoner oppstår vil vinden bare komme fra en veg i løpet av den aktuelle maksimaltimen. Eksponeringen beregnes derfor i forhold til den sterkest trafikkerte vegen 1. Beregningsmodellen tar ikke hensyn til terrengvariasjoner. Handlingsplan for bedre luftkvalitet i Bergen 2007 beskriver kvaliteten på VLUFT sammenliknet med måleverdier: Ved sammenlikning mellom målingene i Bergen og VLUFT ble det funnet at programmet overestimerte forurensningsnivåene. Årsaken antas å være at spredningsforholdene i Bergen, også på dager med overskridelser, ikke er like dårlige som standardverdiene i VLUFT [..]. Bakgrunnsnivåene i VLUFT stemte på den annen side godt med måleresultatene. VLUFT henter bakgrunnsverdier for området ut fra et forhåndsdefinert bakgrunnsatlas og legger til bidraget fra vegen. Bakgrunnsverdien er definert til å være konsentrasjonsnivået i området dersom den 1 Kilde: NILU TR 7/2000 Reguleringsplan med KU for Minde Allmenning, Bergen Vurdering av luftkvalitet 2

3 aktuelle vegen ikke hadde vært der. I beregningene er det benyttet områdetype 3 (tett bebyggelse) og sone 3 (største by). Trafikkdata er hentet fra trafikkanalyser som er utført i tilknytning til planarbeidet. Stigning er hentet fra kart. Trafikkmengder er framskrevet til 2015, som er beregningsår. Det er lagt til grunn at 80 % av bilene bruker piggfrie vinterdekk. Vinteren 06/07 ble det innført piggdekkgebyr som en midlertidig ordning, for å øke andelen som kjører med piggfrie dekk. Målsettingen er at 90 % av bilene skal kjøre piggfritt. I 2008 var piggfriandelen 90,1 %, mens for 2009 var andelen ca 85 % (foreløpige tall 2 ). En beregning med 80 % piggfrie dekk, er dermed konservativ. Skiltet fartsgrense både i Kanalveien og Minde Allè er 50 km/t. Dette er benyttet i beregningene. Det er kun gjort beregninger mot de veglenker som vil ha betydning for luftforurensningssituasjonen i det planområdet. De aktuelle veilenkene er vist i tabell 2. Tabell 2: Trafikkdata benyttet i beregningene Veglenke Trafikk (ÅDT, 2015) Andel tungtrafikk Hastighet (snitt) Stigning Andel piggfrie dekk Minde Alle % 50 km/t 5 % 80 % Kanalveien % 50 km/t 5 % 80 % Beregningspunkter er teoretiske plasseringer hvor programmet beregner luftforurensningskonsentrasjoner. Aktuelle beregningspunkt er vist i Tabell 3. Tabell 3: Beregningspunkter med tilhørende veglenke Beregningspunkt Veglenke Avstand til veglenke 1 Kontorblokk,( 7 etg). Kanalveien 20 m 2 Kontorblokk, (6 etg) Minde Alle 20 m ved krysset Minde Alle og Kanalveien 3 Kontorblokk (3etg) Minde Alle 20 m mot Minde Alle 4 Mulig boligblokk Minde Alle 50 m Det beregnes maksimalkonsentrasjoner. I situasjoner der maksimalkonsentrasjoner oppstår vil vinden bare komme fra én veg i løpet av den aktuelle maksimaltimen. Derfor inngår kun én veilenke per beregningspunkt, som normalt er den høyest trafikkerte vegen. Bidraget fra de øvrige vegene inngår i beregningene gjennom tall for bakgrunnsforurensningen i området. Tabell 3 viser aktuelle beregningspunkt, samt hvilken veilenke det er gjort beregninger mot. 2 Luftkvalitet Bergen, Årsrapport 2008, mars Reguleringsplan med KU for Minde Allmenning, Bergen Vurdering av luftkvalitet 3

4 Beregningspunkt 1-3 er plassert 20 m fra vegkant fra de viktigste forurensningskildene i området (Kanalveien og Minde Alle), Beregningspunkt 4 er plassert ved mulig boligblokk, på kortenden av blokka, på punktet nærmest Minde Alle, avstanden til veien er ca. 50 m. Figur 1: Plassering av beregningspunkter BEREGNINGSRESULTATER Beregnede konsentrasjoner er maksimalkonsentrasjoner, dvs. konsentrasjoner som oppstår ved rushtidstrafikk og der maksimalt dårlige spredningsforhold inntreffer samtidig. Tabell 4: Resultat av beregningene. Konsentrasjonstallene for NO2 og PM10 er beregnede maksimalkonsentrasjoner. Beregningspunkt NO 2 (μg/m 3 ) PM 10 (μg/m 3 ) Reguleringsplan med KU for Minde Allmenning, Bergen Vurdering av luftkvalitet 4

5 Det bør nevnes at Handlingsplan for bedre luftkvalitet i Bergen 2007 viste at spredningsmodellen i VLUFT overestimerer i forhold til reel situasjon i Bergen, som betyr at konsentrasjonstallene i virkeligheten vil være noe lavere enn hva tabell 2 viser. VURDERING Beregningene viser at det er relativt høye forurensningskonsentrasjoner både av NO2 og PM10 i planområdet. For de tre vegnære beregningspunktene (1, 2 og 3), viser beregningene at grenseverdien for PM10 i nasjonale mål (50 ug/m3) er overskredet. I Kanalveien er det en høy tungtrafikkandel (20 %). Dette medfører at beregningspunkt 1 som har hovedbidrag fra trafikken på Kanalveien har høye konsentrasjoner av NO2, men grenseverdi for nasjonalt mål for NO2 er ikke overskredet. Det anbefales at luftinntak til kontorlokaler langs både Kanalveien og Minde Allè plasseres i områder som vender vekk fra veien. Når det gjelder en eventuell boligblokk som er aktuelt for det ene alternativet, viser beregningene at konsentrasjonen av svevestøv synker med økende avstand fra Minde Allè, fra 59 ug/m 3 nærmest veien, til 46 ug/m 3 i en avstand på 50 m fra Minde Allè (ved planlagt boligblokk). Beregningsresultatene understreker at luftkvalitetene i området er påvirket av trafikken på de to hovedveiene, men gir ikke grunnlag for å si planområdet uegnet for boliger. Eventuelle boliger bør plasseres lengst mulig unna Kanalveien og Minde Allè for å unngå / redusere helsemessige belastninger for eventuelle beboere. Luftinntak bør plasseres på taket, og rensing av tilluften bør legges til grunn for videre planlegging for å sikre at inneluften blir tilfredsstillende for eventuelle boliger. Reguleringsplan med KU for Minde Allmenning, Bergen Vurdering av luftkvalitet 5