LUFTKVALITETS- VURDERING

Transkript

1 LUFTKVALITETS- VURDERING Reguleringsplan for Gnr 16 bnr 47 m.fl., Langeskogen Bergen kommune Opus Bergen AS

2

3 Luftkvalitetsvurdering for Langeskogen 1 Bakgrunn og problemstillinger Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) trådte i kraft i Kapittel 7 om lokal luftkvalitet setter minimumskrav til kvaliteten på all utendørs luft, for å fremme menneskers helse og trivsel og beskytte vegetasjon og økosystemer. Kapittelet fastsetter juridisk bindende grenseverdier for konsentrasjoner av ulike luftforurensningskomponenter, som skulle oppfylles innen Kommunen er forurensningsmyndighet og skal sørge for at disse blir overholdt. I Bergen kommune er ansvaret som forurensningsmyndighet lagt til Byråd for byutvikling, klima og miljø ved klimaseksjonen. Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520) skildrer grunnlag for etablering av luftforurensningssoner i områder der det er fare for helseskader som følge av luftforurensning. Anbefalte grenser for gul sone er basert på luftkvalitetskriteriene utarbeidet av Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet (tidligere Klima- og forurensningsdirektoratet). Anbefalte grenser for rød sone er basert på forurensningsforskriftens grenseverdier, slik at de avgrenser avviksområde. Luftforurensningssoner legges til grunn ved arealplanlegging, med hensyn til bygging eller utvidelse av bebyggelse med bruksformål som er følsomt for luftforurensning, og virksomhet som kan bidra til økt luftforurensning. I Kommuneplanens Arealdel 2010 (KPA 2010) er det etablert luftforurensningssoner som hensynssoner (fare for luftforurensning). Nitrogendioksid (NO2) er det forurensningselementet som er mest problematisk for Bergen i forhold til forskriftenes krav. Svevestøv (PM10) er også en vesentlig forurensningskomponent i Bergen. Eksos fra biltrafikk er identifisert av kommunen som den viktigste kilde til luftforurensning i Bergen. Piggdekk, vedfyring fra private husholdninger og eksos fra skipsfart og båter i Bergen havn er også anerkjent som vesentlige kilder. 2 Planområdet Planområdet for Langeskogen grenser til en gul luftforurensningssone langs Straumeveien (fv. 556) i KPA 2010, som vises i figur 1. Ifølge KPA 2010: «Gul sone er en vurderingssone hvor det bør vises aktsomhet med å tillate etablering av helseinstitusjoner, barnehager, skoler, boliger, lekeplasser, rekreasjonsområder og utendørs idrettsanlegg. Ved etablering av bebyggelse i gul sone, skal uteområder legges så langt vekk fra forurensningskilden som mulig.» Formålet med planen er å bygge rekkehus med inntil 51 boenheter. All boligbebyggelsen og uteoppholdsarealene i planforslaget ligger utenfor luftforurensningssonen, som dekker en liten del av sykkelfelt, fortau og annen veggrunn i det nordøstlige hjørnet av planområdet. Samferdselsanlegg er ikke blant bruksformålene som defineres som følsomme for luftforurensning i KPA 2010.

4 Figur 1. Luftforurensningssone etter KPA 2010 I forbindelse med planforslaget er det utarbeidet en rapport for beregning av støynivå fra veitrafikk («Langeskogen, veitrafikkstøy (oppdragsnummer )» Sweco, ). Denne konkluderer med at uten skjermingstiltak vil fasader for flere av de planlagte boligene og deler av uteoppholdsarealene bli berørt av rød støysone. KPA 2010 sier følgende i 13: «I rød støysone kan det ikke bygges boliger eller gis tillatelse til nye boenheter uten at området samtidig skjermes slik at utendørs støynivå kommer under 65/68 db. Det må dokumenteres at luftkvalitet innendørs og på utendørs oppholdsareal blir tilfredsstillende, jf. nasjonale mål for lokal luftkvalitet.» Denne luftkvalitetsvurderingen bruker tilgjengelige datakilder for å anslå sannsynlig eksisterende luftforurensningskonsentrasjon i planområdet. Endring i luftkvalitet ved avstand fra veien undersøkes ved et enkelt beregningsverktøy. Det vurderes også om planforslaget kan medføre konsekvenser for lokal luftkvalitet.

5 3 Vurdering 3.1 Datakilder Trafikkutslipp er identifisert som den viktigste kilden til luftforurensning i planområdet. Ifølge listen over bedrifter / anlegg med rapporteringsplikt til Miljødirektoratet eller Fylkesmannen ved årlige utslipp til luft og vann (via Norske utslipp: finnes det ingen industriutslippskilde i nærheten av planområdet. Straumevegen (fv. 556) ligger ca. 45 m fra det planlagte boligområdet på det nærmeste punktet. Supplerende retningslinjer (Del II) til KPA 2010 krever at luftkvalitetsvurderinger legger spesiell vekt på boligområder og arealer som benyttes av barn og som er nærmere enn 50 m fra veg med mellom og ÅDT. Etter informasjon fra Nasjonal vegdatabank (via vegkart: er Års Døgn Trafikk (ÅDT) på denne strekningen i Øvre Kråkenes (fv. 287) ligger nærmere boligområdet, men har mye lavere ÅDT. Opus Bergen gjennomførte trafikktelling på veien Øvre Kråkenes i 2014 og beregnet da ÅDT som 2800 («Trafikkanalyse. Reguleringsplan for Gnr16 bnr 47 m.fl., Langeskogen» Opus Bergen AS, ). Høy Konsentrasjon NO 2 eller PM 10 Bakgrunnskonsentrajon luftforurensning Lav Økende avstand fra veikant Figur 2. Konsentrasjonen av luftforurensning synker ved avstand fra vei Det forventes at konsentrasjonen av luftforurensning reduseres i takt med avstand fra vegkanten og nærmer seg bakgrunnskonsentrasjon, og figur 2 viser typisk formen til denne forbindelsen. Et kart over årlige bakgrunnskonsentrasjoner av luftforurensning i Norge er laget av NILU (Norsk institutt for luftforskning) og finnes ved Modluft:

6 RUNNproj.aspx. Kartet ble laget ved bruk av geostatiske metoder for å interpolere konsentrasjoner mellom målestasjoner, og har en 10km x 10km rutenett oppløsning. I 10 km 2 kvadratet der planområdet ligger er konsentrasjonene 18,9 µg.m- 3 NO2 (nitrogen dioksid) og 12,5 µg.m -3 PM10 (svevestøv), hvorav 7,9 µg.m -3 er PM2,5 (finkornet svevestøv). Imidlertid representerer disse verdiene gjennomsnitt for hele 10km 2 kvadratet. For å ta hensyn til lokale variasjoner i bakgrunnskonsentrasjonen, må derfor måledata brukes. 3.2 Nitrogendioksid Det finnes ikke målestasjon eller passive målere for nitrogendioksid i umiddelbar nærhet til planområdet. Planområdet er ca. 6 km fra målestasjonen ved Rådhuset, som er byens referansestasjon. Forurensningskonsentrasjoner målt ved Rådhuset i sentrum er derfor ikke representative for planområdet. Den passive måleren ved Kristianborg barnehage ligger ca. 1,9 km fra planområdet og antas å har mer lignende luftkvalitet som planområdet. Data for måleren er nedlastet fra Bergen kommunes nettside. Data på dette målepunktet ble påbegynt innsamlet i november 2013, og det første tilgjengelige årsgjennomsnittet er for 2014 og er 16 µg.m -3 NO2. Til sammenligning er grenseverdien for årsmiddel nitrogendioksid i forurensningsforskriften 40 µg.m -3. Trafikkutslipp fra Straumeveien (fv. 556) og i mindre grad Øvre Kråkenes (fv. 287) forventes å øke luftforurensningskonsentrasjoner ved vegkant. Det finnes ikke noe målestasjon ved vegkanten til fv. 556, og ÅDT (Års Døgn Trafikk) ved den nærmeste vegstasjonen til planområdet, Danmarksplass målestasjon ved E39 (46500 ÅDT i 2014), er om lag tre ganger så høy som ÅDT langs Straumevegen forbi planområdet. Danmarksplass målestasjon har registrert overskridelse av grenseverdien for årsmiddel nitrogendioksid i 2010, 2012 og 2013, og korttidsgrenseverdien ble også overskredet der i Det kan antas at nitrogendioksidkonsentrasjonen ved vegkanten til Straumeveien er vesentlig lavere enn konsentrasjonen ved Danmarksplass, og overholder grenseverdiene. Planforslaget innebærer parkeringsplasser for beboere, i parkeringskjeller under bakken. Trafikkanalysen utført av Opus Bergen konkluderte med at en realisering av planforslaget kan medføre en økning i bilturproduksjonen på veien Øvre Kråkenes med 175 bilturer, til rundt 3000 ÅDT samlet (2975). Resulterende trafikkmengde anses fortsatt som relativt lav med tanke på luftkvalitet. Dersom alle tilleggsbilturene på Øvre Kråkenes skal benytte Straumeveien sør fra vegkryss, ville trafikkmengden på Straumeveien øke til rundt ÅDT samlet (16235). Dette representerer en ca. 1% økning over dagens trafikktall, og vurderes ikke som betydelig. 3.3 Svevestøv Når det gjelder svevestøv (PM10) og finkornet svevestøv (PM2,5) finnes det kun to målestasjoner i Bergensområdet. Disse er byens referansestasjon ved Rådhuset, og vegstasjonen ved Danmarksplass. Ingen av målestasjonene har noensinne registrert overskridelse av grenseverdien for årsmiddel svevestøvkonsentrasjon, som er 40 µg.m -3 PM10 og 25 µg.m -3 PM2,5. Korttidsgrenseverdien for svevestøv er et døgnmiddel (50 µg.m -3 PM10) som ikke må overskrides mer enn 35 dager per år. Den ble ikke overholdt

7 i 2010 ved Danmarksplass, men ellers har målte konsentrasjoner holdt seg vel under de tilsvarende grenseverdiene. Svevestøv i forhold til planområdet kan undersøkes nærmere ved bruk av trafikknomogram lagt ut av NILU (Norsk institutt for luftforskning) ved ModLUFT nettsiden: ogram.aspx. Dette er et forenklet beregningsverktøy som viser sammenhengen mellom luftkvalitet og avstand fra vegen på angitt ÅDT, med hensyn til korttidsgrenseverdien for svevestøv. Input parametere som er brukt vises i tabell 1 under. Prosent tungtrafikk og skiltet hastighet er hentet fra nasjonal vegdatabank og gjelder for Data om piggdekkbruk er fra Bergen kommunes rapport «Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Bergen» (januar 2015). Denne lister opp prosent piggfrie vinterdekk brukt i Bergen fra 1994 til De siste fem årene har piggfriandel blitt mellom 84,8% og 88,9%, og målet for Bergen kommune er at andelen skal bli 90%. Prosent piggdekkbruk (11.1% til 15,2%) er rundet opp til 20% i utredningen som et verste fall scenario. Bakgrunnskonsentrasjon av PM10 fra NILUs kart over bakgrunnskonsentrasjoner brukes (12,5 µg.m -3, rundt opp til 13 PM10), da det ikke finnes representative måledata for svevestøv for planområdet. Tabell 1: Input parametere for trafikknomogram for Straumevegen fv.556 Parameter Verdi Enhet Tungtrafikk 4 % Hastighet 70 km/t Piggdekkbruk 20 % Bakgrunn PM µg.m -3 Resultatene viser at hele planområdet er i problemfri sone når det gjelder svevestøv. Nomogrammet finnes i figur 2. Den røde linjen viser hvor stor ÅDT må være for at døgnmiddelsgrenseverdien for svevestøv ikke overholdes (50 µg.m -3 PM10 som ikke må overskrides mer enn 35 døgn per år) ved økende avstand fra vegkanten. Ved kombinasjonen av input parametere som preger Straumevegen, må ÅDT være mer enn for å overskride grenseverdien, selv helt opp til vegkanten, ifølge nomogrammet. Det nasjonale målet for svevestøv er mer ambisiøst enn grenseverdiene i forurensningsforskriften, og innebærer at døgnmiddelgrenseverdien ikke overskrides mer enn 8 døgn per år. Med hensyn til dette, som vises med lys blå linje i nomogrammet, kategoriseres ÅDT lavere enn ca som «problemfritt». Ved en maksimum ÅDT på knyttet til planforslaget, er planområdet vurdert som problemfritt når det gjelder svevestøv.

8 Figur 3. Trafikknomogram for Straumevegen

9 4 Konklusjon De planlagte boligene og uteoppholdsarealene i planområdet for Langeskogen er utenfor den gule luftforurensningssonen tilknyttet fv. 556 (Straumevegen). Da noen av disse bruksformålene er mindre enn 50 m fra veg med mer enn ÅDT (Års Døgn Trafikk), og en støyanalyse viser rød støysone i bolig- og uteoppholdsarealer, er en luftkvalitetsvurdering likevel utarbeidet. Lufkvalitetsvurderingen innebar en gjennomgang av eksisterende tilgjengelig data om konsentrasjon av luftforurensning i området, og bruk av et beregningsverktøy for å undersøke sammenheng mellom luftkvalitet og avstand fra vei. Med hensyn til de relativt lave bakgrunnskonsentrasjonene og trafikkmengden i området kan det konkluderes med at dagens luftkvalitet er tilfredsstillende i hele planområdet. Trafikkmengden på Straumevegen (fv. 556) er ca. en tredjedel av den nærmeste vegen der overskridelse av grenseverdiene i forurensningsforskriften har blitt registrert, og trafikkmengden på Øvre Kråkenes (fv. 287) er enda lavere. Planforslaget innebærer inntil 51 nye boliger med parkering under bakken. Dette medfører en økning i bilturproduksjon med 175 bilturer, samt midlertidig økning i trafikk og potensielt generering av støv i anleggsfasen. Dette vurderes å ikke ha en vesentlig påvirkning på lokal luftkvalitet. De planlagte boligene og tilhørende uteoppholdsareal ligger minst 20 m høyere enn terrengnivå til Straumevegen, som selv grenser til et åpent område med Nordåsvannet i sør. Slik har områdene som er følsomme for luftforurensning en god plassering med tanke på spredning av trafikkutslipp fra Straumevegen. Selv om trafikk på Øvre Kråkenes (fv. 287) var grunnlag for rød støysone («Langeskogen, veitrafikkstøy (oppdragsnummer )» Sweco, ), er trafikkmengden for lav til at luftforurensningsberegningsverktøyet kan benyttes. Det merkes likevel at planforslaget inkluderer en støyskjerm mot fv. 287, og at vegetasjon mellom veien og støyskjermen skal bevares. Begge disse tiltakene kan også hindre spredning av eksosforurenset luft fra vegkanten inn mot beboere. Planforslaget vurderes til å ikke ville medføre noen vesentlige konsekvenser for området med hensyn til luftkvalitet. De planlagte bolig- og uteoppholdsområdene er ikke i hensynssone for luftforurensning etter KPA. Luftkvalitetsvurderingen i denne rapporten stemmer overens med denne betegnelsen og vi foreslår ingen endring av hensynssonen for luftforurensning ved planområdet.

10 A Strandgaten Bergen EPOST: TELEFON: WEB: P P12031 OPPDRAGSANSVARLIG Ambjørg Reinsnos MEDARBEIDERE Joanne Inchbald LANGESKOGEN ADRESSE: Gnr 16 bnr 47 m.fl., Fyllingsdalen bydel Bergen kommune PLANNR REGULERINGSPLAN OPPDRAGSGIVER Wahl Eiendom Boligutvikling AS