Kongens gate 43 UTREDNING AV LUFTKVALITET

Transkript

1 Pilar Endom AS Kongens gate 43 UTREDNING AV LUFTKVALITET ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks Fredrikstad Norge TLF WWW cowi.no DATO SIDE 1/11 REF JRSU OPPDRAGSNR Dok.nr. 1 Utgivelsesdato: Saksbehandler hos COWI: Jan Raymond Sundell Kontrollør: Scott Randall Oppdragsansvarlig: Signaturer: Godkjent Saksbehandler Kontrollør There are no sources in the current document.no MVA

2 1 Sammendrag 3 2 Bakgrunn. 3 3 Forutsetninger, underlag og metodikk Metode Forutsetninger Beregningspunkter. 6 4 Resultater/vurdering Avbøtende tiltak Konklusjon 11 7 Referanser. 11 Vedlegg Vedlegg A - Regelverk Vedlegg B - Helseeffekter Vedlegg C Resultater fra Vluftberegninger 2

3 1. Sammendrag COWI AS har på oppdrag for Pilar Eiendom gjennomført en utredning av luftkvalitet for Kongens gate 43 i Trondheim. Utredningen er gjort i henhold til retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanleggingen, T Utredningen viser at det kan forventes svevestøvkonsentrasjoner tilsvarende gul sone ved fasaden som vender ut mot Kongens gate. Planforslaget legger derimot opp til en bebyggelses-struktur hvor ute- og oppholdsarealet skjermes av fasaden mot Kongens gate. Fasadene vil fungere som en deponiflate for veistøv og derved bidra til å redusere konsentrasjonen av svevestøv i ute- og oppholdsarealet. I tillegg anbefales det å lokalisere friskluftinntak lengst mulig vekk fra Kongens gate. Resultater fra målestasjonen på Torvet (bybakgrunnstasjon) viser at det generelle forurensningsnivået i Trondheim sentrum ligger i gul sone. Forurensningene er først og fremst relatert til svevestøv. Trondheim kommune har i samarbeid med Statens vegvesen iverksatt tiltak som vil bidra til å redusere svevestøvkonsentrasjonen. Eksempel på slike tiltak er intensivert og forbedret renhold av veier samt klare regler for å redusere støvbelastningen fra bygge- og anleggsbransjen. Samtidig viser resultater fra flere av målestasjonene en trend med reduksjon i svevestøvkonsentrasjonen de siste årene /8/. 2. Bakgrunn COWI AS har fått i oppdrag å utrede luftkvalitet i forbindelse med omregulering av Kongens gate 43 i Trondheim. Planområdet grenser til Kongens gate i nord og Smedbakken i vest. Arealbruken omfatter blant annet kontor og hybelleiligheter. Bygget skal føres opp i 3 plan i tillegg til kjeller. Luftkvaliteten utredes i henhold til retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T- 1520/2012). Figur 1 Situasjonsplan. 3

4 3. Forutsetninger, underlag og metodikk 3.1 Metode Beregningene er utført med Vluft, versjon 6.1. Vluft er utviklet av Statens vegvesen og Norsk institutt for luftforskning (NILU) og er først og fremst beregnet for veitrafikk på overordnet nivå. Programmet beregner maksimale konsentrasjoner, dvs. konsentrasjoner som oppstår når rushtidstrafikk og maksimalt dårlige spredningsforhold inntreffer samtidig. Det beregnes også forventet 8. høyeste verdi av NO 2 og 7. og 25. høyeste verdi av PM 10. For PM 10 samsvarer dette med nasjonale mål og retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, se vedlegg A. Vluft beregner derimot ikke årsmiddelkonsentrasjonen av NO₂ og verdiene som er beregnet kan derfor ikke sammenlignes med retningslinjene som har grenseverdier for halvår- og årsmiddel. Vluft tar i liten grad hensyn til variasjoner i meteorologi, topografi og bygningsutforming. Det vil også være variasjoner i kjøremønster, kjøretøysammensetning og utslippsmengder som har betydning for luftkvaliteten lokalt. Det vil derfor alltid være usikkerhet knyttet til slike beregninger. Kjøretøyparken fornyes stadig, blant annet med motorteknologi som gir lavere utslipp. Det er derfor viktig å ta hensyn til dette ved beregninger som fremskrives i tid. I Vluft ligger det inne forhåndsdefinerte utslippsfaktorer som tar hensyn til denne utviklingen. Det er samtidig viktig å merke seg en stadig økende andel dieselbiler, som bidrar til økt konsentrasjon av nitrogendioksid i utelufta. Dieselbiler slipper ut nærmere 30 ganger mer NO X enn bensinkjøretøy. Man regner med at NO₂nivåene fram mot 2020 vil øke fordi det er blitt stadig flere dieseldrevne kjøretøy på veiene (Rapport NILU og Astma- og allergiforbundet 2011). Myndighetenes avgiftsbelegging kan påvirke denne utviklingen. Vluft har ikke tatt høyde for evt økning i andel dieselkjøretøy, og NO 2 -verdiene som er beregnet kan derfor være underestimert. Utover dette er beregningene i Vluft såkalt konservative, dvs at de beregner med relativt god sikkerhetsmargin. De beregnede resultater blir derfor gjerne noe høyere enn det en vil måle over tid. I beregningene som er gjennomført er det tatt hensyn til bidrag fra andre kilder enn veitrafikk (bakgrunnsforurensning). Området er definert med tett bebyggelse. I beregningene for 2025 er det delvis tatt høyde for reduksjon i utslipp av svevestøv fra biltrafikken. Utviklingen tilsier lavere utslipp av partikler, blant annet som følge av bedre motorteknologi. Trondheim kommune har i flere år gjennomført målinger av lokal luftkvalitet. De fleste stasjonene er veinære, men det måles også bybakgrunnsverdier. Resultatet fra målingene av luftkvalitet ved Bakke kirke (veinær stasjon) og Torvet (bybakgrunnstasjon) er lagt til grunn i vurderingene av luftkvaliteten i det aktuelle planområdet. 4

5 Målestasjon Bakke kirke Planområdet Målestasjon Torvet Figur 2 Figuren viser planområdet i forhold til plasseringen av målestasjonen ved Bakke kirke og Torvet. 3.2 Forutsetninger Trafikktallene er hentet fra Nasjonal vegdatabank (NVDB) og er de samme som er benyttet i støyutredningen. Piggdekk har stor betydning for produksjon av svevestøv, og økende piggdekkandel vil ha vesentlig påvirkning på svevestøv-konsentrasjonen. Tall fra Statens vegvesen viser at piggfriandelen i Trondheim var 65% i Trondheim kommune har en målsetting om en piggfriandel på 80%. I tillegg til veitrafikk er det også tatt hensyn til utslipp fra andre kilder, såkalt bakgrunnsforurensning. NILU har utarbeidet et bakgrunnsatlas for de ulike fylkene hvor det er benyttet tall for Trondheim. Området er definert med tett bebyggelse. Det er ikke registrert utslipp fra industri som vil påvirke luftkvaliteten i planområdet. Tabell 1. Trafikkgrunnlag som er benyttet i beregningene. Vei 2013 ÅDT Andel tunge kjøretøy (%) Hastighet (km/t) Kongens gate Smedbakken

6 3.3 Beregningspunkter Konsentrasjonene av svevestøv (PM 10 ) og nitrogendioksid (NO₂) er beregnet i et utvalg punkter. Plassering av beregningspunktene fremkommer av figur 3. Figur 3 Oversikt over planområdet med punkter som inngår i luftberegningen, henholdsvis A, B og C, jf. tabell2. 4. Resultater og vurdering 4.1 Måleresultater Luftkvaliteten i Trondheim blir overvåket på fire faste målestasjoner; Elgeseter, Heimdalsmyra, Torvet og Bakke Kirke. Bybakgrunnstasjonen (Torvet) er plassert på taket av bygning på torvet. De andre stasjonene er veinære og måler bidraget fra veitrafikken. Stasjonene måler blant annet svevestøv (PM 10 og PM 2,5 ) og nitrogendioksid (NO₂). Resultatene viser generelt høy konsentrasjon av svevestøv langs de mest trafikkerte veiene. Oppvirvling av veistøv er den dominerende årsaken til de høye nivåene /8/. Det registreres hvert år overskridelser av forskriftskravene langs de mest trafikkerte veiene i Trondheim. Samtidig viser resultatene en stadig reduksjon i årsmiddelkonsentrasjonen av svevestøv, jf. figur 6. Det registreres også en reduksjon i årsmiddelnivåene av nitrogendioksid (NO₂). Årsakene til dette skyldes trolig overgang til gassbusser, samt bedre tilrettelegging for syklister og bedre kollektivtilbud /8/. De høyeste konsentrasjonene av NO₂ registreres ved de mest trafikkerte hovedveiene. For situasjonen i Kongens gate 43 vil det være mest relevant å sammenligne luftkvaliteten med resultatene fra målestasjonen ved Bakke kirke. Målestasjonen står nordøst for Bakke kirke ved 6

7 Innherredsveien (E6) og måler bidraget fra veitrafikken. Målestasjonen er plassert ca. 1 km fra planområdet. Resultatene herfra vil trolig være noe høyere enn det som forventes i planområdet, da Innherredsveien har en vesentlig høyere trafikkandel. I tillegg er målestasjonen plassert kun 5 meter fra veikanten og er således ikke direkte representativ for ute- og oppholdsarealet i planområdet. Resultatene fra målestasjonen på Torvet er relevant for en vurdering av det generelle forurensningsnivået i sentrum. Målestasjonen er plassert på taket av en bygning og måler bybakgrunnsnivået. Figur 4. Viser årsmiddelkonsentrasjonen NO₂ på de ulike målestasjonene i Trondheim i perioden Rød linje viser grenseverdien. Kilde: Årsrapport 2013, Luftkvaliteten i Trondheim. Trondheim kommune. Figur 5. Viser overskridelse av årsgjennomsnitt av grenseverdi for NO₂ ved Bakke kirke i perioden Kilde: 7

8 Figur 6. Viser årsmiddelkonsentrasjonen av svevestøv (PM 10 ) på de ulike målestasjonene i Trondheim i perioden Rød linje viser grenseverdien. Kilde: Årsrapport 2013, Luftkvaliteten i Trondheim, Trondheim kommune. Figur 7. Viser antall døgn med overskridelse av Folkehelsas luftkvalitetskriterium for PM 10. Luftkvalitetskriteriet samsvarer for øvrig med nedre grense for gul sone i T-1520 som ikke kan overskrides mer enn 7 ganger i løpet av et år. Kilde: Årsrapport 2013, luftkvaliteten i Trondheim, Trondheim kommune. 8

9 4.2 Resultater fra beregninger Resultatene fra beregningene i Vluft viser at fasaden som vender ut mot Kongens gate og Smedbakken vil være utsatt for luftforurensning tilsvarende gul sone i retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanleggingen, T Vluft tar ikke i tilstrekkelig grad hensyn til lokalklimatiske forhold eller bidrag fra andre kilder som kan påvirke konsentrasjonene i planområdet. Konsentrasjonene som er beregnet i ute- og opholdsarealet vil trolig være overestimert, da Vluft ikke tar tilstrekkelig hensyn til skjermingseffekten som bygningsfasaden vil ha mot forurensning fra veien. Konsentrasjonene beregnet ved fasade og i uterommet fremkommer av tabell 2. Figur 7 Bakgrunnskonsentrasjonen av svevestøv (PM 10 ) for Kongens gate 43. Kilde:( Figur 8 Bakgrunnskonsentrasjonen av nitrogendioksid (NO2) for Kongens gate 43 over et år. Kilde:( 9

10 Tabell 2. Konsentrasjoner beregnet i planområdet. Gul farge illustrerer at området ligger over nedre grense for gul sone i retningslinjene for luftkvalitet i arealplanleggingen (T-1520). Ref. Sted Konsentrasjoner PM10 ug/m 3 NO 2 ug/m³* Maks døgnverdi 7.høyeste verdi 25. høyeste døgnverdi Maks timeverdi 8. høyeste timeverdi 1 A, fasade ut mot Kongens vei B, uterom C, Fasade ut mot Smedbakken * Det er ikke gitt noen grenseverdi for timemiddel i T-1520, kun vintermiddel og årsmiddel. 5. Avbøtende tiltak Som det fremgår av situasjonsplanen i figur 1 er tiltaket planlagt slik at ute- og oppholdsarealet ligger mest mulig skjermet fra omkringliggende veier. Den planlagte bygningsmassen inklusiv støyskjermingstiltak vil fungere som en deponiflate for veistøv. Vluft tar ikke hensyn til denne skjermingen og konsentrasjonen vil med stor sannsynlighet bli lavere enn det som fremkommer av tabell 2. I tillegg anbefales det å legge luftinntak lengst mulig vekk fra kilden til luftforurensning, i dette tilfellet Smedbakken. Trondheim kommune har i samarbeid med Statens vegvesen iverksatt tiltak som vil bidra til å redusere svevestøvkonsentrasjonen. Eksempel på slike tiltak er intensivert og forbedret renhold av veier. Grundig vår- og høstrengjøring av veiene vil bidra til å redusere oppvirvling av støv langs de mest trafikkerte strekningene. I tillegg vil daglig renhold og støvdempingstiltak i vintersesongen bidra til å redusere det generelle forurensningsnivået. Det er innført bruk av magnesiumklorid som hindrer at veien tørker opp og derved reduserer oppvirvlingen av veistøv. Det vurderes også å videreføre piggdekkrefusjonsordningen for bileiere som bytter fra piggdekk til piggfrie vinterdekk. I tillegg er det innført klare regler for å redusere støvbelastningen fra bygge- og anleggsbransjen. I vurderingenee er det ikke tatt høyde for en evt. framtidig fortetting/bebyggelse i området utover det planlagte tiltaket. Evt utbygging kan medvirke til dårligere luftutveksling og derved opphopning av forurensning. 10

11 6. Konklusjon: Utredningen viser at den planlagte fasaden ut mot Smedbakken og Kongens gate trolig vil ligge over nedre grense for gul sone i henhold til sonegrensene i T Relativt høy bakgrunnskonsentrasjon er medvirkende til dette. Den planlagte støyskjermen vil sammen med bygningsfasaden kunne fungere som en deponiflate for veistøv, slik at ute- og oppholdsarealet vil ligge skjermet for forurensning fra veitrafikken. Måleresultatene fra Bakke kirke viste 9 overskridelser av grenseverdien på 50 µgpm10/m³ i Nedre grense for rød sone tillater inntil 7 overskridelser. Målestasjonen står kun få meter fra vei med en trafikkmengde som er mer enn nesten dobbelt så stor som i Smedbakken. På bakgrunn av dette antas det at den del planområdet som vender ut mot Smedbakken og Kongens gate med god margin overholder grenseverdien for rød sone. Resultatene fra bybakgrunnstasjonen på Torvet viser derimot at det kan forventes konsentrasjoner av svevestøv tilsvarende gul sone i hele sentrumsområdet. 7. Referanser 1. Miljø og helse- en forskningsbasert kunnskapsbase, mars 2009 Folkehelsa, Artikkelnr Veiledning til forurensningsforskriften kap 7 - luftkvalitet, TA-1940 Klif Anbefalte luftkvalitetskriterier, Folkehelsa og Klif 1992 (SFT-rapport 92:16) 4. Forurensningsforskriften kap 7 om luftkvalitet, Miljøverndepartementet 2004 (FOR nr 931). 5. Miljøstatus i Norge, 6. Nettside om luftkvalitet i norske byer, Statens Vegvesen, NILU og Klif. 7. T-1520/2012, Retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanleggingen, Miljøverndepartementet 8 Årsrapport luftkvalitet i Trondheim, Rapport TM 2014/2 Trondheim kommune 9. VSTØY/VLUFT 6.0 brukerveileder 2009/02, Vegdirektoratet. 10. Vegetasjon ved trafikkårer, nr. 169 i Vegvesenets håndbokserie, Statens Vegvesen Tilbakemelding fra Trondheim kommune med krav om oppdatering av tidligere innsendte utredning. 11

12 Utredning av luftkvalitet, Kongens gate 43 Vedlegg A - Regelverk

13 Utredning av luftkvalitet, Kongens gate 43 Regelverk Det foreligger flere sett med grenseverdier med ulik ambisjonsnivå. Forurensningsforskriften kap. 7 setter juridisk bindende krav til utendørs luftkvalitet. Formålet med forskriften er å fremme menneskers helse og trivsel ved å sette minimumskrav til luftkvaliteten på all utendørs luft. Flere stoffer er regulert av forskriften, bla svevestøv (PM10), nitrogendioksid (NO 2 ) og svoveldioksid (SO 2 ). Det er gitt en grenseverdi for hver av stoffene som kan overskrides et visst antall ganger i løpet av et kalenderår. I tillegg har Fokehelsa og Miljødirektoratet gitt anbefalte normer for luftkvalitet, kalt «luftkvalitetskriterier». Kriteriene er satt så lavt at de fleste kan utsettes for disse nivåene uten at alvorlige skadevirkninger oppstår. Disse er noe mer ambisiøse enn det som er fastsatt i forurensningsforskriften. Kriteriene er ikke juridisk bindende, men kan evt. tas inn som forpliktende grenseverdier i ulike planbestemmelser. En sammenstilling av grenseverdiene er vist i tabell 1. Tabell 1 Oversikt over ulike grenseverdier for luftkvalitet fastsatt som juridisk bindende krav (forskrift) og luftkvalitetskriterier (anbefalte verdier). Komponent Enh et Midlingstid Forurensningsforskriften kap 7 Luftkvalitetskriteriet til Klif Grenseverdi Antall tillatte overskridelser Grenseverdi Svevestøv PM10 (grovfraksjon) Nitrogendioksid NO2 ug/m 3 Kalenderår 40 1 døgn 50 7 pr år 30 ug/m 3 1 time pr år Kalenderår Miljøverndepartementet har nylig vedtatt en retningslinje som gir statlige anbefalinger om hvordan luftkvalitet bør håndteres av kommunene i arealplanleggingen. Retningslinjen inneholder grenseverdier som i stor grad samsvarer med nasjonale mål. Formålet med retningslinjen er å sikre og legge til rette for en langsiktig arealplanlegging som forebygger og reduserer lokale luftforurensningsproblemer. Retningslinjen kommer til anvendelse bl.a. ved etablering eller utvidelse av bebyggelse med bruksformål som er følsom for luftforurensning i eksisterende eller planlagte områder.

14 Utredning av luftkvalitet, Kongens gate 43 Tabell 2 Anbefalte grenser for luftforurensning ved planlegging av virksomhet eller bebyggelse. I gul sone bør det vises varsomhet med å etablere bebyggelse som for eksempel sykehjem, barnehager o.l. I rød sone bør det ikke tillates etablering av slik bebyggelse. Komponent Luftforurensningssone Svevestøv (PM10) Gul sone 35 ug/m 3 som kan overskrides inntil 7 ganger pr år Rød sone 50 ug/m 3 som kan overskrides inntil 7 ganger pr år Nitrogendioksid (NO 2 ) 40 ug/m 3 årsmiddel 40 ug/m 3 vintermiddel Helseeffekter Personer med alvorlig luftveis- og hjertekarsykdom har økt risiko forforverring av sykdommen. Friske personer vil sannsynligvis ikke ha helseeffekter Personer med luftveis og hjertekarsykdom har økt risiko for helseeffekter. Blant disse er barn med luftveislidelser og eldre med luftveis- og hjertekarlidelser mest sårbare.

15 Utredning av luftkvalitet, Kongens gate 43 Vedlegg B - Helseeffekter

16 Utredning av luftkvalitet, Kongens gate 43 Helseeffekter Et voksent menneske puster inn ca liter luft i løpet av et døgn. Kvaliteten på lufta vi ånder inn, har derfor stor betydning for helsa vår. Forurensningen i utelufta domineres i de fleste tilfellene av noen få komponenter fra få utslippskilder. Utslippskildene domineres i hovedsak av veitrafikk. De viktigste forurensningene i Oslo er er svevestøv (PM10 og PM2,5) og nitrogendioksid (NO 2 ). Helserisikoen avhenger av hvor høy konsentrasjon man utsettes for, og eksponeringstiden. Svevestøv: Svevestøv (PM10) er partikler med diameter mindre enn 10 mikrometer (10/1000 mm) som holder seg svevende i lufta. Viktigste kilde til forurensning er veitrafikk, vedfyring og industriutslipp. Svevestøv trekkes inn i luftveiene, og kan gi allergiske reaksjoner og luftveislidelser. Eldre, barn og personer med hjerte- kar eller lungesykdommer er mest utsatt for helsemessig påvirkning av svevestøv. Svevestøv kan også måles som PM2,5. Dette er partikler mindre enn 2,5 mikrometer i diameter og som kan trenge dypere ned i lungene og derved gjøre større skade. Nitrogendioksid: Den viktigste kilden til forurensning i form av nitrogendioksid (NO 2 ) er forbrenning av fossilt brensel. Den viktigste kilden til disse utslippene er veitrafikken, men også industrien kan lokalt bidra med høye konsentrasjoner. I enkelte områder med mye trafikk kan konsentrasjonene komme opp i over 200 µg/m 3 pr. time. Helseeffekter er først og fremst relatert til langvarig eksponering, men også kortvarige, høye konsentrasjoner kan gi negative effekter. De viktigste helseeffektene er nedsatt lungefunksjon og økt sykelighet, spesielt hos astmatikere.

17 Utredning av luftkvalitet, Kongens gate 43 Vedlegg C - Beregninger

18 Rapport: LUFT - ENHETER Enheter med beregnede konsentrasjoner, maksimalverdier og prosentiler. Beregningsår: 2014 Fylke: Sør -Trøndelag Pers.boenhet: 2,34 Beskrivelse: Kongens gate 43 Enhet ByggNr Enr Vk Vn Hp Km Gatenavn/Hnr ** (m) Side Funk Eta Beskrivelse Nbo (stk) Ninst (pers) 2 1 FV H B, Uterom FV H A, fasade KV H C, Fasade 1 40 Lnr Bidrag og konsentrasjon på lenke i avstand 5m A Adt V Ta FD CO NO2 PM10 (m) (kjt/d) (km/t) (%) (mg/m³) (µg/m³) (µg/m³) Maks 8* Maks 25* 7* CO (mg/m³) Konsentrasjon Vstøy/Vluft Resultater Over NO2 (µg/m³) PM10 (µg/m³) nasj. Maks 8* Maks 25* 7* mål*** Målt Dato Målt Dato Antall: 3 * 8. høyeste konsentrasjon (NO2), 25. og 7. høyeste konsentrasjon (PM10). Tilsvarer nasjonale mål. ** Gatenavn og husnummer dersom dette er registrert *** N8 - NO2-verdi overskredet, P25 - PM10-verdi for 2005 overskredet, PM7 - PM10-verdi for 2010 overskredet Skrevet ut den: kl: 12:50:53 av bruker:vlust Side 1