Åsane videregående skole

Transkript

1 RAPPORT Åsane videregående skole OPPDRAGSGIVER Constructa Entreprenør AS EMNE DATO / REVISJON: 21. FEBRUAR 2017 / 00 DOKUMENTKODE: RILU-RAP-001

2 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver RILU-RAP februar 2017 / 00 Side 2 av 29

3 RAPPORT OPPDRAG Åsane videregående skole DOKUMENTKODE RILU-RAP-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Constructa Entreprenør AS OPPDRAGSLEDER Helge Vatshelle KONTAKTPERSON Johannes Gullbrå UTARBEIDET AV Ingebjørg Nordstoga KOPI ANSVARLIG ENHET 2262 Akustikk Bergen SAMMENDRAG Multiconsult har utført vurdering av luftforurensning fra vegtrafikk i forbindelse med utarbeidelse av detaljreguleringsplan for Åsane videregående skole i Bergen kommune. Det er gjort beregninger av konsentrasjon av svevestøv og nitrogendioksid for planområdet. To trafikksituasjoner for prognosesituasjonen i 2037 er vurdert. Bidrag fra andre kilder enn vegtrafikk er ikke medtatt i beregningene. Beregningene er utført med modellen MISKAM i beregningsverktøyet SoundPLAN Air. Emisjonsdata fra vegtrafikk er modellert ut fra norsk bilpark med HBEFA (Handbook of emission factors). Tillegg for generering av piggdekkstøv er modellert ut fra modellen som ligger til grunn i SSBs nasjonale utslippsmodell. Meteorologiske data fra målestasjon på Flesland er benyttet. Beregningene viser at i begge situasjoner oppfylles gjeldende regelverk og anbefalte grenseverdier, både for NO2 og PM10, i hele området. Planområdet egner seg godt til kulturbygg og skole med tanke på luftkvalitet. Det er antatt at utslipp fra nedkjørsel til parkeringskjeller fungerer som luftinnsug og dermed ikke slipper ut forurensende partikler. Dersom parkeringskjelleren prosjekteres slik at dette ikke er tilfelle kan luftkvaliteten i planområdet forverres betraktelig Rapport, Lokal luftkvalitet Ingebjørg Nordstoga Even Nordstoga Hilde Løvik REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nedre Skøyen vei 2 Postboks 265 Skøyen, 0213 Oslo Tlf NO MVA

4 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Regelverk Grenseverdier... 5 Planretningslinjer for luftkvalitet (T-1520) Helsebaserte kriterier... 6 Nasjonale mål for luftkvalitet Beregningsmetode og forutsetninger Generelt... 8 Meteorologi Trafikkdata Emisjonsdata for vegtrafikk Bakgrunnskonsentrasjoner Persentilverdier Beregning og usikkerhet Parkeringskjeller Beregningsresultater nullalternativ Svevestøv PM verste døgn Svevestøv PM 10 årsmiddel NO 2 årsmiddel NO 2 vintermiddel NO verste timemiddel Beregningsresultater planforslag Svevestøv PM verste døgn Svevestøv PM 10 årsmiddel NO 2 årsmiddel NO 2 vintermiddel NO verste timemiddel Måledata Oppsummering og konklusjon PM NO Parkeringskjeller Referanseliste Trafikkflyt for beregning av utslipp Utslipp fra veier RILU-RAP februar 2017 / 00 Side 4 av 29

5 1 Innledning Multiconsult er engasjert av Constructa Entreprenør AS ved Johannes Gullbrå for å utføre vurdering av luftkvalitet i forbindelse med utarbeidelse av detaljreguleringsplan for Åsane videregående skole i Bergen kommune. Planområdet omfatter U. Phils videregående skole og arealer vest og nord for skolen. Eiendommene med gnr/bnr: 189/346, 215, 415 og 188/497, 24, 25 ligger helt eller delvis innenfor planområdet. Formålet for detaljreguleringsplan for Åsane videregående skole er å legge til rette for utbygging av ny videregående skole for ca elever og 307 ansatte med kulturhus/bibliotek for Åsane bydel og tannhelsetjeneste og opplæringskontor for byggfag. 2 Regelverk 2.1 Grenseverdier Forurensningsforskriftens grenseverdier for luftkvalitet Tabell 2-1 viser en oversikt over forurensningsforskriftens grenseverdier (1). Alle verdier er gitt i µg/m 3 (mikrogram per m 3 luft), men med ulike midlingstider (1 time, 24 timer, kalenderår). Grenseverdiene i forskriften gjelder for all utendørs luft, dvs. at det er de samme grenseverdier som gjelder ved boliger, næringslokaler eller på offentlige oppholdsområder som f.eks. handlegater. Unntatt er likevel tunneler, parkeringshus og utendørs bedrifts-/industriområder. Forurensningsforskriftens grenseverdier for svevestøv PM 10 og PM 2,5 ble skjerpet fra Antall tillatte overskridelser av døgnverdien på 50 μg/m 3 ble redusert til 30 (tidligere 35) og årsmiddelverdien ble redusert fra 40 til 25 μg/m 3. Tabell 2-1: Oversikt over nasjonale mål og forskriftsfestede grenseverdier. Forurensingsforskriftens kap. 7 Stoff Midlingstid Grenseverdi [ g/m3] Antall tillatte overskridelser Nitrogendioksid NO 2 Svevestøv PM 10 1 time timer/år Kalenderår timer døgn/år Kalenderår Planretningslinjer for luftkvalitet (T-1520) Klima og miljødepartementet vedtok i april 2012 retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (2). Retningslinjen er statlige anbefalinger om hvordan luftkvalitet bør håndteres i kommunenes arealplanlegging, og legges således til grunn i denne plansaken. Planlegging etter plan- og bygningsloven skal bidra til at arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig gavn for den enkelte og samfunnet, deriblant ved å legge til rette for gode bomiljøer og fremme befolkningens helse. Lokal luftforurensning gir negative helseeffekter i befolkningen ved dagens RILU-RAP februar 2017 / 00 Side 5 av 29

6 konsentrasjonsnivåer i byer og tettsteder. Hensikten med denne retningslinjen er å forebygge helseeffekter av luftforurensninger gjennom god arealplanlegging. Det er utarbeidet anbefalte luftforurensningsgrenser som skal legges til grunn ved planlegging av ny virksomhet eller bebyggelse. Det anbefales at kommunene i samarbeid med anleggseiere kartlegger luftkvaliteten i henhold til disse grensene i en rød og gul sone. I den røde sonen er hovedregelen at ny bebyggelse som er følsom for luftforurensing unngås, mens den gule sonen er en vurderingssone der ny bebyggelse bør tilfredsstille visse minimumskrav. Fordi luftforurensning forebygges gjennom en langsiktig areal- og transportplanlegging er det spesielt viktig å vurdere arealbruksformål i overordnede planer og i en tidlig fase i reguleringsplaner. Anbefalingene i retningslinjen skal legges til grunn av kommuner, regionale myndigheter og berørte statlige etater ved planlegging og behandling av overordnede planer og enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Retningslinjen har ikke status som en statlig planretningslinje etter plan- og bygningslovens 6-2. Anbefalingene i retningslinjen er veiledende, men vesentlige avvik fra anbefalingene kan imidlertid gi grunnlag for innsigelse til planen fra offentlige myndigheter, blant annet fylkesmannen. Grenseverdiene for rød og gul sone for luftforurensning er vist i tabellen under. Tabell 2-2: Anbefalte grenseverdier for luftforurensning og kriterier for soneinndeling ved planlegging av ny virksomhet eller bebyggelse. Fra Miljøverndepartementets retningslinje T Komponent Gul sone Luftforurensningssone 1 Rød sone PM10 35 μg/m 3 7 døgn per år 50 μg/m 3 7 døgn per år NO2 40 μg/m 3 vintermiddel 2 40 μg/m 3 årsmiddel Helseeffekter Personer med alvorlig luftveisog hjertekarsykdom har økt risiko for forverring av sykdommen. Friske personer vil sannsynligvis ikke ha helseeffekter. Personer med luftveis og hjertekarsykdom har økt risiko for helseeffekter. Blant disse er barn med luftveislidelser og eldre med luftveis- og hjertekarlidelser mest sårbare. Bakgrunnskonsentrasjonen er inkludert i sonegrensene Vintermiddel defineres som perioden fra 1.nov til 30. april. 2.3 Helsebaserte kriterier Miljødirektoratet og Folkehelsas luftkvalitetskriterier ble første gang utarbeidet av Nasjonalt folkehelseinstitutt og daværende Statens forurensingstilsyn, SFT (3), i Partikkelkriteriene ble skjerpet i 1998, og i 2013 kom det en ny revisjon av kriteriene (4). Kriteriene er i hovedsak satt ut fra at eksponeringsnivåene må være 2 ganger høyere enn kriteriene før det med sikkerhet er konstatert skadelige effekter. Overskridelser kan derfor ikke tolkes som definitivt helseskadelige, men en kan heller ikke utelukke effekter hos spesielt sårbare mennesker ved nivåer under kriteriene RILU-RAP februar 2017 / 00 Side 6 av 29

7 Tabell 2-3: Miljødirektoratet og Folkehelsas luftkvalitetskriterier for utvalgte stoffer. Stoff Midlingstid Anbefalt kriterienivå [ g/m 3 ] NO 2 1 time 100 NO 2 år 40 PM 10 døgn 30 PM 10 år 20 De helsebaserte kriteriene er ikke benyttet som vurderingskriterier i denne rapporten, men er inkludert som tilleggsinformasjon. 2.4 Nasjonale mål for luftkvalitet Regjeringen fastsatte i oktober 2016 nye langsiktige nasjonale mål for luftkvalitet (5). Disse samsvarer med årsmiddelverdier fra luftkvalitetskriteriene i kapittel 2.3: Årsmiddel PM 10: 20 μg/m 3 Årsmiddel PM 2,5: 8 μg/m 3 Årsmiddel NO 2: 40 μg/m 3 De nasjonale målene er ikke benyttet som vurderingskriterier i denne rapporten, men er inkludert som tilleggsinformasjon RILU-RAP februar 2017 / 00 Side 7 av 29

8 3 Beregningsmetode og forutsetninger 3.1 Generelt sberegninger er utført i beregningsprogrammet SoundPLAN Air versjon 7.4 og er basert på beregningsmodellen MISKAM. MISKAM er en vind- og spredningsmodell for mikroskala som egner seg for spredningsberegninger på lokal skala, rundt enkeltbygninger eller for bykvartal. Utredningen er basert på: Digitalt kartgrunnlag hentet fra infoland.no, samt nye senterlinjer for veg utarbeidet av Multiconsult. Heftet «Visjon og profil» som inneholder plantegninger, snitt og situasjonsplaner for planlagt videregående skole og kulturhus. Høyder på bygg er hentet herfra og lagt inn i modellen av Multiconsult. Trafikktall for enkelte veger hentet fra tjenesten «vegkart» på Statens vegvesen sine hjemmesider. Trafikktall for kommunale veger er hentet fra reguleringsplan Åsane sentrum (6). Det er benyttet et beregningsgrid på 1 m x 1 m nærmest bygningene. Beregningsgridet er tredimensjonalt, og det er benyttet 25 lag opp til 500 meter over terreng. Lagenes tykkelse er 0,3 m nærmest terreng, men øker i tykkelse med høyde over bakken. Beregningsresultater er presentert for 2-3 meter over terreng RILU-RAP februar 2017 / 00 Side 8 av 29

9 3.2 Meteorologi Det er benyttet meteorologiske data fra perioden Data er hentet fra eklima.no, som er Meteorologisk institutts nettside med vær- og klimadata fra historiske data til sanntidsobservasjoner. Det er brukt meteorologiske data fra målestasjonen på Flesland. Figur 3-1: Vindrose for målestasjon på Flesland mellom til (årsmiddel). Lengden på bladene representerer hvor ofte det har blåst fra den retningen. Fargen representerer styrken. Figur 3-2: Vindrose for målestasjon på Flesland mellom til og mellom til (vintermiddel). Lengden på bladene representerer hvor ofte det har blåst fra den retningen. Fargen representerer styrken RILU-RAP februar 2017 / 00 Side 9 av 29

10 3.3 Trafikkdata Da det ikke foreligger trafikktall for vegene nærmest skolen er trafikkanalyse hentet i reguleringsplanen (6) lagt til grunn. Tungtrafikkandel er estimert ut ifra trafikkinformasjon for resten av området. Det samme gjelder ÅDT i rundkjøring Åsane senter. Trafikkinformasjon for resten av vegene i området er hentet fra tjenesten «Vegkart» på Statens vegvesen sine hjemmesider. I beregningene er det i tråd med støyretningslinjen T-1442 benyttet fremskrevne trafikkmengder for prognoseår 2037 ved hjelp av fremskrivingssatser fra Statens vegvesen for Hordaland fylke. Trafikktall benyttet i beregningene er oppsummert i Tabell 3-1. Nummereringen samsvarer med det som er vist i Figur 3-3. Det antas at veger som ikke er markert enten ligger så langt unna eller har så lite trafikk at de ikke vil bidra til økt nivå av luftforurensning. Det er kun tatt hensyn til forurensning fra veg. Tabell 3-1: Trafikktall benyttet i beregningene Nr. Navn ÅDT Tungtrafikk [%] Fartsgrense [km/t] Kilde til trafikktall 1 Idrettsvegen * 50 Reguleringsplan 2 Rundkjøring Horisont * 50 Reguleringsplan 3 Nedkjøring parkeringsgarasje * 30* Reguleringsplan 4 Åsane senter sør (plan) * 50 Reguleringsplan 4 Åsane senter sør (nullalternativ) Tjenesten «Vegkart» 5 Åsane senter øst * 50 Reguleringsplan 6 Innkjøring Horisont senter * 30 Reguleringsplan 7 Rundkjøring Åsamyrane Tjenesten «Vegkart» 8 Åsamyrane sør Tjenesten «Vegkart» 9 E Tjenesten «Vegkart» Forventet trafikkflyt er inkludert i beregningene. Se Vedlegg A for informasjon om dette (1 = lite kø, 4 = mye kø). For å ta høyde for oppbremsing og akselerasjon i forbindelse med av- og påkjøringer benyttes en trafikkflyt med mer kø enn for strekninger med konstant fart. For alle veiene er det antatt jevn trafikkflyt (kategori 2), bortsett fra inn- og utkjøring av rundkjøringer (kategori 4) RILU-RAP februar 2017 / 00 Side 10 av 29

11 Figur 3-3: Oversikt over veger i nærheten av planområdet. Nummerering av veier samsvarer med tabell 3-1. Følgende situasjoner er beregnet: Nullalternativ: Dagens vegtraséer samt trafikktall for veg 4 beholdes og veg 3 utelates. Fremskrevne trafikktall. Alternativ 1: Nye vegtraséer. Fremskrevne trafikktall. 3.4 Emisjonsdata for vegtrafikk Ut ifra trafikkdata og vegtyper er det beregnet emisjonsdata for vegtrafikk basert på data fra Handbook of Emission factors, versjon 3.1 (2010) (7). Det er lagt inn standard timefordeling av trafikk og en fordeling på kjøretøyklasser ut ifra norske forhold. Det er tatt hensyn til kaldstarttillegg under vinterhalvåret. I grunnlagsdataene fra HBEFA ligger det kun utslipp i form av eksospartikler. Under norske forhold spiller imidlertid slitasjepartikler fra vegbanen en betydelig rolle, på grunn av bruken av piggdekk. I tillegg vil det genereres partikler fra selve dekkene og fra bremseklosser. Alle tre komponentene er modellert på tilsvarende måte som i SSBs nasjonale utslippsmodell (8). De ulike delmodellene som ligger til grunn i SSBs nasjonale utslippsmodell er utviklet av Teknologisk institutt og det nederlandske TNO. Omregningen fra ÅDT til timetrafikk er basert på standardfordelinger fra Statens vegvesens Håndbok 281 Veileder i trafikkdata (9). Piggdekkandel Det er brukt en piggdekkandel på 13 % i beregningene (10) RILU-RAP februar 2017 / 00 Side 11 av 29

12 Beregningsår I regnearkmodellen kan man velge beregningsår mellom 2010 og 2030, som er HBEFA-modellens gyldighetsområde. Trafikksituasjonen i 2037 modelleres. Det er stor usikkerhet rundt framtidig emisjonsutvikling og hvor mye av reduksjonene i utslipp som vil gjenspeiles i faktisk kjøremønster. Det er derfor valgt å bruke 2022 som beregningsår for emisjon. Dette er et konservativt valg som gjør at beregningene høyst sannsynlig vil ligge på den sikre siden, dvs. vise høyere nivåer enn det som trolig blir realiteten i Se Vedlegg B for beregnede utslipp fra vegene benyttet i beregningene. 3.5 Bakgrunnskonsentrasjoner Bakgrunnskonsentrasjonsdata er hentet fra bakgrunnsapplikasjonen på luftkvalitet.info MODluft (11), og er vist i tabell 3-2 under. Beregnede verdier for henholdsvis årsmiddel og vintermiddel for NO 2 inkluderer bakgrunnsnivå for samme periode. Konvertering fra NO x for årsmiddelverdier kalkuleres i SoundPLAN ved hjelp av formelverk fra tyske IVU (12). I beregning av maksimalnivå for NO 2 benyttes bakgrunnsnivå (18. høyeste time) for NO 2. Tabell 3-2: Bakgrunnsnivåer av NO2, og PM10, hentet fra bakgrunnsapplikasjonen på luftkvalitet.info MODluft. Årsmiddelnivå [μg/m³] Vintermiddelnivå [μg/m³] Maksimalnivå [μg/m³] PM 10 11,4 12,8 16,0 (7. høyeste døgnmiddel) NO 2 18,5 20,8 33,1 (18. høyeste timemiddel) NO x 30,5 35,2 66,2 (18. høyeste timemiddel) 3.6 Persentilverdier Persentilverdier for PM 10 er beregnet på tilsvarende måte som i VLUFT med omregningsformler basert på sammenhengen mellom maksimalnivå og persentilnivåer. Disse formlene er dokumentert i programdokumentasjonen til VLUFT (13). Persentilverdier for NO 2 er beregnet i SoundPLAN direkte. 3.7 Beregning og usikkerhet Det kan enkelte år oppstå langvarige stagnasjonsforhold i perioder med vindstille og kaldluftsinversjon. Slike langvarige inversjonsperioder med kald, stillestående luft og uten nedbør kan føre til at forurensning akkumuleres langs bakken slik at maksimalverdiene i ekstreme tilfeller kan bli noe høyere enn beregnet. Beregning av støvproduksjon fra vegbanen tar utgangspunkt i tørr vegbane. I perioder med våt vegbane og eventuelt snø/isdekke vil produksjonen være noe lavere. Videre er det i SSBs modell ikke tatt høyde for regionale variasjoner mellom ulike områder i Norge med hensyn til støvproduksjon fra vegdekke. Slike regionale variasjoner kan blant annet skyldes ulike steintyper/-kvaliteter i dekkene RILU-RAP februar 2017 / 00 Side 12 av 29

13 Det antas at piggdekkandelen i 2037 er like høy som den er i dag. Eventuell høyere eller lavere piggdekkandel vil påvirke beregnet verdi for PM Parkeringskjeller I planforslaget fører nedkjøringen på østsiden av bygget til en parkeringskjeller med ca bilplasser. Det er ikke foretatt en vurdering av luftforurensning fra åpningen til parkeringskjelleren. Det er antatt at utslipp fra nedkjørsel til parkeringskjeller fungerer som luftinnsug og dermed ikke slipper ut forurensende partikler. Dersom parkeringskjelleren prosjekteres slik at dette ikke er tilfelle kan luftkvaliteten i planområdet forverres betraktelig RILU-RAP februar 2017 / 00 Side 13 av 29

14 4 Beregningsresultater nullalternativ 4.1 Svevestøv PM10 7. verste døgn Beregningene viser at døgnmiddel for 7. verste døgn for nullalternativ i 2037 er godt under forskriftsfestet grenseverdi og nasjonalt mål på 50 μg/m³ for hele planområdet. Hele tomten ligger utenfor gul sone gitt i veileder T Luftsonekart er vist i figur 4-1. Figur 4-1: Beregning av 7. verste døgn for PM10, nullalternativ RILU-RAP februar 2017 / 00 Side 14 av 29

15 4.2 Svevestøv PM10 årsmiddel Beregningene viser at årsmiddel i planområdet for nullalternativ i 2037 er godt under forskriftsfestet grenseverdi på 25 μg/m³ for hele planområdet. Dette er vist i figur 4-2. Figur 4-2: Beregning av årsmiddel PM10, nullalternativ RILU-RAP februar 2017 / 00 Side 15 av 29

16 4.3 NO2 årsmiddel Beregnet årsmiddelverdi i planområdet ligger mellom 20 og 25 μg/m³, se figur 4-3. Hele planområdet har konsentrasjoner av NO 2 under forskriftskravet og retningslinjen. Figur 4-3: Beregning av årsmiddel NO2, nullalternativ RILU-RAP februar 2017 / 00 Side 16 av 29

17 4.4 NO2 vintermiddel Vintermiddelverdien ligger noe høyere enn årsmiddelverdien, se figur 4-4. Hele tomten ligger nedenfor grenseverdi for gul sone i henhold til luftretningslinjen T-1520, vintermiddel over 40 μg/m³. Figur 4-4: Beregning av vintermiddel NO2, nullalternativ RILU-RAP februar 2017 / 00 Side 17 av 29

18 4.5 NO2 18. verste timemiddel Verste maksimalnivå (18. verste timemiddel) beregnet for planområdet er vist i figur 4-5. Grenseverdi i forurensningsforskriften går ved konsentrasjoner over 200 μg/m³. Hele planområdet ligger godt under denne grenseverdien. Figur 4-5: Beregning av maksimalverdier (timesmiddel) av NO2 for nullalternativ RILU-RAP februar 2017 / 00 Side 18 av 29

19 5 Beregningsresultater planforslag 5.1 Svevestøv PM10 7. verste døgn Beregningene viser at døgnmiddel for 7. verste døgn for prognosesituasjon i 2037 er godt under forskriftsfestet grenseverdi og nasjonalt mål på 50 μg/m³ for hele planområdet, se figur 5-1. Hele tomten ligger utenfor gul sone gitt i veileder T Figur 5-1: Beregning av 7. verste døgn for PM10, planforslag RILU-RAP februar 2017 / 00 Side 19 av 29

20 5.2 Svevestøv PM10 årsmiddel Beregningene viser at årsmiddel i planområdet i 2037 er godt under forskriftsfestet grenseverdi på 25 μg/m³ på hele tomten. Dette er vist i figur 5-2. Figur 5-2: Beregning av årsmiddel PM10, planforslag RILU-RAP februar 2017 / 00 Side 20 av 29

21 5.3 NO2 årsmiddel Beregnet årsmiddelverdi i planområdet ligger under 30 μg/m³, se figur 5-3. Hele planområdet har konsentrasjoner av NO 2 under forskriftskravet og retningslinjen. Figur 5-3: Beregning av årsmiddel NO2, planforslag RILU-RAP februar 2017 / 00 Side 21 av 29

22 5.4 NO2 vintermiddel Vintermiddelverdien er vist i figur 5-4. Den ligger noe høyere enn årsmiddelverdien. Hele området ligger nedenfor grenseverdi for gul sone i henhold til luftretningslinjen T-1520, vintermiddel over 40 μg/m³. Figur 5-4: Beregning av vintermiddel NO2, planforslag RILU-RAP februar 2017 / 00 Side 22 av 29

23 5.5 NO2 18. verste timemiddel Verste maksimalnivå (18. verste timemiddel) beregnet for planområdet er vist i Figur 5-5. Grenseverdi i forurensningsforskriften går ved konsentrasjoner over 200 μg/m³. Hele planområdet ligger godt under grenseverdien. Figur 5-5: Beregning av maksimalverdier (timesmiddel) av NO2, planforslag RILU-RAP februar 2017 / 00 Side 23 av 29

24 6 Måledata Det finnes måledata (14) fra november 2015 til dags dato for en målestasjon på andre siden av motorveien for planområdet. Dette er en bybakgrunnstasjon som måler luften fra alle kilder i nærheten. Stasjonen er plassert mellom Rolland barnehage og Rolland legesenter, ikke langt fra Rolland skole. Avstanden til motorveien er ca. 450 meter i luftlinje og ligger ca. 800 meter fra planområdet. Denne stasjonen vil gi en god indikasjon på bakgrunnsnivåene som er benyttet i beregningene. 800 m 450 m Figur 6-1: Målestasjon på Rolland. Figur 6-2: Måledata fra november 2015 til dags dato. I Figur 6-2 vises månedsgjennomsnitt for NO x, NO 2 og PM 10. Målt årsmiddel i 2016 for disse miljøgiftene er henholdsvis 7,50 µg/m 3, 8,95 µg/m 3 og 6,97 µg/m 3. I beregningene er det benyttet et bakgrunnsnivå på henholdsvis 18,5 µg/m 3, 30,5 µg/m 3 og 11,4 µg/m 3. Det er dermed grunnlag for å redusere benyttet bakgrunnsnivået noe, men siden luftkvalitet i planområdet viste seg å være god med konservative nivåer er ikke beregningene korrigert RILU-RAP februar 2017 / 00 Side 24 av 29

25 7 Oppsummering og konklusjon Beregningene viser luftforurensning av nitrogendioksid NO 2 og svevestøv PM 10 i planområdet med eksisterende og planlagte veger. I begge tilfeller er gjeldende regelverk oppfylt med god margin. E39 ligger øst for planområdet, og er den vegen med mest trafikk. Denne vegen bidrar med vesentlige utslipp. Konsekvensen er imidlertid liten for den aktuelle tomten, siden hovedretning for vind er den samme som vegen (nord/sør). Det er derfor kun mindre deler av forurensningen som vil blåse bort til planområdet. Bakgrunnsstasjonen på Rolland i Åsane ligger like ved planområdet. Årsmiddel for 2016 for NO 2 på denne stasjonen er målt til 7,50 µg/m 3 og årsmiddel for PM 10 er 6,97 µg/m 3. Bakgrunnsnivåene benyttet i beregningene er vesentlig lavere i begge tilfeller. Dette indikerer at luftsonekartene er konservative, og at de viser noe høyere nivåer enn man kan forvente om man utfører målinger. 7.1 PM10 I begge situasjoner som er beregnet ligger både maksimalnivåer og middelnivåer godt under nasjonale mål og forskriftsfestede grenseverdier. 7.2 NO2 I begge situasjoner som er beregnet ligger både maksimalnivåer og middelnivåer godt under nasjonale mål og forskriftsfestede grenseverdier. 7.3 Parkeringskjeller Bidrag fra innkjøring til parkeringskjeller er ikke medtatt i beregningene. Det er antatt at utslipp fra nedkjørsel til parkeringskjeller fungerer som luftinnsug og dermed ikke slipper ut forurensende partikler. Dersom parkeringskjelleren prosjekteres slik at dette ikke er tilfelle kan luftkvaliteten i planområdet forverres betraktelig RILU-RAP februar 2017 / 00 Side 25 av 29

26 8 Referanseliste 1. Miljøverndepartementet. Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). FOR nr Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging T Folkehelseinstituttet og KLIF. Anbefalte luftkvalitetskriterier. Oslo : Folkehelseinstituttet og Klima- og forurensningsdirektoratet, Miljødirektoratet og folkehelseinstituttet. skriterier. Virkninger av luftforurensning på helse Rapport 2013:9. 5. Klima- og miljødepartementet. Nye nasjonale mål for lokal luftkvalitet. Regjeringen.no. [Internett] Reguleringsplan Åsane sentrum, PlanID s.l. : Bergen kommune, Infras. Handbook of Emission factors for Road transport, ver. 3.1 ( Bern : Infras, Sandmo, Trond (ed.). The Norwegian Emission Inventory 2013: Documentation of methodologies for estimating emissions of greenhouse gases and long-range transboundary air pollutants. s.l. : Statistisk sentralbyrå, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Håndbok 281 Veileder i trafikkdata. s.l. : Trafikksikkerhet, miljø - og teknologiavdelingen, Statens vegvesen, NILU, Miljødirektoratet. Tiltak..info. [Internett] Statens vegvesen, Miljødirektoratet og NILU. ModLUFT- Nasjonalt informasjonssenter for modellering av luftkvalitet..info. [Internett] IVU. Automatische Klassifizierung der Luftsshadstoffe-Immisionsmessungen aus dem LIMBA-Messnetz Anwendung - 3. Teilbericht Statens vegvesen/nilu/kilde akustikk AS. VSTØY/VLUFT 6.0. Programdokumentasjon VSTØY og VLUFTmodulene. s.l. : Utbyggingsavdelingen, Vegdirektoratet, UTB 2009/ NILU. admin.luftkvalitet.info. [Internett] 15. Miljøverndepartementet. St. meld. nr. 8 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. 16. Klima- og forurensningsdirektoratet og Statens vegvesen. Veiledning til forskrift om lokal luftkvalitet TA- 1940/ RILU-RAP februar 2017 / 00 Side 26 av 29

27 Trafikkflyt for beregning av utslipp Figur 8-1: Trafikkflyt TYPE 1 Figur 8-2: Trafikkflyt TYPE 2 Figur 8-3: Trafikkflyt TYPE 3 Figur 8-4: Trafikkflyt TYPE RILU-RAP februar 2017 / 00 Side 27 av 29

28 Utslipp fra veier Tabell 8-1: Utslipp 2037, nullalternativ # (jf. F ig u r 3 3) Vegstrekning Årsmiddel NOx [g/m/dag] Årsmiddel PM 10 [g/m/dag] Vintermiddel NOx [g/m/dag] Vintermiddel PM 10 [g/m/dag] Max NOx [g/m/dag] Max PM10 [g/m/dag] 1 E39 nordgående 1 5,68 0,84 5,69 1,28 11,68 2,58 2 E39 nordgående 2 5,68 0,84 5,69 1,28 11,68 2,58 3 E39 sørgående 1 5,68 0,84 5,69 1,28 11,68 2,58 4 E39 sørgående 2 5,68 0,84 5,69 1,28 11,68 2,58 5 Idrettsvegen 2,04 0,20 2,04 0,30 4,31 0,61 6 Idrettsvegen rundkjøring 1 1,31 0,11 1,31 0,17 3,05 0,34 7 Idrettsvegen rundkjøring 2 1,31 0,11 1,31 0,17 3,05 0,34 8 Innkjøring Horisont 4,40 0,35 4,40 0,54 9,41 1,09 9 Innkjøring horisont rundkjøring 1 2,07 0,17 2,07 0,27 4,43 0,54 10 Innkjøring horisont rundkjøring 2 1,95 0,17 1,95 0,27 4,25 0,54 11 Rundkjøring Horisont 5,72 0,54 5,73 0,82 12,09 1,65 12 Rundkjøring Åsamyrane 2,43 0,28 2,44 0,43 5,20 0,88 13 Åsamyrane sør 4,66 0,44 4,66 0,67 9,73 1,35 14 Åsamyrane sør 2 4,66 0,44 4,66 0,67 9,73 1,35 15 Åsamyrane sør rundkjøring 1 2,99 0,23 2,99 0,34 7,00 0,70 16 Åsamyrane sør rundkjøring 2 2,99 0,23 2,99 0,34 7,00 0,70 17 Åsane senter sør eksisterende 6,06 0,60 6,07 0,91 12,74 1,83 18 Åsane senter sør rundkjøring 1 eksisterende 3,90 0,31 3,90 0,47 9,12 0,94 19 Åsane senter sør rundkjøring 2 eksisterende 4,18 0,31 4,19 0,47 9,32 0,95 20 Åsane senter øst 1 3,80 0,42 3,80 0,65 7,99 1,31 21 Åsane senter øst 1 rundkjøring 1 5,33 0,44 5,33 0,66 13,07 1,36 22 Åsane senter øst 1 rundkjøring 2 5,32 0,44 5,32 0,66 12,83 1,36 23 Åsane senter øst 2 3,63 0,42 3,63 0,65 7,75 1,31 24 Åsane senter øst 2 rundkjøring 1 5,32 0,44 5,32 0,66 12,83 1,36 25 Åsane senter øst 2 rundkjøring 2 5,33 0,44 5,33 0,66 13,07 1, RILU-RAP februar 2017 / 00 Side 28 av 29

29 Tabell 8-2: Utslipp 2037, planforslag # (jf. F ig u r 3 3) Vegstrekning Årsmiddel NOx [g/m/dag] Årsmiddel PM 10 [g/m/dag] Vintermiddel NOx [g/m/dag] Vintermiddel PM 10 [g/m/dag] Max NOx [g/m/dag] Max PM10 [g/m/dag] 1 E39 nordgående 1 5,68 0,84 5,69 1,28 11,68 2,58 2 E39 nordgående 2 5,68 0,84 5,69 1,28 11,68 2,58 3 E39 sørgående 1 5,68 0,84 5,69 1,28 11,68 2,58 4 E39 sørgående 2 5,68 0,84 5,69 1,28 11,68 2,58 5 Idrettsvegen 2,04 0,20 2,04 0,30 4,31 0,61 6 Idrettsvegen rundkjøring 1 1,31 0,11 1,31 0,17 3,05 0,34 7 Idrettsvegen rundkjøring 2 1,31 0,11 1,31 0,17 3,05 0,34 8 Innkjøring Horisont 4,40 0,35 4,40 0,54 9,41 1,09 9 Innkjøring horisont rundkjøring 1 2,07 0,17 2,07 0,27 4,43 0,54 10 Innkjøring horisont rundkjøring 2 1,95 0,17 1,95 0,27 4,25 0,54 11 Parkeringsgarasje 1 3,86 0,40 3,86 0,63 7,54 1,25 12 Parkeringsgarasje 2 5,20 0,41 5,20 0,64 11,12 1,29 13 Parkeringsgarasje rundkjøring 1 2,31 0,20 2,31 0,32 5,03 0,64 14 Parkeringsgarasje rundkjøring 2 2,31 0,20 2,31 0,32 5,03 0,64 15 Rundkjøring Horisont 5,72 0,54 5,73 0,82 12,09 1,65 16 Rundkjøring Åsamyrane 2,43 0,28 2,44 0,43 5,20 0,88 17 Åsamyrane sør 4,66 0,44 4,66 0,67 9,73 1,35 18 Åsamyrane sør 2 4,66 0,44 4,66 0,67 9,73 1,35 19 Åsamyrane sør rundkjøring 1 2,99 0,23 2,99 0,34 7,00 0,70 20 Åsamyrane sør rundkjøring 2 2,99 0,23 2,99 0,34 7,00 0,70 21 Åsane senter sør ny 3,01 0,30 3,02 0,45 6,33 0,91 22 Åsane senter sør rundkjøring 1 ny 1,94 0,16 1,94 0,25 4,53 0,50 23 Åsane senter sør rundkjøring 2 ny 1,92 0,16 1,92 0,25 4,44 0,50 24 Åsane senter øst 1 3,80 0,42 3,80 0,65 7,99 1,31 25 Åsane senter øst 1 rundkjøring 1 5,33 0,44 5,33 0,66 13,07 1,36 26 Åsane senter øst 1 rundkjøring 2 5,32 0,44 5,32 0,66 12,83 1,36 27 Åsane senter øst 2 3,63 0,42 3,63 0,65 7,75 1,31 28 Åsane senter øst 2 rundkjøring 1 5,32 0,44 5,32 0,66 12,83 1,36 29 Åsane senter øst 2 rundkjøring 2 5,33 0,44 5,33 0,66 13,07 1, RILU-RAP februar 2017 / 00 Side 29 av 29