Fv. 109 Råbekken Rolvsøysund

Transkript

1 RAPPORT OPPDRAGSGIVER Statens vegvesen Region øst EMNE DATO: 29. JANUAR 2018 DOKUMENTKODE: RILU-RAP-001

2 RILU-RAP Side 2 av 46

3 RAPPORT OPPDRAG DOKUMENTKODE RILU-RAP-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Statens vegvesen Region øst OPPDRAGSLEDER Wibeke Norris KONTAKTPERSON Lise Larsen UTARBEIDET AV Christian Bergfjord Mørck KOPI ANSVARLIG ENHET Oslo Akustikk SAMMENDRAG Multiconsult har på oppdrag av Statens vegvesen Region øst vurdert luftforurensning fra vegtrafikk for fv. 109 på parsellen Råbekken Rolvsøysund i Fredrikstad i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan med konsekvensutredning. Det er utført beregninger av konsentrasjon av svevestøv (PM 10) og nitrogendioksid (NO 2) for planområdet for alternativ 0 og planforslag. Bidrag fra andre kilder enn vegtrafikk er ikke medtatt i beregningene. Beregningene er utført med modellen GRAMM/GRAL i beregningsverktøyet SoundPLAN Air. Emisjonsdata fra vegtrafikk er modellert ut fra norsk bilpark med HBEFA (Handbook of emission factors). Tillegg for generering av piggdekkstøv er modellert ut fra modellen som ligger til grunn i SSBs nasjonale utslippsmodell. Meteorologiske data fra målestasjon i Sarpsborg er benyttet. Beregningene viser at planforslaget gir en forbedring med tanke på luftforurensning for boliger sammenlignet med alternativ 0. Årsaken til dette er at vegprosjektet medfører rivning av eneboliger som i dag ligger i gul sone. Generelt vil luftkvaliteten være tilfredsstillende langs fv. 109 fra Råbekken til Rolvsøysund. Luftforurensningssone iht. T-1520 Alternativ Gul sone Rød sone Sum boenheter (begge soner) Endring i forhold til alt. 0 Alternativ Planforslaget Revidert utgave Christian Bergfjord Mørck Gunnar Bratheim Wibeke Norris Foreløpig utgave Christian Bergfjord Mørck Gunnar Bratheim Wibeke Norris REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nedre Skøyen vei 2 Postboks 265 Skøyen, 0213 Oslo Tlf NO MVA

4 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Regelverk Grenseverdier Tiltaket Beregningsmetode og forutsetninger Begrensninger... 6 Beregningsverktøy Bakgrunnskonsentrasjoner... 6 Meteorologi Trafikkdata... 7 Emisjonsdata for vegtrafikk Beregning og usikkerhet Beregningsresultater Alternativ PM NO Beregningsresultater Planforslag PM NO Vurdering av resultatene Alternativet Planforslag Sammenstilling av beregningsresultater Oppsummering Referanseliste Regelverk A.1 Grenseverdier A.2 Planretningslinjen for luftkvalitet (T-1520) A.3 Helsebaserte kriterier A.4 Nasjonale mål for luftkvalitet Historisk trafikkflyt fra Google Maps Trafikkflyt [1-4] Emisjonsdata for vegtrafikk D.1 Vegtyper D.2 Behandling av trafikkdata D.3 Andre grunnlagsdata D.4 Emisjonsdata D.5 Persentilverdier Utslipp [gram per meter] på veger i planområdet RILU-RAP Side 4 av 46

5 1 Innledning Multiconsult har på oppdrag av Statens vegvesen Region øst vurdert luftforurensning fra vegtrafikk i forbindelse med at Statens vegvesen Region øst, sammen med Østfold fylkeskommune, Fredrikstad og Sarpsborg kommuner, gjennomfører planarbeid for fv. 109 mellom Råbekken i Fredrikstad og Alvim i Sarpsborg. Vegprosjektet er delt i to parseller. Parsellen i Fredrikstad (Råbekken Rolvsøysund) strekker seg fra Stabburet sør for krysset ved Råbekken til kommunegrensen i Rolvsøysund. Parsellen i Sarpsborg går fra Rolvsøysund til Alvim. Denne rapporten tar for seg luftforurensning fra vegtrafikk for parsellen i Fredrikstad. Luftsonekart er beregnet for svevestøv (PM 10) og nitrogendioksid (NO 2 ) og dekker relevante krav til utredninger i henhold til retningslinje T-1520(1) og forurensningsforskriften(2). 2 Regelverk 2.1 Grenseverdier I følge retningslinje T-1520(1) er svevestøv (PM 10) og nitrogendioksider (NO 2) de viktigste luftforurensningskomponentene å utrede med tanke på folkehelseeffekter. Grenseverdier som brukes i denne utredningen oppsummeres i tabell 2-1. For utfyllende beskrivelse av de ulike regelsettene, se Vedlegg A. Der finnes blant annet informasjon om antall tillatte overskridelser av grenseverdiene. Tabell 2-1: Grenseverdier. Hentet fra Retningslinje T-1520 og forurensningsforskriften Komponent Vurderingskriteria Sone Grenseverdi Regelverk 18. høyeste time Rød 200 μg/m 3 Forurensningsforskriften(2) NO2 År Rød 40 μg/m 3 T-1520(1) og forurensningsforskriften(2) Vinter Gul 40 μg/m 3 T-1520(1) År Rød 25 μg/m 3 Forurensningsforskriften(2) PM10 7. høyeste dag Rød 50 μg/m 3 T-1520(1) og forurensningsforskriften(2) 7. høyeste dag Gul 35 μg/m 3 Retningslinje T-1520(1) 3 Tiltaket Eksisterende fylkesveg skal utvides med to kollektiv- eller sambruksfelt. Prosjektet omfatter kryssløsninger og nødvendige omlegginger og påkoblinger på sidevegsnettet. Det er planlagt tosidig langsgående gang- og sykkelanlegg med nødvendige planskilte kryssinger. Gang- og sykkelanlegget omfatter både en sykkelveg med fortau og en vanlig gang- og sykkelveg. For å bedre trafikkavvikling mot Dikeveien utvides Evjebekkveien ved Rå og Dikeveien ved Østfoldhallen til fire kjørefelt fra kryss med fv. 109 og til kryss med Dikeveien. Fylkesvegen skal krysse Rolvsøysund på ny bru nord for eksisterende kjørebru som skal bli gang- og sykkelbru. I Greåker sentrum fjernes brua over Grålumveien som deretter knyttes til Fv. 109 i nytt kryss. Ved Kirkebyveien blir kjørevegen flyttet sørover og dagens fylkesveg blir sykkelveg med fortau. For mer informasjon om tiltakets utforming henvises det til planbeskrivelsen(3) RILU-RAP Side 5 av 46

6 4 Beregningsmetode og forutsetninger 4.1 Begrensninger Det er i denne utredningen kun tatt høyde for emisjon fra veger som omfattes av reguleringsplanarbeidet. Se avsnitt 4.5 for detaljer. Andre tungt trafikkerte veger langt fra planområdet vil ikke bli modellert direkte, men inkluderes som en del av bakgrunnskonsentrasjonen for planområdet. Fyring med gamle vedovner genererer en del svevestøv. Bidraget er inkludert i bakgrunnskonsentrasjonen for planområdet og inngår derfor ikke som en egen utslippskilde i denne vurderingen. 4.2 Beregningsverktøy Luftkvalitetsberegninger er utført i beregningsprogrammet SoundPLAN versjon 7.4 og er basert på GRAMM/GRAL-beregninger. Dette er en avansert vind- og spredningsmodell for mesoskala som egner seg godt for spredningsberegninger for større områder hvor arealbruk og topografi har stor betydning for vindfeltene. For beregningsområdet er det benyttet et beregningsgrid på 4 m x 4 m. Beregningsgridet er tredimensjonalt og det er benyttet tre lag opp til 4 meter over terreng. Beregningsresultatene er presentert for 2-3 meter over terreng. 4.3 Bakgrunnskonsentrasjoner Bakgrunnskonsentrasjonsdata er hentet fra bakgrunnsapplikasjonen på Luftkvalitet.info MODluft(4), og er vist i tabell 4-1 under. Beregnede verdier for henholdsvis årsmiddel og vintermiddel for NO 2 inkluderer bakgrunnsnivå for samme periode. Konversjon fra NO x for årsmiddelverdier kalkuleres i SoundPLAN ved hjelp av formelverk fra tyske IVU(5). I beregning av maksimalnivå for NO 2 (18. høyeste time) benyttes bakgrunnsnivå NO 2 for 18. høyeste time. Tabell 4-1: Bakgrunnsnivåer av NOx, og PM10, hentet fra bakgrunnsapplikasjonen på luftkvalitet.info MODluft Årsmiddelnivå [μg/m³] Vintermiddelnivå [μg/m³] Maksnivå [μg/m³] PM10 15,7 17,1 26,3 (7. høyeste døgnmiddel) NO2 14,2 18,7 35,8 (18. høyeste timemiddel) NOx 22,3 31,1 75,0 (18. høyeste timemiddel) 4.4 Meteorologi Meteorologiske data fra perioden er benyttet. Data er hentet fra eklima.no, som er Meteorologisk institutts nettside med vær- og klimadata fra historiske data til sanntidsobservasjoner(6). Det er brukt meteorologiske data fra målestasjonen i Sarpsborg, som er den nærmeste målestasjonen med tilstrekkelig observasjonsdata for området. Målte vindhastigheter vil variere fra år til år, og valg av meteorologi har avgjørende betydning for hvilke konsentrasjoner beregningene vil vise. Høye verdier av luftforurensning opptrer ofte under tilnærmet vindstille forhold. Det er ønskelig å ta utgangspunkt i referanseår med vindhastigheter som vil være mest mulig representative for hva som i snitt kan forventes. Vindroser for 2015 hentet fra eklima.no er vist i figur RILU-RAP Side 6 av 46

7 Figur 4-1: Vindrose for målestasjon i Sarpsborg mellom til Lengden på bladene representerer hvor ofte det har blåst fra den retningen. Fargen representerer styrken. 4.5 Trafikkdata Trafikktall er hentet fra Nasjonal vegdatabank(7) for 2016, og framskrevet til 2042 iht. satser i TØIrapport 1362/2014(8). Tallene er rundet av til nærmeste 100. Relevante veger er vist i figur 4-2 og figur 4-3 med nummerering som samsvarer med trafikkdataene i tabell 4-2 og tabell RILU-RAP Side 7 av 46

8 Rolvsøysund Østfoldhallen Råbekken 8 7,9 3 4 Figur 4-2: Oversikt over veger relevante for utslippssituasjonen i planområdet for alternativ RILU-RAP Side 8 av 46

9 Tabell 4-2: Trafikkdata for alternativ 0 i år ID Vegnavn Vegtype ÅDT Beregningsår Hastighet Stigning Piggdekk Tungtrafikk Trafikkflyt [A1-A6, B1-B5] [antall] [km/t] [%] [%] [%] [1,2,3,4] 1 Bjørnengveien B Dikeveien N B Dikeveien S B Evjebekkveien B Fv. 109 Bjørnengveien- Hatteveien B Fv. 109 Hatteveien-Greåker B Fv. 109 N til Råbekken B Fv. 109 Råbekken- Bjørnengveien B Fv. 109 S Fra Råbekken B Fv. 112 B Hatteveien B Rådalsveien B Trafikkflyt er valgt ut fra historiske data fra Google Maps, vist i Vedlegg B. Trafikkflyt type [1-4] er vist i Vedlegg C. Type 1 representerer en veg med god flyt, mens type 4 representerer en veg med tett trafikk og en del kø med start og stopp. Utfyllende beskrivelse av parameterne i tabell 4-2 og tabell 4-3 er gitt i Vedlegg D. Beregnede utslipp fra vegene benyttet i modellen er gitt i Vedlegg E. Det er stor usikkerhet rundt framtidig emisjonsutvikling og hvor mye av reduksjonene i utslipp som vil gjenspeiles i faktisk kjøremønster. Det er derfor valgt å bruke 2017 som beregningsår for emisjon for den fremtidige trafikksituasjonen. Dette er et konservativt valg som gjør at beregningene høyst sannsynlig vil ligge på den sikre siden, dvs. vise høyere nivåer enn det som trolig blir realiteten i RILU-RAP Side 9 av 46

10 29 Rolvsøysund Østfoldhallen Råbekken Figur 4-3: Oversikt over veger relevante for utslippssituasjonen i planområdet for planforslaget RILU-RAP Side 10 av 46

11 Tabell 4-3: Trafikkdata for planforslaget i år ID Vegnavn Vegtype ÅDT Beregningsår Hastighet Stigning Piggdekk Tungtrafikk Trafikkflyt [A1-A6, B1-B5] [antall] [km/t] [%] [%] [%] [1,2,3,4] 1 Bjørnengveien B Dikeveien N1 B Dikeveien N2 B Dikeveien S B Evjebekkveien N B Evjebekkveien S B Fv. 109 Bjørnengveien-Hatteveien Buss N B Fv. 109 Bjørnengveien-Hatteveien Buss S B Fv. 109 Bjørnengveien-Hatteveien N B Fv. 109 Bjørnengveien-Hatteveien S B Fv. 109 Evjebekkveien-Dikeveien Buss N B Fv. 109 Evjebekkveien-Dikeveien Buss S B Fv. 109 Evjebekkveien-Dikeveien N B Fv. 109 Evjebekkveien-Dikeveien S B Fv. 109 Greaker Buss N B Fv. 109 Greaker Buss S B Fv. 109 Greaker N B Fv. 109 Greaker S B Fv. 109 Hatteveien-fv. 112 Buss N B Fv. 109 Hatteveien-fv. 112 Buss S B Fv. 109 Hatteveien-fv. 112 N B Fv. 109 Hatteveien-fv. 112 S B Fv. 109 Råbekken N B Fv. 109 Råbekken S B Fv. 109 Rådalsveien-Bjørnengveien Buss N B Fv. 109 Rådalsveien-Bjørnengveien Buss S B Fv. 109 Rådalsveien-Bjørnengveien N B Fv. 109 Rådalsveien-Bjørnengveien S B Fv. 112 B Hatteveien B Rådalsveien B Rundkjøring Bjørnengveien B Rundkjøring Bjørnengveien Buss B Rundkjøring Fv. 109-fv. 112 B Rundkjøring Fv. 109-fv. 112 Buss B Rundkjøring Hatteveien B Rundkjøring Hatteveien Buss B Rundkjøring Råbekken B Rundkjøring Råbekken Buss B Rundkjøring Rådalsveien B Rundkjøring Rådalsveien Buss B RILU-RAP Side 11 av 46

12 4.6 Emisjonsdata for vegtrafikk Det beregnet emisjonsdata for vegtrafikk basert på data fra Handbook of Emission factors, versjon 3.1 (2010)(9). Slitasjeutslipp (vegslitasje, dekkslitasje og bremseklosser) er modellert på tilsvarende måte som i SSBs nasjonale utslippsmodell(10). Omregningen fra ÅDT til timetrafikk er basert på standardfordelinger fra Statens vegvesens Håndbok 281 Veileder i trafikkdata(11). Utfyllende beskrivelse av metoden er gitt i Vedlegg D. 4.7 Beregning og usikkerhet Vindforhold og atmosfærisk stabilitet er faktorer som endres fra år til år. For år med mer stabile atmosfæriske forhold enn det som er lagt til grunn for vurderingen kan høyere nivåer av luftforurensning enn beregnede nivåer oppstå. Det foreligger ikke målinger av bakgrunnskonsentrasjoner i planområdet, og det er derfor knyttet en viss usikkerhet til valg av disse. Det kan enkelte år oppstå langvarige stagnasjonsforhold i perioder hvor det er vindstille og med kaldluftsinversjon. Slike langvarige inversjonsperioder uten nedbør, med kald og stillestående luft kan føre til at forurensning akkumuleres langs bakken, slik at maksimalverdiene i ekstreme tilfeller kan bli noe høyere enn beregnet. Beregning av støvproduksjon fra vegbanen tar utgangspunkt i tørr vegbane. I perioder med våt vegbane og eventuelt snø-/isdekke vil produksjonen være noe lavere. Videre er det i SSBs modell ikke tatt høyde for regionale variasjoner mellom ulike områder i Norge med hensyn til støvproduksjon fra vegdekke. Slike regionale variasjoner kan blant annet skyldes ulike steintyper/-kvaliteter i dekkene. Endringer i piggdekkandel vil påvirke beregnet verdi for PM 10. Det er ikke tatt høyde for bruk av elbil i beregningene. Ved høyere andel av elbiler vil beregnet verdi for NO 2 og delvis også PM 10 reduseres noe RILU-RAP Side 12 av 46

13 5 Beregningsresultater Alternativ PM10 Figur 5-1 til figur 5-5 viser kart over planområdet med beregnede konsentrasjoner av svevestøv (PM 10) i høyde 2-3 meter høyde for alternativ 0. Råbekken / Fv. 109 PM verste dag over 35 µg/m 3 PM verste dag over 50 µg/m 3 eller PM 10 årsmiddel over 25 µg/m 3 Figur 5-1: Beregnede konsentrasjoner av PM10 i høyde 2-3 meter over bakken for alternativ 0. Delområde RILU-RAP Side 13 av 46

14 Østfoldhallen PM verste dag over 35 µg/m 3 PM verste dag over 50 µg/m 3 eller PM 10 årsmiddel over 25 µg/m 3 run 0: max( 50,1*10^-6*min(round(10^6/50/2*(GRAL(2,PM10,0,1,0,0,PD98.08_AA)+26.3*10^-6)),1), 35,1*10^-6*min(round(10^6/35/2*(GRAL(2,PM10,0,1,0,0,PD98.08_AA)+26.3*10^-6)),1), 50,1*10^-6*min(round(10^6/25/2 *(GRAL(2,PM10,0,1,0,0,MT_A Figur 5-2: Beregnede konsentrasjoner av PM10 i høyde 2-3 meter over bakken for alternativ 0. Delområde RILU-RAP Side 14 av 46

15 Bjørnengveien Rådalen/Fv. 109 PM verste dag over 35 µg/m 3 PM verste dag over 50 µg/m 3 eller PM 10 årsmiddel over 25 µg/m 3 Figur 5-3: Beregnede konsentrasjoner av PM10 i høyde 2-3 meter over bakken for alternativ 0. Delområde RILU-RAP Side 15 av 46

16 Hatteveien / Fv. 109 Bjørnengveien / Fv. 109 PM verste dag over 35 µg/m 3 PM verste dag over 50 µg/m 3 eller PM 10 årsmiddel over 25 µg/m 3 Figur 5-4: Beregnede konsentrasjoner av PM10 i høyde 2-3 meter over bakken for alternativ 0. Delområde RILU-RAP Side 16 av 46

17 Fv. 112 Hatteveien PM verste dag over 35 µg/m 3 PM verste dag over 50 µg/m 3 eller PM 10 årsmiddel over 25 µg/m 3 Figur 5-5: Beregnede konsentrasjoner av PM10 i høyde 2-3 meter over bakken for alternativ 0. Delområde RILU-RAP Side 17 av 46

18 5.2 NO2 Figur 5-6 til figur 5-10 viser kart over planområdet med beregnede konsentrasjoner av NO 2 for alternativ 0. Råbekken / Fv. 109 NO 2 vintermiddel over 40 µg/m 3 NO verste time over 200 µg/m 3 eller NO 2 årsmiddel over 40 µg/m 3 run 0: max((35,1*10^-6*min(round(10^6/40/2*(ivu_no2_m_t(gral(2,nox,0,1,0,0,mw11-5_aa)+31.1*10^-6))),1)), (50,1*10^-6*min(round(10^6/40/2*(IVU_NO2_M_t(GRAL(2,NOx,0,1,0,0,MT_AA)+22.3*10^-6))),1)),(50,1*10^ Figur 5-6: Beregnede konsentrasjoner av NO2 i høyde 2-3 meter over bakken for alternativ 0. Delområde RILU-RAP Side 18 av 46

19 Østfoldhallen NO 2 vintermiddel over 40 µg/m 3 NO verste time over 200 µg/m 3 eller NO 2 årsmiddel over 40 µg/m 3 Figur 5-7: Beregnede konsentrasjoner av NO2 i høyde 2-3 meter over bakken for alternativ 0. Delområde RILU-RAP Side 19 av 46

20 Bjørnengveien Rådalen/Fv. 109 NO 2 vintermiddel over 40 µg/m 3 NO verste time over 200 µg/m 3 eller NO 2 årsmiddel over 40 µg/m 3 Figur 5-8: Beregnede konsentrasjoner av NO2 i høyde 2-3 meter over bakken for alternativ 0. Delområde RILU-RAP Side 20 av 46

21 Hatteveien / Fv. 109 Bjørnengveien / Fv. 109 NO 2 vintermiddel over 40 µg/m 3 NO verste time over 200 µg/m 3 eller NO 2 årsmiddel over 40 µg/m 3 Figur 5-9: Beregnede konsentrasjoner av NO2 i høyde 2-3 meter over bakken for alternativ 0. Delområde RILU-RAP Side 21 av 46

22 Fv. 112 Hatteveien NO 2 vintermiddel over 40 µg/m 3 NO verste time over 200 µg/m 3 eller NO 2 årsmiddel over 40 µg/m 3 Figur 5-10: Beregnede konsentrasjoner av NO2 i høyde 2-3 meter over bakken for alternativ 0. Delområde RILU-RAP Side 22 av 46

23 6 Beregningsresultater Planforslag 6.1 PM10 Figur 6-1 til figur 6-5 viser kart over planområdet med beregnede konsentrasjoner av svevestøv (PM 10) i høyde 2-3 meter høyde for planforslaget. Råbekken / Fv. 109 PM verste dag over 35 µg/m 3 PM verste dag over 50 µg/m 3 eller PM 10 årsmiddel over 25 µg/m 3 run 0: max( 50,1*10^-6*min(round(10^6/50/2*(GRAL(17,PM10,0,1,0,0,PD98.08_AA)+26.3*10^-6)),1), 35,1*10^-6*min(round(10^6/35/2*(GRAL(17,PM10,0,1,0,0,PD98.08_AA)+26.3*10^-6)),1), 50,1*10^-6*min(round(10^6/25/2 *(GRAL(17,PM10,0,1,0,0,M Figur 6-1: Beregnede konsentrasjoner av PM10 i høyde 2-3 meter over bakken for planforslaget. Delområde RILU-RAP Side 23 av 46

24 Østfoldhallen PM verste dag over 35 µg/m 3 PM verste dag over 50 µg/m 3 eller PM 10 årsmiddel over 25 µg/m 3 run 0: max( 50,1*10^-6*min(round(10^6/50/2*(GRAL(18,PM10,0,1,0,0,PD98.08_AA)+26.3*10^-6)),1), 35,1*10^-6*min(round(10^6/35/2*(GRAL(18,PM10,0,1,0,0,PD98.08_AA)+26.3*10^-6)),1), 50,1*10^-6*min(round(10^6/25/2 *(GRAL(18,PM10,0,1,0,0,M Figur 6-2: Beregnede konsentrasjoner av PM10 i høyde 2-3 meter over bakken for planforslaget. Delområde RILU-RAP Side 24 av 46

25 Bjørnengveien / Fv. 109 PM verste dag over 35 µg/m 3 PM verste dag over 50 µg/m 3 eller PM 10 årsmiddel over 25 µg/m 3 run 0: max( 50,1*10^-6*min(round(10^6/50/2*(GRAL(19,PM10,0,1,0,0,PD98.08_AA)+26.3*10^-6)),1), 35,1*10^-6*min(round(10^6/35/2*(GRAL(19,PM10,0,1,0,0,PD98.08_AA)+26.3*10^-6)),1), 50,1*10^-6*min(round(10^6/25/2 *(GRAL(19,PM10,0,1,0,0,M Figur 6-3: Beregnede konsentrasjoner av PM10 i høyde 2-3 meter over bakken for planforslaget. Delområde RILU-RAP Side 25 av 46

26 Hatteveien / Fv. 109 Bjørnengveien / Fv. 109 PM verste dag over 35 µg/m 3 PM verste dag over 50 µg/m 3 eller PM 10 årsmiddel over 25 µg/m 3 run 0: max( 50,1*10^-6*min(round(10^6/50/2*(GRAL(20,PM10,0,1,0,0,PD98.08_AA)+26.3*10^-6)),1), 35,1*10^-6*min(round(10^6/35/2*(GRAL(20,PM10,0,1,0,0,PD98.08_AA)+26.3*10^-6)),1), 50,1*10^-6*min(round(10^6/25/2 *(GRAL(20,PM10,0,1,0,0,M Figur 6-4: Beregnede konsentrasjoner av PM10 i høyde 2-3 meter over bakken for planforslaget. Delområde RILU-RAP Side 26 av 46

27 Fv. 112 Hatteveien PM verste dag over 35 µg/m 3 PM verste dag over 50 µg/m 3 eller PM 10 årsmiddel over 25 µg/m 3 run 0: max( 50,1*10^-6*min(round(10^6/50/2*(GRAL(21,PM10,0,1,0,0,PD98.08_AA)+26.3*10^-6)),1), 35,1*10^-6*min(round(10^6/35/2*(GRAL(21,PM10,0,1,0,0,PD98.08_AA)+26.3*10^-6)),1), 50,1*10^-6*min(round(10^6/25/2 *(GRAL(21,PM10,0,1,0,0,M Figur 6-5: Beregnede konsentrasjoner av PM10 i høyde 2-3 meter over bakken for planforslaget. Delområde RILU-RAP Side 27 av 46

28 6.2 NO2 Figur 6-6 til figur 6-10 viser kart over planområdet med beregnede konsentrasjoner av NO 2 for planforslaget. Råbekken / Fv. 109 NO 2 vintermiddel over 40 µg/m 3 NO verste time over 200 µg/m 3 eller NO 2 årsmiddel over 40 µg/m 3 run 0: max( 35,1*10^-6*min(round(10^6/40/2*(IVU_NO2_M_t(GRAL(17,NOx,0,1,0,0,MW11-5_AA)+31.1*10^-6))),1), 50,1*10^-6*min(round(10^6/40/2*(IVU_NO2_M_t(GRAL(17,NOx,0,1,0,0,MT_AA)+22.3*10^-6))),1), 50,1*10^-6*min(round(10^6/200/2*(0 Figur 6-6: Beregnede konsentrasjoner av NO2 i høyde 2-3 meter over bakken for planforslaget. Delområde RILU-RAP Side 28 av 46

29 Østfoldhallen NO 2 vintermiddel over 40 µg/m 3 NO verste time over 200 µg/m 3 eller NO 2 årsmiddel over 40 µg/m 3 run 0: max( 35,1*10^-6*min(round(10^6/40/2*(IVU_NO2_M_t(GRAL(18,NOx,0,1,0,0,MW11-5_AA)+31.1*10^-6))),1), 50,1*10^-6*min(round(10^6/40/2*(IVU_NO2_M_t(GRAL(18,NOx,0,1,0,0,MT_AA)+22.3*10^-6))),1), 50,1*10^-6*min(round(10^6/200/2*(0 Figur 6-7: Beregnede konsentrasjoner av NO2 i høyde 2-3 meter over bakken for planforslaget. Delområde RILU-RAP Side 29 av 46

30 Bjørnengveien / Fv. 109 NO 2 vintermiddel over 40 µg/m 3 NO verste time over 200 µg/m 3 eller NO 2 årsmiddel over 40 µg/m 3 run 0: max( 35,1*10^-6*min(round(10^6/40/2*(IVU_NO2_M_t(GRAL(19,NOx,0,1,0,0,MW11-5_AA)+31.1*10^-6))),1), 50,1*10^-6*min(round(10^6/40/2*(IVU_NO2_M_t(GRAL(19,NOx,0,1,0,0,MT_AA)+22.3*10^-6))),1), 50,1*10^-6*min(round(10^6/200/2*(0 Figur 6-8: Beregnede konsentrasjoner av NO2 i høyde 2-3 meter over bakken for planforslaget. Delområde RILU-RAP Side 30 av 46

31 Hatteveien / Fv. 109 Bjørnengveien / Fv. 109 NO 2 vintermiddel over 40 µg/m 3 NO verste time over 200 µg/m 3 eller NO 2 årsmiddel over 40 µg/m 3 run 0: max( 35,1*10^-6*min(round(10^6/40/2*(IVU_NO2_M_t(GRAL(20,NOx,0,1,0,0,MW11-5_AA)+31.1*10^-6))),1), 50,1*10^-6*min(round(10^6/40/2*(IVU_NO2_M_t(GRAL(20,NOx,0,1,0,0,MT_AA)+22.3*10^-6))),1), 50,1*10^-6*min(round(10^6/200/2*(0 Figur 6-9: Beregnede konsentrasjoner av NO2 i høyde 2-3 meter over bakken for planforslaget. Delområde RILU-RAP Side 31 av 46

32 Fv. 112 Hatteveien NO 2 vintermiddel over 40 µg/m 3 NO verste time over 200 µg/m 3 eller NO 2 årsmiddel over 40 µg/m 3 run 0: max( 35,1*10^-6*min(round(10^6/40/2*(IVU_NO2_M_t(GRAL(21,NOx,0,1,0,0,MW11-5_AA)+31.1*10^-6))),1), 50,1*10^-6*min(round(10^6/40/2*(IVU_NO2_M_t(GRAL(21,NOx,0,1,0,0,MT_AA)+22.3*10^-6))),1), 50,1*10^-6*min(round(10^6/200/2*(0 Figur 6-10: Beregnede konsentrasjoner av NO2 i høyde 2-3 meter over bakken for planforslaget. Delområde RILU-RAP Side 32 av 46

33 7 Vurdering av resultatene 7.1 Generelt om luftkvaliteten i planområdet Luftkvaliteten i planområdet påvirkes i all hovedsak av utslipp fra vegtrafikk, samt bakgrunnskonsentrasjoner. I Fredrikstad/Sarpsborg overvåkes luftkvaliteten gjennom et fåtall målestasjoner. Målestasjonen «St. Croix», «Østfoldhallen» og «Alvim» ligger nærmest planområdet, og er vegnære stasjoner. Målestasjonene «Østfoldhallen» og «Alvim» startet opp i 2015, men det foreligger foreløpig ingen årsrapporter som inkluderer måledata for disse målestasjonene (12) PM 10 For PM 10 har det i 2014 og 2015 ikke vært noen overskridelser av forurensningsforskriftens grenseverdi med tanke på årsmiddelverdi for målestasjonen på St. Croix, se figur 7-1. I perioden 2007 til 2013 var det overskridelser av ny grenseverdi, men trenden de siste årene er fallende årsmiddelverdier. Det har kun vært overskridelser av forurensningsforskriftens grenseverdi for døgnmiddel for PM 10 for årene 2009, 2011 og 2013, se figur 7-2, men nivåene tilsvarer rød sone i henhold til retningslinjen T-1520 for årene 2007 til Antall overskridelser er fallende. Beregnede luftsonekart, se avsnitt 5 og 6, samsvarer godt med målte konsentrasjonsverdier. St. Croix er en vegnær stasjon, og ligger ved et svært belastet kryssområde, med større trafikkmengder enn det vi finner i planområdet. Det forventes derfor at nivåene som måles her, vil være noe høyere enn nivåene langs fv. 109 i planområdet. Figur 7-1: Årsmiddelkonsentrasjon for målte svevestøvkonsentrasjoner (PM10) i perioden Gammel grenseverdi er markert med rød linje. Stiplet rød linje er den nye grenseverdier som gjelder fra Kilde: Fredrikstad/Sarpsborg kommune RILU-RAP Side 33 av 46

34 Figur 7-2: Antall døgn med svevestøvkonsentrasjoner (PM10) over grenseverdien på 50 µg/m 3 i perioden Gammel grense for antall tillatte overskridelser av grenseverdien er markert med rød linje. Stiplet rød linje er den nye grenseverdier som gjelder fra Kilde: Fredrikstad/Sarpsborg kommune NO 2 For perioden 2011 til 2015 var det ingen overskridelser av forurensningsforskriftens grenseverdier for NO 2 for målestasjonen på St. Croix, se figur 7-3 og figur 7-4. Verdiene ligger også godt under grenseverdien for rød sone i henhold til retningslinjen T Det foreligger ikke data for vintermiddelverdi, som er vurderingskriteria for gul sone i henhold til retningslinjen T Beregnede luftsonekart, se avsnitt 5 og 6, samsvarer godt med målte konsentrasjonsverdier. Figur 7-3: Årsmiddelverdier for målte nitrogendioksidkonsentrasjoner i perioden Grenseverdien for årsmiddel er markert med rød linje. Kilde: Fredrikstad/Sarpsborg kommune RILU-RAP Side 34 av 46

35 Figur 7-4: Antall timer med nitrogenkonsentrasjoner over grenseverdien på 200 µg/m 3 i perioden Antall tillatte overskridelser er markert med rød linje. Tall merket med * viser år hvor datadekningen var for lav til å kunne vurdere de målte verdiene opp mot grenseverdi. Kilde: Fredrikstad/Sarpsborg kommune. 7.2 Alternativ 0 For alternativ 0 er det PM 10 som er dimensjonerende for gul sone og NO 2 som er dimensjonerende for rød sone. Rød sone ligger hovedsakelig innenfor vegens bredde. Gul sone strekker seg hovedsakelig meter fra midten av vegarealet, men enkelte steder opptil 30 m fra midten av vegarealet. 7.3 Planforslaget For planforslaget er det også PM 10 som er dimensjonerende for gul sone og N0 2 som er dimensjonerende for rød sone. Rød sone ligger hovedsakelig innenfor vegens areal. Gul sone strekker seg hovedsakelig meter fra midten av vegarealet, men enkelte steder opptil 30 m fra midten av vegarealet. 7.4 Sammenstilling av beregningsresultater Antall boenheter i gul og rød sone for de ulke alternativene er vist i tabell 7-1. Tabell 7-1: Antall boenheter i gul og rød sone iht. T-1520 for alternativer i Luftforurensningssone iht. T-1520 Alternativ Gul sone Rød sone Sum boenheter (begge soner, inkludert boliger som rives) Endring i forhold til alt. 0 Alternativ Planforslaget Kartene viser at forurensningssituasjonen vil bedres for planforslaget som følge av valg av vegtrasé. 7.5 Oppsummering Beregningene av lokal luftkvalitet viser generelt at luftkvaliteten langs fv. 109 fra Råbekken til Rolvsøysund blir tilfredsstillende for planforslaget RILU-RAP Side 35 av 46

36 8 Referanseliste 1. Miljøverndepartementet. Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging apr. Report No.: T Miljøverndepartementet. Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). FOR nr Multiconsult PLAN-RAP Konsekvensutredning landskapsbilde. Kari Mangset Laaverud; 4. Statens vegvesen, Miljødirektoratet og NILU. ModLUFT- Nasjonalt informasjonssenter for modellering av luftkvalitet [Internett]. Luftkvalitet.info Tilgjengelig på: 5. IVU. Automatische Klassifizierung der Luftsshadstoffe-Immisionsmessungen aus dem LIMBA-Messnetz Anwendung - 3. Teilbericht Meteorologisk Institutt. eklima. Meteorologisk institutts vær- og klimadata [Internett]. eklima. Meteorologisk institutts vær- og klimadata. Tilgjengelig på: eklima.met.no 7. Statens vegvesen. Nasjonal vegdatabank [Internett]. Nasjonal vegdatabank Tilgjengelig på: 8. Transportøkonomisk Institutt. TØI Rapport 1362/2014 Grunnprognoser for persontransport Desember. 9. Infras. Handbook of Emission factors for Road Transport, ver Bern: Infras; Trond Sandmo. The Norwegian Emission Inventory 2013: Documentation of methodologies for estimating emissions of greenhouse gases and long-range transboundary air pollutants. Statistisk sentralbyrå; Statens vegvesen Vegdirektoratet. Håndbok 281 Veileder i trafikkdata. Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen; Statens vegvesen, Fredrikstad, Sarpsborg, Moss og Halden kommune. Luftovervåking i Ytre Østfold - Årsrapport for samarbeidet [Internett] Tilgjengelig på: Folkehelseinstituttet og KLIF. Anbefalte luftkvalitetskriterier. Oslo: Folkehelseinstituttet og Klima- og forurensningsdirektoratet; Miljødirektoratet og Folkehelseinstituttet. Luftkvalitetskriterier. Virkninger av luftforurensning på helse Report No.: 2013: Klima- og miljødepartementet. Nye nasjonale mål for lokal luftkvalitet [Internett]. regjerningen.no Tilgjengelig på: Statens vegvesen/nilu/kilde akustikk AS. VSTØY/VLUFT 6.0. Programdokumentasjon VSTØY og VLUFT-modulene. Utbyggingsavdelingen, Vegdirektoratet; Report No.: UTB 2009/ Statens vegvesen, NILU, Miljødirektoratet. Tiltak [Internett]. Luftkvalitet.info Tilgjengelig på: RILU-RAP Side 36 av 46

37 A.1 Grenseverdier Regelverk Forurensningsforskriftens grenseverdier for luftkvalitet Tabell A-8-1 viser en oversikt over Forurensningsforskriftens grenseverdier(2). Alle verdier er gitt i µg/m 3 (mikrogram per m 3 luft), men med ulike midlingstider (1 time, 24 timer, kalenderår). Grenseverdiene i forskriften gjelder for all utendørs luft, dvs. at det er de samme grenseverdier som gjelder ved boliger, næringslokaler eller på offentlige oppholdsområder som f.eks. handlegater. Unntatt er likevel tunneler, parkeringshus og utendørs bedrifts-/industriområder. Forurensningsforskriftens grenseverdier for svevestøv PM 10 og PM 2,5 ble skjerpet fra Antall tillatte overskridelser av døgnverdien på 50 μg/m 3 ble redusert til 30 (tidligere 35) og årsmiddelverdien ble redusert fra 40 til 25 μg/m 3. Tabell A-8-1: Oversikt over nasjonale mål og forskriftsfestede grenseverdier. Forurensingsforskriftens kap. 7 Stoff Midlingstid Grenseverdi [ g/m 3 ] Antall tillatte overskridelser Nitrogendioksid NO 2 Svevestøv PM 10 1 time timer/år Kalenderår timer døgn/år Kalenderår 25 A.2 Planretningslinjen for luftkvalitet (T-1520) Miljøverndepartementet vedtok i april 2012 retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging(1). Retningslinjen er statlige anbefalinger om hvordan luftkvalitet bør håndteres i kommunenes arealplanlegging. Planlegging etter plan- og bygningsloven skal bidra til at arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig gavn for den enkelte og samfunnet, deriblant ved å legge til rette for gode bomiljøer og fremme befolkningens helse. Lokal luftforurensning gir negative helseeffekter i befolkningen ved dagens konsentrasjonsnivåer i byer og tettsteder. Hensikten med denne retningslinjen er å forebygge helseeffekter av luftforurensninger gjennom god arealplanlegging. Det er utarbeidet anbefalte luftforurensningsgrenser som skal legges til grunn ved planlegging av ny virksomhet eller bebyggelse. Det anbefales at kommunene i samarbeid med anleggseiere kartlegger luftkvaliteten i henhold til disse grensene i en rød og gul sone. I den røde sonen er hovedregelen at ny bebyggelse som er følsom for luftforurensing unngås, mens den gule sonen er en vurderingssone der ny bebyggelse bør tilfredsstille visse minimumskrav. Fordi luftforurensning forebygges gjennom en langsiktig areal- og transportplanlegging er det spesielt viktig å vurdere arealbruksformål i overordnede planer og i en tidlig fase i reguleringsplaner. Anbefalingene i retningslinjen skal legges til grunn av kommuner, regionale myndigheter og berørte statlige etater ved planlegging og behandling av overordnede planer og enkeltsaker etter plan- og bygningsloven RILU-RAP Side 37 av 46

38 Retningslinjen har ikke status som en statlig planretningslinje etter plan- og bygningslovens 6-2. Anbefalingene i retningslinjen er veiledende, men vesentlige avvik fra anbefalingene kan imidlertid gi grunnlag for innsigelse til planen fra offentlige myndigheter, blant annet fylkesmannen og Statens vegvesen. Grenseverdiene for rød og gul sone for luftforurensning er vist i tabellen under. Tabell A-8-2: Anbefalte grenseverdier for luftforurensning og kriterier for soneinndeling ved planlegging av ny virksomhet eller bebyggelse. Fra Miljøverndepartementets retningslinje T-1520(1) Komponent Luftforurensningssone 1 Gul sone Rød sone PM μg/m 3 7 døgn per år 50 μg/m 3 7 døgn per år NO 2 40 μg/m 3 vintermiddel 2 40 μg/m 3 årsmiddel Helseeffekter Personer med alvorlig luftveis- og hjertekarsykdom har økt risiko for forverring av sykdommen. Friske personer vil sannsynligvis ikke ha helseeffekter. Personer med luftveis og hjertekarsykdom har økt risiko for helseeffekter. Blant disse er barn med luftveislidelser og eldre med luftveis- og hjertekarlidelser mest sårbare. 1. Bakgrunnskonsentrasjonen er inkludert i sonegrensene 2. Vintermiddel defineres som perioden fra 1.nov til 30. april. A.3 Helsebaserte kriterier Miljødirektoratet og Folkehelsas luftkvalitetskriterier ble første gang utarbeidet av Nasjonalt folkehelseinstitutt og daværende Statens forurensingstilsyn, SFT(13), i Partikkelkriteriene ble skjerpet i 1998, og i 2013 kom det en ny revisjon av kriteriene (14). Kriteriene er i hovedsak satt ut fra at eksponeringsnivåene må være 2 ganger høyere enn kriteriene før det med sikkerhet er konstatert skadelige effekter. Overskridelser kan derfor ikke tolkes som definitivt helseskadelige, men en kan heller ikke utelukke effekter hos spesielt sårbare mennesker ved nivåer under kriteriene. Tabell A-8-3: Miljødirektoratet og Folkehelsas luftkvalitetskriterier for utvalgte stoffer. Stoff Midlingstid Anbefalt kriterienivå [ g/m 3 ] NO 2 1 time 100 NO 2 år 40 PM 10 døgn 30 PM 10 år 20 A.4 Nasjonale mål for luftkvalitet Regjeringen fastsatte i oktober 2016 nye langsiktige nasjonale mål for luftkvalitet(15). Disse samsvarer med årsmiddelverdier fra luftkvalitetskriteriene i kapittel A.3: Årsmiddel PM 10: 20 μg/m 3 Årsmiddel PM 2,5: 8 μg/m 3 Årsmiddel NO 2: 40 μg/m RILU-RAP Side 38 av 46

39 Historisk trafikkflyt fra Google Maps Figur B-8-1: Trafikkflyt klokken 08:00 Figur B-8-2: Trafikkflyt klokken 12:00 Figur B-8-3: Trafikkflyt klokken 16:00 Figur B-8-4: Trafikkflyt klokken 20: RILU-RAP Side 39 av 46

40 Trafikkflyt [1-4] Figur C-1: Trafikkflyt TYPE 1 Figur C-2: Trafikkflyt TYPE 2 Figur C-3: Trafikkflyt TYPE 3 Figur C-4: Trafikkflyt TYPE RILU-RAP Side 40 av 46

41 Emisjonsdata for vegtrafikk Emisjonsmodellen er basert på data fra Handbook of Emission factors (HBEFA)(9). Håndboken (som egentlig er en database) definerer ulike kjøretøyklasser, vegklasser og kjøremønster. Data fra HBEFA benyttes i en regnearkmodell hvor tilpasninger til norsk kjøremønster og vegtyper behandles. HBEFA beregner for norsk bilpark, basert på kjøretøydata fra SSB. D.1 Vegtyper HBEFA opererer med en rekke ulike vegtyper. I regnearkmodellen er det tatt utgangspunkt i typer som er vurdert som relevante for norske forhold. Det skilles mellom vegkategorier i urbane og landlige (rurale) områder. Utslipp for veger i urbane områder er noe høyere enn for veger i landlige områder. Tabell D-1: Vegkategorier i urbane områder Kategori Betegnelse Beskrivelse A.1 Motorveg min. 4 felt, 80 km/t 4 felt eller mer. Høykapasitetsveg med planskilte kryss. Typisk gjennomfartsveg A.2 Bymotorveg, min. 4 felt 60 km/t 4 felt eller mer. Høykapasitetsveg med planskilte kryss, typisk ringveg eller hovedinnfartsåre A.3 Gjennomfartsveg/hovedveg i by 50 km/t Hovedveg, gjennomgangsveg, stamveg, men ikke motorveg. Ofte planskilte kryss. A.4 Samleveg/sekundærveg 50 km/t Veg med medium kapasitet. Viktig lokal forbindelse eller lokal hovedveg. 2 felt. Kryss i plan. Fartsgrense km/t A.5 Lokal samleveg km/t Lokalveg mellom tettsteder fra mindre tettsted til by og lignende. Maks. 2 felt. Plankryss. Fartsgrense km/t A.6 Boligveg 30 km/t Boligveg eller -gate med vanlig vikepliktsregel D.2 Behandling av trafikkdata Basis input I regnearkmodellen angis trafikkmengde og tungtrafikkandel for hver veglenke, som årsdøgntrafikk. Tungtrafikkandel er andel tunge kjøretøyer. Dette korresponderer med klassen HGV i HBEFA. For lette biler skilles det mellom LCV (varebiler) og vanlige personbiler. Som standard utgjør denne klassen 5 % av de lette kjøretøyene(16). Dersom det foreligger data om elbilandel vil det baseres på registrerte passeringer ved den nærmeste bomringen. Utslippene for de elektriske kjøretøyene er beregnet som for vanlige personbiler i HBEFA bare at delen av utslipp som stammer fra forbrenning er fjernet. Timefordeling av data På bakgrunn av ÅDT beregnes timetrafikk i regnearket. Omregningen er som utgangspunkt basert på standardfordelinger fra Statens vegvesens Håndbok 281 (nå V714) Veileder i trafikkdata(11). Følgende fordelinger er brukt som standard ( vanlig fordeling ) på de ulike vegtypene: RILU-RAP Side 41 av 46

42 Tabell D-2: Trafikkfordeling brukt på vegkategorier i urbane områder Kategori Betegnelse Standard trafikkfordeling A.1 Motorveg min. 4 felt, 80 km/t M2 Hovedveg i bystrøk med arbeidsreiser og gjennomgangstrafikk A.2 Bymotorveg, min. 4 felt 60 km/t M2 Hovedveg i bystrøk med arbeidsreiser og gjennomgangstrafikk A.3 Gjennomfartsveg/hovedveg i by 50 km/t M2 Hovedveg i bystrøk med arbeidsreiser og gjennomgangstrafikk A.4 Samleveg/sekundærveg 50 km/t M1 By-/boliggate (Samleveg med arbeidsreiser) A.5 Lokal samleveg km/t M1 By-/boliggate (Samleveg med arbeidsreiser) A.6 Boligveg 30 km/t M1 By-/boliggate (Samleveg med arbeidsreiser) Avviklingsforhold Kjøremønster har mye å si for utslipp, og graden av avviklingsproblemer på vegnettet har derfor direkte konsekvens for utslippene. I HBEFA opereres det med fire ulike klasser av avviklingsforhold på vegen. Det kan legges inn en fordeling av disse klassene pr time i regnearket, i rubrikken Trafikkflyt - oppgi grad av belastning. Tabell D-3: Klasser av avviklingsforhold (level of service - LOS) i HBEFA Kategori (eng.) Fri flyt (free flow) Tett (heavy) Rullende kø (saturated) Kø (stop and go) Beskrivelse Frittflytende forhold, lav trafikk og jevn trafikkflyt. Stabil og relativt høy hastighet. Antydede hastigheter: km/t på motorveger og km/t på veger med fartsgrense 50 km/t. Tilsvarer LOS A-B i HCM. Frittflytende forhold med tett trafikk og relativt stabil hastighet, Antydede hastigheter: km/t på motorveger og km/t på veger med fartsgrense 50 km/t. Tilsvarer LOS C-D i HCM. Ujevn flyt og tett trafikk. Variable, middels hastigheter med mulige stopp. Antydede hastigheter: km/t på motorveger og km/t på veger med fartsgrense 50 km/t. Tilsvarer LOS E i HCM. Tidvis stoppende kø. Svært tett trafikk, periodevis eller helt stillestående kø. Variable, lave hastigheter og tidvis stillstand. Antydede hastigheter: 5-30 km/t på motorveger og 5-15 km/t på veger med fartsgrense 50 km/t. Tilsvarer LOS F i HCM. D.3 Andre grunnlagsdata Kaldstart For kjøring i vinterhalvåret beregnes kaldstarttillegg. I regnearket angir man med Ja/nei om kaldstarttillegg skal beregnes. Kaldstarttillegg er beregnet ut fra HBEFAs standard kaldstarttillegg for Norge. Dette er beregnet som et tillegg pr start (g/start) basert på en gjennomsnittlig kjørelengde på 13,49 km. I regnearket korrigeres dette via omregning til et gjennomsnittlig utslipp pr km. Kaldstarttillegget er ut fra disse forutsetningene det samme for alle typer veger. Kaldstartandelen er satt til 25 % for alle typer veg, utenom boliggater, hvor andelen er satt til 30 %. Dette tilsvarer om lag andelene som er lagt til grunn i VLUFT(16). Piggdekkandel Piggdekkandel benyttet i denne vurderingen er hentet fra luftkvalitet.info (17) RILU-RAP Side 42 av 46

43 Stigning Vegens stigning angis i ulike klasser: 2, 4 eller 6 %. For andre stigningstall velges klassen som er nærmest. Her oppgir man derfor stigning som positive eller negative tall, avhengig av om det er oppoverbakke eller nedoverbakke. For andre vegtyper regner man hele vegen som én lenke, og får da kombinerte verdier, for eksempel ±2 %. Beregningsår I regnearkmodellen kan man velge beregningsår mellom 2010 og 2030, som er HBEFA-modellens gyldighetsområde. Anbefalingen i retningslinjen T-1520(1) er å vurdere luftkvaliteten basert på dagens utslippssituasjon. Trafikkmengden forventes å øke i fremtiden, mens utskiftning av bilparken vil føre til lavere utslipp per kjøretøy. Det er stor usikkerhet rundt framtidig emisjonsutvikling og hvor mye av reduksjonene i utslipp som vil gjenspeiles i faktisk kjøremønster(9). D.4 Emisjonsdata Nitrogenoksider NO x Data for nitrogenoksider hentes direkte fra HBEFA for angitt kjøretøytype, vegtype, stigning og trafikksituasjon. Partikler PM 10 I grunnlagsdataene fra HBEFA ligger det kun utslipp i form av eksospartikler. Under norske forhold spiller imidlertid slitasjepartikler fra vegbanen en betydelig rolle, på grunn av bruken av piggdekk. I tillegg vil det genereres partikler fra selve dekkene og fra bremseklosser. Alle tre komponentene er modellert på tilsvarende måte som i SSBs nasjonale utslippsmodell [9]. Vegbaneslitasje Tillegg for generering av piggdekkstøv er modellert ut fra modellen som ligger til grunn i SSBs nasjonale utslippsmodell og opprinnelig er utviklet av Teknologisk institutt. I beregningen av utslipp Q av PM10 fra vegstøv er følgende formel brukt i SSBs modell: SPS: Den spesifikke piggdekkslitasjen angir hvor mange gram av vegdekket som slites vekk på én km veg av et kjøretøy med piggdekk n: Antall biler av typen i området l: Årlig kjørelengde for biltypen i området, km m: Andel av året med piggdekkbruk i området (mellom 0 og 1) p: Andel av biltypen som bruker piggdekk (mellom 0 og 1) w: Korreksjonsfaktor for fuktig og islagt vegbane. I beregningene av w er islagt vegbane satt til 0, fuktig vegbane til 0,05 og tørr vegbane til 1,0. I våre beregninger utelates denne faktoren, dvs. at vi regner konservativt med tørr vegbane, siden det ikke foreligger data for dette. α Andel av vegstøvet i lufta som er PM10. I beregningene er 3 prosent benyttet, i tråd med SSBs beregninger. SPS-verdien varierer med alle faktorene ovenfor. På veger med stor trafikk brukes vegdekke med større slitestyrke enn der trafikken er liten. Derfor vil SPS-verdien også kunne variere med RILU-RAP Side 43 av 46

44 trafikkmengden. Verdiene er oppgitt i g/km og gjelder for alle kjøretøy, og det er verdier fra 2002 og utover i tabellen under som benyttes. Bilenes hastighet er ikke angitt som noen egen faktor i formelen da den inngår i beregningen av SPS. Tabell D-4: SPS-verdier [g/km] ÅDT > Gjennomsnitt 17,1 15,6 14,7 13,1 11,6 Kilde: (10) Dekkslitasje For dekkslitasje er det benyttet emisjonsdata: Tabell D-5: Utslippsfaktorer for partikler fra dekkslitasje [kg / mill. km] TSP PM 10 PM 2,5 Privatbiler 69 3,45 0,69 Minibusser 90 4,5 0,9 Tungtrafikk 371,25 18,563 3,71 Motorsykler 34,5 1,725 0,35 Kilde: (10) Slitasje av bremser For generering av partikler som følge av slitasje på bremser brukes emisjonsdata: Tabell D-6: Utslippsfaktorer for partikler fra bremseslitasje [kg / mill. km] TSP PM 10 PM 2,5 Privatbiler Minibusser 7,5 7,5 7,5 Tungtrafikk 32,25 32,25 32,25 Motorsykler Kilde: (10) D.5 Persentilverdier Persentilverdier for PM 10 er beregnet på tilsvarende måte som i VLUFT med omregningsformler basert på sammenhengen mellom maksimalnivå og persentilnivåer. Disse formlene er dokumentert i programdokumentasjonen til VLUFT(16). Persentilverdier for NO 2 er beregnet i SoundPLAN direkte RILU-RAP Side 44 av 46

45 Utslipp [gram per meter] på veger i planområdet Tabell E-1: Utslipp år 2042 for alternativ 0. Nr. (jfr. figur 4-2) Vegstrekning Årsmiddel NOx [g/m/dag] Årsmiddel PM 10 [g/m/dag] Vintermiddel NOx [g/m/dag] Vintermiddel PM 10 [g/m/dag] 1 Bjørnengveien 2,74 0,24 2,74 0,39 2 Dikeveien N 6,07 0,50 6,09 0,79 3 Dikeveien S 5,50 0,49 5,52 0,78 4 Evjebekkveien 7,24 0,60 7,26 0,94 5 Fv. 109 Bjørnengveien-Hatteveien 13,71 1,44 13,75 2,28 6 Fv. 109 Hatteveien-Greåker 13,62 1,43 13,66 2,27 7 Fv. 109 N til Råbekken 6,66 0,77 6,69 1,22 8 Fv. 109 Råbekken-Bjørnengveien 14,73 1,55 14,77 2,45 9 Fv. 109 S Fra Råbekken 6,66 0,77 6,69 1,22 10 Fv ,87 0,31 3,89 0,47 11 Hatteveien 1,50 0,21 1,50 0,35 12 Rådalsveien 1,65 0,22 1,66 0, RILU-RAP Side 45 av 46

46 Tabell E-2: Utslipp år 2042 for planforslaget Nr. (jfr. figur 4-3) Vegstrekning Årsmiddel NOx [g/m/dag] Årsmiddel PM 10 [g/m/dag] Vintermiddel NOx [g/m/dag] Vintermiddel PM 10 [g/m/dag] 1 Bjørnengveien 2,74 0,24 2,74 0,39 2 Dikeveien N1 6,07 0,50 6,09 0,79 3 Dikeveien N2 5,50 0,49 5,52 0,78 4 Dikeveien S 5,50 0,49 5,52 0,78 5 Evjebekkveien N 3,05 0,29 3,06 0,46 6 Evjebekkveien S 3,05 0,29 3,06 0,46 7 Fv. 109 Bjørnengveien-Hatteveien Buss N 0,38 0,02 0,38 0,03 8 Fv. 109 Bjørnengveien-Hatteveien Buss S 0,41 0,02 0,41 0,03 9 Fv. 109 Bjørnengveien-Hatteveien N 6,85 0,72 6,88 1,14 10 Fv. 109 Bjørnengveien-Hatteveien S 6,85 0,72 6,88 1,14 11 Fv. 109 Evjebekkveien-Dikeveien Buss N 0,41 0,02 0,41 0,03 12 Fv. 109 Evjebekkveien-Dikeveien Buss S 0,41 0,02 0,41 0,03 13 Fv. 109 Evjebekkveien-Dikeveien N 7,36 0,78 7,39 1,22 14 Fv. 109 Evjebekkveien-Dikeveien S 7,36 0,78 7,39 1,22 15 Fv. 109 Greåker Buss N 0,41 0,02 0,41 0,03 16 Fv. 109 Greåker Buss S 0,41 0,02 0,41 0,03 17 Fv. 109 Greåker N 6,81 0,72 6,83 1,13 18 Fv. 109 Greåker S 6,81 0,72 6,83 1,13 19 Fv. 109 Hatteveien-fv. 112_Buss_N 0,41 0,02 0,41 0,03 20 Fv. 109 Hatteveien-fv. 112_Buss_S 0,41 0,02 0,41 0,03 21 Fv. 109 Hatteveien-fv. 112_N 6,81 0,72 6,83 1,13 22 Fv. 109 Hatteveien-fv. 112_S 6,81 0,72 6,83 1,13 23 Fv. 109 Råbekken N 6,66 0,77 6,69 1,22 24 Fv. 109 Råbekken S 6,66 0,77 6,69 1,22 25 Fv. 109 Rådalsveien-Bjørnengveien Buss N 0,41 0,02 0,41 0,03 26 Fv. 109 Rådalsveien-Bjørnengveien Buss S 0,41 0,02 0,41 0,03 27 Fv. 109 Rådalsveien-Bjørnengveien N 7,36 0,78 7,39 1,22 28 Fv. 109 Rådalsveien-Bjørnengveien S 7,36 0,78 7,39 1,22 29 Fv ,29 0,31 4,30 0,48 30 Hatteveien 1,50 0,21 1,50 0,35 31 Rådalsveien 1,65 0,22 1,66 0,36 32 Rundkjøring Bjørnengveien 7,36 0,78 7,39 1,22 33 Rundkjøring Bjørnengveien Buss 0,41 0,02 0,41 0,03 34 Rundkjøring Fv. 109-fv ,81 0,72 6,83 1,13 35 Rundkjøring Fv. 109-fv. 112 Buss 0,41 0,02 0,41 0,03 36 Rundkjøring Hatteveien 6,85 0,72 6,88 1,14 37 Rundkjøring Hatteveien Buss 0,41 0,02 0,41 0,03 38 Rundkjøring Råbekken 7,34 0,77 7,36 1,22 39 Rundkjøring Råbekken Buss 0,41 0,02 0,41 0,03 40 Rundkjøring Rådalsveien 7,36 0,78 7,39 1,22 41 Rundkjøring Rådalsveien Buss 0,41 0,02 0,41 0, RILU-RAP Side 46 av 46