KVARTAL 261 VURDERING AV LOKAL LUFTKVALITET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KVARTAL 261 VURDERING AV LOKAL LUFTKVALITET"

Transkript

1 Beregnet til Kulås Utvikling AS Dokument type Vurdering av lokal luftkvalitet Dato KVARTAL 261 VURDERING AV LOKAL LUFTKVALITET

2 KVARTAL 261 LUFTKVALITET Revisjon 001 Dato 2016/09/06 Utført av Hanne Vidgren Kontrollert av Ingvild Fladvad Størdal Godkjent av Ingvild Fladvad Størdal Beskrivelse Vurdering av lokal luftkvalitet ved Kvartal 261 i forbindelse med reguleringsplan PlanID 0105 Ref Rambøll Hoffsveien 4 Postboks 427 Skøyen N-0213 Oslo T

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING Bakgrunn for prosjektet 4 2. METODE Lokal luftforurensning Regulering og grenseverdier Spredningsberegninger Inngangsdata til modell Vegnett, topografi og bygningsmasse Meteorologi Utslipp til luft fra veikilder Spredningsberegninger Omdanning fra NO x til NO 2 i uteluft Beregning av 98-persentilen for døgnmiddel av PM Bidrag fra diffuse forurensningskilder 9 3. RESULTATER OG VURDERINGER Modellert spredning av PM 10 og NO Anbefalinger om tiltak Usikkerheter i spredningsberegningene KONKLUSJON 13 VEDLEGG Vedlegg 1. Vindroser for data fra Sarpsborg målestasjon Vedlegg 2. Utslippsfaktorer for veier i området Vedlegg 2. Utslippsberegninger Vedlegg 4. Historiske konsentrasjoner av svevestøv i nærliggende områder Vedlegg 5. 3D-modell over området ved Kvartal 261 Vedlegg 6. Kartframstilling av resultater fra spredningsberegninger Vedlegg 7. Generelt om lokal luftforurensning

4 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for prosjektet I forbindelse med reguleringsplanarbeid med PlanID 0105 ved Kvartal 261 i Sarpsborg har Rambøll på oppdrag fra Kulås Utvikling AS utført en utredning av lokal luftkvalitet. Utredningen er utført i henhold til Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T Planområdet ved Kvartal 261 grenser mot Kirkegata og Glengsgata. Årsdøgntrafikk (ÅDT) på Kirkegata og Glengsgata var henholdsvis og i I tillegg ligger Pellygata omtrent 140 meter fra planområdet. Pellygata har ÅDT på Disse tre veiene vil kunne påvirke luftkvaliteten ved planområdet. Beliggenhet til planområdet med tilstøtende veier er vist i Figur 1. Det vil i denne utredningen gjøres en vurdering av den lokale luftforurensningen for fremtidig situasjon planområdet ut fra spredningsberegninger, hvor forurensningen vurderes opp mot gjeldende regelverk. Figur 1. Oversiktskart som viser beliggenhet til planområdet. Området er markert med blå firkant i kartet til venstre. Planområdet er skravert med rødt i kartet til høyre. Kart er hentet fra norgeskart.no,

5 2. METODE 2.1 Lokal luftforurensning Svevestøv (PM 10 ) og nitrogendioksider (NO 2 ) er de viktigste luftforurensningskomponentene i forhold til kvantitet og eventuelle helseskadelige effekter, og er de parameterne som anbefales utredet i den statlige Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T Andre stoffer som bidrar til redusert luftkvalitet er karbonmonoksid (CO), svoveldioksid (SO 2 ), benzen, polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) og tungmetaller (bly). I denne analysen er det kun svevestøv (PM 10 ) og nitrogendioksider (NO 2 ) som er vurdert. For utfyllende informasjon om lokal luftforurensning henvises det til Vedlegg 7. Svevestøv Svevestøv dannes fra en rekke kilder, både naturlige og menneskeskapte, og har svært kompleks og varierende sammensetning. I byområder er veitrafikk vanligvis den viktigste kilden til svevestøv. Kjøretøy slipper ut forbrenningspartikler i eksos, i tillegg til at støv virvles opp i lufta ved slitasje av bremseklosser, dekk og asfalt. I områder med kalde vintre bidrar piggdekk betydelig til asfaltslitasje og oppvirvling av svevestøv. Svevestøv kan deles inn i forskjellige fraksjoner etter størrelsen på partiklene. Normalt har svevestøv følgende klassifisering: - Total mengde svevestøv (TSP) - PM 10 : partikler med diameter < 10 µm - PM 2,5 : partikler med diameter < 2,5 µm Partikkelstørrelsen er en avgjørende faktor for helseskadelige effekter av svevestøv. Mindre partikler vil kunne trenge dypere ned i luftveiene, mens grove partikler hovedsakelig avsettes i de øvre luftveier. Størrelsen er derfor viktig for partiklenes reaktivitet, og hvilken skade de gjør på menneskelig helse 1. Nitrogenoksider Normalt betegnes NO 2 og NO sammen som NOx. NO 2 er det farligste i et helsemessig perspektiv, og er også hva som blir kartlagt i denne utredningen. Hovedkilden til NO 2 er vegtrafikk. NO x dannes i kjøretøyets motor. Andelen NO 2 i uteluft avhenger både av utslippet fra selve kjøretøyene og reaksjoner i uteluft. I avgass fra kjøretøy er andelen NO som regel større enn andelen NO 2, men forskjellene er store mellom bensin- og dieselbiler, og avhenger også av motorens temperatur, utetemperatur, motorteknologi og kjøresyklus. Nyere dieselbiler har en motorteknologi som viser seg å ha en økende andel NO 2 i avgassen, og er antatt å være en av grunnene til høye konsentrasjoner av NO 2 i norske byer. NO i uteluft omdannes til NO 2 ved reaksjon med Ozon (O 3 ), og igjen tilbake til NO når det er sol etter følgende formler; NO + O 3 NO 2 + O 2 NO 2 + hν 2 NO + O Fordelingen av NO 2 og NO kommer derfor an på meteorologiske forhold og mengden av O 3 i lufta. 1 Kilde: Folkehelseinstituttets sider om Luftforurensning: Svevestøv 2 Hvor hν er energi fra sollys, kalt et foton

6 2.2 Regulering og grenseverdier Forskrift om begrensning av forurensning (Forurensningsforskriften) kapittel 7. Lokal luftkvalitet, med hjemmel i Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven), inneholder grenseverdier for ulike komponenter i utendørsluft med «formål å fremme menneskers helse og trivsel og beskytte vegetasjon og økosystemer». Grenseverdiene angir maksimumskonsentrasjoner i utendørsluft for gitte midlingstider, eventuelt med antall tillatte overskridelser. Det eksisterer grenseverdier for komponentene svoveldioksid, nitrogendioksid og nitrogenoksider, svevestøv (PM 10 og PM 2,5 ), bly, benzen og karbonmonoksid. Overskridelse av grenseverdiene utløser krav om utslippsreduserende tiltak. I tillegg har Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet fastsatt luftkvalitetskriterier, som er basert på helsemessige vurderinger og satt til nivåer de fleste mennesker kan utsettes for uten å oppleve skadelige helseeffekter som følge av eksponeringen. Klima- og miljødepartmentet har vedtatt Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520), etter Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven). T-1520 inneholder statlige anbefalinger om håndtering av luftkvalitet i kommunenes arealplanlegging, med hensikt å forebygge og redusere helseskadelige effekter av luftforurensning. Resultatene i foreliggende rapport er presentert i luftsonekart i henhold til grensene gitt i T I henhold til T-1520 vurderes graden av luftforurensning ut fra nivåer av komponentene PM 10 og NO 2. Nedre grenser for gul og rød sone er oppført i Tabell 1. Tabell 1. Anbefalte grenser for luftforurensning som brukes i vurdering av lokal luftkvalitet, i henhold til Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520). Eventuelle bidrag fra diffuse kilder vil også inkluderes i sonegrensene. Komponent Gul sone Luftforurensningssone Rød sone PM µg/m 3 7 døgn per år 50 µg/m 3 7 døgn per år NO 2 40 µg/m 3 vintermiddel 1 40 µg/m 3 årsmiddel Personer med alvorlig luftveis- og hjertekarsykdom Personer med luftveis- og hjertekarsykdom har Helserisiko har økt risiko for forverring av syk- økt risiko for helseeffekter. Blant disse er barn dommen. Friske personer vil sannsynligvis med luftveislidelser og eldre med luftveis- og ikke ha helseeffekter. hjertekarlidelser mest sårbare. 1 Vintermiddel ekskluderer verdier fra og med 1. mai til og med 31. oktober Grensene oppført i T-1520 skal legges til grunn ved planlegging av ny virksomhet eller bebyggelse, blant annet ved etablering av bebyggelse med bruksformål som er følsomt for luftforurensning. Følsom bebyggelse omfatter boliger, lekeplasser og grønnstruktur. Gul sone er en vurderingssone, hvor det bør gjøres vurderinger ved planlagt bebyggelse med følsomt bruksformål. Rød sone angir områder som er lite egnet til bebyggelse med følsomt bruksområde. Ved planlagt arealbruk innenfor rød sone må det redegjøres for forholdet til grenseverdiene for utendørsluft, og tiltak for bedre luftkvalitet burde være en del av den videre planleggingen av området. 2.3 Spredningsberegninger For å kunne vurdere lokal luftkvalitet ved planområdet er det gjennomført spredningsberegninger i programmet Soundplan med modulen MISKAM. Soundplan med modulen MISKAM er en mikroskala spredningsmodell som er godt egnet til spredningsberegninger i byområder der bygninger har størst betydning for spredningen av luftforurensende komponenter. Når Soundplan brukes med modulen MISKAM tas det ikke hensyn til terreng. Til en hver tid vil en rekke ulike forhold ved området påvirke konsentrasjonen av PM 10 og NO 2. De spredningsberegningene som presenteres i foreliggende rapport er et beregnet gjennomsnitt for forhold som vil forekomme gjennom et helt år. Resultatene fra spredningsberegningene vil avdekke hovedtrekk i luftkvaliteten ved det aktuelle området, og spesielt problematiske områder vil kunne påvises. For en fullstendig kartlegging av konsentrasjonen av PM 10 og NO 2 ved planområdet kan det i tillegg gjøres målinger av luftkvaliteten.

7 2.3.1 Inngangsdata til modell Vegnett, topografi og bygningsmasse Data om topografi, vegnett og bygningsmasse er lagt inn i Soundplan for å konstruere en 3D-modell over planområdet ved Kvartal 261. Spredningsberegningene er gjort i denne modellen. 3D-modell er vist i Vedlegg Meteorologi For å utføre spredningsberegningene generes det først et vindfelt i 3D-modellen ut fra målte vinddata. Vinddata er hentet fra Meteorologisk institutt sin tjeneste eklima.no 3 og det er benyttet vinddata fra meteorologisk stasjon ved Sarpsborg fra Resultatene for 2015 er sammenlignet med vinddata fra de 10 siste år, samt fra normalperioden, for å undersøke om vindforholdene dette året er representative for normalsituasjonen. Sarpsborg meteorologiske stasjonen ligger cirka 250 m nord for planområdet, og vinddata hentet herfra er ansett som representative for området. Både målestasjon og planområdet ligger 55 meter over havet. Måledataene er registrert på 10 meters høyde over terreng. For vindsimuleringer til spredningsberegninger og generering av luftsonekart for PM 10 og NO 2 gul sone er det brukt data fra hele 2015, mens det for spredningsberegninger for NO 2 rød sone er brukt vinddata for vinterperioden (ekskluderer verdier mellom og 31.10). Kumulativ frekvens for vindfeltet i 3D-modellen er vist Vedlegg 1. Vindrosene viser at den dominante vindretningen i modellen vil være fra sør-sørvest ( ). Vindretning fra nordøst (40 60 ) er også dominerende vindretning, men ikke like ofte som sørvestlig retning. Det er ikke stor forskjell i vindhastighet og retning mellom heleårsperiode og vinterperiode, også for vintersesongen er vind fra sør-sørvest ( ) dominerende Utslipp til luft fra veikilder Utslipp av PM 10 og NO 2 til luft fra eksos, og utslipp av PM 10 fra slitasje av dekk, bremseklosser og asfalt er lagt inn i modellen. Spredning av PM 10 og NO 2 er så beregnet i modellen ut fra vindfeltene. Trafikkavgass: Fartsgrense for veiene i 3D-modellen er antatt å være tilsvarende dagens situasjon. Andel tungtrafikk og ÅDT er hentet fra Nasjonal Vegdatabank (NVDB) 4, er fremskrevet til 2026 etter Nasjonal transportplan (NTP) prognoser. Det er antatt en generell trafikkvekst for alle veiene i modellen. Utslipp fra trafikkavgass blir regnet ut på bakgrunn av utslippsfaktorer fra det europeiske forskningsprosjektet The Handbook of Emission Factors for Road Transport (HBEFA), og gjennomsnittlig årsdøgntrafikk (ÅDT). Utslippsfaktorene er vektet for fordelingen mellom bensin- og dieselbiler i den norske kjøretøyparken. Det er valgt utslippsfaktorer for Beregningene tar hensyn til fordeling mellom person- og tungtrafikk ved veien. Utslippsfaktorene er vist i Vedlegg 2. Trafikktall og andelen tungtrafikk for veiene er vist i Vedlegg 3. Piggdekkslitasje, bremseklosslitasje og asfaltslitasje: I tillegg til eksosutslipp, vil slitasje av bildekk, bremseklosser og asfalten bidra til det totale utslippet av PM 10 fra vegtrafikk. Dekkslitasje forekommer for det meste i forbindelse med oppbremsing og akselerasjon, og utslippene til luft kan inneholde de potensielt helseskadelige komponenter som tungmetaller og PAH. Slitasje av bremseklosser kan også føre til utslipp av metaller. Asfalten slites særlig når piggdekkbruken er høy. Svevestøvet fra asfaltslitasje består for det meste av steinfiller og bitumen. Større veier med mye trafikk har vanligvis høyere kvalitet på asfalten, og vil dermed stort sett ha mindre oppvirvling av asfalt per kjøretøy

8 I tillegg finnes det en rekke svært udefinerbare utslippskilder, som korrosjon av kjøretøykomponenter, vegsalt og annet, som ikke er tatt med i denne studien. Utslippsfaktorer for vegstøv som ikke kommer fra avgass, er hentet fra Statistisk Sentralbyrå 5,6, se Vedlegg Spredningsberegninger Konsentrasjon og spredning er simulert i flere horisontale lag. Normalt er konsentrasjonene økende fra 1 meter og oppover, og minkende igjen ved 3 meter over bakkenivå. I dette tilfellet er vindflyt og spredning av PM 10 og NO 2 simulert for: 0-0,3 m; 0,3-0,6 m; 0,6-1 m; 1-2 m; 2-3 m; 3-5 m; 4-7 m; 7-10 m; m; 15 m- og videre med økende intervaller opp til 250 meter. De laveste beregningslagene er korte for å få et godt bilde på spredningen, mens det er tatt med lag helt opp til 250 meter på grunn av at høye bygninger kan ha effekter på turbulens og luftmassenes bevegelse opp til svært høyt over hustakene. Resultatene er vist for det horisontale laget som dekker 1-2 meter, da dette er mest relevant i forhold til helseeffekter (oppholdssone) på bakken. Omdanning fra NO x til NO 2 i uteluft Utslippsfaktorer oppgis for NO x samlet og konsentrasjonen som beregnes av Soundplan er derfor for NO x samlet. Grenseverdiene i T-1520 er gitt for NO 2, og den beregnede konsentrasjonen av NO x regnes om til NO 2 for å relatere luftsonekartene til T-1520, i henhold til følgende formel: NO 2 = NO x ( 103 NO x +130 ) + 0, Beregning av 98-persentilen for døgnmiddel av PM 10 Klassifisering av luftkvalitet for PM 10 baserer seg på hvor mange dager konsentrasjonen av PM 10 overskrider grenseverdier for rød og gul sone. Regelverket tillater maksimalt 7 døgn med konsentrasjoner av PM 10 over 35 µg/m 3 før området klassifiseres som gul sone. Tilsvarende, for rød sone er grenseverdien 50 µg/m 3. Verktøyet som brukes til spredningsberegningene modellerer årsmiddelverdier for PM 10. For å vurdere spredningsberegningene for planområdet mot gjeldende regelverk brukes 98- persentilverdien til den modellerte årsmiddelverdien som en tilnærming til antall dager som overskrider grenseverdiene. Overskridelse av en døgnmiddelverdi maksimalt 7 ganger, tilsvarer omtrent 98- persentilverdien for årsmiddelen. 98-persentilverdien brukes derfor i denne rapporten som et estimat på hvorvidt området vil klassifiseres i rød eller gul sone. I områder hvor 98-persentilen overskrider 35 μg/m 3, vil man være i gul sone. Tilsvarende vil området hvor 98-persentilen overskrider 50 μg/m 3 klassifiseres som rød sone. Det er tidligere vist en lineær sammenheng mellom årsmiddel og 98-persentilen 7 : 98-persentil døgnmiddel = x * årsmiddel For å beregne 98-persentilen til årsmiddel fra spredningsberegningene brukes derfor forholdet mellom 98-persentilen og årsmiddel for historiske data fra en nærliggende målestasjon for å finne rød og gul sone for PM 10. Dette er i samråd med Bymiljøetaten i Oslo. Det ligger 3 målestasjoner i nærheten av planområdet hvor PM 10 konsentrasjoner er målt: Alvim, St.Croix og Nygaardsgata. Plassering av målestasjoner er vist i Figur 2 sammen med plassering av planområdet. Alvim målestasjon ligger nærmest planområdet, og er ansett som å være mest representativ for forholdene ved planområdet. I midlertid er målingene ved Alvim kun gjort siden oktober 2015, slik at det foreligger ingen datasett som er fullstendige for et år og som dermed kan gi et godt bilde på årlig variasjon av PM 10 konsentrasjon. Andre målestasjoner som ligger nære planområdet er St.Croix og Nygaardsgata i Fredrikstad. Fra disse målestasjonene er det tilgjengelig data for PM 10 konsentrasjon siden SSB, Utslippsfaktorer for lokale utslipp PAH, partikler og NMVOC, 98/29, SSB, Utslipp til luft av partikler i Norge Dokumentasjon av metode og resultater, 2003/15 7 Kilde: «Handbok för vegtrafikens luftföroreningar,» Trafikverket Kapittel 8: tillampade spridningsmodeller

9 Konsentrasjonen av PM 10 målt ved Alvim, St.Croix og Nygaardsgata er sammenlignet for de data som er tilgjengelig (oktober 2015 til mai 2016, se Vedlegg 4 for vurdering). Sammenligningen viser at St.Croix godt representerer PM 10 -konsentrasjonen målt ved Alvim fra oktober 2015 til mai Data for PM 10 -konsentrasjon fra St.Croix ansees derfor som mest representativ for planområdet, og i foreliggende rapport er historiske data fra St.Croix fra 2008 til 2015 brukt for å finne forholdet mellom årsmiddel og 98-persentilen (se Vedlegg 4 for utregning). Gjennomsnittsverdien for forholdet over de 8 årene for stasjonen er brukt i utarbeidelse av sonekart i henhold til T-1520 for PM 10 : 98-persentil = 2,999 * årsmiddel fra spredningsberegninger Figur 2. Kart som viser målestasjonene Nygaardsgata, St.Croix og Alvim (grønne sirkler) hvor data for konsentrasjonen av svevestøv (partikulært materiale med diameter under 10, PM 10) mellom 2008 og 2016 er hentet fra. Området hvor planområdet ligger er markert med svart sirkel. Kartet er hentet fra Målinger av PM 10-konsentrasjon er ikke gjort på Vollgata målestasjon Bidrag fra diffuse forurensningskilder Det vil også være et generelt bidrag fra andre, diffuse, forurensningskilder enn lokal vegtrafikk til området ved Kvartal 261, klassifisert som bakgrunnsforurensning. Eksempler på slike kilder er langtransporter forurensning fra industri og vegtrafikk, og lokal ved- og oljefyring. Bidraget fra diffuse kilder skal tas hensyn til i presentasjonen av luftsonekart. Stedsspesifikke bakgrunnskonsentrasjoner av luftforurensende komponenter beregnes av Norsk institutt for luftforskning (NILU), og er i foreliggende rapport hentet ut for 2015 fra ModLUFT 12 (se Tabell 2). Bakgrunnskonsentrasjonen for NO 2 for vinterhalvåret er hentet ut for 2015 (vinter ekskluderer perioden fra og med 1. april til og med 31. oktober). Tabell 2. Bakgrunnskonsentrasjoner av svevestøv (partikulært materiale, diameter < 10 µm, PM 10) og nitrogendioksid (NO 2) ved Kvartal 261. Data er hentet fra Norsk institutt for luftforskning sin tjeneste ModLuft. Koordinater for hvor konsentrasjonen er hentet fra er oppgitt i tabellen. For NO 2 er det beregnet både årsmiddel og vintermiddel (ekskludert perioden til ). ModLuft º N º Ø PM 10 [µg/m 3 ] NO 2 [µg/m 3 ] Årsmiddel 13,66 13,45 Vintermiddel 17,73

10 3. RESULTATER OG VURDERINGER 3.1 Modellert spredning av PM 10 og NO 2 Resultatene fra spredningsberegningene for PM 10 og NO 2 for oppholdssone 1-2 meter over terreng er presentert i Figur 3, 4 og 5 (se Vedlegg 6 for større format). Gul og rød sone for PM 10 er presentert i Figur 3 for fremtidig situasjon, med trafikktall fremskrevet til Luftsonekart for PM 10 viser at konsentrasjonen ved planområdet vil tilsi at området klassifiseres som gul sone for PM 10. Langs veiene Kirkeveien, Glengsgata og Jernbanegata vil konsentrasjonen tilsvare rød sone. For bygningsmassen betyr dette at den nord-østlige og sør-østlige fasaden klassifiseres som rød sone. Den nord-vestlige fasaden er klassifisert som gul sone, men det er kort avstand til konsentrasjoner som tilsvarer rød sone for PM 10. Dette innebærer at det for disse områdene burde redegjøres for tiltak for å bedre luftkvaliteten. Luftsonekart for NO 2 fremtidig situasjon med trafikktall estimert for 2026 er presentert i Figurer 4 og 5 for henholdsvis gul og rød sone. Også for konsentrasjonen av NO 2 klassifiseres den nord-østlige og sør-østlige fasaden fasadene som rød sone, mens den nord-vestlige fasaden, mot Glensgata, har kort avstand til rød sone for NO 2. Gul og rød sone for NO 2 har omtrent lik utbredelse. Figur 3. Luftsonekart som viser modellert konsentrasjon av svevestøv (partikulært materiale, PM10) for området ved Kvartal 261 for trafikkdata fra Modellert konsentrasjon er presentert i henhold til Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T Gul sone tilsvarer maksimum 7 overskridelser av grenseverdien på 35 µg/m 3, mens rød sone tilsvarer maksimum 7 overskridelser av 50 µg/m 3.

11 Figur 4. Luftsonekart som viser modellert konsentrasjon av nitrogendioksid (NO 2) for området ved Kvartal 261 for trafikkdata fra Modellert konsentrasjon er presentert i henhold til Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T Gul sone tilsvarer at vintermiddel for NO 2 overskrider grenseverdien på 40 µg/m 3. Figur 5. Luftsonekart som viser modellert konsentrasjon av nitrogendioksid (NO 2) for området ved Kvartal 261 for trafikkdata fra Modellert konsentrasjon er presentert i henhold til Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T Rød sone tilsvarer at årsmiddel for NO 2 overskrider grenseverdien på 40 µg/m 3.

12 3.2 Anbefalinger om tiltak Planretningslinjene T-1520 er her lagt til grunn for å legge til rette for riktig bruk av området uten fare for helseskader for befolkningen. Resultatene er derfor ment å brukes videre i planleggingen av området. I den røde sonen er hovedregelen at ny bebyggelse som er følsom for luftforurensing skal unngås. Med bebyggelse med slikt bruksformål menes helseinstitusjoner, barnehager, skoler, boliger, lekeplasser og utendørs idrettsanlegg, samt grønnstruktur. Gul sone er en vurderingssone. Ved etablering av bebyggelse med bruksformål som er følsomt for luftforurensning i gul sone, bør luftforurensning og lokalklima inngå som et hensyn tidlig i planprosessen. Det bør vurderes hvilke plangrep som kan tas for å oppnå best mulig luftkvalitet, spesielt på uteoppholdsarealer. Fasaden mot nordøst og mot sørøst, mot Kirkegata, og Jernbanegata, klassifiseres som rød sone for PM 10 og for NO 2, og her bør avbøtende tiltak for å bedre innendørs luftkvalitet vurderes. Fasadene ligger tett inntil tilstøtende vei, og det antas derfor at det ikke skal etableres uteoppholdsareal eller balkonger uten innglassing i disse sonene. I tillegg, det er mulig å bruke skjerming av eventuelle uteoppholdsareal som takterrasse med vegg eller skjerming av eventuelle balkonger med tett rekkverk eller innglassing. Støyskjermer er vist å ha en positiv effekt på spredning av forurensning fra vei. Det kan derfor vurderes om det skal etableres støyskjermer mot vei på nord-østlig og sør-østlig fasade. Dette kan også med fordel vurderes for fasaden mot nord-vest, mot Glensgata. Ved bruk av vegetasjon i vegetasjonssoner, léplantinger og landskapsplantinger er det også mulig for å fange opp støv og forurensing fra veier. Som vist i Figur 3 vil hele planområdet, og også området på innsiden av boligmassen klassifiseres som gul sone. Dette skyldes ikke spredning av luftforurensning fra nærliggende veier, men at bakgrunnskonsentrasjonen i området er høy. Bygningsmassen vil også skjerme uteområdet på innsiden av boligmassen og dette området antas å ha god luftkvalitet og være egnet som oppholdsareal. Luftinntak bør legges til fasader som har god luftkvalitet, det vil for bygningsmassen ved Kvartal 261 si inn mot baksiden av bygningsmassen. Det er flere tiltak som kan være med på å sikre god innendørs luftkvalitet. I tillegg kan det, som et tiltak for å sikre god innendørs luftkvalitet, brukes vindu som ikke kan åpnes ved de fasadene som klassifiseres til rød sone. Dette bør vurderes for alle de tre fasadene ved Kvartal 261 som ligger tilstøtende Glensgata, Kirkegata og Jernbanegata. 3.3 Usikkerheter i spredningsberegningene Spredningsberegningene gir et inntrykk av hvilke områder som vil være utsatt for redusert luftkvalitet. Det gjøres imidlertid en rekke antakelser i forbindelse med modelleringen og spredningsberegningene: - Utslippsfaktorer er gjennomsnittstall. Disse avhenger bl.a. av kjøremønster, kjørehastighet, kjøretøyteknologi, alder på bil- og buss og korrekt andel av tungtrafikk. I fremtidig situasjon vil utslippsfaktorene kunne endre seg utover det som er forutsatt. - NO x er betegnelsen på NO og NO 2 samlet. Fordelingen av disse varierer en del etter meteorologiske forhold og atmosfærens sammensetning på tidspunktet. Formelen benyttet for fordeling mellom NO x og NO 2 er kun brukt på beregnede konsentrasjoner og ikke på bakgrunnskonsentrasjonene, da disse er oppgitt som NO 2. Siden omgjøringen egentlig skal ta utgangspunkt i det totale innholdet av NOx i luften er det antatt at dette kan føre til en svak overestimering av konsentrasjonen av NO 2. - Trafikktall kan variere. Det er i dette tilfellet undersøkt trafikkdata for gjennomsnittsdøgn over et helt år. Ved maksimaltrafikk over flere døgn vil perioder med høyere konsentrasjoner forekomme. - Det er tatt utgangspunkt i historiske måledata fra St.Croix ved beregning av 98-persentilen for fremstilling av døgnverdier for PM 10. St.Croix målestasjon ligger i nærheten av riksveg 110 som er sterkt trafikkert (ÅDT i 2015). Måledata fra stasjon vil ikke nødvendigvis være helt representative for planområdet da planområdet ligger et stykke unna fra store veger og vil sannsynligvis ha mindre utslipp fra trafikken enn ved målestasjonen. Det vil derfor være noe usikkerhet knyttet til beregningen av 98-persentilen og gul/rød sone for PM 10.

13 4. KONKLUSJON Luftsonekart over området ved Kvartal 261 viser at deler av planområdet vurderes som PM 10 og NO 2 rød sone i henhold til Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T Hele planområder vurderes som PM 10 gul sone. At hele området vurderes som PM 10 gul sone skyldes at bakgrunnskonsentrasjonen ved planområdet er høy, og ikke spredning av luftforurensning fra vei. Det er verst luftkvalitet ut mot nord-østlige og sør-østlig fasadene av bygningen og det vil si at det må redegjøres for tiltak ved bygningsmassen. I tillegg kan det ved de fasadene som klassifiseres som rød sone legges inn vinduer som ikke kan åpnes. Det bør også unngås å etablere uteoppholdsareal eller balkonger uten innglassing på denne siden av bygningsmassen. Støyskjermer eller vegetasjon kan vurderes å etableres mot vei i rød sone da disser er vist å være effektive for å redusere spredning av komponenter som gir redusert luftkvalitet. Luftsonekartene viser at bygningen selve hindrer spredning av luftforurensning fra vei og inn i bakgården. Luftkvaliteten i dette uteoppholdsarealet antas derfor å være god. For å sikre best mulig kvalitet på inneluft anbefales det at luftinntak legges inn mot dette arealet.

14 Vedlegg 1. Vindroser for data fra Sarpsborg målestasjon For å vurdere lokal luftkvalitet ved Kvartal 261 er det hentet ut vinddata fra Sarpsborg meteorologiske stasjon. Vinddataene er tatt inn i beregningsverktøyet Soundplan og brukt for å simulere vindflyt i 3D-modellen over området ved Kvartal 261 i Sarpsborg. Soundplan simulerer vindfelt for 36 retningsvise sektorer, hver på 10 grader, og vindhastighet for 6 klasser: < 1,0; 1,0-3,5; 3,5-6; 6,0-8,5; 8,5-11,0 og > 11,0 m/s. Vinddata benyttet i beregningene er vist i Figur 1 for hele 2015 og i Figur 2 for vinteren D-modellen brukes for å beregne spredning av utslipp fra veiene i området, og vindflyten er nødvendig å simulere for å vite hvordan spredningen foregår. Figur 1. Vindrose for et år som viser vindhastigheter og retninger for vindfeltet i 3D-modellen. Figur 2. Vindrose for vintersesongen (ekskludert perioden ) som viser vindhastigheter og retninger for vindfeltet i 3D-modellen.

15 Vedlegg 2. Utslippsfaktorer for veier i området For å vurdere lokal luftkvalitet ved Kvartal 261 er det hentet ut utslippsfaktorer fra HBEFA (The Handbook of Emission Factors for Road Transport). Lokal luftkvalitet vurderes med bruk av en 3Dmodell hvor vinddata og utslipp fra veier legges inn. Utslippsfaktorene er hentet ut for de ulike typene veier som ligger inne i modellen, og veitypene og utslippsfaktorer er vist i Tabell 1. Tabeller 2 og 3 viser utslippsfaktorer for henholdsvis dekk- og bremseklosslitasje, og asfaltslitasje. Utslippsfaktorer er hentet ut både for nitrogenoksider (NO x ) og svevestøv (PM 10 : partikulært material, diameter < 10 µm). Tabell 1. Utslippsfaktorer (EFA-vektet: Vektet i henhold til bilparksammensetning) for nitrogenoksider (NO x) og svevestøv (PM 10: partikulært material, diameter < 10 µm) for veiene i 3D-modellen over området ved Kvartal 261. Tabell 2. Utslipp av svevestøv (PM 10: partikulært material, diameter < 10) fra slitasje av veibane avhengig av årsdøgntrafikk (ÅDT) på veien. Utslippsfaktorer PM 10 fra piggdekkslitasje (g/vognkm) Tunge kjøretøy Personbiler Kilde 1,33 0,27 Statistisk sentralbyrå PM 10 fra bremseklosslitasje (g/vognkm) 0,03 0,01 Statistisk sentralbyrå Tabell 3. Utslipp av svevestøv (PM 10: partikulært material, diameter < 10) fra slitasje av veibane avhengig av årsdøgntrafikk (ÅDT) på veien. Asfaltslitasje ÅDT PM 10 (g/km) >

16 Vedlegg 3. Utslippsberegninger For å vurdere lokal luftkvalitet ved Kvartal 261 er det beregnet utslipp fra veiene som ligger i området. Utslippene er beregnet fra utslippsfaktorer fra HBEFA (The Handbook of Emission Factors for Road Transport) (Vedlegg 2), årsdøgntrafikk (ÅDT), andel tungtrafikk, og fartsgrense på veistrekningen. Lokal luftkvalitet vurderes med bruk av en 3D-modell hvor vinddata og utslipp fra veier legges inn. Utslippene fra vegstrekningene ved Kvartal 261 er vist i Tabell 1, og er beregnet for nitrogenoksider (NO x ) og svevestøv (PM 10 : partikulært material, diameter < 10 µm). Tabell 1. Utslipp for veiene i området ved Kvartal 261 er beregnet for nitrogenoksider (NO x) og svevestøv (PM 10: partikulært material, diameter < 10 µm). Utslippene er avhengig av årsdøgntrafikk (ÅDT), andel tungtrafikk og fartsgrense. Utslippsfaktorer fra HBEFA (The Handbook of Emission Factors for Road Transport) ligger til grunn for beregningene Seksjo ns ID Strekning ÅDT Andel tungtrafikk (%) Situasjon Fartsgrense km/h NOx (g/m/hr) PM10 (g/m/hr) PM piggdekkslitasje (g/m/hr) PM10 bremseklossslitasje (g/m/hr) PM10 asfaltslitasje (g/m/hr) PM10 totalt (g/m/hr) 1 Kirkegata % 50 0, , , , , , Glengsgata sving % 30 2, , , , , , Glensgata % 50 0, , , , , , Glensgata kort % 50 0, , , , , , Pellygata % 50 0, , , , , ,06477

17 Vedlegg 4. Historiske konsentrasjoner av svevestøv i nærliggende områder For å vurdere lokal luftkvalitet ved Kvartal 261 er det beregnet utslipp fra veiene som ligger i området. En 3D-modell er brukt for å modellere spredning av forurensningskomponenter i området, for nitrogenoksider (NO x ) og svevestøv (PM 10 : partikulært material, diameter < 10). Fra spredningsberegningene utarbeides det luftsonekart som presenteres i henhold til Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T Grenseverdiene for PM 10 i retningslinje T-1520 baserer seg på antall dager en grenseverdi overskrides. Tillatt antall dager grenseverdien kan overskrides er 7. Beregningsverktøyet brukt til å utarbeide luftsonekart modellerer årsmiddelkonsentrasjoner, og en tilnærmingsmetode er brukt for å finne gul og rød sone for PM 10. Det er tidligere vist en lineær sammenheng mellom årsmiddel og 98-persentilen 8 : 98-persentil = x * årsmiddel For å beregne 98-persentilen til spredningsberegningene brukes derfor forholdet mellom årsmiddel og 98-persentilen for historiske måledata fra en stasjon relevant for det aktuelle planområdet og hvor måledata av PM 10 er tilgjengelig fra lengre periode. Alvim er den målestasjonen som ligger nærmest planområdet, i midlertid er det kun registrert data ved denne målestasjonen fra høsten (oktober) Dette gir ikke et tilstrekkelig grunnlag for å finne faktoren mellom årsmiddel og 98-persentilen. Nygaardsgata og St.Croix ligger i Fredrikstad, cirka 12,5 km unna planområdet og kan være representative. Dette er undersøkt ved å sammenligne PM 10 måledata fra Alvim, Nygaardsgata og St.Croix stasjoner fra perioden PM 10 måledata mellom Alvim og St.Croix er sterkt korrelert og Pearson korrelasjonskoeffisient r er 0,90, mens tilsvarende korrelasjonskoeffisient mellom måledata fra Alvim og Nygaardsgata er 0,75. PM 10 konsentrasjoner fra Alvim og St.Croix i perioden er vist i Figur 1, som viser at dataene fra St.Croix og Alvim stasjoner svært like, sammenhengen mellom PM 10 målinger ved de to stasjonene er som følger: PM 10 Alvim = 0,628 PM + 4,11 r = 0,90 10St.Croix I foreliggende rapporten er data fra målestasjon på St.Croix i Fredrikstad benyttet fra 2008 til 2015 for å finne forholdet mellom 98-persentilen og årsmiddel. Gjennomsnittsverdien for forholdet over de 8 årene er brukt i utarbeidelse av sonekart i henhold til T persentil og årsmiddel, samt faktor for de 8 årene, er presentert i Tabell 1. Figur 1. Konsentrasjon av PM 10 (µg/m 3 ) på Alvim og St.Croix målestasjoner i periode Kilde: «Handbok för vegtrafikens luftföroreningar,» Trafikverket Kapittel 8: tillampade spridningsmodeller

18 Tabell 1. Konsentrasjonen av svevestøv (PM10: partikulært material, diameter < 10) og forholdet mellom 98- persentilen og årsmiddel over tid er funnet for målestasjonene St.Croix og Alvim. Gjennomsnittet av forholdet i St.Croix stasjon er brukt videre for å beregne 98-persentilen modellert årsmiddel. År 98- persentilverdi (µg/m 3 ) Årsmiddel (µg/m 3 ) x St.Croix målestasjon ,77 28,3 2, ,75 27,1 2, ,75 25,5 2, ,76 27,5 2, ,30 22,9 3, ,80 25,2 3, ,87 22,7 2, ,69 14,8 3,2 Ikke fullstendig ,55 21,6 4,1 2,999 (middel, ) Ikke fullstendig Alvim målestasjon 46,33 16,53 2,806

19 Vedlegg 5. 3D-modell over området ved Kvartal 261 For å vurdere lokal luftkvalitet ved Kvartal 261 er det utarbeidet en modell over området. Modellen er vist i 3D i Figur 1. For å vurdere luftkvaliteten ved området er det importert vind og utslipp fra veiene rundt, og kjørt spredningsberegninger for å finne konsentrasjon av svevestøv (PM 10 : Partikulært material med diameter <10 µm) og nitrogenoksider (NO x ) i området. Luftsonekart utarbeides fra spredningsberegningene i henhold til grenseverdier oppgitt i Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T Figur 1. 3D-modell for beregningsområdet ved Kvartal 261 sett fra sørøst mot nordvest som viser veier og bygninger i modellen. Planlagt ny bygningen er vist med gul farge. Konsentrasjon av svevestøv (PM10: Partikulært material med diameter <10 µm) og nitrogenoksider (NOx) i området er simulert etter at vind og utslipp fra vei er importert til modellen.

20 Vedlegg 6. Kartframstilling av resultater fra spredningsberegninger For å vurdere lokal luftkvalitet ved Kvartal 261 er det beregnet utslipp fra veiene som ligger i området. Utslippene er beregnet fra utslippsfaktorer fra HBEFA (The Handbook of Emission Factors for Road Transport) (Vedlegg 2), årsdøgntrafikk (ÅDT), andel tungtrafikk, og fartsgrense på veistrekningen. Utslippsberegningene er presentert i Vedlegg 3. Lokal luftkvalitet vurderes med bruk av en 3D-modell hvor vinddata og utslipp fra veier legges inn. Fra spredningsberegningene utarbeides det luftsonekart i henhold til Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520). Gul og rød sone for svevestøv (partikulært materiale med diameter < 10 µm, PM 10 ) er presentert i Figur 1 for 2026, mens gul og rød sone for nitrogendioksid (NO 2 ) er presentert i Figur 2 og 3 for 2026.

21 Figur 1. Luftsonekart som viser modellert konsentrasjon av svevestøv (partikulært materiale, PM10) for området ved Kvartal 261 for trafikkdata fra Modellert konsentrasjon er presentert i henhold til statlige retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging etter plan og bygningsloven, T-1520, utarbeidet av Klima- og miljødepartementet. Gul sone tilsvarer maksimum 7 overskridelser av grenseverdien på 35 µg/m 3, mens grenseverdien for rød sone er 50 µg/m 3.

22 Figur 2. Luftsonekart som viser modellert konsentrasjon av nitrogendioksid (NO 2) for området ved Kvartal 261 for trafikkdata fra Modellert konsentrasjon er presentert i henhold til statlige retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging etter plan og bygningsloven, T-1520, utarbeidet av Klima- og miljødepartementet. Gul sone tilsvarer at vintermiddel for NO 2 overskrider grenseverdien på 40 µg/m 3.

23 Figur 3. Luftsonekart som viser modellert konsentrasjon av nitrogendioksid (NO 2) for området ved Kvartal 261 for trafikkdata fra Modellert konsentrasjon er presentert i henhold til statlige retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging etter plan og bygningsloven, T-1520, utarbeidet av Klima- og miljødepartementet. Rød sone tilsvarer at årsmiddel for NO 2 overskrider grenseverdien på 40 µg/m 3.

24 Vedlegg 7. Generelt om lokal luftforurensning De viktigste kildene til lokal luftforurensning er vegtrafikk, vedfyring, industri og bygg- og anleggsarbeid, med vegtrafikk som den største årsaken til lokal luftforurensning. Selv om de fleste utslippskilder er lokale, er luftkvaliteten også påvirket av langtransportert forurensning fra trafikk, industri og bruk av olje og kull i andre europeiske land. Det er særlig svevestøv (PM 10 og PM 2,5 ) og nitrogenoksider (NO 2 og NO) som bidrar til lokal luftforurensning og som også er de største helsetruslene. I tillegg kan stoffer som svoveldioksid (SO 2 ), bakkenær ozon (O 3 ), karbonmonoksid (CO), PAH og benzen bidra til dårlig lokal luftkvalitet og skader på helse og miljø. Både NO 2 og SO 2 bidrar til forsuring og overgjødsling av vann og vassdrag. CO og NO 2 bidrar også til dannelsen av bakkenær ozon, og dermed ozoneffekter på vegetasjon og materialer. SO 2 medfører dessuten korrosjon og nedbryting av materialer i bygninger og kulturminner, mens noen typer PAH er giftige, arvestoffskadelige eller kreftfremkallende. Normalt betegnes NO 2 og NO sammen som NO x. I utslipp fra biler forekommer mest NO som så omdannes til NO 2 i reaksjon med O 3 og igjen tilbake til NO i tilstedeværelse av sollys. Fordelingen av NO 2 og NO kommer an på meteorologiske forhold og mengden av bakkenær ozon. NO 2 er det farligste i et helsemessig perspektiv. Svevestøv klassifiseres etter diameter. PM 10 definerer svevestøv med diameter under 10 µm, og PM 2,5 klassifiserer svevestøv med diameter under 2,5 µm. Partikler fra forbrenning av oljeprodukter som bensin er ofte PM 2,5, mens partikler fra vegslitasje og vedfyring ofte er PM 10. Det er spesielt fint svevestøv som er helsefarlig. Karbonmonoksid(CO) er et resultat av ufullstendig forbrenning av karbon og karbonholdige stoffer, som organisk materiale, ved, bensin, diesel og parafin, ved at tilførselen av oksygen har vært for liten. Gassen er tilnærmet luktfri, brennbar og svært giftig. Vegtrafikk er den største utslippskilden. Forurensningsforskriften, kapittel 7, legger det lovmessige grunnlaget for grenseverdier av luftforurensning 9. Forurensningskonsentrasjonene i utendørs luft skal ikke overskride grenseverdiene flere enn det tillatte antall ganger eller som årsgjennomsnitt. De viktigste grenseverdiene er gjengitt i Tabell 1. 9 Forurensningsforskriften:

25 Tabell 1. Grenseverdier for luftforurensning, Forurensningsforskriften kap. 7 Komponent Midlingstid Grenseverdi Antall tillatte overskridelser av grenseverdi Svevestøv PM 10 Grenseverdi for beskyttelse av menneskelig helse 1 døgn (fast) 50 μg/m 3 PM 10 Kalenderår 25 μg/m 3 PM 10 Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 30 ganger pr. år Svevestøv PM 2,5 Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse Svoveldioksid (SO 2 ) Grenseverdi for beskyttelse av menneskelig helse Kalenderår 15 μg/m 3 PM 2,5 Nitrogendioksid og nitrogenoksider (NOx) Grenseverdi for beskyttelse av menneskets helse 1 time 350 μg/ m 3 overskrides mer enn 24 Grenseverdien må ikke ganger pr. kalenderår 1 døgn (fast) 125 μg/ m 3 overskrides mer enn 3 Grenseverdien må ikke ganger pr. kalenderår 1 time 200 μg/ m 3 N0 2 Kalenderår 40 μg/ m 3 N0 2 Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 18 ganger pr. kalenderår Grenseverdi for beskyttelse av vegetasjonen Benzen Kalenderår 30 μg/ m 3 N0x Grenseverdi for beskyttelse av menneskets helse Kalenderår 5 μg/ m 3 Karbonmonoksid (CO) Grenseverdi for beskyttelse av menneskets helse Maks. daglig 8-timers gjennomsnitt 10 mg/ m 3

26 Grenseverdiene er en kombinasjon av konsentrasjonsgrense og antall overskridelser i løpet av et tidsintervall, såkalt midlingstid. Tidsintervallet avhenger av om stoffet gir virkninger på lang eller kort sikt. Grenseverdien for PM skal forstås slik at det døgnet som har den 30. høyeste PMkonsentrasjonen i et kalenderår ikke må være høyere enn 50 μg/m 3. I tillegg har Forurensingsforskriften et sett helsebaserte vurderingsterskler med en øvre og en nedre grenseverdi. Der hvor vurderingsterskelen er overskredet, skal det foretas målinger Tabell 2. Forurensningsforskriftens vurderingsterskler Forurensningskomponent Øvre vurderingsterskel Nedre vurderingsterskel Svoveldioksid Nitrogendioksid 75 µg/m 3 (døgnverdi) som ikke må overskrides mer enn 3 ganger pr. kalenderår. 140 µg/m 3 (timesmiddel) som ikke må overskrides mer enn 18 ganger pr. kalenderår. 50 µg/m 3 (døgnverdi) som ikke må overskrides mer enn 3 ganger pr. kalenderår. 100 µg/m 3 (timesmiddel) som ikke må overskrides mer enn 18 ganger pr. kalenderår. 32 µg/m 3 (årsmiddel). 26 µg/m 3 (årsmiddel). Svevestøv (PM10) 35 µg/m 3 (døgnmiddel) som ikke må overskrides mer enn 30 ganger pr. kalenderår. 25 µg/m 3 (døgnmiddel) som ikke må overskrides mer enn 30 ganger pr. kalenderår. 22 µg/m 3 (årsmiddel). 20 µg/m 3 (årsmiddel). Svevestøv (PM2,5 ) 12 µg/m 3 (årsmiddel). 10 µg/m 3 (årsmiddel). Bly 0,35 µg/m 3 (årsmiddel). 0,25 µg/m 3 (årsmiddel). Benzen 3,5 µg/m 3 (årsmiddel). 2,0 µg/m 3 (årsmiddel). Karbonmonoksid 7 mg/m 3 (8-timersmiddel). 5 mg/m 3 (8-timersmiddel). Miljødirektoratets retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging har som formål å forebygge helseeffekter av luftforurensning gjennom god arealplanlegging. Den beskriver inndeling av arealer i soner, hvor gul sone er en vurderingssone der ny bebyggelse bør tilfredsstille minimumskrav. I rød sone er hovedregelen at det skal unngås ny bebyggelse som er følsom for luftforurensning. Det anbefales utarbeidelse av luftsonekart i samsvar med grenseverdiene i nedenstående tabell. Tabell 3. Grenseverdier for luftsonekart, Miljødirektoratets retningslinjer Komponent Luftforurensningssone Gul sone Rød sone PM10 35 µg/m 3 7 døgn per år 50 µg/m 3 7 døgn per år NO 2 40 µg/m 3 vintermiddel 40 µg/m 3 årsmiddel Helserisiko Personer med alvorlig luftveis- og hjertekarsykdom har økt risiko for forverring av sykdommen. Friske personer vil sannsynligvis ikke ha helseeffekter. Personer med alvorlig luftvveis- og hjertekarsykdom har økt risiko for helseeffekter. Blandt disse er barn med luftveislidelser og eldre med luftveis- og hjertekarlidelser mest sårbare. Luftkvalitetskriteriene er utarbeidet av Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet, hvor det er fastsatt anbefalte verdier for luftkvalitet for svært følsomme personer. Disse er satt ut fra at eks-

27 poneringsnivåene må være 2 ganger høyere enn kriteriene før det med sikkerhet er konstatert skadelige effekter. Overskridelser kan derfor ikke tolkes som definitivt helseskadelige, men en kan heller ikke utelukke effekter hos spesielt sårbare mennesker ved nivåer under kriteriene. Luftkvalitetskriteriene er oppsummert i Tabell 4. Tabell 4. Luftkvalitetskriterier Komponent Midlingstid 15 min NO µg/m µg/m 3-1 t 8 t 24 t 6 mnd År - 50 µg/m 3 40 µg/m 3 Ozon µg/m 3 80 µg/m Svevestøv, PM µg/m 3 - Svevestøv, PM2, µg/m 3-20 µg/m 3 8 µg/m 3 SO µg/m µg/m 3 - CO 80 µg/m 3 25 µg/m 3 10 µg/m Fluorid µg/m 3 10 µg/m 3

VURDERING AV LOKAL LUFTFORURENSNING VESTRE UTLEIRA

VURDERING AV LOKAL LUFTFORURENSNING VESTRE UTLEIRA Beregnet til Grønmyr Bygg AS Dokument type Vurdering av lokal luftkvalitet Dato April, 2016 VURDERING AV LOKAL LUFTFORURENSNING VESTRE UTLEIRA VESTRE UTLEIRA, TRONDHEIM Revisjon 00 Dato 2016/04/28 Utarbeidet

Detaljer

I foreliggende vurdering er ikke den økte trafikken som kommer av utbyggingen av boliger ved eiendommen nord for Bruket 23 og 29 inkludert.

I foreliggende vurdering er ikke den økte trafikken som kommer av utbyggingen av boliger ved eiendommen nord for Bruket 23 og 29 inkludert. NOTAT Oppdrag 1350027413 - Planforslag Bruket 23 og 29 Kunde WSP Norge AS Notat nr. M-Not-1350027413 Bruket 23 og 29 Dato 2018-03-14 Til Fra WSP Norge AS / Hege Rydland Alexandra Griesfeller og Ingvild

Detaljer

YRKESSKOLE ARENDAL VURDERING AV LOKAL LUFTKVALITET

YRKESSKOLE ARENDAL VURDERING AV LOKAL LUFTKVALITET Beregnet til Tangen Gaard AS Dokumenttype Vurdering av lokal luftkvalitet Dato 2018-02-20 YRKESSKOLE ARENDAL VURDERING AV LOKAL LUFTKVALITET Revisjon 000 Dato 2018-02-20 Alexandra Griesfeller Utført av

Detaljer

LOKAL LUFTFORURENSNING YVENHOLEN

LOKAL LUFTFORURENSNING YVENHOLEN Beregnet til Johannes Hovde Dokument type Vurdering av lokal luftkvalitet Dato August, 2014 LOKAL LUFTFORURENSNING YVENHOLEN LUFTFORURENSNING YVENHOLEN Revisjon 000 Dato 2014/08/14 Utført av Jenny Skeide

Detaljer

LOKAL LUFTFORURENSNING NEDRE STORGATE 61, DRAMMEN

LOKAL LUFTFORURENSNING NEDRE STORGATE 61, DRAMMEN Beregnet til Nedre Storgate 61 AS Dokument type Vurdering av lokal luftkvalitet Dato 3. juli 2015 LOKAL LUFTFORURENSNING NEDRE STORGATE 61, DRAMMEN LUFTFORURENSNING NEDRE STORGATE 61, DRAMMEN Revisjon

Detaljer

LOKAL LUFTFORURENSNING BUSKERUDVEIEN

LOKAL LUFTFORURENSNING BUSKERUDVEIEN Beregnet til OKK Gruppen AS Dokument type Vurdering av lokal luftkvalitet Dato 2016-01-06 LOKAL LUFTFORURENSNING BUSKERUDVEIEN 119-131 LOKAL LUFTFORURENSNING BUSKERUDVEIEN 119-131 Revisjon 02 Dato 2016/01/06

Detaljer

VESTSIDEN UNGDOMS- SKOLE, KONGSBERG VURDERING AV LOKAL LUFTKVALITET

VESTSIDEN UNGDOMS- SKOLE, KONGSBERG VURDERING AV LOKAL LUFTKVALITET Beregnet til Kongsberg kommunale eiendom KF Dokumenttype Vurdering av lokal luftkvalitet Dato 2017-05-09 VESTSIDEN UNGDOMS- SKOLE, KONGSBERG VURDERING AV LOKAL LUFTKVALITET VESTSIDEN UNGDOMSSKOLE, KONGSBERG

Detaljer

LOKAL LUFTFORURENSNING EGGEMOEN FLYPLASS OG NÆRINGSPARK

LOKAL LUFTFORURENSNING EGGEMOEN FLYPLASS OG NÆRINGSPARK Beregnet til Tronrud Engineering AS Dokument type Vurdering av lokal luftkvalitet Dato Mars, 2014 LOKAL LUFTFORURENSNING EGGEMOEN FLYPLASS OG NÆRINGSPARK LUFTFORURENSNING EGGEMOEN FLYPLASS OG NÆRINGSPARK

Detaljer

LOKAL LUFTFORURENSNING SUNDLAND

LOKAL LUFTFORURENSNING SUNDLAND Beregnet til Drammen kommune Byprosjekter Dokument type Vurdering av lokal luftkvalitet Dato Juni, 2014 LOKAL LUFTFORURENSNING SUNDLAND LUFTFORURENSNING SUNDLAND Revisjon 001 Dato 2014/06/18 Utført av

Detaljer

2.2 Rapport luftforurensning

2.2 Rapport luftforurensning 2.2 Rapport luftforurensning RAPPORT SIDE 18 AV 18 C:\01 Oppdrag\19099115 Reguleringsplan Mære\14 Fagområder\Regulering\Merknadsbehandling\Revisjon 25_10_2017\ETM_20_A_00064_2017-10- 23.docx -14 OPPDRAG

Detaljer

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV KONTROLLERT AV. Joanne Inchbald

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV KONTROLLERT AV. Joanne Inchbald memo01.docx 2012-03-28 KUNDE / PROSJEKT Haugesund kommune Lokal luftkvalitet Karmsundgata, Haugesund PROSJEKTNUMMER 10208913 PROSJEKTLEDER Morten Rønnevig Martinsen OPPRETTET AV Morten Rønnevig Martinsen

Detaljer

Vurdering av lokal luftkvalitet - Fv. 118 gang- og sykkelundergang, Tune kirke i Sarpsborg

Vurdering av lokal luftkvalitet - Fv. 118 gang- og sykkelundergang, Tune kirke i Sarpsborg Vurdering av lokal luftkvalitet - Fv. 118 gang- og sykkelundergang, Tune kirke i Sarpsborg I forbindelse med plan for gang- og sykkelveg langs Fv118 ved Tune kirke i Sarpsborg har det vært ønskelig å vurdere

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Einar Rørvik OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Vurdering av lokal luftkvalitet, Biri Omsorgssenter, Gjøvik kommune

OPPDRAGSLEDER. Einar Rørvik OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Vurdering av lokal luftkvalitet, Biri Omsorgssenter, Gjøvik kommune -14 OPPDRAG Gjøvik kommune Biri Omsorgssenter - Reguleringsplan OPPDRAGSNUMMER 26953002 OPPDRAGSLEDER Einar Rørvik OPPRETTET AV Morten Martinsen DATO KS NOJOAN Vurdering av lokal luftkvalitet, Biri Omsorgssenter,

Detaljer

LOKAL LUFTFORURENSNING LØRENSKOG VINTERPARK

LOKAL LUFTFORURENSNING LØRENSKOG VINTERPARK Beregnet til Lørenskog Vinterpark AS Dokument type Vurdering av lokal luftkvalitet Dato September, 2014 LOKAL LUFTFORURENSNING LØRENSKOG VINTERPARK LUFTFORURENSNING LØRENSKOG VINTERPARK Revisjon 001 Dato

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Morten Martinsen OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Vurdering av lokal luftkvalitet, Nardovegen 6, Trondheim kommune

OPPDRAGSLEDER. Morten Martinsen OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Vurdering av lokal luftkvalitet, Nardovegen 6, Trondheim kommune OPPDRAG Lokal luftkvalitet Nardovegen 6, Trondheim kommune OPPDRAGSNUMMER 24579001 OPPDRAGSLEDER Morten Martinsen OPPRETTET AV Morten Martinsen DATO KS NOYVON Vurdering av lokal luftkvalitet, Nardovegen

Detaljer

VURDERING AV STØV ARENDAL LEGEVAKT OG KOMMUNAL ØYEBLIKKE- LIG HJELP (KØH)

VURDERING AV STØV ARENDAL LEGEVAKT OG KOMMUNAL ØYEBLIKKE- LIG HJELP (KØH) NOTAT Oppdrag 1350021946 Arendal Eiendom - Regulering, legevakt og kommunal øyeblikkelig hjelp (KØH) Kunde Arendal Eiendom KF Notat nr. M-Not-001-1350021946 Dato 2018-04-03 Til Arendal Eiendom KF/ Torstein

Detaljer

LUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE. Ciens frokostseminar Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune

LUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE. Ciens frokostseminar Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune LUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE Ciens frokostseminar - 26.4.2017 Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune LUFTMÅLENETTVERKET I OSLO HVILKE STOFFER MÅLES I OSLO? Nitrogenoksider

Detaljer

BISKOP GUNNERUS GATE 14B VURDERING AV LOKAL LUFTKVALITET

BISKOP GUNNERUS GATE 14B VURDERING AV LOKAL LUFTKVALITET Beregnet til KLP Biskop Gunnerusgate 14B AS Dokumenttype Vurdering av lokal luftkvalitet Dato 2018-07-05 BISKOP GUNNERUS GATE 14B VURDERING AV LOKAL LUFTKVALITET Revisjon 000 001 Dato 2018-06-04 2018-07-05

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Jenny Luneng UTARBEIDET AV. Ragnhild Willersrud UTARBEIDET AV. Ragnhild Willersrud

OPPDRAGSLEDER. Jenny Luneng UTARBEIDET AV. Ragnhild Willersrud UTARBEIDET AV. Ragnhild Willersrud OPPDRAG RIAKU - Lars Hillesgate 27-29 - veg- og banestøy OPPDRAGSNUMMER 20114001 REV 01 Vurdering mot eksistrende luftsonekart OPPDRAGSLEDER Jenny Luneng UTARBEIDET AV Ragnhild Willersrud UTARBEIDET AV

Detaljer

Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU

Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU Vedlegg 5 Ørskog kommune Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU Vurdering av lokal luftkvalitet 2015-01-29 Revisjon: J01 J01 2015-01-29 Til bruk ThSol KJB ATFot Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Deli skog, detaljreguleringsplan. Hjellnes Consult as. Luftforurensning

Innholdsfortegnelse. Deli skog, detaljreguleringsplan. Hjellnes Consult as. Luftforurensning Hjellnes Consult as Deli skog, detaljreguleringsplan Luftforurensning COWI AS Grensev 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Telefon 02694 wwwcowino Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn 2 2 FORUTSETNINGER, UNDERLAG

Detaljer

Det forventes ikke at undergangen som planlegges i seg selv vil medføre en økning i forurensningsnivået. Luftforurensning

Det forventes ikke at undergangen som planlegges i seg selv vil medføre en økning i forurensningsnivået. Luftforurensning Vurdering av lokal luftkvalitet for undergang ved Rv22 Bergenhus I forbindelse med plan for undergang for Rv22 ved Bergenhus i Rakkestad har det vært ønskelig å vurdere den lokale luftkvaliteten i området.

Detaljer

Luftovervåking Fredrikstad Årsrapport 2017

Luftovervåking Fredrikstad Årsrapport 2017 Luftovervåking Fredrikstad Årsrapport 217 9.1.218 1.Innledning Forurensningsforskriftens bestemmelser om lokal luftkvalitet er basert på et EU-direktiv og er hjemlet i forurensningsloven. Forurensningsforskriften

Detaljer

VINDSIMULERINGER LØVOLDSGÅRDEN, BODØ

VINDSIMULERINGER LØVOLDSGÅRDEN, BODØ Beregnet til Gunvald Johansen Bygg AS Dokumenttype Vindanalyse Dato Juni 2016 VINDSIMULERINGER LØVOLDSGÅRDEN, BODØ VINDSIMULERINGER BODØ Revisjon 001 Dato 2016/06/23 Utført av Ingvild Fladvad Størdal Kontrollert

Detaljer

E18 i Asker Kontaktgruppemøter oktober 2013 Prinsipper for skjerming av bebyggelse

E18 i Asker Kontaktgruppemøter oktober 2013 Prinsipper for skjerming av bebyggelse E18 i Asker Kontaktgruppemøter oktober 2013 Prinsipper for skjerming av bebyggelse Gunnar Bratheim Oppdragsleder Multiconsult Støyskjerming av bebyggelse hva er kravene? Miljøverndepartementets retningslinje

Detaljer

LUFTKVALITETS- VURDERING. Bergenhus Gnr 166 bnr 520 m.fl., Kong Oscars gate Arealplan-ID 1201_ Bergen kommune Opus Bergen AS

LUFTKVALITETS- VURDERING. Bergenhus Gnr 166 bnr 520 m.fl., Kong Oscars gate Arealplan-ID 1201_ Bergen kommune Opus Bergen AS LUFTKVALITETS- VURDERING Bergenhus Gnr 166 bnr 520 m.fl., Kong Oscars gate Arealplan-ID 1201_65170000 Bergen kommune Opus Bergen AS 31.08.2016 1 Bakgrunn og problemstillinger Forskrift om begrensning av

Detaljer

Spinneritomta - utredning av luftforurensning

Spinneritomta - utredning av luftforurensning Spinneritomta - utredning av luftforurensning ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei Kråkerøy Postboks 12 161 Fredrikstad Norge TLF +7 269 WWW cowi.no DATO 2.1.212 SIDE 1/8 REF JRSU OPPDRAGSNR 1815 Utgivelsesdato:

Detaljer

Luftforurensning - bakgrunn. Presentasjon for GIS-samarbeidet i Larvik, 13.februar 2014

Luftforurensning - bakgrunn. Presentasjon for GIS-samarbeidet i Larvik, 13.februar 2014 Luftforurensning - bakgrunn Presentasjon for GIS-samarbeidet i Larvik, 13.februar 2014 Innhold Komponenter Kilder Helseeffekter Regelverk Luftforurensningen i norske byer Tiltak Viktige forurensninger

Detaljer

RAPPORT. Lokal luftkvalitet - Teknologitomta, Vestre Rosten - Voll arkitekter VOLL ARKITEKTER AS HAM HAMAR VM

RAPPORT. Lokal luftkvalitet - Teknologitomta, Vestre Rosten - Voll arkitekter VOLL ARKITEKTER AS HAM HAMAR VM VOLL ARKITEKTER AS Lokal luftkvalitet - Teknologitomta, Vestre Rosten - Voll arkitekter OPPDRAGSNUMMER 24519001 VURDERING AV LOKAL LUFTKVALITET MED SPREDNINGSBEREGNINGER HAM HAMAR VM MORTEN MARTINSEN Voll

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Silje Hermansen OPPRETTET AV. Ragnhild Willersrud. Overordnet vurdering av luftkvaliteten på Nyborg næringsområde, Åsane

OPPDRAGSLEDER. Silje Hermansen OPPRETTET AV. Ragnhild Willersrud. Overordnet vurdering av luftkvaliteten på Nyborg næringsområde, Åsane OPPDRAG Nyborg næringsområde, Åsane - Områdereguleringsplan OPPDRAGSNUMMER 99858001 OPPDRAGSLEDER Silje Hermansen OPPRETTET AV Ragnhild Willersrud DATO KS Morten Martinsen Overordnet vurdering av luftkvaliteten

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2017

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2017 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar måned var det i over

Detaljer

LUFTFORURENSNING FRA FV 188, MERKURVEGEN OG SÆDALSVEGEN, BERGEN KOMMUNE.

LUFTFORURENSNING FRA FV 188, MERKURVEGEN OG SÆDALSVEGEN, BERGEN KOMMUNE. Side: 1 av 7 Til: Fra: Per Moen Katrine Bakke Dato: 28. januar 2010 LUFTFORURENSNING FRA, MERKURVEGEN OG SÆDALSVEGEN, BERGEN KOMMUNE. I forbindelse med et reguleringsforslag for et boligområde for ca 30

Detaljer

NOTAT TILLEGGSNOTAT TIL FAGRAPPORT FR7. 1. Bakgrunn

NOTAT TILLEGGSNOTAT TIL FAGRAPPORT FR7. 1. Bakgrunn NOTAT Oppdrag 1131189 - Rv 555 (Kolltveit-Storavatnet) Kunde Statens vegvesen Region Vest Notat nr. FR7 Dato 2015/03/13 Til Statens Vegvesen Region Vest Fra Jenny Skeide Skårn. Rambøll Kopi Ivar Egset,

Detaljer

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN Oppdragsgiver: Balsfjord Kommune Oppdrag: 523596 Reguleringsplan Nordkjosbotn Del: Dato: 2011-03-08 Skrevet av: Sturle Stenerud Kvalitetskontroll: Trond Norén LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

E18 RUGTVEDT-KJØRHOLT - VURDERING AV LOKAL LUFTKVALITET

E18 RUGTVEDT-KJØRHOLT - VURDERING AV LOKAL LUFTKVALITET E18 RUGTVEDT-KJØRHOLT - VURDERING AV LOKAL LUFTKVALITET 21.11 16 Dokumentnummer: Rap-004 Revisjonsfelt Revisjon Dato Utført av Kontrollert av Godkjent av 00 04.11.2016 Vidgren Størdal Sahman 01 16.11.2016

Detaljer

Registreringer og analyser av dagens situasjon

Registreringer og analyser av dagens situasjon Luftforurensning Utredningstema 8b Registreringer og analyser av dagens situasjon Utredningsbehov: Registrering av eksisterende lokalklima Metodikk: Vindregistrering, innhenting av vind- sol, og nedbørsdata,

Detaljer

Innendørs luftkvalitet

Innendørs luftkvalitet NOTAT OPPDRAG Ny legevakt i Bergen OPPDRAGSNUMMER 99434001 OPPDRAGSLEDER Bjørn Martin Holo OPPRETTET AV Bjørn Martin Holo DATO NOTAT NR RIV-05 Innendørs luftkvalitet Innhold Innledning 2 Luftkvaliteten

Detaljer

Helsemessige konsekvenser av luftforurensning i Lillesand. Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet

Helsemessige konsekvenser av luftforurensning i Lillesand. Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet Helsemessige konsekvenser av luftforurensning i Lillesand Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet Rapport på oppdrag for Miljødirektoratet, nov 2018 Helsemessige konsekvenser av luftforurensning

Detaljer

Luftkvaliteten i Fredrikstad november 2015

Luftkvaliteten i Fredrikstad november 2015 FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad november 215 Veinær målestasjon, St.Croix

Detaljer

RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet

RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet Sarpsborg kommune har fått i oppdrag av Fredrikstad kommune og foreta beregninger på lokal luftkvalitet i området Gudeberg ved Øra Industriområde. Bakgrunnen for oppdraget

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: april 2004 Flere dager med mye veistøv i april Det ble det målt konsentrasjoner av PM 0 over nasjonalt mål på alle stasjoner i april. På gatestasjonene

Detaljer

Luftkvaliteten i Fredrikstad desember 2015

Luftkvaliteten i Fredrikstad desember 2015 FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad desember 215 Veinær målestasjon, St.Croix

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I desember måned var det i over

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2017

Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2017 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I januar måned var det i over

Detaljer

VEDLEGG TIL DETALJREGULERINGSPLAN E18/E39 Gartnerløkka-Meieriet Lokal luftforurensning - spredningsberegninger. Kristiansand kommune.

VEDLEGG TIL DETALJREGULERINGSPLAN E18/E39 Gartnerløkka-Meieriet Lokal luftforurensning - spredningsberegninger. Kristiansand kommune. VEDLEGG TIL DETALJREGULERINGSPLAN 1380 E18/E39 Gartnerløkka-Meieriet Lokal luftforurensning - spredningsberegninger Kristiansand kommune Region sør 01.09.2014 / VEDLEGG TIL REGULERINGPSLAN 1380 Revisjon

Detaljer

Detaljreguleringsplan for Sandesundveien skole - Utredning av luftforurensning

Detaljreguleringsplan for Sandesundveien skole - Utredning av luftforurensning Detaljreguleringsplan for Sandesundveien skole - Utredning av luftforurensning ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 15.10.2012

Detaljer

Luftkvaliteten i Fredrikstad oktober 2015

Luftkvaliteten i Fredrikstad oktober 2015 FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad oktober 215 Veinær målestasjon, St.Croix

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2019

Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2019 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2019 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St. Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I mars var det i over 98 % av tiden

Detaljer

Oslo Lufthavn AS. Luftkvalitet. Utgave: 1 Dato:

Oslo Lufthavn AS. Luftkvalitet. Utgave: 1 Dato: Oslo Lufthavn AS Luftkvalitet Utgave: 1 Dato: 2011-06-01 Luftkvalitet 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Oslo Lufthavn AS Rapportnavn: Luftkvalitet Utgave/dato: 1 / 2011-06-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2019

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2019 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2019 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St. Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar var det i over 87

Detaljer

Utredning av luftforurensning

Utredning av luftforurensning BOB BBL Utredning av luftforurensning Kanalveien 90 Oppdragsnr.: 5166861 Dokumentnr.: ML-01 Versjon: J01 2016-10-31 Oppdragsgiver: BOB BBL Oppdragsgivers kontaktperson: Kenneth Mikkelsen Rådgiver: Norconsult

Detaljer

TYPE PLAN TEMARAPPORT LUFTFORURENSNING. E6 Moelv-Biri. Ringsaker og Gjøvik kommune

TYPE PLAN TEMARAPPORT LUFTFORURENSNING. E6 Moelv-Biri. Ringsaker og Gjøvik kommune TYPE PLAN TEMARAPPORT LUFTFORURENSNING E6 Moelv-Biri Ringsaker og Gjøvik kommune Region øst Hamar kontorsted 28. mai 2013 Rapport luftforurensning Oppdrag: E6 Moelv-Biri Emne: Kommunedelplan med konsekvensutredning

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma november 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma november 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma november 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I november måned var det i over

Detaljer

VU R D E RI N G AV L O K AL L U F TF O R U R E N S NI N G AN TO N B E R G S VE G, TR O N D H EI M

VU R D E RI N G AV L O K AL L U F TF O R U R E N S NI N G AN TO N B E R G S VE G, TR O N D H EI M Beregnet til Maison Eiendom AS Dokument type Vurdering av lokal luftkvalitet Dato April, 2016 VU R D E RI N G AV L O K AL L U F TF O R U R E N S NI N G AN TO N B E R G S VE G, TR O N D H EI M AN TON BERGS

Detaljer

NOTAT. Regelverk Når luftkvaliteten vurderes i et område sammenlignes målte og beregnede konsentrasjoner med grenseverdier i:

NOTAT. Regelverk Når luftkvaliteten vurderes i et område sammenlignes målte og beregnede konsentrasjoner med grenseverdier i: NOTAT Til: Asplan Viak v/ Ola S. Brandvold Kopi: Fra: Dag Tønnesen Dato: Kjeller, 08.03.2016 Ref.: O-116011 Kommunedelplan for rv. 25, kryssing av Glomma. Deltema Luft Innledning NILU (Norsk institutt

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I mars måned var det i over 80 %

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2017

Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2017 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I desember måned var det i over

Detaljer

Bingeplass UTREDNING AV LUFTKVALITET

Bingeplass UTREDNING AV LUFTKVALITET Kongsberg kommune Bingeplass UTREDNING AV LUFTKVALITET ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 10.09.2014 SIDE 1/10 REF JRSU OPPDRAGSNR

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2018

Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2018 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2018 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I mars måned var det i over 82 %

Detaljer

Nygårdsgaten Luftkvalitetsvurdering. Opus Bergen AS

Nygårdsgaten Luftkvalitetsvurdering. Opus Bergen AS Nygårdsgaten 112-114 Luftkvalitetsvurdering Opus Bergen AS 13.10.2016 1 Bakgrunn og problemstillinger Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) trådte i kraft i 2004. Kapittel

Detaljer

Helsekonsekvensvurdering knyttet til støv og luftkvalitet for barnehage og bolighus/leiligheter

Helsekonsekvensvurdering knyttet til støv og luftkvalitet for barnehage og bolighus/leiligheter Florvaag Bruk Bolig AS og Konseptbygg AS Helsekonsekvensvurdering knyttet til støv og luftkvalitet for barnehage og bolighus/leiligheter Reguleringsplan Fagerdalen Bergen 2014-05-22 Helsekonsekvensvurdering

Detaljer

Luftkvaliteten i Fredrikstad januar 2015

Luftkvaliteten i Fredrikstad januar 2015 FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad januar 215 Veinær målestasjon, St.Croix

Detaljer

Vurdering av lokal luftkvalitet FAGERTUNVEGEN 3, 5 OG 7

Vurdering av lokal luftkvalitet FAGERTUNVEGEN 3, 5 OG 7 RAPPORT Vurdering av lokal luftkvalitet FAGERTUNVEGEN 3, 5 OG 7 Kilde: Voll Arkitekter AS Kunde: Prosjekt: Prosjektnummer: 56216001 Fagertunvegen AS Lokal luftkvalitet Fagertunvegen 3-7, Trondheim Dokumentnummer:

Detaljer

VINDBEREGNINGER SJØGATA 29-31, BODØ

VINDBEREGNINGER SJØGATA 29-31, BODØ Beregnet til Sjøgata Utvikling Bodø AS Dokument type Vindanalyse Dato August 2015 VINDBEREGNINGER SJØGATA 29-31, BODØ SJØGATA 29-31, BODØ Revisjon 000 Dato 2014/08/21 Utført av Jenny Skeide Skårn Kontrollert

Detaljer

Luftkvalitet. Norconsult. Eg - Sødal. Ny bru. Kristiansand kommune. Region sør Kristiansand kontorsted

Luftkvalitet. Norconsult. Eg - Sødal. Ny bru. Kristiansand kommune. Region sør Kristiansand kontorsted Luftkvalitet Norconsult Eg - Sødal. Ny bru. Kristiansand kommune Region sør Kristiansand kontorsted 18.03.16 Vedlegg 8, Dok.B0006 NOTAT Til: Fra: Statens vegvesen Region sør Norconsult v/mats Nordum Dato

Detaljer

VURDERING AV LOKAL LUFTKVALITET MED SPREDNINGSBEREGNINGER

VURDERING AV LOKAL LUFTKVALITET MED SPREDNINGSBEREGNINGER STATENS VEGVESEN REGION MIDT E6 Ulsberg - Støren - Lokal luftkvalitet OPPDRAGSNUMMER 11927001 VURDERING AV LOKAL LUFTKVALITET MED SPREDNINGSBEREGNINGER HEO HAMAR VM MORTEN MARTINSEN 14 LUFTVURDERINGER

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar måned var det i over

Detaljer

Luftkvalitet, Sinsenveien

Luftkvalitet, Sinsenveien Notat Luftkvalitet, Sinsenveien 45-49. Beskrivelse av lokal luftkvalitet og effekten av ulike tiltak. Erik Berge Versjon 1 20.06.2016 Det er utført en enkel vurdering av luftkvaliteten og mulige tiltak

Detaljer

Hensyn til luftkvalitet i arealplanlegging. Isabella Kasin

Hensyn til luftkvalitet i arealplanlegging. Isabella Kasin Hensyn til luftkvalitet i arealplanlegging Isabella Kasin 13.02.2014 Transport viktig kilde til luftforurensning mill. personkilometer Persontransport - Utvikling de siste årene Innenlands persontransportarbeid

Detaljer

Tolkning av luftsonekart og bruk av luftsonekart som planleggingsverktøy

Tolkning av luftsonekart og bruk av luftsonekart som planleggingsverktøy Drammen kommune Tolkning av luftsonekart og bruk av luftsonekart som planleggingsverktøy 2014-03-14 Innhold 1 Innledning 5 1.1 Bakgrunn 5 1.2 Grenseverdier og helserisiko 5 2 Tolkning av luftsonekart

Detaljer

MÅLENETTVERKET I GRENLAND

MÅLENETTVERKET I GRENLAND MÅLENETTVERKET I GRENLAND Månedsrapport juni 218 MÅLENETTVERKET I GRENLAND 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter juni 218... 3 Tabell 2: Antall timer fordelt på luftkvalitetskategori ved Lensmannsdalen

Detaljer

Luftovervåkning Fredrikstad Årsrapport 2018

Luftovervåkning Fredrikstad Årsrapport 2018 Luftovervåkning Fredrikstad Årsrapport 2018 22.01.2019 1.Innledning Forurensningsforskriftens bestemmelser om lokal luftkvalitet er basert på et EU-direktiv og er hjemlet i forurensningsloven. Forurensningsforskriften

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2018

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2018 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2018 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar måned var det i over

Detaljer

Forskrift om lokal luftkvalitet

Forskrift om lokal luftkvalitet Forskrift om lokal luftkvalitet Fastsatt ved kgl.res. XX.XX.XX med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 5, 9, 39, 49, 51 og 81, jf. EØS-avtalens

Detaljer

Luftkvaliteten i Fredrikstad april 2015

Luftkvaliteten i Fredrikstad april 2015 FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad april 215 Veinær målestasjon, St.Croix Bybakgrunnsstasjon,

Detaljer

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport august 18 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter august 18... 3 Tabell 2: Antall timer

Detaljer

LUFTKVALITETS- VURDERING

LUFTKVALITETS- VURDERING LUFTKVALITETS- VURDERING Reguleringsplan for Gnr 16 bnr 47 m.fl., Langeskogen Bergen kommune Opus Bergen AS 12.08.2015 Luftkvalitetsvurdering for Langeskogen 1 Bakgrunn og problemstillinger Forskrift

Detaljer

Eineåsen Eiendom AS. Rykkinnveien 100 Luftkvalitetsanalyse

Eineåsen Eiendom AS. Rykkinnveien 100 Luftkvalitetsanalyse Eineåsen Eiendom AS Rykkinnveien 100 Luftkvalitetsanalyse RAPPORT Rykkinnveien 100 Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 2 253641 Kunde: Eineåsen Eiendom AS Rykkinnveien 100 Luftkvalitet Basert på kvalitativ

Detaljer

Månedsrapport luftforurensninger november 2004

Månedsrapport luftforurensninger november 2004 Månedsrapport luftforurensninger november 004 Flere dager med høy luftforurensning i november Det var flere dager med høye konsentrasjoner av svevestøv og nitrogendioksid denne måneden. Dette skyldes stabile

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2017

Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2017 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I april måned var det i 96 % av

Detaljer

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport november 218 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter november 218... 3 Tabell 2: Antall

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I april måned var det i 95 % av

Detaljer

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport oktober 218 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter oktober 218... 3 Tabell 2: Antall

Detaljer

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport Februar 19 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter februar 19... 3 Tabell 2: Antall

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: juni 004 Lite luftforurensning i juni Luftkvaliteten var generelt god denne måneden. Det var stabilt vær de første dagene i juni. Dette medførte

Detaljer

Vurdering av lokal luftkvalitet HOMMELVIK PANORAMA

Vurdering av lokal luftkvalitet HOMMELVIK PANORAMA RAPPORT Vurdering av lokal luftkvalitet HOMMELVIK PANORAMA Kilde: rak arkitektur as Kunde: Prosjekt: Hommelvik Panorama AS Hommelvik Panorama Lokal luftkvalitet Prosjektnummer: 10206333 Dokumentnummer:

Detaljer

RV 555 KOLLTVEIT - STORAVATNET FAGRAPPORT LOKAL LUFTFORURENSNING

RV 555 KOLLTVEIT - STORAVATNET FAGRAPPORT LOKAL LUFTFORURENSNING Oppdragsgiver Statens Vegvesen Region vest Rapporttype Fagrapport FR7 Dato 2015-03-13 RV 555 KOLLTVEIT - STORAVATNET FAGRAPPORT LOKAL LUFTFORURENSNING FAGRAPPORT LOKAL LUFTFORURENSNING Oppdragsnr.: 1131189

Detaljer

RAPPORT. Forskjønnelsen 4/Kalfarveien Spredningsberegning av luftforurensning RAMBØLL NORGE AS HEO HAMAR VM SPREDNINGSBEREGNINGER

RAPPORT. Forskjønnelsen 4/Kalfarveien Spredningsberegning av luftforurensning RAMBØLL NORGE AS HEO HAMAR VM SPREDNINGSBEREGNINGER RAPPORT RAMBØLL NORGE AS Forskjønnelsen 4/Kalfarveien Spredningsberegning av luftforurensning OPPDRAGSNUMMER 15776001 SPREDNINGSBEREGNINGER HEO HAMAR VM MORTEN MARTINSEN 14 LUFTVURDERINGER MED SPREDNINGSBEREGNINGER

Detaljer

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport januar 19 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter januar 19... 3 Tabell 2: Antall timer

Detaljer

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport desember 218 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter desember 218... 3 Tabell 2: Antall

Detaljer

P41 RAPPORT. Hopsnesvegen 48, vurdering av Skredfare, støy og støv/luftforurensning SE-ARKITEKTUR AS HEO HAMAR VM DELUTREDNING LUFTFORURENSNING

P41 RAPPORT. Hopsnesvegen 48, vurdering av Skredfare, støy og støv/luftforurensning SE-ARKITEKTUR AS HEO HAMAR VM DELUTREDNING LUFTFORURENSNING P41 RAPPORT SE-ARKITEKTUR AS Hopsnesvegen 48, vurdering av Skredfare, støy og støv/luftforurensning OPPDRAGSNUMMER 14416002 HEO HAMAR VM MORTEN MARTINSEN Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: Luft01 14416002

Detaljer

Høring - Skjerpede grenseverdier for svevestøv i forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet

Høring - Skjerpede grenseverdier for svevestøv i forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet Saksnr.: 2011/6923 Dokumentnr.: 141 Løpenr.: 169735/2015 Klassering: K23 Saksbehandler: Reidun Ottosen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Kultur- og miljøutvalget Formannskapet Høring - Skjerpede

Detaljer

H AR AL D HÅR F AG R E S G ATE 8 L O K AL L U F TK VALI TE T

H AR AL D HÅR F AG R E S G ATE 8 L O K AL L U F TK VALI TE T Beregnet til JSTArkitekter AS Dokumenttype Vurdering av lokal luftkvalitet Dato 2016-06-27 H AR AL D HÅR F AG R E S G ATE 8 L O K AL L U F TK VALI TE T Flyfoto av området rundt Harald Hårfagres gate 8;

Detaljer

JUNI 2014 KOTENG BOLIG BEREGNING LUFTKVALITET MELLOMILA 57, TRONDHEIM

JUNI 2014 KOTENG BOLIG BEREGNING LUFTKVALITET MELLOMILA 57, TRONDHEIM JUNI 2014 KOTENG BOLIG BEREGNING LUFTKVALITET MELLOMILA 57, TRONDHEIM ADRESSE COWI AS Kobberslagerveien 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no JUNI 2014 KOTENG BOLIG BEREGNING

Detaljer

RAPPORT FV222 RINGGATA FURNESVEIEN, KRYSSOMBYGGING LUFTVURDERING MED SPREDNINGSBEREGNINGER LUFT_01_REV_ Sweco. repo001.

RAPPORT FV222 RINGGATA FURNESVEIEN, KRYSSOMBYGGING LUFTVURDERING MED SPREDNINGSBEREGNINGER LUFT_01_REV_ Sweco. repo001. RAPPORT 17359001 FV222 RINGGATA FURNESVEIEN, KRYSSOMBYGGING LUFTVURDERING MED SPREDNINGSBEREGNINGER LUFT_01_REV_01 1.6.2016 repo001.docx 2012-03-2914 Sweco ENDRINGSLISTE REV DATO ENDRINGEN GJELDER KONTR.

Detaljer

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport Mars 19 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter mars 19... 3 Tabell 2: Antall timer

Detaljer

LØRENSKOG GJENVINNINGSSTASJON

LØRENSKOG GJENVINNINGSSTASJON AUGUST 2016 ROMERIKE AVFALLSFOREDLING IKS (ROAF) ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no LØRENSKOG GJENVINNINGSSTASJON TEMARAPPORT LUFTFORURENSING

Detaljer

Luftkvalitet i Bærum

Luftkvalitet i Bærum BÆRUM KOMMUNE Folkehelsekontoret Miljørettet helsevern Luftkvalitet i Bærum Rapport fra luftovervåkningen 2014 og 2015 Mestasjon E16, Sandvika Nord på Rud Målestasjonen ved E16 Sandvika Nord på Rud Tittel:

Detaljer

LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND

LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND FOTO: INGE FJELDDALEN, TELEMARKSAVISA ÅRSRAPPORT 2013 Industrien i Grenland Side 2 av 29 SAMMENDRAG Målinger som ble foretatt i Grenland for 2013, viste 34 overskridelser

Detaljer