Rv. 23 Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2 REGULERINGSPLAN

Transkript

1 Rv. 23 Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2 REGULERINGSPLAN 03 Tverrsnitt nytt løp endret fra T10,5 til GunnB LH LH GSY T9, Grunnlag for regulering GunnB LH LH GSY Grunnlag for regulering GunnB LH LH GSY Til intern høring GunnB LH LH GSY Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Disiplinansvarlig Oppdragsleder Notat Prosjekt nr Dok.nr Tittel I samarbeid med ViaNova Plan og Trafikk AS, Multiconsult AS, Electronova AS, Heyerdahl Arkitekter, Det Norske Veritas Lilleakerveien 4, 0283 OSLO Tel Fax

2 1 Forord Oslofjordtunnelen og resten av Oslofjordforbindelsen ble åpnet i juni Den ga en alternativ vegforbindelse, utenom Oslo, mellom E6 i Akershus og E18 i Buskerud og den erstattet fergestrekningen mellom Drøbak og Storsand. I Stortingsproposisjon 87 ( ) ble det vedtatt at Oslofjordtunnelen skulle bygges ut i takt med trafikkutviklingen. Derfor ble byggingen planlagt gjennomført i to byggetrinn. Det første byggetrinnet omfattet dagens Oslofjordtunnel; en ett løps tunnel med et kjørefelt i hver retning, og et ekstra krabbefelt i stigningene. Byggetrinn to som nå skal igangsettes omfatter etablering av et nytt løp under Oslofjorden og oppgradering av strekningen Måna-Vassum til firefelts veg inklusiv nytt tunnelløp i Frogntunnelen og i Vassumtunnelen. Prosjektet omfatter også kryssløsninger på Måna og Verpen. Strekningen er ca. 14 km. 4 km i Hurum Buskerud og 10 km i Frogn Akershus. Ny tunnelforskrift Rv. 23 inngår i TEN-T vegnettet som setter spesielle sikkerhetskrav til tunneler over 500 meter. Hverken Oslofjord- eller Frogntunnelen oppfyller kravene i EUs Tunnelforskrift av 2007, om nødutganger/ rømningsveger for hver 250 meter. Det skal bygges tverrforbindelser mellom løpene, slik at det ene løpet kan brukes som rømningsveg ut i dagen ved hendelser i det andre løpet. Det er satt frist til 2019 med å utbedre tunnelene i henhold til de nye sikkerhetskravene. Med bakgrunn i trafikkutviklingen og de nye sikkerhetskravene i tunnelforskriften, planlegger nå Statens vegvesen Region øst byggetrinn to av Oslofjordforbindelsen.

3 2 Prosjektets mål: Vesentlig bedre trafikksikkerhet Sikker og fremtidsrettet løsning med god kapasitet Vesentlig redusert antall stengninger Økt forutsigbarhet for trafikantene Vesentlig reduserte konsekvenser ved uønskede hendelser I februar 2013 besluttet Samferdselsdepartementet at det parallelt skal utredes om bru er et alternativ til tunnelløp nummer to i rv. 23 Oslofjordforbindelsen. Bruutredningen gjennomføres som en del av konseptvalgutredningen (KVU) for kryssing av Oslofjorden, og er derfor ikke en del av denne utredningen. Grunnlag for reguleringsplan utarbeides av Statens vegvesen Region øst med Anne-Grethe Nordahl som prosjektleder og Lars Sætrang Amundsen som planleggingsleder. En konsulentgruppe med Dr.ing. A. Aas-Jakobsen AS som hovedkonsulent bistår arbeidet. Fra konsulentgruppen er Snorre Slapgård oppdragsansvarlig og Geir Syrtveit oppdragsleder. Dette notatet omhandler temaet luftforurensing. Notatet er utarbeidet av Gunnar Bratheim, Multiconsult.

4 3 Innhold 1 Regelverk Grenseverdier Helsebaserte kriterier Forhold mellom de ulike regelsettene Nye planretningslinjer for luftkvalitet (T-1520) Beregningsmetode og forutsetninger Generelt Trafikkdata Bakgrunnskonsentrasjoner Beregningsresultater NO PM Spredningskart Generelt om spredning av luftforurensning fra tunnelmunninger Vindforhold og topografi Oppsummering og konklusjon Tiltak Oslofjordtunnelen luftetårn Referanseliste Vedlegg Beregningsutskrifter NO Beregningsutskrifter PM

5 4 1 Regelverk 1.1 Grenseverdier Nasjonale mål og grenseverdier for luftkvalitet Tabell 1-1 viser en oversikt over nasjonale mål (1) og forurensningsforskriftens grenseverdier (2). Alle verdier er gitt i µg/m3 (mikrogram pr. m3 luft). Grenseverdiene i forskriften gjelder for all utendørs luft, dvs. at det er de samme grenseverdier som gjelder ved boliger, næringslokaler eller på offentlige oppholdsområder som f.eks. handlegater. Unntatt er likevel tunneler, parkeringshus og utendørs bedrifts/industriområder. Som det framgår av tabellen er nasjonale mål for luftkvalitet strengere enn grenseverdiene i forskriften. Når nasjonale mål er tilfredsstilt, er dermed også forskriftens krav overholdt. Ambisjonsnivå ved planlegging av nye veger er at nasjonale mål skal overholdes. I plansaker i storbyene er det vanlig praksis at nasjonale mål legges til grunn som målsetting ved ny boligbebyggelse, dette gjelder blant annet i Oslo (3), noe som er i tråd med anbefalingene i Miljøverndepartementets rundskriv T-2/89 (4). Tabell 1-1:Oversikt over nasjonale mål og forskriftsfestede grenseverdier Stoff Midlingstid Nasjonale mål Forurensingsforskriftens kap. 7 Grenseverdi Antall tillatte overskridelser Grenseverdi Antall tillatte overskridelser Måleenhet Nitrogendioksid NO µg/m time timer/år timer/år Kalenderår 40 Svevestøv 24 timer 50 7 døgn/år døgn/år PM µg/m 3 10 Kalenderår Helsebaserte kriterier Miljødirektoratet og Folkehelsas luftkvalitetskriterier ble første gang utarbeidet av Nasjonalt folkehelseinstitutt og daværende Statens forurensingstilsyn, SFT) (5) i Partikkelkriteriene ble skjerpet i 1998, og i 2013 kom det en ny revisjon av kriteriene (6). Kriteriene er i hovedsak satt ut fra at eksponeringsnivåene må være 2 ganger høyere enn kriteriene før det med sikkerhet er konstatert skadelige effekter. Overskridelser kan derfor ikke tolkes som definitivt helseskadelige, men en kan heller ikke utelukke effekter hos spesielt sårbare mennesker ved nivåer under kriteriene. Tabell 1-2: Miljødirektoratets luftkvalitetskriterier for utvalgte stoffer. Stoff Måleenhet Midlingstid Anbefalt kriterienivå NO 2 µg/m 3 1 time 100 NO 2 µg/m 3 år 40 PM 10 µg/m 3 døgn 30 PM 10 µg/m 3 år 20

6 5 1.3 Forhold mellom de ulike regelsettene Kravene i forskriften er juridisk bindende minimumskrav til luftkvalitet. Verken Miljødirektoratet og Folkehelseinstituttets luftkvalitetskriterier, planretningslinjen for luftkvalitet (T-1520) eller Regjeringens nasjonale mål er rettslig bindende. Luftkvalitetskriteriene og de nasjonale målene angir kun ambisjonsnivå for luftkvaliteten. Planretningslinjen for luftkvalitet plasserer seg mellom nasjonale mål og luftkvalitetskriteriene med hensyn til grenseverdier Ambisjonsnivåene i de ulike settene med grenseverdier er forskjellige. Forholdet mellom dem er skissert i figuren under der tre av disse settene er plassert inn i en effektfunksjon som viser sammenhengen mellom forurensningsbelastning og helseskade. Forurensningsbelastning er en funksjon av konsentrasjonsnivå og antall overskridelser av dette nivået. Figuren er en prinsippskisse og viser det innbyrdes forholdet mellom ambisjonsnivåene, men ikke den reelle (riktige) avstanden mellom ambisjonsnivåene. Figur 1-1: Forholdet mellom Statens forurensningstilsyns (nå Miljødirektoratets) og Folkehelseinstituttets luftkvalitetskriterier, nasjonale mål og forskriftens grenseverdi. Illustrasjonen viser de tre ambisjonsnivåene og at man ved fastsettelsen av både nasjonale mål og forskriftens grenseverdi har aksepterer et visst omfang av helsevirkninger. Kilde: Veiledning til forskrift om lokal luftkvalitet (6). 1.4 Planretningslinjer for luftkvalitet (T-1520) Miljøverndepartementet vedtok i april 2012 retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (7).

7 6 Retningslinjen er statlige anbefalinger om hvordan luftkvalitet bør håndteres i kommunenes arealplanlegging. Planlegging etter plan- og bygningsloven skal bidra til at arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig gavn for den enkelte og samfunnet, deriblant ved å legge til rette for gode bomiljøer og fremme befolkningens helse. Lokal luftforurensning gir negative helseeffekter i befolkningen ved dagens konsentrasjonsnivåer i byer og tettsteder. Hensikten med denne retningslinjen er å forebygge helseeffekter av luftforurensninger gjennom god arealplanlegging. Det er utarbeidet anbefalte luftforurensningsgrenser som skal legges til grunn ved planlegging av ny virksomhet eller bebyggelse. Det anbefales at kommunene i samarbeid med anleggseiere kartlegger luftkvaliteten i henhold til disse grensene i en rød og gul sone. I den røde sonen er hovedregelen at ny bebyggelse som er følsom for luftforurensing unngås, mens den gule sonen er en vurderingssone der ny bebyggelse bør tilfredsstille visse minimumskrav. Fordi luftforurensning forebygges gjennom en langsiktig areal- og transportplanlegging er det spesielt viktig å vurdere arealbruksformål i overordnede planer og i en tidlig fase i reguleringsplaner. Anbefalingene i retningslinjen skal legges til grunn av kommuner, regionale myndigheter og berørte statlige etater ved planlegging og behandling av overordnede planer og enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Retningslinjen har ikke status som en statlig planretningslinje etter plan- og bygningslovens 6-2. Anbefalingene i retningslinjen er veiledende, men vesentlige avvik fra anbefalingene kan imidlertid gi grunnlag for innsigelse til planen fra offentlige myndigheter, blant annet fylkesmannen. Grenseverdiene for rød og gul sone for luftforurensning er vist i tabellen under. Tabell 1-3: Anbefalte grenseverdier for luftforurensning og kriterier for soneinndeling ved planlegging av ny virksomhet eller bebyggelse. Fra Miljøverndepartementets retningslinje T-1520 Komponent Gul sone ssone 1 Rød sone PM μg/m 3 7 døgn per år 50 μg/m 3 7 døgn per år NO 2 40 μg/m 3 vintermiddel 2 40 μg/m 3 årsmiddel Helseeffekter Personer med alvorlig luftveis- og hjertekarsykdom har økt risiko for forverring av sykdommen. Friske personer vil sannsynligvis ikke ha helseeffekter. Personer med luftveis og hjertekarsykdom har økt risiko for helseeffekter. Sårbare grupper, som barn og eldre, har økt risiko for sykdommer i luftveis- og hjertekarsystemet. Friske personer har økt risiko for forbigående slimhinneirritasjon og ubehag 1) Bakgrunnskonsentrasjonen er inkludert i sonegrensene 2) Vintermiddel defineres som perioden fra 1.nov til 30. april.

8 7 1.5 Ambisjonsnivå ved bygging av ny veg Statens vegvesen har i tråd med nasjonale retningslinjer som kom i 1998 (4) praktisert overholdelse av grenseverdiene i nasjonale mål som ambisjonsnivå ved bygging av ny veg. I konsekvensanalyser skal luftkvalitetskriteriene brukes som vurderingsgrunnlag (9). Etter at planretningslinjen kom i 2012, skal også anbefalingene i denne legges til grunn ved nye arealplaner.

9 8 2 Beregningsmetode og forutsetninger 2.1 Generelt Luftkvalitetsberegninger ved tunnelmunninger er utført med beregningsverktøyet Tunall utviklet av NILU. Produsert forurensning i tunnelene er hentet fra ventilasjonsberegninger utført av Det Norske Veritas (DNV) (8). Det vises til denne rapporten for oversikt over dette. Ventilasjonshastighet/pumpevirkning av trafikken ved normal trafikksituasjon er beregnet med metoden gitt i Statens vegvesens håndbok 021 Vegtunneler (9). I beregningene er det forutsatt at 30 % av total NO X foreligger som NO 2. Dette forholdstallet bygger på gjennomsnittlig nivå rapportert fra noen norske vegtunneler de senere år (10). Personbiler har høyere NO 2 -andel (noe over 30 %) enn nyere tyngre kjøretøyer (ca 6%), og høy tungtrafikkandel vil medføre at andelen NO2 går ned. 2.2 Trafikkdata Trafikkmengder er hentet fra DNVs rapport og er gjengitt i tabell 2-1. Tabell 2-1: Trafikktall for de aktuelle vegstrekningene, år Hentet fra DNVs rapport. Tallene gjelder for hvert tunnelløp Veg ÅDT 2039 Hastighet [km/t] Andel -trafikk i maks time [%] Andel tung-trafikk i rush [%] Oslofjordforbindelsen, vestgående ,4 10,8 Oslofjordforbindelsen, østgående ,6 13,1 Frogntunnelen, vestgående ,4 10,8 Frogntunnelen, østgående ,6 13,1 2.3 Bakgrunnskonsentrasjoner Bakgrunnskonsentrasjonsdata er hentet fra bakgrunnsapplikasjonen på Luftkvalitet.info MODluft (11), og er vist i tabell 2-2 under. Siden det er maksimalnivåer som beregnes ved tunnelmunningene er det lagt til grunn bakgrunnskonsentrasjoner som representerer øvre kvartil av datasett (for hele år) for henholdsvis PM 10, ozon og NO 2. Dette gir et samlet bakgrunnsnivå på 70 μg/m 3 for NO 2 inklusive bidrag fra NO x -titrering med ozon, og 14 μg/m 3 for PM 10 Tabell 2-2: Bakgrunnsnivåer av PM 10 og NO 2, hentet fra bakgrunnsapplikasjonen på luftkvalitet.info MODluft. Årsmiddelnivå [μg/m³] Øvre kvartil [μg/m³] Maksnivå [μg/m³] PM NO Ozon

10 9 3 Beregningsresultater Tabellene under viser spredningsavstand for å tilfredsstille krav i forurensningsforskriften og nasjonale mål for NO 2 og PM 10. Avstander over 400 meter blir ikke beregnet i modellen, og er angitt som anslag. 3.1 NO 2 Tabell 3-1: Nødvendig avstand fra munning (i meter) før konsentrasjonsbidrag fra tunnelen samt bidrag fra andre kilder er redusert til angitt konsentrasjon (timemiddel NO 2 ). Strekning Oslofjordtunnelen vestgående Oslofjordtunnelen østgående Frogntunnelen, vestgående Frogntunnelen, østgående Avstand til slutten av jetfasen Forskriftskrav Nasjonale mål Luftkvalitetskriterier 200 μg/m μg/m μg/m > >400 >400 > Avstand til følsom arealbruk 120 m til boliggruppe 350 m til skole og bolig mot øst, 300 m til boligområde mot vest, 200 m til uteområde handel 500 m til bolig 300 m til bolig 3.2 PM 10 Tabell 3-2: Nødvendig avstand fra munning (i meter) før konsentrasjonsbidrag fra tunnelen samt bidrag fra andre kilder er redusert til angitt konsentrasjon (døgnmiddel PM 10 ). Strekning Oslofjordtunnelen vestgående Oslofjordtunnelen østgående Frogntunnelen, vestgående Frogntunnelen, østgående Avstand til slutten av jetfasen Forskriftskrav 50 μg/m 3, maks. 35 overskridelser/ år Nasjonale mål 50 μg/m 3, maks. 7 overskridelser/ år Luftkvalitetskriterier 35 μg/m Avstand til følsom arealbruk 120 m til boliggruppe 350 m til skole og bolig mot øst, 300 m til boligområde mot vest, 200 m til uteområde handel 500 m til bolig 300 m til bolig

11 10 4 Spredningskart 4.1 Generelt om spredning av luftforurensning fra tunnelmunninger For å ventilere tunneler med trafikk i begge retninger, må det installeres vifter som trekker "frisk" luft inn i tunnelen fra den ene munningen. Dette gjøres for å fortynne avgassproduksjonen fra bilene til et akseptabelt nivå i selve tunnelen, og dernest for å transportere luftforurensningene ut av tunnelen gjennom den andre munningen. Slik er situasjonen i dagens tunnel. I byggetrinn 2 vil Oslofjordtunnelen få separate tunnelløp for hver kjøreretning. Trafikken vil da "rive med" tunnelluften i samme retning (stempelkraftvirkning). Det vil da ikke være nødvendig med vifter i tunnelen for å tilføre nok friskluft for å opprettholde akseptabel luftkvalitet i normale trafikksituasjoner. Det vil være sensorer i tunnelen som slår på viftene ved dårlig luftkvalitet, f.eks. som følge av svært lav hastighet på trafikken. Selvventilerte tunneler har montert vifter til bruk i forbindelse med uhellssituasjoner (f.eks. motorbrann), toveistrafikk i ett løp eller dårlig trafikkavvikling. Spredning av luftforurensninger fra tunnelmunningene langs rv. 23 vil normalt være drevet av vifter i tunnelen ved toveiskjørte tunneler, men av en pumpevirkning fra trafikken selv i enveiskjørte tunneler. I det siste tilfellet vil pumpevirkningen normalt være større enn nødvendig ventilasjonshastighet for å overholde grenseverdier for luftkvalitet i tunneler. Vi snakker i begge tilfeller om ventilasjonshastighet i tunneler. Figuren under viser en generell beskrivelse av maksimalutbredelse av luftforurensninger fra en tunnelmunning med jetfase. Figur 4-1: Figuren beskriver maksimalutbredelse av en gitt konsentrasjon for alle vindretninger. Dersom ventilasjonshastigheten er 4 m/s vil redusert jetfase med motvind være lik en fjerdedel av jetfasen med medvind (NILU)

12 Vindforhold og topografi Ingen av de beregningsverktøyene som man normalt bruker til å beregne spredning fra tunnelmunninger i Norge i dag tar hensyn til topografi eller lokalklimatiske forhold. Presenterte spredningskart er derfor sirkulær spredning fra enden av jetfasen ut av tunnelen med «medvind til alle kanter» samtidig. I en gitt situasjon vil spredningen ha en dråpeform fra munningen mot viste grenser, og ikke påvirke område mot vinden. Reguleringsmessig må man imidlertid ta høyde for at alle arealer kan bli utsatt. Figur 4-2: Fremherskende vindretninger på de nærmeste målestasjonene (eklima.no)

13 Side: 12 Prosj. nr Rv 23 Oslofjordforbindelsen Byggetrinn 2 Reguleringsplan Figur 4-3: Sign GunnB Rev.: 03 Kombinert luft- og støykart som viser beregnet spredningsavstand i Tunall for NO2 fra vestre tunnelmunning av Oslofjordtunnelen på Verpen i Hurum kommune. Ruteskravert område 3 markerer kravet gitt i forurensingsforskriften (200 ug NO2/m ). Skråskravert område 3 markerer et anslag på spredning i forhold nasjonale mål (150 ug/m ). Som man ser ligger en bolig over grenseverdien i forurensningsforskriften og 4 boliger over grensen i henhold til nasjonale mål. De gule og røde sonene viser støy i henhold til støyretningslinjen T-1442.

14 Side: 13 Prosj. nr Rv 23 Oslofjordforbindelsen Byggetrinn 2 Reguleringsplan Figur 4-4: Sign GunnB Rev.: 03 Kombinert luft- og støykart som viser beregnet spredningsavstand i Tunall for NO2 fra østre tunnelmunning av Oslofjordtunnelen på Måna i Frogn kommune. Ruteskravert område 3 markerer kravet gitt i forurensingsforskriften (200 ug NO2/m ). Skråskravert område 3 markerer et anslag på spredning i forhold nasjonale mål (150 ug/m ). Som man ser har man overskridelser i boligområder både i forhold til nasjonale mål og forurensningsforskriften. De gule og røde sonene viser støy i henhold til støyretningslinjen T Ventilasjonshastigheten i tunnelen er endret siden kartet ble utarbeidet. Dette medfører noe økte spredningsavstand, men man er utenfor modellens gyldighetsområde og kartet er derfor ikke revidert. Konklusjonen om at luftetårn er nødvendig forsterkes.

15 14 Figur 4-5: Kombinert luft- og støykart som viser beregnet spredningsavstand i Tunall for NO 2 fra vestre tunnelmunning av Frogntunnelen. Ruteskravert område markerer kravet gitt i forurensingsforskriften (200 ug NO 2 /m 3 ). Skråskravert område markerer et anslag på spredning i forhold til nasjonale mål. Det er ingen eksisterende eller planlagt bebyggelse innenfor beregnede soner. De gule og røde sonene viser støy i henhold til støyretningslinjen T-1442.

16 Side: 15 Prosj. nr Rv 23 Oslofjordforbindelsen Byggetrinn 2 Reguleringsplan Figur 4-6: Sign GunnB Rev.: 03 Kombinert luft- og støykart som viser beregnet spredningsavstand i Tunall for NO2 fra østre tunnelmunning av Frogntunnelen. Ruteskravert område markerer kravet gitt i 3 forurensingsforskriften (200 ug NO2/m ). Skråskravert område markerer et anslag på spredning i forhold til Folkehelsas luftkvalitetskriterium. Det er ingen eksisterende eller planlagt bebyggelse innenfor beregnede soner. De gule og røde sonene viser støy i henhold til støyretningslinjen T-1442.

17 16 Figur 4-7: Beregnet spredningsavstand i Tunall for NO 2 fra tunnelmunningene på Vassumtunnelen. Ruteskravert områder markerer kravet gitt i forurensingsforskriften (200 ug NO 2 /m 3 ). Skråskravert område markerer et anslag på spredning i forhold til Folkehelsas luftkvalitetskriterium. Det er ingen eksisterende eller planlagt bebyggelse innenfor beregnede soner.

18 17 5 Oppsummering og konklusjon Beregningsresultatene viser at det er NO 2 som er dimensjonerende for luftforurensingen fra tunnelmunningene. Svevestøv, PM 10, er ikke noe problem. Oslofjordtunnelens lengde, sterke stigning, høye tungtrafikkandel og relativt store trafikkmengde i prognoseåret 2039, gir betydelig areal rundt munningene med luftforurensing over grenseverdiene i forurensingsforskriften. Det vil også være store arealer med overskridelser av anbefalte grenseverdier for årsmiddel NO 2 i planretningslinjen for luftkvalitet. Avstandene vil her trolig ligge utenfor modellens gyldighetsområde, og er ikke beregnet. Hvis nåværende arealbruk skal fortsette, så krever dette tiltak. Aktuelt tiltak er bygging av luftetårn. Hastigheten gjennom et slikt tårn vil sikre at luften fortynnes til akseptable nivåer før den når boliger eller utendørs oppholdsarealer. Totalutslippet endres ikke av et luftetårn. Frogntunnelen har ikke spredning over aktuelle kriterier utenfor dagens regulerte byggegrense på 50 m. Vassumtunnelen er så kort at den ikke har spredning utenfor området regulert til vegformål. 5.1 Tiltak Oslofjordtunnelen luftetårn Det kreves luftetårn i begge løp på Oslofjordtunnelen hvis nåværende og tidligere regulert arealbruk skal opprettholdes. Det er utført beregninger av utslipp fra luftetårn i verktøyet Soundplan Air. Beregningen er utført med en gaussisk spredningsmodell (tar ikke hensyn til terrrengformer, kun til relative høyder av utslippspunkt og mottakerpunkter). Modellen vil normal overestimere nivåene nær utslippspunktet. Beregningene tar hensyn til meteorologi, og meteorologiske data for Asker er benyttet, da dette er nærmeste stasjon som har data både for vind og skydekke. Dataene som benyttes er en årsserie fra Disse benyttes av beregningsverktøyet til å klassifisere spredningsforholdene. Beregningsforutsetningene for øvrig er som i beregningen av munningsutslipp når det gjelder maksimalverdier. Ved beregning av årsmiddelverdi er det benyttet noe lavere bakgrunnskonsentrasjon (57 μg/m 3 samlet for NO 2 med bidrag fra O 3 ) og beregnet midlere forurensningsproduksjon fra DNVs rapport. Det er ikke regnet vintermiddelnivåer (gul sone i T- 1520), men for NO 2 vil ikke emisjon avvike mellom vinter og sommer. Det kan være noe mer ugunstige spredningsforhold i perioder vinterstid, men avviket i gjennomsnittsnivå er forventet å være moderat. Ved Verpen er det i beregningene forutsatt luftetårn med 10 meters høyde. Ved Måna viser beregningene at 10 meter luftetårn er for lavt til at grenseverdier for årsmiddel overholdes. Dette skyldes at tårnet ligger lavt i terrenget i forhold til omkringliggende bebyggelse. Her er

19 18 det derfor lagt inn et 20 meter høyt tårn i beregningene. Alternativt kan tårnet flyttes høyere i terrenget (lenger vest). Beregningene av utslipp fra luftetårn viser at både maksimalnivåer og årsmiddelnivåer i forurensningsforskriften overholdes ved begge munninger ved etablering av luftetårn. Årsmiddelverdi i forskriften samsvarer med rød sone i planretningslinjen for luftkvalitet (T- 1520).

20 19 Figur 5-1: Beregning av årsmiddelverdi for NO 2 ved luftetårn Måna. Ingen boliger får nivåer over anbefalt grenseverdi i T-1520.

21 20 Figur 5-2: Beregning av maksimalverdier for NO 2 ved luftetårn Måna. Hverken boliger eller skolen får nivåer over grenseverdi i forurensningsforskriften.

22 21 Figur 5-3: Beregning av årsmiddelverdi for NO 2 ved luftetårn Verpen. Ingen boliger får nivåer over anbefalt grenseverdi i T-1520.

23 22 Figur 5-4: Beregning av maksimalverdier for NO 2 ved luftetårn Verpen. Ingen boliger får nivåer over grenseverdi i forurensningsforskriften.

24 23 6 Oppfølgende undersøkelser Dimensjoneringen av luftetårn er foreløpig. Tårnet vil optimaliseres innenfor reguleringsplanens rammer i byggeplanfasen når ventilasjon er endelig klarlagt.

25 24 7 Referanseliste 1. Miljøverndepartementet. St. meld. nr. 8 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. 2.. Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). FOR nr Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Statens vegvesen. i plansaker. Tilrådningsnotat. Oslo kommune, Bærum kommune. Oslo : s.n., Miljøverndepartementet. Rundskriv T-2/98 B. Fylkes- og kommuneplanleggingen. Nasjonale mål og interesser i fylkes- og kommuneplanleggingen Folkehelseinstituttet og KLIF. Anbefalte luftkvalitetskriterier. Oslo : Folkehelseinstituttet og Klima- og forurensningsdirektoratet, Klima- og forurensningsdirektoratet og Statens vegvesen. Veiledning til forskrift om lokal luftkvalitet TA-1940/ Miljøverndepartementet. Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging T Det Norske Veritas. Notat: Oslofjordforbindelsen, ventilasjonsberegninger Statens vegvesen Vegdirektoratet. Håndbok 021: Vegtunneler NO2/NOx volume ratio in three tunnels in Norway. Observations Rapportnr Statens vegvesen, Miljødirektoratet og NILU. ModLUFT- Nasjonalt informasjonssenter for modellering av luftkvalitet. Luftkvalitet.info. [Internett]

26 25 8 Vedlegg 8.1 Beregningsutskrifter NO 2 Oslofjordtunnelen vestgående Program TUNALL Vindhastighet... : 1.0 m/s Vindhastighet korrigert... : 0.4 m/s Tunnel ventilasjon Jet hastighet : 2.6 m/s Areal av tunnelåpningen... : 64.0 m2 Timemiddelkons. i tunnelåpningen : ug/m3 Største høyde (gulv-tak) i tunnel: 6.7 m Timemiddel bakgrunnskonsentrasjon: 70.0 ug/m3 Avstand til slutten av Jet-fasen : 20.9 m Avstand som funksjon av gitte timemiddelkonsentrasjoner (inkl. bakgrunn) av NO2 Konsentrasjon (ug/m3) Avstand (m) Oslofjordtunnelen østgående Program TUNALL (T10,5 / T9,5) Vindhastighet... : 1.0 m/s Vindhastighet korrigert... : 0.4 m/s Tunnel ventilasjon Jet hastighet : 3.4 m/s / 4.4 m/s Areal av tunnelåpningen... : 60.4 m2 / 53.7 m2 Timemiddelkons. i tunnelåpningen : ug/m3 / ug/m3 Største høyde (gulv-tak) i tunnel: 6.6 m / 6.4 m Timemiddel bakgrunnskonsentrasjon: 70.0 ug/m3 Avstand til slutten av Jet-fasen : 48.2 m / 64.0 m Avstand som funksjon av gitte timemiddelkonsentrasjoner (inkl. bakgrunn) av NO2 Konsentrasjon (ug/m3) Avstand (m) /> > >400

27 26 Frogntunnelen vestgående Program TUNALL Vindhastighet... : 1.0 m/s Vindhastighet korrigert... : 0.4 m/s Tunnel ventilasjon Jet hastighet : 1.0 m/s Areal av tunnelåpningen... : 53.6 m2 Timemiddelkons. i tunnelåpningen : ug/m3 Største høyde (gulv-tak) i tunnel: 6.3 m Timemiddel bakgrunnskonsentrasjon: 70.0 ug/m3 Avstand til slutten av Jet-fasen : 0.0 m Avstand som funksjon av gitte timemiddelkonsentrasjoner (inkl. bakgrunn) av NO2 Konsentrasjon (ug/m3) Avstand (m) Frogntunnelen østgående Program TUNALL Vindhastighet... : 1.0 m/s Vindhastighet korrigert... : 0.4 m/s Tunnel ventilasjon Jet hastighet : 1.1 m/s Areal av tunnelåpningen... : 53.6 m2 Timemiddelkons. i tunnelåpningen : ug/m3 Største høyde (gulv-tak) i tunnel: 6.3 m Timemiddel bakgrunnskonsentrasjon: 70.0 ug/m3 Avstand til slutten av Jet-fasen : 0.0 m Avstand som funksjon av gitte timemiddelkonsentrasjoner (inkl. bakgrunn) av NO2 Konsentrasjon (ug/m3) Avstand (m)

28 Beregningsutskrifter PM 10 Oslofjordtunnelen vestgående Program TUNALL Vindhastighet... : 1.0 m/s Vindhastighet korrigert... : 0.4 m/s Tunnel ventilasjon Jet hastighet : 2.6 m/s Areal av tunnelåpningen... : 64.0 m2 Timemiddelkons. i tunnelåpningen : ug/m3 Største høyde (gulv-tak) i tunnel: 6.7 m Døgnmiddel bakgrunnskonsentrasjon: 14.0 ug/m3 Avstand til slutten av Jet-fasen : 20.9 m Avstand som funksjon av gitte døgnmiddelkonsentrasjoner (inkl. bakgrunn) av PM10 for 12 vindretninger Konsentrasjon (ug/m3) Vindretning (grader) Forekomst (antall timer) med svak vind oppgitt for hver 30 graders retning Oslofjordtunnelen østgående Program TUNALL Vindhastighet... : 1.0 m/s Vindhastighet korrigert... : 0.4 m/s Tunnel ventilasjon Jet hastighet : 3.4 m/s Areal av tunnelåpningen... : 60.4 m2 Timemiddelkons. i tunnelåpningen : ug/m3 Største høyde (gulv-tak) i tunnel: 6.6 m Døgnmiddel bakgrunnskonsentrasjon: 14.0 ug/m3 Avstand til slutten av Jet-fasen : 48.2 m Avstand som funksjon av gitte døgnmiddelkonsentrasjoner (inkl. bakgrunn) av PM10 for 12 vindretninger Konsentrasjon (ug/m3) Vindretning (grader) Forekomst (antall timer) med svak vind oppgitt for hver 30 graders retning

29 28 Frogntunnelen vestgående Program TUNALL Vindhastighet... : 1.0 m/s Vindhastighet korrigert... : 0.4 m/s Tunnel ventilasjon Jet hastighet : 1.0 m/s Areal av tunnelåpningen... : 53.6 m2 Timemiddelkons. i tunnelåpningen : ug/m3 Største høyde (gulv-tak) i tunnel: 6.3 m Døgnmiddel bakgrunnskonsentrasjon: 14.0 ug/m3 Avstand til slutten av Jet-fasen : 0.0 m Avstand som funksjon av gitte døgnmiddelkonsentrasjoner (inkl. bakgrunn) av PM10 for 12 vindretninger Konsentrasjon (ug/m3) Vindretning (grader) Forekomst (antall timer) med svak vind oppgitt for hver 30 graders retning Frogntunnelen østgående Program TUNALL Vindhastighet... : 1.0 m/s Vindhastighet korrigert... : 0.4 m/s Tunnel ventilasjon Jet hastighet : 1.1 m/s Areal av tunnelåpningen... : 53.6 m2 Timemiddelkons. i tunnelåpningen : 32.0 ug/m3 Største høyde (gulv-tak) i tunnel: 6.3 m Døgnmiddel bakgrunnskonsentrasjon: 14.0 ug/m3 Avstand til slutten av Jet-fasen : 0.0 m Avstand som funksjon av gitte døgnmiddelkonsentrasjoner (inkl. bakgrunn) av PM10 for 12 vindretninger Konsentrasjon (ug/m3) Vindretning (grader) Forekomst (antall timer) med svak vind oppgitt for hver 30 graders retning