1. Tidligere relevante kommentarer til saken:

Transkript

1 Fra: Sendt: 18. desember :25 Til: Viken, Torstein Kopi: Postmottak Planavdelingen; Sæterdal, Ulf; Bratten, Anne Margit; Emne: RE: Forespørsel om uttale - Bergen - gnr 119 bnr 952 m.fl - Fana - reguleringsendring - planid Hei Etter en gjennomgang med vår oppdragsgiver har vi følgende kommentarer: 1. Tidligere relevante kommentarer til saken: Området er allerede i gjeldene reguleringsplan regulert til bolig og endringen vil ikke føre til en vesentlig endring av antall bosatte i området. Kommunen har selv inntil nylig er bygget ut flere boliger i området med langt flere boenheter enn det gjeldene reguleringsplan legger opp til. Dette er boliger som er etablert etter at gjeldene reguleringsplanen for Rådalskrysset ble godkjent. Vi vil her påpeke at dette er boliger som har samme avstand til tunnelmunningene ( meter) som den planlagte bebyggelsen. Ved denne utbyggingen fremkom det ikke krav om reguleringsendring. Utbyggingen er i tråd med KPA og det foreligger der rammetillatelse til oppføring av boliger på tomten i tråd med gjeldene reguleringsplan. Luftkvaliteten ved den planlagte bebyggelsen overskrider ikke de grenseverdier som fremkommer i Forurensningsforskriftens kap. 7 (ref. rapport om luftkvalitet. Multiconsult 20. okt 2015 Utbygger er opptatt av at bebyggelsen må få så god luftkvalitet som mulig både innendørs og utendørs. Ved en utbygging av boliger i planområdet legges derfor anbefalingene som fremkommer i luftretningslinjen til grunn. T-1520 angir følgende for bygging i gul sone og avvikssoner: o Bebyggelsen og spesielt uteoppholdsarealene må få så god luftkvalitet som mulig innen området o Det bør legges vekt på et godt inneklima for å redusere den totale eksponeringen. Konkret betyr dette at utearealer bør skyves lengst mulig unna tunnelmunningen, og at det etableres balansert ventilasjon. Ventilasjonsinntak plasseres på tak og må vende bort fra forurensningskildene. Inntak må plasseres i god avstand fra avkast, eventuelle piper (røykrør) og andre potensielle lokale utslippskilder (parkeringsplasser, inn/utkjøringer, mv). Alle inntak av ventilasjonsluft må ha partikkelfilter. 2. Plassering i forhold til kollektivknutepunkt Fylkesmannen peker på at planområdet ligger noe avsides til i forhold til dekningsområdet for kollektivknutepunktet ved Lagunen. Dette er vi sterkt uenig i. Til Lagunen kollektivterminal er det tre

2 hovedalternativ alle via trygge gangveger. Korteste avstand til kollektivterminalen er under en kilometer noe som tilsvarer ca 10 min gange. I den opprinnelige reguleringssaken ble nettopp nærheten til Lagunen og den gode kollektivdekningen fremhevet i forhold til den relativt høye utnyttelsen i området. Videre sier Fagetaten i sitt fagnotat ved offentlig ettersyn, datert at det liger godt til rette for at syklister og fotgjengere kan komme seg fra planområdet til Lagunen og Bybanen. 3. Beregningsmetode, trafikktall og usikkerhet om fremtidig emisjonsutvikling Fylkesmannen henviser til at det i rapporten ikke er anslått verdier for NO2 når det gjelder årsmiddel/årsmiddel vinter. Det er derfor ikke kjent om planområdet ligger i rød eller gul sone. Til dette er å bemerke at gjeldende beregningsmetode for vegtunneler (Tunall) ikke håndterer beregning av årsmiddelverdier. Dette er et problem som pr nå ikke er løst og SVV har ikke så langt gjort så mye med det. I vår rapport heter det: Beregningene fra veg i dagen viser at NO2 nivåene er forholdsvis lave ved planlagt ny bebyggelse som årsmiddel og vintermiddel, og under grenseverdiene for gul sone. Siden beregningsverktøyet for tunneler ikke beregner årsmiddel, er det usikkert hvordan årsmiddelkonsentrasjonene rundt munningen vil være,. I T-1520 heter det blant annet: I områder definert som sentrumsområde i byer, og rundt kollektivknutepunkter (se kapittel 8, definisjoner) er det aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging. Det kan i slike områder være en konflikt mellom overskridelser av de anbefalte sonekriteriene for rød sone og ønsket arealbruk. Dersom kommunen har angitt grensene for sentrumsområde og kollektivknutepunkter i kommuneplanens arealdel, kan det vurderes å oppføre bebyggelse med følsomt bruksformål i rød sone. Det skal legges vekt på at slik bebyggelse, og spesielt uteområdene, får så god luftkvalitet som mulig innen sonen. Som det her fremgår kan det vurderes å oppføre bebyggelse med følsomt bruksområde i rød sone. Vi vil hevde at området ligger innenfor en sone som kan defineres som kollektivknutepunkt (se oveer). Videre er det usikkert om den planlagte bebyggelsen vil ligge i rød sone. Det bør derfor kunne åpnes for utbygging dersom det legges vekt på at slik bebyggelse, og spesielt uteområdene, får så god luftkvalitet som mulig innen sonen. Som vi allerede har fremhevet er utbygger innstilt på å gjennomføre slike tiltak. I rapporten om luftkvalitet heter det videre: I regnearkmodellen kan man velge beregningsår mellom 2010 og 2030, som er HBEFA-modellens gyldighetsområde. Det er trafikksituasjon i 2030 som modelleres. Bruk av 2030-tall fra HBEFA ligger imidlertid helt i ytterkanten av modellens gyldighetsområde. Det er også stor usikkerhet rundt framtidig emisjonsutvikling og hvor mye av reduksjonene i utslipp som vil gjenspeiles i faktisk kjøremønster. Det er derfor valgt å bruke 2020 som beregningsår mhp. emisjon. Dette er et konservativt valg som gjør at beregningene høyst sannsynlig vil ligge på den sikre siden, dvs. vise høyere nivåer enn det som trolig blir realiteten i 2035.

3 Som det fremgår har man her gjort et konservativt valg som sannsynligvis viser høyere nivåer enn det som trolig blir realiteten i I rapporten er det brukt standard fordeling for dagens bilpark og det er tatt med prognoser for mindre emisjon som følge av fornyelse. I tillegg vil vi bemerke at den norske bilparken er i sterk endring. Antall el-biler har steget langt hurtigere enn noen kunne forutse samtidig som salget av dieselbiler stuper. Begge disse forhold vil innvirke på fremtidig emisjonsutvikling, noe som forsterker usikkerheten ved dagens beregningsmetoder. 4. Avstand fra forurensningskilde og bebyggelsens plassering Fylkesmannen henviser til at det i T-1520 under avvik er eksplisitt omtalt at det ikke bør tillates avvik ved tunnelmunninger innenfor m fra åpningen(e) avhengig av trafikkmengde. Hvilke trafikkmengder en da snakker om er imidlertid ikke spesifisert. Den planlagte bebyggelsen ligger meter fra nærmeste tunnelmunning (målt i luftlinje). Bebyggelsen ligger på kote 50 mens vegkroppen ved tunnelmunningene ligger over 20 meter lavere. Mellom vegkrysset og bebyggelsen skal det som en del av vegprosjektet opparbeides støyvoller. Den planlagte bebyggelsen ligger således høyt og fritt i forhold til krysset. Videre er bebyggelsen plassert i dalens lengderetning, sammenfallende med hoved luftstrømmen gjennom dalen. Den nye bebyggelsen er således utformet slik at luftgjennomstrømningen i dalbunner ikke forhindres. Det etableres heller ikke nye stagnasjonsområder med opphopning av forurenset luft i området i dette planforslaget. Vedrørende trafikk og trafikkberegninger henviser vi til rapportens figur 3-3 i rapport om luftkvalitet. Alle trafikktall er hentet fra Norconsults støyrapport, og levert av Statens Vegvesen i april Trafikktallene er som allerede nevnt fremskrevet til år Alle veger er lagt inn med 10 % tungtrafikk. 5. Konklusjon Den planlagte bebyggelsen ligger i et område som allerede er regulert til bolig og endringen vil ikke føre til en vesentlig endring av antall bosatte i området. Det foreligger også rammetillatelse for oppføring av 4 eneboliger i området. Vi vil også påpeke at det inntil nylig er bygget ut flere boliger i samme avstand fra det nye krysset med langt flere boenheter enn det gjeldene reguleringsplan legger opp til. Dette er boliger som er etablert etter at gjeldene reguleringsplanen for Rådalskrysset ble godkjent. Planområdet legger opp til en lav parkeringsdekning og i gangavstand fra kollektivknutepunkt. Dette er i tråd med samordnet areal- og transportplanlegging. I henhold til T-1520 gis det da rom for avvik i forhold til bebyggelse med følsomt bruksområde i rød sone. Det er her viktig å påpeke at luftkvaliteten ved den planlagte bebyggelsen ikke overskrider de grenseverdier som fremkommer i Forurensningsforskriftens kap. 7. Med henvisning til våre tidligere argumenter i denne saken samt den utdyping i forhold til T-1520 og det tolkningsrom som fremkommer (beregningsmodell, trafikkmengder, fremtidig emisjonsnivå, spesielt når det gjelder NO2) mener vi at det ut fra en samlet vurdering må kunne tillates bebyggelse som vist i planforslaget med de tiltak som er beskrevet i vår rapport om luftkvalitet. Vi håper på en rask avklaring med et positivt resultat. Benytter samtidig anledningen å ønsker dere en riktig god jul!

4 Mvh BENT STENSAKER sivilarkitekt MNAL/arealplanlegger (+47) From: Viken, Torstein Sent: 14. desember :53 To: Stensaker, Bent Cc: Postmottak Planavdelingen Sæterdal, Ulf Bratten, Anne Margit Subject: VS: Forespørsel om uttale - Bergen - gnr 119 bnr 952 m.fl - Fana - reguleringsendring - planid Hei, Se svaret fra Fylkesmannen nedenfor angående luftrapporten. Har dere kommentarer til dette? Hilsen Torstein Viken Etat for byggesak og private planer, Seksjon for private planer Tlf: Fra: fmhopostmottak@fylkesmannen.no [mailto:fmhopostmottak@fylkesmannen.no] Sendt: 11. desember :29 Til: Postmottak Byggesaksavdelingen Kopi: Viken, Torstein Emne: Forespørsel om uttale - Bergen - gnr 119 bnr 952 m.fl - Fana - reguleringsendring - planid Detaljregulering for Rådalslien boliger (planid: ), Fana bydel Vi viser til epost fra Bergen kommune ved Etat for byggesak og private planer

5 vedrørende rapport om luftkvalitet i nærområdet. Fylkesmannen har gjennomgått rapporten om luftkvalitet og har merket oss at temaet er relevant i denne detaljreguleringen. I følge Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520) er det utarbeidet anbefalinger om hvordan luftkvalitet bør håndteres i arealplanleggingen. Som for støy opereres det med gul og rød sone. Det åpnes også for avvik fra anbefalingene i visse tilfeller. I denne plansaken er hovedkilden til dårlig luftkvalitet utslipp fra tunnelmunninger. Som det fremgår av rapporten er det ikke anslått verdier for NO2 når det gjelder årsmiddel/årsmiddel vinter. Det er derfor ikke kjent om planområdet ligger i rød eller gul sone. Når det gjelder avvik, vil vi peke på at planområdet ligger noe avsides til i forhold til dekningsområdet for kollektivknutepunktet ved Lagunen. Vi vil også vise til at det i T-1520 under avvik er eksplisitt omtalt at det ikke bør tillates avvik ved tunnelmunninger innenfor m fra åpningen(e) avhengig av trafikkmengde (Nærmere omtale av trafikkmengder er ikke spesifisert). På denne bakgrunn finner vi at foreliggende informasjon knyttet til problemstillingen rundt luftkvalitet i planområdet ikke er tilstrekkelig til at Fylkesmannen kan gi en uttalelse om dette temaet i denne konkrete plansaken. Da høye verdier av NO2 har helseskadelig potensiale, anbefaler vi kommunen å følge opp saken i den videre planprosess og byggesak.