ENERGI. FORRETNINGSOMRÅDE innhold

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2008

2 FORRETNINGSOMRÅDE innhold ENERGI Nøkkelopplysninger 3 Hovedtall 4 Konsernledelsen 6 Kart 7 Konsernstrategi 8 Konsernsjefen 10 Forretningsområde Energi 12 Forretningsområde Nett 20 Forretningsområde Marked 26 Forretningsområde Tjenester 32 Eierstyring og selskapsledelse 38 Miljø og samfunnsansvar 40 Styrets årsberetning 44 Resultatregnskap konsern 55 Balanse konsern 56 Kontantstrømoppstilling konsern 57 Oppstilling av innregnede inntekter og kostnader konsern 57 Regnskapsprinsipper konsern 58 Noter konsern 64 Resultatregnskap Agder Energi AS 101 Balanse Agder Energi AS 102 Kontantstrømoppstilling Agder Energi AS 103 Regnskapsprinsipper Agder Energi AS 104 Noter Agder Energi AS 106 Revisjonsberetning 121 Samfunns- og verdiskapingsregnskap 122 Sentralbord: Telefax: E-post: firmapost@ae.no - Org. nr.: Postadresse: Serviceboks 603, 4606 Kristiansand Besøksadresser: Kristiansand: Tangen 11 - Arendal: Stoaveien 14 Forside: Ingunn Ettestøl, divisjonsdirektør vindkraft i Agder Energi Produksjon, fotografert i Lillesand. 2 AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 2008

3 NØKKELOPPLYSNINGER KORT OM Agder Energi Agder Energi har som visjon å være en ledende norsk aktør innen klimavennlige energiløsninger. Virksomheten omfatter produksjon, distribusjon og salg av energi, samt energitilknyttede tjenester. I tillegg bygger konsernet ut og driver fibernett. Produksjon. Hvert år produserer Agder Energi rundt 7,6 TWh, hovedsaklig i form av vannkraft fra 47 hel- og deleide kraftverk. Konsernet har betydelig kompetanse og omfattende utbyggingsplaner innen vindkraft. Fjernvarmeanlegg leverer termisk energi i blant annet Kristiansand og Arendal. Nett. Agder Energi Nett leverer strøm til kunder gjennom et nett med en total lengde på km. Strømleverandør. Markedsselskapet LOS har en ledende stilling som strømleverandør på Sørlandet og leverer i tillegg strøm til en rekke næringskunder over hele landet. Tjenester. Datterselskapene Nettkonsult og Otera er anerkjente leverandører av ingeniørtjenester og elektroentreprenørtjenester over hele landet. Medarbeidere. Med over ansatte og utbredt virksomhet i begge agderfylkene, er Agder Energi en av de mest betydelige virksomhetene på Sørlandet både som arbeidsgiver og gjennom ringvirkninger. Hovedkontoret ligger i Kristiansand. Eiere. Agder Energi eies av 30 agderkommuner (totalt 54,5 %) og Statkraft Regional Holding AS (45,5 %). AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

4 hovedtall hovedtall Def RESULTAT Driftsinntekter mill. kr EBITDA 1 mill. kr Driftsresultat mill. kr Resultat før skatt mill. kr Årsresultat mill. kr KONTANTSTRØM Kontantstrøm 2 mill. kr Investeringer i varige driftsmidler og immaterielle eiendeler mill. kr Avskrivninger og nedskrivninger mill. kr Utbytte mill. kr BALANSE Totalkapital mill. kr Egenkapital mill. kr Sysselsatt kapital 3 mill. kr Frie likviditetsreserver 4 mill. kr Rentebærende gjeld mill. kr Netto rentebærende gjeld 5 mill. kr NØKKELTALL EBITDA margin 6 % 29,3 33,5 44,3 Driftsmargin 7 % 23,6 25,8 35,1 Egenkapitalavkastning 8 % 15,8 24,9 23,7 Avkastning sysselsatt kapital 9 % 20,1 16,0 20,6 Totalkapitalavkastning 10 % 10,1 11,1 15,1 Egenkapitalandel 11 % 19,6 26,8 27,3 Netto rentebærende gjeld/ebitda 12 1,9 2,8 2,4 Rentedekningsgrad 13 5,9 5,0 6,1 Antall faste og midlertidige ansatte pr Antall faste og midlertidige årsverk pr NØKKELTALL, HMS Sykefravær % 4,0 4,5 3,8 Skader (H1) med fravær pr. mill. arbeidstimer 10,7 7,3 4,9 Skader (H2) med og uten fravær pr. mill. arbeidstimer 17,6 15,5 12,8 NØKKELTALL, OPPSTRØMSVIRKSOMHET Produksjon, virkelig 14 TWh 9,5 7,8 6,8 Produksjon, årsmiddel 14 TWh 7,6 7,5 7,5 Magasinbeholdning pr TWh 3,9 4,2 4,4 Gjennomsnittlig spotpris øre/kwh 32,6 20,6 39,7 Fjernvarmeproduksjon GWh NØKKELTALL, NEDSTRØMSVIRKSOMHET Antall sluttbrukerkunder Antall nettkunder Nettkapital (NVE-kapital) 16 mill. kr AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 2008

5 Mill. kr % EBITDA Driftsresultat Årsresultat Driftsmargin Avkastning sysselsatt kapital Egenkapitalavkastning Definisjoner 1. Driftsresultat før avskrivninger og nedskrivninger. 2. Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter. 3. Egenkapital + rentebærende gjeld. 4. Plasseringsportefølje og overskuddslikviditet samt ubenyttede bankrammer. Eksklusive bundne midler. 5. Rentebærende gjeld - frie likvider. 6. EBITDA/driftsinntekter. 7. Driftsresultat/driftsinntekter. 8. Årsresultat/gjennomsnittlig egenkapital. 9. (Driftsresultat + finansinntekter)/gjennomsnittlig sysselsatt kapital. 10. (Resultat før skatt + finanskostnader)/gjennomsnittlig totalkapital. 11. Egenkapital/totalkapital. 12. EBITDA er justert for urealiserte verdiendringer knyttet til kraft- og valutakontrakter. 13. (Driftsresultat + finansinntekter)/finanskostnader. 14. Alle produksjonstall er referert utgående linje, fratrukket pumping. 15. Kunder i massemarkedet. 16. Avkastningsgrunnlag for beregning av inntektsrammen. Fastsatt av NVE. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

6 KONSERNLEDELSEN Økonomi/finans Pernille K. Gulowsen Konsernsjef Tom Nysted Organisasjon Finn R. Johansen Informasjon Realf Ottesen forretningsområder Energi Ole Th. Dønnestad Nett Erik Boysen Marked Unni Farestveit Tjenester Jan Pedersen - AE Produksjon AS - AE Varme AS - Norsk Varme- og Energiproduksjon AS - Dalane Vind AS (50 %) - Norsk Biobrensel AS (42,9 %) - Småkraft AS (20 %) - AE Nett AS - LOS AS - LOS Bynett AS - LOS Bynett Vestfold AS (90,1 %) - Otera AS (92,5 %) - Nettkonsult AS - Solvea AS - Sopran AS Konsernledelsen i Agder Energi. Fra venstre: Jan Pedersen, Erik Boysen, Finn R. Johansen, Pernille K. Gulowsen, Realf Ottesen, Tom Nysted, Ole Th. Dønnestad og Unni Farestveit. Jan Pedersen Født: 1950 Stilling: Konserndirektør Tjenester Utdannelse: Sivilingeniør bygg NTH Erik Boysen Født: 1950 Stilling: Konserndirektør Nett Utdannelse: Sivilingeniør elkraft NTH Finn R. Johansen Født: 1959 Stilling: Konserndirektør Organisasjon Utdannelse: Master of management fra BI/cand.mag Pernille Kring Gulowsen Født:1964 Stilling: Konserndirektør Økonomi/finans Utdannelse: Siviløkonom Realf Ottesen Født: 1949 Stilling: Konserndirektør Informasjon Utdannelse: Siviløkonom Tom Nysted Født: 1952 Stilling: Konsernsjef Utdannelse: Ingeniørutdanning og omfattende tilleggsutdanning innen ledelse Ole Th. Dønnestad Født: 1964 Stilling: Konserndirektør Energi Utdannelse: Sivilingeniør elkraftteknikk og bedriftsøkonom fra BI med videreutdanning innen energi/økonomi Unni Farestveit Født:1963 Stilling: Konserndirektør Marked Utdannelse: Siviløkonom, psykologi grunnfag 6 AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 2008

7 KART HER ER AGDER ENERGI Trondheim Bergen Oslo Drammen Holen Valle Brokke Rysstad Finndøla Hekni Hovatn Dynjanfoss Berlifoss Jørundland Nisserdam Tjønnefoss Høgefoss Kuli Logna Longerak Osen Finså Tonstad Smeland Holt RISØR Skjerka Håverstad Evje Uleberg Hanefoss Evenstad FLEKKEFJORD Kvinesdal Trøngsla Høylandsfoss Færåsen Tryland Laudal Nomeland Iveland Steinsfoss Hunsfoss Stoa Rygene Fjære LILLESAND GRIMSTAD ARENDAL FARSUND Lyngdal Kvavik Fjeldskår Lindesnes MANDAL KRISTIANSAND Kraftstasjon Frammøteplass/kontor Fjernvarme/-kjøling Vindmøllepark AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

8 HOVEDPUNKTENE I KONSERNSTRATEGIEN Klimavennlige energiløsninger Fornybar energi og muligheten til å spille en nøkkelrolle i den europeiske energiforsyningen, er hovedelementer i konsernstrategien til Agder Energi. 8 AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 2008

9 Strategien bygger på at Norge og norsk energibransje kan spille en nøkkelrolle i å forsyne Norge og Europa med fornybar energi og effekt i en tid med sterkt fokus på klimatiltak og økt forsyningssikkerhet. Agder Energi kan gjennom sin unike geografiske lokalisering bidra i denne retningen. Regional posisjon. Med utgangspunkt i Agder-regionen, har konsernet lykkes med en langsiktig industriell utvikling som har gitt gode resultater. Agder Energi er nå et av Norges ledende energikonsern med en sterk markedsposisjon i hele verdikjeden, et godt forhold til sine kunder og en betydelig verdiskaping. Den regionale posisjonen skal bevares og skaper et godt fundament for videre satsing nasjonalt og eventuelt utover landets grenser. Skjerpede krav. På kort sikt rammer finanskrisen også Agder Energi. Særlig er fallende kraftpriser og sviktende etterspørsel avgjørende for konsernets økonomiske utsikter. Konsernet stilles overfor skjerpede krav til risikohåndtering og påpasselighet i alle forretningstransaksjoner. Ledelsen vil derfor fortsatt følge utviklingen nøye og om nødvendig, iverksette korrigerende tiltak. I et lengre perspektiv vil nye forretningsmuligheter kunne oppstå og bidra til at konsernet blir enda bedre posisjonert. Klimavennlige energiløsninger. Konsernets visjon er justert i tråd med fokus på klima, slik at Agder Energi nå tar mål av seg til å bli en ledende norsk aktør innen klimavennlige energiløsninger. Følgende overordnede føringer og mål er satt på konsernnivå for å bidra til å realisere visjonen: Gjennom operasjonell dyktighet sikre vekst og konkurransedyktig avkastning og verdiskaping ved utvikling, produksjon, distribusjon og salg av energi og tilknyttede produkter og tjenester. Styrke egen konkurransekraft nasjonalt og internasjonalt samtidig som man sikrer konsernets regionale forankring. Delta aktivt i en eventuell restrukturering av bransjen som følge av nytt hjemfallsregime og ny utleieordning. Gjennom vår forretningsdrift bidra til at samfunnet oppfyller sine klima- og miljøforpliktelser. Gjennom å være markeds- og kundedrevet sikre verdiskaping i finansielle markeder, samt utvikle sterke kunderelasjoner. Tiltrekke, utvikle og beholde markedets beste medarbeidere. De følgende sidene forteller nærmere om menneskene og tjenestene i et konsern som gjennom leveranser av fornybar energi og selskaper som bygger opp under dette skal videreutvikle verdier på en måte som tjener eierne, ansatte og samfunnet for øvrig. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

10 KONSERNSJEFEN Muligheter i et krevende marked Før vi kommer dit må det tas politiske beslutninger om rammebetingelser som gjør investeringer i vann og vind forretningsmessig lønnsomme. Det må også legges flere kabelforbindelser til kontinentet slik at fornybar energi kan leveres til Europa og samtidig sørge for at Norge er sikret tilstrekkelig energi i tørrår. Konsernsjef Tom Nysted, fotografert i Kristiansand Historisk høy kraftproduksjon sammen med styrket verdiskaping i alle deler av konsernet bidro til at Agder Energi i 2008 leverte sitt beste driftsresultat noensinne. Bak resultatene ligger en stor innsats fra kunnskapsrike og motiverte medarbeidere i hele konsernet. Finansuroen gjør at regnskapseffektene av urealiserte verdiendringer svinger kraftig, men dette har ikke påvirket resultatene som skapes i det enkelte selskap, kontantstrømmen eller konsernets utbytteevne. Finanskrisen påvirker alle, også kraftbransjen og Agder Energi. Betydelig nedgang i prisene på olje, gass, kull og CO2 bidrar sammen med lavere økonomisk aktivitet til å trekke kraftprisene ned. Dermed påvirkes også Agder Energis økonomiske utsikter. Konsernledelsen legger derfor stor vekt på å følge utviklingen nøye, slik at vi både finansielt og operativt er i stand til å gjøre de tilpasninger som er nødvendige. På sikt vil klimakrisen få vesentlig større betydning for kraftbransjen og Agder Energi enn finanskrisen. EU kom mot slutten av 2008 til enighet om fornybardirektivet. Hele den europeiske energibransjen er nå i ferd med å omstille seg for endringer i etterspørselen etter ren energi. Her ligger betydelige muligheter for norske energiselskap. Endringer i energisektorens rammebetingelser vil tvinge seg frem når Norge skal etablere egne mål for klimatiltak. En slik utvikling innebærer nye forretningsmuligheter for Agder Energi. For å ta høyde for nye utfordringer og muligheter, har konsernet nylig gjennomført en revisjon av gjeldende strategi. Konsernet legger opp til en balansert industriell og forretningsmessig utvikling tilpasset de usikre prognosene som vil prege de nærmeste årene. Gitt at politiske og økonomiske rammebetingelser legges til rette, har vi interessante og nødvendige investeringsprosjekter innen alle våre forretningsområder. Ved å videreutvikle operasjonell dyktighet, samtidig som vi opprettholder et våkent blikk på strategiske muligheter, vil konsernet strekke seg i etterlevelsen av visjonen om å være en ledende aktør innen klimavennlige energiløsninger. Vi vil videreutvikle våre vannkraftressurser og bidra til at Norge blir en betydelig leverandør av lønnsom vindkraft. Agder Energi vil også fortsatt være en aktiv pådriver for at det bygges nye kabelforbindelser til Europa. Sammen med fortsatte investeringer i nettet for å styrke leveransesikkerheten, vil disse aktivitetene bidra til at vi oppfyller sentrale elementer i vårt samfunnsansvar. Med utgangspunkt i Agder-regionen har konsernet fortsatt en langsiktig industriell utvikling som også i 2008 har skapt betydelige verdier for eierne. En unik geografisk lokalisering i forhold til det europeiske energimarkedet, og et meget dyktig og høyt motivert mannskap, gir Agder Energi en god posisjon for å videreutvikle regionale verdier. Tom Nysted Konsernsjef 10 AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 2008

11 FORRETNINGSOMRÅDENE FORRETNINGSOMRÅDENE Agder Energi er et av landets største energikonsern. Den operative virksomheten skjer i fire forretningsområder: Energi, Nett, Marked og Tjenester. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

12 FORRETNINGSOMRÅDE ENERGI Svein Terje Rosseland, fagarbeider i Agder Energi Produksjon, fotografert ved Skjerka kraftverk i Åseral. 12 AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 2008

13 FORRETNINGSOMRÅDE ENERGI Agder Energi Produksjon er en av landets største produsenter av vannkraft. Selskapet har eierskap i nærmere 50 kraftstasjoner og produserte i ,5 TWh, tilsvarende strømforbruket til eneboliger. AE Produksjon har betydelig kompetanse innen vindkraft og eier Fjeldskår vindmøllepark i Lindesnes. Agder Energi Varme utvikler, bygger og drifter miljøvennlig fjernvarme og fjernkjøling i Agderfylkene. Utenfor Agder samarbeider selskapet med andre aktører. Totale energileveranser i 2008 var 75 GWh. Selskapene Dalane Vind (50 %), Småkraft (20 %), Norsk Biobrensel (42,9 %) og Bio Varme (14,9 %) inngår også i forretningsområdet. Energi fra vann, vind og varme Forretningsområde energi står for en vesentlig del av konsernets verdiskaping. Hovedaktivitetene er utvikling, utbygging og drift av produksjonsanlegg for vannkraft, vindkraft og termisk energi, samt energiforvaltning og handel. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

14 FORRETNINGSOMRÅDE ENERGI Roald Tjorteland, driftsingeniør i Agder Energi Produksjon, fotografert ved Hunsfoss kraftverk i Vennesla. 14 AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 2008

15 FORRETNINGSOMRÅDE ENERGI Den globale klimautfordringen vil skape økt etterspørsel etter fornybar energi. I dette bildet er Agder Energi allerede godt posisjonert med sin betydelige vannkraftportefølje og omfattende vindkraftsatsing. EUs ambisiøse krav til økt bruk av fornybar energi og konsernets nærhet til Europa åpner muligheter for nye lønnsomme investeringer innen klimavennlig energi. Mer vannkraft. Målet er å opprettholde posisjonen som Norges nest største operatør av vannkraftanlegg og øke porteføljen med 600 GWh tilsvarende forbruket til eneboliger. Det skal skje gjennom oppgradering av eksisterende anlegg og utbygging av egne rettigheter. Agder Energi vil utnytte eventuelle forretningsmuligheter som måtte følge av nye rammebetingelser knyttet til hjemfall og utleie av vannkraftanlegg. Bedre energiforvalting. Agder Energi har som mål å være blant de tre fremste energiforvaltere i Norden. Dette krever at konsernets høyt kvalifiserte forvaltningsmiljø som omfatter en rekke spesialdisipliner er i kontinuerlig utvikling. Ledende vindkraftprodusent. Gjennom selskapet Statkraft Agder Energi Vind DA er målet å bli Norges ledende landbaserte vindkraftselskap. Agder Energi har som mål å fremstå som en førsteklasses tjenesteleverandør innen drift og vedlikehold, vindanalyser og optimalisering av vindparker. Agder Energi vil også ta aktivt del i arbeidet med utvikling av et kompetansemiljø innen offshore vindkraft sammen med akademia og andre industrielle aktører. Lønnsomme varmeleveranser. Innen termisk energi tar konsernet først og fremst sikte på lønnsom videreutvikling av eksisterende anlegg på Agder. Samtidig ønsker man å ta del i forretningsmuligheter sammen med andre aktører i det nasjonale markedet for fjernvarme. Kabler skaper verdier. Nye kabelforbindelser til utlandet bidrar til å sikre verdiene av eksisterende vannkraftkapasitet og øker verdien av nye anlegg for vann og vind. Agder Energi vil være en pådriver for realisering av en kabel mellom Norge og Tyskland, og vil også vurdere aktiv deltagelse i utvikling av nye kabelprosjekter og andre tiltak som øker verdiskapingen i eksisterende produksjonsanlegg. ENERGI: Viktige begivenheter i 2008 Sammen om vindkraft. Statkraft og Agder Energi etablerte i august selskapet Statkraft Agder Energi Vind DA. Det nye selskapet skal omfatte alle nye prosjekter innenfor utvikling, utbygging, drift og vedlikehold av landbaserte vindparker i Norge. Med mål om en kapasitet på minimum MW innen 2015 blir selskapet ledende i Norge. Selskapet får hovedkontor i Kristiansand. Vil utvide Iveland. Agder Energi Produksjon søkte i 2008 om konsesjon for utvidelse av Iveland kraftverk. Planlagt produksjonsøkning er 160 GWh, som tilsvarer forbruket til boliger. Dersom Olje- og energidepartementet sier ja til søknaden kan byggingen starte i 2010 og kraftverket settes i drift i Hunsfoss Øst kraftverk åpnet Kraftverket i Vennesla ble åpnet i oktober og er det største kraftprosjektet på Agder på 10 år. Anlegget gir strøm tilsvarende forbruket til husstander. Av 250 millioner kroner som er investert, kom 60 prosent fra leverandører på Agder. Det tilsvarer 360 årsverk. Fjernvarme i Arendal. Fjernvarmesentralen som ble åpnet i mai benytter metangass fra et søppeldeponi og biobrensel som energikilder. Agder Energi Varme har investert 56 millioner kroner i fjernvarmenettet i byen og bidrar dermed til å gjøre Arendal til Norges første klimanøytrale by. Viking Varme i Vestfold. Agder Energi Varme og Skagerak Varme har etablert selskapet Viking Varme, som har som formål å bygge ut fjernvarmeanlegg i Sandefjord og Larvik, og eventuelt i andre områder. Utbyggingen skal i første omgang levere til sammen nær 100 GWh, tilsvarende varmebehovet til boliger. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

16 FORRETNINGSOMRÅDE ENERGI 16 AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 2008

17 FORRETNINGSOMRÅDE ENERGI - Visjonær satsing på nyskapende vindkraft Hvorfor begynte du i Agder Energi? - Jeg ønsket å flytte til Sørlandet, og da var Agder Energi en attraktiv arbeidsgiver for en med min faglige bakgrunn. Agder Energi har en visjon om å være en ledende norsk aktør innen klimavennlige energiløsninger. Hvordan påvirker det din arbeidshverdag? - Nå arbeider jeg med utvikling av konsernets vindkraftsatsing. Det er nytt, spennende, innovativt og visjonært. Jeg har jobbet med utviklingsprosjekter helt siden jeg startet i Agder Energi. Hvilke utfordringer er det som motiverer deg mest på jobb? - Vi forsøker å sette sammen et puslespill bestående av mange ulike brikker. Utfordringen er å legge de riktige brikkene nå, slik at puslespillet blir løst på en riktig måte i fremtiden. Hvordan tror du Agder Energi må utvikle seg de neste 10 årene for å møte fremtidens krav til energibedrifter? - Vi må øke kunnskapen om hvordan både markedet og rammevilkårene vil endre seg. Samtidig tror jeg det er viktig at vi lykkes med noen av våre nyskapende prosjekter, slik at vi har suksesshistorier å vise til, blant annet for å gi en bedre forståelse av hva vindkraftutbygging betyr både lokalt og nasjonalt. Hva går jobben din ut på? - Jeg begynte som leder av vindkraftdivisjonen 1. mars. Vi skal utvikle gode vindkraftprosjekter, blant annet i samarbeid med Statkraft og andre partnere. Hva er du mest stolt av å ha vært med på i Agder Energi? - Jeg har tidligere jobbet med å utvikle et system for overvåkning av rammebetingelser. Dette fikk gjennomslag på konsernnivå, og er nå en modell for hvordan hele konsernet skal jobbe på dette området. Det synes jeg var moro. Hva er det som kjennetegner det faglige miljøet i Agder Energi? - Jeg synes det sier mye om Agder Energi at fire av dem som tok doktorgraden samtidig som meg ved NTNU nå er mine arbeidskolleger. Det forteller om et svært kompetent miljø, og at Agder Energi har vært flinke til å rekruttere medarbeidere med høy kompetanse. Navn: Ingunn Ettestøl Alder: 36 Utdanning: Doktorgrad i energi og miljø Stilling: Divisjonsdirektør vindkraft i Agder Energi Produksjon Møteplass: Kristiansand Begynte i Agder Energi: Mai 2008 Viktigste motivasjon i jobben: Skape resultater innen utvikling av fornybar energi. Hvordan kan Agder Energi bidra til å løse klimautfordringen? - Vi må bidra til at det bygges ut mer fornybar energi, samtidig som vi sørger for bedre overføringskapasitet til utlandet. Vi har vært flinke på utviklingsprosjekter, men nå trenger vi å komme til gjennomføringsfasen blant annet når det gjelder vindkraft. Hva er det mest spennende prosjektet du jobber med akkurat nå? - Jeg har nylig begynt som leder av den nyopprettede vindkraftdivisjonen. Derfor er det først og fremst spennende å etablere denne divisjonen og få en ny organisasjon til å fungere godt. Hvor er du om 10 år? - Det vet jeg ikke, men høyst sannsynlig bor jeg på Sørlandet og arbeider innenfor fagfeltet energi og miljø. Det er mange muligheter i denne landsdelen, og det er også mange muligheter innenfor Agder Energi-konsernet. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

18 FORRETNINGSOMRÅDE ENERGI 18 AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 2008

19 FORRETNINGSOMRÅDE ENERGI - Inspirert av å jobbe med de aller flinkeste Hvorfor begynte du i Agder Energi? - Jobben passet som hånd i hanske i forhold til utdannelsen min og mine interessefelt. Jeg hadde vært noe i kontakt med Agder Energi under utdannelsen ettersom de sponset linjen jeg gikk på med stipender. Agder Energi har en visjon om å være en ledende norsk aktør innen klimavennlige energiløsninger. Hvordan påvirker det din arbeidshverdag? - Agder Energi utvikler nye modeller slik at vi har de beste prognose- og optimeringsverktøyene i Norden. Dette er noe som skal hjelpe oss i målet om å bli topp 3 i Norden. Hvilke utfordringer er det som motiverer deg mest på jobb? - Det er hele tiden utfordringer. Å flytte papirer fra den ene siden av pulten til den andre og sette på et stempel ville jeg fort gått lei av. Hvordan tror du Agder Energi må utvikle seg de neste 10 årene for å møte fremtidens krav til energibedrifter? - Vi skal fortsatt bygge miljøvennlig energi og opprettholde profilen som et rent energiselskap. Men vi slipper ut noe klimagasser gjennom daglige gjøremål. Neste steg er derfor å få ned de daglige utslippene gjennom transport og oppvarming internt. Hva går jobben din ut på? - Jeg jobber i hovedsak med prisanalyse. Dette spenner seg fra å forutsi prisen neste dag og helt frem til hva vi tror prisen blir i De kortsiktige prognosene blir brukt til å optimere produksjonen, mens prognosene år frem i tid blir brukt av dem som planlegger nye utbygginger. Hva er du mest stolt av å ha vært med på i Agder Energi? - Resultatene vi har oppnådd i energiforvaltning og sikringshandel (EFH) de siste årene har vært veldig gode. Alle har bidratt til dette, og alle skal derfor være med å dele æren. Hva er det som kjennetegner det faglige miljøet i Agder Energi? - Agder Energis satsing innenfor EFH har ført til at vi har klart å tiltrekke oss de dyktigste personene i Norge innenfor enkelte fagfelt. Det er motiverende og spennende å jobbe sammen med dem. Navn: Fredrik Olsen Alder: 28 Utdanning: Mastergrad i industriell økonomi Stilling: Markedsanalytiker, Energiforvaltning og handel i Agder Energi Produksjon Møteplass: Arendal Begynte i Agder Energi: Juli 2005 Viktigste motivasjon i jobben: Krevende, variert og innholdsrik jobb der man aldri blir utlært. Hvordan kan Agder Energi bidra til å løse klimautfordringen? - Vi kan gjennom ambisiøse utbyggingsplaner bidra til å øke andelen fornybar energi i Europa, og dermed redusere klimagassutslippene. Kabler mot kontinentet vil være viktig for å kunne få avsetning for kraften. Hva er det mest spennende prosjektet du jobber med akkurat nå? - NorGer-prosjektet, som har som mål å bygge en kabel fra Norge til Tyskland, er et stort og veldig spennende prosjekt. Hvor er du om 10 år? - I den perfekte verden har Agder Energi fått et lite kontor i Thailand der jeg sitter og jobber 4-5 timer om dagen. I virkeligheten sitter jeg nok godt plantet på Stoa dersom omorganiseringer ikke har flyttet meg et annet sted. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

20 FORRETNINGSOMRÅDE NETT Britt Alice Oseassen, konsulent Kundebehandling i Agder Energi Nett, fotografert ved Farsund. 20 AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 2008

21 FORRETNINGSOMRÅDE NETT Agder Energi Nett eier og har driftsansvaret for det elektriske regional- og fordelingsnettet i Agderfylkene. Totalt utgjør nettet km linjer. AE Nett er med sine kunder det fjerde største nettselskapet i Norge. Totale strømleveranser i 2008 var GWh. Hovedkontoret ligger i Arendal. Pålitelig strømforsyning til hele Agder Å ivareta sikre strømleveranser er en viktig del av samfunnsansvaret til Agder Energi. Forretningsområde Nett er netteier, og er ansvarlig for drift, vedlikehold og investeringer knyttet til distribusjon av elektrisk kraft på Agder. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

22 FORRETNINGSOMRÅDE NETT 22 AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 2008

23 FORRETNINGSOMRÅDE NETT Klimautfordringene og behovet for å produsere mer fornybar energi stiller store krav til nettutbygging. Nye produksjonsanlegg for vindkraft og vannkraft befinner seg ofte langt fra forbrukspunktene for strøm. Når de nye anleggene skal knyttes til overføringsnettet kreves det både utbygging av nye linjer og dels forsterking av eksisterende nett. I tillegg vil utviklingen mot flere nye produksjonsanlegg kreve nye løsninger for styring og overvåking av nettet. Økt vedlikehold. Klimaendringene fører til mer ekstremvær, som har gitt store påkjenninger for nettet med hyppigere og mer omfattende strømbrudd enn tidligere. Dette medfører endringer i vedlikeholdsbehovet og kanskje også nye tekniske løsninger på sikt. Avansert måle- og styringssystem. I perioden 2011 til 2014 skal det installeres nye strømmålere hos alle strømkunder. De nye målerne vil avlese forbruket automatisk og hyppig, og gi mulighet for at kunden kan bli mer bevisst på og styre sitt strømforbruk på en mer effektiv måte. Dette åpner for utvikling av nye tjenester fra nettselskapet. Lønnsomhet. Inntektsrammene til norske nettselskap fastlegges av Norges vassdrags- og energidirektorat. Det er bred enighet i energibransjen om at de gjeldende rammene ikke gir den nødvendige økonomiske avkastning på nødvendige investeringer. Derfor arbeider Agder Energi aktivt sammen med andre energikonsern for å få etablert inntektsrammer som belønner effektiv utbygging og drift, samtidig som leveringssikkerheten ivaretas. El-biler. Norske myndigheter arbeider aktivt for å redusere klimautslipp fra biltrafikken ved å ta i bruk el-biler. For å få til dette, må det etableres et stort antall ladestasjoner. Agder Energi vil delta aktivt i å utrede mulige løsninger for elektrifisering av transportsektoren. NETT: Viktige begivenheter i 2008 Investerer en million kroner hver dag. I perioden fram til 2011 planlegger Agder Energi Nett årlig å investere 365 millioner kroner i nettet. Det tilsvarer en million kroner hver dag. Investeringene går blant annet til fornyelser i strømnettet for å opprettholde og forbedre standarden. Videre skal det bygges flere reserveforbindelser slik at strømtilførselen i større grad kan opprettholdes ved strømbrudd. Øvrige investeringsområder er tilknytning av nye kunder og tilrettelegging for utbygging av småkraftverk. Effektiv feilretting. De seneste årene med mer ekstremt vær og kraftige snøfall har ført til flere strømbrudd og utfordrende feilsituasjoner. I 2008 ble landsdelen rammet av store snømengder i januar og mars. De mange feilsituasjonene som oppstod i løpet av kort tid, dårlig vær og vanskelig fremkommelighet gjorde arbeidsforholdene svært utfordrende for rettemannskapene. Flere steder var det nødvendig med omfattende reparasjoner av linjenettet, men feilrettingsarbeidet var likevel svært effektivt. SMS-varsel ved strømstans. Agder Energi Nett har innført SMS-varsling før planlagte strømstanser og ved feilsituasjoner i strømnettet. På denne måten bedres informasjonen til kundene i forkant av utkobling. Ved feilsituasjoner i strømnettet får kundene raskt informasjon når feil oppstår og om status i feilrettingen. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

24 FORRETNINGSOMRÅDE NETT - Vi setter standarden for andre i bransjen Hvorfor begynte du i Agder Energi? - Dette var en jobb der jeg kunne få brukt utdannelsen min. I utgangspunktet hadde jeg sagt ja til en annen jobb, men vurderte stillingen i Agder Energi som mer faglig spennende. Agder Energi har en visjon om å være en ledende norsk aktør innen klimavennlige energiløsninger. Hvordan påvirker det din arbeidshverdag? - Det er ikke bare en visjon. Agder Energi Nett har i løpet av de siste ti årene utviklet tekniske retningslinjer for tilknytning av produksjonsenheter til distribusjonsnett. Disse var utgangspunktet for de retningslinjene som SINTEF Energiforskning utga i Vi videreutvikler stadig disse, blant annet i SINTEF-prosjektet DN2020 hvor vi i tillegg til å utvikle retningslinjer jobber med feilsøking, reléplanlegging og spenningsforhold i nett med mange små generatorer. Hvilke utfordringer er det som motiverer deg mest på jobb? - Det å formidle teknisk fagstoff til miljøene rundt privat kraftutbygging der de færreste har elektrofaglig bakgrunn. Hvordan tror du Agder Energi må utvikle seg de neste 10 årene for å møte fremtidens krav til energibedrifter? - Agder Energi Nett må sørge for at elkraftdistribusjonen møter samfunnets behov. I fremtiden må vi kanskje bygge ut nettkapasitet på helt nye steder, for eksempel for å kunne møtet behovet for å lade elbiler. Hva går jobben din ut på? - Jeg er saksbehandler for tilknytning av kraftverk til distribusjonsnettet og utvikling av prosesser og rutiner i forbindelse med dette. Hva er du mest stolt av å ha vært med på i Agder Energi? - Vi i småkraftteamet i avdeling nettutvikling arbeider for å opprette en saksbehandlingsmodell og interaksjon mellom fagmiljøer som kan bli best practice i bransjen. Hva er det som kjennetegner det faglige miljøet i Agder Energi? - Fagmiljøet er veldig allsidig, med et mangfold av faggrupper. Her finnes bred kompetanse og mye erfaring. Hvordan kan Agder Energi bidra til å løse klimautfordringen? - Vi kan legge til rette for en mer intelligent bruk av energi. Tanken om å pumpe vann opp i magasiner her i Norge når det er høy produksjon og lavt forbruk på kontinentet er veldig spennende. Det ville gi økt fornybar energiproduksjon også i Norge, men krever at nettet har kapasitet til å overføre mye effekt i alle retninger. Hva er det mest spennende prosjektet du jobber med akkurat nå? - SINTEF-prosjektet - DN2020. Vi tenker nytt og setter en standard for andre i bransjen. Hvor er du om 10 år? - Da er jeg trolig fortsatt i Agder Energi-konsernet. Dette er en trivelig arbeidsplass, som samtidig er stor nok til at det alltid er mulig å finne nye utfordringer dersom jeg skulle ønske det. Navn: Rolf Håkan Josefsen jr. Alder: 36 Utdanning: Elkraftingeniør ved UiA Grimstad Stilling: Småkraftingeniør ved Nettutvikling, Agder Energi Nett AS Begynte i Agder Energi: August 2008 Møteplass: Arendal Viktigste motivasjon i jobben: Man blir aldri utlært AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 2008

25 FORRETNINGSOMRÅDE NETT AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

26 FORRETNINGSOMRÅDE MARKED Ole Simonsen, salgskonsulent i LOS Bynett, fotografert i Grimstad. 26 AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 2008

27 FORRETNINGSOMRÅDE MARKED LOS leverer strøm til husholdninger og næringskunder, og er dermed landets tredje største kraftleverandør. I privatmarkedet har selskapet de to seneste årene vært blant de aller billigste på Konkurransetilsynets prislister. I bedriftsmarkedet skal LOS fremstå som en solid og pålitelig partner. Selskapet er en stor aktør i det nasjonale bedriftsmarkedet og tilbyr en rekke alternative kraftprodukter og tilleggstjenester for alle typer offentlige og private virksomheter. LOS Bynett bygger og drifter fiberoptiske kabler for bredbånd til privatboliger og næringsbygg på Sørlandet og i Vestfold. LOS leverer strøm OVER HELE LANDET Forretningsområde Marked har ansvar for salg av strøm til husholdninger og til bedriftsmarkedet gjennom markedsselskapet LOS. I tillegg har forretningsområdet ansvar for konsernets aktiviteter innen fiberkabler for bredbånd gjennom LOS Bynett. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

28 FORRETNINGSOMRÅDE MARKED 28 AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 2008

29 FORRETNINGSOMRÅDE MARKED Forretningsområdet har en solid regional posisjon og en klar målsetting om å utvikle og bevare denne posisjonen. LOS satser på lønnsom vekst i både privat- og bedriftsmarkedet, og har ambisjoner om å bli Norges beste kraftleverandør. Kunden i fokus. I privatmarkedet skal LOS sørge for en positiv kundeopplevelse gjennom å fremstå som en trygg og pålitelig kraftleverandør, tilby konkurransedyktige priser og god kundeservice. For å nå målet vil LOS satse på gode forretningssystemer samt kompetente og kundeorienterte medarbeidere med god forståelse for merkevaren LOS. LOS vil også vurdere mulighetene for salg av nye produkter og tjenester i forbindelse med innføringen av nye, avanserte strømmålere som gir mulighet til toveiskommunikasjon mellom kunde og leverandør. Lønnsom og kundedrevet. LOS Bynett skal fortsette lønnsom og kundedrevet utbygging og drift av fiberoptiske kabler med stor kapasitet for bredbånd. Det dekker behovene for privatkunder og næringskunder innen internett, telefoni og TV. MARKED: Viktige begivenheter i 2008 LOS i Operaen. Da det nye operabygget i Oslo ble åpnet i april, var det LOS som leverte strømmen som skulle til for at musikken kunne fylle konsertsalene og at lyseffektene skapte en magisk opplevelse for publikum. Leveransen til Operaen er ett av mange eksempler på at stadig flere nasjonale bedriftskunder velger LOS. Gode på pris og service. Den årlige kundeundersøkelsen viser at LOS har godt omdømme blant kundene, og at kundetilfredsheten er høy. Kundene oppfatter LOS som en trygg og solid leverandør, som de kan stole på. De mener også at selskapet tilbyr konkurransedyktige priser og god kundeservice. Engasjerer barn og unge. Hvert år bidrar LOS med en million kroner til aktiviteter for barn og unge på Sørlandet gjennom LOS Fondet. På denne måten ønsker LOS å oppmuntre barn og unge i vår egen landsdel til kreativitet, initiativ og engasjement. En svært stor andel av kundene har en meget positiv holdning til at LOS støtter barn og unge på denne måten. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

30 FORRETNINGSOMRÅDE MARKED - Profesjonalitet og faglighet Hvorfor begynte du i Agder Energi? - Det hele var litt tilfeldig. Jeg var akkurat ferdig med min utdannelse på Oslo Markedshøgskole, og ønsket å flytte til Sørlandet. Jeg var klar for forandring. Jeg gikk til Manpower og de fikk meg inn hos Agder Energi. Jeg hadde litt flaks! Agder Energi har en visjon om å være en ledende norsk aktør innen klimavennlige energiløsninger. Hvordan påvirker det din arbeidshverdag? - Det er jo ikke alltid lett å føle på visjoner i sitt daglige virke, men for meg henger dette sammen med viljen og evnen til å fornye seg og til å være i utvikling. Dette skal også de ansatte merke. Hvilke utfordringer er det som motiverer deg mest på jobb? - Jeg er kompetanseansvarlig på kundesenteret, og synes det er veldig utfordrende å ha opplæring med nyansatte. Det er en opplæring som tar omtrent to uker, og en situasjon jeg trives godt i. Det å lære bort til andre, krever en sikkerhet på egen kunnskap og slik får jeg også testet meg selv. Hvordan tror du Agder Energi må utvikle seg de neste 10 årene for å møte fremtidens krav til energibedrifter? - Kjernevirksomheten til Agder Energi er jo fremtidsrettet i seg selv. Jeg tror vi bør satse videre på utvikling av vannkraft, som vi kan i dag. Men i tillegg også satse på vindkraft som jeg tror kommer for fullt. Hva er du mest stolt av å ha vært med på i Agder Energi? - Det jeg ofte blir imponert over i Agder Energi er det profesjonelle miljøet. Jeg er omgitt av faglighet, og ser at det er veldig viktig i forhold til kontakt mellom de forskjellige datterselskapene. Hva er det som kjennetegner det faglige miljøet i Agder Energi? - Det kan jeg sammenfatte med ett ord; profesjonalitet. Hvordan kan Agder Energi bidra til å løse klimautfordringen? - Fornybar energi er en del av løsningen på de globale klimautfordringene, så ved videreutvikling av og innovasjon innen vår kjernevirksomhet, er vi absolutt med som en del av løsningen. Hva er det mest spennende prosjektet du jobber med akkurat nå? - Jeg har vært involvert i å utvikle rutinebeskrivelser for alle prosesser vi holder på med i konsernet. I slike prosesser lærer man vanvittig mye om de forskjellige selskapene, og blir oppdatert helt ned til detaljnivå. Hvor er du om 10 år? - Tja, litt vanskelig å si egentlig. Men er jeg fortsatt på Sørlandet, så håper jeg at jeg fortsatt er i Agder Energi et eller annet sted i konsernet! Navn: Mariann Bjune Alder: 26 Utdanning: Bachelor markedsføring og relasjonsledelse Stilling: Kundekonsulent i LOS Møteplass: Kristiansand Begynte i Agder Energi: August 2005 Viktigste motivasjon i jobben: Arbeidsmiljøet 30 AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 2008

31 FORRETNINGSOMRÅDE MARKED AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

32 FORRETNINGSOMRÅDE TJENESTER Otera er en av landets ledende elektroentreprenører. Selskapet tilbyr prosjektering, utbygging, drift og vedlikehold av elektroteknisk infrastruktur innen samferdsel, elektro, telekom og elkraft i inn- og utland. Otera er blant annet leverandør av trafikktekniske anlegg til nye E18 mellom Grimstad og Kristiansand, og har også inngått en 25 års vedlikeholdsavtale for veistrekningen. Otera har 750 ansatte. Hovedkontoret ligger i Kristiansand, med avdelingskontorer flere steder i Norge og Sverige. Nettkonsult er et rådgivende ingeniørfirma innen fagområdene elnett, energi, elsikkerhet og andre tekniske tjenester. Selskapet er RIFgodkjent og tilbyr tjenester i hele Norge. Nettkonsult har 100 ansatte. Hovedkontoret ligger i Kristiansand, med avdelingskontorer flere steder på Agder og i Drammen. Solvea leverer administrative og tekniske tjenester til de øvrige selskapene i konsernet. Selskapet tilbyr rådgivning i tilknytning til driftstjenester innen økonomi og IKT, men også spesialrådgivning innen prosjektledelse, kommunikasjon, rekruttering og organisasjonsutvikling. Hovedkontoret ligger i Kristiansand. Sopran er et inkassoselskap med spesialkompetanse innen strøm og strømrelaterte produkter. Selskapet utfører inkasso-oppdrag for hele Agder Energi konsernet, og tilbyr også sine tjenester til eksterne kunder. Tjenester i utvikling Forretningsområde Tjenester leverer tjenester som bygger opp under konsernets produksjon, distribusjon og salg av klimavennlig energi. Selskapene i forretningsområdet er elektroentreprenøren Otera, konsulentselskapet Nettkonsult, inkassoselskapet Sopran og Solvea, som leverer tjenester til hele konsernet. 32 AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 2008

33 FORRETNINGSOMRÅDE TJENESTER Ånen Refsnes, montør i Otera, fotografert på heia i Åseral. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

34 FORRETNINGSOMRÅDE TJENESTER Bente Eikeland, inkassokonsulent i Sopran, fotografert i Kristiansand. 34 AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 2008

35 FORRETNINGSOMRÅDE TJENESTER Otera har utviklet seg til en nasjonal leverandør innen prosjektering, bygging, drifting og vedlikehold av infratekniske anlegg innen blant annet elkraft, samferdsel, telekom og elektro. Finanskrisen har skapt usikkerhet i deler av markedet, med det er store variasjoner mellom selskapets ulike fagfelt og geografiske områder. Det forventes dessuten at nye offentlige tiltaksprogrammer innen blant annet samferdsel vil motvirke effektene av finanskrisen. Nordiske ambisjoner. Oteras ambisjon er å bli en av de ledende aktørene i det nordiske markedet for elektrotekniske tjenester. I utviklingen av selskapet vil det bli lagt vekt på fortsatt god lønnsomhet og operasjonell dyktighet. Betydelig rådgiver. Nettkonsult er i ferd med å bygge en posisjon som et betydelig rådgivende ingeniørfirma i det nasjonale markedet innen fagområdene elnett, energi og elsikkerhet. Innen elnett forventes fortsatt vekst grunnet stor aktivitet i markedet. Økt fokus på klima og bruk av alternativ energi vil føre til vekst innen energiplanlegging og energieffektivisering. Nettkonsult er det tredje største elsikkerhetsselskapet i Norge. Etter at nye forskrifter om eltilsyn er vedtatt, ligger forholdene til rette for en positiv utvikling i dette markedet. Vekst i inkasso. Sopran har ambisjoner om lønnsom vekst også utenfor Agder. Våren 2009 ble Vestfold Inkasso AS i Sandefjord overtatt. Drift og rådgivning. Solvea er i ferd med å skifte karakter fra tradisjonelt internt driftssenter til et konsulentselskap som tilbyr en kombinasjon av driftstjenester og rådgivning innen administrative tjenester. Solvea har ambisjon om å bli foretrukket partner for slike tjenester for andre selskap i Agder Energi. TJENESTER: Viktige begivenheter i 2008 Sterkere Otera. I løpet av 2008 kjøpte Otera selskapene Avotech og XP Montasje. Selskapene er lokalisert henholdsvis i Drammen og Oslo. Oppkjøpene bidrar til å styrke Oteras posisjon i det nasjonale elektroentreprenørmarkedet. 100 millioner kroner på en uke. I løpet av en uke i april vant Otera to kontrakter i Kristiansand, med samlet verdi på 100 millioner kroner. Kontraktene er for elektroentreprisen for teater- og konserthuset Kilden, og totalentreprisen for tredje byggetrinn av Kristiansand teknologipark. Kilden inneholder mange spesielle installasjoner, som for eksempel sceneteknisk utstyr og lydanlegg. Fornøyde kunder i Nettkonsult. Nettkonsults kunder mener selskapet er en kompetent bedrift med dyktige og imøtekommende medarbeidere. Det viser resultatene av den årlige kundeundersøkelsen. Det skåres særlig høyt på personlig kontakt mellom ansatte og kunder. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

36 FORRETNINGSOMRÅDE TJENESTER 36 AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 2008

37 FORRETNINGSOMRÅDE TJENESTER - Jeg får utfordringer Hvorfor begynte du i Agder Energi? - Jeg har jobbet for Otera ved flere anledninger. Både gjennom VK1 og gjennom sommerjobbing. I tillegg jobber min far også for Otera og kunne gå god for arbeidsplassen. Da jeg så fikk tilbud om læreplass, sa jeg selvsagt ja til det. Agder Energi har en visjon om å være en ledende norsk aktør innen klimavennlige energiløsninger. Hvordan påvirker det din arbeidshverdag? - Jeg får inntrykk av at jeg jobber for et konsern som er i godt driv. Det er mye fokus på utvikling og innovasjon. Hvilke utfordringer er det som motiverer deg mest på jobb? - Jeg blir aller mest motivert av å få arbeidsoppgaver som krever noe av meg. Det beste jeg vet er å få vanskelige tegninger som gjør at jeg må utføre noen vanskelige oppkoblinger. Jeg må ha noe å bryne meg på. I tillegg blir jeg motivert av gode og flinke kollegaer. Hvordan tror du Agder Energi må utvikle seg de neste 10 årene for å møte fremtidens krav til energibedrifter? - Agder Energi må tenke miljø i alt de gjør! Klimaendringer står jo veldig høyt på agendaen i våre dager, og skal vi følge med må vi tørre å mene noe om dette. Jeg tror det er mange unge i dag som vil velge seg en arbeidsplass med en tydelig miljøprofil fremfor en arbeidsplass som ikke tenker på disse tingene. Hva er du mest stolt av å ha vært med på i Agder Energi? - Jeg synes det er veldig gøy å være med på et prosjekt fra begynnelse til slutt, som det vi nå holder på med på Høyteknologisenteret i Bergen (HIB). Det er veldig spennende å se hvordan det går fra tegninger til ferdigstillelse. Hva er det som kjennetegner det faglige miljøet i Agder Energi? - Jeg synes det kjennetegnes av mange flinke kollegaer fra forskjellige fagmiljøer. Navn: Catrine Dumben Teigland Alder: 20 Utdanning: Elektrikerlærling Stilling: Lærling i Otera Møteplass: Bergen Begynte i Agder Energi: 9. juli 2007 Viktigste motivasjon i jobben: Å få utfordringer Hvordan kan Agder Energi bidra til å løse klimautfordringen? - Vi bør fortsette å fokusere på fordelene ved fornybar energi og gå foran som et godt eksempel så de andre følger etter. Det er viktig at vi feier for egen dør. Hva er det mest spennende prosjektet du jobber med akkurat nå? - Akkurat nå jobber jeg med HIB, og synes det er et kjempespennende prosjekt. Hvor er du om 10 år? - Jeg har planer om å ta ingeniørutdannelse her i Bergen, så om ti år håper jeg at jeg er ferdig utdannet som det, og kanskje jobber jeg i en ny stilling i Agder Energi. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

38 EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE Den vanligste norske betegnelsen på det engelske uttrykket Corporate Governance er Eierstyring og selskapsledelse. Prinsippene for eierstyring regulerer relasjonene mellom eiere, styret og ledelsen i et selskap. Prinsippene for selskapsledelse beskriver rollene og samhandlingsmodellene for styring og ledelse av de enkelte selskapene. Agder Energi har i 2008 etablert og dokumentert konsernets prinsipper for eierstyring og selskapsledelse. Dette arbeidet har skjedd innenfor rammen av prosjektet SLIK gjør vi det i Agder Energi (SLIK). Formålet med SLIK er å etablere et styringssystem i samsvar med anbefalinger i det internasjonalt anerkjente rammeverket COSO og i Norsk anbefaling for Eierstyring og Selskapsledelse (NUES). Agder Energis styringssystem skal beskrive hvordan konsernet styrer og leder sin virksomhet og hvilke interne rammer og retningslinjer medarbeiderne skal forholde seg til i sitt daglige arbeid. Styringssystemet skal sikre en komplett og helhetlig oversikt over rammer, prosesser og styrende dokumenter. Dette gjøres gjennom å samle alle styringsdokumenter, fra overordnede vedtekter til håndbøker og beskrivelser av arbeidsprosesser, og gjøre dem tilgjengelige og enkelt gjenfinnbare. Styringssystemet er et viktig grunnlag for helhetlig risikostyring, internkontroll og forbedringsarbeid. Styringssystemet skal bidra til å: Forenkle og standardisere konserninterne rammer, samt gjøre disse lettere tilgjengelig for konsernets ansatte. Skape resultater gjennom effektiv styring og kontinuerlig forbedring i alle ledd. Sikre etterlevelse av interne og eksterne krav. Med en hensiktsmessig struktur på styrende dokumenter vil konsernet legge grunnlaget for et internt miljø som sikrer kvalitet og effektivitet i det daglige arbeidet, samt i rapporteringen til selskapets ledelse og styret. SLIK fase 1 ble ferdigstilt medio 2008 og resulterte i Styregodkjente beskrivelser av prinsipper for eierstyring og for selskapsledelse. Etablering og implementering av 13 konsernpolicyer med prinsipper for sentrale områder av konsernets virksomhet. Ved vurdering av NUES-anbefalingene var det enkelte punkter i disse som ikke ble 38 AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 2008

39 tatt til følge. Dette angår momenter som ut fra Agder Energis eierstruktur, aksjonæravtale eller andre interne avtaler ble vurdert som ikke relevante. Dette gjelder enkelte av NUES-anbefalingene knyttet til aksjonærklasser, overdragelse av aksjer, styrevalg og styreoppmøte, kapitalforhøyelser, informasjon til aksjonærer og selskapsovertagelse. SLIK fase 2 ble startet medio 2008 og skal etablere alle relevante prosessbeskrivelser og håndbøker som er nødvendige for å understøtte konsernets policyer. Prosjektet er planlagt ferdigstilt medio Gjennom arbeidet i SLIK er det synliggjort behov for å ta viktige beslutninger innenfor rammer og roller for ledelse og styring, bl.a. styringsmodell for samspillet mellom morselskapet og datterselskapene. Prosjektarbeidet har således medført modning og erkjennelser knyttet til konsernets ledelse og drift som går ut over prosjektets kjerneformål. Risikostyring. Håndtering av risiko er viktig for verdiskapingen og er en integrert del av Agder Energis ledelses- og styringsmodell. Konsernet er eksponert for risiko på en rekke områder og gjennom hele verdikjeden. De viktigste risikoene er knyttet til markedsrelasjoner, finansforvaltning, driftsoperasjoner og rammebetingelser. Markedsrisiko. Agder Energi er eksponert for betydelig markedsrisiko i forbindelse med produksjon og handel med kraft ved at inntektene fra kraftproduksjonen er utsatt for volum- og kraftprisrisiko. Håndtering av disse risikoene innebærer at man ser de ulike markedene for energi i sammenheng. Sikringsstrategier reguleres av rammer for volum og verdi, samt kriterier for å vurdere nye kontrakter mot forventede inntekter og nedsiderisiko. Krafthandelen justeres kontinuerlig i forhold til formening om fremtidige priser og egen produksjonsevne. Nedstrømsvirksomheten er eksponert for usikkerhet i salgsprisen til privatkunder og bedrifter, og innkjøpsprisen i engrosmarkedet. Finansiell risiko. Den sentrale finansfunksjonen samordner og ivaretar den finansielle risikoen knyttet til valuta, renter og likviditet. Agder Energi er eksponert for renterisiko og for valutarisiko gjennom integrasjonen mellom det nordiske og det kontinentale kraftmarkedet, og gjennom konsernets krafthandel i euro. Operasjonell risiko. Det er operasjonelle risiki knyttet til alle prosesser i hele verdikjeden. De viktigste er risiko for skader og tap på produksjons- og fordelingsanlegg og øvrige eiendeler, skader på konsernets ansatte, og negative påvirkninger på miljø og klima. Den operasjonelle risikoen håndteres gjennom prosedyrer for aktiviteter i de operative enhetene, og beredskapsplaner. Konsernet har etablert systemet RUH (Rapport om Uønsket Hendelse) for å rapportere og registrere farlige forhold, uønskede hendelser og skader. Rapportene analyseres for å begrense eventuelle konsekvenser, samt for å sikre oppfølging av årsakssammenhenger og nødvendige tiltak. Annen risiko. De viktigste andre risikoene er knyttet til rammebetingelser og til klimaproblematikken. Endringer i rammebetingelser og politiske beslutninger påvirker handlingsrommet og utgjør en betydelig del av konsernets risikobilde. Konsernet evaluerer løpende endringer i det politiske bildet og vektlegger en åpen dialog med beslutningstakere på alle relevante arenaer. Agder Energi er opptatt av å ha gode relasjoner med alle interessenter. Risikostyringen i Agder Energi har i det vesentligste vært konsentrert om å fastsette og overvåke rammer for konsernets risikokapital, samt å analysere utfallsrommet for økonomisk resultat. Konsernets systemer for risikostyring er under utvikling og utvidelse til å omfatte alle sider av konsernets og selskapenes måloppnåelse. Dette arbeidet startet i 2008 og vil bli ferdigstilt og operasjonalisert i Agder Energi har etablert en risikokomité for å sikre risikomessig oversikt og bedre risikokoordinering på tvers av konsernet. Risikostyringen er en integrert del av forretningsaktivitetene og følges opp i de enkelte selskapene gjennom prosedyrer for identifisering, vurdering, håndtering, rapportering og oppfølging av risiki. Risikoen overvåkes på konsernnivå og inngår i rapporteringen til konsernledelsen og styret. Revisjon. Agder Energi har en internrevisjonsavdeling som bistår styret, konsernledelsen og forretningsområdene med en uavhengig og nøytral vurdering av konsernets risikohåndtering og risikokontroll. Internrevisjonens mandat og overordnede retningslinjer er godkjent av styret som også behandler internrevisjonens årsrapport og revisjonsplanen for neste år. Agder Energi har en konsernavtale med den valgte eksterne revisoren som alle datterselskap skal benytte til den lovpålagte revisjonen. Varsling. Leder av internrevisjonen er også mottager av meldinger under konsernets varslingssystem for uetiske eller ulovlige forhold. Slike hendelser behandles strengt konfidensielt såfremt det ikke gjelder straffbare forhold. Rapportering av uønskede hendelser vil ikke medføre noen sanksjoner mot varsleren. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

40 MILJØ OG SAMFUNNSANSVAR Terje Erlandsen, prosjektdirektør i Agder Energi Varme, fotografert i Arendal. 40 AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 2008

41 Samfunnsansvar i alle ledd Klimakrisen er den desidert største utfordringen samfunnet står ovenfor. Ren kraft og klimavennlige energiløsninger er kjernevirksomheten til Agder Energi, og ståstedet for konsernets viktigste samfunnsansvar. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

42 MILJØ OG SAMFUNNSANSVAR Agder Energis visjon sier at konsernet skal være en ledende norsk aktør innen klimavennlige energiløsninger. Visjonen gir en tydelig klimaretning for konsernets samfunnsansvar. Samtidig er konsernledelsen opptatt av at samfunnsansvar skal være en viktig del av alle konsernets virksomheter og aktiviteter. - I dag kommer vårt samfunnsansvar innenfor klima først og fremst til syne gjennom langsiktig forvaltning av regionale naturressurser i form av vannkraft, men Agder Energi har også ambisjoner om å være en pådriver for at norske vindkraftressurser bygges ut på en fornuftig, offensiv og klimavennlig måte. En betydelig satsing på vindkraft, som vil gjøre Kristiansand til Norges vindkrafthovedstad, er en illustrasjon på dette, sier Realf Ottesen, konserndirektør for informasjon i Agder Energi. Norsk kraft til Europa. Agder Energi ønsker også å ta en rolle som pådriver for kabelforbindelser til kontinentet. Slike kabler bidrar til at norske klimavennlige energiressurser effektivt kan utnyttes for å redusere bruken av mer forurensende energisystemer på kontinentet. - Med de norske vannkraftressursene har vi både mulighet og et betydelig ansvar for å bidra til en langsiktig omlegging av energibruken i Europa. Agder Energis geografiske lokalisering på Sørlandet gir oss som selskap et gunstig utgangspunkt i forhold til Europa, påpeker Ottesen. Ren og sikker kraft til Sørlandet. Og nettopp konsernets sterke regionale forankring er en viktig del av Agder Energis samfunnsansvar. Rent økonomisk bidrar verdiskapingen i Agder Energi til betydelige utbytter til de 30 eierkommunene. Samtidig er et moderne samfunn avhengig av sikre og pålitelige strømleveranser. Agder Energi Nett har ansvaret for å distribuere strøm på hele Sørlandet. Hver eneste dag, året rundt, investerer selskapet om lag en million kroner i vedlikehold og styrking av strømnettet. Oppgaver knyttet til utbygging og vedlikehold av strømnettet utføres blant annet av konsernets datterselskaper Nettkonsult og Otera. Strømleverandøren LOS leverer strøm med opprinnelsesgaranti til alle privatkunder - uten tillegg i prisen. Dermed har alle selskapets husholdningskunder trygghet for at de bidrar til produksjon av fornybar energi tilsvarende eget strømforbruk. Kompetanse til regionen. - Med over ansatte er vi en av regionens største og viktigste arbeidsgivere. Det innebærer selvsagt et betydelig ansvar overfor våre ansatte, sier Ottesen. Konsernet er opptatt av å skape en arena for et utfordrende og godt arbeidsliv for 42 AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 2008

43 hver enkelt medarbeider. Kompetanseutvikling og satsing på intern rekruttering av ledere er virkemidler for å nå målet om å bli regionens mest attraktive arbeidsgiver. - Å tilføre og bygge opp kompetanse på Agder er vinn-vinn både for regionen og for Agder Energi. Derfor legger vi ned store ressurser i samarbeidet med Universitetet i Agder, for å utvikle kompetansen i regionen, sier Ottesen. Tar ansvar internt. Konserndirektøren er opptatt av at samfunnsansvar alltid skal være gjeldende for ledelse og ansatte i Agder Energi også. - Vi forvalter store verdier, både de rent økonomiske og de menneskelige ressursene, representert ved alle medarbeiderne våre. Det stiller store krav til hvordan virksomheten styres og hvordan vi opptrer, sier Ottesen. For å etterleve dette har konsernet formulert en rekke krav til seg selv. Disse er samlet i et sett retningslinjer som kalles SLIK gjør vi det i Agder Energi. Sammen med konsernets etiske regelverk og omfattende risikokontroll skal konsernet og dets representanter opptre ansvarlig og forutsigbart i alle sammenhenger. Kartlegger miljøpåvirkning. Konsernets miljøpolicy fastlegger en offensiv holdning til miljøspørsmål og en åpen dialog med interessentgrupper. Dette skal blant annet sikre en fornuftig avveiing av samfunnsmessige og miljøspørsmål i forbindelse med utbygging og drift av produksjonsog distribusjonsanlegg. For å sikre at miljøspørsmål blir håndtert slik det forventes av en moderne virksomhet, har konsernet startet et arbeid som skal kartlegge konsernets klima- og miljøpåvirkning. Målet er at miljøvurderinger skal inngå i alle forretningsplaner og prosjekter. - Når vi skal bli en ledende aktør på klimavennlige energiløsninger, forutsetter dette selvsagt også at vi går grundig i oss selv og ser på hvordan vi som konsern kan bli mer miljøvennlige, understreker Ottesen. Sammenfallende interesser. Agder Energi ønsker å synliggjøre sitt samfunnsansvar både gjennom verdiskaping ved regulær forretningsdrift, men også i form av tiltak der det er sammenfallende interesser mellom forretningsdriften og samfunnet. Konserndirektøren forsikrer at samfunnsansvar er et område som prioriteres høyt i konsernet. - Åpenhet og etterrettelighet omkring alle samfunnskonsekvenser av vår virksomhet er en forutsetning for å bygge tillit i samfunnet. Agder Energi skal derfor rapportere regelmessig omkring dette til alle våre interessenter, lover Realf Ottesen. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

44 STYRETS ÅRSBERETNING Kira Greibrokk, it-konsulent i Solvea, fotografert i Kristiansand. 44 AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 2008

45 Styrets årsberetning Agder Energis visjon er å være en ledende leverandør av miljøvennlige energiløsninger. Ordlyden i konsernets visjon ble i mars 2009 endret til: Agder Energi - en ledende norsk aktør innen klimavennlige energiløsninger. Virksomheten omfatter produksjon, distribusjon og salg av energi, energitilknyttede tjenester samt utbygging og drift av fibernett. Agder Energi har sin hovedvirksomhet på Sørlandet med hovedkontor i Kristiansand. Den underliggende driften i konsernet i 2008 var svært god. Alle forretningsområdene leverte gode resultater og viste en positiv utvikling. Til tross for at urealiserte verdiendringer på kraft, valutaog rentekontrakter påvirket resultatet negativt, leverte Agder Energi igjen et solid resultat. For konsernet som helhet ga 2008 gode økonomiske resultater og en verdiutvikling i tråd med strategi og forventninger. De gode resultatene skyldes i hovedsak høyere energisalg. Kraftprisen økte med 58 % fra 2007 til I tillegg hadde konsernet i 2008 en historisk høy energiproduksjon. Det ble produsert GWh mot GWh i en økning på 23 %. Ressurstilgangen (snø og vann) gjennom året var vesentlig høyere enn i et normalår. Magasinbeholdningen var ved utgangen av 2008 som i et normalår, mens ressursbeholdningen ved samme tid var lavere enn normalt. Viktige hendelser i Agder Energi og Statkraft inngikk i august en avtale om å etablere selskapet Statkraft Agder Energi Vind DA. Selskapet vil ha hovedkontor i Kristiansand og omfatte alle Statkrafts og Agder Energis nye prosjekter i Norge innen utvikling, utbygging, drift og vedlikehold av landbaserte vindparker. Konkurransetilsynet ba i november om en fullstendig melding om selskapet og de konkurransemessige virkninger av etableringen. I oktober ble kraftverket Hunsfoss Øst i Vennesla åpnet, det erstattet gamle Hunsfoss kraftverk. Anlegget vil produsere 115 GWh i et normalår tilsvarende årsforbruket til rundt husstander. Otra Kraft, hvor Agder Energi eier 68,6 %, søkte før sommeren NVE om fem års utsatt oppstart av Brokke Nord/ Sør-prosjektet; et prosjekt som innebærer utbygging av Skarg kraftverk med dam i Sarvsjuvet, og overføring av vann fra blant annet elva Bjørnarå (Brokke Nord) og elva Bestelandså (Brokke Sør). Søknaden om fristutsettelse ble begrunnet med manglende lønnsomhet grunnet skjerpet grunnrentebeskatning og fravær av støtteordninger for fornybar kraft. Det er planlagt at prosjektet Brokke Nord/Sør skal bidra til en produksjonsøkning i Otra med 173 GWh - tilsvarende årsforbruket til om lag husstander. Kraftige snøvær på Agder i januar og mars medførte strømbrudd en rekke steder i regionen. Agder Energi Nett investerte 398 mill. kr (281 mill. kr) i nettet i Dette var et historisk høyt nivå. Flere av investeringene var knyttet til prosjekter som skal bedre leveringskvaliteten på Agder. Selskapet forventer et årlig investeringsnivå i elnettet på 365 mill. kr i perioden frem til Investeringene skal finne sted innen områdene fornyelse, nytilknytninger, nye reserveforbindelser og tilrettelegging for småkraftutbygging. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

46 STYRETS ÅRSBERETNING I september åpnet Agder Energi Varme fjernvarmesentralen i Arendal. Sentralen skal benytte metangass fra avfallsdeponiet i Heftingsdalen og biobrensel som hovedenergikilder. Agder Energi Varme har for øvrig bygd ut fjernvarmenett i Arendal som skal forsyne bygg fra sentrum og opp til sykehuset. LOS har i 2008 økt volumene til bedriftsmarkedet gjennom flere nye kontrakter til bedrifter utenfor regionen. Undersøkelser viser at LOS har landets mest lojale kunder i privatmarkedet, og at selskapet har økt sin markedsandel på Agder. Agder Energi deltok i oppkjøpet av Ventelo med 190 mill. kr gjennom sitt eierskap i Bredbåndsalliansen. Otera overtok selskapene Avotech og XP Montasje i henholdvis april og november. De nye selskapene skiftet navn til henholdsvis Otera Avotech og Otera XP. Otera Avotech leverer tjenester og utstyr innen områdene industri, offshore, bygg og anlegg. Otera XP opererer nasjonalt innen utbygging og drift av mobil infrastruktur. Oppkjøpene vil styrke Oteras tilstedeværelse på Østlandet. Agder Energi Akademiet startet opp i januar med det formål å samle kompetansebyggingen i konsernet. Oppslutningen har vært stor i løpet av året med registrerte deltakere fordelt på 627 ansatte og 136 ulike kurs. Økonomiske resultater. Konsernets driftsinntekter i 2008 økte med 43,3 % til mill. kr (5 032 mill. kr). Driftsresultatet ble mill. kr (1 299 mill. kr) og resultat før skatt mill. kr (1 141 mill. kr). Kraftprisene var betydelig høyere i 2008 enn i Gjennomsnittlig spotpris var 32,6 øre/kwh (20,6 øre/kwh) som tilsvarer en oppgang på 58 %. Ressurstilgangen (vann og snø) har vært vesentlig høyere enn i et normalår. Dette var medvirkende til at Agder Energis kraftproduksjon i 2008 var på GWh (7 721 GWh), det høyeste produserte volumet i konsernets historie. Magasinbeholdningen var ved årets utgang som i et normalår, mens ressursbeholdningen (vann og snø) var lavere enn normalt. Etter innføringen av IFRS (International Financial Reporting Standards) blir urealiserte verdiendringer i konsernets posisjoner i kraft-, valuta- og rentemarkedet i sin helhet resultatført. Verdiendringene har ingen kontantstrømeffekt, men øker resultatsvingningene. De urealiserte verdiendringene påvirket resultatet før skatt negativt med 969 mill. kr (112 mill. kr). Det er særlig urealiserte verdiendringer på valutakontrakter som påvirket negativt. Dette skyldes kraftig kronesvekkelse mot euro i siste kvartal av Resultatet etter skatt i 2008 ble 514 mill. kr (846 mill. kr), en nedgang på 332 mill. kr. En høyere skattekostnad i 2008 som skyldes høyere kostnadsført grunnrenteskatt, påvirket resultatet negativt. Den effektive skattesatsen i 2008 var 55,3 % (25,9 %). Finansielle forhold og kapitalstruktur. Ved utgangen av 2008 var Agder Energis totalbalanse 15,4 milliarder kr (13,0 mil- 46 AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 2008

47 liarder kr). Den bokførte egenkapitalandelen var på 19,6 % mot 26,8 % året før. Rentebærende gjeld ved utgangen av året var mill. kr, en økning på 237 mill. kr fra 2007, og gjennomsnittlig rente på låneporteføljen var 5,3 % (5,4 %). Investeringsaktivitetene utgjorde i mill. kr (604 mill. kr), en økning på 405 mill. kr fra Økningen skyldes hovedsaklig høyere investeringer i elnettet, samt konsernets deltakelse med 190 mill. kr i oppkjøpet av Ventelo gjennom eierskap i Bredbåndsalliansen. Investeringene i varige driftsmidler og i materielle eiendeler økte med 187 mill. kr til 760 mill. kr, hvorav om lag 80 % av investeringene fant sted i forretningsområdene Energi og Nett. Konsernets kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter i 2008 var mill. kr (845 mill. kr). Den doblede kontantstrømmen skyldes god underliggende drift. Ved utgangen av året var konsernets frie likviditetsreserve på mill. kr (749 mill. kr), og bestod i ubenyttede lånerammer og frie likvide midler. Styret er av den oppfatning at Agder Energi har en tilfredsstillende finansiell stilling. I henhold til 3-3 i regnskapsloven bekrefter vi at regnskapet er utarbeidet på grunnlag av forutsetningen om fortsatt drift. Det er ikke inntruffet vesentlige hendelser etter balansedagen. Disponeringer. Årsresultatet for morselskapet Agder Energi AS er utarbeidet etter NGAAP og ble 996 mill. kr (552 mill. kr). Ved fastsettelsen av årets utbytte er konsernets årsresultat avlagt etter NGAAP prinsipper lagt til grunn. NGAAP-resultatet på mill. kr (890 mill. kr) reflekterer bedre enn IFRS den underliggende verdiskapingen siden det i mindre grad er påvirket av urealiserte verdiendringer. Resultatet samsvarer også bedre med utviklingen i konsernets frie egenkapital. Årets foreslåtte utbytte på 966,61 mill. kr innebærer en utbytteprosent på 94. Styret foreslår følgende disponering av årsresultatet i Agder Energi AS: (Beløp i mill. kr) Utbytte 966,61 Overført til annen egenkapital 29,69 Sum disponert 996,30 Morselskapets frie egenkapital utgjør 18 mill. kr (85 mill. kr) etter disponeringer pr. 31. desember FORRETNINGSOMRÅDENE I 2008 Regnskapene for forretningsområdene er utarbeidet etter NGAAP. Forretningsområde Energi. Forretningsområde Energi, som består av selskapene Agder Energi Produksjon AS, Agder Energi Varme AS og Norsk Varme- og Energiproduksjon AS, oppnådde i 2008 et driftsresultat på mill. kr (1 254 mill. kr). Kraftprisen i 2008 var markant høyere enn året før. Gjennomsnittlig spotpris var 32,6 øre/kwh (20,6 øre/kwh), en oppgang tilsvarende 58 %. Konsernets dynamiske sikring innenfor kraft ga fortsatt høye bidrag og medførte at de oppnådde prisene ble på nivå med spotprisene på tross AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

48 STYRETS ÅRSBERETNING av industri- og konsesjonskraftsavtaler som har betydelig lavere pris. Kraftproduksjonen økte i 2008 med 23 % til GWh (7 721 GWh) på grunn av den høye ressurstilgangen. Virksomheten i forretningsområdet ble i februar 2009 omorganisert og består nå av fem divisjoner: Vannkraft, Vindkraft, Termisk, Prosjekt og EFH (energiforvaltning og handel). Organisasjonsendringene blir virksomme fra april Agder Energi har også engasjementer innenfor småkraft, vindkraft og termisk energi gjennom eierskap i selskapene Småkraft AS (20 %), Dalane Vind AS (50 %) og Bio Varme AS (14,9 %). Forretningsområde Nett. Forretningsområde Nett, som består av selskapet Agder Energi Nett AS, hadde et driftsresultat i 2008 på 223 mill. kr (177 mill. kr). Salget av eiendom på Langemyr i Kristiansand og engangseffekter knyttet til økning i inntektsrammen fastsatt av NVE som følge av tidligere endring i regnskapsprinsipper for pensjonskostnader, påvirker resultatet positivt. Økt innsats på ordinært vedlikehold og linjerydding bidro til en økning i kostnadene for forretningsområdet i I tillegg medførte de kraftige snøfallene i januar og mars økning i KILE-kostnader, feilrettingskostnader og kompensasjon til kunder som hadde strømbrudd mer enn 12 timer. Det er investert for 398 mill. kr (281 mill. kr) i Dette er det høyeste i selskapets historie og er i hovedsak knyttet til prosjekter som skal bedre leveringskvaliteten på Agder. Høy nybyggingsaktivitet på Agder har også medført betydelige investeringer i nytilknytning. I tråd med konsernets satsing på økt leveringskvalitet, legges det opp til fortsatt høye investeringer i de nærmeste årene. Forretningsområde Marked. Forretningsområde Marked omfatter selskapene LOS AS, LOS Bynett AS og LOS Bynett Vestfold AS. I 2008 var driftsresultatet 49 mill. kr mot 30 mill. kr i Strømsalg og finansiell handel på Nord Pool bidrar til gode resultater hos LOS. Selskapet klarer i en krevende konkurransesituasjon å øke sin markedsandel på Agder. LOS har i 2008 økt volumene til bedriftsmarkedet gjennom nye kontrakter til bedrifter utenfor regionen. Selskapet leverte i 2008 et samlet volum på GWh (5 465 GWh). LOS Bynett, som ivaretar konsernets fibersatsing på Agder og i Vestfold, er fortsatt i en utviklingsfase. Forretningsområde Tjenester. Forretningsområde Tjenester består av Oteragruppen med selskapene Otera AS, Otera Montasje AS, Otera XP AS, Otera Ergon AS, Otera Delta AS og Otera Avotech AS, samt Nettkonsult AS, Solvea AS og Sopran AS. Forretningsområdet fikk i 2008 et driftsresultat på 84 mill. kr (32 mill. kr), en økning på 52 mill. kr. Entreprenørvirksomheten Otera økte i 2008 driftsresultatet med 18 mill. kr til 67 mill. kr (49 mill. kr). Overtakelsen av selskapene Avotech og XP Montasje har sammen med organisk vekst bidratt til at Otera har økt omsetningen med over 50 %. Til tross for noe svekkelse av Oteras ordrereserve i løpet av fjerde kvartal, er denne fortsatt høy ved utgangen av Nettkonsult leverer plan- og prosjekteringstjenester innen elforsyning, tele og elsikkerhet. Selskapet opplever fortsatt gode markedsforhold og har en solid ordrereserve med bakgrunn i blant annet flere inngåtte kontrakter med nettselskap utenfor Agder. Selskapet hadde i 2008 et driftsresultat på 3 mill. kr (2 mill. kr). Antall ansatte i Nettkonsult økte med rundt 20 % i Personal og organisasjon. Ved årets utløp hadde konsernet til sammen (1 295) faste og midlertidige ansatte som til sammen utførte (1 258) årsverk. Økningen skyldes både vekst i konsernet generelt og innlemming av ansatte i selskapene Avotech og XP Montasje i Otera. Konsernet hadde en nettotilvekst på om lag 50 nyansatte som fordelte seg på de fleste selskapene i konsernet. I morselskapet var det ved utgangen av året 47 (37) fast ansatte. Sykefraværet i konsernet utgjorde i ,0 % (4,5 %) av total arbeidstid. Korttidsfraværet utgjorde 1,5 % (1,3 %) og langtidsfraværet (mer enn 16 dager) utgjorde 2,5 % (3,1 %). Konsernet har arbeidet målrettet med bedre oppfølging av fravær i Det er registrert 46 (34) arbeidsulykker med personskader i konsernet. Av disse medførte 26 (16) et fravær på til sammen 346 (217) dager. Det er ikke registrert eller rapportert yrkessykdommer i Skadefraværsfrekvensen, definert som H1-skader med fravær pr. million arbeidstimer, var i ,7 (7,3). Den totale skadefrekvensen, definert som H2-skader med og uten fravær pr. million arbeidstimer, er 17,6 (15,5). Skadefraværsdager pr. million arbeidstimer F-verdien var på 133 (99). Medregnet en trafikkulykke som involverte to ansatte i AE Produksjon i november 2007, som til sammen medførte 269 fraværsdager, øker F-verdien til 236 i Det overordnede målet om null ulykker eller hendelser med personskade ligger fast. Styret tar de siste to års negative utvikling på alvor og HMS vil bli viet stor oppmerksomhet også i I tillegg vil konsernet intensivere sitt fokus på risikovurderinger og rapportering av uønskede hendelser (RUH). Formålet med innrapporteringen er å kartlegge, forebygge og redusere antallet uønskede hendelser. Det er etablert et eget system for elektronisk innrapportering, og systemet var i 2008 for første gang operativt gjennom et helt år. Totalt har det i 2008 derfor vært en økning i antall innrapporteringer på om lag 50 % for hele konsernet og 90 % for Otera i forhold til Konsernets HR-strategi ivaretar blant annet de utfordringer Agder Energi står overfor med hensyn til å sikre tilstrekkelig og riktig bemanning i årene som kommer. Det har vært stor konkurranse om arbeidskraften, og Agder Energi vil fremover fortsatt vektlegge å tiltrekke seg, beholde og utvikle dyktige medarbeidere. 48 AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 2008

49 Linda Rabbe Haugen, driftsingeniør i Agder Energi Produksjon, fotografert på Rysstad i Valle. Det nyoppstartede Agder Energi Akademiet vil være sentralt for videreutvikling og kompetanseheving i hele konsernet. Agder Energi skal ha høy etisk standard. Dette skal prege alle aktiviteter slik at konsernets konkurransekraft og omdømme sikres. Læringsprogrammet Etikk, takk ble lansert i februar. Det består av syv kortfilmer som omhandler etikk og etiske dilemma og skal sammen med heftet Etikk i Agder Energi brukes for aktivt å høyne bevisstheten rundt etikk i arbeidslivet. Dette e-læringsverktøyet er gjort tilgjengelig for alle medarbeidere via konsernets virksomhetsportal. 1. april 2007 ble konsernets ytelsesbaserte pensjonsordning i Agder Energi Pensjonskasse (AEPK) lukket for nye medlemmer. AEPK ble erstattet av en innskuddsbasert ordning gjeldende for nye medarbeidere ansatt etter nevnte dato. Ved utløpet av 2008 var 360 medarbeidere medlemmer av ordningen. Styret takker de ansatte for en god innsats gjennom året. Likeverd og mangfold. Etter flere år med en forholdsvis fast arbeidsstokk og tilhørende økende gjennomsnittsalder, har det de seneste år vært tiltagende rekruttering av unge medarbeidere i konsernet. For å sikre at Agder Energi forblir en interessant arbeidsgiver for denne gruppen, ble det i 2008 iverksatt et tiltak kalt Ung i Agder Energi. Målet er å etablere en egen arena for yngre medarbeidere hvor det skapes kontakt og samhold på tvers av selskap, geografisk tilhørighet og faglig bakgrunn. I tillegg til erfaringsutveksling mellom medarbeiderne, vil Ung i Agder Energi også representere en mulighet for konsernet til å bli bedre kjent med de yngre medarbeidernes krav og preferanser til Agder Energi som arbeidsplass. Agder Energis etiske retningslinjer viser hvordan konsernet skal styres og drives, og hvordan det forventes at ansatte i Agder Energi opptrer. I dette ligger også konsernets prinsipper for likeverd og mangfold. Konsernet arbeider for et miljø AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

50 STYRETS ÅRSBERETNING Geir Oma, senioringeniør i Nettkonsult, fotografert på Evje. som støtter prinsippene i FNs menneskerettighetserklæring og ILO-konvensjonen. Agder Energi aksepterer ingen form for diskriminering. Det innbefatter all forskjellsbehandling, eksklusjon eller preferanser gjort med grunnlag i rase, kjønn, alder, funksjonshemning, seksuell legning, religion, politisk oppfatning, nasjonal eller etnisk opprinnelse, eller andre lignende forhold som fører til opphevelse eller svekking av likebehandling. Agder Energi deltar i NHOs program Female Future. Programmet skal styrke likestillingen i arbeidslivet og bedre kvinners representasjon i ledelse og styrer. Av konsernets ansatte var 16,4 % (14,9 %) kvinner. Konsernledelsen består av seks menn og to kvinner. Den totale andelen kvinner i konsernstyret og styrene i datterselskapene var 16 % (22 %). Kvinneandelen i konsernstyret var 33 % (42 %). Ytre miljø. Konsernets virksomhet innenfor vannkraft, vindkraft, termisk energi og nett drives gjennom hel- og deleide selskaper. Selskapene driver i henhold til offentlige konsesjoner og reglement basert på gjeldende lovverk og rettsavgjørelser. Vannressursloven, vassdragsreguleringsloven, energiloven, industrikonsesjonsloven og forurensingsloven setter i hovedsak rammene for virksomheten. Selskapene i konsernet er underlagt krav til egenrapportering i forhold til eventuelle avvik fra konsesjonsbestemmelser. Konsernet har system for håndtering av miljøfarlig avfall. Reguleringsanlegg og kraftstasjoner medfører at de naturgitte forhold endres, men konsernets virksomhet belaster ikke natur eller samfunn utover det som er normalt for denne type virksomhet. Agder Energis produksjonsvirksomhet er sterkt engasjert for å redusere negative miljøbelastninger ved virksomheten. Agder Energi Produksjon hadde ingen avvik fra gjeldende manøvreringsreglement i Drift av vannkraftanlegg kan medføre skader på fiskebestandene. Gjennom 50 AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 2008

51 finansiering av FoU-prosjekter og utsetting av fisk, arbeides det for å sikre gode fiskebestander. I Finsåvassdraget og Mandalsvassdraget er det satt ut til sammen ørret, og i Mandalselva og Nidelva er det lagt ut til sammen lakserogn. I 2008 ble det sendt en revidert søknad om nytt manøvreringsreglement for Laudal kraftstasjon. I den forbindelse har det vært samarbeidet med forskningsprosjektet EnviDORR (Environmentally Designed Operation of Regulated Rivers), hvor de største fagmiljøene på lakseforskning i Norge er representert. I oktober var Agder Energi Produksjon medarrangør på seminaret Vassdragsdrift og miljøforhold i Kristiansand hvor forskere, forvaltere og brukere av vassdrag fra hele landet deltok. Selskapet presenterte noen av vannkraftprosjektene som er under planlegging, arbeidet som gjøres i forhold til laksebestanden i Mandalselva og Nidelva, samt tiltak som utføres i Byglandsfjorden for å verne innlandslaksen bleke. Konsernets anlegg for forbrenning har konsesjoner for utslipp og konsernets anlegg for vindkraft har konsesjon for støy. Konsernets fjernvarmeanlegg er også underlagt konsesjon. I 2008 var om lag 60 % av produsert energi i fjernvarmevirksomheten basert på spillvarme fra industri og biobrensel, om lag 30 % produsert basert på elektriske kjeler, og resterende 10 % produsert med olje-/ gasskjeler. Kjelene er underlagt utslippsgodkjenning. Det arbeides med konkrete planer for installasjon av ny biobasert grunnlast for Arendal, Grimstad og Kristiansand. Det er ikke foretatt større enkeltstående utbygginger i Nettvirksomheten er i prinsippet ikke forurensende, men av driftshensyn benyttes komponenter som ved driftsuhell kan medføre miljøbelastninger. Som et ledd i å redusere faren for lekkasje av olje, er det i 2008 gjort utbedringer av 10 oljegroper i eksisterende transformatorstasjoner. Videre er det også i 2008 både utarbeidet planer for, samt iverksatt fornyelse av, en rekke eldre anlegg for å bedre sikkerheten og redusere sannsynligheten for miljømessige belastninger. Med hensyn til eventuelle helsemessige forhold knyttet til elektromagnetiske felt følger Agder Energi Nett forskning og utvikling nøye, og forholder seg til de føringer som gis fra Statens Strålevern og NVE. Virksomhetsstyring. Agder Energi benytter balansert målstyring for å styre gjennomføring av virksomhetens strategi og måle resultatoppnåelse. I denne styringsmodellen er overordnede mål og strategier konkretisert i målekort hvor strategiske tiltak og styringsparametre er spesifisert for konsernet, forretningsområdene og hvert enkelt datterselskap. En overordnet risikopolicy, som utgjør rammer og retningslinjer for en helhetlig risikostyring, er fastsatt av styret. Basert på denne policyen er det utarbeidet egne risikostrategier for områdene produksjon, sluttbruker, frittstående krafthandel og finans (renter og valuta). Konsernets systemer for risikostyring utvides fra å hovedsaklig fastsette og overvåke rammer for konsernets risikokapital, samt analysere utfallsrommet for økonomisk resultat, til å omfatte alle sider av selskapenes måloppnåelse. Risikostyringen i Agder Energi er en integrert del av forretningsaktivitetene og følges opp i de enkelte selskapene. Samlet risiko for hele Agder Energi blir overvåket på konsernnivå og inngår i rapporteringen til konsernledelsen og styret. Styrets tilsynsansvar ivaretas også gjennom månedlig rapportering av økonomisk status med prognoser, risikorapport og konsernmålekort. Styret mottar hvert kvartal en mer omfattende gjennomgang av status for konsernet. I 2008 har konsernet etablert og dokumentert konsernets prinsipper for eierstyring og selskapsledelse gjennom prosjektet SLIK gjør vi det i Agder Energi (SLIK-prosjektet). Agder Energis styringssystem skal beskrive hvordan konsernet styrer og leder sin virksomhet og hvilke interne rammer og retningslinjer medarbeiderne skal forholde seg til i sitt daglige arbeid. Risikoforhold. De mest sentrale risikofaktorene hos Agder Energi er knyttet til markedsoperasjoner, finansforvaltning, driftsaktiviteter, regulatoriske forhold og rammebetingelser. Det er en betydelig volum- og prisrisiko i forbindelse med produksjon og handel med kraft. Kraftprisene påvirkes direkte av nedbørsforhold og temperaturer, indirekte av gass-, kull- og oljepriser, samt priser på CO2-kvoter. Siden krafthandel skjer i euro, har Agder Energi også markedsrisiko knyttet til valuta. Agder Energi håndterer markedsrisikoen knyttet til kraft og valuta gjennom bruk av ulike fysiske og finansielle instrumenter for å sikre kraftsalgsinntektene i norske kroner. Kontraktshandelen innen kraft skal bidra til å stabilisere konsernets inntekter fra år til år. Fullmakter for krafthandel er basert på årlige sikringsgrader i forhold til tilgjengelig produksjon. Valutasikring skjer gjennom en gradvis sikring av kontantstrømmene fra forventet kraftsalg de neste fire årene. Agder Energi er eksponert mot renterisiko gjennom renteendringer på konsernets rentebærende lån, samt rentenivået i nettvirksomhetens inntektsramme. Den sentrale finansfunksjonen samordner og ivaretar den finansielle risikoen. Styringen skjer gjennom valg av rentebinding på lån og inngåelse av finansielle instrumenter. Agder Energi har likviditetsrisiko ved at løpetiden på finansielle forpliktelser ikke samsvarer med den kontantstrømmen som eiendelen genererer. Konsernet har også likviditetsrisiko ved variasjon i sikkerhetskrav knyttet til finansielle kontrakter i terminmarkedet. Agder Energi anses i kapitalmarkedet å ha en lav kredittrisiko, og gis en skyggerating A- av tilretteleggeren i obligasjonsmarkedet. Det norske sertifikat- og obligasjonsmarkedet er primærkilde for å sikre løpende finansiering. Konsernet har trekkfasiliteter i bank for å understøtte kortsiktig finansiering i sertifikatmarkedet. Eksponering mot likviditetsrisiko følges opp av avdeling for Risiko og kontroll. Agder Energi påtar seg kredittrisiko ved krafthandel og fysisk salg, ved AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

52 STYRETS ÅRSBERETNING plassering av overskuddslikviditet og ved handel av finansielle instrumenter. Agder Energi har gode oppfølgingsrutiner for at utestående fordringer innbetales, og rammene for eksponering mot enkeltmotparter overvåkes kontinuerlig og rapporteres jevnlig. Forskning og utvikling. FoU og innovasjonsarbeidet skal støtte opp under konsernets langsiktige utvikling. Agder Energi deltar i flere FoU-prosjekter og bidrar aktivt for å styrke relevante kompetansemiljøer i regionen. Konsernets satsing på utvikling av ny virksomhet skjer gjennom målrettet satsing på innovasjons- og ventureaktiviteter. Målsettingen er å skaffe konsernet langsiktige industrielle opsjoner for framtidig vekst. Agder Energi tok i 2008 sammen med Universitetet i Agder og flere lokale bedrifter initiativ til deltakelse i en nasjonal konkurranse om etablering av et forskningssenter for offshore vindkraft. NORCOWE (Norwegian Center for Offshore Wind Energy) er ett av åtte sentre som i februar 2009 ble tildelt offentlige forskningsmidler og status som nasjonalt forskningssenter for miljøvennlig energi. Framtidsutsikter. I 2008 besluttet styret at Agder Energis strategi skulle revideres. Bakgrunnen for beslutningen var en forventning om store endringer i energisektorens rammebetingelser og markedsmuligheter. Strategien forventes å være operativ våren Høsten 2008 gjorde finanskrisen for alvor sin inntreden i den globale økonomien. Det har hersket usikkerhet om hvorvidt energibransjen vil bli rammet og om uroligheter i finansmarkedet vil overskygge de klimamessige utfordringene. Finanskrisen vil få konsekvenser også for Agder Energi. Fallende kraftpriser, sviktende etterspørsel og et strammere lånemarked vil få stor betydning for konsernets økonomiske utsikter. Agder Energi vil derfor i enda større grad enn tidligere bli utfordret på operasjonell dyktighet. Basert på eksisterende kjernekompetanse og virksomhetsområder, vil god driftshåndtering i usikre tider danne grunnlaget for en fortsatt solid verdiskaping og utvikling av konsernet. Usikre omgivelser medfører også at konsernet stilles overfor skjerpede krav til risikohåndtering og påpasselighet i alle forretningstransaksjoner. Ledelsen vil derfor fortsatt følge utviklingen nøye og, om nødvendig, iverksette korrigerende tiltak. Konsernets utvikling påvirkes også av andre faktorer med betydelig grad av usikkerhet, deriblant tilsig i magasinene, leveringskvaliteten i nettet og marginutviklingen i konsummarkedet. Fremtidige rammevilkår for kraftbransjen er usikre. Dette gjelder spesielt samfunnets valg av virkemidler og rammer for å nå energi- og miljøpolitiske mål om en sikker og klimavennlig energileveranse. EUs ambisiøse energi- og klimamål legger rammer også for Agder Energis virksomhet hvor beslutninger tilknyttet fornybardirektivet og kvotehandel kan by på muligheter for konsernet. Styret er opptatt av at det etableres bedre og mer forutsigbare rammebetingelser. Agder Energi vil styrke sitt arbeid på dette området slik at usikkerhet rundt rammevilkår for investeringer for bransjen generelt, og Agder Energi spesielt, reduseres. Rammevilkårene som etableres vil ha stor innflytelse på Agder Energis fremtidige prosjekter innen vann- og vindkraft samt innen termisk energi. Med etableringen av Statkraft Agder Energi Vind DA (SAE Vind) slår Agder Energi fast at vindkraft er konsernets neste store satsingsområde innen fornybar energi. Med den planlagte vindkraftporteføljen skal SAE Vind være Norges ledende aktør innen utvikling, produksjon og drift av landbasert vindkraft i årene som kommer. Selskapet vil også være et viktig bidrag til å etablere Kristiansand som Norges vindkrafthovedstad. Agder Energi kjennetegnes av medarbeidere som er motiverte og innehar høy kompetanse. Det er stor konkurranse om arbeidskraften, og konsernet vil legge fortsatt stor vekt på å tiltrekke, beholde og utvikle dyktige medarbeidere. Gitt styrets forventninger med hensyn til ressurstilgang og kraftprisutvikling, samt god risikohåndtering i konsernet i usikre tider, ligger forholdene til rette for en fortsatt god avkastning og positiv langsiktig verdiutvikling for Agder Energi. Erklæring fra styret. Vi bekrefter at årsregnskapet for 2008, etter vår beste overbevisning, er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av foretakets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet. Vi bekrefter også at årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til foretaket og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risikoog usikkerhetsfaktorer foretakene står overfor. 52 AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 2008

53 Bak fra venstre: Sigmund Kroslid, Oddvar Emil Berli, Rolf Bjarne Eriksen, Jon Brandsar, Johan Ekeland, Tønnes Seland, Oluf Ulseth og Øyvind Østensen. Foran fra venstre: Kristin Steenfeldt-Foss, Elisabeth Morthen, Åshild Martinussen og Mette Gundersen. Kristiansand, 25. mars 2009 I styret for Agder Energi AS Sigmund Kroslid, styreleder Født: 1947 Stilling: Contracting/Purchasing manager i Palmer Johnson Norway AS Utdannelse: Ingeniør elektronikk Åshild Martinussen, nestleder Født: 1949 Stilling: Allmennlege, Vestregate Legesenter Utdannelse: Medisinsk embedseksamen, Oslo Spesialist allmennmedisin. MBA Økonomisk Styring og Ledelse, NHH 2006 Rolf Bjarne Eriksen Født: 1979 Stilling: Webansvarlig LOS/ Konserntillitsvalgt Utdannelse: Bachelor i ingeniørfag data Jon Brandsar Født: 1954 Stilling: Konserndirektør i Statkraft Utdannelse: Ingeniør elkraft Johan Ekeland Født: 1951 Stilling: Montør Otera/konserntillitsvalgt Agder Energi Utdannelse: Artium, energimontørsertifikat Tønnes Seland Født: 1964 Stilling: Ordfører i Audnedal Utdannelse: Grunnkurs elektro, Fagbrev anleggsarbeider, Tingsrett/ matrikkellære Landbrukshøgskulen, mellomlederskolen MEF Oluf Ulseth Født: 1966 Stilling: Direktør i Statkraft Utdannelse: Siviløkonom NHH Øyvind Østensen Født: 1958 Stilling: Tilrettelegger i Otera/ hovedtillitsvalgt. Utdannelse: Handelsskole og Yrkesskole elektrikerlinje Kristin Steenfeldt-Foss Født: 1964 Stilling: Seniorrådgiver i Statkraft Utdannelse: Siviløkonom NHH Elisabeth Morthen Født: 1959 Stilling: Konserndirektør Kommunikasjon og samfunnskontakt i TINE Utdannelse: Cand. agric. UMB - nærings- og ressursøkonomi, masterprogram MBA fra BI Oddvar Emil Berli Født: 1963 Stilling: Konserntillitsvalgt NITO/ tidl. prosjektingeniør i Agder Energi Produksjon Utdannelse: Sørlandets Tekniske Fagskole Mette Gundersen Født: 1972 Stilling: Varaordfører i Kristiansand Utdannelse: Bakgrunn fra reiselivs- og servicenæringen. Medievitenskap, pedagogikk og statsvitenskap i fagkretsen Tom Nysted Født: 1952 Stilling: Konsernsjef Utdannelse: Ingeniørutdanning og omfattende tilleggsutdanning innen ledelse AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

54 regnskap FORRETNINGSOMRÅDE og noter ENERGI konsern regnskap og noter konsern Resultatregnskap 55 Balanse 56 Kontantstrømoppstilling _ 57 Oppstilling av innregnede inntekter og kostnader 57 Regnskapsprinsipper 58 NOTER Note 1 Segmentinformasjon 64 Note 2 Tilgang og avgang av virksomheter samt utkjøp av minoriteter 67 Note 3 Energiomsetning 68 Note 4 Kraftproduksjon og magasinbeholdning 69 Note 5 Overføringsinntekter 69 Note 6 Andre driftsinntekter 69 Note 7 Langsiktige tilvirkningskontrakter 70 Note 8 Urealiserte verdiendringer energi- og valutakontrakter 70 Note 9 Lønn og personalkostnader 70 Note 10 Eiendomsskatt og konsesjonsavgifter 71 Note 11 Andre driftskostnader 71 Note 12 Honorar til ekstern revisor 71 Note 13 Finansinntekter og finanskostnader 72 Note 14 Skatt 73 Note 15 Immaterielle eiendeler 75 Note 16 Varige driftsmidler 76 Note 17 Tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet 78 Note 18 Finansielle anleggsmidler 81 Note 19 Varelager 81 Note 20 Fordringer 82 Note 21 Betalingsmidler 82 Note 22 Egenkapital 83 Note 23 Aksjekapital og aksjonærinformasjon 84 Note 24 Avsetninger for forpliktelser 85 Note 25 Pensjoner 85 Note 26 Rentebærende gjeld 88 Note 27 Annen kortsiktig rentefri gjeld 89 Note 28 Derivater 89 Note 29 Finansielle instrumenter 90 Note 30 Virkelig verdi av finansielle instrumenter 91 Note 31 Kvalitative opplysninger om risiko i finansielle instrumenter 92 Note 32 Kvantitative opplysninger om risiko ved finansielle instrumenter 95 Note 33 Pantstillelser, forpliktelser og garantiansvar 96 Note 34 Betingede utfall 97 Note 35 Ytelser til ledelsen mv. 98 Note 36 Nærstående parter 99 Note 37 Offentlige tilskudd AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 2008

55 resultatregnskap konsern Resultatregnskap (Beløp i mill. kr) Note Energisalg Overføringsinntekter Andre driftsinntekter 6, Urealiserte verdiendringer energi-/valutakontrakter Sum driftsinntekter Energikjøp Overføringskostnader Andre varekostnader Lønnskostnader 9, Avskrivninger og nedskrivninger 15, Eiendomsskatt og konsesjonsavgifter Andre driftskostnader 11, Sum driftskostnader Driftsresultat Resultat fra tilknyttede selskaper 13, Finansinntekter Urealiserte verdiendringer valutalån og rentekontrakter Finanskostnader Netto finansposter Resultat før skattekostnad Overskuddsskatt Grunnrenteskatt Skattekostnad Resultat etter skattekostnad Herav minoritetens andel Herav majoritetens andel Resultat pr. aksje (kr) Resultat pr. aksje utvannet (kr) AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

56 balanse konsern balanse (Beløp i mill. kr) Note Utsatt skattefordel Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler 16, Investeringer i tilknyttede selskaper Andre finansielle anleggsmidler 18, Sum anleggsmidler Varelager Fordringer 7, Derivater 28, 29, Betalingsmidler 21, Sum omløpsmidler SUM EIENDELER Innskutt egenkapital 22, Opptjent egenkapital Minoritetsinteresser Sum egenkapital Utsatt skatt Avsetning for forpliktelser 24, 25, 29, Langsiktig rentebærende gjeld 26, 29, 30, 32, Sum langsiktig gjeld Kortsiktig rentebærende gjeld 26, 29, 30, Betalbar skatt Derivater 28, Annen kortsiktig rentefri gjeld 7, Sum kortsiktig gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD Kristiansand, 25. mars 2009 I styret for Agder Energi AS Sigmund Kroslid Åshild Martinussen Mette Gundersen Tønnes Seland Oluf Ulseth styreleder nestleder Jon Brandsar Kristin Steenfeldt-Foss Elisabeth Morthen Johan Ekeland Oddvar E. Berli Øyvind Østensen Rolf Bjarne Eriksen Tom Nysted konsernsjef 56 AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 2008

57 kontantstrømoppstilling konsern kontantstrømoppstilling (Beløp i mill. kr) Operasjonelle aktiviteter Resultat før skatt Avskrivninger og nedskrivninger Urealiserte verdiendringer energi-, valuta- og rentekontrakter Resultatandel fra tilknyttede selskaper Betalte skatter Endring netto driftskapital mv Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Investeringsaktiviteter Investeringer i varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Kjøp av virksomhet/finansielle investeringer Netto endring i utlån Salg av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 32 5 Salg av virksomhet/finansielle investeringer Kontantstrøm benyttet til investeringsaktiviteter Finansieringsaktiviteter Opptak av ny langsiktig gjeld Nedbetaling av langsiktig gjeld Netto endring kortsiktig gjeld Betalt utbytte Kontantstrøm benyttet til finansieringsaktiviteter Netto endring i betalingsmidler Betalingsmidler ved årets begynnelse Betalingsmidler ved årets utgang oppstilling av innregnede inntekter og kostnader (Beløp i mill. kr) Estimatavvik pensjon oppstått i regnskapsåret Årets resultat Sum innregnede inntekter og kostnader Herav minoritetens andel 3-3 Herav majoritetens andel AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

58 regnskapsprinsipper konsern regnskapsprinsipper GENERELL INFORMASJON Agder Energis virksomhet omfatter produksjon, distribusjon og salg av energi, energitilknyttede tjenester samt drift og utbygging av fibernett. Konsernet har sin hovedvirksomhet på Sørlandet. Morselskapet Agder Energi AS er et norsk aksjeselskap, stiftet og hjemmehørende i Norge. Selskapets hovedkontor har adresse Tangen 11, 4610 Kristiansand. Grunnlaget for utarbeidelse av regnskapet. Agder Energi avlegger konsernregnskapet i henhold til International Financial Reporting Standards (IFRS) som er godkjent av EU. Konsernregnskapet er utarbeidet etter historisk kostprinsippet med unntak av finansielle eiendeler og forpliktelser (herunder finansielle derivater) vurdert til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet og finansielle eiendeler som er tilgjengelig for salg. Sammenligningstall. Alle beløpsmessige størrelser i resultat, balanse, kontantstrøm og tilleggsopplysninger er angitt med ett års sammenligningstall. SAMMENDRAG AV DE VIKTIGSTE REGNSKAPSPRINSIPPENE Konsolidering og konsernregnskap. Konsernregnskapet viser det samlede økonomiske resultatet og den finansielle stillingen når morselskapet og datterselskapene presenteres som én økonomisk enhet. Selskaper hvor konsernet har bestemmende innflytelse (kontroll) er konsolidert. Bestemmende innflytelse vil normalt foreligge når Agder Energi har en stemmeandel på mer enn 50 % gjennom eierskap eller avtaler. Datterselskaper kjøpt eller etablert i løpet av året konsolideres fra og med kjøps- eller etableringstidspunktet. Minoritetenes andel av resultat etter skatt er spesifisert på egen linje. Felleskontrollerte virksomheter er presentert etter bruttometoden. Tilknyttede selskaper hvor konsernet har betydelig innflytelse (normalt % eierandel), er vurdert etter egenkapitalmetoden. Alle selskapsregnskapene som konsolideres i konsernregnskapet er omarbeidet slik at like poster og transaksjoner er behandlet konsistent i konsernregnskapet. Alle interne transaksjoner, fordringer, gjeld og urealisert fortjeneste og tap mellom konsernselskaper elimineres i konsernregnskapet. Oppkjøp. Fastsetting av kostpris og mereller mindreverdianalyser regnskapsføres og måles på tidspunktet for kontrollovertakelse. Tidspunktet for kontrollovertakelse er når risiko og kontroll er overdratt og sammenfaller normalt med gjennomføringstidspunktet. Kostpris på aksjer i datterselskaper elimineres mot egenkapitalen på oppkjøpstidspunktet. Merverdier fastsettes ut fra virkelig verdi. Merverdier utover regnskapsført egenkapital henføres til de av selskapets eiendeler og forpliktelser som har andre verdier enn de balanseførte. Det avsettes for utsatt skatt på mer- eller mindreverdier. Eventuell merverdi som ikke kan henføres til identifiserbare eiendeler og forpliktelser, behandles som goodwill. Det avsettes ikke til utsatt skatt på goodwill. Kjøp fra minoritet. Kjøp av andel i datterselskap fra minoritet regnskapsføres på tidspunkt for overtakelse. Differansen mellom kjøpsvederlaget og den kjøpte minoritetsandelens bokførte verdi behandles i sin helhet som goodwill. Felleskontrollert virksomhet. Felleskontrollert virksomhet (FKV) omfatter andeler i andre kraftselskaper og vassdragsreguleringsforeninger. Konsernets andeler i FKV innarbeides etter bruttometoden og hvor andelen av inntekter, kostnader, eiendeler og gjeld innregnes etter art i finansregnskapet. Tilknyttede selskaper. Tilknyttede selskaper er vurdert etter egenkapitalmetoden. Forholdsmessig andel av årsresultat i de tilknyttede selskapene resultatføres under finansposter. I balansen er investeringen klassifisert som finansielt anleggsmiddel og står oppført til kostpris korrigert for akkumulerte resultatandeler, mottatte utbytter samt egenkapitalføringer i selskapet. Inntekter Inntektsføring generelt. Salg av varer og tjenester regnskapsføres som inntekt når varen blir levert eller tjenesten blir utført. Inntekter knyttet til kontrakter med lang tilvirkningstid blir behandlet i henhold til løpende avregningsmetode. Etter denne metoden blir inntekter og fortjeneste regnskapsført etter hvert som arbeid under avtalen blir utført. Fullføringsgraden blir normalt beregnet med utgangspunkt i påløpte prosjektkostnader i forhold til forventede samlede prosjektkostnader. Energiinntekter. Inntekter fra kraftsalg regnskapsføres som salgsinntekter ved levering. Realiserte inntekter fra fysiskog finansiell handel i energikontrakter presenteres som energisalg under driftsinntekter. Fysiske og finansielle kontrakter som etter IAS 39 er å anse som finansielle instrumenter (derivater), presenteres med endring i virkelig verdi under linjen urealiserte verdiendringer 58 AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 2008

59 energi-/valutakontrakter i resultatregnskapet. Realiserte inntekter fra tradingporteføljer presenteres netto som energisalg. Ved realisasjon reverseres de urealiserte verdiendringene og presenteres under linjen energisalg. Nettinntekter. Nettvirksomhet er underlagt inntektsrammeregulering fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). NVE fastsetter hvert år en maksimal inntektsramme for den enkelte netteier. Inntektsrammens størrelse blir justert ved endringer i leveringskvaliteten - KILE (Kvalitetsjustert Inntektsramme for ikke Levert Energi). Inntekter innregnet i resultatregnskapet tilsvarer periodens leverte volum avregnet til den enhver tid fastsatte tariff. Forskjellen mellom inntektsrammen og faktiske tariffinntekter utgjør mer- eller mindreinntekt som ikke kvalifiserer til balanseføring etter IFRS. Under IFRS inntektsføres denne mer- eller mindreinntekten ved faktisk tariffering. Størrelsen på denne er opplyst i note. Salg av varige driftsmidler. Ved salg av varige driftsmidler beregnes gevinst/tap ved salget ved å sammenholde salgssum med gjenværende innregnet verdi av det solgte driftsmiddelet. Beregnet gevinst/ tap presenteres som del av henholdsvis andre driftsinntekter eller driftskostnader. Offentlige tilskudd. Offentlige tilskudd innregnes netto i resultat og balanse. Der tilskudd er knyttet til aktiviteter som innregnes i resultatregnskapet direkte, er tilskudd behandlet som en reduksjon av de kostnader som knytter seg til aktiviteten og som tilskuddet er ment å skulle dekke. Der tilskuddet er knyttet til prosjekter som innregnes i balansen, er tilskudd behandlet som en reduksjon av beløp innregnet i balansen. Utenlandsk valuta. Balanseposter i utenlandsk valuta er vurdert til balansedagens kurs. Disse valutaeffektene føres under finansposter. Finansielle eiendeler. Konsernet klassifiserer finansielle eiendeler i følgende kategorier: a) Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, b) Lån og fordringer og c) Eiendeler tilgjengelig for salg. Klassifiseringen avhenger av hensikten med eiendelen og foretas ved anskaffelse. a) Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet. Derivater er finansielle instrumenter som er pliktig vurdert til virkelig verdi i balansen. Også andre finansielle instrumenter holdt for handelsformål er pliktig å vurdere til virkelig verdi over resultatet. Utenfor sikringsforhold vil verdiendringer føres over resultatet. For derivater som er sikringsinstrumenter i et sikringsforhold, vil ikke verdiendringene på disse medføre noen resultateffekt. Derivater består av frittstående derivater, samt innebygde derivater som er skilt ut fra vertskontrakten og ført opp til virkelig verdi i balansen som om derivatet var en frittstående kontrakt. Konsernet anvender derivater slik som kjøp og salg av kraft- og valutakontrakter og CO2-kvoter, og rentebytteavtaler for å styre sin risikoeksponering knyttet til endringer i kraftpriser, valuta og rente. Selv om formålet med disse er å sikre kontantstrømmene fra fremtidig kraftproduksjon samt å unngå kraftige rentesvingninger i låneporteføljen, behandles ikke disse som sikring på grunn av de strenge vilkårene til dokumentasjon av sikringseffektivitet. Fysiske kontrakter om kjøp og salg av energi og CO2-kvoter som er inngått i kraft av fullmakter som følger av handelsbøker (trading), eller som gjøres opp finansielt, betraktes som om de var finansielle instrumenter og er pliktig vurdert til virkelig verdi. Fysiske kontrakter om kjøp og salg av energi og CO2-kvoter som er inngått i kraft av fullmakter knyttet til eget behov for bruk eller avsetning for egen produksjon, faller normalt utenfor IAS 39 når kontraktene ikke inneholder innebygde derivater som for eksempel volumfleksibilitet. Kontrakter inngått for ulike formål føres i klart atskilte bøker. Presentasjon av derivater og gjeld i resultat og balanse. Derivater er presentert på egne linjer i balansen under henholdsvis eiendeler og gjeld. Derivater med henholdsvis positive og negative virkelige verdier presenteres brutto i balansen så langt det ikke foreligger juridisk rett til motregning av ulike kontrakter, og slik motregningsrett faktisk vil bli benyttet i de løpende kontantoppgjør under kontraktene. I de sistnevnte tilfeller vil de aktuelle kontraktene presenteres netto i balansen. I resultatregnskapet vises endring i virkelig verdi av derivater på egne linjer. Endring i verdi av energi- og valutaderivater presenteres på egen linje under driftsinntekter, mens endring i verdi av rentederivater presenteres på egen linje under finansposter. b) Lån og fordringer. Lån og fordringer måles ved førstegangs innregning til virkelig verdi tillagt direkte henførbare transaksjonskostnader. I senere perioder måles lån, fordringer og finansielle forpliktelser til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode, slik at effektiv rente blir lik over instrumentenes løpetid. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

60 regnskapsprinsipper konsern c) Eiendeler tilgjengelig for salg. Dette er eiendeler som er utpekt som tilgjengelig for salg, eller som ikke er klassifisert i noen av kategoriene ovenfor. Erstatninger. Konsernet betaler erstatning til grunneiere for å få bruksrett til vannfall og grunn. I tillegg betales det erstatning til andre for eventuelle skader som er påført skog, grunn og lignende. Erstatningene er dels engangsutbetalinger og dels evigvarende i form av utbetalinger eller plikt til å levere erstatningskraft. Nåverdien av forpliktelsene knyttet til årlige erstatninger og frikraft er klassifisert som avsetninger for forpliktelser. Årlige betalinger føres som andre driftskostnader, mens engangsoppgjør regnskapsføres mot forpliktelsen. Konsesjonskraft og konsesjonsavgifter. Det blir årlig levert konsesjonskraft til kommuner til myndighetsbestemte priser fastsatt av Stortinget. Levering av konsesjonskraft inntektsføres løpende i henhold til fastsatt konsesjonspris. For enkelte konsesjonskraftavtaler er det inngått avtaler om finansielt oppgjør, hvor Agder Energi faktureres for forskjellen mellom spot- og konsesjonsprisen. Nåverdi av mindreverdien knyttet til salg av konsesjonskraft i forhold til spotpris er presentert i note. Det blir årlig betalt konsesjonsavgifter til stat og kommuner for den økning av produksjonsevnen som oppnås ved regulering og vannoverføringer. Konsesjonsavgifter blir kostnadsført når de påløper. Kapitalisert verdi av fremtidige avgifter er beregnet og vist i note. Skatt. Selskaper i konsernet som driver med kraftproduksjon, er underlagt de særskilte reglene for beskatning av kraftforetak. Konsernet står derfor overfor både overskuddsskatt, naturressursskatt og grunnrenteskatt. Overskuddsskatt. Overskuddsskatt blir beregnet etter ordinære skatteregler. Skattekostnaden i resultatregnskapet består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt/skattefordel. Betalbar skatt beregnes på grunnlag av årets skattemessige resultat. Utsatt skatt/skattefordel beregnes på grunnlag av midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi, samt skattevirkninger av underskudd til fremføring. Utsatt skatt og utsatt skattefordel knyttet til overskuddsskatt presenteres netto så langt de forventes å reversere i samme periode. Utsatt skattefordel vil bare bli balanseført i den grad det er sannsynlig at fordelen vil bli benyttet i fremtiden. Naturressursskatt. Naturressursskatt er en overskuddsuavhengig skatt og beregnes på grunnlag av det enkelte kraftverkets gjennomsnittlige produksjon de siste syv årene. Skattesatsen er satt til 1,3 øre pr. kwh. Overskuddsskatt kan avregnes mot betalt naturressursskatt. Den andelen av naturressursskatten som overstiger overskuddsskatten, kan fremføres med renter til senere år, og blir balanseført. Grunnrenteskatt. Grunnrenteskatt er overskuddsavhengig og utgjør 30 % av netto grunnrenteinntekt beregnet for hvert enkelt kraftverk. Grunnrenteinntekten blir beregnet på grunnlag av det enkelte kraftverks produksjon time for time, multiplisert med spotprisen i den korresponderende timen. Fra og med 2007 gjelder såkalt verksamordning hvor man samordner positiv og negativ grunnrenteinntekt mellom kraftverk eiet av samme skatteyter og mellom kraftverk som inngår i skattemessig konsern. For leveranser av konsesjonskraft og for kraft på langsiktige kontrakter over syv år brukes faktisk kontraktspris. Den beregnede inntekten reduseres med faktiske driftskostnader, avskrivninger og en friinntekt for å komme frem til skattegrunnlagets netto grunnrenteinntekt. Friinntekten fastsettes årlig på grunnlag av skattemessig verdi av driftsmidlene i kraftverket multiplisert med en normrente fastsatt av Finansdepartementet. Den aktuelle normrenten er 5,2 % for Eventuell negativ grunnrenteinntekt til fremføring pr. kraftverk kan fremføres med renter mot senere positiv grunnrenteinntekt i samme kraftverk. Fremføringsrenten er 5,2 % for Utsatt skattefordel og utsatt skatt knyttet til grunnrenteskatt. Utsatt skattefordel knyttet til fremførbare underskudd og utsatt skatt knyttet til andre midlertidige forskjeller er beregnet med basis i kraftverk hvor det er sannsynliggjort at skattefordelen vil utnyttes innenfor en tidshorisont på 10 år. Avsetning til utsatt grunnrenteskatt skjer med en nominell skattesats på 30 %. Friinntekt behandles som en permanent forskjell i det året som den beregnes for, og påvirker således ikke beregningen av utsatt skatt knyttet til grunnrente. Utsatt skatt og utsatt skattefordel knyttet til grunnrenteskatt presenteres brutto. Utsatte skatteposisjoner knyttet til overskuddsskatt kan på visse vilkår utlignes mot utsatte skatteposisjoner knyttet til grunnrenteskatt. Utsatte skatteposisjoner knyttet til grunnrenteskatt kan på visse vilkår utlignes på tvers av kraftverk. 60 AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 2008

61 Klassifisering som kortsiktig/ langsiktig. En eiendel klassifiseres som omløpsmiddel når den oppfyller ett av følgende kriterier: a) Den forventes å bli realisert i, eller holdes for salg eller forbruk i foretakets ordinære driftssyklus. b) Den primært holdes for handel. c) Den forventes å bli realisert innen tolv måneder etter balansedagen, eller d) den er i form av kontanter eller en kontantekvivalent med mindre den er underlagt en begrensning som gjør at den ikke kan realiseres eller benyttes til å gjøre opp en forpliktelse i minst tolv måneder etter balansedagen. En forpliktelse klassifiseres som kortsiktig når den oppfyller ett av følgende kriterier: a) Den forventes å bli gjort opp i foretakets ordinære driftssyklus. b) Den primært holdes for handel. c) Den forfaller til oppgjør innen tolv måneder etter balansedagen, eller d) foretaket har ingen ubetinget rett til å utsette oppgjøret av forpliktelsen i minst tolv måneder etter balansedagen. Alle andre eiendeler klassifiseres som anleggsmidler og alle andre forpliktelser klassifiseres som langsiktige med de unntak som er nevnt nedenfor. Presentasjon av finansielle instrumenter i henholdsvis kortsiktige og langsiktige poster skjer i tråd med de generelle retningslinjene for slik klassifisering. For langsiktig gjeld er første års avdrag presentert som kortsiktig post. Immaterielle eiendeler. Immaterielle eiendeler herunder goodwill er balanseført til historisk kost fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger i den utstrekning kriteriene for balanseføring er oppfylt. Goodwill avskrives ikke, men testes årlig for verdifall. Utgifter til forskning kostnadsføres løpende. Utgifter til utvikling balanseføres i den grad det forventes sannsynlige fremtidige økonomiske fordeler knyttet til utvikling av en identifiserbar immateriell eiendel. Varige driftsmidler. Investeringer i produksjonsanlegg og andre varige driftsmidler innregnes til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Vassdragsrettigheter klassifiseres som varige driftsmidler. Avskrivningene starter når eiendelene er tilgjengelige for bruk. Anskaffelseskost for varige driftsmidler inkluderer utgifter for å anskaffe eller sette eiendelen i stand for bruk. Lånerenter for større investeringer blir beregnet og balanseført. Utgifter påløpt etter at driftsmidlet er tatt i bruk, slik som løpende vedlikehold, resultatføres. Påløpte kostnader til egne investeringsarbeider i konsernet balanseføres. Anskaffelseskost består kun av direkte henførbare kostnader. Indirekte kostnader balanseføres ikke. Avskrivning er beregnet ved bruk av lineær metode over forventet brukstid. Restverdi hensyntas ved beregning av årlige avskrivninger. Tomter og vassdragsrettigheter er ikke gjenstand for avskrivning. Investeringer i felleskontrollert virksomhet som ikke drives av Agder Energi, avskrives tilsvarende etter en gjennomsnittlig avskrivningssats. Periodisk vedlikehold blir balanseført med avskrivning over perioden frem til neste vedlikehold forventes gjennomført. Estimert brukstid, avskrivningsmetode og restverdi vurderes årlig. Når eiendeler selges eller utrangeres, blir balanseført verdi fraregnet og eventuelt tap eller gevinst resultatføres. Reparasjoner og løpende vedlikehold innregnes i resultatet når det påløper. Hvis nye deler innregnes i balansen, fraregnes balanseført verdi av de delene som ble skiftet ut og eventuelt tap eller gevinst resultatføres. Leieavtaler. Leieavtaler regnskapsføres som finansiell lease når det vesentlige av risiko og avkastning på eiendelen er overført til Agder Energi. Eiendelen innregnes til virkelig verdi ved inngåelse av leieavtalen eller, hvis den er lavere, nåverdien av minimum leiebetalinger. Den tilsvarende gjelden til utleier innregnes i balansen som en finansiell forpliktelse. Leieavtaler der det vesentlige av risiko og avkastning på eiendelen fortsatt ligger hos utleier, klassifiseres som operasjonell lease. Leiebetaling kostnadsføres lineært over leieperioden. Nedskrivninger. Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler som avskrives, vurderes for verdifall når det foreligger indikatorer på at framtidig inntjening ikke kan forsvare balanseført verdi. Immaterielle eiendeler med udefinert utnyttbar levetid avskrives ikke, men vurderes årlig for verdifall. En nedskrivning resultatføres med forskjellen mellom balanseført verdi og lavere gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi med fradrag av salgskostnader og bruksverdi. Ved vurdering av verdifall grupperes anleggsmidlene på det laveste nivået der det er mulig å skille ut uavhengige kontantstrømmer (kontantgenererende enheter). Ved hver rapporteringsdato vurderes mulighetene for reversering av tidligere AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

62 regnskapsprinsipper konsern nedskrivninger på ikke-finansielle eiendeler unntatt goodwill. Varebeholdninger. Balanseført verdi av varelager er vurdert til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi minus salgskostnader. Magasinbeholdning. Konsernets mest verdifulle råvarelager består av lagret vann i magasinene. I samsvar med etablert praksis i kraftbransjen føres verdiene av vannmagasinbeholdningene ikke opp som eiendel i balansen. Fordringer. Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende, med fradrag for påregnelig tap. Konsernkontoordning. Agder Energi AS inngår i konsernkontoordning med datterselskaper og konsernet har en felles bankkonto for plassering av kortsiktig likviditet og kortsiktige låneopptak. Eksterne renteinntekter og rentekostnader knyttet til konsernkontoordningen presenteres som renteinntekter og rentekostnader i resultatregnskapet til konsernet. I konsernets balanse presenteres netto innestående eller trekk som henholdsvis betalingsmidler eller kortsiktig rentebærende gjeld. Utbytte. Foreslått utbytte er klassifisert som egenkapital. Utbyttet reklassifiseres til kortsiktig gjeld når det blir vedtatt. Avsetninger, betingede eiendeler og betingede forpliktelser. Avsetning for forpliktelser innregnes når konsernet har en eksisterende forpliktelse som resultat av en tidligere hendelse, og det er sannsynlig at konsernet vil måtte gjøre opp for forpliktelsen. Avsetninger måles til ledelsens beste estimat av utgiftene for å gjøre opp forpliktelsene på balansedatoen og diskonteres til nåverdi der effekten er vesentlig. Pensjoner Ytelsesplaner. En ytelsesplan er en pensjonsordning som definerer den pensjonsutbetaling som en ansatt vil motta ved pensjonering. Pensjonen fastsettes normalt som en andel av den ansattes lønn. Kravet til full pensjonsopptjening vil være mellom 30 og 40 år. Ansatte som ikke har full opptjening vil få sin pensjon redusert forholdsmessig. Den balanseførte forpliktelsen knyttet til ytelsesplaner er nåverdien av de fremtidige pensjonsytelsene som regnskapsmessig ansees opptjent på balansedagen, redusert for virkelig verdi av pensjonsmidlene og for ikke resultatførte kostnader knyttet til tidligere perioders pensjonsopptjening. Nåverdien av fremtidige ytelser opptjent på balansedagen beregnes ved å diskontere estimerte framtidige utbetalinger med en risikofri rente. Pensjonsforpliktelsen beregnes årlig av en uavhengig aktuar ved bruk av lineær opptjeningsmetode. Aktuarielle tap og gevinster som skyldes endringer i aktuarmessige forutsetninger eller grunnlagsdata føres løpende direkte mot egenkapitalen i sin helhet. Endring i ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser som skyldes endringer i pensjonsplaner som gis med tilbakevirkende kraft, det vil si hvor opptjening av rettigheten ikke er betinget av videre opptjeningstid, resultatføres direkte. Endring som ikke gis med tilbakevirkende kraft resultatføres over gjenværende opptjeningstid. Netto pensjonsmidler for overfinansierte ordninger er balanseført til virkelig verdi, og klassifisert som langsiktig eiendel. Netto pensjonsforpliktelser for underfinansierte ordninger og ikke fondsbaserte ordninger som dekkes over drift, er klassifisert som avsetning for langsiktig forpliktelse. Periodens netto pensjonskostnad er inkludert i lønn og andre personalkostnader, og består av summen av periodens pensjonsopptjening, rentekostnad på den beregnede forpliktelsen, beregnet avkastning på pensjonsmidlene og arbeidsgiveravgift. Innskuddsplaner. En innskuddsplan er en pensjonsordning hvor konsernet betaler faste bidrag til en separat juridisk enhet uten ytterligere forpliktelser for konsernet etter at innskuddet er betalt. Innskuddene kostnadsføres som lønnskostnad når de forfaller. AFP-forpliktelser. AFP-forpliktelser beregnes for samtlige ansatte. Forpliktelsen klassifiseres som ufondert ytelse/langsiktig forpliktelse. Nærmere om valgte forutsetninger for aktuarberegningen i Konsernet har i hovedsak valgt å legge til grunn Regnskapsstiftelsens anbefalte forutsetninger slik disse er angitt pr. november Disse forutsetninger avviker fra de forutsetninger som er anbefalt i siste veiledning. Begrunnelsen for å ikke innhente nye beregninger basert på siste veiledning er kort rapporteringsfrist og forventet uvesentlig effekt på regnskapet. Lånekostnader Lånekostnader som er direkte henførbare til kjøp eller tilvirkning av eiendeler som trenger lang tid før de er ferdige for tilsiktet bruk eller salg balanseføres. 62 AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 2008

63 Kontantstrømoppstilling. Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metoden. Likvide midler. Betalingsmidler omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige likvide plasseringer som umiddelbart og med uvesentlig kursrisiko kan konverteres til kjente kontantbeløp og med forfallsdato kortere enn tre måneder fra anskaffelsesdato. Sentrale vurderinger i anvendelsen av regnskapsprinsippene. I beskrivelsen nedenfor omtales de områder hvor ledelsens vurderinger er vesentlige ved anvendelsen av konsernets regnskapsprinsipper. Ikke finansielle energikontrakter. Ikke finansielle energikontrakter som faller innenfor begrepet netto finansielt oppgjør skal behandles som om disse kontraktene var finansielle instrumenter. Dette vil kunne gjelde fysiske kontrakter om kjøp og salg av kraft siden det ikke er klare grenser for når slike kontrakter skal anses for å være gjort opp finansielt. Ledelsen har, basert på kriteriene i IAS 39, etter beste skjønn vurdert hvilke kontrakter som vil falle inn under definisjonen av finansielt instrument og hvilke kontrakter som faller utenfor, primært som følge av eget bruk -unntaket. Kontrakter som defineres som finansielle instrumenter regnskapsføres til virkelig verdi i balansen og med verdiendringer over resultatet, mens de som faller utenfor definisjonen regnskapsføres hovedsaklig ved levering. Konsesjonskraft og konsesjonsavgifter. Konsesjonskraft og konsesjonsavgifter til stat og kommuner er ment å skulle kompensere for skade eller ulempe som er påført ved vannkraftutbygginger. De balanseføres ikke siden de anses å være legale forpliktelser. Beregnede forpliktelser knyttet til mindreverdi av fremtidige konsesjonskraftsleveranser og fremtidige konsesjonsavgifter fremgår i note. Usikkerhet i estimatene sentrale regnskapsestimater. Utarbeidelse av regnskapet forutsetter at ledelsen gjør vurderinger og antakelser som påvirker rapporterte eiendeler og gjeld, samt rapportering av betingede eiendeler og forpliktelser på balansedagen, og rapporterte inntekter og kostnader for rapporteringsperioden. De faktiske resultatene kan avvike fra disse estimatene. Finansuroen har medført høyere risiko og volatilitet i blant annet kraft-, valuta- og rentemarkedet, og øker generelt usikkerheten i de anvendte estimatene. De viktigste antagelser vedrørende fremtidige hendelser og andre viktige kilder til usikkerhet i estimater på balansedagen, og som kan ha betydelig risiko for vesentlige endringer i regnskapsførte beløp i fremtidige regnskapsperioder, er diskutert nedenfor. Virkelig verdi av finansielle instrumenter. Virkelig verdi av energikontrakter er delvis beregnet basert på forutsetninger som ikke er fullt ut observerbare i markedet. Dette gjelder særlig ved verdsettelse av langsiktige kraftkontrakter. Ledelsen har i slike tilfeller basert sine vurderinger på den informasjon som er tilgjengelig i markedet kombinert med bruk av beste skjønn. Nærmere forutsetninger ved verdsettelse av slike kontrakter er beskrevet i note. Virkelig verdi av rente og valutaderivater er basert på markedspraksis og bekreftet fra eksterne markedsaktører. Varige driftsmidler. Varige driftsmidler avskrives over forventet levetid, og dette danner grunnlaget for årlige avskrivninger i resultatregnskapet. Forventet levetid estimeres på bakgrunn av erfaring, historikk og skjønnsmessige vurderinger og justeres dersom det oppstår endringer i slike estimater. Det tas hensyn til restverdi ved fastsettelse av avskrivningene, der vurdering av restverdi også er gjenstand for estimater. Nedskrivninger. Konsernet har betydelige investeringer i varige driftsmidler, immaterielle eiendeler, tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet. Disse anleggsmidlene testes for nedskrivninger når det foreligger indikatorer på mulige verdifall. Slike indikatorer kan være endringer i markedspriser, avtalestrukturer, negative hendelser eller andre driftsforhold. Ved beregning av gjenvinnbart beløp må det gjøres en rekke estimater vedrørende fremtidige kontantstrømmer der avkastningskrav, priser, driftsmarginer og salgsvolum er de viktigste faktorene. Utsatt skattefordel. Konsernet har balanseført utsatt skattefordel knyttet til negativ grunnrenteinntekt til fremføring. Utsatt skattefordel er balanseført der det forventes at negativ grunnrenteinntekt kommer til anvendelse innenfor en tidshorisont på ti år. Tidspunkt for når negativ grunnrenteinntekt kan komme til fremføring er spesielt avhengig av forutsetninger om fremtidige kraftpriser. Ledelsen har anvendt sitt beste skjønn ved vurderinger knyttet til fremtidige kraftpriser og øvrige forutsetninger som bestemmer fremtidig grunnrenteinntekt. Pensjoner. Beregning av pensjonsforpliktelse innebærer bruk av skjønn og estimater på en rekke parametere. Det henvises til note for en nærmere beskrivelse av hvilke forutsetninger som er lagt til grunn. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

64 noter konsern noter Note 1 segmentinformasjon (Beløp i mill. kr) FO Energi FO Nett FO Marked RESULTAT Driftsinntekter herav eksterne driftsinntekter herav interne driftsinntekter Energi- og overføringskostnader Varekostnader Lønnskostnader Andre driftskostnader Driftsresultat før av- og nedskrivninger Av- og nedskrivninger Driftsresultat Resultat fra tilknyttede selskaper Finansinntekter Finanskostnader Netto finansposter Resultat før skatt Skattekostnad Resultat etter skatt BALANSE Sum eiendeler Egenkapital Sysselsatt kapital * Netto rentebærende gjeld ** Investering i tilknyttede selskaper Investeringer i immatrielle driftsmidler Investeringer i varige driftsmidler Faste og midlertidige årsverk * Egenkapital + rentebærende gjeld ** Rentebærende gjeld minus frie likvider Segmentinformasjonen presenteres i samsvar med rapporteringen til konsernledelsen. Segmentrapporteringen blir brukt av Agder Energis ledelse for å vurdere utviklingen og å allokere ressurser. Driftssegmentene presenteres i henhold til hvordan virksomheten styres, og samsvarer med de interne forretningsområdene (FO). Segmentene som anvendes er FO Energi, FO Nett, FO Marked, FO Tjenester og Mor/Annet. Forretningsområdenes regnskapstall er rapportert etter NGAAP-prinsipper siden dette benyttes i den interne ledelsesoppfølgingen og styringen. 64 AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 2008

65 FO Tjenester Mor/Annet Konsernposter/ Eliminering Totalt N GAAP IFRS justeringer Totalt IFRS Selskaper som inngår i de ulike forretningsområdene: I forretningsområde Energi inngår selskapene Agder Energi Produksjon AS, Agder Energi Varme AS og Norsk Varme- og Energiproduksjon AS. Hovedvirksomheten til FO Energi er produksjon og salg av energi innenfor områdene vann, vind og termisk. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

66 noter konsern I forretningsområde Nett inngår selskapet Agder Energi Nett AS. Hovedvirksomheten til FO Nett er distribusjon av elektrisk kraft på Agder. I 2007 inngikk også Elsmart Solutions AS som i 2008 er overført til Mor/Annet. I forretningsområde Marked inngår selskapene LOS AS, LOS Bynett AS og LOS Bynett Vestfold AS (90,1 %). Hovedvirksomheten til FO Marked er salg av energi til sluttbrukermarkedet. I tillegg inngår konsernets fibervirksomhet. I forretningsområde Tjenester inngår selskapene Solvea AS, Nettkonsult AS, Sopran AS samt underkonsernet Otera AS som eies 92,5 %. Otera AS er morselskapet til Otera Montasje AS, Otera Ergon AS, Otera Delta, Otera Avotech AS (eies 80 %) og Otera XP AS (eies 75 %). De to sistnevnte selskapene er inkludert i konsernet fra henholdsvis 1. april 2008 og 1. november Hovedvirksomheten til FO Tjenester er elektroentreprenørvirksomhet, administrative konsulenttjenester til andre konsernselskap, el-rådgivning samt inkassotjenester. I Mor/Annet inngår morselskapet Agder Energi AS, Ella Kommunikasjon AS og eiendomsselskapene Agder Energi Næringsbygg AS, Agder Energi Eiendom I AS, Lundevågveien 11 AS og Fjellgaten 8 AS. I tillegg inngår underkonsernene Agder Energi Venture AS og Agder Energi Innovasjon AS. Agder Energi Venture AS er morselskapet til ivisjon AS (eies 100 % fra 15. februar 2008), Elsmart Solutions AS, NorgesFilm AS (53,3 %) og underkonsernet NetNordic Holding AS som eies 52,6 %. Agder Energi Innovasjon AS (stiftet 17. desember 2008) er morselskapet til Innosa AS (stiftet 7. mai 2008), Njord Solar Power Ltd. og Nanna Solar Power Ltd. Agder Energi Eiendom AS er avviklet pr i forbindelse med fisjon der Lundevågveien 11 AS, Fjellgaten 8 AS og Agder Energi Næringsbygg AS er overtakende selskaper. I Konsernposter/Elimineringer inngår eliminering av konserninterne poster. Transaksjoner mellom segmentene er basert på markedsvilkår. I IFRS justeringer inngår posteringer i konsernregnskapet som følge av at forretningsområdene vises i NGAAP mens konsernregnskapet avlegges i henhold til International Financial Reporting Standards (IFRS). Det meste av Agder Energi sin omsetning skjer mot kunder i Norge eller mot Nord Pool. 66 AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 2008

67 Note 2 Tilgang og avgang av virksomheter samt utkjøp av minoriteter Følgende tilganger og avganger av virksomheter fant sted i 2008 og Alle tilganger er regnskapsmessig behandlet etter oppkjøpsmetoden. Oversikten inkluderer ikke kapitalutvidelser eller annen finansiering fra Agder Energi. Tilganger 2008 Endring i Selskap Land eierandel Virksomhet Kostpris (i mill. kr) Avotech AS 1) Norge 80,0 % Entreprenør 25,8 XP Montasje AS 2) Norge 75,0 % Entreprenør 19,5 Otera AS 3) Norge 7,5 % Entreprenør 14,6 NetNordic Holding AS 4) Norge 1,6 % IKT 0,3 Ivisjon AS 5) Norge 76,2 % Film og media 0,0 1) Heretter kalt Otera Avotech AS. Endringen gjelder Otera AS sitt erverv. Det er inngått avtale om overtagelse av de resterende 20 % av aksjene i år Avtalen regulerer verdsettingsprinsipper for disse aksjene. 2) Heretter kalt Otera XP AS. Endringen gjelder Otera AS sitt erverv. Det er inngått avtale om overtagelse av de resterende 25 % av aksjene i år Avtalen regulerer verdsettingsprinsipper for disse aksjene. 3) Agder Energi AS eide 92,5 % av selskapet ved utgangen av Det er inngått aksjonæravtale som inneholder bestemmelser om salgs- og kjøpsopsjon av de resterende aksjene etter nærmere definerte betingelser. 4) Agder Energi Venture AS eide 52,6 % av aksjene ved utgangen av ) Agder Energi Venture AS eide 100,0 % av aksjene ved utgangen av Alle tilgangene i 2008 anses individuelt å være uvesentlige for konsernet. Otera Avotech bidro med 121 mill. kr i driftsinntekter og et resultat etter skatt på 9 mill. kr for perioden mellom oppkjøpstidspunktet og 31. desember Tilsvarende tall for Otera XP og Ivisjon var henholdsvis 15 og 14 mill. kr i driftsinntekter samt 2 og 8 mill. kr i resultat etter skatt. Avganger 2008 Det skjedde ikke noen avganger i konsernet i Tilganger 2007 Endring i Selskap Land eierandel Virksomhet Kostpris (i mill. kr) Ingeniør Geir Dalhaug AS 1) Norge 100,0 % Entreprenør 24,6 NetNordic Holding AS Norge 51,0 % IKT 10,0 Gigafib AS 2) Norge 90,1 % Bredbånd 7,3 NorgesFilm AS 3) Norge 3,1 % Film og media 0,2 1) Heretter kalt Otera Delta AS. Endringen gjelder Otera AS sitt erverv. 2) Heretter kalt LOS Bynett Vestfold AS. 3) Agder Energi Venture AS eide 53,25 % av aksjene pr. 31. desember Alle tilgangene i 2007 anses individuelt å være uvesentlige for konsernet. Avganger 2007 Mobyson AB Agder Energi sin eierandel i Mobyson ble i 2007 redusert fra 67,5 % til 25,3 % gjennom flere transaksjoner. Agder Energi innregnet i 2007 en regnskapsmessig gevinst på ca. 17 mill. kr. Mobysons overtakelse av Comforit AB i april 2008 ble delvis finansiert gjennom en rettet emisjon mot selger. Agder Energi sin eierandel er derfor 24,76 % ved utgangen av AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

68 noter konsern Note 3 Energiomsetning Agder Energi optimaliserer sin vannkraftproduksjon ut fra en vurdering av verdien av tilgjengelig vann mot faktisk og forventet fremtidig spotpris. Dette gjøres uavhengig av inngåtte kontrakter. Dersom Agder Energi har fysiske leveringsforpliktelser som avviker fra den faktiske produksjonen, kjøpes eller selges differansen i spotmarkedet. Fysiske og finansielle kontrakter benyttes for å sikre den underliggende produksjonen i form av inngåelse av salgs- eller kjøpsposisjoner. Salgsposisjoner inngås for å sikre prisen på en nærmere fastsatt andel av fremtidig planlagt produksjon. Kjøpsposisjoner inngås for å justere sikringsnivået dersom forutsetningene endres og det viser seg at Agder Energi har en for høyt sikret posisjon. Alle kontrakter føres som en justering av den underliggende inntekten fra produksjonen basert på marginen mellom kontraktspris og spotpris (systempris for finansielle kontrakter). Energisalg (Beløp i mill. kr) Netto fysisk spotsalg, inkl. grønne sertifikater Konsesjonskraft til myndighetsbestemte priser Lange kommersielle kontrakter Dynamisk sikring Trading Nett Sluttbruker Fjernvarme Annet/elimineringer Sum Energikjøp (Beløp i mill. kr) Netto fysisk spotkjøp, inkl. grønne sertifikater Annet fysisk energikjøp Dynamisk sikring Annet/elimineringer Sum Agder Energi har leveringsforpliktelser til kommuner som har rett til å kjøpe kraft til konsesjonspris (lavere myndighetsbestemte priser). I 10-årsperioden fra er det årlige volumet for konsesjonskraft 550 GWh. Konsesjonskraft blir inntektsført på leveringstidspunktet. Nåverdien av mindreverdien (målt mot markedspriser) som det ikke er avsatt for i regnskapet, er beregnet til 2,4 milliarder kr hvor det er benyttet en nominell rente før skatt på 5,0 % og en prisforskjell på 15 øre/kwh Konsesjonskraftvolum (GWh) Konsesjonskraftpris (øre/kwh) 9,7 9,0 Langsiktige fysiske kontrakter (øre/kwh) 19,6 14,9 Agder Energi har også langsiktige kommersielle fysiske avtaler med industrikunder. Flere av disse kontraktene ble inngått på 1960-tallet. Det samlede volumet av disse avtalene utgjør omlag 9,3 TWh for perioden I perioden vil de fleste av disse eldre industrikraftavtalene utløpe, og ved utgangen av 2016 vil det årlige volumet være i underkant av 0,3 TWh. Agder Energi har forøvrig ingen langsiktige fysiske kjøpsforpliktelser av vesentlig betydning. 68 AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 2008

69 Note 4 KRAFTPRODUKSJON OG MAGASINBEHOLDNING (ikke revidert) Produksjon Magasinbeholdning pr Maksimal Tall i TWh Middel kapasitet Konsern 9,5 7,8 7,6 3,9 4,2 5,1 Alle produksjonstall er referert utgående linje, fratrukket pumping. I et normalår vil magasinbeholdningen variere omkring en middelbeholdning med et minimumsnivå i april og et maksimumsnivå i oktober. Tilsiget har i 2008 vært omtrent 20 % høyere enn gjennomsnittet de siste 5 årene. Magasinbeholdningen ved årsslutt var på et normalnivå. Rettighetene til å drive vannkraftproduksjon er knyttet til ulike typer konsesjoner. Konsernet ved Agder Energi Produksjon har direkte, eller gjennom brukseierforeninger og felleskontrollert virksomhet, regulerings- og ervervskonsesjoner uten hjemfall til Staten med unntak av noen mindre reguleringer i Arendalsvassdraget som utgjør mindre enn 1 % av samlet reguleringsevne. Note 5 Overføringsinntekter Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) regulerer nettselskapenes inntekter gjennom fastsettelse av en årlig inntektsramme. Nettselskapet fastsetter nettleien til kundene med utgangspunkt i denne tildelte inntektsrammen og forventet levert volum av elektrisk kraft. Ved ulikheter mellom faktisk og forventet volum, vil det beregnes en mer- eller mindreinntekt som utgjør differansen mellom avregnede nettinntekter og tillatte inntekter (inntektsrammen). Denne differansen blir i nettselskapets regnskap behandlet som henholdsvis gjeld eller fordringspost. I konsernregnskapet, som avlegges etter IFRS-prinsipper, vil ikke denne mer- eller mindreinntekten kvalifisere som balansepost, og det er kun opptjente inntekter som resultatføres mot tidligere hele inntektsrammen. (Beløp i mill. kr) Inntektsført i konsernet av neste års inntektsramme Inntektsført i konsernet av tidligere års mindreinntekt 0 49 Ikke balanseført mer-/mindreinntekt nettvirksomhet Akkumulert merinntekt Akkumulert mindreinntekt 0 0 Note 6 ANDRE DRIFTSINNTEKTER (Beløp i mill. kr) Entreprenørvirksomhet Tjenestesalg Kommunikasjon Øvrig salg Sum Entreprenørvirksomhet knytter seg til Otera og er relatert til virksomhetsområdene elkraft, telekom, trafikkteknikk, bygg, skip og offshore, industri og tavleverksted samt service og butikk. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

70 noter konsern Note 7 Langsiktige tilvirkningskontrakter Konsernets prosjekter under utførelse regnskapsføres i samsvar med løpende avregningsmetode. Andel fortjeneste inntektsføres i takt med fullføringsgraden i prosjektet. Fullføringsgraden beregnes som forholdet mellom påløpte prosjektkostnader og estimerte totalkostnader for prosjektet. Estimert tap på prosjektene er resultatført. (Beløp i mill. kr) Inntekter på kontrakter under utførelse Opptjente, ikke fakturerte prosjektinntekter inkludert i andre fordringer 32 8 Forskuddsfakturert produksjon inkludert i annen kortsiktig gjeld 4 6 Note 8 UREALISERTE VERDIENDRINGER ENERGI- OG VALUTAKONTRAKTER Spesifikasjon av resultatmessige effekter av finansielle instrumenter pr. klasse: (Beløp i mill. kr) Produksjonssikringsportefølje eksklusiv industrikraft Erstatningskraftavtaler vurdert etter IAS Industrikraftkontrakter i produksjonsportefølje vurdert etter IAS Sluttbrukerportefølje Valutasikringsinstrumenter, kraftomsetning Urealiserte verdiendringer energi- og valutakontrakter Vurderingsbasis er finansielle instrumenter som er pliktig vurdert til virkelig verdi over resultatet. Valutakontraktene er inngått for å sikre den underliggende valutarisikoen som følge av at konsernets kraftproduksjon omsettes i euro. Note 9 LØNN OG PERSONALKOSTNADER (Beløp i mill. kr) Lønninger Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader inklusiv arbeidsgiveravgift Andre ytelser og refusjoner Egne investeringsarbeider Sum Antall faste og midlertidige årsverk pr AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 2008

71 Note 10 EIENDOMSSKATT OG KONSESJONSAVGIFTER (Beløp i mill. kr) Konsesjonsavgifter Eiendomsskatt Sum Konsesjonsavgifter er evigvarende erstatningsutbetalinger som skal kompensere for skade eller ulempe som er påført ved vannkraftutbygginger. Avgiften betales årlig og den prisjusteres med konsumprisindeksen første gang fem år etter at konsesjonen ble gitt og deretter hvert femte år. Det blir ikke avsatt for fremtidige konsesjonsavgiftsforpliktelser i regnskapet. Nåverdien av disse forpliktelsene er beregnet til mill. kr (i beregningen er det anvendt en nominell rente før skatt på 5,0 %). Note 11 ANDRE DRIFTSKOSTNADER (Beløp i mill. kr) Kostnader eiendom, leie maskiner og inventar Kjøp av materiell og utstyr Fremmede tjenester Kontorkostnader, telefon, porto, mv Kostnader transportmidler Kostnader og godtgjørelser reise, diett, bil, mv Salgs-, reklame-, representasjonskostnader, kontingenter og gaver Forsikringspremier 8 9 Andel andre driftskostnader i felleskontrollert virksomhet Øvrige driftskostnader Sum Note 12 HONORAR TIL EKSTERN REVISOR Ernst & Young er konsernets revisor og reviderer mor- og datterselskaper med unntak av Otera Avotech, Otera XP, Ivisjon og de deleide datterselskapene NetNordic Holding og NorgesFilm. (Beløp i kr eks. mva.) Lovpålagt revisjon Andre attestasjonstjenester 6 0 Skatterådgivning Andre tjenester utenfor revisjonen Sum AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

72 noter konsern Note 13 Finansinntekter og finanskostnader (Beløp i mill. kr) Resultat fra tilknyttede selskaper* Renteinntekter likviditet Realisert gevinst aksjer 0 46 Andre finansinntekter Finansinntekter Agio/disagio valutalån Urealiserte verdiendringer rentekontrakter Urealiserte verdiendringer valutalån og rentekontrakter Rentekostnader lån Rentekostnader finansielle rentederivater Provisjon lånegarantier 2 3 Aktivert byggelånsrente Andre finanskostnader Finanskostnader Netto finansposter * Herav gjelder 20 mill. kr netto nedskrivning. 72 AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 2008

73 Note 14 Skatt (Beløp i mill. kr) Skattekostnad består av: Betalbar overskuddsskatt Endring utsatt overskuddsskatt Korreksjon tidligere års likning -7-3 Betalbar grunnrenteskatt Endring utsatt grunnrenteskatt Skattekostnad i resultatregnskapet Betalbar skatt i balansen: Resultat før skattekostnad Permanente forskjeller Endring i midlertidige forskjeller Endring i underskudd til fremføring Grunnlag betalbar overskuddsskatt Betalbar overskuddsskatt Betalbar naturressursskatt Betalbar naturressursskatt avregnet mot betalbar overskuddsskatt Betalbar grunnrenteskatt Betalbar skatt i balansen Avstemming av nominell skattesats mot effektiv skattesats Resultat før skattekostnad Forventet skattekostnad etter nominell sats Skatteeffekter av: Ikke fradragsberettigede kostnader/ikke skattepliktige inntekter 7-11 Grunnrenteskatt Andre permanente forskjeller -7 8 Skattekostnad i resultatregnskapet Effektiv skattesats 55 % 26 % Spesifikasjon av utsatt skattefordel Anleggsmidler Omløpsmidler/kortsiktig gjeld Pensjonsforpliktelser Andre langsiktige forpliktelser Gevinst- og tapskonto 6-2 Underskudd til fremføring Annet -9-3 Sum grunnlag utsatt skatt(+)/skattefordel(-) overskuddsskatt Netto utsatt skatt(+)skattefordel(-) overskuddsskatt Fremførbar negativ grunnrenteskatt Sum balanseført utsatt skattefordel(-) Spesifikasjon av utsatt skatt Utsatt grunnrenteskatt Sum balanseført utsatt skatt AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

74 noter konsern Grunnlag for fremførbar negativ grunnrenteinntekt utgjør (-1.382) mill. kr. Grunnlag for utsatt grunnrenteskatt utgjør (1.018) mill. kr. Grunnlag for fremførbar negativ grunnrenteinntekt som ikke er balanseført utgjør (-2.035) mill. kr. Ikke balanseført utsatt skattefordel beløper seg til 494 (611) mill. kr. (Beløp i mill. kr) Bevegelse i netto utsatt overskuddsskatt gjennom året: Netto utsatt skatt(+)/skattefordel(-) Korrigert netto utsatt skatt(+)/skattefordel(-) tidligere år 9-1 Tilgang netto utsatt skatt(+)/skattefordel(-) -8 0 Endring i netto utsatt skatt(+)/utsatt skattefordel(-) på poster ført mot egenkapital Endring i utsatt skatt(+)/utsatt skattefordel(-) innregnet i resultat Netto utsatt skatt(+)/skattefordel(-) overskuddsskatt Bevegelse i netto utsatt skatt grunnrente gjennom året: Netto utsatt grunnrenteskatt Endring i utsatt grunnrenteskatt innregnet i resultat Netto utsatt skatt(+)/skattefordel(-) grunnrente Årets endring i utsatt skatt på poster ført mot egenkapital Estimatavvik pensjon Det er anvendt følgende skattesatser: 28 % - overskuddsskattesats 30 % - grunnrenteskattesats 74 AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 2008

75 Note 15 IMMATERIELLE EIENDELER (Beløp i mill. kr) Andre Sum imma- imma- Program- terielle terielle Goodwill vare eiendeler eiendeler Anskaffelseskost Akkumulerte av- og nedskrivninger Balanseført verdi 1. januar Balanseført verdi 1. januar Tilgang Tilgang i forbindelse med virksomhetssammenslutninger Avgang til bokført verdi Avskrivninger Nedskrivninger Balanseført verdi 31. desember Anskaffelseskost Akkumulerte av- og nedskrivninger Balanseført verdi 31. desember Balanseført verdi 1. januar Tilgang Tilgang i forbindelse med virksomhetssammenslutninger Avgang til bokført verdi Avskrivninger Nedskrivninger Balanseført verdi 31. desember Anskaffelseskost Akkumulerte av- og nedskrivninger Balanseført verdi 31. desember Økonomisk levetid/avskrivningstid 3-5 år 3-8 år Nedskrivningstest av goodwill Konsernet tester goodwill for nedskrivning årlig, eller oftere hvis det er forhold som tyder på at det er inntrådt verdifall. Testen utføres i 4. kvartal. Agder Energi har ikke identifisert andre immaterielle eiendeler med ubegrenset levetid. Goodwill som har oppstått i forbindelse med oppkjøp er tilordnet individuelle kontantgenererende enheter som følger: Spesifikasjon av balanseført goodwill: (Beløp i mill. kr) Otera AS Otera Avotech AS 22 - Otera XP AS 14 - Otera Delta AS NetNordic Holding AS 3 3 Balanseført verdi goodwill AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

76 noter konsern Agder Energi har testet balanseført goodwill for eventuell nedskrivning ved å neddiskontere forventede fremtidige kontantstrømmer til den kontantstrømgenererende enhet som goodwill er allokert til. Fremtidige kontantstrømmer er estimert med utgangspunkt i prognoser for de tre neste årene basert på selskapenes forretningsplaner som er godkjent av selskapenes øverste ledelse. Nøkkelforutsetninger som er benyttet i beregningen av virkelig verdi er vekstrater, EBIT-marginer og diskonteringssatser. Fra år fire er det beregnet en terminalverdi. Terminalverdien er justert med en vekstrate på 2,5 %, tilsvarende antatt inflasjon. Note 16 VARIGE DRIFTSMIDLER (Beløp i mill. kr) Vass- Eien- Regu- Kraftdrags dommer lerings- verk rettig- anlegg egne heter Anskaffelseskost Akkumulerte av- og nedskrivninger Balanseført verdi 1. januar Balanseført verdi 1. januar Tilgang Avgang Nedskrivninger Avskrivninger Balanseført verdi 31. desember Anskaffelseskost Akkumulerte av- og nedskrivninger Balanseført verdi 31. desember Balanseført verdi 1. januar Tilganger Avganger Anskaffelser vedrørende virksomhetssammenslutninger Nedskrivninger Avskrivninger Balanseført verdi 31. desember Anskaffelseskost Akkumulerte av- og nedskrivninger Balanseført verdi 31. desember Økonomisk levetid/avskrivningstid (år) uendelig 25-99/ uendelig 1) Netto tilgang. Periodisk vedlikehold inngår i den aktuelle kategorien. Aktiverte lånekostnader for 2008 er 16 mill. kr. 76 AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 2008

77 I beregningene er det benyttet forventede kontantstrømmer før skatt og en nominell diskonteringsrente før skatt. Diskonteringssatsene er basert på selskapenes gjennomsnittlige avkastningskrav med utgangspunkt i risikofri rente og med påslag for eiendelens særlige risiko. Det er i verdifallstestene anvendt en gjennomsnittlig diskonteringsrente på 13 % før skatt. Nedskrivningstestene viser at gjenvinnbare beløp er større enn bokførte beløp, og det er ikke foretatt nedskrivninger av goodwill i Anlegg Regional- Distribu- Tele- Transp. Anlegg Sum Varige Sum alternativ nett sjons- matikk/ midl. under varige drifts- varige energi nett fiber inventar, utførelse driftsmidler midler i driftsmaskiner 1) egne FKV midler AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

78 noter konsern Nedenfor følger en spesifikasjon av levetiden for de viktigste balanseførte eiendelene: Avskrivningstid (år) Avskrivningstid (år) Fallrettigheter Evig Nettanlegg : Damanlegg: Regionalnett: - Fyllingsdammer, betongdammer 99 - Linjer og jordkabler 40 - Øvrige dammer 67 - Stasjoner 35 Tunnelsystemer 99 - Høyspentanlegg 25 Maskintekniske installasjoner: - Kontrollanlegg 15 - Rørgater 67 Distribusjonsnett: - Mekanisk utstyr i vannvei 40 - Linjer og kabler, høyspenning 40 - Aggregater (turbiner) 50 - Linjer og kabler, lavspenning 30 - Øvrige maskintekniske anlegg 15 - Nettstasjoner 25 Fjellrom 99 Administrative bygninger 50 Veier, broer og kaier 99 Tomter Evig Elektrotekniske anlegg: Kontor og datautstyr 3 - Transformatorer/generatorer 50 Inventar og utstyr 5 - Apparatanlegg (høyspent) 45 Transportmidler 8 - Kontrollanlegg 25 - Driftssentraler 15 - Samband 10 Note 17 TILKNYTTEDE SELSKAPER OG FELLESKONTROLLERT VIRKSOMHET Tilknyttede selskaper: (Beløp i mill. kr) Balanseført verdi 1. januar Tilgang Overført til/fra andre investeringer 0 87 Avgang Nedskrivninger Innarbeidet resultatandel * Egenkapitaljusteringer 0-2 Balanseført verdi 31. desember * Det er innarbeidet resultatandel før skatt for de fleste selskapene på grunn av at disse er i en oppbyggingsfase med høy risiko. For etablerte selskaper benyttes resultat etter skatt. For Småkraft AS er det innarbeidet resultat etter skatt fra AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 2008

79 Spesifikasjon av investeringer i tilknyttede selskaper: (Beløp i mill. kr) Balanse- Innar- Balanseført Til- Ned- beidet ført Eier- verdi gang/ skriv- resultat- verdi andel avgang ninger andel Småkraft AS * 20,0 % 25,9 14,0-1,0 38,9 Baltic Hydroenergy AS 29,6 % 3,8 0,2 4,0 Dalane Vind AS 50,0 % 1,3 2,0-0,4 2,9 Norsk Biobrensel AS 42,9 % 1,8-0,3 1,5 NorGer KS / NorGer AS ** 33,3 % 1,7 5,0-5,2 1,5 Mobyson AB 24,7 % 60,8-11,7-25,4 1,5 25,2 Skagerak Venture Capital I KS / GP KS ** 19,6 % 11,2 7,1-1,2 17,1 Øvrige 1,4-4,8 5,0 1,6 Sum tilknyttede selskaper 107,9 11,6-20,4-6,4 92,7 * Konsernet har i tillegg utestående lån til Småkraft AS på 76,8 mill. kr. ** Konsernet har en innskuddsforpliktelse på 50 mill. kr vedrørende andelene i Skagerak Venture Capital I KS /GP KS hvorav 29,6 mill. kr ikke var innkalt ved utgangen av året. Konsernets innskuddsforpliktelse i NorGer KS var 9,0 mill. kr pr. 31. desember 2008 hvorav hele beløpet var innbetalt. I februar 2009 ble forpliktelsen økt til 22,5 mill. kr hvorav 16,5 mill. kr er innbetalt. Felleskontrollert virksomhet. Felleskontrollert virksomhet representerer investeringer i selskaper hvor konsernet sammen med andre har bestemmende innflytelse. Samarbeidet er basert på en avtale som regulerer sentrale samarbeidsforhold. Konsernet benytter bruttometoden og konsernets andel av inntekter, kostnader, eiendeler og gjeld tas inn proratarisk i konsernregnskapet. Konsernets tilgang til for eksempel likviditet i denne typen selskaper er naturlig mer begrenset enn i datterselskaper. Konsernet deltar gjennom Agder Energi Produksjon i følgende felleskontrollerte virksomheter og vassdragsreguleringsforeninger: Otra Kraft DA er et selskap med delt ansvar. Otra Kraft eier kraftverkene Holen og Brokke i Otravassdraget. Otra Kraft eies av Agder Energi Produksjon med 68,6 % og Skagerak Kraft med 31,4 %, og styres gjennom selskapsmøtet. Selskapet har hovedkontor på Rysstad i Valle. Otraverkene er et sameie/interessefellesskap som ivaretar rettigheter/andeler i Ulla Førre anleggene. Eierne av Otraverkene tar ut ca. 7 % av produksjonen i Ulla Førre. Otraverkene deltar ikke i noen styrende organer i Ulla Førre anleggene. Selskapsmøtet i Otra Kraft er Otraverkenes styrende organ. Agder Energi Produksjons eierandel er 83,05 %. I/S Finndøla kraftverk er et tingsrettslig sameie mellom Agder Energi Produksjon og Skagerak Kraft med 50 % hver og styres gjennom et styringsutvalg. Det er Agder Energi Produksjon som framstår som eier utad. Stemmerett følger eierandel. Det pågår for tiden en prosess med omdanning til selskap med delt ansvar. Hekni kraftverk er et tingsrettslig sameie mellom Agder Energi Produksjon som eier 66,67 % og Skagerak Kraft som eier 33,33 %. Sameiet styres gjennom et styringsutvalg, og stemmerett følger eierandel. Det er Agder Energi Produksjon som fremstår som eier utad. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

80 noter konsern Otteraaens Brugseierforening består av medlemmene Agder Energi Produksjon, Skagerak Kraft og Vigelands Brug. Foreningen styres gjennom et styre og stemmerett følger eierandel. Agder Energi Produksjons eierandel er ca 73,8 %. Otteraaens Brugseierforening har forretningsadresse i Valle. Arendals Vassdrags Brugseierforening består av medlemmene Agder Energi Produksjon, Skafså kraftverk, Skagerak Kraft og Arendals Fossekompani. Foreningen styres gjennom et styre, og har forretningsadresse i Arendal. Agder Energi Produksjons andel, inklusiv andelen av IS Finndøla, er på ca. 52,2 %. Ingen deltager kan stemme for mer enn 50 % av stemmene. Sira-Kvina DA er et selskap med delt ansvar. Selskapet styres gjennom styret, og stemmerett følger eierandel. Selskapet eies av Agder Energi Produksjon (12,2 %), Lyse Produksjon (41,1 %), Statkraft (32,1 %) og Skagerak Kraft (14,6 %). Selskapet har forretningsadresse Tonstad. Nedenfor følger en oversikt over konsernets andel av regnskapsposter i felleskontrollert virksomhet. Energisalg i oversikten er ikke faktiske inntekter, men er beregnet ut i fra Agder Energi Produksjons faktiske uttak av kraft multiplisert med gjennomsnittlig kraftpris, samt Agder Energi Produksjons andel av konsesjonskraftinntekter. (Beløp i mill. kr) Energisalg Andre driftsinntekter 8 9 Sum driftsinntekter Overføringskostnader Eiendomsskatt og konsesjonsavgifter Avskrivninger Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Anleggsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler Langsiktig gjeld Andre avsetninger for forpliktelser 7 10 Kortsiktig gjeld Netto eiendeler AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 2008

81 Note 18 FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER (Beløp i mill. kr) Lån til tilknyttede selskaper* Investeringer i aksjer og andeler Andel finansielle anleggsmidler i felleskontrollert virksomhet 5 3 Andre fordringer** Sum finansielle anleggsmidler * Lån til tilknyttede selskaper er nærmere omtalt i note 17. ** Herav ansvarlig lån til Agder Energi Pensjonskasse 40 mill. kr. Spesifikasjoner av investeringer i aksjer og andeler: (Beløp i mill. kr) Eierandel Bokført verdi Bredbåndsalliansen AS* 16,7 % 299,2 Bio Varme AS 14,9 % 16,9 Såkorninvest Sør AS 15,9 % 6,3 Skagerak Seed Capital 2 KS / GP KS 10,5 % 0,5 Teknova AS 17,0 % 5,0 Eierskap i øvrige selskaper, mv. 1,9 Sum 329,8 * Da Bredbåndsalliansen kom inn på eiersiden i BaneTele gjennom en rettet emisjon, ble det inngått en aksjeeieravtale mellom Bredbåndsalliansen og staten v/nærings- og handelsdepartementet som gir staten rett til å selge sine aksjer i BaneTele til Bredbåndsalliansen. Stortinget vedtok den 10. februar 2009 å selge statens aksjer til Bredbåndsalliansen. Eierne i Bredbåndsalliansen har i aksjeeieravtale forpliktet seg til å delta i en rettet emisjon i Bredbåndsalliansen hvis staten benytter seg av sin rett til å selge. Agder Energi er derfor forpliktet til å delta med sin andel i forestående emisjon i Bredbåndsalliansen. Agder Energis andel av emisjonsbeløpet er estimert til 121 mill. kr. Note 19 VARELAGER (Beløp i mill. kr) Ferdigvarer Sum Balanseført verdi av varelager er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi minus salgskostnader. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

82 noter konsern Note 20 FORDRINGER (Beløp i mill. kr) Kundefordringer Avsetning for tap på kundefordringer Sum kundefordringer Opptjente inntekter Forskuddsbetalte kostnader Fordringer felleskontrollert virksomhet Andre fordringer Andel omløpsmidler felleskontrollert virksomhet Sum Aldersfordeling kundefordringer: (Beløp i mill. kr) År Ikke forfalt Forfalt Forfalt Forfalt Mer enn Totalt 0-30 dager dager dager 90 dager Note 21 BETALINGSMIDLER (Beløp i mill. kr) Bankinnskudd konsernkontosystem Kontanter, bankinnskudd, kortsiktige plasseringer 6 10 Bundne midler Sum Det er stilt bankgaranti for skattetrekk tilsvarende 53 mill. kr som omfatter morselskap og datterselskapene. Videre har morselskapet avtale med bank om konsernkontosystem med tilhørende kassekreditt på 200 mill. kr. Alle datterselskapene i konsernet som eies med 90 % eller mer er deltakere i konsernkontosystemet og er solidarisk ansvarlig overfor banken for kassekreditten. 82 AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 2008

83 Note 22 EGENKAPITAL (Beløp i mill. kr) Over- Annen Sum Aksje- kurs- egen- Minoritets- egenkapital fond kapital interesser kapital Egenkapital justert til IFRS Balanseføring av estimatavvik pensjon oppstått i regnskapsåret Endring som følge av oppkjøp mv Årets resultat Utbetalt utbytte Egenkapital Egenkapital Balanseføring av estimatavvik pensjon oppstått i regnskapsåret Endring som følge av oppkjøp mv Årets resultat Utbetalt utbytte Egenkapital Foreslått utbytte for 2008 beløper seg til 966,61 mill. kr. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

84 noter konsern Note 23 AKSJEKAPITAL OG AKSJONÆRINFORMASJON Aksjekapitalen består av: Antall Pålydende pr. aksje Aksjekapital (i kr) Aksjekapital Sum Aksjonæroversikt Agder Energi AS Antall % Antall % Sum % tot. Aksje- A-aksjer A-aksjer B-aksjer B-aksjer aksjer ant.aksjer kapital Statkraft Regional Holding AS ,289 % ,999 % ,525 % Arendal kommune ,390 % ,390 % ,390 % Kristiansand kommune ,300 % ,300 % ,300 % Grimstad kommune ,963 % ,963 % ,963 % Flekkefjord kommune ,959 % ,628 % ,516 % Lyngdal kommune ,764 % ,520 % ,349 % Kvinesdal kommune ,736 % ,505 % ,326 % Lillesand kommune ,272 % ,272 % ,272 % Marnardal kommune ,472 % ,360 % ,101 % Sirdal kommune ,436 % ,340 % ,070 % Mandal kommune ,352 % ,294 % ,000 % Vennesla kommune ,352 % ,294 % ,000 % Froland kommune ,769 % ,769 % ,769 % Søgne kommune ,867 % ,027 % ,587 % Evje og Hornnes kommune ,528 % ,528 % ,528 % Songdalen kommune ,761 % ,968 % ,496 % Lindesnes kommune ,748 % ,962 % ,486 % Hægebostad kommune ,599 % ,879 % ,359 % Farsund kommune ,528 % ,840 % ,299 % Birkenes kommune ,260 % ,260 % ,260 % Åmli kommune ,218 % ,218 % ,218 % Risør kommune ,170 % ,169 % ,170 % Valle kommune ,129 % ,129 % ,129 % Bygland kommune ,111 % ,111 % ,111 % Iveland kommune ,064 % ,064 % ,064 % Tvedestrand kommune ,059 % ,059 % ,059 % Åseral kommune ,210 % ,665 % ,028 % Vegårshei kommune ,809 % ,809 % ,809 % Bykle kommune ,735 % ,735 % ,735 % Gjerstad kommune ,690 % ,690 % ,690 % Audnedal kommune ,460 % ,253 % ,391 % Totalt % % % Aksjekapitalen på mill. kr er fordelt på A-aksjer og B-aksjer. Aksjer i aksjeklasse A kan kun eies av aksjonærer som oppfyller betingelsene for å få tidsubegrenset konsesjon til vannfall i henhold til den enhver tid gjeldende konsesjonslovgivning. Aksjer i aksjeklasse B er fritt omsettelige. For øvrig har aksjer i aksjeklasse A og aksjeklasse B like rettigheter i selskapet. Selskapet har inngått en avtale om industrielt samarbeid med den største aksjonæren Statkraft Regional Holding AS. Det foreligger videre aksjonæravtale mellom aksjonærer i selskapet. Selskapet har en bedriftsforsamling med 48 medlemmer hvor medlemmene velges for to år av gangen. 84 AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 2008

85 Note 24 AVSETNINGER FOR FORPLIKTELSER (Beløp i mill. kr) Pensjonsforpliktelser Andre langsiktige forpliktelser Sum Spesifikasjon av andre langsiktige forpliktelser: (Beløp i mill. kr) Frikraft Frikraft Finansi- Om- Andre Sum og og elle stilling averstatninger erstatninger kontrakter setninger 1) 2) 3) Balanse 1. januar Urealisert verdiendring Avsatt Avsetning reversert Benyttet avsetning Balanse 31. desember Balanse 1. januar Urealisert verdiendring Avsatt Benyttet avsetning Balanse 31. desember ) Evigvarende forpliktelser vedrørende frikraft og erstatninger som er vurdert etter IAS 39. Se også notene 8, 30, 31 og 32. 2) Evigvarende forpliktelser vedrørende frikraft og erstatninger som er vurdert etter IAS 37. 3) Langsiktige finansielle kontrakter som er vurdert etter IAS 39. Se også notene 8, 30, 31 og 32. Note 25 Pensjoner Ytelsespensjon. Foretaket er ikke pliktig til å ha en tjenestepensjon etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Foretakets pensjonsordning fyller imidlertid kravene etter denne loven. En person i konsernledelsen har en avtale om å kunne gå av med førtidspensjon fra fylte 60 år. Ytelsen gir rett til 80 % lønn ved pensjonering fra 60 år frem til 67 år. Pensjonsforutsetninger fonderte ytelser. Foretaket har en offentlig kollektiv pensjonsordning (sikrede pensjoner) for sine ansatte, som gir en bestemt fremtidig pensjonsytelse (ytelsesplan), basert på antall opptjeningsår og lønnsnivået ved pensjonsalder. Foretakets sikrede pensjonsansvar er dekket gjennom pensjonsordning i Agder Energi pensjonskasse. Antall personer fra selskapet som pr var omfattet av denne kollektive pensjonsordningen var totalt 1.863, hvorav 722 er aktive. I disse tall inngår også personer med oppsatte rettigheter. Pensjonsordningen og dens fondsavsetninger er basert på lineær opptjening. Beregningene er foretatt i henhold til den beregningsmetode og med de beregningsforutsetninger som benyttes i henhold til gjeldende regnskapsstandard. Alle estimatavvik som er oppstått i løpet av regnskapsåret innregnes umiddelbart ved føring mot balansens konto for egenkapital/utsatt skattefordel pr i regnskapsåret. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

86 noter konsern Pensjonsforpliktelsen er beregnet i november i regnskapsåret som et estimat på situasjonen pr av uavhengig aktuar. Det er ledelsens vurdering at endringer i forutsetninger og grunnlagsdata frem mot balansedagen ikke vil ha vesentlig effekt på tallene. Estimatendringer i 2008 skyldtes i hovedsak konsekvenser av økning i langsiktig lønnsvekst fra 4,0 % til 4,5 % og svakere avkastning på pensjonsmidlene enn forutsatt. Pensjonsforutsetninger ufonderte ytelser. Konsernet har etablert en avtalefestet ordning for førtidspensjonering (AFP). Frem til gjelder likevel en ordning som består av AFP og en gavepensjon som sikrer 62 % av pensjonsgivende inntekt. Ettersom ordningen med gavepensjon er avhengig av en konkret vurdering av arbeidsgiver i hvert enkelt tilfelle, er gaveelementet ikke nåverdiberegnet/kostnadsberegnet. Fra og med 2010 legges til grunn at virksomheten har en ren AFP for nye førtidspensjonister. Konsernet er medlem av arbeidsgiverforeningen NHO og kommer derfor inn under LO/NHO-ordningen om avtalefestet pensjon (AFP). Man beregner forpliktelsen basert på at arbeidsgiver dekker 25 % av forventet AFP. Ordningen anses som en ufondert ytelse og følgelig ikke som en innskuddsbasert pensjonsplan. Det var personer som inngikk i beregningen av ufonderte forpliktelser ved utgangen av året. Beregningen bygger på 100 % fratredelseshyppighet ved fylte 64 år. Innskuddsbasert pensjon. I 2006 besluttet konsernet å stenge den eksisterende ytelsesbaserte pensjonsordning fra 1. april Det var 426 personer i konsernet som pr var omfattet av innskuddsbasert pensjonsordning. I dette tallet inngår 256 personer i Otera-konsernet på innskuddspensjon. I pensjonskassen fordeles risiko for død og uførhet mellom alle kunder, og dette er derfor den relevante indikator for fremtidig uførhet og levealder. Risikotabeller for død og uførhet er baset på alminnelige tabeller i Norge oppdatert med historiske data fra pensjonskassens populasjon. Disse dataene innebærer en justering av tilgjengelige tabeller i form av økt forventet levealder og økte uføresannsynligheter. Forventet gjennomsnittlig levealder for alle aldersgrupper i benyttede tabeller er 80 år for menn og 84 år for kvinner. I 2007 ble oppdaterte versjoner av risikotabellene implementert. Disse er videreført i Risikotabellen for død, Gap 07, er basert på beste estimat for populasjonen i Norge. Risikotabellen for uføre samsvarer godt med faktisk uførerisiko i Agder Energi konsernet slik man har observert dette de siste 3-4 år. Nedenfor er det vist et utdrag av risikotabellene. Tabellen viser sannsynligheten for at en ansatt i en gitt aldersgruppe blir ufør eller dør innen et år, sammen med forventet levealder. Uføre i % Død i % Forventet levealder Alder Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne 20 0,07 0,07 0,01 0, ,22 0,22 0,06 0, ,16 2,59 0,52 0, ,04 3, AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 2008

87 (Beløp i mill. kr) Sum Fondert Ufondert Sum Fondert Ufondert Årets pensjonskostnader er beregnet som følger: Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av påløpte pensjonsforpliktelser Forventet avkastning på pensjonsmidlene Arbeidsgiveravgift Medlemsinnskudd Årets pensjonskostnader Innskuddsbaserte pensjonsplaner Totale pensjonskostnader i årets resultat Pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler: Endring brutto pensjonsforpliktelse: Brutto pensjonsforpliktelse Nåverdi av årets opptjening Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen Utbetaling pensjon/fripoliser Estimatavvik gjennom året/balanseført Brutto pensjonsforpliktelse Endring brutto pensjonsmidler: Virkelig verdi pensjonsmidler Oppkjøp/salg av virksomhet/estimatavvik IB Forventet avkastning på pensjonsmidler Aktuarielle tap/gevinster Premieinnbetalinger Utbetaling av pensjoner/fripoliser Virkelig verdi pensjonsmidler Netto pensjonsforpliktelse Påløpt arbeidsgiveravgift Netto balanseført pensjonsforpliktelse Estimater: Faktisk avkastning pensjonsmidler Forventet premiebetaling neste år Endring i ytelsesbasert pensjonsforpliktelse: Netto ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser Korrigering IB/implementering Resultatførte pensjonskostnader Foretakets tilskudd inkludert arbeidsgiveravgift Utbetalinger over driften Estimatavvik gjennom året Netto balanseført pensjonsforpliktelse AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

88 noter konsern Ved beregning av pensjonskostnader og netto pensjonsforpliktelser er en rekke forutsetninger lagt til grunn. Diskonteringsrenten er basert på observerte statsobligasjonsrenter i Norge med tillegg for løpetid. Pensjonsforpliktelsens gjennomsnittlige løpetid er beregnet til 25 år. Diskonteringsrenten er basert på 10 års statsobligasjonsrente i Norge på balansedagen (jf. IAS 19.78) modifisert for gjennomsnittlig vektet utbetalingstid av pensjonsforpliktelsen. Lønnsøkning, pensjonsregulering og G-regulering er basert på historiske observasjoner for selskapet og på Regnskapsstiftelsens veiledning for pensjonsforutsetninger av november Forutsetninger brukt til å fastsette pensjonsforpliktelser pr Diskonteringsrente 4,60 % 4,60 % Årlig lønnsvekst 4,25 % 4,00 % Økning i grunnbeløp (G) 4,25 % 4,00 % Årlig regulering av pensjoner 4,25 % 4,00 % Avkastning på pensjonsmidler (forventet) 6,50 % 5,60 % Forventet gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid 15,4 år 11,3-18,4 år Prosentvis fordeling av pensjonsmidlene på investeringskategorier pr Eiendomsfond 5 % 5 % Rentebærende instrumenter 79 % 72 % Aksjer 15 % 23 % Annet 2 % 0 % Virkelig verdi pensjonsmidler 100 % 100 % Note 26 RENTEBÆRENDE GJELD (Beløp i mill. kr) Langsiktig rentebærende gjeld Obligasjonslån Gjeld til kredittinstitusjoner Andel obligasjonslån i felleskontrollert virksomhet Øvrig langsiktig rentebærende gjeld 0 2 Sum Kortsiktig rentebærende gjeld Sertifikatgjeld Trekk konsernkonto Første års avdrag og forfall på langsiktig gjeld Øvrig kortsiktig rentebærende gjeld 5 7 Sum Alle de ovenstående balansepostene er vurdert til amortisert kost etter IAS 39. I note 32 fremgår ytterligere detaljer om rente, durasjon, likviditetsrisiko, kredittrammer, mv. 88 AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 2008

89 Note 27 ANNEN KORTSIKTIG RENTEFRI GJELD (Beløp i mill. kr) Leverandørgjeld Skyldig offentlige avgifter, skattetrekk og lignende Andel kortsiktig gjeld i felleskontrollert virksomhet Annen kortsiktig gjeld Sum Note 28 Derivater I tabellen under er derivater med henholdsvis positiv og negativ markedsverdi fordelt på porteføljetilhørighet. Porteføljene er nærmere beskrevet i note 31. Tallene for energiderivater er regnskapsførte verdier av kontrakter som etter kriteriene i IAS 39 faller inn under definisjonen av finansielle instrumenter. Det kan være betydelige avvik mellom de regnskapsmessige verdiene og de underliggende realøkonomiske verdiene siden porteføljene inneholder kontrakter som både faller innenfor og utenfor IAS 39. Konsernets derivater er i all hovedsak inngått for å sikre kontantstrømmene i norske kroner fra konsernets energiomsetning. Rentebytteavtaler inngås for å balansere ønsket om lavest mulig rentekostnad opp mot usikkerhet i fremtidige rentebetalinger. Konsernets derivater kvalifiserer ikke som sikring etter IFRS og verdiendringene føres over resultatet. Derivater består av både frittstående derivater, samt innebygde derivater som er skilt ut fra vertskontrakten og ført opp til virkelig verdi som om derivatet var en frittstående kontrakt. Enkelte evigvarende frikraft- og erstatningsforpliktelser er vurdert etter IAS 39, og disse er klassifisert som langsiktige forpliktelser, ref. note 24. Det samme gjelder enkelte langsiktige finansielle kontrakter. Agder Energi tilbyr flere fondskraftprodukter i sluttbrukermarkedet. Avtalene gjelder levering av fysisk kraft hvor Agder Energi på vegne av kundene driver aktiv forvaltning av kraftinnkjøp på Nord Pool. Fra 2008 måles disse Nord Pool posisjonene symmetrisk. Dette innebærer at Agder Energi regnskapsfører tilsvarende finansielle kontrakter, men med motsatt eksponering av Nord Pool posisjonene mot de sluttbrukerkundene som er omfattet av forvaltningsavtalene. Denne symmetriske behandlingen medfører at Agder Energi ikke har noen resultateffekt av disse finansielle posisjonene, men totalkapitalen øker som følge av høyere brutto verdier på derivatene i balansen. (Beløp i mill. kr) Derivater eiendeler: Finansiell kraftportefølje Valutainstrumenter, kraftomsetning Sum energi- og valutaderivater Rentebytteavtaler Sum finansielle derivater Sum derivater Derivater forpliktelser: Finansiell kraftportefølje Valutainstrumenter, kraftomsetning Sum energi- og valutaderivater Rentebytteavtaler Sum finansielle derivater Sum derivater AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

90 noter konsern Note 29 Finansielle instrumenter Finansielle instrumenter utgjør en vesentlig del av Agder Energis totale balanse og er av vesentlig betydning for konsernets finansielle stilling og resultat. Det største omfanget av finansielle instrumenter finnes innenfor energihandel og på finansområdet. Innenfor energihandel brukes finansielle instrumenter som del av en økonomisk sikringsstrategi hvor man sikrer fremtidige inntekter fra deler av forventet produksjonsvolum. Siden kraftsalgsinntektene er i euro, har energihandelsområdet en betydelig valutaeksponering. Det benyttes valutabytteavtaler, valutaterminer og opsjoner for å håndtere denne risikoen. I tillegg er også flere finansielle instrumenter i bruk i tradingvirksomheten. Finansielle instrumenter innenfor energihandel sikringsbokføres ikke, på tross av at man betegner aktiviteter både innenfor kraft og valuta som sikring. Årsaken er de strenge dokumentasjonskravene knyttet til sikringsbokføring i IAS 39. Energi- og valutaderivater vurderes til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Som følge av betydelige volum knyttet til slike kontrakter, medfører verdiendringene på kontraktene potensielt stor volatilitet i balanse og regnskapsmessig resultat, uten at dette gjenspeiler de fullstendige økonomiske resultater. For å synliggjøre de urealiserte effektene av slike kontrakter, er disse og de tilhørende verdiendringene presentert på egne linjer i resultatregnskapet og i balansen. Finansielle instrumenter innenfor finansområdet består hovedsaklig av låne- og rentebytteavtaler. De finansielle instrumentene som er i bruk som del av en økonomisk sikringsstrategi, oppfyller ikke de detaljerte og formelle kravene til sikringsbokføring i IAS 39. Sikringsobjekt er primært finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost, mens sikringsinstrumentene er vurdert til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Dette kan gi stor volatilitet i balanse og regnskapsmessig resultat, uten at dette gjenspeiler de fullstendige økonomiske resultater. For å synliggjøre de urealiserte effektene av slike kontrakter, presenteres også disse på egne linjer i resultatregnskapet og i balansen. Oversikt over balanseført verdi og virkelig verdi på finansielle instrumenter (Beløp i mill. kr) Balanseført Virkelig Balanseført Virkelig verdi verdi verdi verdi Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet Derivater Se note 28 Investeringer som holdes til forfall Markedsobligasjon Se note 18 Utlån og fordringer til amortisert kost Lån til tilknyttede selskaper Se note 18 Andre langsiktige fordringer Se note 18 Betalingsmidler Se note 21 Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet Langsiktige forpliktelser frikraft og erstatninger Se note 24 Langsiktige forpliktelser finansielle kontrakter Se note 24 Derivater Se note 28 Finansielle forpliktelser til amortisert kost Obligasjonslån Se note 30 Lån fra kredittinstitusjoner Se note 30 Andel av obligasjonslån i felleskontrollert virksomhet Se note 30 Sertifikatgjeld Se note 30 Kassekreditt og øvrig kortsiktig rentebærende gjeld Se note AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 2008

91 Note 30 Virkelig verdi av finansielle instrumenter Virkelig verdi av energiderivater I verdsettelsen av virkelig verdi av energiderivater er følgende parametre og forutsetninger anvendt: Kraftpris. Nord Pool og andre bilaterale kontrakter verdsettes etter en glattet forward-kurve som er basert på sluttkurser på balansedagen. Kontrakter med løpetid 5-10 år verdsettes ved en lineær fremskrivning av prisen basert på observert omsetning av 5-10 årskontrakter i markedet samt meglerkvoteringer for tilsvarende kontrakter. Ved tidshorisonter utover 10 år justeres prisen med forventet inflasjon. Forward-kurven blir diskontert. Agder Energi har flere evigvarende leveranseavtaler (erstatningskraft) vurdert etter IAS 39. Markedsverdien av disse er beregnet med 200 års tidshorisont. Det er benyttet Nord Pools markedspriser innenfor børshorisonten. For perioden hvor markedspriser ikke er tilgjengelig er konsernets langsiktige prisforventninger lagt til grunn. Valuta. For valutaderivater og kontrakter kvotert i utenlandsk valuta, er valutakurs på balansedagen og tilhørende valutaforwardkurve lagt til grunn ved beregningen. Råvarer. Enkelte kraftkontrakter har en kontraktspris som refereres til prisutviklingen på ulike råvarer. I verdsettelsen benyttes det forwardpriser fra relevante råvarebørser. Dersom det ikke finnes kvoteringer for hele den aktuelle tidshorisonten, inflasjonsjusteres råvareprisene fra siste kvoterte pris i markedet. CO2. CO2-kontrakter prises på grunnlag av forwardprisen på utslippskvoter (EUA) på Nord Pool. Renter. Markedsrentekurven (swaprenten) er lagt til grunn ved diskonteringen av energiderivater. I de tilfeller hvor kredittrisiko er relevant, benyttes et påslag lagt til rentekurven. Ved diskontering av evigvarende leveranseavtaler knyttet til erstatningskraft, benyttes en risikojustert nominell rente basert på Norges Banks langsiktige estimater for inflasjon og realrente. VIRKELIG VERDI AV VALUTA- OG RENTEDERIVATER Rentebytteavtaler, valutabytteavtaler og valutaterminer. Verdsettelse av rentebytteavtaler skjer gjennom bruk av verdsettelsesteknikker der forventede fremtidige kontantstrømmer neddiskonteres til nåverdier. Beregning av forventede kontantstrømmer og neddiskontering av disse skjer ved bruk av observerte markedsrenter for de ulike valutaer (swaprentekurve) og observerte valutakurser (hvorav forward valutakurser avledes). Beregnede nåverdier kontrolleres mot tilsvarende beregninger fra motparter i kontraktene. VIRKELIG VERDI AV KORTSIKTIGE FINANSIELLE PLASSERINGER Sertifikater og obligasjoner. Sertifikater er vurdert til noterte priser der slike er tilgjengelig og papirene er likvide. For andre papirer er verdsettelse foretatt gjennom bruk av verdsettelsesteknikker og neddiskontering av forventede fremtidige kontantstrømmer. Aksjer. Egenkapitalinvesteringer er vurdert til noterte priser der slike er tilgjengelig og det er likviditet i papirene. For andre papirer er verdsettelse foretatt gjennom bruk av verdsettelsesteknikker og neddiskontering av forventede fremtidige kontantstrømmer. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

92 noter konsern Note 31 Kvalitative opplysninger om risiko i finansielle instrumenter GENERELT OM RISIKO VED FINANSIELLE INSTRUMENTER. Agder Energis finansielle instrumenter vil være eksponert for markedsrisiko, kredittrisiko og likviditetsrisiko. I det følgende redegjøres det nærmere for disse risikotypene og hvordan de styres. MARKEDSRISIKO. Markedsrisiko er risiko for at et finansielt instruments virkelige verdi eller framtidige kontantstrømmer vil svinge på grunn av endringer i markedspriser. Markedsrisiko vil i hovedsak være knyttet til kraftprisrisiko, valutarisiko og renterisiko. Risikostyringen i Agder Energi fokuserer på hele porteføljer av kontrakter og ikke spesifikt på kontrakter etter IAS 39. Markedsrisiko kraftpris beskrivelse av porteføljene Produksjonsportefølje. Produksjonsporteføljen har til hensikt å ivareta vannkraftproduksjon og risiko i tilknytning til denne. Alle finansielle og enkelte fysiske kontrakter er klassifisert som finansielle instrumenter og vurderes til virkelig verdi. De fysiske kontraktene som vurderes til virkelig verdi inneholder mulighet for finansielt oppgjør. Nettoeksponeringen i porteføljen består av de til enhver tid oppdaterte produksjonsprognoser, kjøps- og salgsforpliktelser under langsiktige fysiske kontrakter, samt kontrakter over Nord Pool og bilaterale finansielle kontrakter. Målsettingen er å sikre verdien av fremtidige inntekter, og porteføljen har normalt en netto finansiell salgsposisjon. De fysiske salgsforpliktelsene består av kommersielle salgskontrakter, konsesjonskraftforpliktelser samt diverse frikraft og erstatningskraftavtaler. De kommersielle avtalene har ulik varighet og er i hovedsak avsluttet innen utgangen av 2020, men konsernet har avtaler om erstatningskraft som er evigvarende. Konsesjonskraftavtalene er også evigvarende gitt dagens hjemfallsregime. De finansielle kontraktene er både kontrakter handlet over Nord Pool og bilaterale kontrakter. I all hovedsak har de løpetider som ligger innenfor fem år, men enkelte bilaterale finansielle kontrakter har en løpetid utover dette. I 2000 inngikk Statkraft og Elsam en avtale der en fysisk kraftutvekslingsavtale inngått i 1994 ble omgjort til finansiell nettoavregning mellom kontraktspris (indeksert til kull mv.) og en markedsbasert referansepris (område spot). Kontrakten varer til 30. juni 2020, og den har et årlig volum på GWh. Til grunn for Elsam-avtalen ligger en samarbeidsavtale hvor flere norske energiselskaper deltar. Agder Energis andel av volumet er 11,96 %. Sluttbrukerportefølje. Med sluttbrukervirksomhet menes salg til private konsumenter, offentlig virksomhet, private bedrifter og industri samt enkelte større industrivirksomheter. Det inngås både fysiske- og finansielle kontrakter. Fysiske kontrakter leveres hovedsaklig til spotpris, variabel pris, fast pris eller variabel pris med tak. Løpende leveranser av kraft skjer ved innkjøp til spotpris. Flere av de fysiske kontraktene som inngås har en volumfleksibilitet. For noen av de finansielle kontraktene som er inngått med sluttkunder, er det inngått back-to-back avtaler over Nord Pool. Det tilbys også ulike fondskraftprodukter til kunder, hvor det foretas finansielle handler over Nord Pool med utgangspunkt i de forventede fysiske leveransene til fondskundene. Nettoeksponeringen i sluttbrukerporteføljene består av de til enhver tid oppdaterte salgsforpliktelser med ulik bindingstid for pris, samt kontrakter over Nord Pool og bilaterale finansielle kontrakter. I all hovedsak har de løpetider som ligger innenfor tre år. Porteføljen skal sikre verdien av fremtidige inntekter fra dette området. Sluttbrukerporteføljen har normalt en netto finansiell kjøpsposisjon. Tradingporteføljer. Agder Energi har ulike porteføljer for trading som forvaltes uavhengig av selskapets forventede kraftproduksjon. Porteføljeforvalterne agerer i markedet med tanke på gevinster på korte og lange endringer i markedsverdier for energi. Alle tradingkontraktene vurderes til virkelig verdi i henhold til IAS 39.5 og Porteføljene består av kortsiktige finansielle forward- og opsjonskontrakter for kraft og CO2 kontrakter handlet over Nord Pool. Den består også av bilaterale finansielle kontrakter med vanligvis likelydende betingelser som standardiserte kontrakter handlet over Nord Pool. 92 AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 2008

93 Styring av markedsrisiko knyttet til kraftpris For både sikrings- og tradingformål er det etablert interne retningslinjer for grad av eksponering i markedet. Ansvaret for den kontinuerlige oppfølgingen av tildelte fullmakter og rammer er lagt til Agder Energis enhet for Risiko og kontroll. Rammene for handel med både finansielle og fysiske kontrakter overvåkes systematisk og rapporteres jevnlig. Produksjonsportefølje. Agder Energi handler med ulike fysiske og finansielle instrumenter for å sikre kraftsalgsinntektene. Kontraktshandelen bidrar til å stabilisere selskapets inntekter fra år til år, noe som anses ønskelig med tanke på den store usikkerheten som er knyttet til kraftprisen. Sikringshandelen, som tar hensyn til selskapets nåværende og fremtidige produksjonsevne, har som formål å sikre en optimal kontraktsposisjon i forhold til konsernets risikoholdning. Agder Energi er utsatt for både pris- og mengderisiko fordi både framtidig pris og tilsig er ukjent. Fullmakter for krafthandel er basert på årlige sikringsgrader i forhold til tilgjengelig produksjon. I tillegg er det etablert egne ageringsstrategier på operativt nivå som ivaretar risikohensyn basert på en PaR (Profit at Risk) metode med ulike utfallsrom. For risikostyringsformål ses finansielle og fysiske kontrakter under ett. Sluttbrukerportefølje. Denne virksomheten eksponeres for kraftprisrisiko når det avtales faste priser med sluttbruker og der endringer i flytende priser må varsles til sluttbrukerne med en viss frist. Der det foreligger slik prisrisiko, sikres priser ved inngåelse av finansielle kontrakter på Nord Pool. Det er fastsatt rammer for maksimal volumeksponering. I tillegg benyttes det daglige VaR-beregninger (VaR= det maksimale tap en vil kunne bli påført med en gitt sannsynlighet over en gitt periode) på eksponeringen. Det rapporteres til ledelsen hvilken eksponering man har i forhold til de fastsatte rammer. Sluttbrukerporteføljene er også eksponert for en mengderisiko ved at mange fysiske kontrakter har volumfleksibilitet. Basert på erfaring, kunnskap om normale sesongsvingninger og kunnskap om andre spesifikke forhold som påvirker sluttbrukernes strømforbruk, gjøres det beregninger av hvilke volumer som kan forventes brukt, og som det må inngås sikringsforretninger for. Tradingporteføljer. I risikostyringen av disse porteføljene er VaR det viktigste redskapet. Omsatt volum er betydelig, men den økonomiske eksponeringen er til enhver tid begrenset i forhold til sikringshandelen. Fullmakter for krafthandel er basert på beløpsgrenser for eventuelle tap. Risikostyringen er på operativt nivå fokusert på å minimere slike eventuelle tap. Markedsrisiko - valuta Agder Energis valutarisiko er i hovedsak knyttet til kraftsalgsinntekter i valuta. Oppgjørsvalutaen for kraftomsetningen på Nord Pool er euro, og alle kontrakter som inngås over Nord Pool nomineres i euro. Agder Energi sikrer euro-eksponeringen knyttet til kontantstrømmer fra kraftsalg - både fra fysiske kontrakter og fra finansiell handel på Nord Pool. Styring av markedsrisiko knyttet til valuta De forventede fremtidige kontantstrømmer fra kraftsalg de neste fire årene valutasikres gradvis. Sikringsgraden er høyest for kontantstrømmene som ligger nærmest i tid. For å sikre eksponeringen benyttes finansielle derivater. Selv om det foreligger det som i økonomisk forstand er naturlig å betrakte som sikring, er det få av disse sikringsrelasjonene som kvalifiserer til sikringsføring under IAS 39. Ansvaret for handel i valutainstrumenter ligger hos Agder Energis sentrale finansavdeling. Avdeling for Risiko og kontroll har oppfølgingsansvaret for at ageringen skjer i henhold til vedtatte strategier og rammer. Markedsrisiko rente Det alt vesentlige av renterisikoen er knyttet til innlånsporteføljen. Rentebytteavtaler brukes for å oppnå ønsket renteeksponering på konsernets låneportefølje. Rentebindingsperioden styres ved valg av rentebinding på lån og finansielle instrumenter. Styring av markedsrisiko knyttet til rente Rentebinding måles ved modifisert durasjon innenfor en definert ramme på 1,5-4,5 år. Valgt strategi har en målsetning om å gi lavest mulig netto finanskostnader over tid med en akseptabel risiko. Eksponeringen mot renterisiko måles og følges opp av avdeling for Risiko og kontroll. Ansvar for inngåelse av posisjoner ligger hos konsernets sentrale finansavdeling. Det rapporteres månedlig til konserndirektør for økonomi og finans hvilken renteeksponering som eksisterer i forhold til fastsatte rammer i finansstrategien. I tillegg følges renteeksponering opp som en del av konsernets risikorapport til konsernstyret. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

94 noter konsern KREDITTRISIKO. Kredittrisiko er risikoen for at en part i et finansielt instrument vil påføre den annen part et finansielt tap ved å ikke innfri sine forpliktelser. Agder Energi påtar seg motpartsrisiko ved krafthandel og fysisk salg, ved plassering av overskuddslikviditet og ved handel med finansielle instrumenter. Hoveddelen av inngåtte finansielle kraftkontrakter cleares på Nord Pool. For disse kontraktene antas ingen motpartsrisiko. For alle andre inngåtte kraftkontrakter fastsettes rammene mot den enkelte motpart med utgangspunkt i en intern kredittrating. Motpartene blir her gruppert i fire ulike klasser. Den interne kredittratingen er basert på finansielle nøkkeltall. Bilaterale kontrakter er underlagt rammer for hver motpart både med hensyn til volum, beløp og varighet. For å redusere kredittrisikoen benyttes i noen tilfeller bankgarantier ved inngåelsen av en avtale. Garantien må være utstedt av en akseptabel bank. Morselskapsgarantier benyttes også. I slike tilfeller vurderes og kategoriseres morselskapet på ordinær måte. Agder Energi har gode oppfølgingsrutiner for at utestående fordringer innbetales i henhold til avtale. Aldersfordelte kundelister følges opp kontinuerlig. Hvis en kontraktsmotpart får betalingsproblemer følges særskilte prosedyrer. Historisk har Agder Energi hatt små tap på fordringer. Som følge av finansuroen antas risikoen for at motparter ikke har økonomisk evne til å oppfylle sine forpliktelser å øke fremover. Maksimal kredittrisiko av energiderivater er tilnærmet lik de bokførte verdier innregnet i balansen. Rammene for eksponering mot enkeltmotparter overvåkes kontinuerlig og rapporteres jevnlig. I tillegg kvantifiseres motpartsrisikoen ved å kombinere eksponeringen med sannsynligheten for mislighold for de enkelte motpartene. Den samlede motpartsrisikoen beregnes og rapporteres for alle relevante enheter i tillegg til at den konsolideres på konsernnivå og inngår i konsernrisikostyringen. LIKVIDITETSRISIKO. Agder Energi påtar seg likviditetsrisiko ved at løpetiden på finansielle forpliktelser ikke samsvarer med den kontantstrømmen som eiendelene genererer, samt ved variasjon i sikkerhetskrav knyttet til finansielle kontrakter i terminmarkedet (Nord Pool). Agder Energi anses i kapitalmarkedet å ha lav kredittrisiko og gis en såkalt skyggerating på A- av tilretteleggeren i obligasjonsmarkedet. Agder Energi benytter det norske sertifikat- og obligasjonsmarkedet som primærkilde for å sikre løpende fundingbehov. I tillegg har konsernet trekkfasiliteter i bank for å understøtte kortsiktig finansiering i sertifikatmarkedet. Trekkfasilitetene er av en størrelse som gir tilstrekkelig tid til å etablere alternativ finansiering hvis sertifikatmarkedet ikke skulle tilby attraktiv finansiering. Det er etablert en garantiramme for å kunne møte betydelige svingninger i sikkerhetskrav overfor Nord Pool knyttet til finansielle kontrakter i terminmarkedet. Eksponering mot likviditetsrisiko følges opp løpende av avdeling for Risiko og kontroll. Ansvar for å sørge for tilstrekkelig likviditet innenfor rammene i finansstrategien ligger hos konsernets sentrale finansavdeling. Nøkkeltall for likviditetsrisiko inngår som en del av konsernets risikorapport til styret. 94 AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 2008

95 Note 32 Kvantitative opplysninger om risiko ved finansielle instrumenter Markedsrisiko Markedsrisiko oppstår som følge av åpne posisjoner i valuta, rente- og kraftderivater. Markedsrisikoen er risikoen for at et finansielt instruments virkelige verdi vil svinge på grunn av endringer i markedspriser og kurser. De oppgitte effektene vil hvis de inntreffer, påvirke resultatregnskapet direkte. Kraftderivater: (Beløp i mill. kr) Endring kraftpriser Endring valutakurs -10 % 10 % -5 % 5 % Kraftderivater Tabellen viser en partiell risikoanalyse av hvordan markedsverdien av kraftderivater endrer seg med et parallelt skift i terminprisene på kraft, minus/pluss 10 %, og endring av markedsverdien som følge av et parallelt skift i valutakursene på minus/pluss 5 %. Med minus menes at NOK styrker seg målt mot EUR. Valutakontrakter: (Beløp i mill. kr) Endring valutakurs -5 % 5 % Valutakontrakter Tabellen viser hvordan markedsverdien på valutakontraktene endrer seg med et parallelt skift i valutakursene på minus/pluss 5 %. Med minus menes at NOK styrker seg målt mot EUR. Rentederivater: (Beløp i mill. kr) Endring rente -1 prosentpoeng 1 prosentpoeng Rentederivater Tabellen viser hvordan markedsverdien på rentederivatene endrer seg med et parallelt skift i rentekurven på minus/pluss 1 prosentpoeng. Spesifikasjon av valutafordeling for lån: (Beløp i mill. kr) Lån i norske kroner Lån i euro Sum Spesifikasjon av renter pr. valuta Nominell gjennomsnittlig rente, norske kroner 5,1 % 5,4 % Nominell gjennomsnittlig rente, euro 5,6 % 5,7 % AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

96 noter konsern Rentebinding låneportefølje: (Beløp i mill. kr) 1-3 år 3-5 år Over 5 år Sum Lån i norske kroner Lån i euro Sum Agder Energi styrer risikoen i låneporteføljen etter durasjonsmål innenfor en ramme mellom 1,5 til 4,5 år. Durasjonen ved årsskiftet var 2,2 år. Kredittrisiko derivater (Beløp i mill. kr) Brutto eksponering kredittrisiko, energiderivater Brutto eksponering kredittrisiko, valuta- og rentederivater Sum For energiderivater er kredittrisiko redusert for alle kontrakter som er handlet over Nord Pool ved at motparter har stilt sikkerheter i form av cash collateral eller bankgarantier. For bilaterale kontrakter er det normalt ikke stilt slike sikkerheter. Likviditetsrisiko forfallsplan låneportefølje (Beløp i mill. kr) Etter 2013 Obligasjonslån og gjeld til kredittinstitusjoner Sertifikatlån og kassekreditt 305 Andre lån 5 Sum Kredittrammer i bank. Morselskapet har avtale om langsiktige kommiterte kredittrammer i bank på 700 mill. kr for å understøtte det kortsiktige låneprogrammet ved eventuelle urolige finansmarkeder. Videre har morselskapet avtale med bank om konsernkontosystem med tilhørende kassekredittramme på 200 mill. kr. Ubenyttede samlede kredittrammer var ved årsskiftet 900 mill. kr. Note 33 Pantstillelser, forpliktelser og garantiansvar Pantstillelser. Agder Energi har avgitt pant i eiendeler til sikkerhet for gjeld. Rentebærende gjeld i morselskapet sikret med pant utgjør 137 mill. kr, hvor bokført verdi av eiendeler på 360 mill. kr i Agder Energi Produksjon ligger som sikkerhet. Pantesikret gjeld i datterselskaper og felleskontrollert virksomhet er 66 mill. kr hvor bokført verdi av eiendeler stilt som sikkerhet utgjør mill. kr. Forpliktelser og garantiansvar. Agder Energi har i avtaler med banker misligholdsklausuler knyttet til finansielle nøkkeltall. Det første forutsetter netto rentebærende gjeld maksimalt 5 ganger EBITDA. Det andre nøkkeltallet er markedsjustert konsolidert egenkapital på minimum 40 % basert på bankens beregningsmetodikk. Nøkkeltallene justeres for urealiserte verdiendringer. Pr var nøkkeltallene henholdsvis 1,9 ganger og 51 %, noe som tilfredsstiller klausulene. Av morselskapets rentebærende gjeld er 400 mill. kr garantert av bank og 222 mill. kr garantert av eierkommuner, mens Agder Energis andel av rentebærende gjeld i felleskontrollert virksomhet på 68 mill. kr i sin helhet er garantert av eierkommunene. Agder Energi har utover dette avgitt negativ pantsettelseserklæring som omfatter datterselskapene for låneavtaler. Dette innebærer at eventuell ny pantsettelse krever samtykke fra långiverne. 96 AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 2008

97 Agder Energi har bankgarantier som ikke er balanseført på mill. kr. Av dette vedrører 592 mill. kr finansiell kraftutvekslingsavtale, 400 mill. kr lånegarantier, 799 mill. kr garantier knyttet til krafthandel, 53 mill. kr skattetrekk og 118 mill. kr øvrige garantier. Garantier avgitt av morselskapet for datterselskapers eksterne forpliktelser utgjorde ved årsskiftet 178 mill. kr. Kontraktsforpliktelser. Konsernet har til enhver tid flere pågående investeringsprosjekter som innebærer forpliktelser til å oppfylle kontrakter med underleverandører. I tillegg har konsernet forpliktelser gjennom eierskap i felleskontrollert virksomhet og vassdragsreguleringsforeninger, jf. note 17. Agder Energi har via datterselskapet Agder Energi Varme AS inngått en langsiktig avtale om kjøp av varme fra det kommunalt eide Returkraft AS. Varmeavtalen som har en varighet på 20 år med opsjon på forlengelse, innebærer at Agder Energi Varme AS fra 2010 har forpliktet seg til å kjøpe et avtalt volum fra det nye avfallsforbrenningsanlegget i Kristiansand. Avtalen medfører også behov for å gjøre store investeringer i fjernvarmenettet i Kristiansand de nærmeste årene. Selskapene i Otera-gruppen samt LOS AS, LOS Bynett AS, Nettkonsult AS og Agder Energi Varme AS holder til i leide lokaler. I tillegg har Otera-gruppen innleid sin bilpark gjennom leieavtale. Agder Energi vil i 2010 flytte hovedkontoret til nye lokaler på Kjøita i Kristiansand. Det er inngått en års leieavtale med Kristiansand Næringspark AS. Det ligger også en kjøpsopsjon i avtalen. Note 34 Betingede utfall Agder Energi har en omfattende virksomhet og kan derfor bli involvert i større eller mindre tvistesaker. Det er ved regnskapsavleggelsen ingen pågående saker som vil kunne påvirke Agder Energis resultater eller likviditet i vesentlig grad. Kraftgrunnlag i Sira-Kvina. Forholdet gjelder fastsettelse av kraftgrunnlag knyttet til pumping i Duge. Historikk viser et lavere pumpevolum enn forutsatt i det foreløpige kraftgrunnlaget fastsatt av NVE tilbake i tid. Sira-Kvina har påklaget NVEs forslag til nytt kraftgrunnlag. Dersom Sira-Kvina vinner fram, vil dette innebære en reduksjon av kraftgrunnlaget i forhold til det foreslåtte. Det er ikke tatt høyde for at NVE vinner fram med sitt syn. Selskapsavtalen i Otra Kraft DA. Deltakerne i Otra Kraft er uenige i forståelsen av stemmerettsformuleringene i selskapsavtalen. Agder Energi Produksjon legger til grunn at deltakerne skal stemme i henhold til eierandeler, mens Skagerak Energi legger til grunn at hver part har likt antall stemmer. Uenigheten har ikke hatt praktiske konsekvenser og forholdet er ikke prøvd rettslig. Fjernvarme. I forbindelse med terminering av et fjernvarmeprosjekt har Agder Energi Varme mottatt erstatningskrav fra en leverandør. Kravet ble fremsatt tett opp mot regnskapsavleggelsen, og det er ikke gjort en grundig vurdering av rettmessigheten i kravet. Det er i regnskapet gjort en delvis avsetning for forholdet. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

98 noter konsern Note 35 Ytelser til ledelsen, mv. Konsernledelsen består av Tom Nysted, Pernille K. Gulowsen, Unni Farestveit, Finn R. Johansen, Jan Pedersen, Ole Th. Dønnestad, Erik Boysen og Realf Ottesen. Total godtgjørelse, skattepliktig inntekt, for de 8 personene i konsernledelsen for 2008 var kroner. I tillegg var pensjonskostnadene kroner for konsernledelsen. Total godtgjørelse til styret og bedriftsforsamlingen for 2008 var henholdsvis kroner og kroner. Styremedlemmene har ingen avtaler som gir dem rett til særskilt vederlag i form av bonus, overskuddsdeling eller opsjoner dersom de fratrer. Konsernledelsen (Beløp i hele kr) Grunnlønn Annen Sum Pensjonsgodt- skatte- kostnader gjørelse pliktig for 1) inntekt selskapet Tom Nysted - konsernsjef Pernille K. Gulowsen - konserndirektør Økonomi og finans Unni Farestveit - konserndirektør FO Marked Finn R. Johansen - konserndirektør Organisasjon Jan Pedersen - konserndirektør FO Tjenester Ole Th. Dønnestad - konserndirektør FO Energi Erik Boysen - konserndirektør FO Nett Realf Ottesen - konserndirektør Informasjon (1) Annen godtgjørelse inkluderer bilordning, telefon, ADSL og andre mindre godtgjørelser. For konsernsjef er det stilt leilighet til disposisjon i Kristiansand. Godtgjørelse til styret (beløp i kr) Sigmund Kroslid (styreleder) ,-, Åshild Martinussen (nestleder) ,-, Mette Gundersen ,-, Tønnes Seland ,-, Jon G. Brandsar (ingen godtgjørelse)*, Oluf Ulseth (ingen godtgjørelse)*, Elisabeth Morthen ,-, Kristin Steenfeldt-Foss (ingen godtgjørelse)*, Johan Ekeland ,-, Øyvind Østensen ,-, Rolf Bjarne Eriksen ,-, Oddvar Emil Berli ,-. * Ansatte i Statkraft har ikke fått utbetalt styregodtgjørelse. Avgåtte styremedlemmer. Unni Holthe Svensen ,-, Jan Oddvar Skisland ,-, Åse Lill Kimestad ,-, Kåre Frøytland ,-, Linda I. Wilhelmsen ,-, Angrim Flaten ,-. Ingen i styret har mottatt annen godtgjørelse enn styregodtgjørelse fra noen selskaper i konsernet, unntatt ansattrepresentantene som mottok lønn for ordinært arbeid. Det er ikke styreoppnevnte utvalg i konsernet og det er følgelig ikke utbetalt noen slike godtgjørelser i Lån/sikkerhetsstillelse. Ingen medlemmer av konsernledelsen eller styret har lån i eller sikkerhetsstillelse fra konsernet. Opsjonsordninger. Konsernet har ikke noen opsjonsordninger for ledelse og de øvrige ansatte. Bonus- og pensjonsavtaler. Konsernledelsen har ingen bonusavtaler for Konsernsjefen har en pensjonsavtale som går ut på at han kan fratre ved fylte 67 år med 66 % av pensjonsgrunnlaget. Fra fylte 62 år har konsernsjefen rett og plikt til å fratre som adm.dir. Det er inngått avtale om stillingsendring fra fylte 62 år som innebærer arbeidsinnsats i inntil 75 % stilling med 75 % lønn. Hvis konsernsjefen anmodes om å fratre sin stilling, oppebærer han lønn og øvrige betingelser i oppsigelsestiden samt inntil ytterligere 12 måneder, dog således at ytelsene avkortes med andre ytelser han måtte få i perioden. Oppsigelsestiden er 6 måneder. For de andre i konsernledelsen er det avtalt oppsigelsestid 6 måneder. Det foreligger ingen avtaler om etterlønn og alle har en 98 AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 2008

99 avtalt pensjonsytelse på 66 % av pensjonsgrunnlaget ved fratredelse ved fylte 67 år. Konserndirektørene Pernille K. Gulowsen, Unni Farestveit, Finn R. Johansen, Ole Th. Dønnestad, Erik Boysen og Realf Ottesen har alle pensjonsavtaler der pensjonsgrunnlaget skal beregnes ut fra fastlønn. Pensjonsavtalen til konserndirektør Jan Pedersen inneholder en tilleggsbestemmelse som sier at ved fratredelse mellom 60 og 67 år vil alderspensjon utgjøre 80 % av lønn. Note 36 Nærstående parter Alle datterselskaper og felleskontrollert virksomhet som angitt i note 1 og 17 er nærstående parter av Agder Energi. Personer som angitt i note 35 og som inngår i konsernets ledelse eller styre, er også nærstående parter av Agder Energi. Agder Energis største eier er Statkraft Regional Holding AS med 45,525 %. Salg til selskap i Statkraft-konsernet utgjorde 46 mill. kr i 2008 og 17 mill. kr i Kjøp fra disse selskapene utgjorde 68 mill. kr i 2008 og 24 mill. kr i Statkraft Regional Holding AS er også medeier i flere av de felleskontrollerte virksomhetene hvor Agder Energi har eierandeler. Det er inngått avtaler med en rekke kulturinstitusjoner i eierkommunene på Agder. Oversikt over kommunalt garanterte lån fremgår i note 33. Alle transaksjoner med nærstående parter er inngått til antatt markedsmessige vilkår. Statkraft og Agder Energi inngikk 15. august 2008 en avtale om å etablere selskapet Statkraft Agder Energi Vind DA. Selskapet skal omfatte eierselskapenes vindprosjekter i Norge. Opprettelsen av foretaket er til behandling hos Konkurransetilsynet. Note 37 OFFENTLIGE TILSKUDD (Beløp i mill. kr) Tilskudd innregnet direkte i resultatregnskapet 0 0 Tilskudd innregnet i balansen 5 8 Tilskudd er gitt til selskapet Agder Energi Varme AS fra Enova SF og gjelder utbygging av fjernvarmeanlegg i Kristiansand og Arendal. Det foreligger ingen uoppfylte betingelser knyttet til mottatte tilskudd. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

100 FORRETNINGSOMRÅDE regnskap og noter ENERGI agder energi as regnskap og noter agder energi AS Resultatregnskap 101 Balanse 102 Kontantstrømoppstilling Regnskapsprinsipper 104 NOTER Note 1 Transaksjoner og mellomværende med selskap i samme konsern 106 Note 2 Lønnskostnader, ytelser til ledelsen mv. 107 Note 3 Pensjon 109 Note 4 Honorar til ekstern revisor 112 Note 5 Andre driftskostnader 112 Note 6 Finansinntekter og finanskostnader 112 Note 7 Skatt 113 Note 8 Immaterielle eiendeler 114 Note 9 Varige driftsmidler 114 Note 10 Andre finansielle anleggsmidler 114 Note 11 Aksjer i datterselskaper og tilknyttede selskaper 115 Note 12 Investeringer i aksjer og andeler 116 Note 13 Andre langsiktige fordringer 116 Note 14 Betalingsmidler 116 Note 15 Aksjekapital og aksjonærinformasjon 117 Note 16 Egenkapital 118 Note 17 Rentebærende gjeld 118 Note 18 Annen kortsiktig rentefri gjeld 118 Note 19 Markedsmessig og finansiell risiko 119 Note 20 Betingede utfall 119 Note 21 Betingede forpliktelser 119 Note 22 Pantstillelser, garantiansvar og kontraktsforpliktelser AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 2008

101 resultatregnskap agder energi as Resultatregnskap (Beløp i mill. kr) Note Energisalg Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Andre varekostnader Lønnskostnader 1, 2, Avskrivninger og nedskrivninger 8, Andre driftskostnader 1, 4, Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter 1, Finanskostnader 1, Netto finansposter Resultat før skattekostnad Overskuddsskatt Skattekostnad 0 48 Resultat etter skattekostnad Disponering av resultat Foreslått utbytte Overført til annen egenkapital Sum disponeringer Andre opplysninger Mottatt konsernbidrag (etter skatt) Resultat pr. aksje (kr) Resultat pr. aksje utvannet (kr) AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

102 balanse agder energi as balanse (Beløp i mill. kr) Note Utsatt skattefordel Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Investeringer i tilknyttede selskaper Andre finansielle anleggsmidler 10, 11, 12, Sum anleggsmidler Fordringer Derivater 0 37 Betalingsmidler Sum omløpsmidler SUM EIENDELER Innskutt egenkapital 15, Opptjent egenkapital Sum egenkapital Avsetning for forpliktelser Langsiktig rentebærende gjeld 17, Sum langsiktig gjeld Kortsiktig rentebærende gjeld 17, Betalbar skatt Derivater 61 5 Annen kortsiktig rentefri gjeld 1, Sum kortsiktig gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD Kristiansand, 25. mars 2009 I styret for Agder Energi AS Sigmund Kroslid Åshild Martinussen Mette Gundersen Tønnes Seland Oluf Ulseth styreleder nestleder Jon Brandsar Kristin Steenfeldt-Foss Elisabeth Morthen Johan Ekeland Oddvar E. Berli Øyvind Østensen Rolf Bjarne Eriksen Tom Nysted konsernsjef 102 AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 2008

103 kontantstrømoppstilling agder energi as kontantstrømoppstilling (Beløp i mill. kr) Operasjonelle aktiviteter Resultat før skatt Avskrivninger og nedskrivninger 4 11 Urealiserte verdiendringer valutalån og rentekontrakter Resultatandel fra tilknyttede selskaper 0 0 Betalte skatter -2 0 Endring netto driftskapital mv Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Investeringsaktiviteter Investeringer i varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Kjøp av virksomhet/finansielle investeringer og emisjoner i datterselskaper Netto endring i utlån Salg av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 0 0 Salg av virksomhet/finansielle investeringer Kontantstrøm benyttet til investeringsaktiviteter Finansieringsaktiviteter Opptak av ny langsiktig gjeld Nedbetaling av langsiktig gjeld Netto endring kortsiktig gjeld Mottatt utbytte og konsernbidrag fra datterselskaper Betalt utbytte Kontantstrøm benyttet til finansieringsaktiviteter Netto endring i betalingsmidler 0-50 Betalingsmidler ved årets begynnelse 0 50 Betalingsmidler ved årets utgang 0 0 AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

104 regnskapsprinsipper agder energi as regnskapsprinsipper Årsregnskapet er avlagt i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk. Periodiserings-, klassifiserings- og vurderingsprinsipper. Regnskapet bygger i samsvar med god regnskapsskikk på transaksjons-, opptjenings-, sammenstillings-, forsiktighets-, sikrings- og kongruensprinsippet. Ved usikkerhet anvendes beste estimat. Regnskapet utarbeides etter ensartede prinsipper og konsistente prinsipper anvendes over tid. Forutsetning om fortsatt drift er lagt til grunn. Prinsipper for inntekts- og kostnadsføring. Inntekter/kostnader resultatføres når de er opptjent/påløpt. Inntektsføring ved salg av varer og tjenester skjer på leveringstidspunkt. Tjenester inntektsføres i takt med utførelse. Hovedregel for vurdering og klassifisering av balanseposter. Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel eller langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til gjenvinnbart beløp ved observert verdifall i henhold til foreløpig norsk regnskapsstandard om nedskrivning av anleggsmidler. Anleggsmidler avskrives lineært over forventet økonomisk levetid. Immaterielle eiendeler. Immaterielle eiendeler er balanseført i den utstrekning kriteriene for balanseføring er oppfylt, med unntak av forskning og utvikling som kostnadsføres løpende. Dette innebærer at utgiftene til immaterielle eiendeler er balanseført når det er ansett som sannsynlig at de fremtidige økonomiske fordelene knyttet til eiendelene vil tilflyte selskapet og at man har kommet fram til en pålitelig måling av anskaffelseskost for eiendelen. Varige driftsmidler. Varige driftsmidler avskrives lineært over forventet økonomisk levetid. Vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres som driftskostnader, mens påkostninger og utskiftninger tillegges driftsmidlenes kostpris og avskrives sammen med disse. Skillet mellom vedlikehold og påkostning/forbedring regnes i forhold til driftsmidlets stand ved kjøp av driftsmidlet. Kortsiktige finansinvesteringer. Markedsbaserte aksjer, obligasjoner og andre finansielle instrumenter i handelsporteføljen er vurdert til virkelig verdi. Øvrige finansielle instrumenter vurderes til laveste verdis prinsipp. Langsiktige finansinvesteringer. Aksjer, obligasjoner og andre finansielle instrumenter er oppført etter kostmetoden. Kostmetoden innebærer at aksjer/andeler balanseføres til kostpris og mottatt kontantvederlag behandles som utbytte (annen finansinntekt). Mottatt konsernbidrag inntektsføres samme år som det avgis i datterselskap. Videre inntektsføres utbytte fra datterselskap samme år som det avsettes i datterselskap (gjennomgående utbytte). Investeringene blir nedskrevet til virkelig verdi dersom de er gjenstand for et verdifall som ikke anses for å være av forbigående karakter. Renteinstrumenter. Rentebytteavtaler er inngått for å tilpasse løpetiden og rentesensitiviteten i låneporteføljen innenfor de fastlagte rammer nedfelt i policy og strategi. Rentebytteavtalene styres samlet sammen med konsernets totale innlånsportefølje. Inngåtte avtaler i sikringsporteføljen fyller således kriteriene for sikringsbokføring, der alle resultatmessige effekter føres over leveringsperioden og verdien av porteføljen ligger utenfor balansen. Øvrige porteføljer av rentebytteavtaler er balanseført til virkelig verdi med virkningen over resultatet. Valuta og valutainstrumenter. Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert etter kursen ved regnskapsårets slutt. I låneporteføljen til Agder Energi AS inngår lån i utenlandsk valuta. Lånet er usikret og ligger som en motvekt mot konsernets løpende inntekter i euro. Finansavdelingen styrer konsernets samlede valutaeksponering. Agder Energi AS er til en viss grad motpart innad i konsernet når det ikke er hensiktsmessig å sikre valutaeksponering i datterselskaper direkte i markedet. Valutakontrakter som ikke er relatert til den underliggende kraftomsetningen, er vurdert til markedsverdi og resultatføres løpende. Morselskapet har ingen underliggende kraftomsetning som skal sikres, og agio/disagio blir resultatført løpende. Hvis morselskapet er gått inn som motpart i forbindelse med datterselskapers behov for å sikre seg mot effekten av valutasvingninger knyttet til kraftomsetningen, er disse kontraktene vurdert som en del av konsernets valutasikring. Resultatet fra disse kontraktene føres i regnskapet som sikring i den perioden kraftomsetningen som sikres finner sted. Fordringer. Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende, med fradrag for påregnelig tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I 104 AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 2008

105 tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatte tap. Konsernkontoordning. Agder Energi AS inngår i konsernkontoordning med datterselskaper. Dette innebærer at konsernet har en felles bankkonto for plassering av kortsiktig likviditet og kortsiktige låneopptak. Renteinntekter og rentekostnader knyttet til konsernkontoordningen klassifiseres som eksterne renteinntekter og rentekostnader i resultatregnskapet til selskapet. Pensjoner. Agder Energi AS har inngått pensjonsavtaler som gir ansatte rett til bestemte pensjonsytelser ved oppnådd pensjonsalder (ytelsesbaserte pensjonsordninger). Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser beregnes etter lineær opptjening på basis av forutsetninger om diskonteringsrente, fremtidig regulering av lønn, pensjoner og ytelser fra folketrygden, fremtidig avkastning på pensjonsmidler samt aktuarmessige forutsetninger om dødelighet og frivillig avgang, mv. Disse beregningsforutsetningene er i hovedsak de samme som angitt i veiledningen pr. november 2008 fra Regnskapsstiftelsen. Pensjonsmidlene er vurdert til estimert virkelig verdi og fratrukket i netto pensjonsforpliktelse i balansen. Eventuell overfinansiering balanseføres i den grad det er sannsynlig at overfinansieringen kan utnyttes. Selskapet anvender NRS 6A ved balanseføring og resultatføring av pensjoner fra og med 1. januar Eventuelle estimatavvik som måtte oppstå i regnskapsåret, balanseføres ved avleggelse av årsregnskapet slik at pensjonsforpliktelsen til enhver tid viser den fulle forpliktelse. Agder Energi AS har videre visse innskuddsbaserte pensjonsordninger hvor påløpte kostnader resultatføres fortløpende. Alle medarbeidere ansatt etter 1. april 2007 innmeldes i en innskuddspensjonsordning. Premiesatsen utgjør 5 % for inntekter opp til 6G og 8 % for overskytende inntil 12G. Selskapet har usikrede og sikrede pensjonsforpliktelser. Den enkelte pensjonsordning vurderes for seg, og ved overfinansiert ordning balanseføres denne som langsiktig fordring. Usikret pensjonsforpliktelse inngår i avsetning for forpliktelser. Netto pensjonsmidler er ved eventuell likvidasjon ikke selskapets eiendom. Skatter. Overskuddsskatt blir beregnet etter ordinære skatteregler. Skattekostnaden i resultatregnskapet består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt/ skattefordel. Betalbar skatt beregnes på grunnlag av årets skattemessige resultat. Utsatt skatt/skattefordel beregnes på grunnlag av midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi, samt skattevirkninger av underskudd til fremføring. Utsatt skattefordel vil bare bli balanseført i den grad det er sannsynlig at fordelen vil bli realisert i fremtiden. Skatt knyttet til egenkapitaltransaksjoner føres mot egenkapitalen. Gjeld. Agder Energi AS benytter amortisert kost, det vil si effektiv rentes metode, for føring av renter og gjeld. Effektiv rentes metode innebærer at lånets balanseførte verdi settes til summen av fremtidige kontantstrømmer knyttet til lånet neddiskontert med den opprinnelige effektive renten beregnet for disse. Dette betyr at kostnader ved låneopptak går til fradrag når lånet balanseføres første gang, og gjennom lånets løpetid vil forskjellen mellom nominell rente (det som betales) og effektiv rente (det som kostnadsføres) føres mot lånet i balansen som en amortisering. Prinsippet innebærer i praksis at lånekostnader går til reduksjon på bokført lånesaldo, slik at man ikke bokfører gjelden til pålydende. Foreslått utdelt utbytte fra Agder Energi AS avsettes som gjeld pr. 31. desember. Usikre forpliktelser og betingede eiendeler. Usikre forpliktelser med sannsynlighetsutfall over 50 % beløpsføres etter beste estimat av verdien av oppgjøret. Usikre forpliktelser med sannsynlighetsutfall under 50 % opplyses om i note. Betingede eiendeler regnskapsføres ikke, men opplyses om i note dersom sannsynligheten er over 50 % for at selskapet vil motta et oppgjør. Beløpsfesting er unnlatt i de tilfeller dette samsvarer med god regnskapsskikk. God regnskapsskikk tilsier videre at den regnskapspliktige skal kunne regnskapsføre forpliktelser/ gi opplysninger etter beste skjønn, uten at det har konsekvenser for utfallet av en rettstvist. Kontantstrømoppstilling. Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metoden. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer som umiddelbart og med uvesentlig kursrisiko kan konverteres til kjente kontantbeløp og med forfallsdato kortere enn tre måneder fra anskaffelsesdato. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

106 noter agder energi as noter Note 1 Transaksjoner og mellomværende med selskap i samme konsern (Beløp i mill. kr) Fordring og gjeld til selskap i konsern Lån til foretak i samme konsern Kundefordringer til selskap i samme konsern 2 1 Andre kortsiktige fordringer til selskap i samme konsern Sum fordringer Leverandørgjeld til selskap i samme konsern 5 4 Annen kortsiktig gjeld til selskap i samme konsern 2 1 Sum gjeld 6 5 Inntekter og kostnader fra selskap i konsern Energisalg 0 3 Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Lønnskostnader 16 1 Varekostnader 1 0 Andre driftskostnader Sum driftskostnader Inntekter fra investeringer i datterselskaper Andre rente- og finansinntekter Andre rente- og finanskostnader Netto finansposter AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 2008

107 Note 2 Lønnskostnader, ytelser til ledelsen mv. (Beløp i mill. kr) Lønnskostnader Lønninger Arbeidsgiveravgift 6 5 Pensjonskostnader inklusiv arbeidsgiveravgift 7 8 Andre ytelser og refusjoner 11 7 Sum Antall fast ansatte pr Ytelser til ledelsen mv. Konsernledelsen består av Tom Nysted, Pernille K. Gulowsen, Unni Farestveit, Finn R. Johansen, Jan Pedersen, Ole Th. Dønnestad, Erik Boysen og Realf Ottesen. Total godtgjørelse, skattepliktig inntekt, for de 8 personene i konsernledelsen for 2008 var kroner. I tillegg var pensjonskostnadene kroner for konsernledelsen. Godtgjørelse til styret og bedriftsforsamlingen for 2008 var henholdsvis kroner og kroner. Styremedlemmene har ingen avtaler som gir dem rett til særskilt vederlag i form av bonus, overskuddsdeling eller opsjoner dersom de fratrer. Konsernledelsen (Beløp i hele kr) Grunnlønn Annen Sum Pensjonsgodt- skatte- kostnader gjørelse 1) pliktig for inntekt selskapet Tom Nysted - konsernsjef Pernille K. Gulowsen - konserndirektør Økonomi og finans Unni Farestveit - konserndirektør FO Marked Finn R. Johansen - konserndirektør Organisasjon Jan Pedersen - konserndirektør FO Tjenester Ole Th. Dønnestad - konserndirektør FO Energi Erik Boysen - konserndirektør FO Nett Realf Ottesen - konserndirektør Informasjon (1) Annen godtgjørelse inkluderer bilordning, telefon, ADSL og andre mindre godtgjørelser. For konsernsjef er det stilt leilighet til disposisjon i Kristiansand. Godtgjørelse til styret (Beløp i kr). Sigmund Kroslid (styreleder) ,-, Åshild Martinussen (nestleder) ,-, Mette Gundersen ,-, Tønnes Seland ,-, Jon G. Brandsar (ingen godtgjørelse)*, Oluf Ulseth (ingen godtgjørelse)*, Elisabeth Morthen ,-, Kristin Steenfeldt-Foss (ingen godtgjørelse)*, Johan Ekeland ,-, Øyvind Østensen ,-, Rolf Bjarne Eriksen , Oddvar Emil Berli ,-. * Ansatte i Statkraft har ikke fått utbetalt styregodtgjørelse Avgåtte styremedlemmer: Unni Holthe Svensen ,-, Jan Oddvar Skisland ,-, Åse Lill Kimestad ,-, Kåre Frøytland ,-, Linda I. Wilhelmsen ,-, Angrim Flaten ,- Ingen i styret har mottatt annen godtgjørelse enn styregodtgjørelse fra noen selskaper i konsernet, unntatt ansattrepresentantene som mottok lønn for ordinært arbeid. Det er ikke styreoppnevnte komiteer i konsernet og det er følgelig ikke utbetalt noen slike godtgjørelser i AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

108 noter agder energi as Lån/sikkerhetsstillelse. Ingen medlemmer av konsernledelsen eller styret har lån i eller sikkerhetsstillelse fra selskapet. Opsjonsordninger. Selskapet har ikke noen opsjonsordninger for ledelse og de øvrige ansatte. Bonus- og pensjonsavtaler. Konsernledelsen har ingen bonusavtaler for Konsernsjefen har en pensjonsavtale som går ut på at han kan fratre ved fylte 67 år med 66 % av pensjonsgrunnlaget. Fra fylte 62 år har konsernsjefen rett og plikt til å fratre som adm.dir. Det er inngått avtale om stillingsendring fra fylte 62 år som innebærer arbeidsinnsats i inntil 75 % stilling med 75 % lønn. Hvis konsernsjefen anmodes om å fratre sin stilling, oppebærer han lønn og øvrige betingelser i oppsigelsestiden samt inntil ytterligere 12 måneder, dog således at ytelsene avkortes med andre ytelser han måtte få i perioden. Oppsigelsestiden er 6 måneder. For de andre i konsernledelsen er det avtalt oppsigelsestid 6 måneder. Det foreligger ingen avtaler om etterlønn og alle har en avtalt pensjonsytelse på 66 % av pensjonsgrunnlaget ved fratredelse ved fylte 67 år. Konserndirektørene Pernille K. Gulowsen, Unni Farestveit, Finn R. Johansen, Ole Th. Dønnestad, Erik Boysen og Realf Ottesen har alle pensjonsavtaler der pensjonsgrunnlaget skal beregnes ut fra fastlønn. Pensjonsavtalen til konserndirektør Jan Pedersen inneholder en tilleggsbestemmelse som sier at ved fratredelse mellom 60 og 67 år vil alderspensjon utgjøre 80 % av lønn. 108 AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 2008

109 Note 3 Pensjon Ytelsespensjon. Foretaket er ikke pliktig til å ha en tjenestepensjon etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Foretakets pensjonsordning fyller imidlertid kravene etter denne loven. En person i konsernledelsen har en avtale om å kunne gå av med førtidspensjon fra fylte 60 år. Ytelsen gir rett til 80 % lønn ved pensjonering fra 60 år frem til 67 år. Pensjonsforutsetninger fonderte ytelser: Selskapet har offentlig kollektiv pensjonsordning (sikrede pensjoner) for sine ansatte, som gir en bestemt fremtidig pensjonsytelse (ytelsesplan), basert på antall opptjeningsår og lønnsnivået ved pensjonsalder. Selskapets sikrede pensjonsansvar er dekket gjennom pensjonsordning i Agder Energis pensjonskasse. Antall personer fra selskapet som pr var omfattet av denne kollektive pensjonsordningen var totalt 94, hvorav 36 er aktive. I disse tall inngår også personer med oppsatte rettigheter. Pensjonsordningen og dens fondsavsetninger er basert på lineær opptjening. Beregningene er foretatt i henhold til den beregningsmetode og med de beregningsforutsetninger som benyttes i henhold til gjeldende regnskapsstandard. Alle estimatavvik som er oppstått i løpet av regnskapsåret innregnes umiddelbart ved føring mot balansens konto for egenkapital/utsatt skattefordel pr i regnskapsåret. Pensjonsforpliktelsen er beregnet i november i regnskapsåret som et estimat på situasjonen pr av uavhengig aktuar. Det er ledelsens vurdering at endringer i forutsetninger og grunnlagsdata frem mot balansedagen ikke vil ha vesentig effekt på tallene. Estimatendringer i 2008 skyldtes i hovedsak konsekvenser av økning i langsiktig lønnsvekst fra 4,0 % til 4,25 % og svakere avkastning på pensjonsmidlene enn forutsatt. Pensjonsforutsetninger ufonderte ytelser: Konsernet har etablert en avtalefestet ordning for førtidspensjonering (AFP). Frem til gjelder likevel en ordning som består av AFP og en gavepensjon som sikrer 62 % av pensjonsgivende inntekt. Ettersom ordningen med gavepensjon er avhengig av en konkret vurdering av arbeidsgiver i hvert enkelt tilfelle, er gaveelementet ikke nåverdiberegnet/kostnadsberegnet. Fra og med 2010 legges til grunn at virksomheten har en ren AFP for nye førtidspensjonister. Selskapet er medlem av arbeidsgiverforeningen NHO og kommer derfor inn under LO/NHO-ordningen om avtalefestet pensjon (AFP). Man beregner forpliktelsen basert på at arbeidsgiver dekker 25 % av forventet AFP. Ordningen anses som en ufondert ytelse og følgelig ikke som en innskuddsbasert pensjonsplan. Det var 47 personer som inngikk i beregningen av ufonderte forpliktelser ved utgangen av året. Beregningen bygger på 100 % fratredelseshyppighet ved fylte 64 år. Innskuddsbasert pensjon: I 2006 besluttet konsernet å stenge den eksisterende ytelsesbaserte pensjonsordning fra 1. april Det var 11 personer i selskapet som pr var omfattet av innskuddsbasert pensjonsordning. I pensjonskassen fordeles risiko for død og uførhet mellom alle kunder, og dette er derfor den relevante indikator for fremtidig uførhet og levealder. Risikotabeller for død og uførhet er basert på alminnelige tabeller i Norge oppdatert med historiske data fra pensjonskassens populasjon. Disse dataene innebærer en justering av tilgjengelige tabeller i form av økt forventet levealder og økte uføresannsynligheter. Forventet gjennomsnittlig levealder for alle aldersgrupper i benyttede tabeller er 80 år for menn og 84 år for kvinner. I 2007 ble oppdaterte versjoner av risikotabellene implementert. Disse er videreført i Risikotabellen for død, Gap 07, er basert på beste estimat for populasjonen i Norge. Risikotabellen for uføre samsvarer godt med faktisk uførerisiko i Agder Energi konsernet slik man har observert dette de siste 3-4 år. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

110 noter agder energi as Nedenfor er det vist et utdrag av risikotabellene. Tabellen viser sannsynligheten for at en ansatt i en gitt aldersgruppe blir ufør eller dør innen et år, sammen med forventet levealder. Uføre i % Død i % Forventet levealder Alder Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne 20 0,07 0,07 0,01 0, ,22 0,22 0,06 0, ,16 2,59 0,52 0, ,04 3, (Beløp i kr) Sum Fondert Ufondert Sum Fondert Ufondert Årets pensjonskostnader er beregnet som følger: Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av påløpte pensjonsforpliktelser Forventet avkastning på pensjonsmidlene Arbeidsgiveravgift Medlemsinnskudd Årets pensjonskostnader Innskuddsbaserte pensjonsplaner Totale pensjonskostnader i årets resultat Pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler: Endring brutto pensjonsforpliktelse: Brutto pensjonsforpliktelse Nåverdi av årets opptjening Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen Utbetaling pensjon/fripoliser Estimatavvik gjennom året/balanseført Brutto pensjonsforpliktelse Endring brutto pensjonsmidler: Virkelig verdi pensjonsmidler Oppkjøp/salg av virksomhet/estimatavvik IB Forventet avkastning på pensjonsmidler Aktuarielle tap/gevinster Premieinnbetalinger Utbetaling av pensjoner/fripoliser Virkelig verdi pensjonsmidler Netto pensjonsforpliktelse Påløpt arbeidsgiveravgift Netto balanseført pensjonsforpliktelse Estimater: Faktisk avkastning pensjonsmidler Forventet premiebetaling neste år AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 2008

111 (Beløp i kr) Sum Fondert Ufondert Sum Fondert Ufondert Endring i ytelsesbasert pensjonsforpliktelse: Netto ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser pr Resultatførte pensjonskostnader Foretakets tilskudd inklusiv arbeidsgiveravgift Utbetalinger over driften Estimatavvik gjennom året Netto balanseført pensjonsforpliktelse Ved beregning av pensjonskostnader og netto pensjonsforpliktelser er en rekke forutsetninger lagt til grunn. Diskonteringsrenten er basert på observerte statsobligasjonsrenter i Norge med tillegg for løpetid. Pensjonsforpliktelsens gjennomsnittlige løpetid er beregnet til 25 år. Diskonteringsrenten er basert på 10 års statsobligasjonsrente i Norge på balansedagen (jf. IAS 19.78) modifisert for gjennomsnittlig vektet utbetalingstid av pensjonsforpliktelsen. Lønnsøkning, pensjonsregulering og G-regulering er basert på historiske observasjoner for selskapet, og Regnskapsstiftelsens veiledning for pensjonsforutsetninger av november Forutsetninger brukt til å fastsette pensjonsforpliktelser pr Diskonteringsrente 4,60 % 4,60 % Årlig lønnsvekst 4,25 % 4,00 % Økning i grunnbeløp (G) 4,25 % 4,00 % Årlig regulering av pensjoner 1,25 % 4,00 % Avkastning på pensjonsmidler (forventet) 6,50 % 5,60 % Forventet gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid 14 år 14 år Prosentvis fordeling av pensjonsmidlene på investeringskategorier pr Eiendomsfond 5 % 5 % Rentebærende instrumenter 79 % 72 % Aksjer 15 % 23 % Annet 2 % 0 % Virkelig verdi pensjonsmidler 100 % 100 % AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

112 noter agder energi as Note 4 Honorar til ekstern revisor (Beløp i kr eks. mva.) Totale honorarer til revisor for revisjon og øvrige tjenester Lovpålagt revisjon Skatterådgivning 4 0 Andre tjenester utenfor revisjonen Sum Note 5 Andre driftskostnader (Beløp i mill. kr) Kostnader eiendom, leie maskiner og inventar 6 5 Kjøp av materiell og utstyr 1 1 Fremmede tjenester Kontorkostnader, telefon, porto mv. 2 3 Kostnader og godtgjørelser reise, diett, bil mv. 4 3 Salgs- reklame-, representasjonskostnader, kontingenter og gaver 8 7 Øvrige driftskostnader 4-4 Sum Note 6 Finansinntekter og finanskostnader (Beløp i mill. kr) Inntekter fra investeringer i datterselskaper* Andre rente- og finansinntekter Sum finansinntekter Andre rente- og finanskostnader Sum finanskostnader Netto finansposter * Resultat fra investering i datterselskaper representerer avsatt utbytte og konsernbidrag fra datterselskaper. Dette er inntektsført da disse postene anses å reflektere avkastning på investeringene. 112 AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 2008

113 Note 7 Skatt Spesifikasjon av årets skattekostnad/betalbar skatt (Beløp i mill. kr) Årets skattekostnad fremkommer slik Betalbar skatt på årets resultat 0 3 Netto endring utsatt skatt/skattefordel 1 45 For lite/mye avsatt i tidligere år -1 0 Skattekostnad i resultatregnskapet 0 48 Betalbar skatt i årets skattekostnad fremkommer slik Ordinært resultat før skattekostnad Permanente forskjeller/resultat fra DS/TS Endring midlertidige forskjeller Underskudd til fremføring før konsernbidrag 0-3 Konsernbidrag uten skatteeffekt Grunnlag betalbar skatt 0 11 Betalbar skatt på årets resultat (28 %) 0 3 Beregning av effektiv skattesats Resultat før skattekostnad Forventet skatt av årets resultat før skatt (28 %) Virkning av ikke skattepliktige inntekter (utbytter o.l.) Andre poster 0 2 Resultatført skattekostnad 0 48 Effektiv skattesats 0 % 8 % Betalbar skatt i balansen fremkommer slik: Betalbar overskuddsskatt uten konsernbidrag 0 3 Sum balanseført betalbar skatt 0 3 Spesifisering av grunnlag utsatt skatt/utsatt skattefordel Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Anleggsmidler Gevinst og tapskonto 1 1 Sum Netto utsatt skattefordel (28 %) Årets endring i utsatt skatt (28 %) fremkommer slik: Netto utsatt skatt pr Resultatført endring i utsatt skatt 1 45 Endring i utsatt skatt på poster ført mot egenkapital -5 1 Netto utsatt skatt pr Årets endring i utsatt skatt på poster ført mot egenkapital Estimatavvik pensjon 5-1 AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

114 noter agder energi as Note 8 immaterielle eiendeler (Beløp i mill. kr) Programvare Sum immaterielle eiendeler Anskaffelseskost pr Tilgang 8 8 Anskaffelseskost pr Akkumulerte avskrivninger pr Akkumulerte nedskrivninger pr Bokført verdi pr Årets avskrivninger 3 3 Økonomisk levetid/avskrivningstid: 3-5 år Note 9 Varige driftsmidler (Beløp i mill. kr) Eien- Transp.midl. Anlegg under Sum varige dommer inventar, utførelse 1) driftsmidler maskiner mv. Anskaffelseskost pr Tilgang Avgang Anskaffelseskost pr Akkumulerte avskrivninger pr Bokført verdi pr Årets avskrivninger (lineære) Økonomisk levetid/avskrivningstid år/uendelig 3-8 år 1) Endring anlegg under utførelse føres netto på linjen avgang. Note 10 Andre finansielle anleggsmidler (Beløp i mill. kr) Investeringer i datterselskaper * Lån til foretak i samme konsern Lån til tilknyttede selskaper Investeringer i aksjer og andeler ** Andre langsiktige fordringer *** Sum finansielle anleggsmidler * Investeringer i datterselskaper beskrives i note 11. ** Investeringer i aksjer og andeler beskrives i note 12. *** Andre langsiktige fordringer beskrives i note AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 2008

115 Note 11 Aksjer i datterselskaper og tilknyttede selskaper (Beløp i i mill. kr) Forretningskontor Forretnings- Eierandel og Regnskapsført kontor stemmeandel verdi * Datterselskaper: Agder Energi Produksjon AS Kristiansand 100,0 % 1 936,9 Agder Energi Nett AS Arendal 100,0 % 601,7 LOS AS Kristiansand 100,0 % 88,9 Otera AS Kristiansand 92,5 % 92,0 Agder Energi Varme AS Kristiansand 100,0 % 53,2 Solvea AS Kristiansand 100,0 % 50,7 Los Bynett AS Kristiansand 100,0 % 42,3 Agder Energi Venture AS Kristiansand 100,0 % 35,1 Agder Energi Innovasjon AS Kristiansand 100,0 % 11,9 Nettkonsult AS Kristiansand 100,0 % 30,4 Agder Energi Eiendom I AS Kristiansand 100,0 % 15,2 Agder Energi Næringsbygg AS Kristiansand 100,0 % 8,2 Fjellgaten 8 AS Kristiansand 100,0 % 1,4 Lundevågveien 11 AS Kristiansand 100,0 % 1,4 Norsk Varme- og Energiproduksjon AS Kristiansand 100,0 % 7,5 LOS Bynett Vestfold AS Tønsberg 90,1 % 7,3 Sopran AS Kristiansand 100,0 % 3,0 Ella Kommunikasjon AS Kristiansand 100,0 % 0,1 Sum datterselskaper 2 987,2 Tilknyttede selskaper: Småkraft AS ** Bergen 20,0 % 51,0 Dalane Vind AS Egersund 50,0 % 8,0 Baltic Hydroenergy AS Kristiansand 29,6 % 6,8 Norsk Biobrensel AS Kristiansand 42,9 % 2,1 Norbio Energi AS Kristiansand 42,9 % 0,0 NorGer KS *** Kristiansand 33,0 % 7,9 NorGer AS Kristiansand 33,0 % 0,9 Viking Varme AS Kristiansand 50,0 % 0,1 Sum tilknyttede selskaper 76,8 * Regnskapsført verdi er laveste verdi av kostpris og virkelig verdi. ** Agder Energi AS har i tillegg utestående lån til Småkraft AS på 76,8 mill. kr. *** Agder Energi AS sin innskuddsforpliktelse i NorGer KS var 9,0 mill. kr pr. 31. desember 2008 hvorav hele beløpet er innbetalt. I februar 2009 er forpliktelsen økt til 22,5 mill. kr hvorav 16,5 mill. kr er innbetalt. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

116 noter agder energi as Note 12 Investeringer i aksjer og andeler (Beløp i mill. kr) Eierandel Bokført verdi Bredbåndsalliansen AS * 16,7 % 299 Bio Varme AS 14,9 % 17 Eurel AS 11,3 % 0 Sum 316 * Forpliktelser knyttet til eierskapet i Bredbåndsalliansen er beskrevet i note 21. Note 13 Andre langsiktige fordringer (Beløp i mill. kr) Fordringer med forfall senere enn ett år * Sum * Ansvarlig lån i Agder Energi Pensjonskasse utgjør 40 mill. kr. Note 14 betalingsmidler (Beløp i mill. kr) Kontanter, bankinnskudd og kortsiktige plasseringer 0 0 Bundne midler (depotkonti, klientmidler mv.) 0 0 Sum 0 0 Selskapet har etablert skattetrekksgaranti i Nordea Bank. Videre har selskapet avtale med bank om konsernkontosystem med tilhørende kassekreditt på 200 mill. kr. Alle datterselskaper som eies med 90 % eller mer, er deltakere i konsernkontosystemet og er solidarisk ansvarlig overfor banken for kassekreditten. 116 AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 2008

117 Note 15 Aksjekapital og AKSJONÆRINFORMASJON Aksjekapitalen består av: Antall Pålydende pr. aksje Aksjekapital (i kr) Aksjekapital Sum Aksjonæroversikt Agder Energi AS Antall % Antall % Sum % tot. Aksje- A-aksjer A-aksjer B-aksjer B-aksjer aksjer ant.aksjer kapital (i kr) Statkraft Regional Holding AS ,289 % ,999 % ,525 % Arendal kommune ,390 % ,390 % ,390 % Kristiansand kommune ,300 % ,300 % ,300 % Grimstad kommune ,963 % ,963 % ,963 % Flekkefjord kommune ,959 % ,628 % ,516 % Lyngdal kommune ,764 % ,520 % ,349 % Kvinesdal kommune ,736 % ,505 % ,326 % Lillesand kommune ,272 % ,272 % ,272 % Marnardal kommune ,472 % ,360 % ,101 % Sirdal kommune ,436 % ,340 % ,070 % Mandal kommune ,352 % ,294 % ,000 % Vennesla kommune ,352 % ,294 % ,000 % Froland kommune ,769 % ,769 % ,769 % Søgne kommune ,867 % ,027 % ,587 % Evje og Hornnes kommune ,528 % ,528 % ,528 % Songdalen kommune ,761 % ,968 % ,496 % Lindesnes kommune ,748 % ,962 % ,486 % Hægebostad kommune ,599 % ,879 % ,359 % Farsund kommune ,528 % ,840 % ,299 % Birkenes kommune ,260 % ,260 % ,260 % Åmli kommune ,218 % ,218 % ,218 % Risør kommune ,170 % ,169 % ,170 % Valle kommune ,129 % ,129 % ,129 % Bygland kommune ,111 % ,111 % ,111 % Iveland kommune ,064 % ,064 % ,064 % Tvedestrand kommune ,059 % ,059 % ,059 % Åseral kommune ,210 % ,665 % ,028 % Vegårshei kommune ,809 % ,809 % ,809 % Bykle kommune ,735 % ,735 % ,735 % Gjerstad kommune ,690 % ,690 % ,690 % Audnedal kommune ,460 % ,253 % ,391 % Totalt % % % Aksjekapitalen på mill. kroner er fordelt på A-aksjer og B-aksjer. Aksjer i aksjeklasse A kan kun eies av aksjonærer som oppfyller betingelsene for å få tidsubegrenset konsesjon til vannfall i henhold til den enhver tid gjeldende konsesjonslovgivning. Aksjer i aksjeklasse B er fritt omsettelige. For øvrig har aksjer i aksjeklasse A og aksjeklasse B like rettigheter i selskapet. Selskapet har inngått en avtale om industrielt samarbeid med den største aksjonæren Statkraft Regional Holding AS. Det foreligger videre aksjonæravtale mellom aksjonærer i selskapet. Selskapet har en bedriftsforsamling med 48 medlemmer hvor medlemmene velges for to år av gangen. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

118 noter agder energi as Note 16 Egenkapital (Beløp i mill. kr) Aksje- Over- Annen Sum kapital kurs- egen- egenfond kapital kapital Egenkapital pr Balanseføring estimatavvik pensjon oppstått i regnskapsåret Nedskrivning av egenkapitalinnskudd i Agder Energi pensjonskasse, betinget fordring Årets resultat Avsatt til utbytte Egenkapital pr Note 17 Rentebærende gjeld (Beløp i mill. kr) Langsiktig gjeld med forfall senere enn 5 år Gjeld til kredittinstitusjoner Obligasjonslån Sum Langsiktig gjeld med forfall kortere enn 5 år Gjeld til kredittinstitusjoner Obligasjonslån Sum Total langsiktig rentebærende gjeld Kortsiktig rentebærende gjeld Sertifikatlån Trekk konsernkonto Total kortsiktig rentebærende gjeld Garantier og forpliktelser knyttet til langsiktig rentebærende gjeld blir nærmere beskrevet i note 22. Note 18 Annen kortsiktig rentefri gjeld (Beløp i mill. kr) Leverandørgjeld 9 7 Leverandørgjeld konsern 5 4 Skyldig offentlige avgifter, skattetrekk o.l. 4 3 Avsatt utbytte Annen kortsiktig gjeld Annen kortsiktig gjeld konsern 2 1 Total annen kortsiktig rentefri gjeld AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 2008

119 Note 19 Markedsmessig og finansiell risiko Riskopolicy og risikostrategi. Konsernstyret har fastsatt en overordnet risikopolicy med rammer og retningslinjer for en enhetlig risikoholdning i konsernet. For å styre hvordan Agder Energi forholder seg til markedsmessig og finansiell risiko er det med bakgrunn i risikopolicy utarbeidet egne risikostrategier for områdene: - Produksjon - Frittstående krafthandel - Sluttbruker - Finans (rente og valuta) Et av hovedformålene med risikopolicy og risikostrategier er å styre usikkerhet i fremtidige kontantstrømmer. Gjeldsportefølje. Agder Energis samlede låneportefølje påfører konsernet en betydelig renterisiko. Agder Energis renterisiko er knyttet til innlånsporteføljen. Konsernet har en sentralisert finansavdeling i Agder Energi AS som er tillagt et konsernovergripende ansvar innen banktjenester, finansiering, valutahåndtering, corporate finance og andre finansielle tjenester. Datterselskapene i konsernet skal forholde seg til Agder Energi AS for levering av finansielle produkter og tjenester. Målsettingen for renterisikoen er å begrense svingningene i rentekostnadene. Renterisikoen måles ved modifisert durasjon som styres innenfor en ramme på 1,5-4,5 år. Durasjonsrammer og andre rammer knyttet til renteporteføljer, likviditetsrammer m.m. er regulert gjennom risikopolicy og finansstrategi. Valgt strategi har en målsetting om å gi lavest mulig netto finanskostnader over tid med en akseptabel risiko. Eksponeringen mot renterisiko måles og følges opp av avdeling for Risiko og kontroll. Ansvar for inngåelse av posisjoner ligger hos konsernets sentrale finansavdeling. I morselskapets låneportefølje inngår lån i utenlandsk valuta. Lånet er usikret og ligger som en motvekt mot konsernets løpende inntekter i euro. Resultatførte verdiendringer på valutalånet består av disagio på 179 mill. kr i Put/call betingelser i gjeldsporteføljen innebærer en viss likviditetsrisiko. Klausulene er knyttet til kommunalt garanterte lån. For øvrig vises det til konsernnote 31 for beskrivelse av kredittrisiko og likviditetsrisiko. Note 20 Betingede utfall Agder Energi AS har ikke hatt hendelser etter som påvirker årsregnskapet. Note 21 Betingede forpliktelser Da Bredbåndsalliansen kom inn på eiersiden i BaneTele gjennom en rettet emisjon, ble det inngått en aksjeeieravtale mellom Bredbåndsalliansen og staten v/nærings- og handelsdepartementet som gir staten rett til å selge sine aksjer i BaneTele til Bredbåndsalliansen. Stortinget vedtok den 10. februar 2009 å selge statens aksjer til Bredbåndsalliansen. Eierne i Bredbåndsalliansen har i aksjeeieravtale forpliktet seg til å delta i en rettet emisjon i Bredbåndsalliansen hvis staten benytter seg av sin rett til å selge. Agder Energi er derfor forpliktet til å delta med sin andel i forestående emisjon i Bredbåndsalliansen. Agder Energis andel av emisjonsbeløpet er estimert til 121 mill. kr. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

120 noter agder energi as Note 22 Pantstillelser, garantiansvar og kontraktsforpliktelser Pantstillelser. Gjeld i Agder Energi AS som er sikret med pant utgjør 137 mill. kr hvor eiendeler på 360 mill. kr i Agder Energi Produksjon AS ligger som sikkerhet. Agder Energi AS har ingen pantsatte eiendeler utover bundne midler som sikkerhet for finansiell krafthandel, ref. note 14. Forpliktelser og garantiansvar. Agder Energi har i avtaler med banker misligholdsklausuler knyttet til finansielle nøkkeltall som forutsetter netto rentebærende gjeld maksimalt 5 ganger driftsresultatet tillagt av- og nedskrivninger (EBITDA), samt markedsjustert konsolidert egenkapital på minimum 40 % basert på bankens beregningsmetodikk. Nøkkeltallene justeres for urealiserte verdiendringer. Pr var nøkkeltallene henholdsvis 1,9 ganger og 51 %, noe som tilfredsstiller klausulene. Av morselskapets rentebærende gjeld er 400 mill. kr garantert av bank og 222 mill. kr garantert av eierkommuner, mens Agder Energis andel av rentebærende gjeld i felleskontrollert virksomhet på 68 mill. kr i sin helhet er garantert av eierkommunene. Agder Energi har utover dette avgitt negativ pantsettelseserklæring som omfatter datterselskapene for låneavtaler. Dette innebærer at eventuell ny pantsettelse krever samtykke fra långiverne. Agder Energi har bankgarantier som ikke er balanseført på mill. kr. Av dette vedrører 592 mill. kr finansiell kraftutvekslingsavtale, 400 mill. kr lånegarantier, 799 mill. kr garantier knyttet til krafthandel, 53 mill. kr skattetrekk og 118 mill. kr øvrige garantier. Garantier avgitt av morselskapet for datterselskapers eksterne forpliktelser utgjorde ved årsskiftet 178 mill. kr. Kontraktsforpliktelser. Agder Energi vil i 2010 flytte hovedkontoret til nye lokaler på Kjøita i Kristiansand. Det er inngått en års leieavtale med Kristiansand Næringspark AS. Det ligger også en kjøpsopsjon i avtalen. 120 AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 2008

121 revisjonsberetning AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT