HoVeDtaLL RESULTAT. Def

Transkript

1 årsrapport 2012

2 HoVeDtaLL RESULTAT Mill. kr % ebitda Driftsresultat årsresultat Driftsmargin egenkapitalavkastning avkastning sysselsatt kapital Def RESULTAT Driftsinntekter mill. kr EBiTDA 1 mill. kr EBiTDA justert 2 mill. kr Driftsresultat mill. kr Resultat før skatt mill. kr Årsresultat mill. kr KONTANTSTRøM Netto kontantstrøm fra driften 3 mill. kr investeringer i varige driftsmidler og immatrielle eiendeler mill. kr Avskrivninger og nedskrivninger mill. kr Betalt utbytte mill. kr BALANSE Totalkapital mill. kr Egenkapital mill. kr Sysselsatt kapital 4 mill. kr Frie likviditetsreserver 5 mill. kr Rentebærende gjeld mill. kr Netto rentebærende gjeld 6 mill. kr NøKKELTALL EBiTDA margin 7 % 25,9 27,2 21,9 Driftsmargin 8 % 20,7 23,1 17,5 Egenkapitalavkastning 9 % 28,9 34,2 20,8 Avkastning sysselsatt kapital 10 % 17,8 23,3 16,1 Totalkapitalavkastning 11 % 12,5 15,7 10,6 Egenkapitalandel 12 % 26,1 21,9 20,9 Netto rentebærende gjeld/ebitda 3,1 2,4 3,7 Netto rentebærende gjeld/ebitda justert 13 3,6 3,6 3,2 Antall faste og midlertidige ansatte pr Antall faste og midlertidige årsverk pr agder energi ÅRSRAPPORT

3 BALANSE Egenkapital Rentebærende gjeld Syselsatt kapital Totalkapital Def NøKKELTALL, HMS Sykefravær % 3,9 4,7 4,5 Skader (H1) med fravær pr. mill. arbeidstimer 6,8 7,9 5,1 Skader (H2) med og uten fravær pr. mill. arbeidstimer 13,9 16,2 16,2 NøKKELTALL, OPPSTRøMSVIRKSOMHET Vannkraftproduksjon, virkelig 14 TWh 8,1 6,6 6,6 Vannkraftproduksjon, årsmiddel 14 TWh 7,7 7,7 7,7 Magasinbeholdning pr TWh 4,5 4,5 2,0 gjennomsnittlig spotpris øre/kwh 21,8 36,0 40,7 Fjernvarmeproduksjon gwh NøKKELTALL, NEDSTRøMSVIRKSOMHET Antall sluttbrukerkunder Antall nettkunder Nettkapital (NVE-kapital) 16 mill. kr DEFINISJONER 1. Driftsresultat før avskrivninger og nedskrivninger 2. ebitda korrigert for urealiserte verdiendringer på energikontrakter 3. netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 4. egenkapital + rentebærende gjeld 5. plasseringsportefølje og overskuddslikviditet samt ubenyttede bankrammer. eksklusive bundne midler. 6. rentebærende gjeld - frie likvider 7. ebitda/driftsinntekter 8. Driftsresultat/Driftsinntekter 9. årsresultat/gjennomsnittlig egenkapital 10. (resultat før skatt + rentekostnader)/gjennomsnittlig sysselsatt kapital 11. (resultat før skatt + rentekostnader)/gjennomsnittlig totalkapital 12. egenkapital/totalkapital 13. ebitda er justert for urealiserte verdiendringer knyttet til kraftkontrakter 14. alle produksjonstall er før pumping og tap. 15. kunder i massemarkedet 16. avkastningsgrunnlag for beregning av inntektsrammen. Fastsatt av nve. agder energi ÅRSRAPPORT

4 konsernstruktur KONSERNSJEF Tom Nysted ØKONOMI, FINANS OG RISIKO Pernille K. Gulowsen ORGANISASJON OG FELLESTJENESTER Frank Håland SAMFUNN OG KONSERNUTVIKLING Unni Farestveit VANNKRAFT Jan T. Tønnessen KRAFTFORVALTNING Edvard Lauen MARKED Hans Jakob Epland NETT Svein Are Folgerø AE VANNKRAFT AS Jan T. Tønnessen AE KRAFTFORVALTNING AS Edvard Lauen OTERA AS AE NETT AS Svein Are Folgerø LOS AS Sentrale stabs- og fellestjenester Resultatområder AE VARME AS Datterselskap Forenklet styring Agder Energi etablerte i mars en enklere og tydeligere styringsstruktur som skal bidra til økt verdiskaping. Forretningsområde Energi ble delt i resultatområdene vannkraft og kraftforvaltning. Forretningsområde Nett ble videreført som eget resultatområde. De tidligere forretningsområdene Entreprenør og Marked ble samlet i resultatområde marked. Stabs- og fellestjenester ble sentralisert i morselskapet og organisert i tre enheter: Økonomi, finans og risiko, organisasjon og fellestjenester, og samfunn og konsernutvikling. KONSERNLEDELSEN Tom Nysted Unni Farestveit Pernille Kring Gulowsen Frank Håland Jan Tønnessen Edvard Lauen Svein Are Folgerø Hans Jakob Epland agder energi årsrapport

5 Her er agder energi Kraftstasjon Frammøteplass/kontor Fjernvarme/-kjøling Bergen Vindmøllepark Oslo Stockholm Gøteborg Malmø Holen Brussel Valle Zürich Brokke Rysstad Finndøla Hekni Hovatn Dynjanfoss Berlifoss Jørundland Nisserdam Tjønnefoss Høgefoss Kuli Logna Longerak Osen Finså Tonstad Smeland Holt RISØR Skjerka Håverstad Evje Uleberg Hanefoss Evenstad FLEKKEFJORD Kvinesdal Trøngsla Høylandsfoss Færåsen Tryland Laudal Nomeland Iveland Steinsfoss Hunsfoss Stoa Rygene Fjære LILLESAND GRIMSTAD ARENDAL FARSUND LYNGDAL Kvavik Fjeldskår Lindesnes MANDAL KRISTIANSAND agder energi årsrapport

6 Virksomhetsbeskrivelse Agder Energi er organisert i fire resultatområder som gjenspeiler konsernets kjernevirksomhet og verdiskaping: Vannkraft, kraftforvaltning, nett og marked. Stabs- og fellestjenester er sentralisert i morselskapet og organisert i tre enheter: Økonomi, finans og risiko Organisasjon og fellestjenester Samfunn og konsernutvikling Resultatområdene og stabsenhetene i morselskapet blir ledet av konserndirektører som sammen med konsernsjefen utgjør konsernledelsen. Kraftforvaltning Resultatområdet har ansvar for å maksimere resultatet knyttet til konsernets kraftomsetning. Virksomheten drives gjennom selskapet Agder Energi Kraftforvaltning AS. Nett Resultatområdet nett har ansvaret for utbygging, drift og vedlikehold av regionalog distribusjonsnettet i Agder. Virksomheten drives gjennom selskapet Agder Energi Nett AS. Otera AS er blant landets største entreprenører innen elektrisk infrastruktur. LOS AS er Norges største strømleverandør i bedriftsmarkedet, og landets tredje største kraftleverandør totalt. Agder Energi Varme AS leverer fjernvarme og fjernkjøling på Agder. Mål og resultater Mål og resultater for resultatområdene er omtalt i styrets beretning og Note 1 Segmentinformasjon i regnskapet for Agder Energi konsern. Vannkraft Resultatområdet vannkraft har ansvar for utvikling, drift og vedlikehold av konsernets hel- og deleide vannkraftanlegg. Virksomheten drives gjennom selskapet Agder Energi Vannkraft AS. Marked Resultatområdet marked består av tre datterselskap; elektroentreprenøren Otera AS, kraftleverandøren LOS AS og fjernvarmeleverandøren Agder Energi Varme AS. Kristian Knutsvik, Svein Åtland, Ove Hesland og Svein Tore Haaland i Otera setter opp nye stolper på Skisland i Iveland. agder energi årsrapport

7 kort om agder energi Agder Energi foredler og forvalter naturlig, fornybar energi. Konsernets virksomhet omfatter produksjon, distribusjon og salg av fornybar energi, samt energitilknyttede tjenester. Vann og vind er evigvarende naturressurser, og er grunnlaget for at Agder Energi gjennom sin virksomhet skaper verdier for eiere, ansatte og samfunnet. For Sørlandet skaper Agder Energi betydelige ringvirkninger gjennom innkjøp av varer og tjenester i regionen, samt årlig utbytte, skatter og avgifter til eierkommunene. Agder Energi eies av de 30 kommunene på Agder (54,5 %) og Statkraft Industrial Holding AS (45,5 %). Agder Energi er en betydelig kompetansebedrift og arbeidsgiver. Konsernet har rundt ansatte, først og fremst i Agder-fylkene, men også på Øst- og Vestlandet, samt i Sverige. Hovedkontoret er i Kristiansand. Målt i vannkraftproduksjon er Agder Energi landets fjerde største energikonsern. Årlig produserer konsernets 47 hel- og deleide kraftverk rundt 7,7 TWh fornybar energi. Konsernet har betydelige vindkraftinteresser gjennom selskapene Statkraft Agder Energi Vind, Dalane Vind og Bjerkreim Vind. Disse selskapene har planer for bygging av vindparker flere steder i landet. Agder Energi Nett eier og har driftsansvaret for regional- og fordelingsnettet i begge Agder-fylkene, til sammen kilometer linjer. Selskapet har nettkunder. Markedsselskapet LOS er Norges største strømleverandør i bedriftsmarkedet, og landets tredje største kraftleverandør totalt. Otera er med 750 ansatte blant Norges største entreprenører innen elektrisk infrastruktur. Selskapet har også virksomhet i Sverige. Agder Energi Varme har fjernvarmeanlegg blant annet i Kristiansand, Arendal og Grimstad. visjon og verdier Visjonen til Agder Energi er å bli et ledende norsk konsern innen fornybar energi. Dette innebærer at virksomheten er langsiktig og industriell. I tillegg betyr det at konsernet er regionalt og nasjonalt forankret, med internasjonale perspektiver. Konsernets verdier er definert som nærhet, troverdighet, handlekraft og nytenkning: Agder Energi har nærhet til kundene og regionen. Agder Energi er troverdig ved å holde løftene sine, eksternt og internt. Agder Energi skal vise handlekraft gjennom å ha en bevisst strategi og sikre gjennomføringsevne som skaper resultater. Agder Energi skal stimulere til nytenkning og kreativitet for at de ansatte skal bli dyktigere, mer effektive og bidra til vekst og utvikling av konsernet. agder energi årsrapport

8 Viktige begivenheter i 2012 Stor kraftutbygging i Setesdal Otra Kraft DA, som eies 68,6 % av Agder Energi og 31,4 % av Skagerak Energi, vedtok i mars utbyggingen av Brokke Nord og Sør, Skarg kraftverk i Setesdal. Utbyggingen startet i april og vil øke kraftproduksjonen i Otravassdraget med 175 gigawattimer (GWh). Prosjektet vil koste om lag 900 mill. kr og er planlagt ferdigstilt våren/sommeren Selger inkassoselskapet Agder Energi inngikk i mars avtale med Kredinor om salg av inkassoselskapet Sopran. Salget ble gjennomført i juni. De 20 ansatte i Kristiansand og Sandefjord fikk tilbud om å fortsette under ny eier. Konsesjoner til vindparker Statkraft Agder Energi Vind fikk i april konsesjon fra Norges vassdrags- og energidirektorat for Kvinesheia vindpark i Kvinesdal kommune. Vindparken vil kunne produsere inntil 190 GWh, som tilsvarer strømforbruket til rundt boliger. Agder Energi eier 38 % av Statkraft Agder Energi Vind. Bjerkreim vindpark i Rogaland som eies av Bjerkreim Vind, fikk konsesjon fra Olje- og energidepartementet i juli. Vindparken vil årlig kunne produsere rundt 450 GWh, som tilsvarer strømforbruket til rundt boliger. Agder Energi har en eierandel på 50 % i Bjerkreim Vind. LOS lanserer app for iphone I mai lanserte LOS en iphone-applikasjon, slik at kundene enkelt og oversiktlig kan administrere kundeforholdet sitt. Kundene kan også lese av måleren og få prøveavregning via applikasjonen. LOS er blant de første kraftleverandørene i Norge som lanserer en app for iphone. Oppgraderer Hunsfoss Vest kraftstasjon Agder Energi Vannkraft besluttet i juni å oppgradere Hunsfoss Vest kraftstasjon i Vennesla. Prosjektet er omfattende og innebærer blant annet revisjon av turbin og generator, utskifting av kontrollanlegg og nytt løpehjul. Oppgraderingen vil føre til økt produksjon av fornybar energi, større driftssikkerhet og reduserte vedlikeholdskostnader. Tilpasset bemanningen Agder Energi gjennomførte i august en dimensjoneringsprosess innen stabs- og støttetjenester. Prosessen førte til en reduksjon i bemanningen på 55 årsverk. Av disse var 19 fast ansatte som fikk tilbud om enten sluttpakke eller førtidspensjon. Resterende reduksjon ble gjennomført gjennom intern omplassering og reduksjon av innleie. Styrker strømforsyningen Agder Energi Nett sendte i september søknad om konsesjon for en forbedret tilknytning mellom regionalnettet og sentralnettet i Kvinesdal. I tillegg søkte selskapet i november om konsesjon for bygging av Honna transformatorstasjon i Åseral for å forsterke kapasiteten mellom regional- og sentralnettet. Prosjektene vil gjøre det mulig å knytte mer fornybar energi til strømnettet. Nye Grimstad Vest transformatorstasjon ble satt i drift i september, og er en viktig brikke i et større nettforsterkningsprogram i Grimstad, Lillesand og Birkenes. Langsiktig industrikraftavtale Agder Energi inngikk i oktober avtale om årlig kraftleveranse av 1 TWh til Sør- Norge Aluminium AS på Husnes i Hordaland for perioden , og 0,1 TWh pr. år for årene 2013 og LOS vant storkontrakt I oktober sikret LOS seg en av landets største strømkontrakter. Avtalen omfatter strømleveranse til 23 kommuner på Agder, samt de to fylkeskommunene Aust-Agder og Vest-Agder. Avtalen med Offentlig Fellesinnkjøp Agder (OFA) er på mer enn 100 millioner kroner årlig de neste seks årene. Den innebærer en årlig leveranse på 270 GWh fordelt på rundt anlegg, tilsvarende strømforbruket til rundt boliger. Åpnet prøvestasjon for energimontører Otera åpnet i oktober en prøvestasjon på Stoa i Arendal for lærlinger som skal ta fagprøven som energimontører. Dette er den første prøvestasjonen som er etablert på Sørlandet. I prøvestasjonen kan lærlingene få prøvd seg i alt fra strekking av kabler til kjøring av sekshjulinger. Anlegget imøtekommer et ønske fra både opplæringskontorene i begge Agder-fylkene og Otera. Sjøvann kjøler næringsbygg Agder Energi Varme koblet høsten 2012 Sørlandet Sykehus HF og det nye badeanlegget Aquarama til frikjølingsanlegget i Kristiansand. Frikjølingsanlegget skal blant annet forsyne kunder i bydelene Tangen og Kjøita, samt Kilden kulturhus. Anlegget henter sjøvann fra 150 meters dyp rett utenfor havna i Kristiansand. Solgte fiberselskapene I oktober ble salget av LOS Bynett og Bynett Privat til Telenor gjennomført, og i januar 2013 ble også LOS Bynett Vestfold solgt. Agder Energi har etter dette ikke investeringer i fibernett. Vil øke realfagsinteressen Med bistand fra blant andre Agder Energi, åpnet Vitensenteret Sørlandet i desember dørene for publikum i helt nye lokaler på Tollbodkaia i Arendal. Vitensenteret skal gi økt kunnskap til barn og unge i realfag og teknologi. Agder Energi støtter senteret for å øke interessen for realfag og dermed bidra til økt interesse for ingeniørstudier. agder energi årsrapport

9 Sterkt resultat i utfordrende marked Spotprisen på kraft i 2012 var gjennomsnittlig 39 prosent lavere enn året før, og bransjens resultatrapportering gjennom året har varslet om at mange norske kraftselskaper ville oppleve en betydelig nedgang i årsresultatet. Agder Energi leverte likevel, og for andre år på rad, et resultat på over én milliard kr i overskudd. Det er et resultat som både vi som jobber i Agder Energi og våre eiere kan være stolte av. Det er samtidig mye som tyder på at 2012 vil bli stående som et vendepunkt for den norske kraftbransjen. Etter en periode med relativt gode kraftpriser og lavt investeringsnivå, er bransjen nå på vei inn i en fase med sviktende kraftpriser og kraftig vekst i investeringene til nett og produksjon. Alle bransjer opplever slike skifter fra tid til annen, og det er opp til bransjen selv å løse utfordringene på en god måte. Etter min oppfatning må den norske kraftbransjen bli langt mer effektiv dersom vi skal løse de store kapitalutfordringene vi nå står overfor. Dagens bransjestruktur er ikke egnet til dette vi må bli færre selskaper for å bli mer effektive. Gjennom 2012 har Agder Energi bidratt til å sette denne problemstillingen på dagsordenen gjennom rapporten For store oppgaver, for lite penger? som ble utarbeidet av THEMA Consulting. I alle viktige bransjefora har behovet for strukturendringer vært et av de mest sentrale diskusjonstemaene gjennom 2012, og jeg føler meg trygg på at vi vil se større strukturelle bevegelser allerede i Restrukturering er imidlertid ikke nok alene. Bransjen trenger økt tilgang til kapital og vi trenger styrket markedstilgang gjennom utenlandskabler. Beslutningslinjene i kraftpolitikken er lange, og det er et sentralt bransjeansvar å bidra med kunnskap slik at politikerne fatter beslutninger som sikrer et velfungerende og tilstrekkelig dimensjonert kraftsystem i Norge. Samtidig må alle kraftselskaper drive indremedisin for å bli mer effektive. Gjennom implementeringen av et program for forenkling og effektivisering har Agder Energi tatt grep for å styrke konsernets konkurransekraft. Blant annet er det gjennomført en dimensjoneringsprosess innen stabs- og støttetjenester. Konsernet fortsetter spissingen av kjernevirksomheten og har i 2012 avhendet LOS Bynett, Bynett Privat og Sopran. Hensikten med disse og øvrige grep er å gjøre Agder Energi til en spydspiss blant de regionale kraftselskapene. Slik skal vi være best mulig rustet når konsernet går inn i en ny hverdag som følge av fallende kraftpriser og høyt investeringsnivå. Dermed kan vi sikre at vi fortsetter å skape verdier for våre eiere, våre ansatte og for befolkningen på Agder. Tom Nysted Konsernsjef agder energi årsrapport

10 Kveldsstemning i havneområdet i Kristiansand. agder energi årsrapport

11 innhold Eierstyring og selskapsledelse 12 Årsberetning 18 Erklæring fra styret 27 Agder Energi Konsern Resultatregnskap 30 Oppstilling av fi nansiell stilling 31 Kontantstrømoppstilling 32 Egenkapitaloppstilling 34 Regnskapsprinsipper 36 Noter 44 Agder Energi AS Resultatregnskap 88 Balanse 89 Kontantstrømoppstilling 90 Regnskapsprinsipper 91 Noter 93 Revisjonsberetning 104 agder energi ÅRSRAPPORT

12 eierstyring og selskapsledelse Prinsippene for eierstyring regulerer relasjonene mellom eiere, styret og ledelsen i et selskap. Prinsippene for selskapsledelse beskriver rollene og samhandlingsmodellene for styring og ledelse av de enkelte selskapene. Agder Energi har i en årrekke lagt ned et målbevisst arbeid for å etablere og forbedre sine systemer for internkontroll. Internkontrollen i selskapet er dokumentert gjennom styrende dokumenter som er gjort tilgjengelig for alle ansatte. Dette styringssystemet benevnes SLIK gjør vi det i Agder Energi, til daglig kalt SLIK. SLIK er etablert i samsvar med anbefalinger i det internasjonalt anerkjente rammeverket COSO og i Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse (NUES). Det er etablert systemer som sikrer at innspill og ideer til endringer blir ivaretatt og behandlet. Dette er grunnlag for kontinuerlig utvikling og forbedring av selskapets etablerte praksiser. SLIK beskriver hvordan konsernet styrer og leder sin virksomhet og hvilke interne rammer og retningslinjer medarbeiderne skal forholde seg til i sitt daglige arbeid. SLIK sikrer en komplett og helhetlig oversikt over dette gjennom å presentere alle styringsdokumenter, fra overordnede vedtekter til håndbøker og beskrivelser av arbeidsprosesser, i et strukturert system på konsernets virksomhetsportal Energisk. SLIK er et viktig grunnlag for helhetlig risikostyring, intern kontroll og forbedringsarbeid. SLIK bidrar til å: forenkle og standardisere konserninterne rammer i Agder Energi, samt gjøre disse lettere tilgjengelig for konsernets ansatte skape resultater gjennom effektiv styring og kontinuerlig forbedring i alle ledd sikre etterlevelse av interne og eksterne krav Med denne strukturen på styrende dokumenter legger konsernet grunnlaget for et internt miljø som sikrer kvalitet og effektivitet i det daglige arbeidet og i rapporteringen til selskapets ledelse og styret. Styrende dokumentasjon i SLIK består av: Styregodkjente beskrivelser av prinsipper for eierstyring og selskapsledelse Instrukser for konsernstyret, styresekretær og konsernsjef Instruks for konsernrevisjonen Konsernets visjon, verdier og etiske retningslinjer Instrukser for styret og daglig leder i datterselskap Strategier for konsernet, HR/HMS, forsikring og IKT Strategi og verktøy for helhetlig risikostyring Konsernføringer med prinsipper gjeldende for sentrale områder av konsernets virksomhet Beskrivelser, prosedyrer og arbeidsprosesser for etterlevelse av konsernføringer NORSK ANBEFALING FOR EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE Samsvarserklæring (statement of compliance) Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse utgis av Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES), utgave 23. oktober Anbefalingen er basert på aksje-, regnskaps-, børs- og verdipapirlovgivningen. Den inneholder bestemmelser og retningslinjer som dels er en videreføring av eksisterende lovgivning og dels dekker områder som ikke omfattes av lovgivningen. Anbefalingen omfatter 15 hovedtemaer, med ett kapittel for hvert tema. Nedenfor er gitt en framstilling av i hvilken grad og hvordan Agder Energi har valgt å følge anbefalingene. Framstillingen følger inndelingen og emnene i NUES. Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse Agder Energi er ikke et børsnotert selskap, og dermed er ikke anbefalingene i NUES obligatoriske for selskapet. Agder Energi benytter likevel NUES ved at anbefalingene er implementert i konsernet i den grad de er vurdert formålstjenlige ut fra Agder Energis virksomhet og eierstruktur. Etiske retningslinjer Sammen med konsernets verdier danner de etiske retningslinjene grunnlaget og rammene for virksomheten. Målgruppen er alle ansatte, medlemmer av styret i Agder Energi og konsernets datterselskaper, og andre som opptrer på vegne av Agder Energi. Evnen til å skape verdier er avhengig av en høy etisk standard, og konsernet arbeider målrettet for at Agder Energi skal være kjent for det. Etikk er en integrert del av forretningsvirksomheten og den helhetlige risikostyringen. Agder Energi krever at alle som opptrer på konsernets vegne holder en høy etisk standard, og holder en åpen dialog om etiske spørsmål både internt og eksternt. agder energi årsrapport

13 Det forventes også at samarbeidspartnere har etiske standarder som er forenlige med konsernets. Konsernet har en egen varslingsfunksjon som kan brukes av ansatte eller andre som ønsker å uttrykke bekymring eller be om råd i forhold til etisk framferd. Samfunnsansvar Agder Energi anser sin virksomhet for å være av samfunnskritisk art, og konsernet har et ansvar for å ivareta sosiale og miljømessige hensyn. Konsernets retningslinjer for dette fokuserer på å ivareta menneskerettigheter, arbeidstakerforhold og miljømessige forhold og å unngå diskriminering. I tillegg er det formulert bestemmelser angående konsernets samfunnsansvar i de etiske retningslinjene, samt i konsernets retningslinjer for HR, Innkjøp, HMS, Miljø og Risiko. Unntak fra konsernets retningslinjer Enkelte datterselskaper i konsernet har virksomhet med stor avstand til primærvirksomheten i Agder Energi, med få likhetstrekk og med lite synergipotensial ved tett styring og samordning fra konsernet. Disse selskapene er unntatt fra enkelte konsernretningslinjer, og har adgang til å etablere egne interne regler som erstatning for disse kravene. Slike selskapsvise retningslinjer skal godkjennes av konsernledelsen. Virksomhet Agder Energis formål er definert i selskapets vedtekter: Selskapets formål er å utnytte, produsere, distribuere og omsette energi; bidra til en sikker og rasjonell energiforsyning; utnytte beslektede og lønnsomme forretningsmuligheter innen energi og infrastruktur. Mål og strategier for Agder Energi er utarbeidet både på konsernnivå og for hvert resultatområde og datterselskap. Selskapskapital og utbytte Pr. 31. desember 2012 var konsernets egenkapital millioner kroner, dvs. en egenkapitalandel på 26,1 %. Styret vektlegger at egenkapitalen må være tilpasset konsernets behov for soliditet overfor uttalte mål, strategi og risikoprofil. Konsernets utbyttepolitikk gjenspeiler intensjonen om at eierne skal få avkastning gjennom utbetaling av kontantutbytte. Konsernet har historisk utbetalt høye utbytter. Premisser for den videre utbyttepolitikk vil blant annet være forventet kontantstrømutvikling, investeringsplaner, finansieringsbehov og hensiktsmessig økonomisk fleksibilitet. Egenkapitalutvidelse Egenkapitalutvidelser skal behandles i generalforsamlingen etter forslag fra styret. Styret har for tiden ikke fullmakt til å foreta egenkapitalutvidelser. Likebehandling av aksjeeiere og transaksjoner med nærstående Agder Energi har to aksjeklasser, A og B. Hver aksje gir én stemme på generalforsamlingen og har like stor rett til utbytte. A-aksjer kan bare eies av konsesjonærer til vannkraftanlegg. Vedtektene inneholder ingen begrensninger i forhold til stemmerett. Ved ikke uvesentlige transaksjoner mellom selskapet og aksjeeier, styremedlem, ledende ansatt eller nærstående av disse, vil styret sørge for at det foreligger en verdivurdering fra en uavhengig tredjepart. Fri omsettelighet Aksjonæravtalen mellom eierne av Agder Energi gjør at aksjene ikke er fritt omsettelige. Generalforsamling I samsvar med det som er bestemt i avtaler mellom eierne møter bare én representant for eierkommunene og én representant for Statkraft Industrial Holding i generalforsamlingen. Styreleder, konsernsjef og ekstern revisor skal møte. Valgkomité og styremedlemmer har møterett. Valgkomité I vedtektene er det nedfelt at selskapet skal ha en valgkomité. Den består av fem medlemmer og oppnevnes for to år om gangen. Det følger av den gjeldende aksjonæravtalen at de kommunale eierne får peke ut tre og Statkraft to medlemmer. Valgkomiteen nominerer kandidater til bedriftsforsamlingen og til styret. Aksjonæravtalen angir enkelte regler for valgkomiteens arbeid som har til hensikt å sikre at avtalens bestemmelser etterleves. Bedriftsforsamling og styre: Sammensetning og uavhengighet Agder Energis bedriftsforsamling består av 15 personer. Fem representanter velges av og blant de ansatte, fem fra de kommunale eierne og fem fra Statkraft. Bedriftsforsamlingen velges for to år om gangen, og velger selv sin leder og nestleder. Bedriftsforsamlingen er tillagt den myndighet og de oppgaver som til enhver tid framgår av gjeldende aksjelovgivning. I henhold til aksjonæravtalen består konsernstyret av 12 medlemmer. Fire medlemmer, inkludert styrets leder og nestleder, velges etter forslag fra de kommunale eierne, fire medlemmer velges etter forslag fra Statkraft, og fire etter forslag fra de ansatte. Den daglige ledelsen er ikke representert i styret. Styremedlemmer velges for to år om gangen. Styrets adgang til å eie aksjer I henhold til selskapets vedtekter og aksjonæravtale kan styremedlemmer eller andre privatpersoner ikke eie aksjer i Agder Energi. Styrets arbeid Styrets oppgaver reguleres av aksjeloven og andre relevante lover, selskapets vedtekter og en styreinstruks. Styreinstruksen er åpent tilgjengelig. Styret ansetter konsernsjef. Styret har utarbeidet instruks og fullmakter for konsernsjefen. agder energi årsrapport

14 Revisjonsutvalg I henhold til børsforskriften har styret i Agder Energi etablert et revisjonsutvalg. Risikostyring og intern kontroll Agder Energis systemer for intern kontroll og for risikostyring er beskrevet i eget kapittel nedenfor og tilfredsstiller NUES anbefalinger. Styrets instruks gir pålegg om årlig gjennomgang av intern kontroll og risikostyring i samarbeid med ekstern revisor. Godtgjørelse til styret Medlemmer av styret mottar godtgjørelse i henhold til den enkeltes rolle. Styremedlemmenes godtgjørelse er ikke resultatavhengig. Ingen av styremedlemmene har avtale om pensjonsordning, opsjoner eller etterlønn fra selskapet, ut over de avtaler de ansattevalgte styremedlemmene har som del av sitt ansettelsesforhold i selskapet. Informasjon om alle godtgjørelser utbetalt til de enkelte styremedlemmer er presentert i note 33 i konsernregnskapet. Godtgjørelse til ledende ansatte Konsernledelsens godtgjørelser følger konsernets retningslinjer for belønning. Konsernledelsen har ingen former for opsjoner, bonuser eller resultatavhengig belønning. Informasjon om godtgjørelser utbetalt til hvert av medlemmene i konsernledelsen er presentert i note 33 i konsernregnskapet. Informasjon og kommunikasjon Agder Energi tilfredsstiller alle lovpålagte krav til finansiell rapportering og informasjon. Konsernet legger i tillegg stor vekt på å ivareta en god kommunikasjon med eksterne interessenter. Konserndirektør for samfunn og konsernutvikling har ansvaret for dette. Konsernets interne kontroll omfatter regler for kontakt med aksjeeierne utenfor generalforsamlingen. Overtakelse Agder Energi håndterer salg eller oppkjøp av selskaper primært gjennom det heleide datterselskapet Agder Energi Venture. Salg eller oppkjøp kan også skje gjennom andre av konsernets datterselskaper som del av deres selskapsstrategier. Revisor Ernst & Young har vært konsernets eksterne revisor i Konsernets systemer for intern kontroll ivaretar alle NUES anbefalinger knyttet til revisor. RISIKOSTYRING Identifisering og håndtering av risiko er viktig for verdiskapingen og er en integrert del av Agder Energis ledelses- og styringsmodell. Konsernet er eksponert for risiko på en rekke områder og gjennom hele verdikjeden. De viktigste risikoene er knyttet til markedsrelasjoner, finansforvaltning, driftsoperasjoner og rammebetingelser. Risikostyringen i Agder Energi er en integrert del av forretningsaktivitetene og følges opp i de enkelte selskapene gjennom prosedyrer for identifisering, vurdering, håndtering, rapportering og oppfølging av risikoer. Konsernets totale risiko blir også overvåket på konsernnivå og inngår i rapporteringen til konsernledelsen og styret. Systemer for risikostyring Konsernets systemer for risikostyring omfatter konsepter og verktøy for risikostyring i alle selskaper og virksomheter i konsernet og omfatter alle sider av konsernets og selskapenes måloppnåelse. Selskapene kartlegger sitt risikobilde årlig, oppdaterer dette hvert kvartal og følger opp risikobildet i sin daglige ledelse. I 2012 ble det startet et arbeid for å forene konsernets konsepter og systemer for operasjonell risiko, markeds-/finansiell risiko, og andre risikoområder til ett integrert konsept. Dette arbeidet forventes ferdigstilt i løpet av Agder Energi har etablert en investeringskomité for å bidra til et gjennomarbeidet og kvalitetssikret beslutningsunderlag for investeringer og satsinger som skal besluttes i konsernledelsen eller konsernstyret. Investeringskomiteen fungerer som et rådgivende organ for konsernsjefen. Markedsrisiko Agder Energi er eksponert for betydelig markedsrisiko i forbindelse med produksjon og handel med kraft ved at inntektene fra kraftproduksjonen er utsatt for volumog kraftprisrisiko. Sikringsstrategier reguleres av rammer for volum og et krav til minimumsresultat for å opprettholde en nødvendig gjeldsbetjeningsevne. Andel forhåndssalg av kraft justeres løpende innenfor nevnte rammer i forhold til forventning om fremtidige priser og egen produksjonsevne. Nedstrømsvirksomheten er eksponert for usikkerhet i salgsprisen til privatkunder og bedrifter, samt innkjøpsprisen i engrosmarkedet. Operasjonell risiko Det er operasjonelle risikoer knyttet til alle prosesser i verdikjeden. De viktigste er risiko for skader og tap på produksjonsog fordelingsanlegg og øvrige eiendeler, skader på konsernets ansatte, støtte- og ledelsesprosesser, negative påvirkninger på miljø og klima, og negative påvirkninger på konsernets omdømme. Den operasjonelle risikoen håndteres gjennom prosedyrer for aktiviteter i de operative enhetene, og i beredskapsplaner. agder energi årsrapport

15 Konsernet har etablert systemet Registrering av uønsket hendelse (RUH) for å rapportere og registrere farlige forhold, uønskede hendelser og skader. Rapportene analyseres for å begrense eventuelle konsekvenser, samt for å sikre oppfølging av årsakssammenhenger og nødvendige tiltak. Annen risiko De viktigste andre risikoene er knyttet til rammebetingelser. Endringer i rammebetingelser samt politiske beslutninger påvirker handlingsrommet og utgjør en betydelig del av konsernets risikobilde. Konsernet evaluerer løpende endringer i det politiske bildet og vektlegger en åpen dialog med beslutningstakere på alle relevante arenaer. Agder Energi er opptatt av å ha gode relasjoner med alle interessenter. EARLY WARNING For å fange opp endringer av betydning for selskapets virksomhet har Agder Energi etablert et Early Warning-system. Gjennom dette systemet følges utviklingen i konsernets rammebetingelser og markeder, samt utviklingen i relevant teknologi nøye. Informasjonen som fremskaffes benyttes som grunnlag i strategiske og forretningsmessige beslutningsprosesser. REVISJON Agder Energi har en konsernrevisjon som bistår styret, konsernledelsen og resultatområdene med en uavhengig og nøytral vurdering av konsernets risikohåndtering og risikokontroll. Konsernrevisjonens mandat og overordnede retningslinjer er godkjent av styret som også behandler konsernrevisjonens årsrapport og revisjonsplaner. Ekstern revisor velges av generalforsamlingen, og er ansvarlig for den finansielle revisjonen av morselskapet, konsernet og datterselskapene. Agder Energi har en konsernavtale med Ernst & Young som benyttes av alle datterselskap til den lovpålagte revisjonen. Selskaper i konsernets såkorn- og ventureporteføljer kan ha annen revisor. VARSLING Leder av konsernrevisjonen er også mottager av meldinger under konsernets varslingssystem for uetiske eller ulovlige forhold. Slike hendelser behandles strengt konfidensielt såfremt det ikke gjelder straffbare forhold. Rapportering av uønskede hendelser vil i Agder Energi ikke medføre noen sanksjoner mot varsleren. agder energi årsrapport

16 Flom i Otra, her fra Rysstad i Setesdal. agder energi årsrapport

17 agder energi årsrapport

18 ÅRSBERETNING Agder Energis visjon er å være et ledende norsk konsern innen fornybar energi. Konsernets virksomhet omfatter produksjon, distribusjon og salg av energi samt energitilknyttede tjenester. Agder Energi har sin hovedvirksomhet på Sørlandet med hovedkontor i Kristiansand. I et år preget av 39 % fall i spotprisen på kraft sammenlignet med fjoråret, vurderes konsernets underliggende drift i 2012 som tilfredsstillende. Konsernets årsresultat ble for andre året på rad over én milliard kroner og endte på mill. kr (2011: mill. kr). Urealiserte verdiøkninger på kontrakter innen kraft-, valuta- og rentesikring påvirket resultat etter skatt positivt med 216 mill. kr (629 mill. kr). Vannkraftproduksjonen var GWh mot GWh i Samlet ressurstilgang (vann og snø) var i 2012 som i et normalår. Betydelig høyere ressursbeholdning ved inngangen til året enn normalt, førte til at også ressursbeholdningen ved utgangen av året var høyere enn i et normalår. VIKTIGE HENDELSER Otra Kraft DA, som eies 68,6 % av Agder Energi og 31,4 % av Skagerak Energi, vedtok 28. mars utbyggingen av Brokke Nord og Sør, Skarg kraftverk i Setesdal. Utbyggingen, som startet opp i april, vil øke kraftproduksjonen i Otravassdraget med 175 GWh. Prosjektet vil koste om lag 900 mill. kr og er planlagt ferdigstilt sommeren Olje- og energidepartementet ga i juli konsesjon til Bjerkreim vindpark i Rogaland som eies av selskapet Bjerkreim Vind AS. Parken vil årlig kunne produsere rundt 450 GWh, og vil kunne være ferdigstilt i Agder Energi har en eierandel på 50 % i Bjerkreim Vind AS. Agder Energi gjennomførte i 3. kvartal en dimensjoneringsprosess innen stabs- og støttetjenester. Reduksjonen i bemanningen omfattet totalt 55 årsverk, hvorav 19 var fast ansatte som fikk tilbud om enten sluttpakke eller førtidspensjon. Resterende reduksjon var intern omplassering og reduksjon av fast innleie. I 4. kvartal ble salget av LOS Bynett og Bynett Privat gjennomført, og i januar 2013 ble også LOS Bynett Vestfold solgt. Agder Energi har etter dette ikke investeringer i fibernett. Agder Energi Vannkraft inngikk i 4. kvartal en avtale om årlig leveranse av 1 TWh til Sør-Norge Aluminium AS på Husnes i Hordaland for perioden 2015 til 2020, og 0,1 TWh pr. år for årene 2013 og ØKONOMISKE RESULTATER Regnskapet for 2012 er vesentlig påvirket av positive, urealiserte verdiendringer på finansielle instrumenter, men likevel ikke i samme grad som i På samme måte som i 2011 er det særlig kraftkontrakter som påvirker positivt. Påvirkningen på regnskapet kommer som følge av at kraft-, valuta- og rentekontrakter etter IFRS (International Financial Reporting Standards) skal regnskapsføres til virkelig verdi. Endringer i virkelig verdi resultatføres. For klarere å få frem den realiserte verdiskapingen, er det i gjennomgangen nedenfor også presentert resultater etter justering for urealiserte verdiendringer på finansielle instrumenter. Den positive utviklingen på kraftkontrakter skyldes hovedsaklig at konsernet har foretatt finansielt forhåndssalg av deler av forventet produksjon de nærmeste årene. Verdien på disse kontraktene har økt som følge av fallende fremtidspriser. Motstykket til den positive utviklingen på de finansielle kraftkontraktene er at verdien av den fysiske produksjonen som kontraktene er ment å sikre, har hatt en tilsvarende negativ utvikling. Fysisk salg vil imidlertid først reflekteres i regnskapet ved faktisk produksjon. I 2012 var konsernets driftsinntekter mill. kr mot mill. kr i Lavere inntekter i sluttbrukervirksomheten som følge av reduserte kraftpriser, er den viktigste forklaringen på nedgangen. Driftsresultatet i 2012 ble mill. kr (2 470 mill. kr), en nedgang på 25 %. Justert for urealiserte verdiendringer ble driftsresultatet mill. kr (1 487 mill. kr). agder energi årsrapport

19 Konsernet fikk et resultat før skatt på mill. kr (2 163 mill. kr). Resultat etter skatt ble mill. kr (1 161 mill. kr). Justert for urealiserte verdiendringer ble resultat før skatt mill. kr (1 291 mill. kr) og resultat etter skatt fra videreført virksomhet 708 mill. kr (526 mill. kr). Skattekostnaden er redusert til 691 mill. kr i 2012 fra mill. kr fra året før. Dette skyldes både nedgang i resultat før skatt, og lavere betalbar og utsatt grunnrenteskatt sammenlignet med året før. Effektiv skattesats var 42,8 % (46,6 %). Gevinsten ved salg av LOS Bynett, Bynett Privat og Sopran er inntektsført i 2012 under resultat fra ikke videreført virksomhet. Salgene ga en regnskapsmessig gevinst på 127 mill. kr etter skatt. Finansielle forhold og kapitalstruktur Agder Energis totalbalanse utgjorde 15,7 mrd. kr ved utgangen av 2012 (15,1 mrd. kr). Den bokførte egenkapitalandelen er 26 %, 4 prosentpoeng høyere enn i Økningen kan tilskrives både årets resultat og estimatavvik på pensjon. Estimatavviket på pensjon medførte i 2012 en økning i konsernets egenkapital på 358 mill. kr (-346 mill. kr). Konsernets rentebærende gjeld utgjorde mill. kr ved utgangen av året (7 028 mill. kr). Gjennomsnittlig rente på låneporteføljen var 4,3 % (4,5 %), regnet i NOK. Frie likvide midler og ubenyttede lånerammer var mill. kr (1 460 mill. kr) ved utgangen av året. Netto investeringer utgjorde 509 mill. kr i 2012 (774 mill. kr). Investeringene i varige driftsmidler og immaterielle eiendeler utgjorde 956 mill. kr (728 mill. kr), nærmere 90 % av investeringene ble foretatt i resultatområdene nett og vannkraft. Kontantstrøm tilført fra driften var 970 mill. kr i 2012 (2 097 mill. kr). Dette er en reduksjon på 54 % fra 2011 hvor kontantstrømmen i vesentlig grad var påvirket av en reduksjon i kundefordringene i sluttbrukervirksomheten. I tillegg har det vært en økning i betalte skatter. Disponeringer Ved fastsettelsen av årets utbytte er konsernets årsresultat etter GRS-prinsipper (god regnskapsskikk) lagt til grunn. Majoritetens andel av GRS-resultatet på 700 mill. kr (450 mill. kr) reflekterer bedre den underliggende realiserte verdiskapingen enn IFRS, da resultatet i mindre grad er påvirket av urealiserte verdiendringer. Resultatet samsvarer også bedre med utviklingen i konsernets frie egenkapital. Styret foreslår et utbytte på 620 mill. kr. Utbyttet innebærer en utbytteprosent på 89 av konsernets GRS-resultat. Årsresultatet for morselskapet Agder Energi AS er utarbeidet etter god regnskapsskikk og ble 858 mill. kr (891 mill. kr). Styret foreslår følgende disponering av årsresultatet i Agder Energi AS: (Beløp i mill. kr) Avsatt til utbytte 620 Overført til annen egenkapital 238 Sum disponert 858 Morselskapets frie egenkapital utgjør 569 mill. kr (187 mill. kr) etter disponeringer pr. 31. desember Fortsatt drift I samsvar med regnskapslovens krav bekrefter styret at forutsetningen om fortsatt drift er til stede og at årsregnskapet er avlagt under denne forutsetningen. RESULTATOMRÅDENE I 2012 Regnskapene for resultatområdene er utarbeidet etter GRS. Resultatområdene vannkraft og kraftforvaltning Resultatområdene vannkraft og kraftforvaltning bestod i 2012 av selskapene Agder Energi Vannkraft og Agder Energi Kraftforvaltning. Etter to år med lav vannkraftproduksjon, ble produksjonen i 2012 noe over konsernets middelproduksjon på 7,7 TWh. Totalt ble det produsert GWh (6 564 GWh), dette var en økning på 24 % sammenlignet med Samtidig var det et vesentlig fall i kraftprisene. I prisområde NO2, hvor Agder Energi har all sin vannkraftproduksjon, falt gjennomsnittsprisen for året med 39 % til 21,8 øre/kwh (36,0 øre/kwh). Til tross for prisfall i 2012 økte driftsresultatet for resultatområdene med 122 mill. kr til mill. kr (1 245 mill. kr). Økningen kan i tillegg til høyere produksjon, tilskrives god fysisk energidisponering og at det i 2012 kom høye bidrag fra finansiell sikring av kraftpris, mens bidragene fra finansiell sikring var negative i Energidisponering og finansiell sikring medførte at oppnådde priser bare falt med 12 % til 26,3 øre/kwh (30,0 øre/kwh) i Resultatområdenes inntekter ble mill. kr (2 368 mill. kr). Bidragene fra valutasikring økte fra 2011 til 2012, og sørget sammen med ovennevnte faktorer for at resultat før skatt ble mill. kr (1 252 mill. kr). Skattekostnaden ble 639 mill. kr i 2012 mot 762 mill. kr året før. Hovedforklaringen til nedgangen er lavere betalbar grunnrenteskatt, i tillegg til lavere kostnadsestimat på utsatt grunnrenteskatt. agder energi årsrapport

20 Betalbar grunnrenteskatt falt som følge av fallet i spotprisen på kraft. Resultat etter skatt ble 781 mill. kr (490 mill. kr). Det er i 2012 investert for 415 mill. kr (222 mill. kr). Økningen er i hovedsak knyttet til Agder Energis andel i kraftutbyggingsprosjektet Brokke Nord og Sør, Skarg kraftverk som skjer gjennom Otra Kraft. Utbyggingen forventes ferdigstilt sommeren Resultatområde nett Resultatområde nett, som i 2012 bestod av selskapet Agder Energi Nett, omsatte for mill. kr (1 143 mill. kr). Inntektsrammen, som fastsettes av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), ble negativt påvirket av lavere rentenivå. Driftsresultatet ble 128 mill. kr i 2012 mot 144 mill. kr året før. Ved leveringsavbrudd får nettselskapene en reduksjon i sin tillatte inntektsramme. I 2012 hadde Agder Energi Nett leveringsavbrudd (KILE) tilsvarende en kostnad på 27 mill. kr mot 52 mill. kr i Dette er det laveste beløpet siden Det er i 2012 investert for 419 mill. kr (348 mill. kr), hvorav 179 mill. kr (179 mill. kr) gjelder nyinvesteringer. Nettleien er i 2013 økt med 8 10 % i distribusjonsnettet. Resultatområde marked Resultatområde marked omfattet i 2012 selskapene LOS, Agder Energi Varme og Otera. Resultatområdet hadde i 2012 en omsetning på mill. kr (6 189 mill. kr) og oppnådde et driftsresultat på 21 mill. kr (109 mill. kr). Det er investert for 62 mill. kr (65 mill. kr) i resultatområdet i LOS hadde i 2012 en omsetning på mill. kr, mot mill. kr året før. Nedgangen skyldes hovedsakelig et betydelig fall i spotprisen på kraft. I samme periode fikk selskapet et driftsresultat på 55 mill. kr (75 mill. kr). Gjennom året leverte LOS et samlet volum på 9,8 TWh (10,4 TWh) og selskapet opprettholder fortsatt en høy markedsandel i privatmarkedet på Agder. LOS oppnådde også i 2012 meget gode resultater med hensyn til omdømme og kundetilfredshet. Otera fikk et driftsresultat på -49 mill. kr (23 mill. kr) i Det negative driftsresultatet skyldes tap på enkeltkontrakter. Omsetningen økte med 108 mill. kr til mill. kr (1 441 mill. kr). Ordrereserven ved utgangen av året var tilfredsstillende og omtrent på samme nivå som ved utgangen av Agder Energi Varme hadde et driftsresultat på 15 mill. kr (12 mill. kr) i Selskapet har en god underliggende vekst i antall kunder, og levert energi økte med 13 GWh til 124 GWh i Investeringene har vært på 62 mill. kr (65 mill. kr) i løpet av året. MEDARBEIDERFORHOLD Personal og organisasjon Agder Energi legger vekt på å ha et godt forhold til sine ansatte. Ved årets utløp hadde konsernet til sammen (1 579) faste og midlertidige ansatte som til sammen utførte (1 536) årsverk. I morselskapet var det ved utgangen av året 164 (55) fast ansatte. Økningen i morselskapet skyldes sentralisering av konsernets stabs- og fellestjenester. årsverk. Av dette var det 19 fast ansatte som fikk tilbud om sluttpakke eller førtidspensjon. Resterende reduksjon var intern omplassering og avvikling av fast innleie. Prosessen ble gjennomført i nært samarbeid med de tillitsvalgte. Agder Energis årlige medarbeiderundersøkelse viste også i 2012 høy grad av arbeidsglede og trivsel i konsernet. Agder Energi arbeider for å beholde og utvikle dyktige medarbeidere. Blant virkemidlene er konkurransedyktige lønnsvilkår, aktiv bruk av livsfasetilpasset personalpolitikk, kompetanseutvikling og fokus på prestasjonskultur, HMS og ledelse. Styret takker de ansatte for en god innsats gjennom året. I 3. kvartal ble det gjennomført en dimensjoneringsprosess. Det ble da gjort en reduksjon i bemanningen innen stabs- og støttetjenester som omfattet totalt 55 agder energi årsrapport