ÅRSRAPPORT God kraft. Godt klima. Spiraltromma, som veier 26 tonn, heises på plass i Iveland 2 kraftverk i Iveland i Aust-Agder.

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 4 God kraft. Godt klima. Agder Energi Postboks 63 Lundsiden, 466 Kristiansand Besøksadresse hovedkontor: Kjøita 8, 463 Kristiansand Telefon: Organisasjonsnummer: NO Spiraltromma, som veier 6 tonn, heises på plass i Iveland kraftverk i Iveland i Aust-Agder. Kikkut reklamebyrå AS Foto: Anders Martinsen, Kjell Inge Søreide, Gaute B. Iversen, Arild de Lange Nilsen og LOS.

2 INNHOLD Klikk på teksten for å komme til ønsket sidetall Hovedtall 4 Konsernstruktur 8 Her er Agder Energi 9 Kort om Agder Energi Virksomhetsbeskrivelse Viktige begivenheter Konsernsjefens side 3 Områdene er linket tilbakepilen nede på sidene tar deg til forrige visningsvindu Bossvatn i Setesdal. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 4 3

3 HOVEDTALL RESULTAT BALANSE 4 3 % Mill. kr EBITDA 3 Driftsresultat Årsresultat 4 EBITDA-margin 3 Egenkapital Rentebærende gjeld Sysselsatt kapital Totalkapital Egenkapitalavkastning etter skatt Avkastning sysselsatt kapital etter skatt Def. 4 3 FRA RESULTATREGNSKAPET Driftsinntekter mill. kr EBITDA mill. kr Driftsresultat mill. kr Resultat før skatt mill. kr Årsresultat mill. kr POSTER EKSLUDERT FRA UNDERLIGGENDE DRIFT Urealiserte verdiendringer energikontrakter mill. kr Urealiserte verdiendringer valuta- og rentekontrakter mill. kr Vesentlige engangsposter mill. kr -7 Resultat fra ikke videreført virksomhet mill. kr UNDERLIGGENDE DRIFT EBITDA mill. kr Driftsresultat mill. kr Resultat før skatt mill. kr Årsresultat mill. kr BALANSE Totalkapital mill. kr Egenkapital mill. kr Rentebærende gjeld mill. kr Sysselsatt kapital mill. kr Frie likviditetsreserver 3 mill. kr Netto rentebærende gjeld 4 mill. kr Forfall rentebærende gjeld neste måneder mill. kr Bankinnskudd ekslusive bundne midler mill. kr KONTANTSTRØM Netto kontantstrøm fra driften mill. kr Betalt utbytte mill. kr Vedlikeholdsinvesteringer mill. kr Ekspansjonsinvesteringer mill. kr Netto endring utlån til tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet mill. kr Kjøp av aksjer/andeler mill. kr AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 4 4 Def. 4 3 FINANSIERINGSSTØRRELSER Funds from operations (FFO) 5 mill. kr FFO/Netto rentebærende gjeld % 5,,8, 9,8 3,4 Netto rentebærende gjeld/ebitda underliggende 3,3 3,3 3,7 3,6 3,4 FFO rentedekningsgrad 6 6,8 5,4 4,6 4, 5,4 Egenkapitalandel 7 %,9 6, 5,7,3,9 NØKKELTALL EBITDA margin 8 % 7,9 3,4 5,5 7,,9 EBITDA margin, underliggende % 9,3 6,,7 9,8 3,3 Avkastning sysselsatt kapital før skatt 9 %,8 7,6 7,8 3,5 6, Avkastning sysselsatt kapital etter skatt % 5,9 9,,9 3, 9,4 Egenkapitalavkastning etter skatt %,3,8 9,7 35,,8 VANNKRAFT EBITDA underliggende mill. kr Faktisk produksjon GWh Normalårsproduksjon GWh Magasinbeholdning pr. 3. GWh Magasinkapasitet GWh Gjennomsnittlig spotpris øre/kwh,8 9,,8 36, 4,7 Oppnådd kraftpris øre/kwh 8,8 9, 6,3 3, 33,7 Produksjonskostnad/kWh øre/kwh 9, 9, 8,7 8,3 8,3 NETT EBITDA underliggende mill. kr Antall nettkunder Levert energi GWh Nettkapital (NVE-kapital) 3 mill. kr KILE kostnad 4 mill. kr AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 4 5

4 HOVEDTALL Def. 4 3 STRØMSALG EBITDA underliggende mill. kr EBITDA margin % 3,6,6,8,7,9 Strømsalg GWh ENTREPRENØR EBITDA underliggende mill. kr EBITDA margin %,4,9 -,,8,9 Andel intern omsetning %, 5, 5, 6,5,8 Ordrereserve mill. kr FJERNVARME EBITDA underliggende mill. kr Levert fjernvarme GWh Salgspris energi Øre/kWh Dekningsbidrag Øre/kWh Fornybarandel % MEDARBEIDERE, HELSE OG SIKKERHET Antall faste og midlertidige ansatte pr Antall faste og midlertidige årsverk pr Sykefravær % 3,6 3,6 3,9 4,7 4,5 Skader (H) med fravær pr. mill. arbeidstimer 3,6 3,9 6,8 7,9 5, Skader (H) med og uten fravær pr. mill. arbeidstimer 8,6,,9 6, 6, Ved Bjelland i Mandalsvassdraget i Vest-Agder. DEFINISJONER. Driftsresultat før avskrivninger og nedskrivninger. Egenkapital + rentebærende gjeld 3. Bankinnskudd samt ubenyttede kredittrammer. Eksklusive bundne midler 9. (Driftsresultat + finansinntekter)/gjennomsnittlig sysselsatt kapital. (Årsresultat + rentekostnader etter skatt)/gjennomsnittlig sysselsatt kapital 4. Rentebærende gjeld frie likvider. Årsresultat/gjennomsnittlig egenkapital 5. EBITDA underliggende + utbytte fra TS og FKV +. Alle produksjonstall er før pumping og tap finansinntekter betalbar skatt 6. FFO/rentekostnader 7. Egenkapital/totalkapital 3. Avkastningsgrunnlag for beregning av inntektsrammen. Fastsatt av NVE 4. Justering av inntektsrammen for ikke levert energi 8. EBITDA/driftsinntekter AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 4 6 AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 4 7

5 KONSERNSTRUKTUR HER ER AGDER ENERGI KONSERNSJEF Tom Nysted ØKONOMI, FINANS OG RISIKO Pernille K. Gulowsen Kraftstasjon Fremmøteplass/kontor ORGANISASJON OG FELLESTJENESTER Fjernvarme/-kjøling Frank Håland Vannkraftverk under bygging SAMFUNNSKONTAKT Oslo Unni Farestveit Langhus Porsgrunn MARKED/FORRETNINGSUTVIKLING KRAFTFORVALTNING VANNKRAFT NETT Steffen Syvertsen Edvard Lauen Jan T. Tønnessen Svein Are Folgerø OTERA AS AE KRAFTFORVALTNING AS AE VANNKRAFT AS Edvard Lauen Jan T. Tønnessen Stockholm Gøteborg AE NETT AS Svein Are Folgerø LOS AS AE VARME AS Holen Sentrale stabs- og fellestjenester Skarg Resultatområder AE VENTURE AS Brussel Datterselskap Valle Brokke Zürich KONSERNLEDELSEN Nomeland Rysstad Finndøla Hekni Dynjanfoss Berlifoss Jørundland Hovatn Logna Kuli Tonstad Osen Nisserdam Tjønnefoss Høgefoss Longerak RISØR Smeland Finså Skjerka dammer Skjerka Evje Uleberg Lislevatn Håverstad Evenstad Hanefoss Evenstad Tom Nysted Steffen Syvertsen Pernille Kring Gulowsen Stoa Iveland Iveland Kvinesdal ARENDAL Nomeland Trøngsla FLEKKEFJORD Rygene Steinsfoss Hunsfoss Høylandsfoss Færåsen Laudal GRIMSTAD LILLESAND Tryland LYNGDAL KRISTIANSAND FARSUND Lindesnes Frank Håland Jan T. Tønnessen MANDAL Edvard Lauen AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 4 8 AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 4 9

6 KORT OM AGDER ENERGI Agder Energi foredler og forvalter naturlig, fornybar energi. Konsernets virksomhet omfatter produksjon, distribusjon og salg av fornybar energi, samt energitilknyttede tjenester. Vannkraft er en evigvarende naturressurs og er grunnlaget for at Agder Energi gjennom sin virksomhet skaper verdier for eiere, ansatte og samfunnet. For Sørlandet skaper Agder Energi betydelige ringvirkninger gjennom innkjøp av varer og tjenester i regionen, samt årlig utbytte, skatter og avgifter til eierkommunene. Agder Energi eies av de 3 kommunene på Agder (54,5 %) og Statkraft Industrial Holding AS (45,5 %). Agder Energi er en betydelig kompetansebedrift og arbeidsgiver. Konsernet har VIRKSOMHETSBESKRIVELSE rundt ansatte, først og fremst i Agder-fylkene, men også flere andre steder i, samt i Sverige, Belgia og Sveits. Hovedkontoret er i Kristiansand. Målt i vannkraftproduksjon er Agder Energi landets fjerde største energikonsern. Årlig produserer konsernets 48 hel- og deleide kraftverk rundt 7,9 TWh fornybar energi. Konsernet har betydelige vindkraftinteresser gjennom selskapene Statkraft Agder Energi Vind (SAE Vind), Bjerkreim Vind og Fosen Vind. Disse selskapene har planer for bygging av vindparker flere steder i landet. Agder Energi Nett eier og har drifts ansvaret for regional- og fordelingsnettet i begge Agder-fylkene, til sammen 6 kilometer linjer og kabler. Selskapet har 9 nettkunder. Markedsselskapet LOS er s største strømleverandør i bedriftsmarkedet, og landets tredje største kraftleverandør totalt. Otera leverer tekniske tjenester til kunder som har ansvaret for å bygge, drifte og vedlikeholde infrastruktur. Hoveds atsnings området er kraftforsyning og f ornybar energi. Otera har og S verige som markedsområde. Agder Energi Varme har fjernvarmeanlegg blant annet i Kristiansand, Arendal og Grimstad. VISJON OG VERDIER Konsernets verdier er definert som nærhet, troverdighet, handlekraft og nytenkning: Agder Energi har nærhet til kundene og regionen. Agder Energi er troverdig ved å holde løftene sine, eksternt og internt. Agder Energi skal vise handlekraft gjennom å ha en bevisst strategi og sikre gjennomføringsevne som skaper resultater. Agder Energi skal stimulere til nytenkning og kreativitet for at de ansatte skal bli dyktigere, mer effektive og bidra til Morselskapet, Agder Energi AS, består av strategiske staber og sentraliserte fellestjenester. Resultatområdene og stabsenhetene i morselskapet blir ledet av konserndirektører som sammen med konsernsjefen utgjør konsernledelsen. Vannkraft Resultatområdet har ansvar for utvikling, drift og vedlikehold av konsernets hel- og deleide vannkraftanlegg. Den største verdidriveren for virksomheten er tilgjengelighet i produksjonsanlegg. Dette omfatter teknisk tilgjengelighet for kraftanleggene, nyttbart volum gjennom konsesjonsvilkår og ny produksjon gjennom reinvesteringer og nye konsesjoner. Nett Resultatområdet skal ivareta samfunnsansvaret knyttet til forsyningsplikt av elektrisk energi. Inntektsrammen settes av myndighetene. Det er effektiv drift kombinert med god forvaltning av strømnettet som er resultatområdets verdidrivere. Virksomheten drives gjennom selskapet Agder Energi Nett AS, som har monopol på utbygging, drift og vedlikehold av regionalog distribusjonsnettet i Agder. Selskapet er en autonom enhet styrt gjennom selskapets generalforsamling og styre. Marked/forretningsutvikling Resultatområdet består av entreprenøren Otera AS, sluttbrukerleverandøren LOS AS, fjernvarmeleverandøren Agder Energi Varme AS, samt konsernets strategiske og finansielle eierposisjoner. Otera AS er blant landets største entreprenører innen elektrisk infrastruktur. Resultatene skapes gjennom god og effektiv prosjektgjennomføring. LOS AS er s største strømleverandør i bedriftsmarkedet, og landets tredje største kraftleverandør totalt. LOS skaper verdier gjennom marginen selskapet genererer ved salg av strøm kombinert med en kostnadseffektiv driftsmodell. Agder Energi Varme AS leverer fjernvarme og fjernkjøling på Agder. Selskapet skaper verdier gjennom å etablere infrastruktur for å produsere og distribuere vannbåren varme og kjøling til bygg. Produksjonen er basert på spillvarme og fornybare energikilder. Agder Energi Venture AS investerer i energirelaterte virksomheter fra tidlig til moden fase og skaper verdi gjennom å være en sterk pådriver i aktiv selskapsutvikling. Mål og resultater Mål og resultater for resultatområdene er omtalt i styrets beretning og Segmentinformasjon i regnskapet for Agder Energi konsern. Virksomheten drives gjennom selskapet Agder Energi Vannkraft AS. Visjonen til Agder Energi er å bli et ledende norsk konsern innen fornybar energi. Dette innebærer at virksomheten er langsiktig og industriell. I tillegg betyr det at konsernet er regionalt og nasjonalt forankret, med internasjonale perspektiver. Agder Energi er organisert i fire resultatområder som gjenspeiler konsernets kjernevirksomhet og verdiskaping: Vannkraft, kraftforvaltning, nett og marked/ forretningsutvikling. Kraftforvaltning Resultatområdet har ansvar for å maksimere resultatet knyttet til konsernets kraftproduksjon. Resultater skapes gjennom fysisk disponering av vannressursene og finansiell styring av markedsrisiko, basert på hydrologi, værdata og markedsinformasjon. Resultatområdet har også ansvar for konsernets trading-porteføljer. Virksomheten drives gjennom selskapet Agder Energi Kraftforvaltning AS, på vegne av Agder Energi Vannkraft AS. vekst og utvikling av konsernet. Anne Gjerden og Jon Sverre Monsen i Agder Energi Kraftforvaltning er del av et stort og kompetent fagmiljø som styrer vann kraft produksjonen og optimaliserer verdiene av vannkraften. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 4 AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 4

7 VIKTIGE BEGIVENHETER I 4 Rejlers overtok aksjene I januar overtok Rejlers de resterende 5 prosent av aksjene i Rejlers Consulting, tidligere Nettkonsult. Svenskeide Rejlers kjøpte 49 prosent av Nettkonsult i. Otera Elektro solgt Selskapet Otera Elektro ble solgt til Bravida i april. Overdragelsen av aksjene ble gjennom ført i juni. I konsernregn skapet er Otera Elektro presentert under ikke videreført virksomhet. Otera vil fremover videreutvikle virksomheten i datter selskapene Otera Infra, Otera XP og Otera AB. Avtaler om kraftleveranse Agder Energi har i. kvartal inngått avtaler om årlig kraftleveranse av,5 TWh til Hydro Energi i perioden til 3, det vil si en totalleveranse på 5 TWh. Dambygging i Åseral Agder Energi har vedtatt å bygge to nye dammer i tilknytning til Skjerkevatn og Nåvatn i Åseral kommune. De to nye dammene skal erstatte de fem dammene i området som s vassdrags- og energidirektorat har gitt pålegg om å rehabilitere. De nye dammene vil øke konsernets produksjon gjennom økt magasinvolum og økt fallhøyde. Kraftverk offisielt åpnet Brokke Nord og Sør, Skarg kraftverk ble offisielt åpnet i oktober. Utbyggingen har skjedd gjennom Otra Kraft som eies av Agder Energi og Skagerak Energi. Prosjektet medfører en produksjonsøkning på 75 GWh, hvorav Agder Energis andel vil være om lag GWh. Konsesjon til kabler I oktober fikk Statnett konsesjon til å bygge to mellomlandsforbindelser til henholds v is Tyskland (8) og Storbritannia (). Realiseringen av disse vil ventelig gi positive resultater for Agder Energi i fremtiden. AGDER ENERGI I EN VERDEN SOM ENDRES Skal bytte ut strømmålerne Det norske strømnettet skal oppgraderes og moderniseres betydelig de neste årene, og s vassdrags- og energidirektorats pålegg om innføring av avanserte måle- og styringssystemer (AMS) er en viktig del av dette. Styret i Agder Energi vedtok i desember gjennomføring av AMS-prosjektet, som innebærer at rundt 9 strømmålere til alle strømkundene på Agder skal byttes ut innen 9. Viktig avtale for LOS Energy Trondheim kommune har valgt LOS Energy som strømleverandør frem til 7 med mulighet for forlengelse til 9. Avtalen innebærer en årlig leveranse på 4 GWh. Nok en gang har vi bak oss et år som Agder Energis ansatte kan være stolte av. Selv om de gjennomsnittlige spot prisene på kraft falt med prosent, hadde Agder Energi et resultat etter skatt (GRS) på 834 millioner kroner, mot et r esultat for 3 på 845 millioner kroner. Jeg vil også fremheve to andre forhold av betydning: Sykefraværet holdt seg historisk lavt, og i 4 hadde vi tidenes laveste ulykkestall. Skarg kraftverk i Bykle i Aust-Agder ble offisielt åpnet i 4. Kraftverket vil årlig kunne produsere 69 GWH, som tilsvarer strømbehovet til rundt 3 5 husstander. Agder Energi satser videre på utbygging av vannkraft, hvor vi i 4 investerte over en halv milliard kroner. Nett selskapet arbeider samtidig for å bedre leveringssikkerheten, og investerte s amlet for 366 millioner kroner i året som gikk. I organisasjonen er vi opptatt av å utvikle tidsmessige strukturer, samtidig som vi arbeider bevisst med å fremme en o ffensiv prestasjonskultur. Det er en forutsetning for å leve opp til vår visjon om å være et ledende norsk konsern innen fornybar energi. Verden rundt oss endres i et stadig raskere tempo. I skrivende stund har regjeringen sendt ut sitt forslag om endring av energiloven, en endring som innebærer at kravet om selskapsmessig og funksjonelt skille skal gjelde alle kraftselskaper som både har nett monopoler og produksjon. I dag gjelder dette bare selskaper med mer enn kunder. En slik endring vil bidra til en mer effektiv og robust nettstruktur og distribusjon av fornybar energi. Den vil også legge grunnlaget for en ny og svært påkrevet konsolideringsprosess i kraftbransjen. Agder Energi er godt posisjonert for å være en viktig aktør i en slik utvikling. Samtidig skjer det en rivende tekno logisk og digital utvikling som endrer m åten strøm brukes på. Antallet elbiler øker vesentlig, stadig flere skaffer seg husholdningsløsninger som induksjonsovner og direktevarmere, digitale løsninger for styring av effektbruk er på vei inn, og nye kommersielle aktører på virker forbruksmarkedet for strøm gjennom teknologisk innovasjon. Klimapolitiske mål og incentiver er sentrale drivere i denne utviklingen, som vil gjøre samfunnet enda mer avhengig av fornybar energi. Veien til lavutslippssamfunnet skaper både forretningsmuligheter og utfordringer for kraftbransjen, fordi klimaløsningene i stor utstrekning er avhengig av kraftsystemets evne til å levere effekt fra fornybar energi. I dag er kraftbransjen ikke rustet til å håndtere denne oppgaven i stor skala. Heller ikke energipolitikken er tilpasset en slik virkelighet. Det en felles oppgave for kraftselskapene og politikerne å sørge for at vi blir det. I Agder Energi er vi klare til å delta. Tom Nysted Konsernsjef AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 4 AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 4 3

8 INNHOLD Klikk på teksten for å komme til ønsket sidetall Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse 6 Styringsstruktur 8 Samfunnsansvar Årsberetning 4 Erklæring fra styret 33 Agder Energi konsern Resultatregnskap 36 Totalresultat 37 Oppstilling av finansiell stilling 38 Kontantstrømoppstilling 39 Egenkapitaloppstilling 4 Regnskapsprinsipper 4 r 5 Agder Energi AS Resultatregnskap 94 Balanse 95 Kontantstrømoppstilling 96 Regnskapsprinsipper 97 r 99 Revisjonsberetning Områdene er linket tilbakepilen nede på sidene tar deg til forrige visningsvindu Longerak i Setesdal. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 4 4 AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 4 5

9 NORSK ANBEFALING FOR EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE Samsvarserklæring (Statement of compliance) Agder Energi har valgt å følge anbefalingene for eierstyring og selskapsledelse slik de er utformet gjennom Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse utgitt av Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES), utgave 3. oktober, med beriktigelse. desember. Agder Energi er ikke et børsnotert selskap, og dermed er ikke anbefalingene i NUES obligatoriske for selskapet. Agder Energi benytter likevel NUES ved at anbefalingene er implementert i konsernet i den grad de er vurdert formålstjenlige ut fra Agder Energis virksomhet og eierstruktur. Nedenfor er gitt en fremstilling av i hvilken grad og hvordan Agder Energi har valgt å følge anbefalingene. Fremstillingen følger inndelingen og emnene i anbefalingen. Etiske retningslinjer Sammen med konsernets verdier danner vedtatte etiske retningslinjer grunnlaget og rammene for virksomheten. Mål gruppen er alle ansatte, medlemmer av styret i Agder Energi og konsernets datterselskaper, og andre som opptrer på vegne av Agder Energi. Etikk er en integrert del av forretningsvirksomheten og den helhetlige risikostyringen. Agder Energi krever at alle som opptrer på konsernets vegne holder en høy etisk standard, og holder en åpen dialog om etiske spørsmål både internt og eksternt. Det forventes også at samarbeidspartnere har etiske standarder som er forenlige med konsernets. Konsernet ivaretar organisasjonens og de ansattes evne til å følge vedtatte etiske retningslinjer gjennom konsernets etablerte rutiner for internkontroll, herunder konsernets varslings funksjon og et etablert etisk råd. Samfunnsansvar Agder Energi anser sin virksomhet for å være av samfunnskritisk art. Utøvelse av samfunnsansvar i Agder Energi innebærer at konsernet skal ivareta sosiale og miljømessige hensyn i driften. Konsernet skal videre utnytte muligheter til å skape tilleggsverdier der samfunnets og bedriftens interesser sammenfaller. Samfunnsansvaret skal fortrinnsvis knyttes til kunnskap og teknologi relatert til konsernets posisjon som leverandør av fornybar energi. Unntak fra konsernets retningslinjer Enkelte datterselskaper i konsernet har virksomhet med stor avstand til primærvirksomheten i Agder Energi, med få likhetstrekk og med lite synergipotensial ved tett styring og samordning fra konsernet. Det kan gjelde selskaper i konsernets utviklingsportefølje, datterkonsern eller felleskontrollerte selskaper unntatt fra enkelte konsernretningslinjer. Unntakene fremgår av respektive vedtatte interne føringer, og gir adgang til å etablere egne interne regler som erstatning for disse kravene. Virksomhet Agder Energis formål er definert i selskapets vedtekter: Selskapets formål er å utnytte, produsere, distribuere og omsette energi; bidra til en sikker og rasjonell energiforsyning; utnytte beslektede og lønnsomme forretnings muligheter innen energi og infrastruktur. vektlegger at egenkapitalen må være tilpasset konsernets behov for soliditet overfor uttalte mål, strategi og risikoprofil. Konsernets utbyttepolitikk gjenspeiler intensjonen om at eierne skal få avkastning gjennom utbetaling av kontantutbytte. Premisser for utbetaling av fremtidige utbytter vil blant annet være konsernets strategiske prioriteringer, forventet kontantstrøm utvikling, investeringsplaner, finan sierings behov og hensiktsmessig økonomisk fleksibilitet og gjelds betjeningsevne. Egenkapitalutvidelse Egenkapitalutvidelser skal behandles i generalforsamlingen etter forslag fra styret. Styret har for tiden ikke fullmakt til å foreta egenkapitalutvidelser. Likebehandling av aksjeeiere og transaksjoner med nærstående Agder Energi har to aksjeklasser, A og B. Hver aksje gir én stemme på generalforsamlingen og har like stor rett til utbytte. A-aksjer kan bare eies av konsesjonærer til vannkraftanlegg. Vedtektene inneholder ingen begrens ninger i forhold til stemmerett. Ved ikke uvesentlige transaksjoner mellom selskapet og aksjeeier, styre medlem, ledende ansatt eller nærstående av disse, vil styret sørge for at det foreligger en verdivurdering fra en uavhengig tredjepart. Mål og strategier for Agder Energi er utarbeidet både på konsernnivå, for hvert resultatområde og datterselskap, og for enkelte deler av driften. Fri omsettelighet Aksjonæravtalen mellom eierne av Agder Energi gjør at aksjene ikke er fritt omsettelige. Selskapskapital og utbytte Pr. 3. desember 4 var konsernets egenkapital 3 76 millioner kroner, dvs. en egenkapitalandel på 3 %. Styret Generalforsamling I samsvar med det som er bestemt i avtaler mellom eierne møter bare én representant for eierkommunene og én AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 4 6 representant for Statkraft Industrial Holding i generalforsamlingen. Styre leder, konsernsjef og ekstern revisor skal møte. Valgkomité og styremedlemmer har møterett. Valgkomité I vedtektene er det nedfelt at selskapet skal ha en valgkomité. Den består av fem medlemmer og oppnevnes for to år om gangen. Det følger av den gjeldende aksjonæravtalen at de kommunale eierne får peke ut tre og Statkraft to medlemmer. Valgkomiteen nominerer kandidater til bedriftsforsamlingen og til styret. Aksjonæravtalen angir enkelte regler for valgkomiteens arbeid som har til hensikt å sikre at avtalens bestemmelser etter leves. Bedriftsforsamling og styre: Sammensetning og uavhengighet Agder Energis bedriftsforsamling består av 5 personer. Fem representanter velges av og blant de ansatte, fem fra de kommunale eierne og fem fra Statkraft. Bedriftsforsamlingen velges for to år om gangen, og velger selv sin leder og nestleder. Bedriftsforsamlingen er tillagt den myndighet og de oppgaver som til enhver tid fremgår av gjeldende aksjelovgivning. I henhold til aksjonæravtalen består konsern styret av medlemmer. Fire medlemmer, inkludert styrets leder og nestleder, velges etter forslag fra de kommunale eierne, fire medlemmer velges etter forslag fra Statkraft, og fire etter forslag fra de ansatte. Den daglige ledelsen er ikke representert i styret. Styremedlemmer velges for to år om gangen. Styrets adgang til å eie aksjer I henhold til selskapets vedtekter og aksjonæravtale kan styremedlemmer eller andre privatpersoner ikke eie aksjer i Agder Energi. Styrets arbeid Styrets oppgaver reguleres av aksjeloven og andre relevante lover, selskapets vedtekter og en styreinstruks. Styre instruksen er åpent tilgjengelig. Styret ansetter konsernsjef. Styret har utarbeidet instruks og fullmakter for konsernsjefen. Revisjonsutvalg I henhold til børsforskriften har styret i Agder Energi etablert et revisjonsutvalg. Risikostyring og internkontroll Agder Energis systemer for intern kontroll og for risikostyring er beskrevet i påfølgende kapittel knyttet til styringsstruktur og tilfredsstiller anbefalingene til NUES. Agder Energi har bygget opp internkontrollstrukturen og prin sippene for risikostyring i konsernet med veiledning i det anerkjente COSO rammeverket for helhetlig risikostyring (4/5). Styrets instruks gir pålegg om årlig gjennomgang av intern kontroll og risikostyring i samarbeid med ekstern revisor. opsjoner, bonuser eller resultatavhengig belønning. Informasjon om godtgjørelser utbetalt til hvert av medlemmene i konsernledelsen er presentert i note 3 i konsern regnskapet. Informasjon og kommunikasjon Agder Energi tilfredsstiller alle lovpålagte krav til finansiell rapportering og informasjon. Konsernet legger i tillegg stor vekt på å ivareta en god og riktig kommunikasjon med eiere og eksterne interessenter. Overtakelse Salg og oppkjøp av selskap følger vedtatte fullmakter i Agder Energi. Salg eller oppkjøp kan skje gjennom konsernets selskaper som del av deres selskapsstrategier eller gjennom det heleide datterselskapet Agder Energi Venture. Revisor Ernst & Young har vært konsernets eksterne revisor i 4. Alle NUES anbefalinger knyttet til revisor etterleves. Godtgjørelse til styret Medlemmer av styret mottar godtgjørelse i henhold til den enkeltes rolle. Styremedlemmenes godtgjørelse er ikke resultatavhengig. Ingen av styre medlemmene har avtale om pensjons ordning, opsjoner eller etterlønn fra selskapet, utover de avtaler ansatterepresentantene i styrene har som del av sitt ansettelsesforhold i selskapet. Informasjon om alle godtgjørelser utbetalt til de enkelte styremedlemmer er presentert i note 3 i konsern regnskapet. Godtgjørelse til ledende ansatte Konsernledelsens godtgjørelser følger konsernets retningslinjer for belønning. Konsernledelsen har ingen former for AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 4 7

10 STYRINGSSTRUKTUR Prinsippene for eierstyring regulerer relasjonene mellom eiere, styret og ledelsen i et selskap. Prinsippene for selskapsledelse beskriver rollene og samhandlingsmodellene for styring og ledelse av de enkelte selskapene. Helhetlig risikostyring gir retningslinjer for hvordan selskapet skal agere for å kontrollere usikkerheten knyttet til fremtidig utvikling og måloppnåelse. Internkontroll er en del av helhetlig risikostyring og skal sikre tilfredsstillende risikovurdering, pålitelig ekstern regnskapsrapportering og overholdelse av gjeldende lover og regler. EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE NUES anbefalinger for eierstyring og selskapsledelse er implementert i konsernet i den grad de er vurdert formålstjenlige ut fra Agder Energis virksomhet og eierstruktur. Se Samsvarserklæring i årsrapporten. Nivåer og ansvar i styringsstrukturen er illustrert i figuren under. HELHETLIG RISIKOSTYRING For å sikre at eiernes/styrets føringer blir ivaretatt og at selskapet forvaltes på en forsvarlig måte, har konsernstyret etablert styreinstruks for eget arbeid, aksjonær instrukser i datterselskap, instruks for konsernsjef og fullmaktmatrise. Dette danner et fundament for å fastsette konsernstrategien som angir målsettinger og veivalg for konsernet og dets r esultatområder. Styret har i tillegg fastsatt en overordnet beskrivelse av modellen for virksomhetsstyring og ledelse, som sammen med vedtatte risiko rammer og retningslinjer utgjør grunnlaget for en h elhetlig risikostyring. Basert på konsernstrategien og risikorammene er det utarbeidet forretningsplaner i alle konsernets resultatområder. For områder som innebærer handel i finansielle markeder er det utarbeidet egne risikostrategier og risikorammer. Risikostyringen i Agder Energi er en integrert del av forretningsaktivitetene i de enkelte selskapene som kartlegger og følger opp sitt risikobilde. Samlet risiko for hele Agder Energi blir overvåket på konsernnivå og inngår i rapporteringen til konsernledelsen og styret. Konsernets systemer for risikostyring omfatter alle sider av selskapets måloppnåelse; strategiske, driftsrelaterte, rapporteringsrelaterte og etterlevelsesre- laterte. Det inkluderer fastsettelse og overvåking av rammer for konsernets risikokapital, analyse av utfallsrommet for økonomiske resultater, og et mer langsiktig perspektiv som særlig er k nyttet til endringer i ramme vilkår. Gjennom konsernets konsepter og systemer integreres risikobildet i virksomhetsstyringen til en helhet. Konsernet har gjennom året etablert nye helhetlige fremstillingsløsninger og ledelses verktøy innenfor virksomhetsstyring som y tterligere integrerer økonomi og risiko styringen i ledelses prosessene. Virksomhets styringen vil være gjenstand for kontinuerlig utvikling også fremover i tråd med utviklingen av konsernet for øvrig. Helhetlig styringsmodell, nivåer og styringsdokumenter Styringsnivå Konsernstyret Datterselskapsstyrer Ledelse Rammer, føringer og konsernstrategi Fullmakter, mål og føringer Instrukser, rammer, føringer og forretningsplan Internkontrollsystem Agder Energi har i en årrekke lagt ned et målbevisst arbeid for å etablere og forbedre sine systemer for internkontroll. Internkontrollen i selskapet er dokumentert gjennom styrende dokumenter som er gjort tilgjengelig for alle ansatte. Styringssystemet i morselskapet Agder Energi AS benevnes SLIK gjør vi det i Agder Energi, til daglig kalt SLIK. SLIK er etablert i samsvar med anbefalinger i COSO rammeverket og i Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse (NUES). Det er etablert systemer som sikrer at innspill og ideer til endringer blir ivaretatt og behandlet. Dette er grunnlag for kontinuerlig utvikling og forbedring av selskapets etablerte praksiser. Ledelse og styring i AE konsernet Konsernsjef Konsernledelsen Konserndirektør Eierstyring INTERNKONTROLL OG VARSLING Beskrivelse Eierstyring Eiere Styringsansvar SLIK beskriver konsernets styringsmodell og hvilke interne rammer og retningslinjer medarbeiderne skal forholde seg til i sitt daglige arbeid. SLIK sikrer en komplett og helhetlig oversikt over dette gjennom å presentere alle styringsdokumenter, fra overordnede styrende dokumenter til håndbøker og beskrivelser av arbeids prosesser, i et strukturert system på Fullmakter, målkontrakter og utviklingsplaner AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 4 8 onsernets virksomhetsportal Energisk. k SLIK er et viktig grunnlag for helhetlig r isikostyring, intern kontroll og forbedringsarbeid. Konsernet legger med dette grunnlaget for et internt miljø som sikrer kvalitet og effektivitet i det daglige arbeidet og i rapporteringen til selskapets ledelse og styre. Datterselskapene i konsernet har etablert egne styringssystemer med selskapsspesifikke styrende dokumenter, som beskriver selskapets ledelsesstruktur og arbeidsprosesser innenfor rammer og retningslinjer som er dokumentert i morselskapets styringssystem SLIK. Konsernet har etablert et rapportformat for internkontroll som vil bidra til å tydeliggjøre hva det forventes at selskapene skal ha kontroll på. Alle datterselskap skal årlig rapportere status på internkontroll til sitt styre, basert på dette rapportformatet. Overvåking, revisjon og varsling For å fange opp endringer av betydning for selskapets virksomhet har Agder nergi etablert et Early Warning-system. E Gjennom dette systemet følges utviklingen i konsernets rammevilkår og markeder, samt utviklingen i relevant teknologi nøye. Informasjonen som fremskaffes benyttes som grunnlag i strategiske og forretningsmessige beslutningsprosesser. Agder Energi har en konsernrevisjon som bistår styret, konsernledelsen og resultat områdene med en uavhengig og nøytral vurdering av konsernets risikohåndtering og risikokontroll. Konsernrevisjonens mandat og overordnede retningslinjer er godkjent av styret som også behandler konsernrevisjonens årsrapport og revisjonsplaner. Ekstern revisor velges av generalforsamlingen, og er ansvarlig for den finansielle revisjonen av morselskapet, konsernet og datterselskapene. Agder Energi har en konsernavtale med Ernst & Young som benyttes av alle datterselskap til den lovpålagte revisjonen. Mindre selskaper i konsernets såkorn- og ventureporteføljer kan ha annen revisor. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 4 9

11 SAMFUNNSANSVAR Konsernet har flere varslingskanaler hvorav en ekstern, og det er etablert formelle rutiner for behandling av varsler. Slike behandles strengt konfidensielt såfremt det ikke gjelder straffbare forhold. Agder Energi har etablert rutiner som i varetar varslerens rettigheter. For varsling av forhold av en mer operasjonell art, primært koblet mot HMS, har k onsernet etablert systemet Registrering av uønsket hendelse (RUH). Her rapporteres og registreres farlige forhold, uønskede hendelser og skader. Rapportene analyseres for å begrense eventuelle konsekvenser, samt for å sikre oppfølging av årsakssammenhenger og nødvendige tiltak. RISIKOSTYRING Identifisering og håndtering av risiko er viktig for verdiskapingen og er en integrert del av Agder Energis ledelsesog styringsmodell. Konsernet er eksponert for risiko på en rekke områder og gjennom hele verdikjeden. De viktigste risikoene er knyttet til markedsmessige prisdannelser, kapitalprioritering og finansiering, driftsoperasjoner og rammevilkår. Markedsrisiko Agder Energi er eksponert for betydelig markedsrisiko i forbindelse med produksjon og handel med kraft ved at energiomsetningen er utsatt for kraftprisrisiko og valutarisiko. Sikringsstrategier for produksjons porteføljen reguleres av volumrammer for forhåndssalg og tett oppfølging av resultat nedside. Agder Energi har bygget et betydelig miljø knyttet til kraftforvaltning, analyser og modellapparat. Forhåndssalg av kraft justeres løpende innenfor nevnte rammer og ses i sammenheng med forventning om fremtidige priser og egen produksjonsevne. Inngåelse av valutaterminer ses også i sammenheng med kraftprissikring og total risiko i produksjonsporte føljen. Sluttbrukervirksomheten betraktes som marginforretning og kraftprisrisiko og valutarisiko minimeres ved bruk av finansielle instrumenter. Kapitalprioritering og finansiering Kraftbransjen er inne i en investeringstung periode, både innenfor produksjon og nettvirksomhet. Større usikkerhet om den markedsmessige, teknologiske og regulatoriske utviklingen øker kompleksiteten i investeringsbeslutningene. En konsernfelles modell for eierstyring av prosjekter skal sikre at beslutninger tas på riktig tidspunkt, på basis av et godt beslutningsgrunnlag og at prosjektene styres effektivt og etter beste praksis. Konsernets stabsfunksjoner for prosjekt, økonomi og risiko bidrar til et gjennomarbeidet og kvalitetssikret beslutningsunderlag for investeringer og satsinger, og fungerer som rådgivende organer for beslutningstaker. Beslutningsgrunnlag fra prosjektene tas inn som elementer i en modell for langsiktig kapitalprioritering, som skal bidra til en optimal bruk av kapital i konsernet. Agder Energi styrer mot et tydelig uttrykt mål for skyggerating både for å ivareta god internstyring, og for å sikre tilgang på kapital i lånemarkedene. Operasjonell risiko Det er operasjonelle risikoer knyttet til alle prosesser i verdikjeden. De viktigste er risiko for skader på konsernets ansatte, skader og tap på produksjons- og fordelingsanlegg og øvrige eiendeler, negative påvirkninger på miljø og klima, negative påvirkninger på konsernets omdømme og risiko for svikt i støtte- og ledelsesprosesser. Den operasjonelle risikoen håndteres gjennom prosedyrer for a ktiviteter i de operative enhetene, og i beredskapsplaner. Agder Energi inngår i Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO) som kraftprodusent, fjernvarmeselskap og nettselskap. Dette stiller krav til både beredskapsplaner og forebyggende tiltak. For risikostyringsformål har Agder Energi valgt å etablere beredskapsplaner, øvelser og forebyggende tiltak også i selskaper som ikke omfattes av KBO. Fornybar energi er en del av løsningen på den globale klimakrisen, og elektrisitet spiller en sentral rolle i samfunnet. Dermed er konsernets kjernevirksomhet i seg selv bærekraftig. Like fullt er det et sterkt fokus på hvordan kjernevirksomheten blir utført i Agder Energi. Konsernstrategien er førende for konsernet og datterselskapenes forretningsplaner og daglige drift. Dokumentet tydeliggjør at verdier skal skapes innenfor etiske rammer og at tilleggsverdier for samfunnet skal søkes der dette er mulig. Konsernføringene om HMS, samfunns ansvar, HR, risiko og innkjøp tydeliggjør ulike aspekter ved konsernets forvaltning av samfunnsansvar. Agder Energi etablerte en ny strategi for samfunnsansvar våren 4, som ivaretar ytre miljø og erstatter Miljøstrategi -4. Som en av s største kraftprodusenter av fornybar energi, har Agder Energi som mål for sitt samfunnsansvar å drive virksomheten på en bærekraftig og etisk ansvarlig måte. Adferden til konsernets representanter er regulert i de etiske retningslinjene. Disse beskriver også hvilke forventninger konsernet har til sine forretningspartnere på området. Ved at retningslinjene preger all aktivitet i Agder Energi, vil de bidra til å ivareta konsernets konkurransekraft og omdømme. menneskerettigheter, arbeidslivsstand arder, miljø og anti-korrupsjon. Agder Energi forplikter seg til å gjøre sitt beste for å drive sin virksomhet i tråd med disse prinsippene. Arbeidet med disse temaene er like fullt et kontinuerlig arbeid. De styrende dokumentene på området, og implementeringen av disse, blir revidert jevnlig. Dette skal sikre at samfunnsansvaret blir forvaltet på en best mulig måte. Mer informasjon om konsernets arbeid med samfunnsansvar finnes i Bærekraftrapporten 4. Agder Energi er medlem i FNs Global Compact som baserer seg på ti grunn legg ende prinsipper på områdene Rammevilkår Endringer i rammevilkår, samt politiske beslutninger, påvirker handlingsrommet og utgjør en betydelig del av konsernets risikobilde. Agder Energi jobber systematisk for å forstå utviklingen i rammevilkår og utnytte tilgjengelig spillerom. Gjennom rapporter fra Early Warning- systemet beskrives eksterne utviklingstrekk, usikkerhet og hvilke effekter det kan ha for konsernet, og det fastsettes hvilken posisjon konsernet skal ta i saker og prosesser relatert til rammevilkår. Posisjonene vil være grunnlag for Agder Energis budskap i eksterne påvirkningsprosesser og angi retning for hvilke interne tilpasninger Agder Energi bør gjøre. Konsernet vektlegger en åpen dialog med beslutningstakere på alle relevante arenaer og er opptatt av å ha gode relasjoner med AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 4 AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 4

12 Torbjørnsbu transformatorstasjon i Arendal er viktig for strømforsyningen til byen. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 4 AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 4 3

13 ÅRSBERETNING Agder Energi foredler og forvalter fornybar energi. Konsernets virksomhet omfatter produksjon, distribusjon og salg av energi, samt energitilknyttede tjenester. Vår visjon er å være et ledende norsk konsern innen fornybar energi. Agder Energi har sin hovedvirksomhet på Sørlandet med hovedkontor i Kristiansand. Konsernets årsresultat ble 475 mill. kr i 4 (majoritetens andel) mot 834 mill. kr i 3. Det ble produsert 9 6 GWh ren energi fra Agder Energis vannkraftanlegg i 4 (3: GWh). VIKTIGE HENDELSER I april ble det inngått avtale om salg av Otera Elektro til Bravida, og transaksjonen ble gjennomført i juni. Selskapet hadde rundt 34 ansatte og en omsetning i 3 på 5 mill. kr. Salget skjedde som følge av at Otera vil prioritere satsing på, og utvikling av, kjernevirksomheten. Agder Energi inngikk i mai og juni avtaler om levering av til sammen 5 TWh kraft til Hydro Energi. Kraftleveransen fordeler seg med,5 TWh pr. år i perioden til 3. I løpet av sommeren ble vindkraftprosjektene Storheia, Kvenndalsfjellet og Roan samlet i selskapet Fosen Vind, hvor Agder Energi har en eierandel på,9 %. De tre prosjektene vil ha en installert effekt på over 6 MW og det forventes at prosjektene vil kreve investeringer på om lag 7 mrd. kr. Det er lagt til rette for ekstern egenkapitalinnhenting i Fosen Vind i forkant av investeringsbeslutningen, som forventes i løpet av juni 5. Agder Energi vedtok i august å bygge to nye dammer i tilknytning til Skjerkevatn og Nåvatn i Åseral kommune. De to nye dammene skal erstatte de fem d ammene i området som s vassdrags- og energidi rektorat (NVE) har gitt pålegg om å rehabilitere. De nye dammene vil øke k onsernets produksjon gjennom økt magasinvolum og økt fallhøyde. Anleggs arbeidene startet i september, og prosjektet er beregnet til å koste drøye 6 mill. kr. Vannkraftprosjektet Brokke Nord og Sør, Skarg kraftverk ble offisielt åpnet av oljeog energiminister Tord Lien i oktober. rosjektet har kostet i overkant av 9 P mill. kr og vil gi en årlig produksjonsøkning på 75 GWh. Prosjektet eies av Otra Kraft og Otteraaens Brugseierforening og Agder Energis andel av produksjonsøkningen er GWh. Det norske strømnettet skal oppgraderes og moderniseres betydelig de neste årene, og NVEs pålegg om innføring av avanserte måle- og styringssystemer (AMS) er en viktig del av dette. Agder Energi vedtok i desember gjennomføring av AMS- prosjektet som innebærer at rundt 9. strømmålere til alle strøm kundene på A gder skal byttes ut innen 9. T otale myndighets pålagte investeringer er beregnet til i overkant av 9 mill. kr. Driftsresultatet ble 75 mill. kr ( 354 mill. kr), en nedgang på 639 mill. kr fra 3. Endring i urealiserte verdier på kraftkontrakter utgjorde -56 mill. kr i 4 mot 55 mill. kr i 3 og er dermed den vesent- ligste forklaringen på resultatnedgangen. Driftsresultatet er også påvirket av økte avsetninger til grunneiererstatninger for bruksrett til vannfall og grunn med 56 mill. kr. Økningen skyldes redusert diskonteringsrente og har ingen kontant effekt. I tillegg er det inntektsført 48 mill. kr knyttet til levealderjustering av pensjon. Heller ikke levealderjusteringen har hatt kontanteffekt i 4. Underliggende drift er noe bedre enn i 3 som følge av bedre De store svingningene i rente- og valutamarkedet påvirker finanspostene i betydelig grad. Som følge av fall i renten er det resultatført -6 mill. kr i urealisert tap på rentekontrakter, sammenlignet med en gevinst på 35 mill. kr i 3. Endring i urealiserte verdier på valutakontrakter utgjorde -78 mill. kr mot -438 mill. kr i 3. I tillegg kommer urealisert valutatap på lån i euro med - mill. kr. I 3 ble lån i euro sikringsbokført og resultateffekten av disse lånene var derfor i 3. Resultat før skatt ble 998 mill. kr ( 76 mill. kr), og skattekostnaden ble 473 mill. kr (845 mill. kr). Størst nedgang er det i overskuddsskatten som er redusert fra 475 mill. kr i 3 til 78 mill. kr i 4. Nedgangen skyldes både lavere resultat før skatt og balanseføring av en tidligere ikke innregnet utsatt skattefordel på 8 mill. kr. Kostnadsført grunnrenteskatt er redusert fra 37 mill. kr i 3 til 95 mill. kr i 4. Agder Energi fikk et resultat etter skattekostnad på 475 mill. kr (majoritetens andel) mot 834 mill. kr i 3. Kapitalstruktur og kontantstrøm Agder Energis totalbalanse utgjorde 6 48 mill. kr ved utgangen av 4 sammenlignet med 6 9 mill. kr i 3. Økningen skyldes høye investeringer innen vannkraft og nett. Den bokførte egenkapitalandelen er 3 % (6 %). Konsernets rentebærende gjeld utgjorde 8 99 mill. kr (7 668 mill. kr) ved utgangen av året. Fallet i rentemarkedet har gitt positive effekter på Agder Energis lånekostnad og gjennomsnittlig rente på låneporteføljen var 3,6 % i 4 mot 4, % i 3. Frie likvide midler og ubenyttede lånerammer var 46 mill. kr ( 4 mill. kr). Kontantstrøm fra drift var god og utgjorde 5 mill. kr ( 486 mill. kr). En økning i underliggende EBITDA tilsier isolert sett en bedring i kontantstrømmen. Samtidig har det vært en økning i betalte skatter som motvirker deler av denne økningen. Agder Energi er inne i en periode med store investeringer, og netto investeringer utgjorde 56 mill. kr i 4 ( 355 mill. kr). Investeringene i varige driftsmidler og immaterielle eiendeler utgjorde 36 mill. kr ( 99 mill. kr). Om lag 9 % av investeringene i varige driftsmidler ble foretatt i resultatområdene nett og vannkraft. Betalt utbytte til majoritets- og minoritetsaksjonærer utgjorde 73 mill. kr (66 mill. kr). Netto kontantstrøm fra drift fratruk- ket betalt utbytte var dermed 799 mill. kr (86 mill. kr). Det betyr at 69 % (63 %) av årets netto investeringer ble finansiert av kontantstrøm fra drift, resterende 3 % (37 %) ble gjeldsfinansiert. Disponeringer Ved fastsettelsen av årets utbytte er konsernets årsresultat etter GRS-prinsipper (god regnskapsskikk) lagt til grunn. Majoritetens andel av GRS-resultatet på 834 mill. kr (845 mill. kr) reflekterer bedre den underliggende realiserte verdiskapingen enn IFRS, da resultatet i mindre grad er påvirket av urealiserte verdiendringer. Resultatet samsvarer også bedre med utviklingen i utdelbar egenkapital. Styret foreslår et utbytte på 7 mill. kr. Utbyttet innebærer en utbytteprosent på 84 av konsernets GRS-resultat. Årsresultatet for morselskapet Agder Energi AS er utarbeidet etter god regnskapsskikk og ble 888 mill. kr (793 mill. kr). Styret foreslår følgende disponering av årsresultatet i Agder Energi AS: Avsatt til utbytte Overført til annen egenkapital disponert Fortsatt drift I samsvar med regnskapslovens krav bekrefter styret at forutsetningen om fortsatt drift er til stede og at årsregnskapet er avlagt under denne forutsetningen. RESULTATOMRÅDENE I 4 ØKONOMISKE RESULTATER Agder Energis driftsinntekter ble 8 67 mill. kr i 4, en nedgang fra 9 39 mill. kr i 3. Det er særlig sluttkundeselskapet LOS som opplever omsetningsnedgang som følge av lavere priser og noe lavere volum. valutatap utgjorde -3 mill. kr i 4, sammenlignet med en gevinst på 5 mill. kr i 3. Nedskrivning av finansielle eiendeler utgjorde mill. kr mot 7 mill. kr i 3. resultat i resultatområdene vannkraft og kraftforvaltning. Flere selskaper i resultat område marked og forretningsutvikling bidrar også positivt. Nettselskapet viser en nedgang etter et høyt resultat i 3. Netto finansposter utgjorde -77 mill. kr mot -68 mill. kr i 3. Rentekostnaden holdt seg stabil på 93 mill. kr mot 99 mill. kr i 3, økningen i rentebærende gjeld ble oppveid av en nedgang i renten. Realisert AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 4 4 Regnskapene for resultatområdene er utarbeidet etter GRS. Energis del av produksjonen i deleide kraftverk. Middelproduksjonen er på 7 9 GWh. Resultatområdene vannkraft og kraftforvaltning Resultatområdene vannkraft og kraftforvaltning har ansvar for utvikling, drift og vedlikehold av konsernets vannkraftanlegg og optimalisering av konsernets produksjonsrelaterte kraftomsetning. Det ble i 4 produsert 9 6 GWh (7 738 GWh), det tredje høyeste volumet siden etableringen av Agder Energi. Volumet omfatter både produksjon i heleide kraftverk, samt Agder Gjennomsnittlige spotpriser i Agder Energis prisområde (NO) var,8 øre/kwh (9, øre/kwh), en nedgang på % fra 3. Salg av konsesjonskraft og levering av kraft i henhold til enkelte eldre avtaler med industrien skjer til priser som l igger langt under prisen i spotmarkedet. Realiserte verdier på fysiske og finansielle sikringskontrakter medførte at Agder Energi likevel oppnådde en gjennomsnittspris på 8,8 øre/kwh (9, øre/kwh) på produsert volum i 4. Resultatområdene omsatte i 4 for 85 mill. kr ( 596 mill. kr). Driftsresultatet ble 666 mill. kr mot 445 mill. kr i 3. Økningen skyldes realiserte merverdier fra kraftprissikringen på 53 mill. kr (7 mill. kr). Fallet i spotprisene trekker motsatt vei og medførte at spotverdien av produksjonen falt med 9 % til mill. kr ( 37 mill. kr) til tross for volumøkningen. Netto realisert valutatap var -47 mill. kr i 4 (75 mill. kr). Resultat før skatt ble AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 4 5

14 54 mill. kr, mot 45 mill. kr i 3. Skatte kostnaden ble 77 mill. kr (758 mill. kr) og resultat etter skatt 84 mill. kr (694 mill. kr). Nedgangen i skattekostnaden gjelder grunnrentebeskatningen. Redusert spotverdi av produksjonen medfører reduksjon i betalbar grunnrenteskatt. I tillegg kommer redusert kostnad vedrørende utsatt skatt grunnrente. Det er investert for 538 mill. kr (777 mill. kr) i 4, hvorav 345 mill. kr (535 mill. kr) gjelder nyinvesteringer. Brokke Nord og Sør, Skarg kraftverk og Iveland utgjør hoveddelen av nyinvesteringene. Førstnevnte ble offisielt åpnet i oktober og Iveland forventes å bli satt i prøvedrift i. kvartal 6. Resultatområde nett Resultatområde nett har ansvar for utbygging, drift og vedlikehold av regional- og distribusjonsnettet i Agder. Resultatområdet omsatte for 96 mill. kr ( 43 mill. kr). Driftsresultatet ble 4 mill. kr i 4 mot 479 mill. kr året før. Nedgangen i drifts resultatet var ventet og skyldes i hovedsak redusert inntektsramme. Inntektsrammen for det enkelte år er avhengig av selskapets egne kostnader og nettbransjens kostnader to år tilbake i tid. I 3 var inntektsrammen unormalt høy på grunn av ekstraordinært høye kostnader i. Inntektsrammen i 4 var lav som følge av generelt lavere kostnader i nettbransjen i sammenliknet med. Nedgangen i rentenivået påvirker også inntektsrammen negativt. I tillegg medførte kraftig vind, store nedbørs- mengder ved inngangen til året og svært mange lynnedslag i sommerhalvåret høyere kostnader for feilretting og ikke levert energi (KILE) enn normalt. KILE utgjør 5 mill. kr som er på nivå med 3. Gjennomsnittlig KILE de siste årene har vært 38 mill. kr. Det er i 4 investert for 366 mill. kr (49 mill. kr), hvorav 9 mill. kr (6 mill. kr) gjelder nyinvesteringer. Nettariffen ble i 4 redusert med ca. % i distribusjonsnettet. Resultatområde marked og forretningsutvikling Resultatområdet omfatter selskapene LOS, Agder Energi Varme og Otera. I tillegg inngår konsernets venturevirksomhet samt strategiske eierposisjoner innen vind- og småkraft. Resultatområdet hadde i 4 en omsetning på mill. kr (5 45 mill. kr) og oppnådde et driftsresultat på 7 mill. kr (6 mill. kr). Strømleverandøren LOS hadde en omsetning på 3 55 mill. kr i 4, mot 3 93 mill. kr i 3. Driftsresultatet ble mill. kr (98 mill. kr), det høyeste noensinne. Gjennom året leverte LOS et samlet volum på 8 67 GWh (9 849 GWh). Volumnedgangen på % skyldes i stor grad høyere temperaturer. Oteras virksomhet omfatter entreprenørtjenester innen høy- og lavspentanlegg, strøm til vei og bane, samt mobil og bernettutbygging. Videreført virksomhet fi hadde i 4 en omsetning på 899 mill. kr (848 mill. kr), og driftsresultatet ble mill. kr (5 mill. kr). Ordrereserve for leveranse i 5 var 65 mill. kr ved utgangen av 4. I. kvartal ble Otera Elektro solgt til Bravida. Selskapet omsatte i 3 for om lag 5 mill. kr, men har hatt svake resultater de siste par årene. Otera Elektro er presentert som ikke videreført virksomhet og selskapets omsetning og resultat inngår ikke i tallene over. Agder Energi Varme hadde i 4 en omsetning på 83 mill. kr (9 mill. kr) og oppnådde et driftsresultat på 7 mill. kr (4 mill. kr). Levert energi hadde en nedgang på 8 GWh til 8 GWh (36 GWh). Volumned gangen skyldes det milde været i 4, mens vekst i antall kunder har bidratt positivt. Selskapet hadde i 4 høyere positive bidrag fra sikringsaktiviteter på kraft enn året før. Det er investert for 7 mill. kr (5 mill. kr) i 4. Investeringene vil fremover holde seg på samme nivå som i 4. Konsernet har organisert sine venture aktiviteter gjennom selskapet Agder Energi Venture. Selskapet har i 4 ikke foretatt vesentlige realiseringer, men det er gjennomført oppfølgings- og nyinvesteringer. Ventureporteføljens to største invester inger, NEG og NetNordic leverte en samlet omsetning på 49 mill. kr (443 mill. kr) og et driftsresultat før av- og nedskrivninger (EBITDA) på 46 mill. kr (44 mill. kr). MEDARBEIDERFORHOLD Personal og organisasjon Ved årets utløp hadde konsernet til sammen 45 ( 55) faste og midlertidige ansatte som til sammen utførte ( 56) årsverk. Reduksjonen i antall ansatte skyldes salg av Otera Elektro. I morselskapet var det ved utgangen av året 6 (75) fast ansatte. Agder Energi arbeider for å beholde og utvikle dyktige medarbeidere. Blant virkemidlene er konkurransedyktige lønnsvilkår, aktiv bruk av livsfasetilpasset personalpolitikk, kompetanseutvikling og fokus på prestasjonskultur, HMS og ledelse. Helse og sikkerhet I 4 utgjorde sykefraværet i konsernet 3,6 % mot 3,6 % i 3. Korttidsfraværet utgjorde,4 % (,7 %), og langtidsfraværet (mer enn 6 dager) var, % (,9 %). Sykefraværet er en tangering av fjorårets tall som var det laveste som er målt siden etableringen av Agder Energi i. Konsernet har mål om at sykefraværet skal være under 3,5 % og har over tid arbeidet målrettet med bedre fraværsoppfølging. Selskapene i konsernet har inngått avtale om et mer inkluderende arbeidsliv for perioden 4-8. Det er registrert 9 (9) arbeidsulykker med personskader i konsernet. Av disse medførte 8 () fravær på til sammen 4 AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 4 6 () dager. Ulykkestallene gir H-verdi (skader med fravær pr. mill. arbeidstimer) på 3,6 (3,9), H-verdi (skader med og uten fravær pr. mill. arbeidstimer) på 8,6 (,) og F-verdi (skadefraværsdager pr. mill. arbeidstimer) på 9 (43,3). Dette er historisk lave ulykkestall. Det har også i 4 vært lagt stor vekt på arbeidet med og oppfølgingen av HMS. Styret understreker viktigheten av fortsatt høy innsats for å lære av nestenulykker og minimere antallet ulykker og skader. Agder Energi har et mål om at uønskede hendelser skal rapporteres for å avdekke feil og forhindre alvorlige hendelser i fremtiden. Ulykkestallene er redusert, men rapportering av uønskede hendelser har gått tilbake og må økes i 5. Riktig kompetanse og holdning hos ledere er viktig for å lykkes med HMS-arbeidet. I løpet av høsten ble det gjennomført HMSdagskurs for samtlige ledere. Likeverd og mangfold Agder Energis etiske retningslinjer viser hvordan konsernet skal styres og drives, og hvordan det forventes at ansatte i Agder Energi og konsernets forretningspartnere opptrer. I dette ligger også konsernets prinsipper for likeverd og mangfold. Kon- sernet støtter prinsippene i FNs menneskerettighetserklæring og ILO-konvensjonen. Agder Energi aksepterer ingen form for diskriminering. Det betyr at forskjellsbehandling, eksklusjon eller preferanser gjort med grunnlag i rase, kjønn, alder, funksjonshemming, seksuell legning, religion, politisk oppfatning, nasjonal eller etnisk opprinnelse, eller andre lignende forhold som fører til opphevelse eller svekking av likebehandling, ikke aksepteres. Av konsernets ansatte var % (3 %) kvinner. Konsernledelsen består av én kvinne og seks menn. Kvinneandelen i konsernstyret var 4 % (33 %). YTRE MILJØ Konsernets virksomhet innenfor vannkraft og nett drives gjennom hel- og deleide selskaper. Selskapene driver i henhold til offentlige konsesjoner og reglement basert på gjeldende lovverk og rettsavgjørelser. Konsernet rapporterer utfyllende om forhold knyttet til ytre miljø i en egen bærekraftrapport. Denne rapporten er en del av konsernets arbeid innen samfunnsansvar. Vannkraft Reguleringsanlegg og kraftstasjoner medfører at de naturgitte forhold endres, men konsernets virksomhet belaster ikke natur eller samfunn utover det som er normalt for denne type virksomhet. Agder Energi gir samtidig et betydelig positivt bidrag til miljøet med en årlig middelproduksjon på 7,9 TWh ren, fornybar energi. Regulering av vassdrag kan påvirke livsgrunnlaget for fisk. For å kompensere for dette har selskapet iverksatt pålagte og frivillige tiltak i flere vassdrag. I vassdragene på Agder har det vokst mye krypsiv. Årsakene til dette er sammensatte. Selskapet deltar i krypsivprosjektet på Sørlandet, et prosjekt som støttes av Fylkesmannen. Vannregionmyndighet i Agder har etablert 7 vannområder og har gjennomført to runder med offentlig høring om utkast til regional plan for vannforvaltning for perioden 6-. Et viktig formål med planen er å karakterisere hver vannforekomst og etablere konkrete miljømål for disse. Miljømålene skal fastsettes ut i fra en kost-nytte analyse. Agder Energi har avgitt høringsuttalelse til vann regionmyndigheten sammen med de to reguleringsforeningene på Sørlandet, Otteraaens Brugseier forening og Arendals Vasdrags Brugseierforening. Anbefalingene i regional vannplan er ikke-bindende innspill til sektormyndighetene NVE og OED. Gjennom aktiv dialog med lokale myndigheter og interessenter vil Agder Energi arbeide for at det utformes målrettede miljøtiltak som ivaretar de store samfunnsverdiene som kraftanleggene representerer. Det var i 4 to hendelser med brå vannstandsendringer. Senkning av vannstanden ved Bjelland kraftverk medførte strand ing av ungfisk i Mandalselva i slutten av juni. NVE har konkludert med at Agder Energi har brutt vannressursloven og ilagt et overtredelsesgebyr på 7 kr. Omtrent på samme tidspunkt ble det påvist en brå vannstandsreduksjon nedstrøms Vigeland kraftverk i Otra. Denne hendelsen hadde forbindelse med manøvreringen av vannmassene i vassdraget og testing av det nye kraftverket Skarg. Også denne hendelsen medførte stranding av ungfisk. Otteraaens Brugseierforening, hvor Agder Energi er medlem, ble ilagt et overtredelsesgebyr på 4 kroner for brudd på konsesjonsvilkår i Otra. Driftssentralen har registrert ett brudd på manøvreringsreglementet i 4. Bruddet gjelder driften av et privat kraftverk i Uldalsvassdraget. Nett Agder Energis nettvirksomhet er i prinsippet ikke forurensende, men av driftshensyn benyttes komponenter som ved arbeidsuhell kan medføre miljøbelastninger. Det har i 4 vært seks mindre alvorlige hendelser med lekkasje av olje fra nett stasjoner. Fjernvarme I arbeidet med å oppnå klimanøytralitet planlegger fjernvarmevirksomheten i Agder Energi å fase ut bruken av fossil spisslast i løpet av 5. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 4 7

15 RISIKOSTYRING OG INTERNKONTROLL Agder Energi benytter balansert målstyring for å styre gjennomføringen av virksomhetens strategi og måle resultatoppnåelse. I denne styringsmodellen er overordnede mål og strategier konkretisert i målekort der strategiske tiltak og styringsparametre er spesifisert for konsernet, forretningsområdene og hvert enkelt datterselskap. Styret har fastsatt en overordnet beskrivelse av modellen for virksomhetsstyring og ledelse, som sammen med vedtatte risikorammer og retningslinjer utgjør grunnlaget for en helhetlig risikostyring. Basert på konsernstrategien og risikorammene er det utarbeidet forretningsplaner i alle konsernets resultatområder. For områder som innebærer handel i finansielle markeder er det utarbeidet egne risikostrategier og risikorammer. Risikostyringen i Agder Energi er en integrert del av forretningsaktivitetene i de enkelte selskapene, som kartlegger og følger opp sitt risikobilde. Samlet risiko for hele Agder Energi blir overvåket på konsernnivå og inngår i rapporteringen til konsernledelsen og styret. Konsernets systemer for risikostyring omfatter alle sider av selskapets måloppnåelse. Det inkluderer fastsettelse og overvåking av rammer for konsernets risikokapital, samt analyse av utfalls rommet for økonomiske resultater. Agder Energis styringssystem SLIK gjør vi det i Agder Energi er et internkontrollsystem som beskriver konsernets styringsmodell. SLIK beskriver også hvilke interne rammer og retningslinjer medarbeiderne skal forholde seg til i sitt daglige arbeid, herunder selskapets verdier og retningslinjer for etikk og samfunnsansvar. Risikostyring og internkontroll i Agder Energi er ytterligere utdypet i kapitlet Styringsstruktur i årsrapporten. selskaper som ikke omfattes av KBO. Risikoforhold Konsernet er eksponert for risiko på en rekke områder og gjennom hele verdi kjeden. De viktigste områdene er knyttet til markedsmessige prisdannelser, kapitalprioritering og finansiering, driftsoperasjoner og rammevilkår. Agder Energi er eksponert for flere t yper markedsrisiko. Produksjon og handel med kraft medfører en volum- og pris risiko. Direkte medvirkende årsaker er variasjoner i nedbørsforhold og temperatur, mens indirekte årsaker er svingninger i gass-, kull- og oljepriser, samt priser på CO -kvoter. I tillegg gir krafthandel, som skjer i euro, også valutarisiko. Markeds risikoen håndteres gjennom ulike fysiske og finansielle instrumenter for å sikre kraftsalgsinntektene i norske kroner. Kontrakts handelen innen kraft skal bidra til å stabilisere og optimalisere konsernets inntekter. Fullmakter for kraft- og valutahandel er basert på årlige sikringsgrader. Sluttbrukervirksomheten betraktes som marginforretning, og kraftprisrisiko og valutarisiko minimeres ved bruk av finansielle instrumenter. Agder Energi er eksponert for renterisiko gjennom renteendringer på konsernets rentebærende lån, samt rentenivåets påvirkning på nettvirksomhetens inntektsramme og skjermingsrenten i beregningen av grunnrenteskatten i produksjonsvirksomheten. Konsernets sentrale finansfunksjon samordner og ivaretar den finansielle risikoen. Styringen skjer gjennom valg av rentebinding på lån og bruk av finansielle instrumenter. Kraftbransjen er inne i en investeringstung periode, både innenfor produksjon og nettvirksomhet. Større usikkerhet om den markedsmessige, teknologiske og regulatoriske utviklingen øker kompleksiteten i investeringsbeslutningene. Beslutningsgrunnlag fra prosjektene tas inn som elementer i en modell for lang siktig kapitalprioritering, som skal bidra til en optimal bruk av kapital i konsernet. Agder Energi styrer mot et mål for skygge rating på BBB+ både for å ivareta god internstyring, og for å sikre tilgang på kapital i lånemarkedene. Agder Energi har likviditetsrisiko ved at løpetiden på finansielle forpliktelser ikke samsvarer med kontantstrømmen som eiendelene genererer. Variasjon i sikkerhetskrav knyttet til finansielle kontrakter i terminmarkedet gir ytterligere likviditetsrisiko. Kapitalmarkedet vurderer Agder Energi til å ha en lav kredittrisiko. Det norske sertifikat- og obligasjonsmarkedet er primærkilde for å sikre løpende finansiering, men også bankmarkedet benyttes i en viss utstrekning. Konsernet har trekkfasiliteter i bank for å understøtte kortsiktig finansiering i sertifikatmarkedet. Eksponering mot likviditetsrisiko følges opp av avdeling for økonomi, finans og risiko. Agder Energi påtar seg kredittrisiko ved salg av kraft, andre varer, tjenester og ved handel i finansielle instrumenter. Konsernet har gode oppfølgingsrutiner for at utestående fordringer innbetales, og rammene for eksponering mot enkeltmotparter overvåkes og rapporteres jevnlig. De viktigste operasjonelle risikoene er risiko for skader på konsernets ansatte, skader og tap på produksjons- og fordelingsanlegg og øvrige eiendeler, negative påvirkninger på miljø og klima, negative påvirkninger på konsernets omdømme og risiko for svikt i støtte- og ledelses prosesser. Den operasjonelle risikoen håndteres gjennom prosedyrer for aktiviteter i de operative enhetene og i beredskapsplaner. Agder Energi inngår i Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO) som kraftprodusent, fjernvarme selskap og nettselskap. Dette stiller krav til både beredskapsplaner og forebyggende tiltak. For risikostyringsformål har A gder Energi valgt å etablere beredskaps planer, øvelser og forebyggende tiltak også i AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 4 8 Endringer i rammebetingelser og politiske beslutninger påvirker handlingsrommet og utgjør en betydelig del av risikobildet, og konsernet jobber systematisk for å forstå utviklingen i rammevilkår, utforme budskap for eksterne påvirkningsprosesser og utnyt- te tilgjengelig spillerom. Konsernet vektlegger en åpen dialog med beslutnings takere på alle relevante arenaer og er opptatt av å ha gode relasjoner med alle interessenter. fall i henhold til den enhver tid gjeldende konsesjonslovgivning. Aksjer i aksjeklasse B er fritt omsettelige. forkjøpsrett for eksisterende a ksjonærer ved salg av aksjer i selskapet. Videre har de kommunale eierne inngått avtale om samordning av stemmegivning på generalforsamling. AKSJEEIERFORHOLD Selskapets aksjekapital består av 7 aksjer hver pålydende 67 kr. 8 er A-aksjer og 9 er Baksjer. Aksjer i aksjeklasse A kan kun eies av aksjonærer som oppfyller betingelsene for å få tidsubegrenset konsesjon til vann- En avtale mellom Agder Energis eiere inneholder blant annet bestemmelser om EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE Eierstyring og selskapsledelse er beskrevet i kapitlet Eierstyring og selskapsledelse i årsrapporten. FORSKNING OG UTVIKLING Konsernets arbeid med FoU og innovasjon tilfører relevant kunnskap som grunnlag for langsiktig lønnsom vekst og utvikling av konsernet. Agder Energi deltar i flere FoU-prosjekter. Et eksempel er CEDREN (Centre for Environmental Design of R enewable Energy), som fokuserer på vann- og v indkraft i samspill med miljø og samfunn, og på regulerbar vannkraft sin rolle i et fremtidig kraftsystem. HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN Det har ikke vært hendelser i 5 som har hatt vesentlig innvirkning på årsregnskapet for 4. FREMTIDSUTSIKTER Kraftproduksjon Agder Energi har flere store prosjekter som gradvis vil øke konsernets kraftproduksjon og gi rett til elsertifikater. Innen vannkraft har Agder Energi en portefølje av nyinvesteringer, inkludert igangsatte prosjekter på 4-5 GWh. I tillegg har Agder Energi deleierskap i flere store vindkraftprosjekter der det foreligger rettskraftig konsesjon. Klimautfordringen, teknologiutvikling, et økende fokus på forsyningssikkerhet og behovet for ny økonomisk vekst har i nitiert store endringsprosesser i de europeiske energimarkedene og innenfor europeisk energipolitikk. Økonomiske støtteordninger og teknologiutvikling driver frem store mengder ikke regulerbar fornybar kraft. Det er en økende usikkerhet om den videre utviklingen i kraft- og elsertifikatprisen. Dette AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 4 9

16 vil ha betydning for hvordan Agder Energi prioriterer sine investeringer fremover. Økt markedsintegrasjon og klimatiltak øker behovet for fleksibel kraft i Europa. EU har et felles mål for fornybar energi på 7 prosent. Det betyr at fornybar energi vil få en økende rolle i den europeiske energiomleggingen frem mot 5. For norsk fornybar energi gir dette både utfordringer og muligheter. Med gode utvekslingsmuligheter kan vi dra nytte av denne utviklingen. Vannregionmyndigheten på Agder, VestAgder fylkeskommune, er i ferd med å sluttføre arbeidet med en vannforvaltningsplan for Agder. Miljømålene som fastsettes i denne kan få konsekvenser for kraftverkene. Det arbeides aktivt for å fremme selskapets synspunkter i forbindelse med at miljømål og tiltaksprogram blir fastsatt. Kraftverkene har ikke bare en bedriftsøkonomisk verdi, men representerer store samfunnsmessige verdier i tillegg til at de er av stor betydning for flomberedskapen og forsyningssikkerheten i regionen. Terminprisene på kraft indikerer relativt lave priser i årene fremover. Konsernets sikringsaktiviteter som bidro vesentlig i 4, antas å gi mindre bidrag i 5 og Agder Energi forventer lavere oppnådde priser fremover. Ved utgangen av året hadde konsernet en betydelig høyere ressursbeholdning (vann og snø) enn normalt. Med en normal ressurstilgang fremover forventer derfor Agder Energi også en høy vannkraftproduksjon i 5. Nett Høyere inntektsramme i nettselskapet forventes å gi et bedre resultatet i nettselskapet i 5 sammenlignet med 4. Nettselskapets inntektsramme og resultater forventes også å øke i årene fremover. Reitenutvalget la i 4 frem forslag om ny nettstruktur i. Agder Energi er gjennom sin størrelse og de tiltak som er gjennomført i Agder Energi Nett godt posisjonert for den strukturendring som forventes i bransjen. Marked og forretningsutvikling Framtidsutsiktene til selskapene i forretningsområdet marked og forretningsutvikling er preget av endring i rammebetingelser, kundeorientering og teknologiutvikling. Sluttbrukerselskapet LOS har i 4 etablert et tydeligere skille mellom LOS Privat og LOS Bedrift. Bedriftssatsningen skjer gjennom LOS Energy med et forretningskonsept som bygger på å være kundens foretrukne energipartner. Det er på nasjonalt nivå tatt overordnede politiske beslutninger som påvirker ramme vilkårene for sluttbrukervirksomheten. Innføring av AMS og etablering av nasjonal El-hub er bare noen av endringene. For entreprenørselskapet Otera forventes det vekst i markedet de neste årene, primært innen området nettutbygging. Krav til konkurranseutsetting vil gi nye kundemuligheter for de entreprenører som allerede har tatt en uavhengig posisjon slik Otera har. Det forventes at lønnsomheten vil bedres i 5. Kristiansand, 6. mars 5 I styret for Agder Energi AS Lars Erik Torjussen styreleder Montører fra Otera i jobb på linjenettet. Katja Lehland nestleder Steinar Asbjørnsen Bente Z. Rist Leif Atle Beisland Steinar Bysveen Marit Grimsbo Siw Linnea Poulsson Johan Ekeland Øyvind Østensen Tore Kvarsnes Gro Granås Tom Nysted konsernsjef AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 4 3 AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 3 4 3

17 KONSERNSTYRET Lars Erik Torjussen Erklæring i henhold til verdipapirhandellovens 5-5 Katja Lehland Vi bekrefter at årsregnskapet for 4, etter vår beste overbevisning, er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av foretakets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet. Vi bekrefter også at årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til foretaket og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer foretakene står overfor. Leif Atle Beisland Bente Z. Rist Kristiansand, 6. mars 5 I styret for Agder Energi AS Steinar Bysveen Marit Grimsbo Steinar Asbjørnsen Lars Erik Torjussen styreleder Siw Linnea Poulsson Katja Lehland nestleder Johan Ekeland Øyvind Østensen Tore Kvarsnes Steinar Asbjørnsen Gro Granås Bente Z. Rist Leif Atle Beisland Steinar Bysveen Marit Grimsbo Siw Linnea Poulsson Johan Ekeland Øyvind Østensen Tore Kvarsnes Gro Granås AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 4 3 Tom Nysted konsernsjef AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 4 33

18 AGDER ENERGI KONSERN INNHOLD REGNSKAP OG NOTER Klikk på teksten for å komme til ønsket sidetall Resultatregnskap 36 Totalresultat 37 Oppstilling av finansiell stilling 38 Kontantstrømoppstilling 39 Egenkapitaloppstilling 4 Regnskapsprinsipper 4 NOTER Segmentinformasjon Energiomsetning 3 Overføringsinntekter 4 Andre driftsinntekter og andre varekostnader 5 Langsiktige tilvirkningskontrakter 6 Urealiserte verdiendringer energikontrakter 7 Lønn og personalkostnader 8 Eiendomsskatt og konsesjonsavgifter 9 Andre driftskostnader Honorar til ekstern revisor Finansinntekter og finanskostnader Skatt 3 Av- og nedskrivninger 4 Immaterielle eiendeler 5 Varige driftsmidler 6 Tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet 7 Finansielle anleggsmidler 8 Fordringer 9 Betalingsmidler Aksjekapital og aksjonærinformasjon Avsetninger for forpliktelser Pensjoner 3 Rentebærende gjeld 4 Annen kortsiktig rentefri gjeld 5 Finansielle instrumenter 6 Derivater 7 Virkelig verdi av finansielle instrumenter 8 Finansiell risikostyring 9 Regnskapsmessig sikring 3 Pantstillelser, forpliktelser og garantiansvar 3 Betingede utfall og hendelser etter balansedagen 3 Ytelser til ledelsen, mv. 33 Nærstående parter 34 Tilgang og avgang av virksomhet samt utkjøp av minoriteter 35 Konsernets sammensetning Regnskap og noter er linket tilbakepilen nede på sidene tar deg til forrige visningsvindu Samkom i Vennesla i Vest-Agder. AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 4 34 AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 4 35

19 RESULTATREGNSKAP TOTALRESULTAT 4 3 Energisalg Overføringsinntekter 3 Andre driftsinntekter 4 Urealiserte verdiendringer energikontrakter 6 driftsinntekter Energikjøp Overføringskostnader Andre varekostnader 4 Lønnskostnader 7 Avskrivninger og nedskrivninger 3 Eiendomsskatt og konsesjonsavgifter 8 Andre driftskostnader 9 driftskostnader Driftsresultat Resultat fra tilknyttede selskaper og felleskontrollerte foretak - -5 Finansinntekter 6 78 Urealiserte verdiendringer valuta og rente Finanskostnader Netto finansposter Resultat før skattekostnad Overskuddsskatt Grunnrenteskatt Skattekostnad Resultat etter skatt fra videreført virksomhet Resultat etter skatt fra ikke videreført virksomhet Resultat etter skattekostnad Herav minoritetens andel 35 7 Herav majoritetens andel Resultat pr. aksje/resultat pr. aksje utvannet (kr) AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT Resultat etter skattekostnad Andre inntekter og kostnader Kontantstrømsikring Valutaomregningsdifferanser 3 Skatteeffekt 6 38 poster som vil kunne reverseres over resultat Estimatavvik pensjoner -9 6 Skatteeffekt 63-5 poster som ikke vil reverseres over resultat andre inntekter og kostnader - 74 Totalresultat 8 9 Herav minoritetens andel Herav majoritetens andel AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 4 37

20 KONTANTSTRØMOPPSTILLING OPPSTILLING AV FINANSIELL STILLING Utsatt skattefordel Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Investeringer i tilknyttede selskaper og felleskontrollerte foretak Andre finansielle anleggsmidler anleggsmidler Varelager Fordringer Derivater Betalingsmidler omløpsmidler SUM EIENDELER Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital 77 7 Minoritetsinteresser egenkapital Utsatt skatt Avsetning for forpliktelser Langsiktig rentebærende gjeld langsiktig gjeld Kortsiktig rentebærende gjeld Betalbar skatt Derivater Annen kortsiktig rentefri gjeld kortsiktig gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD Kontantstrøm fra driften Resultat før skattekostnad videreført virksomhet 998 Resultat før skattekostnad ikke videreført virksomhet Avskrivninger og nedskrivninger 3 59 Urealiserte verdiendringer energi-, valuta- og rentekontrakter 6, 64 Resultat fra tilknyttede selskaper og felleskontrollerte foretak Gevinst ved salg av virksomhet Betalte skatter -755 Endring kundefordringer 8 76 Endring leverandørgjeld 4 - Endring netto driftskapital, mv. 6 Netto kontantstrøm tilført fra driften 5 Investeringsaktiviteter Investeringer i varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 4, 5-36 Kjøp av virksomhet/finansielle investeringer -4 Netto endring i utlån - Salg av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Salg av virksomhet/finansielle investeringer 4 Netto kontantstrøm benyttet til investeringsaktiviteter - 56 Finansieringsaktiviteter Opptak av ny langsiktig gjeld 35 Nedbetaling av langsiktig gjeld Netto endring kortsiktig gjeld -63 Betalt utbytte -73 Netto kontantstrøm benyttet til finansieringsaktiviteter -335 Netto endring i betalingsmidler Betalingsmidler ved periodens begynnelse 33 Betalingsmidler ved periodens utgang Kristiansand, 6. mars 5 I styret for Agder Energi AS Lars Erik Torjussen styreleder Katja Lehland Bente Z. Rist nestleder Marit Grimsbo Steinar Asbjørnsen Siw Linnea Poulsson Tore Kvarsnes Gro Granås Tom Nysted Leif Atle Beisland Steinar Bysveen Johan Ekeland Øyvind Østensen AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 4 38 AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 4 39