Mill. kr. Def

Transkript

1 årsrapport 2010

2 hovedtall RESULTAT Mill. kr Tall i prosent Tall i prosent 47,4 47, , ,4 33, ,3 17,3 20,8 20, ,4 15,8 16,6 15,8 16, EBITDA Driftsresultat Årsresultat Driftsmargin 2010 Egenkapitalavkastning Driftsmargin Avkastning sysselsatt Egenkapitalavkastning Avkastning sysselsatt kapital Def RESULTAT Driftsinntekter mill. kr EBITDA 1 mill. kr Driftsresultat mill. kr Resultat før skatt mill. kr Årsresultat mill. kr KONTANTSTRØM Netto kontantstrøm fra driften 2 mill. kr Investeringer i varige driftsmidler og immaterielle eiendeler mill. kr Avskrivninger og nedskrivninger mill. kr Betalt utbytte mill. kr BALANSE Totalkapital mill. kr Egenkapital mill. kr Sysselsatt kapital 3 mill. kr Frie likviditetsreserver 4 mill. kr Rentebærende gjeld mill. kr Netto rentebærende gjeld 5 mill. kr NØKKELTALL EBITDA margin 6 % 21,9 32,5 38,9 Driftsmargin 7 % 17,3 27,4 34,0 Egenkapitalavkastning 8 % 20,8 47,4 15,8 Avkastning sysselsatt kapital 9 % 16,0 33,6 16,6 Totalkapitalavkastning 10 % 10,6 20,2 9,9 Egenkapitalandel 11 % 20,9 25,5 19,6 Netto rentebærende gjeld/ebitda 12 3,1 2,2 1,9 Antall faste og midlertidige ansatte pr Antall faste og midlertidige årsverk pr AGDER Agder ENERGI Energi årsrapport 2010

3 balanse Egenkapital Rentebærende gjeld Sysselsatt kapital Totalkapital Def NØKKELTALL, HMS Sykefravær % 4,4 4,4 4,0 Skader (H1) med fravær pr. mill. arbeidstimer 5,1 5,6 10,7 Skader (H2) med og uten fravær pr. mill. arbeidstimer 16,1 12,8 17,6 NØKKELTALL, OPPSTRØMSVIRKSOMHET Vannkraftproduksjon, virkelig 13 TWh 6,6 7,8 9,5 Vannkraftproduksjon, årsmiddel 13 TWh 7,8 7,8 7,8 Magasinbeholdning pr TWh 2,0 3,6 3,8 Gjennomsnittlig spotpris øre/kwh 40,7 29,5 32,4 Fjernvarmeproduksjon GWh NØKKELTALL, NEDSTRØMSVIRKSOMHET Antall sluttbrukerkunder Antall nettkunder Nettkapital (NVE-kapital) 15 mill. kr Definisjoner 1. Driftsresultat før avskrivninger og nedskrivninger. 2. Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter. 3. Egenkapital + rentebærende gjeld. 4. Betalingsmidler og ubenyttede bankrammer. Eksklusive bundne midler. 5. Rentebærende gjeld - frie likvider. 6. EBITDA/Driftsinntekter. 7. Driftsresultat/Driftsinntekter. 8. Årsresultat/Gjennomsnittlig egenkapital. 9. (Resultat før skatt + rentekostnader)/ Gjennomsnittlig sysselsatt kapital. 10. (Resultat før skatt + rentekostnader)/ Gjennomsnittlig totalkapital. 11. Egenkapital/totalkapital. 12. EBITDA er justert for urealiserte verdiendringer knyttet til kraft- og valutakontrakter. 13. Alle produksjonstall er før pumping og tap. 14. Kunder i massemarkedet. 15. Avkastningsgrunnlag for beregning av inntektsrammen. Fastsatt av NVE. AGDER Agder ENERGI Energi årsrapport

4 konsernstruktur Konsernsjef Tom Nysted Øvrige konsernfunksjoner - Risiko/kontroll - Internrevisjon Økonomi og finans Pernille K. Gulowsen Organisasjon Finn R. Johansen Informasjon Realf Ottesen Øvrige sentrale datterselskap - AE Venture - AE Innovasjon - Solvea FORRETNINGSOMRÅDER FO Energi Ole Th. Dønnestad FO Nett Erik Boysen FO Marked Unni Farestveit FO Entreprenør Hans Jakob Epland - AE Produksjon - AE Nett - LOS - LOS Bynett - Nettkonsult - Sopran - AE Varme - Otera Konsernledelsen Fra venstre Erik Boysen, Unni Farestveit, Ole Th. Dønnestad, Realf Ottesen, Finn R. Johansen, Tom Nysted, Pernille K. Gulowsen og Hans Jakob Epland. Bildet er tatt i Kraftsenteret, hovedkontoret til Agder Energi i Kristiansand. 4 AGDER ENERGI årsrapport 2010

5 I førersetet for videre utvikling av energibransjen For andre vinter på rad har Norge opplevd en svært kald periode, som sammen med lite nedbør i lengre perioder, har resultert i høye strømpriser. Kraftimporten fra utlandet har bidratt til å dempe de mest ekstreme pristoppene, men situasjonen har vist at det norske kraftsystemet er sårbart for store svingninger i nedbør og temperatur. For Agder Energis del har kraftproduksjonen vært betydelig lavere enn i et normalår. Sammenligner vi med 2009 falt produksjonen med hele 16 prosent. Gode resultater i de øvrige virksomhetsområdene bidro imidlertid til å veie opp for lavere inntekter fra kraftproduksjonen i To vintre med høye strømpriser og en mediestorm uten sidestykke rundt viktige kraftlinjer i Hardanger har skapt høy temperatur i den norske energidebatten. Behovet for økt overføringskapasitet til utlandet har for alvor kommet på dagsordenen, og med vedtaket om et felles elsertifikatmarked med Sverige som ble vedtatt mot slutten av 2010, er behovet ytterligere aktualisert. Elsertifikatene vil gi til sammen 26,4 TWh ny produksjon i Norge og Sverige fram mot Det tilsvarer tre ganger årsproduksjonen til Agder Energi i et normalår. Med så mye ny produksjon risikerer vi et kraftoverskudd i det nordiske kraftmarkedet. Styrket overføringskapasitet til utlandet er helt avgjørende for å motvirke dette. Samtidig vil flere kabler styrke leveringssikkerheten, slik at vi kan unngå perioder med ekstrempriser på strøm. Gjennom å ta en lederrolle i det viktige arbeidet med å få på plass flere utenlandskabler, har Agder Energi markert seg som en av de fremste pådriverne for norsk fornybarsatsing og utviklingen av energibransjen i Norge. Det er helt i tråd med Agder Energis nye visjon, som ble vedtatt i april 2011 i forbindelse med ny konsernstrategi: Agder Energi skal være et ledende norsk konsern innen fornybar energi. Agder Energi har også en solid vindkraftportefølje gjennom deleierskap i Norges største vindkraftselskap Statkraft Agder Energi Vind. Gjennom 700 GWh i ny vannkraft som har fått innvilget konsesjon eller er under myndighetsbehandling, er Agder Energi godt posisjonert for å ta del i mulighetene som kommer med innføringen av elsertifikater. Summen av dette er at Agder Energi er på et godt spor til å etterleve vår ambisiøse visjon i denne viktige fasen for energibransjen. På hjemmebane leverer Agder Energi også i år et solid bidrag til verdiskapingen og utviklingen på Sørlandet. Styret i Agder Energi har foreslått et utbytte på 900 millioner kroner til Statkraft og kommunene på Agder. Som leder for en av Sørlandets største virksomheter er jeg også svært tilfreds med årets medarbeiderundersøkelse, som igjen viser at vi som jobber her trives på jobben. Jeg er stolt over våre medarbeidere som hver dag løser viktige samfunnsmessige oppdrag og skaper betydelige verdier for våre eiere. Energibransjen er i rask endring. Konsernstyret vedtok i april en strategi som legger føringer for hvordan konsernet skal møte de utfordringene og ta vare på de mulighetene som åpner seg gjennom nye politiske rammebetingelser og endrede markedsforhold. Gjennom forbedrede prestasjoner skal vi videreutvikle konsernet og øke vår verdiskaping også i de nærmeste årene. Tom Nysted Konsernsjef AGDER ENERGI årsrapport

6 6 AGDER ENERGI årsrapport 2010

7 INNHOLD Eierstyring og selskapsledelse Årsberetning Erklæring fra styret Agder Energi Konsern Resultatregnskap Balanse Kontantstrømoppstilling Egenkapitaloppstilling Regnskapsprinsipper Noter Agder Energi AS Resultatregnskap Balanse Kontantstrømoppstilling Regnskapsprinsipper Noter Revisjonsberetning 96 AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT

8 Eierstyring og selskapsledelse Prinsippene for eierstyring regulerer relasjonene mellom eiere, styret og ledelsen i et selskap. Prinsippene for selskapsledelse beskriver rollene og samhandlingsmodellene for styring og ledelse av de enkelte selskapene. Agder Energi har i en årrekke lagt ned et målbevisst arbeid for å etablere og forbedre sine systemer for internkontroll. Internkontrollen i selskapet er dokumentert gjennom styrende dokumenter som er gjort tilgjengelig for alle ansatte. Dette styringssystemet benevnes SLIK gjør vi det i Agder Energi, til daglig kalt SLIK. SLIK er etablert i samsvar med anbefalinger i det internasjonalt anerkjente rammeverket COSO og i Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse (NUES). SLIK ble implementert i mai Det er etablert systemer som sikrer at innspill og ideer til endringer blir ivaretatt og behandlet. Dette er grunnlag for kontinuerlig utvikling og forbedring av konsernets etablerte praksiser. SLIK beskriver hvordan konsernet styrer og leder sin virksomhet og hvilke interne rammer og retningslinjer medarbeiderne skal forholde seg til i sitt daglige arbeid. SLIK sikrer en komplett og helhetlig oversikt over dette gjennom å presentere alle styringsdokumenter, fra overordnede vedtekter til håndbøker og beskrivelser av arbeidsprosesser, i et strukturert system på konsernets virksomhetsportal Energisk. SLIK er et viktig grunnlag for helhetlig risikostyring, intern kontroll og forbedringsarbeid. SLIK bidrar til å: Forenkle og standardisere konserninterne rammer i Agder Energi, samt gjøre disse lettere tilgjengelig for konsernets ansatte Skape resultater gjennom effektiv styring og kontinuerlig forbedring i alle ledd Sikre etterlevelse av interne og eksterne krav Med denne strukturen på styrende dokumenter legger konsernet grunnlaget for et internt miljø som sikrer kvalitet og effektivitet i det daglige arbeidet, og i rapporteringen til selskapets ledelse og styret. Styrende dokumentasjon i SLIK består av: Styregodkjente beskrivelser av prinsipper for eierstyring og for selskapsledelse Instrukser for konsernstyret, styresekretær og for konsernsjef Instruks for internrevisjonen Konsernets visjon, verdier og etiske retningslinjer Instrukser for styret og for daglig leder i datterselskap Strategier for konsernet, HR/HMS, forsikring og for IKT Strategi og verktøy for helhetlig risikostyring 15 konsernpolicyer med prinsipper gjeldende for sentrale områder av konsernets virksomhet Beskrivelser, prosedyrer og arbeidsprosesser for etterlevelse av konsernpolicyer Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse Samsvarserklæring (Statement of Compliance). Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse utgis av Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES), sist revidert 21. oktober Anbefalingen er basert på aksje-, regnskaps-, børs- og verdipapirlovgivningen. Den inneholder bestemmelser og retningslinjer som dels er en videreføring av eksisterende lovgivning, og dels dekker områder som ikke omfattes av lovgivningen. Anbefalingen omfatter 15 hovedtemaer, med ett kapittel for hvert tema. Nedenfor er gitt en framstilling av i hvilken grad og hvordan Agder Energi har valgt å følge anbefalingene. Framstillingen følger inndelingen og emnene i NUES. Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse Agder Energi er ikke et børsnotert selskap, og dermed er ikke anbefalingene i NUES obligatoriske for selskapet. Agder Energi benytter likevel NUES ved at anbefalingene er implementert i konsernet i den grad de er vurdert formålstjenlige ut fra Agder Energis virksomhet og eierstruktur. Etiske retningslinjer Sammen med konsernets verdier danner 8 AGDER ENERGI årsrapport 2010

9 de etiske retningslinjene grunnlaget og rammene for virksomheten. Målgruppen er alle ansatte, medlemmer av styret i Agder Energi og konsernets datterselskaper, og andre som opptrer på vegne av Agder Energi. Evnen til å skape verdier er avhengig av en høy etisk standard, og konsernet arbeider målrettet for at Agder Energi skal være kjent for det. Etikk er en integrert del av forretningsvirksomheten. Agder Energi krever at alle som opptrer på konsernets vegne holder en høy etisk standard, og holder en åpen dialog om etiske spørsmål både internt og eksternt. Det forventes også at samarbeidspartnere har etiske standarder som er forenlige med konsernets. Konsernet har en egen varslingsfunksjon som kan brukes av ansatte eller andre som ønsker å uttrykke bekymring eller be om råd i forhold til etisk framferd. Samfunnsansvar Agder Energi anser sin virksomhet for å være av samfunnskritisk art, og selskapet erkjenner et ansvar for å ivareta sosiale og miljømessige hensyn i sin drift. De viktigste retningslinjene for dette er samlet i selskapets Konsernpolicy Samfunnsansvar som fokuserer på å ivareta menneskerettigheter, arbeidstakerforhold og miljømessige forhold, og å unngå diskriminering. I tillegg er det formulert bestemmelser angående selskapets samfunnsansvar i de etiske retningslinjene samt i konsernpolicyene for HR, Innkjøp, HMS, Miljø og Risiko. Unntak fra konsernpolicyer Enkelte datterselskaper i konsernet har virksomhet med stor avstand til primærvirksomheten i Agder Energi, med få likhetstrekk og med lite synergipotensial ved tett styring og samordning fra konsernet. Disse selskapene opererer i åpne markeder med fri konkurranse, og de bygger omdømme gjennom selvstendige merkevarer. Konkurranseeksponering og stor grad av spesifikke særtrekk medfører at disse selskapene er unntatt fra enkelte krav i konsernpolicyene, og har adgang til å etablere egne selskapspolicyer som erstatning for disse kravene. Slike policyer skal godkjennes av konsernledelsen. Virksomhet Agder Energis formål er definert i selskapets vedtekter: Selskapets formål er å utnytte, produsere, distribuere og omsette energi; bidra til en sikker og rasjonell energiforsyning; utnytte beslektede og lønnsomme forretningsmuligheter innen energi, kommunikasjon og infrastruktur. Mål og strategier for Agder Energi er utarbeidet både på konsernnivå og for hvert forretningsområde og datterselskap. Selskapskapital og utbytte Pr. 31. desember 2010 var konsernets egenkapital millioner kroner, dvs. 21 % av konsernets samlede eiendeler. Styret anser dette som tilfredsstillende i forhold til selskapets behov for soliditet ovenfor uttalte mål, strategi og risikoprofil. Konsernets utbyttepolitikk gjenspeiler intensjonen om å gi eierne en avkastning, gjennom utbetaling av utbytte. Konsernet har historisk utbetalt høye utbytter. Det legges også til grunn et utbytte på 900 millioner kroner for regnskapsåret Premisser for den videre utbyttepolitikk vil blant annet være forventet kontantstrømutvikling, investeringsplaner, finansieringsbehov og hensiktsmessig økonomisk fleksibilitet. Egenkapitalutvidelse Egenkapitalutvidelser skal behandles i generalforsamlingen etter forslag fra styret. Styret har for tiden ikke fullmakt til å foreta egenkapitalutvidelser. Likebehandling av aksjeeiere og transaksjoner med nærstående Agder Energi har to aksjeklasser, A og B. Hver aksje gir én stemme på generalforsamlingen og har like stor rett til utbytte. A-aksjer kan bare eies av konsesjonærer til vannkraftanlegg. Vedtektene inneholder ingen begrensninger i forhold til stemmerett. Ved ikke uvesentlige transaksjoner mellom selskapet og aksjeeier, styremedlem, ledende ansatt eller nærstående av disse, vil styret sørge for at det foreligger en verdivurdering fra en uavhengig tredjepart. Fri omsettelighet Aksjonæravtalen mellom eierne av Agder Energi gjør at aksjene ikke er fritt omsettelige. Generalforsamling I samsvar med det som er bestemt i avtaler mellom eierne, møter bare én representant for eierkommunene og én representant for Statkraft Industrial Holding i generalforsamlingen. Styreleder, konsernsjef og ekstern revisor skal møte. Valgkomité og styremedlemmer utenom styreleder har møterett. Valgkomité I vedtektene er det nedfelt at selskapet skal ha en valgkomité. Den består av fem medlemmer og oppnevnes for to år om gangen. Det følger av den gjeldende aksjonæravtalen at de kommunale eierne får peke ut tre og Statkraft to medlemmer. Valgkomiteen nominerer kandidater til bedriftsforsamlingen og til styret. Aksjonæravtalen angir enkelte regler for valgkomiteens arbeid som har til hensikt å sikre at avtalens bestemmelser etterleves. AGDER ENERGI årsrapport

10 Bedriftsforsamling og styre: Sammensetning og uavhengighet Agder Energis bedriftsforsamling består av 15 personer. Fem representanter velges av og blant de ansatte, fem fra de kommunale eierne og fem fra Statkraft. Bedriftsforsamlingen velges for to år om gangen, og velger selv sin leder og nestleder. Medlemmene i bedriftsforsamlingen velges av generalforsamlingen. Bedriftsforsamlingen velger styret og dets leder og nestleder på grunnlag av partenes nominasjoner, behandler forslag om utbytte og uttaler seg til generalforsamlingen om godkjenning av årsregnskap. Bedriftsforsamlingen er tillagt den myndighet og de oppgaver som til enhver tid framgår av gjeldende aksjelovgivning. I henhold til aksjonæravtalen består konsernstyret av tolv medlemmer, alle med personlig vararepresentant. Fire medlemmer, inkludert styrets leder og nestleder, velges etter forslag fra de kommunale eierne, fire medlemmer velges etter forslag fra Statkraft og fire etter forslag fra de ansatte. Den daglige ledelsen er ikke representert i styret. Styremedlemmer velges for to år om gangen. Styrets adgang til å eie aksjer I henhold til selskapets vedtekter og aksjonæravtale kan styremedlemmer eller andre privatpersoner ikke eie aksjer i Agder Energi. Styrets arbeid Styrets oppgaver reguleres av aksjeloven og andre relevante lover, selskapets vedtekter og en styreinstruks. Styreinstruksen er åpent tilgjengelig. Styret ansetter konsernsjef. Styret har utarbeidet instruks og fullmakter for konsernsjefen. Revisjonsutvalg Endringer i Børsforskriften 30. juni 2010 medførte at Agder Energi nå omfattes av pålegg om å ha revisjonsutvalg. Arbeidet med dette ble igangsatt ultimo 2010, og styrets revisjonsutvalg vil være etablert innen tidsfristen 30. juni Risikostyring og intern kontroll Agder Energis systemer for intern kontroll og risikostyring er beskrevet i eget kapittel nedenfor og tilfredsstiller NUES anbefalinger. Styrets instruks gir pålegg om årlig gjennomgang av intern kontroll og risikostyring i samarbeid med ekstern revisor. Godtgjørelse til styret Medlemmer av styret mottar godtgjørelse i henhold til den enkeltes rolle. Styremedlemmenes godtgjørelse er ikke resultatavhengig. Ingen av styremedlemmene har avtale om pensjonsordning, opsjoner eller etterlønn fra selskapet, ut over de avtaler de ansattevalgte styremedlemmene har som del av sitt ansettelsesforhold i selskapet. Informasjon om alle godtgjørelser utbetalt til de enkelte styremedlemmer er presentert i note 34 i konsernregnskapet. Godtgjørelse til ledende ansatte Konsernledelsens godtgjørelser følger konsernets retningslinjer for belønning. Konsernledelsen har ingen former for opsjoner, bonuser eller resultatavhengig belønning. Informasjon om godtgjørelser utbetalt til hvert av medlemmene i konsernledelsen er presentert i note 34 i konsernregnskapet. Informasjon og kommunikasjon Agder Energi tilfredsstiller alle lovpålagte krav til finansiell rapportering og informasjon. Konsernet legger i tillegg stor vekt på å ivareta en god kommunikasjon med eksterne interessenter. Konserndirektør informasjon har ansvar for dette. Konsernets interne kontroll omfatter regler for kontakt med aksjeeierne utenfor generalforsamlingen. Overtakelse Agder Energi håndterer salg eller oppkjøp av selskaper primært gjennom de heleide datterselskapene Agder Energi Innovasjon og Agder Energi Venture. Salg eller oppkjøp kan også skje gjennom andre av konsernets datterselskaper som del av deres selskapsstrategier. Revisor Ernst & Young har vært konsernets eksterne revisor i Konsernets systemer for intern kontroll ivaretar alle NUES anbefalinger knyttet til revisor. Risikostyring Identifisering og håndtering av risiko er viktig for verdiskapingen og er en integrert del av Agder Energis ledelses- og styringsmodell. Konsernet er eksponert for risiko på en rekke områder og gjennom hele verdikjeden. De viktigste risikoene er knyttet til markedsrelasjoner, finansforvaltning, driftsoperasjoner og rammebetingelser. Risikostyringen i Agder Energi er en integrert del av forretningsaktivitetene og følges opp i de enkelte selskapene gjennom prosedyrer for identifisering, vurdering, håndtering, rapportering og oppfølging av risikoer. Konsernets totale risiko blir også overvåket på konsernnivå og inngår i rapporteringen til konsernledelsen og styret. Systemer for risikostyring Risikostyringen i Agder Energi har i tidligere år primært vært konsentrert om markedsrisiko og om å beskrive utfallsrommet i konsernets forventede resultater. 10 AGDER ENERGI årsrapport 2010

11 Konsernets systemer for risikostyring har de siste årene blitt utvidet til å omfatte konsept og verktøy for risikostyring i alle selskaper og virksomheter i konsernet og til å omfatte alle sider av konsernets og selskapenes måloppnåelse. Selskapene kartlegger sitt risikobilde årlig, oppdaterer dette hvert kvartal og følger opp risikobildet i sin daglige ledelse. Agder Energi har etablert en risikokomité for å bidra til et gjennomarbeidet og kvalitetssikret beslutningsunderlag for investeringer og satsinger som skal besluttes i konsernledelsen eller konsernstyret. Risikokomiteen fungerer som et rådgivende organ for konsernsjefen. Markedsrisiko Agder Energi er eksponert for betydelig markedsrisiko i forbindelse med produksjon og handel med kraft ved at inntektene fra kraftproduksjonen er utsatt for volumog kraftprisrisiko. Sikringsstrategier reguleres av rammer for volum og et krav til minimumsresultat for å ha en ønsket gjeldsbetjeningsevne. Andel forhåndssalg av kraft justeres innenfor nevnte rammer i forhold til formening om fremtidige priser og egen produksjonsevne. Nedstrømsvirksomheten er eksponert for usikkerhet i salgsprisen til privatkunder og bedrifter, samt innkjøpsprisen i engrosmarkedet. Operasjonell risiko Det er operasjonelle risikoer knyttet til alle prosesser i hele verdikjeden. De viktigste er risiko for skader og tap på produksjonsog fordelingsanlegg og øvrige eiendeler, skader på konsernets ansatte, og negative påvirkninger på miljø og klima. Den operasjonelle risikoen håndteres gjennom prosedyrer for aktiviteter i de operative enhetene, og i beredskapsplaner. Konsernet har etablert systemet RUH (Rapport om uønsket hendelse) for å rapportere og registrere farlige forhold, uønskede hendelser og skader. Rapportene analyseres for å begrense eventuelle konsekvenser, samt for å sikre oppfølging av årsakssammenhenger og nødvendige tiltak. Annen risiko De viktigste andre risikoene er knyttet til rammebetingelser. Endringer i rammebetingelser samt politiske beslutninger påvirker handlingsrommet og utgjør en betydelig del av konsernets risikobilde. Konsernet evaluerer løpende endringer i det politiske bildet og vektlegger en åpen dialog med beslutningstakere på alle relevante arenaer. Agder Energi er opptatt av å ha gode relasjoner med alle interessenter. Early Warning For å fange opp endringer i omverdenen av betydning for selskapets virksomhet har Agder Energi etablert et Early Warning-system. Gjennom dette systemet følges utviklingen i konsernets rammebetingelser og markeder, samt utviklingen i relevant teknologi nøye. Informasjonen som fremskaffes benyttes som grunnlag i strategiske og forretningsmessige beslutningsprosesser. Revisjon Agder Energi har en internrevisjon som bistår styret, konsernledelsen og forretningsområdene med en uavhengig og nøytral vurdering av konsernets risikohåndtering og risikokontroll. Internrevisjonens mandat og overordnede retningslinjer er godkjent av styret som også behandler internrevisjonens årsrapport og revisjonsplanen for neste år. Den eksterne revisoren velges av generalforsamlingen og er ansvarlig for den finansielle revisjonen av morselskapet, konsernet og datterselskapene. Agder Energi har en konsernavtale med den valgte eksterne revisoren som alle datterselskap skal benytte til den lovpålagte revisjonen. For nye datterselskaper skal konsernets revisor velges senest innen selskapets ordinære generalforsamling. Selskaper i konsernets såkorn- og ventureporteføljer kan ha annen revisor. Varsling Leder av internrevisjonen er også mottaker av meldinger under konsernets varslingssystem for uetiske eller ulovlige forhold. Slike hendelser behandles strengt konfidensielt såfremt det ikke gjelder straffbare forhold. Rapportering av uønskede hendelser vil i Agder Energi ikke medføre noen sanksjoner mot varsleren. AGDER ENERGI årsrapport

12

13

14 årsberetning Agder Energis visjon er å være en ledende norsk aktør innen klimavennlige energiløsninger. Konsernets virksomhet omfatter produksjon, distribusjon og salg av energi, energitilknyttede tjenester samt utbygging og drift av fibernett. Agder Energi har sin hovedvirksomhet på Sørlandet med hovedkontor i Kristiansand. Den underliggende driften i konsernet i 2010 var tilfredsstillende i et år preget av lav kraftproduksjon. Forretningsområdene leverte i hovedsak gode resultater og en verdiutvikling i tråd med strategi og forventninger. Årsresultatet i konsernet ble i 2010 på 751 mill. kr mot mill. kr i Resultatet i 2009 var i stor grad påvirket av urealiserte gevinster på energi-, valuta- og rentekontrakter, som ga en positiv effekt på resultat etter skatt med 896 mill. kr. I 2010 reduserte disse postene resultat etter skatt med 109 mill. kr. Vannkraftproduksjonen var GWh i 2010 mot GWh i Ressurstilgangen (vann og snø) har i 2010 vært betydelig lavere enn i et normalår, og ved utgangen av året var ressursbeholdningen også betydelig lavere enn i et normalår. VIKTIGE HENDELSER Regjeringene i Norge og Sverige ble i desember enige om grunnprinsippene for et felles norsk/svensk elsertifikatmarked med oppstart 1. januar Målsettingen er at det foreslåtte sertifikatsystemet skal gi en produksjonsøkning på 26,4 TWh fra 2012 til 2020, fordelt med 13,2 TWh i hvert land. Agder Energi er godt posisjonert i forhold til sertifikatmarkedet, med i underkant av 700 GWh ny vannkraft som har fått innvilget konsesjon eller er under offentlig behandling. Heriblant er 140 GWh utvidelse av Iveland kraftverk som fikk konsesjon i mars I tillegg har Agder Energi en stor portefølje av vindkraftprosjekter gjennom deleierskap i selskapene Statkraft Agder Energi Vind (SAE Vind) og Dalane Vind. Det ble i august vedtatt at Agder Energi Nett skal bygge en ny transformatorstasjon på Hippen i Grimstad. Den blir et viktig bidrag til å sikre reserveforsyningen og dekke behovet fra økt etterspørsel etter strøm i området. Prosjektet, som har en kostnadsramme på 90 mill. kr, forventes ferdigstilt i mai Markedsselskapet LOS kjøpte i begynnelsen av juli Statoils strømvirksomhet. LOS blir etter dette Norges største leverandør av kraft til bedriftsmarkedet. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ga i juni SAE Vind (38 % eiet) konsesjoner til å bygge ut til sammen 320 MW på Kvenndalsfjellet og Storheia på Fosen i Sør-Trøndelag. Strømproduksjonen i disse vindparkene vil kunne dekke energiforbruket til husstander. Statnett overtok i juni 50 % av aksjene i NorGer-prosjektet, som planlegger en likestrøms sjøkabel mellom Norge og Tyskland. De øvrige eierne, Agder Energi, EGL og Lyse, har etter dette en eierandel på 16,67 % hver. En person omkom i en drukningsulykke på nedlagte Kringsjå kraftstasjon i Vennesla kommune 13. juli etter at uvedkommende hadde tatt seg inn på stasjonsområdet. Det er iverksatt utvidede sikringstiltak på dette og andre nedlagte anlegg. ØKONOMISKE RESULTATER I 2010 var konsernets driftsinntekter mill. kr mot mill. kr i Driftsresultatet ble mill. kr (2 271 mill. kr), en nedgang på 28 % fra Lønnskostnaden er i 2010 påvirket av engangseffekter på pensjon. Tidligere har pensjonister på ytelsespensjon fått sin pensjon oppjustert med en faktor tilsvarende økningen i Folketrygdens grunnbeløp. I 2010 er reguleringen av pensjoner endret, slik at pensjonister på ytelsespensjon årlig vil få sin pensjon oppjustert med en faktor tilsvarende generell lønnsvekst fratrukket 0,75 prosentpoeng. Denne engangseffekten har redusert årets lønnskostnad med om lag 150 mill. kr. Konsernet fikk et resultat før skatt på mill. kr (2 789 mill. kr), en nedgang på 51 % fra Spotprisen på kraft (NO2) har vært høyere i 2010 enn i Gjennomsnittlig spotpris har økt med 31 % til 40,7 øre/kwh (31,1 øre/kwh). Oppnådde priser er imidlertid lavere enn i fjor, dette som følge av svake bidrag fra sikringsaktivitetene. Kraftproduksjonen var GWh i 2010 (7 831 GWh), en nedgang på 12 % fra Agder Energi avlegger konsernregnskapet etter IFRS (International Financial Reporting Standards), og urealiserte verdiendringer på de fleste av konsernets posisjoner i kraft-, valuta- og rentemarkedet blir i sin helhet resultatført. Dette medfører større resultatsvingninger, men verdiendringene har ingen kontantstrømeffekt. Endringen i resultat før skatt fra 2009 til 2010 kan i stor grad tilskrives urealiserte verdiendringer. Disse ga en positiv effekt på resultat før skatt med mill. kr i Tilsvarende tall for 2010 var minus 151 mill. kr. Den store forskjellen gjelder spesielt valutakontrakter. I løpet av året er selskapene Elsmart Solutions, Phonzo og Agder Energi Eiendom I solgt. Samlet gevinst ved salgene utgjorde 42 mill. kr. Investeringen i Ventelo er i 2010 nedskrevet med 100 mill. kr (80 mill. kr). 14 AGDER ENERGI årsrapport 2010

15 Skattekostnaden i 2010 utgjorde 620 mill. kr (1 185 mill. kr). Effektiv skattesats var 45 % i 2010 mot 42 % i Resultat etter skatt ble 751 mill. kr i 2010 mot mill. kr i Agder Energi AS har i selskapsregnskapet for 2010 endret prinsipp for regnskapsføring av rentederivater. Tidligere har selskapet regnskapsført disse til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet. Fra og med 2010 har selskapet gått over til å benytte sikringsvurdering av rentederivatene. Dette innebærer at derivatene holdes utenfor balansen og først resultatføres etter hvert som de realiseres. Sammenligningstallene er korrigert i forbindelse med prinsippendringen og en positiv effekt på 27 mill. kr er ført mot egenkapitalen. Finansielle forhold og kapitalstruktur Agder Energis totalbalanse utgjorde 16,7 mrd. kr ved utgangen av 2010 (14,7 mrd. kr). Den bokførte egenkapitalandelen ble redusert med 4 prosentpoeng til 21 %. Konsernets rentebærende gjeld utgjorde mill. kr ved utgangen av året (5 944 mill. kr). Gjennomsnittlig rente på låneporteføljen var 4,3 % (4,6 %), regnet i NOK. Ubenyttede lånerammer var mill. kr (880 mill. kr) ved utgangen av året. Netto investeringer utgjorde 821 mill. kr i 2010 (1 081 mill. kr). Investeringene i varige driftsmidler og immaterielle eiendeler utgjorde 758 mill. kr (785 mill. kr), hvorav om lag 70 % av investeringene ble foretatt i forretningsområdene Nett og Energi. I 2010 var konsernets kontantstrøm tilført fra driften 226 mill. kr (1 375 mill. kr), en nedgang på 79 % fra Den viktigste enkeltfaktoren som forklarer nedgangen er økning i kundefordringer i sluttbrukervirksomheten. Kundefordringene har økt som følge av høyt volum og høye priser ved utgangen av året. Disponeringer Ved fastsettelsen av årets utbytte er konsernets årsresultat etter GRS-prinsipper (god regnskapsskikk) lagt til grunn. Majoritetens andel av GRS-resultatet på 878 mill. kr (800 mill. kr) reflekterer bedre den underliggende verdiskapingen enn IFRS, da resultatet i mindre grad er påvirket av urealiserte verdiendringer. Resultatet samsvarer også bedre med utviklingen i konsernets frie egenkapital. Styret foreslår et utbytte på 900 mill. kr. Utbyttet innebærer en utbytteprosent på 103 av konsernets GRS-resultat. Årsresultatet for morselskapet Agder Energi AS er utarbeidet etter god regnskapsskikk og ble 726 mill. kr (815 mill. kr). Styret foreslår følgende disponering av årsresultatet i Agder Energi AS: (Beløp i mill. kr) Årsresultat avsatt til utbytte 726 Overført fra annen fri egenkapital 174 Sum avsatt til utbytte 900 Morselskapets frie egenkapital utgjør 36 mill. kr (112 mill. kr) etter disponeringer pr. 31. desember Fortsatt drift I samsvar med regnskapslovens krav bekrefter styret at årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Det er ikke inntruffet vesentlige hendelser etter balansedagen. FORRETNINGSOMRÅDENE I 2010 Regnskapene for forretningsområdene er utarbeidet etter GRS. Forretningsområde Energi Forretningsområde Energi består av selskapet Agder Energi Produksjon. I 2010 ble det oppnådd et driftsresultat på mill. kr (2 090 mill. kr). Resultat før skatt ble mill. kr (1 621 mill. kr). Konsernets dynamiske sikring innenfor kraft har gitt svake bidrag. Dette i kombinasjon med et større omfang av eldre industrikraftkontrakter og konsesjonskraft, medfører at oppnådde priser er lavere enn spotprisene. Kraftproduksjonen endte i 2010 på GWh (7 831 GWh). Dette er en nedgang på 16 % sammenlignet med 2009, og den nest laveste siden dannelsen av Agder Energi. Nedbøren til konsernets vannmagasiner var svært lav i 2010, noe som bidro til at ressursbeholdningen ved utgangen av året var betydelig lavere enn normalt. Årets skattekostnad ble 625 mill. kr (824 mill. kr). Nedgangen skyldes lavere resultat før skatt, samt redusert kostnad knyttet til endring i utsatt grunnrenteskatt på 168 mill. kr. Forretningsområdets resultat etter skatt ble på 790 mill. kr (797 mill. kr). Det er i 2010 investert for 185 mill. kr (206 mill. kr), hvorav størstedelen gjelder reinvesteringer og myndighetspålagte investeringer. Agder Energi har også engasjementer innenfor småkraft og vindkraft gjennom eierskap i selskapene Småkraft (20 %), SAE Vind (38 %) og Dalane Vind (50 %). Forretningsområde Nett Forretningsområde Nett, som består av selskapet Agder Energi Nett, hadde et driftsresultat på 386 mill. kr i 2010 (220 mill. kr). Omsetningen var mill. kr (1 018 mill. kr). Inntektsrammen har økt som følge av kompensasjon for tidligere års KILE og pensjonskostnader samt en generell økning i inntektsrammen for nettselskapene. For 2010 utgjorde KILE-kostnadene 28 mill. kr (41 mill. kr), en nedgang på 32 % fra Det er i 2010 investert for 307 mill. kr (433 mill. kr). Reduksjonen skyldes både en strengere vinter i starten av 2010, samt at det totale investeringsnivået er noe redusert. AGDER ENERGI årsrapport

16 Agder Energi Netts nettleie er i første del av 2011 holdt uendret fra Forretningsområde Marked Forretningsområde Marked omfatter LOS, LOS Bynett, Agder Energi Varme, Nettkonsult og Sopran. Forretningsområdet oppnådde i 2010 et driftsresultat på 112 mill. kr (72 mill. kr). I privatmarkedet beholder LOS markedsandelen på Agder. Selskapet fortsetter å øke volumene i bedriftsmarkedet og leverte et samlet volum på GWh (7 307 GWh). LOS kjøpte i 2010 Statoils strømvirksomhet, med årlige leveranser på nærmere 4 TWh. Den kjøpte porteføljen representerer en årlig omsetning på omlag 1,2 mrd. kr, og omsetningen er tatt inn i regnskapet fra og med inngangen til fjerde kvartal. I sin årlige kundeundersøkelse oppnår LOS meget gode resultater med hensyn til omdømme og kundetilfredshet. Konsernets fibersatsing skjer gjennom LOS Bynett. Virksomheten fikk et driftsresultat på 1 mill. kr (-8 mill. kr) i Agder Energi Varme hadde et driftsresultat på 12 mill. kr (11 mill. kr). Levert varme- og kjøleenergi i 2010 var 120 GWh (92 GWh). Volumveksten skyldes kundevekst og lave temperaturer i årets første og fjerde kvartal. Bidraget fra netto energiomsetning har ikke hatt den samme veksten fordi mye av det økte volumet måtte leveres med olje og el. Etter at varmeleveransene fra Returkrafts avfallsforbrenningsanlegg på Langemyr i Kristiansand startet ved slutten av året, forventes både fornybarandel og lønnsomhet å øke i Investeringene har vært på 114 mill. kr (69 mill. kr) i Tilknytning til Returkrafts søppelforbrenningsanlegg er det største enkeltprosjektet. Nettkonsult leverer plan- og prosjekteringstjenester innen elforsyning, tele og elsikkerhet. Nettkonsult omfatter tre selskaper som til sammen leverte et driftsresultat på 11 mill. kr (1 mill. kr). Nettkonsults ordrereserve var tilfredsstillende ved utgangen av året. Inkassoselskapet Sopran fikk et driftsresultat på 6 mill. kr (8 mill. kr) i Selskapet har økt omsetningen sammenlignet med i fjor som følge av at Vestfold Inkasso nå er innfusjonert i Sopran. Forretningsområde Entreprenør Forretningsområdet, som består av Oteragruppen, fikk et driftsresultat på 16 mill. kr (50 mill. kr) i Resultatet i år er positivt påvirket av planendring på pensjoner, og det underliggende driftsresultatet er negativt. Nedgangen i resultatet kan i stor grad tilskrives et utfordrende marked som følge av finanskrisen, samt vanskelige værforhold i årets første kvartal. Ordrereserven er tilfredsstillende, og er høyere enn på samme tidspunkt i fjor. MEDARBEIDERFORHOLD Personal og organisasjon Ved årets utløp hadde konsernet til sammen (1 714) faste og midlertidige ansatte som til sammen utførte (1 673) årsverk. I morselskapet var det ved utgangen av året 55 (55) fast ansatte. Agder Energi har over flere år gjennomført en medarbeiderundersøkelse kalt Energibarometeret. Også i 2010 viste denne en høy grad av arbeidsglede og trivsel blant medarbeiderne. Bygging av nytt hovedkontor ble sluttført i I forbindelse med flyttingen ble det gjennomført et kulturprosjekt der målet, gjennom bred deltakelse, var å komme fram til hvordan den nye arbeidsplassen skal være når flere hundre medarbeidere fra ulike lokasjoner samles under samme tak. AE Akademiet har vært sentralt for videreutvikling og kompetanseheving i hele konsernet. Totalt avholdt AE Akademiet 115 kurs med til sammen kursdeltakere. Selv om 2010 har vært et spesielt år der man har hatt mest fokus på intern rekruttering, vil det i årene fremover være stor konkurranse om arbeidskraften. Agder Energi vil derfor jobbe for å beholde og utvikle dyktige medarbeidere. Noen av virkemidlene som kan brukes er konkurransedyktig belønning, aktiv bruk av livsfasetilpasset personalpolitikk, kompetanseutvikling og fokus på prestasjonskultur, mangfold, HMS og ledelse. Styret takker de ansatte for en god innsats gjennom året. Helse og sikkerhet I 2010 utgjorde sykefraværet i konsernet 4,4 % av total arbeidstid, uendret fra Korttidsfraværet utgjorde 1,7 % (1,9 %), og langtidsfraværet (mer enn 16 dager) var 2,8 % (2,5 %). Konsernet har over tid bl.a. arbeidet målrettet med bedre oppfølging av fravær, og har mål om et sykefravær under 3,5 %. Det er ikke registrert eller rapportert yrkessykdommer i I 2010 har det vært ulike helsefremmende tiltak med tanke på å motivere til et aktivt levesett og å oppnå bedre helse. Høsten 2010 ble det besluttet at alle konsernets selskaper skal inngå avtale om et mer inkluderende arbeidsliv for perioden Det er registrert 48 (31) arbeidsulykker med personskader i konsernet. Av disse medførte 15 (17) et fravær på til sammen 83 (202) dager. Den totale skadefrekvensen, definert som H2-skader med og uten fravær pr. million arbeidstimer, er 16,1 (12,8). Skadefraværsdager pr. million arbeidstimer, F-verdien, var på 27,8 (68,7). I 2010 oppnådde konsernet sitt mål innenfor skadefraværsfrekvens (H1) ved at nivået lå under foregående år 5,1 (5,6). Det var en reduksjon i rapportering av uønskede hendelser (RUH), og konsernets mål ble dermed ikke nådd. Styret legger vekt på fortsatt høy innsats for å lære av nestenulykker og minimere antallet ulykker og skader. Likeverd og mangfold Agder Energis etiske retningslinjer viser hvordan konsernet skal styres og drives, 16 AGDER ENERGI årsrapport 2010

17 og hvordan det forventes at ansatte i Agder Energi opptrer. I dette ligger også konsernets prinsipper for likeverd og mangfold. Konsernet arbeider for et miljø som støtter prinsippene i FNs menneskerettighetserklæring og ILO-konvensjonen. Agder Energi aksepterer ingen form for diskriminering. Det betyr at forskjellsbehandling, eksklusjon eller preferanser gjort med grunnlag i rase, kjønn, alder, funksjonshemning, seksuell legning, religion, politisk oppfatning, nasjonal eller etnisk opprinnelse, eller andre lignende forhold som fører til opphevelse eller svekking av likebehandling, ikke aksepteres. Agder Energi deltar i NHOs program Female Future og Global Future. Female Future skal styrke likestillingen i arbeidslivet og bedre kvinners representasjon i ledelse og styrer. Av konsernets ansatte var 17 % (16 %) kvinner. Konsernledelsen består av seks menn og to kvinner. Kvinneandelen i konsernstyret var 33 % (33 %). YTRE MILJØ Konsernets virksomhet innenfor vannkraft, vindkraft, termisk energi og nett drives gjennom hel- og deleide selskaper. Selskapene driver i henhold til offentlige konsesjoner og reglement basert på gjeldende lovverk og rettsavgjørelser. Konsernet har system for håndtering av miljøfarlig avfall. Reguleringsanlegg og kraftstasjoner medfører at de naturgitte forhold endres, men konsernets virksomhet belaster ikke natur eller samfunn utover det som er normalt for denne type virksomhet. Vannressursloven, vassdragsreguleringsloven, energiloven, industrikonsesjonsloven og forurensningsloven setter i hovedsak rammene for virksomheten. Selskapene i konsernet er underlagt krav til egenrapportering i forhold til eventuelle avvik fra konsesjonsbestemmelser. Agder Energi Produksjon har i 2010 ikke hatt avvik i forhold til manøvreringsreglementet av en slik karakter at det er rapportert til NVE. Mindre avvik i forhold til manøvreringsreglementet rapporteres til NVE like etter årsskiftet. For 2010 var det to slike mindre avvik. Drift av vannkraftanlegg kan medføre skader på fiskebestandene. For å kompensere for dette er Agder Energis produksjonsvirksomhet sterkt engasjert for å redusere negative miljøbelastninger ved virksomheten. Det er i 2010 satt ut aureyngel for å sikre oppvekstvilkårene for aurebestanden i Finså-, Mandals- og Uldalsvassdraget. Videre har Agder Energi Produksjon deltatt i prosjekter sammen med myndighetene for reetablering av laks i Mandalsvassdraget og Nidelva. Innen vindkraft eier og driver Agder Energi Produksjon Fjeldskår vindpark i Lindesnes kommune. Utover denne parken deltar Agder Energi i planlegging og utvikling av nye vindkraftprosjekter. Dette skjer gjennom de deleide selskapene SAE Vind og Dalane Vind. Arbeidet inkluderer vindmålinger og befaringer i de aktuelle utbyggingsområdene. Denne aktiviteten innebærer liten eller ingen fare for forurensning av det ytre miljø. I alle prosjektene er det inngått avtale med et flertall av grunneierne. Det legges stor vekt på å ha god kontakt med vertskommuner og andre berørte parter for så godt som mulig å avdekke de konsekvensene en vindpark vil ha på ytre miljø før den eventuelt blir bygget. En framtidig utbygging og drift av vindkraftanlegg vil bli utført i henhold til de tillatelser som gis og det lovverk som gjelder. Agder Energis nettvirksomhet er i prinsippet ikke forurensende, men av driftshensyn benyttes komponenter som ved arbeidsuhell kan medføre belastninger. Det har i 2010 ikke vært hendelser som medfører skade på miljøet. Agder Energi Nett følger for øvrig nøye forskning og utvikling på området for elektromagnetiske felt og helsemessige konsekvenser. Selskapet forholder seg til føringer fra Statens strålevern og NVE. Konsernet rapporterer om forhold knyttet til ytre miljø i en egen bærekraftrapport. Denne rapporten er en del av konsernets arbeid innen samfunnsansvar. risikostyring og INTERNKONTROLL Agder Energi benytter balansert målstyring for å styre gjennomføring av virksomhetens strategi og måle resultatoppnåelse. I denne styringsmodellen er overordnede mål og strategier konkretisert i målekort hvor strategiske tiltak og styringsparametre er spesifisert for konsernet, forretningsområdene og hvert enkelt datterselskap. En overordnet risikopolicy, som utgjør rammer og retningslinjer for en helhetlig risikostyring, er fastsatt av styret. Basert på denne policyen er det utarbeidet egne risikostrategier for områdene produksjon, sluttbruker, frittstående krafthandel og finans (renter og valuta). Konsernets systemer for risikostyring omfatter alle sider av selskapets måloppnåelse, inkludert fastsettelse og overvåking av rammer for konsernets risikokapital, samt analyse av utfallsrommet for økonomisk resultat. Risikostyringen i Agder Energi er en integrert del av forretningsaktivitetene i de enkelte selskapene, som kartlegger og følger opp sitt risikobilde. Samlet risiko for hele Agder Energi blir overvåket på konsernnivå og inngår i rapporteringen til konsernledelsen og styret. Styrets tilsynsansvar ivaretas også gjennom månedlig rapportering av økonomisk status med prognoser og konsernmålekort. Styret mottar hvert kvartal en mer omfattende gjennomgang av status for konsernet. Agder Energis styringssystem SLIK gjør vi det i Agder Energi er et internkontrollsystem, og beskriver hvordan konsernet styrer og leder sin virksomhet. SLIK beskriver også hvilke interne rammer og retningslinjer medarbeiderne skal forholde seg til i sitt daglige arbeid, herunder selskapets verdier og retningslinjer for etikk og samfunnsansvar. AGDER ENERGI årsrapport

18 Risikoforhold Konsernet er eksponert for risiko på en rekke områder og gjennom hele verdikjeden. De viktigste risikoene er knyttet til markedsoperasjoner, finansforvaltning, driftsoperasjoner, regulatoriske forhold og rammebetingelser. Agder Energi er eksponert for flere typer markedsrisiko. Produksjon og handel med kraft medfører en volum- og prisrisiko. Direkte medvirkende årsaker er nedbørsforhold og temperaturer, mens indirekte årsaker er gass-, kull- og oljepriser i tillegg til priser på CO2-kvoter. I tillegg gir krafthandel, som skjer i euro, også en risiko knyttet til valuta. Markedsrisikoen håndteres gjennom ulike fysiske og finansielle instrumenter for å sikre kraftsalgsinntektene i norske kroner. Kontraktshandelen innen kraft skal bidra til å stabilisere konsernets inntekter fra år til år. Fullmakter for krafthandel er basert på årlige sikringsgrader i forhold til tilgjengelig produksjon. Valutasikring skjer gjennom en gradvis sikring av kontantstrømmene fra forventet kraftsalg de neste fire årene. Nedstrømsvirksomheten er eksponert for usikkerhet i salgsprisen til privatkunder og bedrifter, og i innkjøpsprisen i engrosmarkedet. Agder Energi er eksponert for renterisiko gjennom renteendringer på konsernets rentebærende lån, samt rentenivåets påvirkning på nettvirksomhetens inntektsramme. Den sentrale finansfunksjonen samordner og ivaretar den finansielle risikoen. Styringen skjer gjennom valg av rentebinding på lån og bruk av finansielle instrumenter. Agder Energi har likviditetsrisiko ved at løpetiden på finansielle forpliktelser ikke samsvarer med den kontantstrømmen som eiendelene genererer. I tillegg gir variasjon i sikkerhetskrav knyttet til finansielle kontrakter i terminmarkedet ytterligere likviditetsrisiko. Agder Energi anses i kapitalmarkedet å ha en lav kredittrisiko, og gis en skyggerating A- av tilretteleggerne i obligasjonsmarkedet. Det norske sertifikat- og obligasjonsmarkedet er primærkilde for å sikre løpende finansiering, men også bankmarkedet benyttes i en viss utstrekning. Konsernet har trekkfasiliteter i bank for å understøtte kortsiktig finansiering i sertifikatmarkedet. Eksponering mot likviditetsrisiko følges opp av avdeling for Risiko og kontroll. Agder Energi påtar seg kredittrisiko ved krafthandel og fysisk salg, ved plassering av overskuddslikviditet og ved handel av finansielle instrumenter. Agder Energi har gode oppfølgingsrutiner for at utestående fordringer innbetales, og rammene for eksponering mot enkeltmotparter overvåkes og rapporteres jevnlig. De viktigste operasjonelle risikoene er risiko for skader på konsernets ansatte, skader og tap på produksjons- og fordelingsanlegg og øvrige eiendeler, samt negative påvirkninger på miljø. Beredskapsplaner og de operative enhetenes egne aktivitetsprosedyrer håndterer disse risikoforholdene. Endringer i rammebetingelser og politiske beslutninger er også en del av risikobildet, og konsernet evaluerer løpende endringer i det politiske bildet. FORSKNING OG UTVIKLING FoU og innovasjonsarbeidet skal støtte opp under konsernets langsiktige utvikling. Agder Energi deltar i flere FoU-prosjekter og bidrar aktivt for å styrke relevante kompetansemiljøer nasjonalt og i regionen. Konsernets satsing på utvikling av ny virksomhet skjer gjennom målrettet satsing på FoU, innovasjons- og ventureaktiviteter. Målsettingen er å skaffe konsernet langsiktige industrielle opsjoner for framtidig vekst. Agder Energi deltar sammen med Universitetet i Agder og flere lokale bedrifter i det nasjonale forskningssenteret for offshore vindkraft, NORCOWE (Norwegian Center for Offshore Wind Energy). NORCOWE har fokus på offshore vind og vil også utrede mulige miljøkonsekvenser for fremtidige offshore vindutbygginger. Agder Energi er også med i to andre nasjonale forskningssentre for miljøvennlig energi, CenBio (Bioenergy Innovation Centre) og CEDREN (Centre for Environmental Design of Renewable Energy). CEDREN har fokus på løsninger som ivaretar hensynet til ytre miljø og kraftproduksjon. Konsernet er også bidragsyter for å bygge opp Universitetet i Agders kompetansemiljø innen fornybar energi. Agder Energi bidrar til nyskaping og vekst gjennom aktivt engasjement i selskapene Sørlandet Kunnskapspark og Gallion Sørlandets Etablererfond. Konsernet har organisert sine ventureaktiviteter gjennom selskapet Agder Energi Venture. Selskapet har i 2010 foretatt flere oppfølgings- og nyinvesteringer og har hatt en positiv verdiutvikling på investeringsporteføljen. FREMTIDSUTSIKTER I 2010 besluttet styret at Agder Energis strategi skulle revideres. Bakgrunnen for beslutningen var en forventning om store endringer i energisektorens rammebetingelser og markedsmuligheter. Styret forventer å vedta revidert strategi i løpet av våren Lite nedbør og kaldt vær i vinter har bidratt til at ny overføringskapasitet til utlandet fortsatt er et aktuelt tema i den offentlige energidebatten. Agder Energi fortsetter å arbeide sammen med blant andre Statnett for å realisere NorGer, en kabelforbindelse til kontinentet. I tillegg har Agder Energi, sammen med E-CO, Lyse, Vattenfall og Scottish and Southern Energy, i februar 2011 inngått en intensjonsavtale om å bygge den første strømkabelen mellom Norge og Storbritannia. Kabelen, som skal ha en kapasitet på MW, kan være i drift innen Målet for begge prosjektene er å unngå ubalanse i det nordiske kraftmarkedet, samt å sikre en mer stabil forsyningssituasjon. 18 AGDER ENERGI årsrapport 2010