Institutt for indremedisin Det medisinske fakultet Universitetet i Bergen. Risikovurdering i forbindelse med arbeid med biologiske faktorer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Institutt for indremedisin Det medisinske fakultet Universitetet i Bergen. Risikovurdering i forbindelse med arbeid med biologiske faktorer"

Transkript

1 Institutt for indremedisin Det medisinske fakultet Universitetet i Bergen Risikovurdering i forbindelse med arbeid med biologiske faktorer jf. 7, FOR nr 1322: Arbeidstilsynets forskrift om vern mot eksponering for biologiske faktorer (bakterier, virus, sopp m.m.) på arbeidsplassen Forskriften finnes på internett: Internettadresse for Arbeidstilsynets kommentarer med momenter rundt risikovurdering: 1

2 Instituttet skal på forespørsel fra Arbeidstilsynet legge frem denne risikovurderingen og de opplysninger vurderingene bygger på. Risikovurderingen skal i oppdatert form være samlet i perm ved rom A227. Om forskriften: Forskriften gjelder for virksomheter der arbeidstakerne eksponeres eller kan bli eksponert for biologiske faktorer i forbindelse med arbeidet. Forskriften gjelder også for virksomheter som ikke sysselsetter arbeidstakere. Forskriftens formål er å beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet og å forebygge at de utsettes for farer som oppstår eller kan oppstå ved at de eksponeres for biologiske faktorer i arbeidsmiljøet. Med biologiske faktorer menes mikroorganismer, cellekulturer og endoparasitter som kan fremkalle infeksjoner, allergi eller giftvirkning hos mennesker som i sitt arbeid kommer i kontakt med slike. Publikasjonen inneholder kommentarer. 1. Definisjoner, se vedlegg. 2. Virkeområde for risikovurdering: Institutt for indremedisin og Felles forskningssenters forskningsarealer, Haukeland Universitetssykehus, Sentralblokken, 2 etasje. På bakgrunn av utforming av laboratorier og interne rutiner for avfallshåndtering kan laboratoriene håndtere genmodifiserte organismer (GMO) i inneslutningsklasse 2, forutsatt at laboratorieleder på det enkelte laboratorium har innhentet tillatelse fra Sosial- og helsedirektoratet for innesluttet bruk av genmodifiserte organismer (GMO) etter genteknologiloven (FOR nr 1600). Den enkelte laboratorieleder skal innhente tillatelse som omfatter aktuelle fellesrom som brukes, spesielt rom A227. Det er verd å merke seg at arbeid med humanpatogener, som ved sykehusets rutinelaboratorium B221 (Infeksjonsseksjonen), normalt håndterer materiale i smitterisikogruppe 2, og at denne virksomheten er organisert som klasse 2 inneslutningsnivå. Det tilsvarende er tilfelle for arbeid med blodutstryk i rom B222. I tillegg har man innhentet tillatelse for å arbeide med GMO i begrenset omfang og i B222. Samlet vurdert bør virksomheten til instituttet samles rundt inneslutningsnivå 2 2

3 og håndtering av smitterisikogruppe 2. Dette er i tråd med Arbeid med smitterisikogruppe 3 må vurderes særskilt (se Risikovurdering under). Instituttet ønsker å samle arbeid med GMO ut fra sikkerhetsmessige og praktiske årsaker. Derfor tar Instituttets risikovurdering spesielt hensyn til bruk av GMOdedikert rom A Revidering av risikovurdering: Instituttet skal sørge for at risikovurdering gjentas årlig og ved enhver endring av forhold som kan ha innvirkning på arbeidstakernes risiko for å bli eksponert for biologiske faktorer. 4. Premiss for risikovurdering: Alt arbeid i tråd med god laboratoriepraksis. Laboratorieutforming og avfallshåndtering i tråd med Inneslutningsnivå 2 jf FOR nr 1600: Forskrift om innesluttet bruk av genmodifiserte mikroorganismer. 5. Ansvarlig for risikovurdering er avdelingsleder/styrer ved instituttet. Iverksetting og utføring kan deligeres. 3

4 6. Risikovurdering: Biologiske faktorer som kan forekomme i rom A227: Laboratoriestammer av E. coli i smitterisikogruppe 1 a. Transformert med DNA for rekombinant arbeid (GMO) i inneslutningsnivå 2. Risikovurdering er foretatt ved søknad og melding i henhold til genteknologiloven for den enkelte laboratorieleder med GMO godkjent i inneslutningsnivå 2. Humanpatogener i smitterisikogruppe 2 (se 21, FOR nr 1322). a. Transformert med DNA for rekombinant arbeid (GMO) i inneslutningsnivå 2. Risikovurdering er foretatt ved søknad og melding i henhold til genteknologiloven for den enkelte laboratorieleder med GMO godkjent i inneslutningsnivå 2. Humanpatogener i smitterisikogruppe 3, hvor det ut fra uttalelse fra de ansvarlige myndigheter kan fastslås at et lavere inneslutningsnivå er tilstrekkelig ( 11.2). Se vedlegg for liste for slike humanpatogener og tilhørende myndighetsuttalelse. Dersom en biologisk faktor ikke er oppgitt på listen over klassifiserte biologiske faktorer, jf. 21, må laboratorieleder i samråd med ansvarlige myndigheter vurdere hvilken smitterisikogruppe den biologiske faktoren skal plasseres i. All bruk av rom A227 skal utføres av trenet personale. Oppdyrkning av humanpatogener i smitterisikogruppe 2 og 3 skal utføres av spesielt erfarent personale som merker og emballere materialet for sikker oppdyrkning. Det påhviler den enkelte laboratorieleder å utpeke personale. Det påligger laboratorieleder at tilstrekkelig kunnskap om de biologiske faktorene innehas av brukerpersonalet, og at denne kunnskapen må gi arbeidstakerne grunnlag for å vurdere helserisikoen ved arbeidet. Dette vil minst omfatte informasjon om potensiell helsefare, forholdsregler som skal tas for å unngå eksponering, regler om hygiene, hvordan verneutstyr og arbeidstøy skal brukes og tiltak som skal settes i verk ved uhell eller for å forebygge uhell. 4

5 Arbeidsgiver må vurdere om en biologiske faktor skal klassifiseres i en annen smitterisikogruppe når det er gjort endringer av det genetiske materialet. Biologisk materiale har i seg selv evnen til å provosere allergi hos disponerte personer. Generelt skal alle beskytte seg mot direkte kontakt med mikroorganismer og deres dyrkningsmedier med hansker og arbeidstøy. Dette er i tråd med god laboratoriepraksis. Risiko for å utvikle allergi mot materialer brukt i rom A227 anses som liten. Humanpatogenene som omtales over kan i noen tilfeller produsere biologisk aktive toksiner. Disse anses kun helseskadelige for eksponerte personer som ledd i en infeksjon, eller ved inntak av større mengder næringsmedium. Risiko for helseskadelig effekt av toksiner for mikroorganismer brukt i rom A227 anses meget liten. Risiko for å erverve infeksjonssykdom ved arbeid med biologiske faktorer i rom A227 vurderes som meget liten. Dette bygger på historisk erfaring med slikt arbeide ved institutt og avdeling, og erfaringen fra tilsvarende laboratorier i inn- og ut-land. Spesielle genmodifiserte organismer kan teoretisk introdusere gener med krefttransformerende potensiale til mennesker. Sannsynligheten for at dette skal skje under arbeid med rekombinant DNA i laboratoriestammer av bakterier er meget liten, og det er ikke kjent at slikt kan forekomme fra forskningslitteratur eller gjennom anekdotiske fremstillinger. Sannsynligheten for en arbeidstaker kan få helseskade av de biologiske faktorene benyttet i rom A227 vurderes samlet som meget liten. Dette bygger på historisk erfaring med slikt arbeide ved institutt og avdeling, og erfaringen fra tilsvarende laboratorier i inn- og utland. Arbeidstakers helsetilstand må det også tas hensyn til. Ved alvorlig immunsvekkelse som følge av ervervet eller arvelig immunsvikt bør trolig arbeid med omtalte biologiske faktorer unngås. Det påhviler arbeidstager i samarbeid med laboratorieleder å avklare slike forhold. 5

6 7. Tiltak ved uforutsett eksponering (med bakgrunn i 15, FOR nr 1322: Forskrift om vern mot eksponering for biologiske faktorer (bakterier, virus, sopp m.m.) på arbeidsplassen). Instituttet har følgende beredskapsplan for ulykker og uhell med biologiske faktorer: 1. Arbeidstaker vasker av materiale med vann og såpe og tar av eksponert materiale i ukontaminerts sone i rommet hvor forurensingen skjer. Det er telefon/høytafon i rommet slik at man kan få hjelp. Det skal ikke brukes løsninger eller børste som kan skade hud og slimhinnebarrierer. 2. Arbeidsleder, verneombud og instituttledelse varsles. 3. Materialets art identifiseres, og det tas prøve av materialet for identifisering. 4. Ved stikkskader (brudd på hud- og slimhinnebarrierer) følges 1-3, samt at sykehusets legevakt i Infeksjonsmedisin kontaktes og konsulteres. 5. Arbeidstaker skal følges opp med gjennomgang av episoden med arbeidsleder, verneombud og instituttleder. 6. Ved behov for legeundersøkelse settes det opp et egnet kontrollregime. Ved uhell som kan ha ført til spredning av biologiske faktorer som kan forårsake alvorlig infeksjon eller sykdom skal Instituttet sørge for at arbeidstakerne og deres representanter straks blir underrettet om ulykker og. Instituttet skal snarest mulig sørge for at arbeidstakerne og deres representanter blir underrettet om årsaken til ulykken eller uhellet og om hvilke tiltak som er eller vil bli satt i verk. Tilsvarende ansvar påhviler instituttet overfor sykehusets arbeidstagere og medarbeidere uten ansettelsesforhold som arbeider i Instituttets område. Instituttet ved instituttleder skal straks varsle Arbeidstilsynets distriktskontor om ulykker og uhell. Bergen, 28/ Alfred Halstensen Instituttstyrer Institutt for indremedisin Universitetet i Bergen 6

7 VEDLEGG DEFINISJONER 1. Levende biologiske faktorer klassifiseres i fire smitterisikogrupper i forhold til den infeksjonsfare de representerer (FOR nr 1322): - en biologisk faktor i smitterisikogruppe 1 forårsaker vanligvis ikke infeksjonssykdom hos mennesker - en biologisk faktor i smitterisikogruppe 2 kan forårsake infeksjonssykdom hos mennesker og være til fare for arbeidstakerne, det er usannsynlig at den vil spre seg til samfunnet og det finnes vanligvis effektive forebyggende tiltak eller behandling - en biologisk faktor i smitterisikogruppe 3 kan forårsake alvorlig infeksjonssykdom hos mennesker og utgjøre en alvorlig fare for arbeidstakerne, det kan være risiko for spredning til samfunnet, men det finnes vanligvis effektive forebyggende tiltak eller behandling - en biologisk faktor i smitterisikogruppe 4 forårsaker alvorlig infeksjonssykdom hos mennesker og utgjør en alvorlig fare for arbeidstakerne, det kan være stor risiko for spredning til samfunnet og det finnes vanligvis ingen effektive forebyggende tiltak eller behandling. 2. Laboratorie-virksomhet klassifiseres med tilhørende inneslutningsnivåer ( 6, FOR nr 1600): Klasse 1: virksomhet som ikke innebærer risiko eller bare ubetydelig risiko, dvs. virksomhet der inneslutningstiltak ved inneslutningsnivå 1 er hensiktsmessig for å verne menneskers og dyrs helse og miljøet. Klasse 2: virksomhet som innebærer liten risiko, dvs. virksomhet der inneslutningstiltak ved inneslutningsnivå 2 er hensiktsmessig for å verne menneskers og dyrs helse og miljøet. Klasse 3: virksomhet som innebærer moderat risiko, dvs. virksomhet der inneslutningstiltak ved inneslutningsnivå 3 er hensiktsmessig for å verne menneskers og dyrs helse og miljøet. Klasse 4: virksomhet som innebærer stor risiko, dvs. virksomhet der inneslutningstiltak ved inneslutningsnivå 4 er hensiktsmessig for å verne menneskers og dyrs helse og miljøet. 7

8 FOR nr 1322: Forskrift om vern mot eksponering for biologiske faktorer (bakterier, virus, sopp m.m.) på arbeidsplassen Kapittel 8. Klassifiserte biologiske faktorer 21. Liste over klassifiserte biologiske faktorer (smitterisikogrupper) Listen inneholder kun biologiske faktorer som forårsaker infeksjonssykdommer hos mennesker. I tillegg gir listen en oversikt over følgende merknader: A: kan forårsake allergiske reaksjoner. D: Registre over arbeidstakere som utsettes for denne biologiske faktoren skal oppbevares i minst 10 år etter siste kjente eksponering T: Toksindannende, kan forårsake toksiske reaksjoner. V: Effektiv vaksine finnes. Bakterier og lignende Smitterisik gruppe Merknad Actinobacillus actinomycetemcomitans 2 Actinomadura madurae 2 Actinomadura pelletieri 2 Actinomyces gerencseriae 2 Actinomyces israelii 2 Actinomyces pyogenes 2 Actinomyces spp.1 2 Arcanobacterium haemolyticum (Corynebacterium haemolyticum) 2 Bacillus anthracis 3 8

9 Bacteroides fragilis 2 Bartonella bacilliformis 2 Bartonella (Rochalimea) spp.1 2 Bordetella bronchiseptica 2 Bordetella parapertussis 2 Bordetella pertussis 2 V Borrelia burgdorferi 2 Borrelia duttonii 2 Borrelia recurrentis 2 Borrelia spp.1 2 Brucella abortus 3 Brucella canis 3 Brucella melitensis 3 Brucella suis 3 Burkholderia mallei (Pseudomonas mallei) 3 Burkholderia pseudomallei (Pseudomonas pseudomallei) 3 Campylobacter fetus 2 Campylobacter jejuni 2 Campylobacter spp.1 2 Cardiobacterium hominis 2 Chlamydia pneumoniae 2 Chlamydia trachomatis 2 Chlamydia psittaci (aviære stammer) 3 Chlamydia psittaci (andre stammer) 2 Clostridium botulinum 2 T Clostridium perfringens 2 Clostridium tetani 2 T, V Clostridium spp.1 2 Corynebacterium diphtheriae 2 T, V Corynebacterium minutissimum 2 Corynebacterium pseudotuberculosis 2 Corynebacterium spp.1 2 Coxiella burnetii 3 Edwardsiella tarda 2 9

10 Ehrlichia sennetsu (Rickettsia sennetsu) 2 Ehrlichia spp.1 2 Eikenella corrodens 2 Enterobacter aerogenes/cloacae 2 Enterobacter spp.1 2 Enterococcus spp.1 2 Erysipelothrix rhusiopathiae 2 Escherichia coli2 2 Escherichia coli, verocytotoksiske stammer f.eks. O157:H7 eller O T Flavobacterium meningosepticum 2 Fluoribacter bozemanae (Legionella) 2 Francisella tularensis (Type A) 3 Francisella tularensis (Type B) 2 Fusobacterium necrophorum 2 Gardnerella vaginalis 2 Haemophilus ducreyi 2 Haemophilus influenzae 2 V Haemophilus spp.1 2 Helicobacter pylori 2 Klebsiella oxytoca 2 Klebsiella pneumoniae 2 Klebsiella spp.1 2 Legionella pneumophila 2 Legionella spp.1 2 Leptospira interrogans (alle serotyper) 2 Listeria monocytogenes 2 Listeria ivanovii 2 Morganella morganii 2 Mycobacterium africanum 3 V Mycobacterium avium/intracellulare 2 Mycobacterium bovis (unntatt BCG-stammer) 3 V Mycobacterium chelonae 2 Mycobacterium fortuitum 2 Mycobacterium kansasii 2 10

11 Mycobacterium leprae 3 Mycobacterium malmoense 2 Mycobacterium marinum 2 Mycobacterium microti 33 Mycobacterium paratuberculosis 2 Mycobacterium scrofulaceum 2 Mycobacterium simiae 2 Mycobacterium szulgai 2 Mycobacterium tuberculosis 3 V Mycobacterium ulcerans 33 Mycobacterium xenopi 2 Mycoplasma caviae 2 Mycoplasma hominis 2 Mycoplasma pneumoniae 2 Neisseria gonorrhoeae 2 Neisseria meningitidis 2 V Nocardia asteroides 2 Nocardia brasiliensis 2 Nocardia farcinica 2 Nocardia nova 2 Nocardia otitidiscaviarum 2 Pasteurella multocida 2 Pasteurella spp.1 2 Peptostreptococcus anaerobius 2 Plesiomonas shigelloides 2 Porphyromonas spp.1 2 Prevotella spp.1 2 Proteus mirabilis 2 Proteus penneri 2 Proteus vulgaris 2 Providencia alcalifaciens 2 Providencia rettgeri 2 Providencia spp.1 2 Pseudomonas aeruginosa 2 11

12 Rhodococcus equi 2 Rickettsia akari 33 Rickettsia canada 33 Rickettsia conorii 3 Rickettsia montana 33 Rickettsia typhi (mooseri) 3 Rickettsia prowazekii 3 Rickettsia rickettsii 3 Rickettsia tsutsugamushi 3 Rickettsia spp.1 2 Bartonella quintana (Rochalimaea quintana) 2 Salmonella arizonae 2 Salmonella enteritidis 2 Salmonella typhimurium 2 Salmonella paratyphi A, B, CC 2 Salmonella typhi 33 V Salmonella (andre serotyper) 2 Serpulina spp.1 2 Shigella boydii 2 Shigella dysenteriae (Type 1) 33 T Shigella dysenteriae (bortsett fra type 1) 2 Shigella flexneri 2 Shigella sonnei 2 Staphylococcus aureus 2 Streptobacillus moniliformis 2 Streptococcus pneumoniae 2 V Streptococcus pyogenes 2 Streptococcus suis 2 Streptococcus spp.1 2 Treponema carateum 2 Treponema pallidum 2 Treponema pertenue 2 Treponema spp.1 2 Vibrio cholerae (herunder El Tor) 2 V 12

13 Vibrio parahaemoloyticus 2 Vibrio spp.1 2 Yersinia enterocolitica 2 Yersinia pestis 3 V Yersinia pseudotuberculosis 2 Yersinia spp.1 2 Virus Smitterisikogruppe Merknad Adenoviridae 2 Arenaviridae LCM-Lassavirus (den gamle verdens arenavirus): - Lassavirus 4 - Lymfocyttisk choriomeningitt-virus (neurotrope stammer) 3 - Lymfocyttisk choriomeningitt-virus (andre stammer) 2 - Mopeia virus 2 - Andre virus i LCM-Lassa-komplekset 2 Tacaribevirus-komplekset (den nye verdens arenavirus): - Guanarito virus 4 - Junin virus 4 - Sabia virus 4 - Machupo virus 4 - Flexal virus 3 - Andre virus i Tacaribekomplekset 2 Astroviridae 2 Bunyaviridae Belgrad virus (også kalt Dobrava virus) 3 Bhanja virus 2 Bunyamweravirus 2 Californiaencephalittvirus 2 Germiston virus 2 Oropouchevirus 3 Sin Nombre virus (tidligere Muerto Canyon virus) 3 13

14 Hantavirus: - Hantaan (Koreansk hemoragisk feber) 3 - Seoulvirus 3 - Puumalavirus 2 - Prospect Hill-virus 2 - Andre hantavirus 2 Nairovirus: - Kongo-krimfebervirus 4 - Hazaravirus 2 Phlebovirus: - Rift Valley-febervirus 3 V - Sandfluefebervirus 2 - Toscanavirus 2 - Andre bunyavirus som man vet er sykdomsfremkallende 2 Caliciviridae - Hepatitt E-virus 33 - Norwalkvirus 2 - Andre calicivirus 2 Coronaviridae 2 Filoviridae - Ebolavirus 4 - Marburgvirus 4 Flaviviridae - Australsk encerfalittvirus (Murrey VaIley-encefalitt) 3 - Sentraleuropeisk flåttspredd encefalitt-virus 33 V - Absettarovvirus 3 - Hanzalovavirus 3 - Hyprvirus 3 - Kumlingevirus 3 - Denguevirus type Hepatitt C-virus 33 D - Hepatitt G-virus 33 D - Japansk B-encefalitt-virus 3 V - Kyasanur Forest-virus 3 V 14

15 - Louping ill-virus 33 - Omskvirus (flåttspredd encefalitt) 3 V - Powassanvirus 3 - Rociovirus 3 - Russisk vår-/sommerencefalitt-virus (RSSE) (Flåttspredd encefalitt) 3 V - St. Louis encefalitt-virus 3 - Wesselsbronvirus 33 - Vest-Nilen-feber-virus 3 - Gulfebervirus 3 V - Andre flavivirus som man vet er sykdomsfremkallende 2 Hepadnaviridae - Hepatitt B-virus 33 V, D - Hepatitt D-virus (delta)4 33 V, D Herpesviridae - Cytomegalovirus 2 - Epstein-Barr-virus 2 - Herpesvirus simiae (virus B) 3 - Herpes simplex-virus, type 1 og Herpesvirus varicella-zoster 2 - Humant B-lymphotrophic virus (HBLV-HHV6) 2 - Humant herpesvirus Humant herpesvirus 8 2 D Orthomyxoviridae - Influensavirus type A, B og C 2 V5 - Flåttspredde orthomyxoviridae: Dhori- og Thogotovirus 2 Papovaviridae - BK and JC virus 2 D6 - Humant papillomavirus 2 D6 Paramyxoviridae - Meslingvirus 2 V - Kusmavirus 2 V - Newcastle disease-virus 2 - Para influensavirus type 1 til Respiratorisk syncytialt virus 2 15

16 Parvoviridae - Humant parvovirus (B 19) 2 Picomaviridae - Akutt hemoragisk konjuktivittvirus (AHC) 2 - Coxsackieviruses 2 - Echo-virus 2 - Hepatitt A-virus (humant enterovirus, type 72) 2 V - Poliovirus 2 V - Rhinovirus 2 Poxviridae - Bøffelkoppevirus7 2 - Kukoppevirus 2 - Elefantkoppevirus8 2 - Melkeknutevirus 2 - Molluscum contagiosum-virus 2 - Apekoppevirus 3 V - Orfvirus 2 - Kaninkoppevirus9 2 - Vacciniavirus 2 - Variola (major og minor)-virus 4 V - Hvite kopper-virus («variola virus») 4 V - Yatapox-virus (Tana og Yaba) 2 Reoviridae - Coltivirus 2 - Humane rotavirus 2 - Orbivirus 2 - Reovirus 2 Retroviridae - Humane immunsviktvirus (HIV), type 1 og 2 33 D - Humane T-cellelymfotropevirus (HTLV), type 1 og 2 33 D - SIV (Simianape-immunsviktvirus)10 33 Rhabdoviridae - Rabiesvirus 33 V - Vesikulær stomatitt-virus 2 16

17 Togaviridae Alfavirus: - Østamerikansk heste-encefalomeyelitt-virus 3 V - Bebaruvirus 2 - Chikungunyavirus 33 - Evergladesvirus 33 - Mayarovirus 3 - Mucambovirus 33 - Ndumuvirus 3 - O'nyong-nyongvirus 2 - Ross River-virus 2 - Semliki Forest-virus 2 - Sindbisvirus 2 - Tonatevirus 33 - Venezuelansk heste-encefalomeyelitt-virus 3 V - Vestamerikansk heste-encefalomeyelitt-virus 3 V - Andre kjente alfavirus 2 Rubivirus (røde hunder) 2 V Toroviridae 2 Uklassifiserte virus - Hepatitt virus, ennå ikke identifisert 33 D - Equin morbillivirus 4 Ukonvensjonelle faktorer knyttet til overførbare spongiforme encefalopatier (prioner): - Creutzfeldt-Jakobs sykdom 33 D6 - Variant Creutzfeldt-Jakobs sykdom 33 D6 Bovin spongiform encefalopati (BSE) og andre relaterte overførbare spongiforme enchefalopatier (TSE-er)11 33 D6 Gerstmann-Straussler-Scheinker-syndromet 33 D6 Kuru 33 D6 Parasitter Smitterisikogruppe Merknad 17

18 Acanthamoeba castellani 2 Ancylostoma duodenale 2 Angiostrongylus cantonensis 2 Angiostrongylus costaricensis 2 Ascaris lumbricoides 2 A Ascaris suum 2 A Babesia divergens 2 Babesia microti 2 Balantidium coli 2 Brugia malayi 2 Brugia pahangi 2 Capillaria philippinensis 2 Capillaria spp.1 2 Clonorchis sinensis 2 Clonorchis viverrini 2 Cryptosporidium parvum 2 Cryptosporidium spp.1 2 Cyclospora cayetanensis 2 Dipetalonema streptocerca 2 Diphyllobothrium latum 2 Dracunculus medinensis 2 Echinococcus granulosus 33 Echinococcus multilocularis 33 Echinococcus vogeli 33 Entamoeba histolytica 2 Fasciola gigantica 2 Faciola hepatica 2 Fasciolopsis buski 2 Giardia lamblia (Giardia intestinalis) 2 Hymenolepis diminuta 2 Hymenolepis nana 2 Leishmania braziliensis 33 Leishmania donovani 33 Leishmania ethiopica 2 18

19 Leishmania mexicana 2 Leishmania peruviana 2 Leishmania tropica 2 Leishmania major 2 Leishmania spp.1 2 Loa loa 2 Mansonella ozzardi 2 Mansonella perstans 2 Naegleria fowleri 3 Necator americanus 2 Onchocerca volvulus 2 Opisthorchis felineus 2 Opisthorchis spp.1 2 Paragonimus westermani 2 Plasmodium falciparum 33 Plasmodium spp.1 (hos mennesker og hos aper) 2 Sarcocystis suihominis 2 Schistosoma haematobioum 2 Schistosoma intercalatum 2 Schistosoma japonicum 2 Schistosoma mansoni 2 Schistosoma mekongi 2 Strongyloides stercoralis 2 Strongyloides spp.1 2 Taenia saginata 2 Taenia solium 33 Toxocara canis 2 Toxoplasma gondii 2 Trichinella spiralis 2 Tricuris trichiura 2 Trypanosoma brucei brucei 2 Trypanosoma brucei gambiense 2 Trypanosoma brucei rhodesiense 33 Trypanosoma cruzi 3 19

20 Wuchereria bancrofti 2 Sopp Smitterisikogruppe Merknad Aspergillus fumigatus 2 A Blastomyces dermatitidis (Ajellomyces dermatitidis) 3 Candida albicans 2 A Candida tropicalis 2 Cladophialophora bantiana (tidligere: Xylohypha bantiana, Cladosporium bantianum eller tridhoides) 3 Coccidioides immitis 3 A Cryptococcus neoformans var. neoformans (Filobasidiella neoformans var. neoformans) 2 A Cryptococcus neoformans var. gattii (Filobasidiella bacillispora) 2 A Emmonsia parvavum var. parva 2 Emmonsia parvavum var. crescens 2 Epidermophyton floccosum 2 A Fonsecaea compacta 2 Fonsecaea pedrosoi 2 Histoplasma capsulatum var. capsulatum (Ajellomyces capsulatus) 3 Histoplasma capsulatum duboisii 3 Madurella grisea 2 Madurella mycetomatis 2 Microsporum spp.1 2 A Neotestudina rosatii 2 Paracoccidioides brasiliensis 3 Penicillium marneffei 2 A Scedosporium apiospermum (Pseudallescheria boydii) 2 Scedosporium prolificans (inflatum) 2 Sporothrix schenckii 2 Trichophyton rubrum 2 20

21 Trichophyton spp.1 2 Noter 1 Betegnelsen «spp.» henviser til andre arter innen slekten som man vet er sykdomsfremkallende for mennesker. 2 Unntatt stammer som ikke er sykdomsfremkallende. 3 Smitter normalt ikke gjennom luften. 4 En infeksjon med hepatitt D-viruset fremkaller sykdom hos arbeidstakeren bare dersom infeksjonen inntreffer samtidig med eller etter en infeksjon forårsaket av hepatitt B-viruset. Vaksinering mot hepatitt B-viruset beskytter derfor arbeidstakere som ikke er smittet av dette viruset, mot hepatitt D-viruset (delta). 5 Bare for type A og B. 6 Anbefalt for arbeid som medfører direkte kontakt med disse faktorene. 7 To virus er identifisert: en type buffalokoppevirus og en variant av vacciniaviruset. 8 Variant av kukoppeviruset. 9 Variant av vacciniaviruset. 10 Det foreligger i dag ingen bevis for at retrovirus som stammer fra aper kan forårsake sykdom hos mennesker. For arbeid som medfører eksponering for slike retrovirus anbefales inneslutningsnivå 3 som forebyggende tiltak. 11 Det foreligger ikke bevis for at faktorer som forårsaker andre TSE-er enn BSE hos dyr fører til infeksjoner hos mennesker. Som forebyggende tiltak anbefales likevel å bruke det inneslutningsnivået som benyttes for faktorer i smitterisikogruppe 3 (med fotnote 3), ved laboratoriearbeid; unntatt for laboratoriearbeid i forbindelse med identifisert scrapie-faktor hvor inneslutningsnivå 2 er tilstrekkelig. 21

Vern mot eksponering for biologiske faktorer (bakterier, virus, sopp m.m.) på arbeidsplassen (Forskrift om biologiske faktorer)

Vern mot eksponering for biologiske faktorer (bakterier, virus, sopp m.m.) på arbeidsplassen (Forskrift om biologiske faktorer) best. nr. 550 FORSKRIFT Forskrift til arbeidsmiljøloven fastsatt ved kgl.res. 19. desember 1997, nr. 1322. Sist endret 20. juni 2002. Vern mot eksponering for biologiske faktorer (bakterier, virus, sopp

Detaljer

10) I henhold til rådsbeslutning 74/325/EØF6 bør Kommisjonen rådspørre Den rådgivende komité for sikkerhet, hygiene og helsevern på arbeidsplassen

10) I henhold til rådsbeslutning 74/325/EØF6 bør Kommisjonen rådspørre Den rådgivende komité for sikkerhet, hygiene og helsevern på arbeidsplassen NOR/300L0054.00T OJ L 262/00, p. 21-45 Directive 2000/54/EC of the European Parliament and of the Council of 18 September 2000 on the protection of workers from risks related to exposure to biological

Detaljer

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2000/54/EF. av 18. september 2000

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2000/54/EF. av 18. september 2000 8..00 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende Nr. 1/5 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTI 000/54/EF 00/EØS/1/9 av 18. september 000 om vern av arbeidstakerne mot fare ved å være utsatt for biologiske

Detaljer

Lover og forskrifter om smittevern

Lover og forskrifter om smittevern Lover og forskrifter om smittevern Kurs for teknisk personell i sykehus 24. mars 2014 Geir Bukholm Avdeling for smittevern Oslo universitetssykehus 3 områder Populasjonsrettet smittevern Smittevern som

Detaljer

Undersøkelse Miclis-kode Materiale Info om transp Sendes til

Undersøkelse Miclis-kode Materiale Info om transp Sendes til Sørlandet sykehus HF Sendeprøver, oversikt - Medisinsk mikrobiologi SSK Dok id: Skjema II.MSK.MedMik.2.B-30 Skrevet av: Kvalitetskoordinator Sissel Francke Distribusjon: Elektronisk lab.håndbok, tarifold

Detaljer

22 Serum Egen instruks for sending til utland. Post. 23 Serum Mandag-torsdag helsebuss. Fredag post.

22 Serum Egen instruks for sending til utland. Post. 23 Serum Mandag-torsdag helsebuss. Fredag post. Sendeprøver, oversikt - Medisinsk mikrobiologi SSK Sørlandet sykehus HF Dok id: II.MSK.FEL.LAB FEL.MMIK FEL.6-1 Generelt dokument Skrevet av: Enhetsleder Maria S. Søbye Distribusjon: Elektronisk lab.håndbok,

Detaljer

Undersøkelse Miclis-kode Materiale Info om transp Sendes til

Undersøkelse Miclis-kode Materiale Info om transp Sendes til Sørlandet sykehus HF Sendeprøver, oversikt - Medisinsk mikrobiologi SSK Dok id: Skjema II.MSK.MedMik.2.B-42 Skrevet av: Kvalitetskoordinator Sissel Francke Distribusjon: Elektronisk lab.håndbok, tarifold

Detaljer

Undersøkelse Miclis-kode Materiale Info om transp Sendes til

Undersøkelse Miclis-kode Materiale Info om transp Sendes til Sørlandet sykehus HF Sendeprøver, oversikt - Medisinsk mikrobiologi SSK Dok id: Skjema II.MSK.MedMik.2.B-30 Skrevet av: Kvalitetskoordinator Sissel Francke Distribusjon: Elektronisk lab.håndbok, tarifold

Detaljer

22 Serum Egen instruks for sending til utland. Konf. lege før sending. Mandag-torsdag helsebuss. Fredag post. Mandag-torsdag helsebuss. Fredag post.

22 Serum Egen instruks for sending til utland. Konf. lege før sending. Mandag-torsdag helsebuss. Fredag post. Mandag-torsdag helsebuss. Fredag post. Sendeprøver, oversikt - Medisinsk mikrobiologi SSK Sørlandet sykehus HF Dok id: II.MSK.MedMik.2.B-16 Generelt dokument Skrevet av: Enhetsleder Maria S. Søbye Godkjent av: Distribusjon: Elektronisk

Detaljer

SEROLOGIE INFECŢIOASĂ

SEROLOGIE INFECŢIOASĂ RO-540342 Tîrgu Mureş str. Rodnei nr. 15 Tel: 0265 218 784, 218 785 Fax: 0265 218 407 E-mail: office@clinilab.ro RO-010917 Bucureşti str. Constantin Bălăcescu nr. 5 Tel: 021 3139355 Fax: 021 3139354 E-mail:

Detaljer

10 BIOLOGISKE FAKTORER

10 BIOLOGISKE FAKTORER 10 BIOLOGISKE FAKTORER 97 98 10.1 Definisjon biologiske faktorer: Levende og døde mikroorganismer, cellekulturer, endo-parasitter og prioner som kan framkalle infeksjoner, allergi eller giftvirkning hos

Detaljer

(12) Translation of european patent specification

(12) Translation of european patent specification (12) Translation of european patent specification (11) NO/EP 2563916 B1 (19) NO NORWAY (51) Int Cl. C12N 9/36 (2006.01) C12N 9/52 (2006.01) Norwegian Industrial Property Office (21) Translation Published

Detaljer

22 Serum Egen instruks for sending til utland. Post. 23 Serum Mandag-torsdag helsebuss. Fredag post.

22 Serum Egen instruks for sending til utland. Post. 23 Serum Mandag-torsdag helsebuss. Fredag post. Sendeprøver, oversikt - Medisinsk mikrobiologi SSK Skrevet av: Enhetsleder Maria S. Søbye Sørlandet sykehus HF Godkjent av: Dok id: II.MSK.FEL.LAB FEL.MMIK FEL.7-1 Generelt dokument Versjon:

Detaljer

Rom nummer AM029 Institutt for Oral Biologi Universitetet i Oslo KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM)

Rom nummer AM029 Institutt for Oral Biologi Universitetet i Oslo KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM) KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM) Internkontrollhåndbok KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM) Rom nummer AM029 1 Ansvarsforhold Daglig

Detaljer

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner -formål Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet Forebygge at arbeidstakerne

Detaljer

Infeksjoner og isolering, alfabetisk

Infeksjoner og isolering, alfabetisk Abscess, Puss - kontrollerbar* Streptokokk gr.a sekresjon Ukjent/før svar på bakteriologisk us. smitte 1 /** Så lenge det er * Kontrollerbar = bandasje puss-sekresjon dekker sår/drenasje og fanger opp

Detaljer

Mandag-fredag morgen helsebuss. Fredag: Sett kjølig, send mandag.

Mandag-fredag morgen helsebuss. Fredag: Sett kjølig, send mandag. Sørlandet sykehus HF Sendeprøver, oversikt - Medisinsk mikrobiologi SSK Skrevet av: Enhetsleder Maria S. Søbye Godkjent av: Dok id: II.MSK.FEL.LAB FEL.MMIK FEL.7-1 Generelt dokument Versjon:

Detaljer

BIO3309 Arbeid med biologisk material og DNA/RNA

BIO3309 Arbeid med biologisk material og DNA/RNA BIO3309 Arbeid med biologisk material og DNA/RNA Johanna Ericson Sollid Institutt for medisinsk biologi 20.08.08 Oversikt Motivasjon Smitteveier og smittekilder Retningslinjer for arbeid med biologisk

Detaljer

sannsynlighet x konsekves Outline BIO-3309 Arbeid med biologisk materiale og DNA/RNA Relevante situasjoner ved UiT Smittekjeden Risiko Motivasjon

sannsynlighet x konsekves Outline BIO-3309 Arbeid med biologisk materiale og DNA/RNA Relevante situasjoner ved UiT Smittekjeden Risiko Motivasjon Outline BIO-09 Arbeid med biologisk materiale og DNA/RNA Johanna Ericson Sollid Institutt for medisinsk biologi 1.01.11 Motivasjon Smitteveier og smittekilder Retningslinjer for arbeid med biologisk avfall

Detaljer

Sendeprøver, oversikt - Medisinsk mikrobiologi SSHF Side 1 av 6 Dokumentplassering: II.MSK.FEL.LAB FEL.MMIK FEL.8-5

Sendeprøver, oversikt - Medisinsk mikrobiologi SSHF Side 1 av 6 Dokumentplassering: II.MSK.FEL.LAB FEL.MMIK FEL.8-5 M e d i s i n s k s e r v i c e k l i n i k k Generelt dokument Sendeprøver, oversikt Medisinsk mikrobiologi SSHF Side 1 av 6 Dokumentplassering: II.MSK.FEL.LAB FEL.MMIK FEL.8 Gyldig til: 12.07.2019 Dato

Detaljer

Godkjent av: <ikke styrt>

Godkjent av: <ikke styrt> Dok.id.: 1.2.2.2.4.1.2.2 Sjekkliste biologiske arbeidsmiljøfaktorer Utgave: 0.00 Skrevet av: kathrine Kristoffersen, BHT Gjelder fra: 14.08.2014 Godkjent av: Dok.type: Kontroll/sjekklister

Detaljer

06.06.2016. Fæces Hud Blod. Fæces parasitter. Diagnostikk. Konsentrering Hurtigtest PCR

06.06.2016. Fæces Hud Blod. Fæces parasitter. Diagnostikk. Konsentrering Hurtigtest PCR Fæces Hud Blod Diagnostikk Konsentrering Hurtigtest PCR Fæces parasitter 1 Inndeling Nematoder Rundormer Enterobius Vermicularis Barnemark Ascaris Trichuris trichiura Hookworm Strongyloides Superpasienten

Detaljer

St. Olavs Hospital Seksjon for smittevern Isolering oversikt over infeksjoner og smittestoffer og deres isoleringsmåte Side 1 av 18

St. Olavs Hospital Seksjon for smittevern Isolering oversikt over infeksjoner og smittestoffer og deres isoleringsmåte Side 1 av 18 Isolering oversikt over infeksjoner og er og deres isoleringsmåte Side 1 av 18 Smittemåte Smitteregime Abscess, se sårinfeksjon Adenovirus-infeksjon Adenovirus Så lenge det er kliniske symptomer Acinetobacter

Detaljer

Visjonene bakteriologi / genteknologi

Visjonene bakteriologi / genteknologi NFMM Fagmøte 29.01.09 Medisinsk mikrobiologi - et fag nær undergangen? Visjonene bakteriologi / genteknologi Kåre Bergh NTNU / DMF ; St.Olavs Hospital, AMM For de med anlegg for å se mørkt på perspektivene:

Detaljer

PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum

PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum september 2015 1 Utvikling Antall genmolekylære analyser pr år (unntatt klamydia og gonokokker: Ca 32.000 i 2015) 120000 Stipulert for hele året 100000 80000

Detaljer

Forebyggende: Påfør en kald Incimaxx T-oppløsning (0,5 vol. % = 5 ml/l) på hele området ved bruk av skum- eller sprayutstyr.

Forebyggende: Påfør en kald Incimaxx T-oppløsning (0,5 vol. % = 5 ml/l) på hele området ved bruk av skum- eller sprayutstyr. Incimaxx T Beskrivelse Produktfordeler: Anvendelse Flytende desinfeksjonsmiddel med skumegenskaper basert på glutaraldehyd/qac til bruk i landbruk - Fremragende mikrobiologisk effekt (dokumentert ved offisielle

Detaljer

Smittevern - arbeidsgivers og arbeidstakers ansvar og rettigheter

Smittevern - arbeidsgivers og arbeidstakers ansvar og rettigheter Smittevern - arbeidsgivers og arbeidstakers ansvar og rettigheter Lover og forskrifter om beskyttelse av arbeidstakere mot smitte Fagkonferansen for sykehushygiene, Gardermoen 14.okt. 2009 Vigdis Tingelstad,

Detaljer

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Overlege, Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner formål og ansvar Beskytte arbeidstakernes

Detaljer

INTERCEPT-BLODSYSTEM FOR BLODPLATERFOTOKJEMISK BEHANDLING (PCT) AV BLODPLATER VED BRUK AV AMOTOSALEN-HYDROKLORID OG UVA-LYS

INTERCEPT-BLODSYSTEM FOR BLODPLATERFOTOKJEMISK BEHANDLING (PCT) AV BLODPLATER VED BRUK AV AMOTOSALEN-HYDROKLORID OG UVA-LYS INTERCEPTBLODSYSTEM FOR BLODPLATERFOTOKJEMISK BEHANDLING (PCT) AV BLODPLATER VED BRUK AV AMOTOSALENHYDROKLORID OG UVALYS INTERCEPTblodsystem for blodplater INTERCEPTblodsystemet for blodplater er et medisinsk

Detaljer

INTERCEPT- BLODPLATER TEKNISK DATABLAD

INTERCEPT- BLODPLATER TEKNISK DATABLAD INTERCEPT- BLODPLATER TEKNISK DATABLAD TEKNISK DATABLAD FOR INTERCEPT- BLODPLATER INNHOLD INTERCEPT-blodsystem for blodplater....... 4 INTERCEPT-prosesseringssett for blodplater........ 4 Amotosalen-HCl......................

Detaljer

Betydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis

Betydningen av nye patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis Betydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis Avdelingsdirektør Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Divisjon for miljømedisin Nasjonalt folkehelseinstitutt Gastroenteritt

Detaljer

Holdbarhet (maksimal tid): Kommentar: Prøvebeholder/ Transport-medium: Materiale/ lokasjon: Undersøkelse. Universalcontainer. 2 t ved romtemp.

Holdbarhet (maksimal tid): Kommentar: Prøvebeholder/ Transport-medium: Materiale/ lokasjon: Undersøkelse. Universalcontainer. 2 t ved romtemp. Universalcontainer Midtstråle- urin. Morgen- urin. Ved kateterurin: Skille mellom engangs- og permanent kateter. Ved forsendelse bruk glass tilsatt borsyre. Informer pasienten om riktig prøvetaking Legionella-antigen/

Detaljer

+ ULQJVVYDU8WNDVWWLOIRUVNULIWRPYHUQDYDUEHLGVWDNHUHPRWIDUHUYHG DUEHLGPHGELRORJLVNHIDNWRUHU

+ ULQJVVYDU8WNDVWWLOIRUVNULIWRPYHUQDYDUEHLGVWDNHUHPRWIDUHUYHG DUEHLGPHGELRORJLVNHIDNWRUHU Direktoratet for arbeidstilsynet Seksjon for regelverk og internasjonalt arbeid Postboks 8103 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 01/189743 Vår ref.: 31/01/94-001 Dato: 14. februar 2002 + ULQJVVYDU8WNDVWWLOIRUVNULIWRPYHUQDYDUEHLGVWDNHUHPRWIDUHUYHG

Detaljer

Kriterier for varslings- og meldingsplikt av smittsomme enkeltsykdommer i Norge - høringsutkast

Kriterier for varslings- og meldingsplikt av smittsomme enkeltsykdommer i Norge - høringsutkast Kriterier for varslings- og meldingsplikt av smittsomme enkeltsykdommer i Norge - høringsutkast Dette dokumentet tar utgangspunkt i gjeldende kasusdefinisjoner og angir kriterier for varslings- og meldingsplikt

Detaljer

Infeksjonssykdommer, alfabetisk liste over viktige Side 1 av 10 Godkjent dato: 10.06.2015

Infeksjonssykdommer, alfabetisk liste over viktige Side 1 av 10 Godkjent dato: 10.06.2015 F o r e t a k s n i v å Retningslinje Dokument ID: Side 1 av 10 Gyldig til: 10.06.2017 SYKDOM MIKROE SMITTEFØRENDE Adenovirusinfeksjon - konjunktivitt, se konjunktivitt - luftveisinfeksjon, se pneumoni,

Detaljer

Hva mener vi med Emerging. En introduksjon

Hva mener vi med Emerging. En introduksjon Fagtreff 28. januar 2008 Hva mener vi med Emerging Pathogens? En introduksjon Øyvin Østensvik Norges veterinærhøgskole Institutt for Mattrygghet og Infeksjonsbiologi Utgangspunkt Vi blir ikke kvitt smittestoffene

Detaljer

Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2017

Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2017 RAPPORT 2018 ÅRSRAPPORT Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2017 Vevbasert system for utbruddsvarsling (Vesuv) Emily MacDonald Thale C. Berg Lin Brandal Oliver Kacelnik Georg Kapperud Heidi Lange

Detaljer

Avdeling for medisinsk mikrobiologi. Årsrapport 2011

Avdeling for medisinsk mikrobiologi. Årsrapport 2011 Avdeling for medisinsk mikrobiologi Årsrapport 2011 2005 1 1. Forord... 3 Mål... 3 2. Avdelingens funksjoner... 3 3. Organisasjon... 4 4. Bemanning... 4 5. IKT... 5 6. Kvalitetssikring og HMS... 5 7. Aktivitet...

Detaljer

Arbeid med dyr og smittefare

Arbeid med dyr og smittefare Arbeid med dyr og smittefare Arbeidstakere kan påvirkes av helsefarlige biologiske faktorer ved arbeid med husdyr og avfall fra dyrebehandling. Eksponering Personer som arbeider med dyr bl.a. innen landbruk,

Detaljer

artus CT/NG QS-RGQ Kit

artus CT/NG QS-RGQ Kit artus CT/NG QS-RGQ Kit Ytelsesegenskaper artus CT/NG QS-RGQ Kit, versjon 1, 4569365 Versjonsadministrasjon. Dette dokumentet er ytelsesegenskaper for artus CT/NG QS-RGQ-sett, versjon 1, R2. Se etter nye

Detaljer

Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser. Program (mikrobiologi, 01/ ) i samarbeid med. Side1

Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser. Program (mikrobiologi, 01/ ) i samarbeid med. Side1 Side1 Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser Program 2018 (mikrobiologi, 01/11-2017) i samarbeid med Side2 Innhold MIKROBIOLOGI: BAKTEROLOGI, MYKOLOGI OG PARASITTOLOGI... 8 UKM-AF AAFB mikroskopi

Detaljer

3. DEFINISJONER... 2

3. DEFINISJONER... 2 RETNINGSLINJE FOR ETABLERING, ORGANISERING, BRUK OG VEDLIKEHOLD AV STOFFKARTOTEK, VERNEOMRÅDE REMMEN INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL... 2 2. ANVENDBARHET... 2 3. DEFINISJONER... 2 4. REFERANSER... 3 4.1

Detaljer

Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann

Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann Dr. scient. Vidar Lund Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk vannforening 28. mars 2011 Disposisjon En presentasjon av aktuelle mikroorganismer

Detaljer

Se etter nye elektroniske etikettoppdateringer på www.qiagen.com/products/artushcvrgpcrkitce.aspx før testen utføres.

Se etter nye elektroniske etikettoppdateringer på www.qiagen.com/products/artushcvrgpcrkitce.aspx før testen utføres. artus HCV QS-RGQ Kit Ytelsesegenskaper artus HCV QS-RGQ Kit, versjon 1, 4518363, 4518366 Versjonstyring Dette dokumentet er artus HCV QS-RGQ-sett ytelsesegenskaper, versjon 1, R3. Se etter nye elektroniske

Detaljer

CERTEST Rotavirus+ Adenovirus

CERTEST Rotavirus+ Adenovirus ERES Rotavirus+ denovirus ERINNS Rotavirus+denovirus KOMINSJONSKORES ERES IOE S.L. ERES Rotavirus+denovirus Prueba combo de un solo paso para detección de Rotavirus y denovirus en formato cassette ENGELSK

Detaljer

FilmArray i praksis Spesialbioingeniør Hanna Ilag, Bakteriologisk enhet Lege i spesialisering Hanne Brekke, Bakteriologisk enhet

FilmArray i praksis Spesialbioingeniør Hanna Ilag, Bakteriologisk enhet Lege i spesialisering Hanne Brekke, Bakteriologisk enhet FilmArray i praksis Spesialbioingeniør Hanna Ilag, Bakteriologisk enhet Lege i spesialisering Hanne Brekke, Bakteriologisk enhet 1 2 FilmArrayer en kvalitativ hurtigtest basert på multipleks real-time

Detaljer

Smittebeskyttelse en tidløs utfordring. Gudmund Holstad

Smittebeskyttelse en tidløs utfordring. Gudmund Holstad Smittebeskyttelse en tidløs utfordring Gudmund Holstad Smittebeskyttelse -biosecurity Tiltak for å hindre spredning av smittestoffer (Bakterier, parasitter, virus, sopp og prioner som kan gi sykdom eller

Detaljer

Zoonoser i Norge. Hva er en zoonose? Hvor kommer zoonoser fra? zoon (greek) = dyr nosema (greek) = sjukdom eller pest. Definisjon (WHO, 1967):

Zoonoser i Norge. Hva er en zoonose? Hvor kommer zoonoser fra? zoon (greek) = dyr nosema (greek) = sjukdom eller pest. Definisjon (WHO, 1967): Zoonoser i Norge Morten Tryland Norges veterinærhøgskole Seksjon for arktisk veterinærmedisin, Tromsø Hva er en zoonose? zoon (greek) = dyr nosema (greek) = sjukdom eller pest Definisjon (WHO, 1967): Infectious

Detaljer

24.4.2008 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2003/99/EF. av 17. november 2003

24.4.2008 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2003/99/EF. av 17. november 2003 24.4.2008 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 22/197 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2003/99/EF 2008/EØS/22/38 av 17. november 2003 om overvåking av zoonoser og visse zoonotiske smittestoffer,

Detaljer

Mikrobiologisk avdeling

Mikrobiologisk avdeling Mikrobiologisk avdeling ÅRSRAPPORT 2011 Mikrobiologisk avdeling, Sykehuset i Vestfold HF (SiVHF), har som mål å dekke behovet for mikrobiologisk service for befolkningen i eget sykehusområde, samt å gi

Detaljer

St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim. Årsrapport 2002. Laboratorium for medisinsk mikrobiologi

St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim. Årsrapport 2002. Laboratorium for medisinsk mikrobiologi St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Årsrapport 2002 Laboratorium for medisinsk mikrobiologi 1. Forord Høsten 2002 feiret avdelingen sitt 50-årsjubileum med faglige foredrag, festmiddag

Detaljer

St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim. Årsrapport 2003. Avdeling for medisinsk mikrobiologi

St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim. Årsrapport 2003. Avdeling for medisinsk mikrobiologi St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Årsrapport 2003 Avdeling for medisinsk mikrobiologi 1. Forord Omorganiseringer og planlegging av nytt laboratoriebygg har lagt beslag på betydelige

Detaljer

2. Avdelingens funksjoner

2. Avdelingens funksjoner Innhold 2005 1. Forord...3 2. Avdelingens funksjoner...3 3. Organisasjon...4 4. Bemanning...4 5. Datasystem...4 6. Aktivitet...5 6.1 Seksjon bakteriologi og prøvemottak...5 6.2 Seksjon for virologi og

Detaljer

Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog?

Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog? Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog? En kort reise gjennom medisinsk mikrobiologi. Anita Kanestrøm Senter for laboratoriemedisin Fagområde medisinsk mikrobiologi Vårmøtet 2014 Legens

Detaljer

Legionella dyrkning Daglig (man-lør) 7 dager hvis negativ > 7 dager hvis positiv Listeria dyrkning (fra sterile områder) Daglig (man-lør) 5 dager hvis

Legionella dyrkning Daglig (man-lør) 7 dager hvis negativ > 7 dager hvis positiv Listeria dyrkning (fra sterile områder) Daglig (man-lør) 5 dager hvis Dokumentansvarlig: Eirik Steinland Godkjent av: Terje Aspenes Gyldig for: Avdeling for mikrobiologi og smittevern UNN Dokumentnummer: PB0265 Endringskontroll labhåndbok: Ved endringer i dette dokumentet

Detaljer

1. Forord...3 Mål Avdelingens funksjoner Organisasjon Bemanning IKT Kvalitetssikring og HMS Aktivitet...

1. Forord...3 Mål Avdelingens funksjoner Organisasjon Bemanning IKT Kvalitetssikring og HMS Aktivitet... 1. Forord...3 Mål...3 2. Avdelingens funksjoner...3 3. Organisasjon...4 4. Bemanning...5 5. IKT...5 6. Kvalitetssikring og HMS...6 7. Aktivitet...7 7.1 Seksjon for bakteriologi...7 7.2 Seksjon for virologi

Detaljer

Program 2019 mikrobiologi og patologi

Program 2019 mikrobiologi og patologi Side1 Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser Program 2019 mikrobiologi og patologi i samarbeid med Side2 Innhold MIKROBIOLOGI: BAKTERIOLOGI, MYKOLOGI OG PARASITTOLOGI... 7 UKM-AF AAFB mikroskopi

Detaljer

Det henvises til

Det henvises til Internkontrollretningslinjer for arbeid med genmodifiserte organismer (GMO) ved Institutt for Indremedisin (IFI) og felles forskningslaboratorium (FFL), Universitetet i Bergen. Formål. Retningslinjene

Detaljer

Kjemi i slambehandling i settefiskindustrien løsninger og utfordringer

Kjemi i slambehandling i settefiskindustrien løsninger og utfordringer Kjemi i slambehandling i settefiskindustrien løsninger og utfordringer Desinfeksjon, hygienisering, stabilisering, avvanning og resirkulering av fosfor Ada Brinchmann, Kemira Chemicals AS, 14.5.13 Kemira

Detaljer

Vann og avløpsarbeid - Smittevern og biologiske arbeidsmiljøfaktorer

Vann og avløpsarbeid - Smittevern og biologiske arbeidsmiljøfaktorer Vann og avløpsarbeid - Smittevern og biologiske arbeidsmiljøfaktorer BERGEN / 2019.02.01 / / SIDE 1 Kursprogram: Lovverket som omhandler biologiske faktorer Mikroorganismer Sykdom/plage av biologiske faktorer

Detaljer

Infeksjoner i allmennpraksis. Anne Ma Dyrhol Riise, Infeksjon, K2, UIB

Infeksjoner i allmennpraksis. Anne Ma Dyrhol Riise, Infeksjon, K2, UIB Infeksjoner i allmennpraksis Anne Ma Dyrhol Riise, Infeksjon, K2, UIB Kasus 1 Jente 14 år. Halssmerter, feber. Hvilken infeksjon og bakterie Prøver, behandling, komplikasjon? Kasus 1 Tonsilitt: Gr A Streptokokker

Detaljer

Utkast til fo rskrift o m tiltaksve rdie r o g gre n seve rdie r fo r fysiske o g kje m iske fakto re r i arbe idsm iljø e t sam t sm itte risiko

Utkast til fo rskrift o m tiltaksve rdie r o g gre n seve rdie r fo r fysiske o g kje m iske fakto re r i arbe idsm iljø e t sam t sm itte risiko Utkast til fo rskrift o m tiltaksve rdie r o g gre n seve rdie r fo r fysiske o g kje m iske fakto re r i arbe idsm iljø e t sam t sm itte risiko gruppe r fo r bio lo giske fakto re r 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

1. Forord 3 2. Avdelingens funksjoner 5 3. Organisasjon 5 4. Bemanning 6 5. Datasystem 6 6. Aktivitet 6 6.1 Seksjon for bakteriologi 6 6.

1. Forord 3 2. Avdelingens funksjoner 5 3. Organisasjon 5 4. Bemanning 6 5. Datasystem 6 6. Aktivitet 6 6.1 Seksjon for bakteriologi 6 6. 1. Forord 3 2. Avdelingens funksjoner 5 3. Organisasjon 5 4. Bemanning 6 5. Datasystem 6 6. Aktivitet 6 6.1 Seksjon for bakteriologi 6 6.2 Seksjon for virologi og genteknologi 7 6.3 Seksjon for medieproduksjon/seksjon

Detaljer

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no God hygiene trygge produkter Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no Dagens tekst Biologisk i fare mikroorganismer i Personlig hygiene Renhold og desinfeksjon Regelverk

Detaljer

Kakerlakker allergi og smittespredning

Kakerlakker allergi og smittespredning Kakerlakker allergi og smittespredning Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Skadedyrdagene 2009 Kakerlakker Lette å kjenne igjen Lange antenner Lange bein løper fort

Detaljer

Risikovurdering kjemisk og biologisk arbeidsmiljø hvor viktig er det, og hvordan prioritere?

Risikovurdering kjemisk og biologisk arbeidsmiljø hvor viktig er det, og hvordan prioritere? Risikovurdering kjemisk og biologisk arbeidsmiljø hvor viktig er det, og hvordan prioritere? Arbeidsmiljøloven Primærkilde til krav, rettigheter og plikter for: arbeidsgiver arbeidstaker verneombud osv.

Detaljer

Oslo universitetssykehus 2015

Oslo universitetssykehus 2015 Abscess, - med kontrollerbar* sekresjon Abscess, - ukontrollerbar* sekresjon Acinetobacter Aeromonas, se mage-tarminfeksjon Adenovirusinfeksjon Gule stafylokokker Streptokokker gr. A Ukjent etiologi/ før

Detaljer

Asymptomatisk bakteriuri hos gravide

Asymptomatisk bakteriuri hos gravide Asymptomatisk bakteriuri hos gravide Mikrobiologiske aspekter Truls Leegaard Mikrobiologisk institutt Rikshospitalet Retningslinjene for svangerskapsomsorgen fra 2005 Presentert av Helsedirektoratet i

Detaljer

Avdeling for medisinsk mikrobiologi. Årsrapport 2010

Avdeling for medisinsk mikrobiologi. Årsrapport 2010 Avdeling for medisinsk mikrobiologi Årsrapport 2010 2005 1 1. Forord... 4 Mål... 4 2. Avdelingens funksjoner... 4 3. Organisasjon... 5 4. Bemanning... 5 5. IKT... 6 6. Kvalitetssikring og HMS... 6 7. Aktivitet...

Detaljer

BIO3309 Arbeid med biologisk materiale og DNA/RNA

BIO3309 Arbeid med biologisk materiale og DNA/RNA BIO3309 Arbeid med biologisk materiale og DNA/RNA Johanna Ericson Sollid Institutt for medisinsk biologi 18.08.09 Oversikt Motivasjon Smitteveier og smittekilder Retningslinjer for arbeid med biologisk

Detaljer

Forskrift om varsel og melding om sjukdom hos dyr

Forskrift om varsel og melding om sjukdom hos dyr Forskrift om varsel og melding om sjukdom hos dyr Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet 19.desember 2014 med hjemmel i lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer

Detaljer

Departement Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet

Departement Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet Forskrift om varsel og melding om sjukdom hos dyr Dato FOR-2014-12-19-1841 Departement Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet Publisert I 2014 hefte 18 Ikrafttredelse 01.01.2015

Detaljer

Avføringsprøver - vurdering og tolkning av funn

Avføringsprøver - vurdering og tolkning av funn Avføringsprøver - vurdering og tolkning av funn 1. "Standarddiagnostikk" for Salmonella, Shigella, Campylobacter og Yersinia Salmonella/Shigella Fra laktoseskål subkultiveres laktose-negative kolonier

Detaljer

Våre fokusområder. Avløpstilsyn 2009-2012. Gunhild Løvmo seniorinspektør i Arbeidstilsynet Nord-Norge

Våre fokusområder. Avløpstilsyn 2009-2012. Gunhild Løvmo seniorinspektør i Arbeidstilsynet Nord-Norge Våre fokusområder Avløpstilsyn 2009-2012 Gunhild Løvmo seniorinspektør i Nord-Norge Hovedmålet for s er at risikoen for å bli syk eller skadet av kjemikalier eller biologiske faktorer på jobben skal reduseres

Detaljer

Meldingkriterier for sykdommer i meldingssystemet for smittsomme sykdommer (MSIS).

Meldingkriterier for sykdommer i meldingssystemet for smittsomme sykdommer (MSIS). Meldingkriterier for sykdommer i meldingssystemet for smittsomme sykdommer (MSIS). Revidert 28. september 2012 Aids Kriterier for melding er alle personer med hiv-infeksjon som har én flere av 28 kliniske

Detaljer

Infeksjoner og fatigue. Nina Langeland Infeksjonsseksjonen Haukeland Universitetssykehus og Universitetet i Bergen

Infeksjoner og fatigue. Nina Langeland Infeksjonsseksjonen Haukeland Universitetssykehus og Universitetet i Bergen Nina Langeland Infeksjonsseksjonen Haukeland Universitetssykehus og Universitetet i Bergen Epstein Barr virus Cytomegalovirus Humant herpesvirus 6/7 Borreliose Q-feber Enterovirusinfeksjoner Parvovirus

Detaljer

Svartider for analyser utført av AMS Dokumentansvarlig: Eirik Steinland Godkjent av: Gunnar Skov Simonsen Versjon: 1.16 Gyldig for: Avdeling for mikro

Svartider for analyser utført av AMS Dokumentansvarlig: Eirik Steinland Godkjent av: Gunnar Skov Simonsen Versjon: 1.16 Gyldig for: Avdeling for mikro Dokumentansvarlig: Eirik Steinland Godkjent av: Gunnar Skov Simonsen Gyldig for: Avdeling for mikrobiologi og smittevern UNN Dokumentnummer: PB0265 Endringskontroll labhåndbok: Ved endringer i dette dokumentet

Detaljer

Biologiske faktorer. Arbeidstilsynet. Biologiske faktorer - Grete Wikstrand - Mo i Rana 14.03.2007 3

Biologiske faktorer. Arbeidstilsynet. Biologiske faktorer - Grete Wikstrand - Mo i Rana 14.03.2007 3 Biologiske faktorer Mikroorganismer, cellekulturer og endoparasitter som kan framkalle infeksjoner, allergi eller giftvirkninger hos mennesker som kommer i kontakt med slike. (Best.nr. 550). Biologiske

Detaljer

Incimaxx DES Brukerinformasjon

Incimaxx DES Brukerinformasjon Incimaxx DES Brukerinformasjon Beskrivelse: Flytende surt skumdesinfeksjonsmiddel til bruk innen landbruket Produktfordeler: Utmerkede mikrobiologisk effekt (Godkjent iflg. Europeisk standard test metoder,

Detaljer

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Lover og forskrifter Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften, 2 Innhold ARBEIDSTILSYNET... 3 LOV OM ARBEIDSMILJØ, ARBEIDSTID OG STILLINGSVERN MV. (ARBEIDSMILJØLOVEN)... 3 4-5. Særlig

Detaljer

Mikrobiologisk avdeling

Mikrobiologisk avdeling Mikrobiologisk avdeling ÅRSRAPPORT 2012 Mikrobiologisk avdeling, Sykehuset i Vestfold HF (SiV- HF), har som mål å dekke behovet for mikrobiologisk service for befolkningen i eget sykehusområde, samt å

Detaljer

rapport Årsrapport 2016 Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge

rapport Årsrapport 2016 Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge 2017 rapport Årsrapport 2016 Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge Årsrapport Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2016 Vevbasert system for utbruddsvarsling (Vesuv) Bernardo Guzman Herrador Thale

Detaljer

Ecoonline - Sommerseminar

Ecoonline - Sommerseminar Ecoonline - Sommerseminar 2017 1 Stoffkartotek Krav og forventninger ved tilsyn Elizabeth Ravn Arbeidsmiljøloven 4-5 Særlig om kjemisk og biologisk helsefare (4) Virksomheten skal føre kartotek over farlige

Detaljer

Smittestoffer i avløpsvann: Hvilke vannbårne sykdommer har vi i dag, og hvordan forventes utviklingen å bli i et våtere og villere klima?

Smittestoffer i avløpsvann: Hvilke vannbårne sykdommer har vi i dag, og hvordan forventes utviklingen å bli i et våtere og villere klima? Smittestoffer i avløpsvann: Hvilke vannbårne sykdommer har vi i dag, og hvordan forventes utviklingen å bli i et våtere og villere klima? Forsker Vidar Lund, Nasjonalt folkehelseinstitutt Avløpskonferansen,

Detaljer

One assay. Multiple pathogens detection

One assay. Multiple pathogens detection One assay. Multiple pathogens detection are designed for the diagnosis of infectious diseases caused by different pathogens in human samples. This product range is based on 5 nuclease chemistry. This technology

Detaljer

Forskningsbasert kompetanse og mattrygghet framtidige utfordringer. Yngvild Wasteson Norges veterinærhøgskole

Forskningsbasert kompetanse og mattrygghet framtidige utfordringer. Yngvild Wasteson Norges veterinærhøgskole Forskningsbasert kompetanse og mattrygghet framtidige utfordringer Yngvild Wasteson Norges veterinærhøgskole Hva er mattrygghet? Trygghet for/visshet om at jeg ikke blir syk av den maten jeg spiser eller

Detaljer

Liste over analyser som utføres/evt. videresendes, Enhet for virologi og infeksjonsimmunologi (VIM)

Liste over analyser som utføres/evt. videresendes, Enhet for virologi og infeksjonsimmunologi (VIM) Vedlegg til: 45161 Anbefalt prøvemateriale, volum og svartid for analyser - Enhet for virologi og Liste over analyser som utføres/evt. videresendes, Enhet for virologi og (VIM) Oppdatert 25.01.16tb Listen

Detaljer

Nye arbeidsmiljøforskrifter

Nye arbeidsmiljøforskrifter Nye HMS forskrifter Nye arbeidsmiljøforskrifter Del 3 Organisering, ledelse og medvirkning, nye arbeidsmiljøforskrifter 2013, Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning Bestilling 701 Fastsatt av

Detaljer

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet ECDC European Centre for Disease Prevention and Control Mange tenkelige

Detaljer

Utbrudd Varsling og Vesuv. Thale Cathrine Berg Kurs utbruddsetterforskning i sykehus 29. mai 2018

Utbrudd Varsling og Vesuv. Thale Cathrine Berg Kurs utbruddsetterforskning i sykehus 29. mai 2018 Utbrudd Varsling og Vesuv Thale Cathrine Berg Kurs utbruddsetterforskning i sykehus 29. mai 2018 Folkehelseinstituttets rolle i smittevern Smittevernloven 7-9 Overvåking Nasjonalt og internasjonalt Vaksine

Detaljer

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter 30.08.2012. Andreas Radtke Seksjon for smittevern St. Olavs Hospital Beskytte pasienter og personale mot sykehusinfeksjoner/smitte. Rådgivende instans

Detaljer

Zoonoser i Norge. Hva er en zoonose? Hvor kommer zoonoser fra? zoon (greek) = dyr nosema (greek) = sjukdom eller pest. Definisjon (WHO, 1967):

Zoonoser i Norge. Hva er en zoonose? Hvor kommer zoonoser fra? zoon (greek) = dyr nosema (greek) = sjukdom eller pest. Definisjon (WHO, 1967): Zoonoser i Norge Morten Tryland Norges veterinærhøgskole Seksjon for arktisk veterinærmedisin, Tromsø Hva er en zoonose? zoon (greek) = dyr nosema (greek) = sjukdom eller pest Definisjon (WHO, 1967): Infectious

Detaljer

N-Sm M1610 Medisinsk mikrobiolog, bakteriologi Blodkultur Bakterier, sopp Blodprodukter, Bakterier, sopp dialysefilter og bein til beinbank Enterokokk

N-Sm M1610 Medisinsk mikrobiolog, bakteriologi Blodkultur Bakterier, sopp Blodprodukter, Bakterier, sopp dialysefilter og bein til beinbank Enterokokk N-Sm M1610 Medisinsk mikrobiolog, bakteriologi Dokumentansvarlig: Margaret Frøseth Li Dokumentnummer: SJ7404 Godkjent av: Ingrid Elisabeth Simonsen Gyldig for: Bakteriologisk enhet NLSH; Molekylærbiologisk

Detaljer

Laboratorieundersøkelser av mykobakterier. Christian Lidstedt. Bioingeniør ved avdeling for medisinsk mikrobiologi

Laboratorieundersøkelser av mykobakterier. Christian Lidstedt. Bioingeniør ved avdeling for medisinsk mikrobiologi Laboratorieundersøkelser av mykobakterier Christian Lidstedt. Bioingeniør ved avdeling for medisinsk mikrobiologi 1. Arbeid i P3-lab 2. Bakteriens virulensegenskaper 3. Prøvetakning Strenge smittevernregler

Detaljer

Hurtigtester innen mikrobiologi. Fredrik Müller Avdeling for mikrobiologi, Oslo universitetssykehus HF

Hurtigtester innen mikrobiologi. Fredrik Müller Avdeling for mikrobiologi, Oslo universitetssykehus HF Hurtigtester innen mikrobiologi Fredrik Müller Avdeling for mikrobiologi, Oslo universitetssykehus HF Hva mener vi med mikrobiologiske «Hurtigtester»? Ingen entydig definisjon Kanskje kan en hensiktsmessig

Detaljer

Smittestoffer i drikkevann. Rajeev Sehjpal Søgne kommune Ingeniørvesenet Lillesand 16 mars 2010

Smittestoffer i drikkevann. Rajeev Sehjpal Søgne kommune Ingeniørvesenet Lillesand 16 mars 2010 Smittestoffer i drikkevann Rajeev Sehjpal Søgne kommune Ingeniørvesenet Lillesand 16 mars 2010 Mikroorganismer Er en levende organisme som er sås liten at normalt ikke kan se med blotte øye Mikroskop brukes

Detaljer

Forord til 3. utgave

Forord til 3. utgave Forord til 3. utgave INNHOLD LOVER OG FORORDNINGER 1.1 Lov om helsepersonell 1.2 Smittevernloven 1.3 Smitteoppsporing SENSITIVITET, SPESIFISITET, POSITIV OG NEGATIV PREDIKTIV VERDI KLINISKETIPS 3.1 Seksualanamnese

Detaljer

BACTEC Peds Plus/F Culture Vials Vekstmedium framstilt av soyabønne-kasein med resiner

BACTEC Peds Plus/F Culture Vials Vekstmedium framstilt av soyabønne-kasein med resiner BACTEC Peds Plus/F Culture Vials Vekstmedium framstilt av soyabønne-kasein med resiner PP091JAA 2008/01 Norsk *Amerikansk patentnr. 4 632 902 BRUKSOMRÅDE BACTEC Peds Plus/F Culture Vials (blodkulturflasker)

Detaljer

Avdeling for medisinsk mikrobiologi. Å r s r a p p o r t 2008

Avdeling for medisinsk mikrobiologi. Å r s r a p p o r t 2008 Avdeling for medisinsk mikrobiologi Å r s r a p p o r t 2008 2005 1. Forord...3 Mål...3 2. Avdelingens funksjoner...3 3. Organisasjon...4 4. Bemanning...5 5. IKT...5 6. Kvalitetssikring og HMS...6 7. Aktivitet...7

Detaljer

NA-S5m M1610 Medisinsk mikrobiolog, bakteriologi Dokumentansvarlig: Margaret Frøseth Li Dokumentnummer: SJ7404 Godkjent av: Oddny Kristin Remlo Versjo

NA-S5m M1610 Medisinsk mikrobiolog, bakteriologi Dokumentansvarlig: Margaret Frøseth Li Dokumentnummer: SJ7404 Godkjent av: Oddny Kristin Remlo Versjo Dokumentansvarlig: Margaret Frøseth Li Dokumentnummer: SJ7404 Godkjent av: Oddny Kristin Remlo Gyldig for: Bakteriologisk enhet NLSH; Molekylærbiologisk enhet NLSH METODEOVERSIKT bcess/fistel ctinomyces

Detaljer