Oslo universitetssykehus 2015
|
|
- Torje Holte
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Abscess, - med kontrollerbar* sekresjon Abscess, - ukontrollerbar* sekresjon Acinetobacter Aeromonas, se mage-tarminfeksjon Adenovirusinfeksjon Gule stafylokokker Streptokokker gr. A Ukjent etiologi/ før svar på bakteriologisk undersøkelse. Div. bakterier utenom de ovennevnte Stafylokokker Streptokokker gr. A Ukjent / før svar på bakteriologisk us. Div. bakterier utenom de ovennevnte Acinetobacter baumannii Øvre luftveier Pneumoni Oftest type 21, 7,3 Pharyngoconjunctival feber (barn) Oftest type 3, 4, 7 Epidemiske keratoconjuctivitt (voksne) Oftest type 8, 11, 19 og 37 Gastroenteritt Oftest type 40 og 41, også type 1, 2,3, 5, 7 og 31. Ikke aktuelt Puss indirekte smitte Ikke aktuelt Puss smitte Ikke aktuelt Puss smitte Ikke aktuelt Puss smitte Ikke aktuelt (2)7-13(21) Urin Sårsekret 5-10 Øyesekret (særlig type 3og 7,) 5-10 Øyesekret (2)7 13(21) AIDS HIV lod, kroppsvæsker SMITTER: = asale smitteverntiltak K = Isolering for smitte D = Isolering for dråpesmitte L = Isolering for luftsmitte Å = Åndedrettsvern K/** L*** K* L Ja 2 døgn (streptokokker) / 3 døgn (stafylokokker) etter start av korrekt antibiotika-behandling og tydelig klinisk effekt. *Kontrollerbar sekresjon = bandasje dekker sår/drenasje og fanger opp alt puss. ** Regimet må justeres etter sekretmengden. Sår uten pussekresjon krever som regel ikke at pas. isoleres. ***Ved infeksjon med MRSA bør det brukes luftsmitteisolering uansett sekretmengde. Nei *smitteisolering ved multiresistente bakterier (utenom MRSA). Ja, med undertrykksventilasjon og sluse Så lenge det er ukontrollerbar puss-sekresjon K Ja Så lenge det er ukontrollerbar puss-sekresjon /K* Ja, ved multiresistens smitte smitte smitte smitte D L* K D* Ja *Til utskrivelse Så lenge det er kliniske symptomer. *Ukontrollerbar = drenasje/sår ikke dekket av bandasje eller bandasje blir gjennomtrukket av puss. Acinetobacter kan overleve lenge på flater og utstyr. *isolering av: pasienter i intensivavdeling alvorlige infeksjon m/ type 3, 7 og 14. Virus utskilles i luftveiene i Ja Til symptomfrihet * Ved uttalte luftveissymptomer K Ja Til symptomfrihet Virus utskilles i K Ja Til normal avføring. (3-11) Inokulasjon are ved risiko for ukontrollert søl av blod/ kroppsvæsker Virus kan utskilles i avføring i uker - måneder Ved opportunistiske infeksjoner isoleres i henhold til regimer for disse. Meldepliktig sykdom.
2 Aktinomycose Alvorlig, akutt luftveissykdom, se SARS Amøbedysenteri Actinomyces israelii A. naeslundii A. visus m.fl. Entamoeba histolytica Ikke aktuelt Puss Endogen infeksjon. 2-4 uker Smitter ikke mellom mennesker. K/ Ja, hvis pasienten ikke har kontroll over avføringen Så lenge pasienten har diaré Anaplasmose Anaplasma 7-21 Spytt fra flått Flåttbitt Smitter ikke fra person til person. phagocytophilum Anthrax, pulmonal acillus anthracis 1-7 * Inhalasjon *Pulmonal anthrax smitter ikke mellom mennesker. Anthrax, cutan acillus anthracis 1 60 Sårsekret K/ Ja Håndhygiene gjøres med håndvask, ikke med desinfeksjon, pga bakteriesporer. Antibiotikaassosiert diarre. Se Clostridium difficile Ascariasis Ascaris lumbricoides Ca 2 måneder til voksen orm i tarmen Kontaminert jord Smitter ikke direkte mellom mennesker. Ascariasis er som regel asymptomatisk. Aspergillose Aspergillus fumigatus Dager til uker Inhalasjon eskyttende isolering for sterkt immunkompromitterte pasienter abesiose abesia, mange arter 1uke 1 år lod Flåttbåren sykdom Smitter ikke mellom mennesker. arnemark artonellose etahemolyttiske streptokokker gr. A etahemolyttiske streptokokker gr. etahemolyttiske streptokokker gr. C, gr. G, gr. F. Enterobius vermicularis artonella henselae (katteklorfeber) artonella quintana (skyttergravsfeber) Streptococcus pyogenes 5-6 uker indirekte. Ja, for barn* arn skal ikke ha med andre barn i sykehus før behandlingen er avsluttet. 1-3 uker Katt Klor av katt Smitter ikke mellom mennesker Kroppslus itt av kroppslus Smitter ikke mellom mennesker utenom via kroppslus. Ikke aktuelt K Ja 2 døgn etter start av *isolering ved Sårsekret indirekte D* korrekt antibiotikabehandling luftveisinfeksjon og uttalt hoste. Ikke aktuelt Urin /K* Vanligvis ikke* *Nyfødte med infeksjon bør ha enerom. Vaginalsekret indirekte Streptococcus agalactiae Flere arter Ikke aktuelt Sårsekret/puss /K* Vanligvis ikke* smitteisolering ved sårinfeksjon men rikelig sekresjon. SMITTER: = asale smitteverntiltak K = Isolering for smitte D = Isolering for dråpesmitte L = Isolering for luftsmitte Å = Åndedrettsvern
3 ordetella pertussis, se kikhoste. orreliose orrelia burgdorferi 3-32 lod Flåttbåren sykdom Smitter ikke mellom mennesker. otulisme Clostridium botulinum timer Kontaminert mat Oral rennkopper, se impetigo rucellose rucella, flere arter 5 60 Smitter fra dyr, vev, sekret. Upasteurisert melk. urkholderia cepacia,. cenocepacia. multivorans Andre arter Direkte / inokulasjon Inhalasjon Ikke aktuelt urkholderia mallei Se snive. urkholderia pseudomallei. Se melioidose Campylobacter, se mage-tarminfeksjon Candidainfeksjon Candida, flere arter Ikke aktuelt, sårsekret, urin, avføring. Cat scratch disease. Se bartonellose Chlamydia Chlamydophila pneumoniae, se pneumoni Clostridium Chlamydia trachomatis, genital C. trachomatis, øyeinfeksjon, se konjunctivitt *5-14 ved urethritt 2-3 uker ved salpingitt Smitter ikke fra person til person. Kan smitte i laboratoriet. D* *Ja, i avdelinger med immunkompromitterte pasienter Til negativ dyrkningsprøve urkholderia er naturlig resistent mot en rekke antibiotika. * isolering ved kolonisering/infeksjon i luftveier. Sekret fra genitalia Seksuell *Ofte asymptomatisk infeksjon. Clostr. botulinum timer Kontaminert mat Oral Varslingspliktig sykdom Clostr. difficile Inntil 8 uker K Ja Til utskrivelse* Sporer av C. difficile kan overleve i * Konferér med Avd. for miljøet i lang tid. smittevern ved langvarig Utvidet desinfeksjon ved opphør av opphold. isolasjon. SMITTER: = asale smitteverntiltak K = Isolering for smitte D = Isolering for dråpesmitte L = Isolering for luftsmitte Å = Åndedrettsvern
4 Clostridium forts Clostr. perfringens Clostr. welchii 6 24 timer Gassgangren: Sårsekret/vev timer Matforgiftning: Kontaminert mat Endogen infeksjon Inolulasjon /K* Nei* smitteisolering hvis uttalt sekresjon. Oralt Smitter ikke mellom mennesker. Clostr. tetani, se tetanus Coccidioidomycose Coccidioides immitis 7-21 Jord/støv Inhalasjon Smitter ikke fra person til person. Coronavirus, se SARS, MERS Coxsackievirus, se enterovirus Creutzfeldt-Jacob sykdom Cryptococcose Cryptosporidiose Cyklosporidiose Prioner, CJD År Vev i sentralnervesystemet Inokulasjon Kirurgiske instrumenter og fleksible endoskop må ikke gjenbrukes på andre Prioner, vcjd År Vev i sentralnervesystemet Inokulasjon pasienter. Lymfoid vev Cryptococcus Uavklart Smitter fra miljøet Inhalasjon * *Immunkompromitterte pasienter kan neoformans ha behov for beskyttende isolering. Cryptosporidium 1-21 K/ Ja, hvis Så lenge pasienten har Cyster av cryptosporidium er resistente parvum pasienten har diaré mot mange desinfeksjonsmidler. manglende kontroll over avføringen Cyclospora 1 uke Kontaminert vann Oralt cayetanensis eller mat Cysticercose Taenia solium Måneder til mange år Cytomegalovirusinfeksjon hos personer som har svinebendelorm, inkludert autoinfeksjon Cytomegalovirus 3-8 uker Urin lod Morsmelk Denguefeber Dengue virus 3-14 Overføres ved myggstikk Diaré akutt, se mage- tarminfeksjon. Difteri Corynebacterium diphtheriae 2-5 evt. sårsekret * Vann eller mat forurenset med egg fra Taenia solium indirekte Myggstikk av Aedes aegypti smitte. *Smitter med egg som utskilles i avføring hos personer med svinebendelorm. Cysticercose smitter i seg selv ikke mellom mennesker. /K I nyfødtavd., hematologisk avd. transplantasjonsavd. Så lenge det er symptomer Smitter ikke mellom mennesker. D Ja Så lenge bakterien kan påvises SMITTER: = asale smitteverntiltak K = Isolering for smitte D = Isolering for dråpesmitte L = Isolering for luftsmitte Å = Åndedrettsvern
5 Dysenteri, se magetarminfeksjon. Ebolavirus, se viral hemorragisk feber. Echovirus, se enterovirus Ekinokokkose E. coli gastroenteritt, se også mage-tarminfeksjon Encefalitt Echinococcus granulosus og E. multilocularis Enterohemorragisk (EHEC) Enterotoxigen (ETEC) Enteropatogen (EPEC) Kan ta år før den oppdages Jord kontaminert med avføring fra infiserte dyr Oral Smitter ikke mellom mennesker. 3-8 K Ja, med eget WC Til utskrivelse eller 2 negative avføringsprøver timer K Ja, med eget WC Til symptomfrihet 9-12 timer K Ja, med eget WC Til symptomfrihet Enteroinvasiv (EIEC) timer K Ja, med eget WC Til symptomfrihet. Enterovirus Enterovirus: 7-14 (2 35 ) Fekal/oral * Ja, for barn* Til symptomfrihet. Enterovirus utskilles i opptil 2 uker i luftveissekret og i mange uker til måneder i avføring. Herpes s simplex virus TEV tick borne encephalitis virus Varicella-zoster virus Ikke aktuelt Slimhinnesekret Reaktivering av latent infeksjon 3 14 (28) ved primærinfeksjon. Ikke aktuelt ved reaktivering lod Flåttbitt Væske fra blemmer indirekte Reaktivering av latent infeksjon L (Å)* ** Ja, med undertrykksventilasjon og sluse* Til utskrivelse eller til det er skorper på alle utslett * Ved primærinfeksjon. ** Ved reaktivering uten hud/ slimhinneaffeksjon er det tilstrekkelig med basale smittevernrutiner. Se også vannkopper. Enterobiasis (barnemark) Enterocolitt, se mage-tarminfeksjon Enterokokker, vankomycinresistente, se VRE. Enterobius vermicularis 5-6 uker indirekte. *arn skal ikke ha med andre barn i sykehus før behandlingen er avsluttet. SMITTER: = asale smitteverntiltak K = Isolering for smitte D = Isolering for dråpesmitte L = Isolering for luftsmitte Å = Åndedrettsvern
6 Enterovirus Neonatal infeksjon Meningitt Encefalitt Luftveisinfeksjon Herpangina Hånd, fot- og munnsykdom Konjunctivitt Pleurodyni Humant enterovirus A-D som inkluderer coxsackievirus A/, og echovirus (2 35 ) smitte Poliomyelitt Poliovirus 7-14 K Ja 1 uke etter start av symptomer Epstein-arr Epstein-arr virus 4-6 uker virusinfeksjon Erysipelas etahemolyttiske 1-3 Sårsekret smitte K ja 48 timer etter start av streptokokker gr. A. korrekt antibiotikabehandling Noen ganger også gruppe, C og G. Erythema infectiosum (5.barnesyksom) ESL* Exanthema subitum (4. barnesykdom) Flekktyfus Parvovirus lod E. coli, Klebsiella og andre Gram negative bakterier Humant herpesvirus 6 Rickettsia prowazekii Rickettsia typhi Ikke aktuelt Sårsekret Hud 1-2 uker Vaginalsekret 1-2 uker, vanligvis 12 lod Furunkulose, se abscess Gassgangren Clostridier 6-24 timer Sårsekret Gastroenteritt, se mage- tarminfeksjon Giardia lamblia, se magetarminfeksjon SMITTER: = asale smitteverntiltak K = Isolering for smitte D = Isolering for dråpesmitte L = Isolering for luftsmitte Å = Åndedrettsvern K* *Ja, for barn Til symptomfrihet Mer enn 90 % av infeksjoner med enterovirus er asymptomatiske eller gir bare en uspesifikk febersykdom. Enterovirus gir sjelden symptomer fra mage-tarmkanalen. D Ja Ett døgn etter debut av utslett. Ved aplastiske kriser: 1 uke fra symptomdebut. smitte K Ja, med eget WC Til 3 negative prøver av avføring, tatt med minst 2 døgns mellomrom, etter avsluttet antibiotikabehandling. Uavklart. Direkte? Kroppslus (R. prowazekii) Lopper (R. typhi) Inokulasjon Autoinfeksjon Virus kan skilles ut i luftveissekret og avføring i flere før symptomer starter. *Virus utskilles i luftveissekret i opptil 2 uker og i avføring i uker til måneder. Meldingspliktig ved meningitt. Vaksinasjon av personalet. Meldingspliktig sykdom Ved erythema infectiosum er smittefaren størst før symptomene kommer. Når utslettet bryter ut er smittefaren liten og avtar raskt. * ESL = Extended spectrum betalactamase, som er bakterieenzymer som gir multiresistens hos Gram negative bakterier. Reaktivering av humant herpesvirus 6 er vanlig hos transplanterte pasienter og hos kritisk syke pasienter. * Nei* *Avlusning
7 Gonoré Neisseria 2-7 Dager Urethrasekret/ Seksuell gonorrhoeae puss Gulfeber Gulfebervirus 3-6 lod Myggstikk Smitter ikke fra person til person. Haemophilus influenzae, systemisk sykdom Haemophilus influenzae Ikke aktuelt smitte D Ja 1 døgn etter start av korrekt antibiotikabehandling. Hantavirus, se også nephropathia epidemica Hemolyttisk uremisk syndrom (HUS), se mage-tarminfeksjon. Hemorragisk feber, se viral hemorragisk feber Hepatitt A Hepatitt Hepatitt C Hepatitt D Hepatitt E Herpangina, se enterovirus Herpes simplex (vesikulær, neonatal, genital) Hantavirus 1-8 uker Smitter fra gnagere Hepatitt A virus (HAV) Hepatitt virus (HV) Hepatitt C virus (HCV) Hepatitt D virus (HDV) Hepatitt E virus (HEV) Herpes simplex virus type 1 og , oftest omkring 1 måned , oftest omkring 3 måneder , oftest omkring 2 måneder Urin Smitter ikke fra person til person.. indirekte lod og vevsvæske Inokulasjon Seksuell SMITTER: = asale smitteverntiltak K = Isolering for smitte D = Isolering for dråpesmitte L = Isolering for luftsmitte Å = Åndedrettsvern K Ja* 1 uke etter debut av ikterus. *Renslige og samarbeidende pasienter kan ligge på flersengsstue. Håndhygiene må innskjerpes. * Enerom ved risiko for ukontrollert søl av blod/ kroppsvæsker. Hemodialyse bør foregå i eget rom atskilt fra andre dialysepasienter. Meldingspliktig sykdom lod og vevsvæske Inokulasjon * *Enerom ved risiko for ukontrollert søl av blod/ kroppsvæsker. Hemodialyse bør foregå i eget rom atskilt fra andre dialysepasienter lod og vevsvæske Inokulasjon Hepatitt D virus gir bare infeksjon hos sammen med Hepatitt virus Urin 2-12 Sekret fra hud- og slimhinnelesjoner, ofte via vann, mat. indirekte K Ja Gravide bør unngå å pleie pasienter med hepatitt E. Smitterisiko fra person til person er liten. * K ** Ja** Så lenge sykdommen varer *Spesielle tiltak ved fødsel hos kvinner med utbrudd av genital herpes. **For pasienter med utbredt affeksjon og i avd. med immunkompromitterte pasienter og nyfødte.
8 Herpes zoster (helvetesild) Histoplasmose Varicella-zoster virus Histoplasma capsulatum Reaktivering av tidligere varicella Vesikkelinnhold indirekte K / L* Ja* */ Nei Til det er blitt skorper *Ved utbredte lesjoner isolering ved luftsmitte, som ved vannkopper. **I fødsel/barselavdelinger og avdelinger med immunkompromitterte pasienter er enerom nødvendig Jord Inhalasjon Smitter ikke fra person til person. Risiko for laboratoriesmitte. HIV infeksjon HIV lod, kroppsvæske Inokulasjon are ved risiko for ukontrollert blodsøl Humant herpesvirus 6, se exanthema subitum Hånd, fot og munnsykdom Coxsackievirus A16, enterovirus 70 o.a. enterovirus 3-5 indirekte Impetigo (brennkopper) Stafylokokker Streptokokker Vanligvis 4-10 Sårsekret indirekte Influensa Influensavirus 1-3 Innvollsorm, se mage-tarminfeksjon Div. parasitter Varierer med etiologi Katteklorfeber, se bartonellose Kikhoste ordetella pertussis 7-14 Konjunctivitt Adenovirus 4-14 Øyesekret SMITTER: = asale smitteverntiltak K = Isolering for smitte D = Isolering for dråpesmitte L = Isolering for luftsmitte Å = Åndedrettsvern K / D Ja Så lenge sykdommen varer K Ja 2 døgn etter start av D Ja 7 fra L (Å)* symptomstart D Ja 5 etter start av Ved opportunistiske infeksjoner bør pasienten isoleres i henhold til regimer for disse. Sykdommen varer sjelden lengre enn 1 uke. Virus kan påvises i avføringen i flere uker. Flere pasienter med samme sykdom kan ligge sammen (kohortisolering). * Ved pandemisk influensa: isolering for luftsmitte. Eksponerte barn og helsearbeidere bør få antibiotikaprofylakse. K/ Ved epidemiske former, ellers ikke Smitteførende så lenge det er kliniske symptomer. K/ 4 6 Chlamydia trachomatis 5-12 Øyesekret Enterovirus 1-2 Øyesekret (Coxsackievirus A24, enterovirus 70) Neisseria 1-5 Øyesekret Ja for nyfødte, 1 døgn etter gonorrhoeae ellers ikke behandlingsstart Kolera Vibrio cholerae Timer 5 K Ja 3 negative kontrollprøver Meldingspliktig sykdom
9 Kusma Parotittvirus 2-3 uker, oftest 18 Krim-Kongofeber, se viral hemorragisk feber Lassafeber, se viral hemorragisk feber Legionærsykdom Lepra Leptospirose Listeriose Lus Lyme borreliose, se borreliose Mage-tarminfeksjon - bakterier Legionella pneumophila o.a. legionella-arter Mycobacterium leprae Leptospira interrogans o.a. Leptospira-arter Listeria monocytogenes Hodelus: Pediculus capitis Kroppslus: Pediculus humanus Flatlus: Phthirus pubis Aeromonas caviae Aerom. hydrophila Aeromonas veronii Legionellapneumoni: 1-10(28) dg, Pontiacfeber: 4 timer -3 dg Flere år, gjennomsnitt 4 år Aerosoler fra forurenset vann Hud 2-20 Infiserte dyr. Jord, vann. smitte Aspirasjon D Ja I 10 døgn etter hevelsen starter Uklart.? smitte Direkte eller indirekte Smittsom i ca 1 uke før hevelsen starter. Legionella smitter ikke mellom mennesker. Smitter ikke mellom mennesker Kontaminert mat Oral nei Smitter ikke mellom mennesker. Hodehår /K* Nei *smitteisolering kan vurderes Indirekte ved utbredt affeksjon. via hodeplagg, kam og børste Hud Direkte kontakr /K* Klær Hud/kjønnshår Seksuell /K* Felles sengetøy/ håndklær Uavklart Forurenset vann Campylobacter 1-10 Forurenset mat Oral Skalldyr i Fjerne Østen kan være smittekilde. Clostridium difficile Inntil 8 uker K Ja, med eget toalett Til symptomfrihet K Ja Til utskrivelse* * Konferér med Avd. for smittevern ved langvarig opphold. Sporer kan overleve i miljøet i lang tid. Utvidet desinfeksjon ved opphør av isolasjon. SMITTER: = asale smitteverntiltak K = Isolering for smitte D = Isolering for dråpesmitte L = Isolering for luftsmitte Å = Åndedrettsvern
10 Mage-tarminfeksjon - bakterier, forts. Mage-tarminfeksjon - innvollsorm Mage-tarminfeksjon - protozoer E.coli, enterohemorragisk (EHEC) E. coli, enteroinvasiv (EIEC) E. coli, enteropatogen (EPEC) 3-8 Forurenset mat timer Forurenset mat 9-12 timer Forurenset mat E. coli, enterotoxigen timer (ETEC) Forurenset mat Salmonella 6-72 timer Forurenset mat Shigella 8 timer - 8 Forurenset mat Vibrio cholerae Timer 5 Forurenset mat og vann Yersinia enterocolitica Mange forskjellige arter Cryptosporidium hominis, Cryptosporidium parvum o.a. Entamoeba histolytica timer Forurenset mat Stor variasjon Oral eller penetrasjon av hud (1)2-14(30) Kontaminert vann 2-4 uker Giardia lamblia 5-28 K Ja K Ja K Ja K Ja K K K K Ja, med eget toalett Ja, med eget toalett Ja, med eget toalett Ja, med eget toalett Til symptomfrihet Til symptomfrihet Til symptomfrihet Til symptomfrihet K Ja, med eget WC 2 døgn etter symptomfrihet. Transplanterte pasienter isoleres til utskrivelse.* K/ K/ Ja, hvis pasienten ikke har kontroll over avføringen Ja, hvis pasienten ikke har kontroll over avføringen Så lenge pasienten har diaré Så lenge pasienten har diaré *Sykdomsvarighet 5-10, og utskillelse av cryptosporidium i avføringen i inntil 2 uker etter symptomfrihet hos immunfriske personer. Hos immunkompromitterte kan utskillelsen vare mye lenger. Cryptosporidium overlever lenge i miljøet og er resistente mot mange desinfeksjonsmidler. SMITTER: = asale smitteverntiltak K = Isolering for smitte D = Isolering for dråpesmitte L = Isolering for luftsmitte Å = Åndedrettsvern
11 Mage-tarminfeksjon - virus Adenovirus Oftest type 40 og 41, også 1, 2, 3, 5, 7, 31 (2)7 13(21) smitte K Ja 2 døgn etter normalisering av avføring. (3-11) Virus kan utskilles i avføring i uker måneder. Malaria Marburg virus, se viral hemorragisk feber Melioidose Meningitt - bakteriell Meningitt - viral Meningokokksykdom (meningitt/sepsis) Astrovirus 3-4 K Ja, med eget WC 2 døgn etter symptomfrihet. Virus kan utskilles i avføringen i opptil 35. Norovirus timer, oftest t Oppkast D Ja, med eget WC 2 døgn etter symptomfrihet. Transplanterte pasienter isoleres til utskrivelse.* Norovirus er svært smittsomt og gir ofte epidemier. Kohortisolering vil ofte være aktuelt. *Immunsupprimerte kan skille ut virus i mange uker og forlenget isolering er ofte nødvendig. Rotavirus Inntil 48 timer K Ja, med eget WC 2 døgn etter Omkring 50 % av rotavirusinfeksjoner Oppkast symptomfrihet. er asymptomatiske.. Transplanterte pasienter Virus utskilles i opptil 8 uker etter? isoleres til utskrivelse.* symptomdebut. 30 % av barn skiller ut rotavirus i mer enn 20. Plasmodium 7-14 lod Insektbåren falciparum inokulasjon Pl. ovale 8-14 Pl. vivax 8-14 Pl. malariae 7-30 urkholderia pseudomallei 1-21 Puss lod Ikke aktuelt smitte Haemophilus influenzae Pneumokokker Ikke aktuelt smitte Meningokokker 2-10, oftest 3-4 Andre bakterier Ikke aktuelt Varierer med agens Enterovirus og andre virus (Parotittvirus: se kusma) Neisseria meningitidis 2-10, oftest 3-4 smitte Varierer med agens Fekal/oral Smitte mellom mennesker og laboratoriesmitte er svært uvanlig D Ja 1 døgn etter start av Meldingspliktig sykdom * *Dåpesmitteisolering ved nedsatt D* følsomhet for penicillin. D Ja 1 døgn etter start av K J Parotittvirus og enterovirus er vanligste årsaker til virusmeningitt. D Ja 1 døgn etter start av. SMITTER: = asale smitteverntiltak K = Isolering for smitte D = Isolering for dråpesmitte L = Isolering for luftsmitte Å = Åndedrettsvern
12 MERS - Middle East Respiratory Syndrome MERS-CoV (coronavirus) Median 5,2 dg 95 % konfidensintervall 1,9-14,7 Meslinger Morbillivirus Miltbrann, se anthrax MRSA - kolonisering Meticillinresistente gule stafylokokker - infeksjon Meticillinresistente gule stafylokokker Ikke aktuelt Ikke aktuelt Nese Hals Hud/perieum Sårsekret/puss Nese/hals/hud/ perineum smitte Luftbårne partikler fra hud smitte L (Å) Ja, med undertrykksventilasjon og sluse Til symptomfrihet. L (Å)* Ja Til 5 døgn etter debut av utslett. K* Ja Til 3 negative kontrollprøver. L Ja, med undertrykksventilasjon og sluse. Til 3 negative kontrollprøver etter avsluttet behandling. Mononucleose Epstein-arr virus 4 6 uker Mycoplasma, se pneumoni Nekrotiserende fasciitt Oftest gruppe A streptokokker Ikke aktuelt Sårsekret smitte K Ja 2 døgn etter start av Nephropathia epidemica Nokardiose Puumalavirus 2-6 uker fra smågnagere. Infisert vann Nocarida asteroides Nocardia brasiliensis m.fl. Uker måneder (år) Jord, vann, organisk materiale i miljøet. Sannsynlig vis inhalasjon av støv forurenset med avføring. Drikke av forurenset vann Via luftveier eller hud Norovirus, se magetarminfeksjon Orf Orf parapoxvirus 3-6 Sårsekret Smitter fra sau og geit Ornithose Chlamydophila 4-15 Smitte fra fugler psittaci Paratyfoidfeber Salm. parathypi A/ 3 28 og urin Matbåren smitte Parvovirus Parvovirus uker lod Personell som ikke er immune skal bruke åndedrettsvern. *Med munnbind. Smitter ikke mellom mennesker. Meldingspliktig sykdom Immunkompromitterte pasienter har økt risiko. Smitte mellom mennesker eller mellom dyr og mennesker er uvanlig. D* *Ved kraftig hoste Så lenge pasienten hoster K Ja Så lenge pasienten er i sykehus og skiller ut smittestoffer D Ja Ett døgn etter debut av utslett. Ved aplastiske kriser: 1 uke fra symptomdebut. Smitter ikke mellom mennesker. Ved erythema infectiosum er smittefaren størst før symptomene kommer. Når utslettet bryter ut er smittefaren liten og avtar raskt. SMITTER: = asale smitteverntiltak K = Isolering for smitte D = Isolering for dråpesmitte L = Isolering for luftsmitte Å = Åndedrettsvern
13 Pest Pneumocystis jirovecii, se pneumoni Pneumokokker, se pneumoni Pneumoni - bakterier Yersinia pestis urkholderia cenocepacia. multivorans Andre arter Chlamydophila pneumoniae Haemophilus influenzae Gram negative stavbakterier Legionella pneumophila og andre legionellaarter Mycoplasma pneumoniae yllepest: 1-7 Lungepest: (1)2-4(6) Sårsekret Fra lopper Vektorbåren (lopper) Ikke aktuelt 3-4 uker smitte Ikke aktuelt smitte Ikke aktuelt 2-10(28) dg, Aerosoler fra forurenset vann Aspirasjon K Ja 2 døgn etter start av D L* / ** D* Ja *Ja, i avdelinger med cystisk fibrose og immunkompromitterte pasienter 2 døgn etter start av Til negativ dyrkningsprøve D Ja 3 døgn etter start av D* Nei Ja* *3 etter start av Pasientens klær og bagasje må behandles med midler mot lopper. *isolering anbefales for unge pasienter pga alvorlighetsgrad. **Personer eksponert for pasient med lungepest uten bruk av beskyttelsesutstyr skal ha antimikrobiell profylakse. urkholderia er naturlig resistent mot en rekke antibiotika. * isolering ved kolonisering/infeksjon i luftveier. * isolering ved multiresistente stammer. Legionella smitter ikke mellom mennesker 1-3 uker Det er viktig å hindre smittespredning til barn og ungdom. Voksne er som regel immune. Pneumokokker 1-3 / D* Nei / Ja* *Ved pneumokokker med nedsatt penicillinfølsomhet isoleres for dråpesmitte. Stafylokokker Ikke aktuelt Streptokokker gruppe A Ikke aktuelt L Ja, med undertrykksventilasjon og sluse 3 døgn etter start av D* Ja, 2 døgn etter start av Andre bakterier /D* Nei/Ja* * Ved multiresistens SMITTER: = asale smitteverntiltak K = Isolering for smitte D = Isolering for dråpesmitte L = Isolering for luftsmitte Å = Åndedrettsvern
14 Pneumoni - sopp Pneumoni - virus Poliomyelitt Pseudomembranøs colitt, se C. difficile Psittakose, se ornithose Pseudomonas aeruginosa Pneumocystis Ukjent Uavklart *Tidligere Pneumocystis carinii jirovecii* Adenovirus (2)7-13(21) smitte D L* Ja Så lenge det er kliniske symptomer. ** *isolering av pasienter i intensivavdeling og ved alvorlige infeksjoner med type 3, 7 og 14. **Virus utskilles i luftveiene i RS-virus 5-8 Poliovirus Se også enterovirus. Pseudomonas aeruginosa D Ja Så lenge pasienten hoster K Ja 1 uke etter start av symptomer. Ikke aktuelt Urin Sårsekret Q-feber Coxiella burnetii 2-4 uker Storfe, sau og geit Inhalasjon av støv og aerosoler fra miljøet. Upasteurisert melk/melkeprodukt. lodtransfusjon Rabies Rabies virus Inntil 1 år. Inokulasjon Rickettsioser Ringorm, se tinea Rotavirus, se magetarminfeksjon RS-virus, se pneumoni Rickettsia prowazekii og andre Rickettsiaarter 1-2 uker, Reservoar varierer med Rickettsiaart; rotte, mus, hund, storfe. med lus, lopper flått eller midd K* D** I avdelinger med immunkompromitterte pasienter Optimal beskyttelse mot dråpesmitte forutsetter bruk av øyebeskyttelse ved nær. Vaksinasjon av personalet. * Ved multiresistens. ** Ved luftveisinfeksjon og uttalt hoste. Smitte fra dyr ikke påvist hos dyr i Norge. Personer som arbeider ved dyrelaboratorier, slaktere, veterinærer og bønder er spesielt smitteutsatt. Smitter ikke fra person til person. D Ja Så lenge sykdommen Vaksinasjon av personell med direkte varer.. Smitte med rabies fra person til person er aldri dokumentert. Importerte tilfeller av rickettsioser kan forkomme i Norge. De vanligste er afrikansk flått-tyfus og boutonneusefeber (middelhavsfeber). SMITTER: = asale smitteverntiltak K = Isolering for smitte D = Isolering for dråpesmitte L = Isolering for luftsmitte Å = Åndedrettsvern
15 Røde hunder (rubella) Salmonella, se magetarminfeksjon Rubellavirus D L* Ja 1 uke etter debut av utslett *Når det er mottakelige pasienter eller personell i avdelingen. Gravide som ikke er immune skal ikke ha med rubellapasienter. SARS, Alvorlig, akutt luftveissykdom Schistosomiasis SARS- CoV (coronavirus) Schistos. mansoni, Schistos. japonicum Schistos. mekongi Schist. intercalatum 4-14 smitte 4-6 uker Fra snegler i ferskvann L (Å) Ja, med undertrykksventilasjon og sluse Schist. haematobium 4-6 uker Urin Fra snegler i ferskvann Shigella, se magetarminfeksjon Skabb Sarcoptes scabiei 2-6 uker Hudlesjoner Direkte are hvis pasientens hygiene er dårlig Skarlagensfeber Streptokokker gruppe A Snive. urkholderia mallei 2 til måneder Soppinfeksjoner Stenotrophomonas maltophilia Stivkrampe, se tetanus Evt. sårsekret og sårsekret fra hest, esel, muldyr Varierende etter lokalisasjon indirekte Inokulasjon Inhalasjon Endogen Candidaarter o.a. Ikke aktuelt gjærsopp Dermatofytter Ikke aktuelt Hudlesjoner Dimorfe sopper Ikke aktuelt Jord/støv Inhalasjon av Histoplasma Dyr luftbårne lastomyces soppsporer Coccidioides o.a. Stenotrophomonas maltophilia Ikke aktuelt SMITTER: = asale smitteverntiltak K = Isolering for smitte D = Isolering for dråpesmitte L = Isolering for luftsmitte Å = Åndedrettsvern Til symptomfrihet 1 døgn etter start av behandling K Ja 2 døgn etter start av behandling K D* Ja Smitter ikke fra person til person. ruk hansker ved berøring av affiserte hudområder. Smitte skjer fra luftveier eller sårsekret. Selve exanthemet ved skarlagensfeber smitter ikke. Til tydelig klinisk bedring * isolering ved luftveisaffeksjon. Smitter ikke fra person til person. Coccidioides immitis kan smitte v/inokulasjon. Risiko for laboratoriesmitte. D* Ja, i avdelinger med immunkompromitterte pasienter Til negativ dyrkningsprøve Stenotrophomonas er naturlig resistent mot en rekke antibiotika. * isolering ved kolonisering/infeksjon i luftveier i avdelinger med immunkompromitterte pasienter.
16 Streptokokker Gruppe A streptokokker (Str. pyogenes) Gruppe streptokokker (GS) (Str. agalactia) 1-3 (halsinfeksjon) (impetigo) Ikke aktuelt Evt. sårsekret Urin Vaginalsekret indirekte Endogen indirekte K Ja 2 døgn etter start av behandling Meldingspliktig ved systemisk sykdom. ærerskap av gruppe streptokokker i tarm og vagina er vanlig (10-30% av befolkningen). Meldingspliktig ved systemisk sykdom. Streptokokker, forts. Gruppe C og G streptokokker (Str. dysgalactia subsp. equisimilis) Ikke aktuelt Syfilis Treponema pallidum uker, oftest ca 3 uker. Sårinfeksjon og hudlesjon - med kontrollerbar* sekresjon Sårinfeksjon og hudlesjon - med ukontrollerbar sekresjon Stafylokokker, se sårinfeksjon Tetanus (stivkrampe) Tinea Stafylokokker Streptokokker gr. A Ukjent/før svar på bakteriologisk undersøkelse. Div. bakterier utenom de ovennevnte Stafylokokker Streptokokker gr. A Ukjent / før svar på bakteriologisk us. Div. bakterier utenom de ovennevnte Evt. sårsekret Lesjoner på genitalia Endogen indirekte Ikke aktuelt Puss/sårsekret indirekte Ikke aktuelt Puss/sårsekret indirekte Ikke aktuelt Puss/sårsekret smitte Ikke aktuelt Puss/sårsekret smitte Direkte SMITTER: = asale smitteverntiltak K = Isolering for smitte D = Isolering for dråpesmitte L = Isolering for luftsmitte Å = Åndedrettsvern Asymptomatisk bærerskap er vanlig. K/** L*** K* L Ja Nei Ja* Ja, med undertrykksventilasjon og sluse. 2 døgn (streptokokker)/ 3 døgn (stafylokokker) etter start av korrekt antibiotika-behandling og tydelig klinisk effekt. 3 døgn etter start av korrekt antibiotikabehandling og tydelig klinisk effekt Så lenge det er ukontrollerbar puss-sekresjon K Ja Så lenge det er ukontrollerbar puss-sekresjon *Kontrollerbar sekresjon = bandasje dekker sår/drenasje og fanger opp alt puss. ** Regimet må justeres etter sekretmengden. Sår uten pussekresjon krever som regel ikke at pas. isoleres. ***Ved infeksjon med MRSA bør det brukes luftsmitteisolering uansett sekretmengde. *smitteisolering ved multiresistente bakterier (utenom MRSA). *Ukontrollerbar = drenasje/sår ikke dekket av bandasje eller bandasje blir gjennomtrukket av puss. Clostridium tetani 3-21 Jord og ekskrementer Inokulasjon i sår Dermatofytter: Varierende, Hud Trichophyton oftest 1-2 uker Microsporum Epidermophyton
17 Toksoplasmose Toxoplasma gondii 5-21 fra katter. Jord Forurensede grønnsaker. Trikinose Trichinella spiralis 1-2 uker Rått eller dårlig varmebehandlet kjøtt. Tuberkulose - pulmonal (mistenkte eller bekreftet) Tuberkulose - ekstrapulmonal med puss Mycobacterium tuberculosis Mycobacterium tuberculosis 2-10 uker for immunreaksjon. Måneder til mange år for klinisk sykdom. Måneder til mange år Oralt Smitter ikke fra person til person. Oralt L (Å) Ja, med undertrykksventilasjon og sluse. Puss/fistelskret Urin Tularemi Francisella tularensis 1 14 Vektbåren via insekter med dyr indirekte Direkte Inhalasjon av Tyfoidfeber Salmonella typhi 8 14 og urin Matbåren smitte Urinveisinfeksjon Diverse bakterier Ikke aktuelt Urin indirekte Vannkopper Varicella-zoster virus (varicella) Viral hemorragisk feber VRE, vankomycinresistente enterokokker Ebola virus Krim-Kongo virus Lassa virus Marburg virus E. faecalis E. faecium (28 hvis det er gitt varicella-zoster immunglobulin) Væske fra blemmer lod og vevsvæske Oppkast Feces Sårsekret Urin indirekte Inokulasjon indirekte 2 uker etter start av. Ved multiresistens til sikker klinisk og bakteriologisk effekt. Rask start av antituberkuløs behandling er viktigste smitteforebyggende tiltak. * Nei* Munnbind benyttes ved sårskift. Smitter ikke fra person til person. Smittefare i laboratorier. K Ja Så lenge pasienten er i sykehus og skiller ut smittestoffer * *Infiserte og uinfiserte kateterpasienter bør helst ikke ligge på samme rom. L (Å) L (Å) Ja, med undertrykksventilasjon og sluse Ja, med undertrykksventilasjon og sluse. K Ja, med eget toalett. Til utskrivelse eller til det er skorper på alle utslett Så lenge sykdommen varer Så lenge bakterien kan påvises. Det kreves 5 negative prøver med en ukes mellomrom for å erklære smittefrihet. Eksponerte pasienter som ikke er immune bør utskrives innen 10. dag etter første eksponering, eller luftsmitteisoleres fra dag 10. Profylakse med hyperimmunglobulin eller antivirale midler må vurderes Varmedesinfeksjon eller kjemisk desinfeksjon av alt flytende avfall før det slippes i avløp. Enterokokker overlever lenge utenfor kroppen. Utvidet flatedesinfeksjon er nødvendig v/opphør av isolasjon. SMITTER: = asale smitteverntiltak K = Isolering for smitte D = Isolering for dråpesmitte L = Isolering for luftsmitte Å = Åndedrettsvern
Infeksjoner og isolering, alfabetisk
Abscess, Puss - kontrollerbar* Streptokokk gr.a sekresjon Ukjent/før svar på bakteriologisk us. smitte 1 /** Så lenge det er * Kontrollerbar = bandasje puss-sekresjon dekker sår/drenasje og fanger opp
DetaljerSt. Olavs Hospital Seksjon for smittevern Isolering oversikt over infeksjoner og smittestoffer og deres isoleringsmåte Side 1 av 18
Isolering oversikt over infeksjoner og er og deres isoleringsmåte Side 1 av 18 Smittemåte Smitteregime Abscess, se sårinfeksjon Adenovirus-infeksjon Adenovirus Så lenge det er kliniske symptomer Acinetobacter
DetaljerREGIME. Nei. Direkte/indirekte kontakt Dråpesmitte* *Ja. Kontakt Dråpesmitte K D* Kontakt Dråpesmitte
INKUA- 1 Abscess, - med kontrollerbar* sekresjon Gule stafylokokker Streptokokker gr. A Ukjent etiologi / før svar på bakteriologisk us. MRSA og andre multiresistente bakterier Div. bakterier utenom de
DetaljerInfeksjonssykdommer, alfabetisk liste over viktige Side 1 av 10 Godkjent dato: 10.06.2015
F o r e t a k s n i v å Retningslinje Dokument ID: Side 1 av 10 Gyldig til: 10.06.2017 SYKDOM MIKROE SMITTEFØRENDE Adenovirusinfeksjon - konjunktivitt, se konjunktivitt - luftveisinfeksjon, se pneumoni,
DetaljerSMITTEMÅTE SMITTE REGIME. kontakt. kontakt. kontakt Luftsmitte. kontakt. Nei. Direkte/indirekte kontakt Dråpesmitte* *Ja. Kontakt Dråpesmitte K D*
INKUA 1 Abscess, med kontrollerbar* sekresjon Gule stafylokokker Streptokokker gr. A Ukjent etiologi/ før svar på bakteriologisk undersøkelse. MRSA og andre multiresistente bakterier Div. bakterier utenom
DetaljerSmittemåter og smittespredning
Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Smittemåter og smittespredning Hygienesykepleier Ursula Hryszkiewicz 24. mars 2014 Smittekjeden Smittestoff Smittekilde Smittemåte/smitteoverføring Utgangsport/Inngangsport
DetaljerEN SNAP-OUT BLANKETT FRA WITTUSEN & JENSEN - POSTBOKS 115 KALBAKKEN, 0902 OSLO - TELEFON 22 90 20 00. Fekal-oral. Antatt smittested Norge.
Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes MSIS, Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes kommunelegen der pasienten bor Fastsatt
DetaljerSykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen. Analkløe, særlig på kveld/natt I enkelte tilfeller kan marken ses i anusåpningen
Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen Barnemark Varierer, men som oftest 4-6 uker Analkløe, særlig på kveld/natt I enkelte tilfeller kan marken ses i anusåpningen Kontaktsmitte,
DetaljerPCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum
PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum september 2015 1 Utvikling Antall genmolekylære analyser pr år (unntatt klamydia og gonokokker: Ca 32.000 i 2015) 120000 Stipulert for hele året 100000 80000
DetaljerAnbefalinger om når syke barnehagebarn bør holdes hjemme
Vi forholder oss til folkehelseinstituttets anbefalinger, se hele veilederen her: https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/temakapitler/ barnehager-og-smittevern/ Anbefalinger om når syke barnehagebarn
DetaljerIsolering av pasienter. Ingrid Smith, overlege/ 1. aman. Seksjon for pasientsikkerhet, FoU-avd., HUS/ Institutt for indremedisin, UiB
Isolering av pasienter Ingrid Smith, overlege/ 1. aman. Seksjon for pasientsikkerhet, FoU-avd., HUS/ Institutt for indremedisin, UiB Smittevern Alle tiltak som tar sikte på å hindre at infeksjoner oppstår
DetaljerYrkesbetingede infeksjoner hos helsearbeidere
Kurs i smittevern for teknisk personell 27. november 2017 Yrkesbetingede infeksjoner hos helsearbeidere Egil Lingaas Avdeling for smittevern Oslo universitetssykehus Infeksjoner hos helsepersonell Norske
DetaljerPraktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013
Praktiske smittevernrutiner Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 1 Mikroorganismer Levende organismer som ikke kan sees med det blotte øye Bakterier Virus Mikroorganismer har eksistert
DetaljerIsolering i sykehus og sykehjem forskjeller til besvær?
Isolering i sykehus og sykehjem forskjeller til besvær? Kirsten Marie Garder, Helsesøster, Faggruppe smittevern, Helseetaten, Oslo kommune Pia Cathrin Kristiansen, Smittevernrådgiver, Diakonhjemmet sykehus
DetaljerSaksbehandler: Jan Håkon Juul, tlf:, e-post: Anbefalinger om når syke barnehagebarn bør holdes hjemme
Vågan kommune Vågan lokalmedisinske senter Deres ref: Dato: Vår ref: Arkivkode: 06.02.2015 15/1957 FA-G03 Saksbehandler: Jan Håkon Juul, tlf:, e-post: jan.hakon.juul@vagan.kommune.no Barnehagestyrere og
DetaljerBasale smittevernrutiner i praksis. Ursula Hryszkiewicz Hygienesykepleier 26.04.2013
Basale smittevernrutiner i praksis Ursula Hryszkiewicz Hygienesykepleier 26.04.2013 Risikofaktorer for ervervelse av sykehusinfeksjoner 1. Økt konsentrasjon av mennesker 2. Økt konsentrasjon av mikrober
DetaljerRETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE
RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE Korrigert av kommuneoverlege Anne-Line Sommerfeldt april 2012 Smittsomme sykdommer opptrer hyppig blant barn, og barnehagen er en arena for å føre sykdommer videre.
DetaljerAvdeling for smittevern. Berit Sofie Karlsen, Avd. for Smittevern. OUS
Berit Sofie Karlsen, Avd. for Smittevern. OUS. 12.11.18 Smittestoff Hvorfor er noen bakterier slemme Patogenitet Virulens RESISTENS Smittemåter Kontakt, direkte eller indirekte Fekal oral(en form for
DetaljerHoldbarhet (maksimal tid): Kommentar: Prøvebeholder/ Transport-medium: Materiale/ lokasjon: Undersøkelse. Universalcontainer. 2 t ved romtemp.
Universalcontainer Midtstråle- urin. Morgen- urin. Ved kateterurin: Skille mellom engangs- og permanent kateter. Ved forsendelse bruk glass tilsatt borsyre. Informer pasienten om riktig prøvetaking Legionella-antigen/
DetaljerRutiner og retningslinjer for smittevern i barnehager og skoler
Rutiner og retningslinjer for smittevern i barnehager og skoler Barn som går i barnehage og skole er mer utsatt for infeksjoner enn andre barn. Det er spesielt de nye barna i barnehagen som blir syke.
DetaljerYrkesbetingede infeksjoner i helsevesenet
Kurs i smittevern for teknisk personell 24. mars 2014 Yrkesbetingede infeksjoner i helsevesenet Avdeling for smittevern Infeksjoner hos helsepersonell Norske leger 1800-1886: Mange fikk tuberkulose, tyfoidfeber,
DetaljerLegionella dyrkning Daglig (man-lør) 7 dager hvis negativ > 7 dager hvis positiv Listeria dyrkning (fra sterile områder) Daglig (man-lør) 5 dager hvis
Dokumentansvarlig: Eirik Steinland Godkjent av: Terje Aspenes Gyldig for: Avdeling for mikrobiologi og smittevern UNN Dokumentnummer: PB0265 Endringskontroll labhåndbok: Ved endringer i dette dokumentet
DetaljerVil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet
Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet ECDC European Centre for Disease Prevention and Control Mange tenkelige
DetaljerKAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?
KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i
DetaljerNorovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011
Norovirus Smitteforebyggende tiltak Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier Fagdag 26. oktober 2011 1 Norovirus Smittemåter Fekal oral smitte Kontaktsmitte Direkte fra person til person Via hender
DetaljerBarnehager og smittevern
Barnehager og smittevern Faglige råd fra Folkehelseinstituttet 2009 Barn som går i barnehage er mer utsatt for infeksjoner enn andre barn. Det er spesielt de nye barna i barnehagen som blir syke. Undersøkelser
DetaljerKriterier for varslings- og meldingsplikt av smittsomme enkeltsykdommer i Norge - høringsutkast
Kriterier for varslings- og meldingsplikt av smittsomme enkeltsykdommer i Norge - høringsutkast Dette dokumentet tar utgangspunkt i gjeldende kasusdefinisjoner og angir kriterier for varslings- og meldingsplikt
DetaljerBasale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier
Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009 Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Hvordan begrense smitte av influensa A (H1N1)? Influensa
DetaljerUndersøkelse Miclis-kode Materiale Info om transp Sendes til
Sørlandet sykehus HF Sendeprøver, oversikt - Medisinsk mikrobiologi SSK Dok id: Skjema II.MSK.MedMik.2.B-30 Skrevet av: Kvalitetskoordinator Sissel Francke Distribusjon: Elektronisk lab.håndbok, tarifold
DetaljerElementærmikrobiologi
Kurs i smittevern for teknisk personell i sykehus 24. mars 2014 Elementærmikrobiologi Bente Cecilie Borgen Rådgiver, Avdeling for smittevern 2 3 Mikroorganismer 4 Mikroorganismer er livsnødvendig.. Mikroorganismer
DetaljerHva kjennetegner smittsomme barnesykdommer med utslett. Når er det farlig og hva kan vi vaksinere mot?
Hva kjennetegner smittsomme barnesykdommer med utslett. Når er det farlig og hva kan vi vaksinere mot? FA S T L E G E MARTIN HANDELAND B E L L E V U E H E L S E S E N T E R, N Ø T T E R Ø Y S P E S. I
DetaljerUndersøkelse Miclis-kode Materiale Info om transp Sendes til
Sørlandet sykehus HF Sendeprøver, oversikt - Medisinsk mikrobiologi SSK Dok id: Skjema II.MSK.MedMik.2.B-42 Skrevet av: Kvalitetskoordinator Sissel Francke Distribusjon: Elektronisk lab.håndbok, tarifold
DetaljerHåndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak
Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak Utbrudd av gastroenteritt har større spredningspotensiale enn ellers i samfunnet på steder der
DetaljerSvartider for analyser utført av AMS Dokumentansvarlig: Eirik Steinland Godkjent av: Gunnar Skov Simonsen Versjon: 1.16 Gyldig for: Avdeling for mikro
Dokumentansvarlig: Eirik Steinland Godkjent av: Gunnar Skov Simonsen Gyldig for: Avdeling for mikrobiologi og smittevern UNN Dokumentnummer: PB0265 Endringskontroll labhåndbok: Ved endringer i dette dokumentet
DetaljerSYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING
SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING Undersøkelser viser at barnehagebarn under 2 år får smittsomme sykdommer dobbelt så hyppig som hjemmeværende barn. Risikoen synes å øke med barnegruppens
DetaljerVANLIGE SYKDOMMER HOS BARN
VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN En kort oversikt over de vanligste barnesykdommene, hvordan de arter seg og tiltak. I tillegg råd i forhold til skole/barnehage. Rådene er i tråd med anbefalingene fra Folkehelseinstituttet.
DetaljerArbeid med dyr og smittefare
Arbeid med dyr og smittefare Arbeidstakere kan påvirkes av helsefarlige biologiske faktorer ved arbeid med husdyr og avfall fra dyrebehandling. Eksponering Personer som arbeider med dyr bl.a. innen landbruk,
DetaljerUndervisning på Dialysen 27/2
Undervisning på Dialysen 27/2 Anaerob sporedannende bakterie Tilhører tykktarmens normalflora hos 5 10 % av oss (50% hos spedbarn, 2 3% hos voksne) Bakterien dør fort utenfor tarmen, men sporene utskilles
DetaljerVisjonene bakteriologi / genteknologi
NFMM Fagmøte 29.01.09 Medisinsk mikrobiologi - et fag nær undergangen? Visjonene bakteriologi / genteknologi Kåre Bergh NTNU / DMF ; St.Olavs Hospital, AMM For de med anlegg for å se mørkt på perspektivene:
DetaljerUndersøkelse Miclis-kode Materiale Info om transp Sendes til
Sørlandet sykehus HF Sendeprøver, oversikt - Medisinsk mikrobiologi SSK Dok id: Skjema II.MSK.MedMik.2.B-30 Skrevet av: Kvalitetskoordinator Sissel Francke Distribusjon: Elektronisk lab.håndbok, tarifold
DetaljerElementær mikrobiologi
Grunnkurs i dekontaminering 5. november 2015 Elementær mikrobiologi Bente Cecilie Borgen Rådgiver, Avdeling for smittevern 2 Mikroorganismer 3 Størrelsesforhold* 1 mm 1/5 mm 1/20 mm 1/100 mm (1000 µm)
DetaljerBasale smittevernstiltak og isolasjonsregimer. Madelén Foss Syversen Fagutviklingssykepleier OUS, Ullevål infeksjonsmed.
Basale smittevernstiltak og isolasjonsregimer Madelén Foss Syversen Fagutviklingssykepleier OUS, Ullevål infeksjonsmed.isolatpost A Basale rutiner - historikk Retningslinjer for håndhygiene i 1975 - Centers
DetaljerGastroenteritt. Jan-Erik Berdal Inf med avd Ahus 19.03.13
Gastroenteritt Jan-Erik Berdal Inf med avd Ahus 19.03.13 Kasuistikk Ung frisk mann 4 dag av 7 dagers reise, natt rumling i mage Akutt intens voluminøs vandig diaré, tenesmer, frysninger tiltagende kvalme
Detaljer«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?»
«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?» Fylkeskonferanse smittevern, Molde 2016 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet i samarbeid med Petter Elstrøm, Jørgen Bjørnholt
DetaljerForekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann
Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann Dr. scient. Vidar Lund Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk vannforening 28. mars 2011 Disposisjon En presentasjon av aktuelle mikroorganismer
DetaljerKan jeg gå i barnehagen i dag?
Kan jeg gå i barnehagen i dag? En brosjyre om barn, barnehage og sykdom Revidert 20.10.2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SOM HAR BARN I LØKEBERGSTUA BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til
DetaljerInformasjon til foresatte med barn i barnehage.
INNHOLD Informasjon til foresatte med barn i barnehage s 3 Feber s 4 Hoste s 4 Vondt i halsen s 4 Øreverk s 5 Puss i øyet s 5 Forkjølelse / snørr s 5 Omgangssyke s 6 Influensa s 6 Vannkopper s 7 Brennkopper
DetaljerRå d om syke bårn i bårnehåge
Rå d om syke bårn i bårnehåge I utgangspunktet er det alltid barnet sin allmenntilstand som avgjør om barnet kan gå i barnehage eller bør være hjemme. I tillegg kommer spørsmålet om barnet bør være hjemme
DetaljerInfeksjoner i allmennpraksis. Anne Ma Dyrhol Riise, Infeksjon, K2, UIB
Infeksjoner i allmennpraksis Anne Ma Dyrhol Riise, Infeksjon, K2, UIB Kasus 1 Jente 14 år. Halssmerter, feber. Hvilken infeksjon og bakterie Prøver, behandling, komplikasjon? Kasus 1 Tonsilitt: Gr A Streptokokker
DetaljerKAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?
KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i
DetaljerKAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?
KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? 1 KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være
DetaljerDe vanligste barnesykdommene
De vanligste barnesykdommene Heldigvis er de aller fleste vanlige barnesykdommene i Norge nokså ufarlige, og mot de sykdommene som kan ha et alvorlig forløp velger man som regel å la barna bli vaksinert.
DetaljerSEROLOGIE INFECŢIOASĂ
RO-540342 Tîrgu Mureş str. Rodnei nr. 15 Tel: 0265 218 784, 218 785 Fax: 0265 218 407 E-mail: office@clinilab.ro RO-010917 Bucureşti str. Constantin Bălăcescu nr. 5 Tel: 021 3139355 Fax: 021 3139354 E-mail:
DetaljerRÅD OM SYKE BARN I BARNEHAGE
RÅD OM SYKE BARN I BARNEHAGE Folkehelseinstituttet gir råd vedrørende Barnehager og smittevern i kapittel 10 i Smittevernboka. Dette er grunnlaget for smittevernlegens anbefalinger og råd til ansatte i
DetaljerSmittestoffer i avløpsvann: Hvilke vannbårne sykdommer har vi i dag, og hvordan forventes utviklingen å bli i et våtere og villere klima?
Smittestoffer i avløpsvann: Hvilke vannbårne sykdommer har vi i dag, og hvordan forventes utviklingen å bli i et våtere og villere klima? Forsker Vidar Lund, Nasjonalt folkehelseinstitutt Avløpskonferansen,
DetaljerHva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter
Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter 30.08.2012. Andreas Radtke Seksjon for smittevern St. Olavs Hospital Beskytte pasienter og personale mot sykehusinfeksjoner/smitte. Rådgivende instans
DetaljerKan jeg gå i barnehagen i dag?
Kan jeg gå i barnehagen i dag? Informasjon til foreldre/foresatte med barn i barnehage Bokmål INNHOLD Informasjon til foresatte med barn i barnehage s 3 Omgangssyke s 4 Feber s 4 Hoste s 4 Øreverk/ørebetennelse
DetaljerHåndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE
Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE Smittevernkonferanse Stavanger 06.10.15 Øyunn Holen Overlege, Avdeling for smittevern og infeksjonsovervåkning Folkehelseinstituttet
DetaljerSykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen
Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen Barnemark Varierer, men som oftest 4-6 uker Analkløe, særlig på kveld/natt I enkelte tilfeller kan marken ses i anusåpningen Kontaktsmitte,
DetaljerKAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?
KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? En veileder for foreldre og personal i Rødlandsmyrå barnehage Vedtatt i Samarbeidsutvalget: 14.03.11 Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille
DetaljerKAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?
KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? En veileder for foreldre og personal i Strand kommunes barnehager Oppdatert april -16 Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet:
DetaljerDen usynlige utfordringen. Hygienesykepleier Gine Schaathun Sykehuset i Vestfold HF
Den usynlige utfordringen Hygienesykepleier Gine Schaathun Sykehuset i Vestfold HF ginsch@siv.no Bakteriene kan tilpasse seg forskjellige livsbetingelser og formerer seg. Bakterier En teskje hagejord:
DetaljerHåndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie
Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker
DetaljerBarnehagepersonell og helsepersonell som gir råd og veiledning i forhold til håndtering av smittsomme sykdommer i barnehager.
Revidert av: Drude og Mona Tot. ant. sider: 1 av 7 FORMÅL: Kunne gi medisinsk faglig godt begrunnet informasjon/råd til foreldre og barnehageansatte i forbinnelse med infeksjonssykdommer hos barnehagebarn.
DetaljerIntrahospital transport av smittepasienter. ESBL og litt MRSA Helsepersonell Pasienten Transport av pasienter som er isolert Film Finn 5 feil
Intrahospital transport av smittepasienter ESBL og litt MRSA Helsepersonell Pasienten Transport av pasienter som er isolert Film Finn 5 feil Vidundermedisinen kan bli en forbannelse Alexander Fleming,
Detaljer22 Serum Egen instruks for sending til utland. Post. 23 Serum Mandag-torsdag helsebuss. Fredag post.
Sendeprøver, oversikt - Medisinsk mikrobiologi SSK Sørlandet sykehus HF Dok id: II.MSK.FEL.LAB FEL.MMIK FEL.6-1 Generelt dokument Skrevet av: Enhetsleder Maria S. Søbye Distribusjon: Elektronisk lab.håndbok,
DetaljerKap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1
Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Sentrale begreper og definisjoner Antibiotikaassosiert diaré colitt forårsaket av antibiotikabehandling, hvor bakterien Clostridium difficile produserer toksiner
DetaljerSykdom og medisinutdeling i barnehage. Tron H Torkildsen Kommuneoverlege 17/4-2012
Sykdom og medisinutdeling i barnehage Tron H Torkildsen Kommuneoverlege 17/4-2012 Overordnet faglig utgangspunkt: Vi følger statlige råd og rutiner - framfor å lage våre egne. Når det gjelder sykdom i
DetaljerInfeksjoner i svangerskapet. Grete A.B. Kro Mikrobiologisk avdeling, OUS Rikshospitalet
Infeksjoner i svangerskapet Grete A.B. Kro Mikrobiologisk avdeling, OUS Rikshospitalet Innhold Diagnostikk ved infeksjoner i svangerskapet Parvovirus B19 Rubella Normalflora og sykdom Toxoplasmose Innhold
DetaljerUtbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2017
RAPPORT 2018 ÅRSRAPPORT Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2017 Vevbasert system for utbruddsvarsling (Vesuv) Emily MacDonald Thale C. Berg Lin Brandal Oliver Kacelnik Georg Kapperud Heidi Lange
DetaljerOppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD
Side 14 av 30 Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD Del 1: Du tar imot en 36 år gammel kvinne i akuttmottaket som legges inn grunnet akutt innsettende feber, frostanfall og redusert almentilstand. Hun
DetaljerKan barnet mitt gå i barnehagen i dag?
Kan barnet mitt gå i barnehagen i dag? En veileder for foreldre og personal i Førland barnehage Vedtatt i Samarbeidsutvalget: 28.10.2013 Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille
DetaljerForutsetninger for tolkning av funn. Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom?
Tolkning av funn Forutsetninger for tolkning av funn Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom? Forutsetning for tolkning av funn Er såret rengjort før
DetaljerSyke Barn og Barnehage Infeksjonssykdommer
Syke Barn og Barnehage Infeksjonssykdommer 1 Smittevern og Hygiene Generelle og spesielle råd. Trygve B. Torjusen Helsestasjonslege Spes. Allmennmedisin Kilde: Smittevernboka 4. utg, 2009, Kap 11: Barnehager
DetaljerSmittevern for sykepleie- og radiografi-studenter. En smitteførende pasient har krav til behandling
Smittevern for sykepleie- og radiografi-studenter 18.08.2017 Anita Wang Børseth Seksjon for smittevern Regionalt kompetansesenter for smittevern i Helse Midt-Norge St. Olavs hospital 17.08.18 En smitteførende
DetaljerSmittevernseminar 3. mars 2010
Smittevernseminar 3. mars 2010 Arbeid på desinfeksjonsrom Børre Johnsen Kontaktsmitte Vanligste smittemåte i daglig arbeid på sengepost Direkte og indirekte kontaktsmitte Viktig å hindre slik smitte Kan
DetaljerSensorveiledning 1 Studium: Bachelor i sykepleie
Høgskolen i Telemark Institutt for helsefag Sensorveiledning 1 Studium: Bachelor i sykepleie Kull og studieår: Kull 050-14 051-14 Studieår 2014-15 Emnekode og emnenavn: Emne 2: Naturvitenskap 1 050 E2
Detaljer22 Serum Egen instruks for sending til utland. Konf. lege før sending. Mandag-torsdag helsebuss. Fredag post. Mandag-torsdag helsebuss. Fredag post.
Sendeprøver, oversikt - Medisinsk mikrobiologi SSK Sørlandet sykehus HF Dok id: II.MSK.MedMik.2.B-16 Generelt dokument Skrevet av: Enhetsleder Maria S. Søbye Godkjent av: Distribusjon: Elektronisk
DetaljerKlinikk for diagnostikk
Klinikk for diagnostikk Avdeling for medisinsk mikrobiologi Seksjon Molde Seksjon Ålesund Turnuslegar 8. febr. 2013 1 Avd. for medisinsk mikrobiologi. 3 overlegestillingar: Alexa Stutzer, Einar Nilsen
DetaljerHåndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE
Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE Fylkeskonferanse Sykehjem og Hjemmetjenesten Sandnessjøen 21.04.16 Øyunn Holen Overlege, Avdeling for smittevern
DetaljerPasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF
Pasienter med multiresistente bakterier Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF Nasjonale mål med smitteverntiltak mot resistente bakterier
DetaljerSmittevern regelverk og veiledere
Grimstad kommune Smittevern regelverk og veiledere Samfunnsmedisin grunnkurs B 2014 Vegard Vige Kommuneoverlege i Grimstad Smittevern og regelverk Regelverk i bøtter og spann; Smittevernloven 35 forskrifter
DetaljerMandag-fredag morgen helsebuss. Fredag: Sett kjølig, send mandag.
Sørlandet sykehus HF Sendeprøver, oversikt - Medisinsk mikrobiologi SSK Skrevet av: Enhetsleder Maria S. Søbye Godkjent av: Dok id: II.MSK.FEL.LAB FEL.MMIK FEL.7-1 Generelt dokument Versjon:
DetaljerUtbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet
Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Oversikt Hva er et utbrudd Utbruddshåndtering i helseinstitusjoner Utbruddsetterforskning:
DetaljerVirus & Paragrafer. Jus i smittevernet. Janne Dahle-Melhus Fylkeslege
Virus & Paragrafer Jus i smittevernet Janne Dahle-Melhus Fylkeslege 05.09.2019 Historisk tilbakeblikk Smittevernloven trådte i kraft i 1995 Den avløste Sunnhetsloven av 1860, som var i kraft helt fram
DetaljerTuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai 2014. Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl
Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai 2014 Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl 1 Tuberkulose Infeksjonssykdom som kan ramme alle organer Lungetuberkulose er den vanligste formen, og den som er smittsom
DetaljerFaglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,
Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet for kurs B i samfunnsmedisin, 3.5.2018 Grunnlag og prinsipper, Folkehelseinstituttet 1 Smittevern er samfunnsmedisin Klinisk medisin Samfunnsmedisin
DetaljerProblemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt
Problemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Disposisjon Epidemiologi Risiko for smitte og infeksjon Forekomst og konsekvenser
DetaljerHvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog?
Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog? En kort reise gjennom medisinsk mikrobiologi. Anita Kanestrøm Senter for laboratoriemedisin Fagområde medisinsk mikrobiologi Vårmøtet 2014 Legens
DetaljerVaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper
Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Overlege, Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner formål og ansvar Beskytte arbeidstakernes
DetaljerVAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest
VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse
DetaljerPRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013,
1 PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, På flervalgspørsmålene er det kun mulig å krysse av for et svaralternativ, påstanden som stemmer best skal velges. Korrekt svar gir ett
DetaljerESBL hvem skal isoleres? Smitteverndagen Diakonhjemmet Silje B. Jørgensen smittevernoverlege
ESBL hvem skal isoleres? Smitteverndagen Diakonhjemmet 25.09.18 Silje B. Jørgensen smittevernoverlege www.cartoonstock.com Disposisjon Problemet med multiresistente mikrober Hvilke tiltak gjør vi? Utfordringer
DetaljerHva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt
Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Utgangspunktet Mange infeksjonssykdommer gir langvarig / livslang immunitet Vaksinering har som mål å få kroppen til å utvikle samme immunitet
DetaljerSYKDOM I BARNEHAGEN DE VANLIGSTE PLAGENE
SYKDOM I BARNEHAGEN Barn som går i barnehage er mer utsatt for infeksjoner enn de som ikke gjør det. Forkjølelse, halsbetennelse og ørebetennelse er nesten dobbelt så vanlig for barnehagebarn sammenliknet
DetaljerKan jeg gå i barnehagen i dag?
Kan jeg gå i barnehagen i dag? Råd om sykdommer hos barn Kan jeg gå i barnehagen i dag? Brosjyren er først og fremst ment å være en veileder for foreldre som har barn i barnehage, men kan også være et
DetaljerVaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper
Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner -formål Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet Forebygge at arbeidstakerne
DetaljerRutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager
Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager Vadsø kommunale barnehager 2009 Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager 1. Innledning 1.1 Om barnehagebarn og smitte
DetaljerBARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter.
BARRIEREPLEIE Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. BARRIEREPLEIE: Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter. Barriere påp en og samme pasient. HENSIKTEN MED BARRIEREPLEIE ER
DetaljerNorovirus. Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet
Norovirus Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet NOROVIRUSINFEKSJON SMITTEMÅTE: Vehikkelsmitte gjennom kontaminert vann og matvarer eller
Detaljer