Infeksjoner og isolering, alfabetisk
|
|
- Petter Mikalsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Abscess, Puss - kontrollerbar* Streptokokk gr.a sekresjon Ukjent/før svar på bakteriologisk us. smitte 1 /** Så lenge det er * Kontrollerbar = bandasje puss-sekresjon dekker sår/drenasje og fanger opp alt puss. ** Regimet må justeres etter sekretmengden. Sår uten puss-sekresjon krever som regel ikke at pas. isoleres. Ved infeksjoner med MRSA bør det brukes isolasjon uansett sekretmengde. Abscess, - ukontrollerbar* sekresjon Div. bakterier utenom de overnevnte Streptokokker gr.a Ukjent/før svar på bakteriologisk us. Puss Puss smitte smitte Så lenge det er puss-sekresjon SI Så lenge det er ukontrollerbar puss-sekresjon * Ukontrollerbar= drenasje/sår ikke dekket av bandasje eller bandasje blir gjennomtrukket av puss. Div. bakterier utenom de overnevnte Puss smitte Så lenge det er uontrollerbar puss-skeresjon Adenovirusinfeksjon Adenovirus Øyesekret (særlig type 3,7,8 og 19) (særlig type 1,2,5 og 6) AIDS HIV Blod, kroppsvæsker Amøbedysenteri Entamøba histolyttica DI / for barn og ved epidemiske former Inokulasjon Bare ved risiko for ukontrollert søl av blod/kroppsvæsker Kontakt /, hvis pasienten ikke har kontroll over avføringen Så lenge det er kliniske symptomer Så lenge pasienten er smittebærer Så lenge pasienten har diaré Ved opportunistiske infeksjoner bør pasienten isoleres i henhold til regimer for disse. ISOLERINGSR: = Isolering for smitte. (F)= Forsterket smitteregime. = Basale hygienetiltak. 1
2 2 Brannsår, se sårinfeksjon Calicivirusinfeksjon Calicivirus Oppkast DI I 2 døgn etter at pasienten er blitt symptomfri Calicivirus er svært smittsomt og opptrer ofte i epidemier. Kohortisolasjon vil ofte være aktuelt Campylobacter, se mage/tarminfeksjon Chlamydiainfeksjon (genital) Chlamydia trachomatis Sekret fra genititalia Seksuell - Clostridium difficile Clostridium difficile Kontakt (F) ja Så lenge pasienten har diaré Sporer av C. difficile kan overleve i miljøet i lang tid. Utvidet flatedesinfeksjoner er nødvendig ved opphør av isolasjon Conjunctivitt Adenovirus Enterovirus o.a. Øyesekret /, ved epidemiske former, ellers ikke Så lenge det er kliniske symptomer Chlamydia trachomatis Diverse bakt. Øyesekret Så lenge det er kliniske symptomer sseria gonorrhoae Øyesekret for nyfødte, ellers ikke 1 døgn etter sstart Cryptosporidier Cryptosporidium parvum Kontakt /, hvis pasienten har manglende kontroll over avføringen Så lenge pasienten har diaré Cyster av cryptosporidier er resistente mot mange desinfeksjonsmidler ISOLERINGSR: = Isolering for smitte. (F)= Forsterket smitteregime. = Basale hygienetiltak. 2
3 CMV-sykdom sees først og fremst hos nyfødte av mødre m/primærinfeksjon Cytomegalovirusinfeksjon Cytomegalovirus Diare - akutt se mage/tarminfeksjon Dysenteri se mage-tarminfeksjon Urin Blod Morsmelk 3 Difteri Corynebacterium diptheriae evt. sårsekret SI Helst med spesiell Så lenge bakterien kan påvises Encefalitt Enterovirus eller ukjent Feces Kontakt Arbovirus Blod Insektbåren inokulasjon - Enterocolitt, se mage/tarminfeksjon Enterokokker, vankomycinresistente VRE Erythema infectiosum (5.barnesykdom) E. faecalis E. faecium Parvovirus B19 Feces Sårsekret Urin Blod (F) Så lenge bakterien kan påvises DI Ett døgn etter at utslettet har brutt ut. Ved aplastiske kriser utløst av parvovirus: 1 uke fra symptomdebut. * Forsterket smitteregime Enterokokker overlever lenge utenfor kroppen. Utvidet flate-desinfeksjon er nødvendig ved opphør av isolasjon. Ved erythema infectiosum er smittefaren størst før symptomene kommer. Når utslettet bryter ut er smittefaren liten og avtar raskt. ISOLERINGSR: = Isolering for smitte. (F)= Forsterket smitteregime. = Basale hygienetiltak. 3
4 4 Furunkulose, se abscess Gassgangren Clostridier Sårsekret Autoinfeksjon Så lenge sykdommen Gastroenteritt se mage-tarminfeksjon Hemorragisk feber Lassa virus Marburg virus Ebola virus Krim-Kongo virus Blod og vevsvæske Oppkast Inokulasjon SI (Å), med spesiell Så lenge sykdommen Varmedesinfeksjon eller kjemisk desinfeksjon av alt flytende avfall før det slippes i avløp Hepatitt A,E Hepatitt A virus Hepatitt E virus Urin, ofte via mat, helst. Alltid hvis pasienten er urenslig 1 uke etter debut av ikterus Renslige og samarbeidende pasienter kan ligge på flersengsstue. Håndhygiene må da innskjerpes. Hepatitt B,C,G Hepatitt B virus Hepatitt C virus Hepatitt G virus Blod og vevsvæsker Hepatitt D Hepatitt D virus Blod og vevsvæsker Hånd, fot og munn-sykdom Coxsackie virus Inokulasjon Bare ved risiko for ukontrollert søl av blod/kroppsvæsker Inokulasjon Kan være aktuelt ved fare for ukontrollert Direkte /DI blodsøl Så lenge pas. er smittebærer Så lenge pas. er smittebærer Så lenge sykdommen. Ved hemodialyse bør dialysen foregå i eget rom atskilt fra andre dialysepasienter Hepatitt D virus gir bare infeksjon hos personer som er bærere av Hepatitt B virus Virus kan påvises i avføringen i flere uker ISOLERINGSR: = Isolering for smitte. (F)= Forsterket smitteregime. = Basale hygienetiltak. 4
5 Herpes simplex Herpes simplex Sekret fra hudog (vesikulær, virus type 1 og 2 slim- neonatal, hinnelesjoner genital) Herpes zoster (helvetesild) Varicella-zoster virus Vesikkelinnhold HIV-infeksjon HIV Blod, kroppsvæsker Impetigo (brennkopper) Streptokokker Sårsekret Direkte og 5 / / i avdelinger med immunsupprimerte pasienter og nyfødte. for pas. med utbredt affeksjon av hud og slimhinner. Ellers ikke /nei Inokulasjon Bare ved risiko for ukontrollert søl av blod/kroppsvæsker Så lenge sykdommen Til det er blitt skorper Så lenge pasienten er smittebærer 1-2 døgn etter start Spesielle tiltak ved fødsel hos kvinner med utbrudd av genital herpes I føde/baselavdelinger og avdelinger med immunkompromitterte pasienter er enerom nødvendig Ved opportunistiske infeksjoner bør pasienten isoleres i henhold til regimer for disse. Influensa Influensavirus Innvollsorm Div. parasitter - DI Så lenge sykdommen Flere pasienter med samme sykdom kan ligge sammen (kohortisolering) Kikhoste Kolera se mage/tarminfeksjon Bordetella pertussis DI 5 dager etter start Inkubasjonstid 7-14 dager. Eksopnerte barn og helsearbeidere bør få antibiotikaprofylakse. Kusma Parotitt virus DI I 10 døgn etter hevelsen starter Luseinfeksjon Pediculus capitis Hodehår Kontaktsmitte via hodeplagg, kam og børste Smitteoppsporing, informasjon til mulig smittede. Kontaksmitte kan vurderes ved utbredt infestasjon ISOLERINGSR: = Isolering for smitte. (F)= Forsterket smitteregime. = Basale hygienetiltak. 5
6 6 / (F) Mage-tarminfeksjon, Salmonella Campylobacter - bakteriell Shigella Yersinia E. coli Vibrio cholerae o.a. Clostridium difficile, ofte via mat, helst Bør ha eget WC Bør ha eget WC Så lenge pas. har diaré Så lenge pas. har diaré Pasienter som er renslige og samarbeider kan etter instruksjon i håndhygiene bevege seg fritt i avdelingen, men bør ha sitt eget WC. Sporer av C. difficile kan overleve lenge i miljøet. Utvidet flatedesinfeksjoner er nødvendig ved opphør av isolasjon - viral Adenovirus Rotavirus o.a. Norovirus - parasitter Giardia lamblia Entamoeba histolyttica Cryptosporidier o.a. Oppkast Oppkast DI Bør ha eget WC Bør ha eget WC Så lenge pas. har diaré I 2 døgn etter at pasienten er blitt symptomfri / Så lenge pas. har diaré Norovirus er svært smittsomme og gir ofte epidemier.kohortisolajon vil ofte være aktuelt. Immunsupprimerte kan skille ut virus i flere uker - toksiner Toksiner fra div. bakterier Forurenset mat Fra mat - Malaria Malaria-plasmodier Blod Insektbåren inokulasjon Så lenge sykdommen Meningokokksykdom (meningitt/ sepsis) sseria meningitidis DI 1 døgn etter start ISOLERINGSR: = Isolering for smitte. (F)= Forsterket smitteregime. = Basale hygienetiltak. 6
7 7 Meningitt - bakteriell Pneumokokker Haemophilus influenzae DI 1 døgn etter start - viral Andre bakterier Enterovirus og andre virus (Parotittvirus: se kusma) Varierende med agens Varierende med agens Meslinger Morbillivirus MRSA- -kolonisering -infeksjon Meticillinresistente stafylokokker Hud Nese Sårsekret Luftveisekret avhengig av klinisk tilstand Kontakt Dråpe -- SI luftsmitte LI/Si Mononucleose Epstein Barr virus Mycoplasma, se pneumoni Norovirus Norovirus Oppkast Ornithose Chlamydia psittaci Paratyfoidfeber, se tyfoidfeber Parvovirus, se erythema infectiosum DI Bør ha eget WC Parotittvirus og enterovirus er vanligste årsaker til virusmeningitt Til 5 døgn etter debut av utslett Til 3 negative kontrollprøver 2 dager etter oppkast og diaré DI Så lenge pas. hoster hos pasienter mottagelige,og ikke immune skal bruke åndedrettsvern Norovirus er svært smittsomme og gir ofte epidemier.kohortisolajon vil ofte være aktuelt. Immunsupprimerte kan skille ut virus i flere uker Bare pas. med hoste og luftveissymptomer trenger enerom. Septiske former kan pleies på flersengsstue. ISOLERINGSR: = Isolering for smitte. (F)= Forsterket smitteregime. = Basale hygienetiltak. 7
8 8 Pest Yersinia pestis Sårsekret ved byllepest ved lungepest Vektorbåren (lopper) Kontakt ved byllepest SI ved lungepest I 2 døgn etter start Pasientens klær og bagasje må behandles med midler effektive mot lopper. anbefales ved unge pasienter pga alvorlighetsgrad Pneumokokker, se pneumoni Pneumoni - bakteriell Pneumokokker /DI* /* * Pasienter infisert med pneumokokker med nedsatt følsomhet for penicillin bør isoleres for dråpesmitte i enerom Streptokokker (gruppe A) SI, med spesiell Til 3 døgn etter start Legionella Inhalasjon av aerosol - Legionella smitter ikke fra person til person Mycoplasma pneumoniae Det er viktig å hindre smittespredning til barn og ungdom. Voksne er som regel immune Chlamydia pneumoniae Andre bakterier - - viral Virus (herunder RS-virus) DI Så lenge pasienten hoster Optimal beskyttelse mot forutsetter bruk av øyebeskyttelse ved nær Poliomyelitt Poliovirus 1 uke etter start av symptomer Vaksinasjon av personalet ISOLERINGSR: = Isolering for smitte. (F)= Forsterket smitteregime. = Basale hygienetiltak. 8
9 9 Pseudomembranøs colitt, se C. difficile Rabies Rabies virus Inokulasjon Så leng sykdommen Vaksinasjon av personell med direkte. Smitte med rabies fra person til person er aldri dokumentert Rotavirus, se mage-tarminfeksjon RS-virus, se pneumoni Røde hunder (rubella) Rubellavirus SI, når det er mottakelige personer i avdelingen 1 uke etter debut av utslett Kvinnelig personale i fertil alder som ikke er immune bør vaksineres. Gravide som ikke er immune skal ikke ha med rubellapasienter Salmonella, se mage-tarminfeksjon Shigella, se mage-tarminfeksjon Skabb Sarcoptes scabiei Hudlesjoner Direkte Bare hvis pasientens hygiene er dårlig 1 døgn etter start av Bruk hansker ved berøring av affiserte hudområder Skarlagensfeber Streptokokker gruppe A Evt. sårsekret 2 døgn etter start av Smitte skjer fra luftveier eller sårsekret. Selve exanthemet ved skarlagensfeber smitter ikke. ISOLERINGSR: = Isolering for smitte. (F)= Forsterket smitteregime. = Basale hygienetiltak. 9
10 10 Soppinfeksjoner Gjærsopp Varierende etter lokalisasjon Direkte Dermatofytter Hudlesjoner Direkte ontakt Dimorfe sopper Histoplasma Blastomyces Coccidioides o.a. Inhalasjon av luftbårne soppsporer - Smitter ikke fra person til person. Coccidioides immitis kan smitte v/ inokulasjon. Risiko for laboratoriesmitte Syfilis Treponema pallidum Lesjoner på genitallie Direkte - Sårinfeksjoner og hudinfeksjoner - med kontrollerbar sekresjon Streptokokker gr.a Ukjent/før svar på bakt. u.s. Andre bakterier Puss/sårsekret Puss/sårsekret, helst Så lenge det er purulent sekresjon Så lenge det er purulent sekresjon Kontrollerbar = bandasje dekker sår/drensaje og fanger opp alt puss Regimet må justeres etter sekretmengden. Sår uten puss-sekresjon krever som regel ikke at pas. isoleres. Infeksjoner med meticillinresistente stafylokokker (MRSA) skal alltid ha luftsmitte isolasjon - med ukontrollerbar sekresjon Streptokokker gr.a (gruppe A) Ukjent/før svar på bakt. u.s. Puss/sårsekret SI, med spesiell Til sekresjonen er kontrollerbar Ukontrollerbar = drenasje/sår ikke dekket av bandasje eller blir gjennomtrukket av puss puss Andre bakterier Puss/sårsekret, helst Til sekresjonen er kontrollerbar ISOLERINGSR: = Isolering for smitte. (F)= Forsterket smitteregime. = Basale hygienetiltak. 10
11 11 se sårinfeksjon Streptokokker - halsinfeksjon Streptokokker gruppe A, C, G - hud, se sårinf. Tetanus (stivkrampe) Tuberkulose - pulmonal (mistenkt eller bekreftet) - ekstrapulmonal med puss o.l. Tularemi Tyfoidfeber/ paratyfoidfeber Urinveisinfeksjon Vannkopper (varicella) VRE Clostridium tetani Jord og ekskrementer Mycobacterium tuberculosis Mycobacterium tuberculosis Francisella tularensis Salmonella typhi Salmonella paratyphi A/B Inokulasjon i 2 døgn etter start - sår SI (Å), med spesiell Puss Urin Vektorbåren via insekter Kontakt med dyr og urin Direkte Inhalasjon av Matbåren smitte Diverse bakterier Urin Varicella-zoster virus E. faeces E. faecium Feces Sårsekret Urin kontaky 2 uker etter start ehandling Ved multiresistens til sikker klinisk og bakteriologisk effekt * 2 uker etter start 2 døgn etter start Så lenge pas. er i sykehus og skiller ut smittestoff Rask start av antituberkuløs er viktigste smitteforebyggende tiltak. Personalet skal være tuberkulin positive eller vaksinerte. SI (Å) ved multiresistente bakterier Smitter ikke fra person til person. Smittefare i laboratorier * *Infiserte og uinfisere kateter-pasienter bør helst ikke ligge på samme rom. SI (Å), med spesiell Til utskivelse eller til det er skorper på alle utslett Kontakt Så lenge baskterien kan påvises Personale som er immune behøver ikke munnbind Eksponerte pasienter som ikke er immune bør utskrives innen 10. dag etter første eksponering. Enterokokker overlever lenge utenfor kroppen. Utvidet flatedesinfeksjon er nødvendig v/opphør av isolasjon. ISOLERINGSR: = Isolering for smitte. (F)= Forsterket smitteregime. = Basale hygienetiltak. 11
St. Olavs Hospital Seksjon for smittevern Isolering oversikt over infeksjoner og smittestoffer og deres isoleringsmåte Side 1 av 18
Isolering oversikt over infeksjoner og er og deres isoleringsmåte Side 1 av 18 Smittemåte Smitteregime Abscess, se sårinfeksjon Adenovirus-infeksjon Adenovirus Så lenge det er kliniske symptomer Acinetobacter
DetaljerInfeksjonssykdommer, alfabetisk liste over viktige Side 1 av 10 Godkjent dato: 10.06.2015
F o r e t a k s n i v å Retningslinje Dokument ID: Side 1 av 10 Gyldig til: 10.06.2017 SYKDOM MIKROE SMITTEFØRENDE Adenovirusinfeksjon - konjunktivitt, se konjunktivitt - luftveisinfeksjon, se pneumoni,
DetaljerOslo universitetssykehus 2015
Abscess, - med kontrollerbar* sekresjon Abscess, - ukontrollerbar* sekresjon Acinetobacter Aeromonas, se mage-tarminfeksjon Adenovirusinfeksjon Gule stafylokokker Streptokokker gr. A Ukjent etiologi/ før
DetaljerYrkesbetingede infeksjoner hos helsearbeidere
Kurs i smittevern for teknisk personell 27. november 2017 Yrkesbetingede infeksjoner hos helsearbeidere Egil Lingaas Avdeling for smittevern Oslo universitetssykehus Infeksjoner hos helsepersonell Norske
DetaljerIsolering av pasienter. Ingrid Smith, overlege/ 1. aman. Seksjon for pasientsikkerhet, FoU-avd., HUS/ Institutt for indremedisin, UiB
Isolering av pasienter Ingrid Smith, overlege/ 1. aman. Seksjon for pasientsikkerhet, FoU-avd., HUS/ Institutt for indremedisin, UiB Smittevern Alle tiltak som tar sikte på å hindre at infeksjoner oppstår
DetaljerEN SNAP-OUT BLANKETT FRA WITTUSEN & JENSEN - POSTBOKS 115 KALBAKKEN, 0902 OSLO - TELEFON 22 90 20 00. Fekal-oral. Antatt smittested Norge.
Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes MSIS, Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes kommunelegen der pasienten bor Fastsatt
DetaljerSykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen. Analkløe, særlig på kveld/natt I enkelte tilfeller kan marken ses i anusåpningen
Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen Barnemark Varierer, men som oftest 4-6 uker Analkløe, særlig på kveld/natt I enkelte tilfeller kan marken ses i anusåpningen Kontaktsmitte,
DetaljerPraktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013
Praktiske smittevernrutiner Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 1 Mikroorganismer Levende organismer som ikke kan sees med det blotte øye Bakterier Virus Mikroorganismer har eksistert
DetaljerRETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE
RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE Korrigert av kommuneoverlege Anne-Line Sommerfeldt april 2012 Smittsomme sykdommer opptrer hyppig blant barn, og barnehagen er en arena for å føre sykdommer videre.
DetaljerYrkesbetingede infeksjoner i helsevesenet
Kurs i smittevern for teknisk personell 24. mars 2014 Yrkesbetingede infeksjoner i helsevesenet Avdeling for smittevern Infeksjoner hos helsepersonell Norske leger 1800-1886: Mange fikk tuberkulose, tyfoidfeber,
DetaljerREGIME. Nei. Direkte/indirekte kontakt Dråpesmitte* *Ja. Kontakt Dråpesmitte K D* Kontakt Dråpesmitte
INKUA- 1 Abscess, - med kontrollerbar* sekresjon Gule stafylokokker Streptokokker gr. A Ukjent etiologi / før svar på bakteriologisk us. MRSA og andre multiresistente bakterier Div. bakterier utenom de
DetaljerVANLIGE SYKDOMMER HOS BARN
VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN En kort oversikt over de vanligste barnesykdommene, hvordan de arter seg og tiltak. I tillegg råd i forhold til skole/barnehage. Rådene er i tråd med anbefalingene fra Folkehelseinstituttet.
DetaljerPCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum
PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum september 2015 1 Utvikling Antall genmolekylære analyser pr år (unntatt klamydia og gonokokker: Ca 32.000 i 2015) 120000 Stipulert for hele året 100000 80000
DetaljerSmittemåter og smittespredning
Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Smittemåter og smittespredning Hygienesykepleier Ursula Hryszkiewicz 24. mars 2014 Smittekjeden Smittestoff Smittekilde Smittemåte/smitteoverføring Utgangsport/Inngangsport
DetaljerLegionella dyrkning Daglig (man-lør) 7 dager hvis negativ > 7 dager hvis positiv Listeria dyrkning (fra sterile områder) Daglig (man-lør) 5 dager hvis
Dokumentansvarlig: Eirik Steinland Godkjent av: Terje Aspenes Gyldig for: Avdeling for mikrobiologi og smittevern UNN Dokumentnummer: PB0265 Endringskontroll labhåndbok: Ved endringer i dette dokumentet
DetaljerKan jeg gå i barnehagen i dag?
Kan jeg gå i barnehagen i dag? En brosjyre om barn, barnehage og sykdom Revidert 20.10.2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SOM HAR BARN I LØKEBERGSTUA BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til
DetaljerHvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016
Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor fokus på vaksinasjonsprogrammet? All vaksinasjon tar sikte på
DetaljerSykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen
Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen Barnemark Varierer, men som oftest 4-6 uker Analkløe, særlig på kveld/natt I enkelte tilfeller kan marken ses i anusåpningen Kontaktsmitte,
DetaljerAnbefalinger om når syke barnehagebarn bør holdes hjemme
Vi forholder oss til folkehelseinstituttets anbefalinger, se hele veilederen her: https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/temakapitler/ barnehager-og-smittevern/ Anbefalinger om når syke barnehagebarn
DetaljerBasale smittevernrutiner i praksis. Ursula Hryszkiewicz Hygienesykepleier 26.04.2013
Basale smittevernrutiner i praksis Ursula Hryszkiewicz Hygienesykepleier 26.04.2013 Risikofaktorer for ervervelse av sykehusinfeksjoner 1. Økt konsentrasjon av mennesker 2. Økt konsentrasjon av mikrober
DetaljerSvartider for analyser utført av AMS Dokumentansvarlig: Eirik Steinland Godkjent av: Gunnar Skov Simonsen Versjon: 1.16 Gyldig for: Avdeling for mikro
Dokumentansvarlig: Eirik Steinland Godkjent av: Gunnar Skov Simonsen Gyldig for: Avdeling for mikrobiologi og smittevern UNN Dokumentnummer: PB0265 Endringskontroll labhåndbok: Ved endringer i dette dokumentet
DetaljerHvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog?
Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog? En kort reise gjennom medisinsk mikrobiologi. Anita Kanestrøm Senter for laboratoriemedisin Fagområde medisinsk mikrobiologi Vårmøtet 2014 Legens
DetaljerHoldbarhet (maksimal tid): Kommentar: Prøvebeholder/ Transport-medium: Materiale/ lokasjon: Undersøkelse. Universalcontainer. 2 t ved romtemp.
Universalcontainer Midtstråle- urin. Morgen- urin. Ved kateterurin: Skille mellom engangs- og permanent kateter. Ved forsendelse bruk glass tilsatt borsyre. Informer pasienten om riktig prøvetaking Legionella-antigen/
DetaljerHva kjennetegner smittsomme barnesykdommer med utslett. Når er det farlig og hva kan vi vaksinere mot?
Hva kjennetegner smittsomme barnesykdommer med utslett. Når er det farlig og hva kan vi vaksinere mot? FA S T L E G E MARTIN HANDELAND B E L L E V U E H E L S E S E N T E R, N Ø T T E R Ø Y S P E S. I
DetaljerKAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?
KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? En veileder for foreldre og personal i Rødlandsmyrå barnehage Vedtatt i Samarbeidsutvalget: 14.03.11 Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille
DetaljerVil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet
Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet ECDC European Centre for Disease Prevention and Control Mange tenkelige
DetaljerVaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola)
Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola) Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva er vaksiner og hvordan ble de til? Litt historikk Litt om det som skjer på vaksinefeltet Litt om
DetaljerHelsefremmende arbeid
Figurer kapittel 14 : Smittespredning og hygiene Figur side 268 Smittestoff Smittekilde Smittemottaker Smittemåte Figuren viser de fire faktorene som må være til stede for at smitte skal spre seg. Figurer
DetaljerBarnehager og smittevern
Barnehager og smittevern Faglige råd fra Folkehelseinstituttet 2009 Barn som går i barnehage er mer utsatt for infeksjoner enn andre barn. Det er spesielt de nye barna i barnehagen som blir syke. Undersøkelser
DetaljerNorovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011
Norovirus Smitteforebyggende tiltak Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier Fagdag 26. oktober 2011 1 Norovirus Smittemåter Fekal oral smitte Kontaktsmitte Direkte fra person til person Via hender
DetaljerHåndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak
Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak Utbrudd av gastroenteritt har større spredningspotensiale enn ellers i samfunnet på steder der
DetaljerVaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper
Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Overlege, Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner formål og ansvar Beskytte arbeidstakernes
DetaljerNaturfag for ungdomstrinnet
Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte
DetaljerDe vanligste sykdommer og plager i barnehagen.
De vanligste sykdommer og plager i barnehagen. Og litt om hygiene og forebygging De enkelte arkene kan kopieres etter behov og eventuelt brukes til oppslag eller utdeling til foreldre. 1 Generell hygiene...
DetaljerHva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter
Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter 30.08.2012. Andreas Radtke Seksjon for smittevern St. Olavs Hospital Beskytte pasienter og personale mot sykehusinfeksjoner/smitte. Rådgivende instans
DetaljerElementærmikrobiologi
Kurs i smittevern for teknisk personell i sykehus 24. mars 2014 Elementærmikrobiologi Bente Cecilie Borgen Rådgiver, Avdeling for smittevern 2 3 Mikroorganismer 4 Mikroorganismer er livsnødvendig.. Mikroorganismer
DetaljerRutiner og retningslinjer for smittevern i barnehager og skoler
Rutiner og retningslinjer for smittevern i barnehager og skoler Barn som går i barnehage og skole er mer utsatt for infeksjoner enn andre barn. Det er spesielt de nye barna i barnehagen som blir syke.
DetaljerHåndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie
Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker
DetaljerINFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE
INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE Brosjyren er utarbeidet av Ås kommune ved kommuneoverlegen. Den er basert på faglige retningslinjer fra Nasjonalt Folkehelseinstitutt.
DetaljerElementær mikrobiologi
Grunnkurs i dekontaminering 5. november 2015 Elementær mikrobiologi Bente Cecilie Borgen Rådgiver, Avdeling for smittevern 2 Mikroorganismer 3 Størrelsesforhold* 1 mm 1/5 mm 1/20 mm 1/100 mm (1000 µm)
DetaljerAvdeling for smittevern. Berit Sofie Karlsen, Avd. for Smittevern. OUS
Berit Sofie Karlsen, Avd. for Smittevern. OUS. 12.11.18 Smittestoff Hvorfor er noen bakterier slemme Patogenitet Virulens RESISTENS Smittemåter Kontakt, direkte eller indirekte Fekal oral(en form for
DetaljerRutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager
Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager Vadsø kommunale barnehager 2009 Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager 1. Innledning 1.1 Om barnehagebarn og smitte
DetaljerBasale smittevernstiltak og isolasjonsregimer. Madelén Foss Syversen Fagutviklingssykepleier OUS, Ullevål infeksjonsmed.
Basale smittevernstiltak og isolasjonsregimer Madelén Foss Syversen Fagutviklingssykepleier OUS, Ullevål infeksjonsmed.isolatpost A Basale rutiner - historikk Retningslinjer for håndhygiene i 1975 - Centers
DetaljerVaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper
Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner -formål Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet Forebygge at arbeidstakerne
DetaljerInformasjon til foresatte med barn i barnehage.
INNHOLD Informasjon til foresatte med barn i barnehage s 3 Feber s 4 Hoste s 4 Vondt i halsen s 4 Øreverk s 5 Puss i øyet s 5 Forkjølelse / snørr s 5 Omgangssyke s 6 Influensa s 6 Vannkopper s 7 Brennkopper
DetaljerBasale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier
Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009 Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Hvordan begrense smitte av influensa A (H1N1)? Influensa
DetaljerSaksbehandler: Jan Håkon Juul, tlf:, e-post: Anbefalinger om når syke barnehagebarn bør holdes hjemme
Vågan kommune Vågan lokalmedisinske senter Deres ref: Dato: Vår ref: Arkivkode: 06.02.2015 15/1957 FA-G03 Saksbehandler: Jan Håkon Juul, tlf:, e-post: jan.hakon.juul@vagan.kommune.no Barnehagestyrere og
DetaljerSmittevernseminar 3. mars 2010
Smittevernseminar 3. mars 2010 Arbeid på desinfeksjonsrom Børre Johnsen Kontaktsmitte Vanligste smittemåte i daglig arbeid på sengepost Direkte og indirekte kontaktsmitte Viktig å hindre slik smitte Kan
DetaljerKlinikk for diagnostikk
Klinikk for diagnostikk Avdeling for medisinsk mikrobiologi Seksjon Molde Seksjon Ålesund Turnuslegar 8. febr. 2013 1 Avd. for medisinsk mikrobiologi. 3 overlegestillingar: Alexa Stutzer, Einar Nilsen
DetaljerInfeksjoner i allmennpraksis. Anne Ma Dyrhol Riise, Infeksjon, K2, UIB
Infeksjoner i allmennpraksis Anne Ma Dyrhol Riise, Infeksjon, K2, UIB Kasus 1 Jente 14 år. Halssmerter, feber. Hvilken infeksjon og bakterie Prøver, behandling, komplikasjon? Kasus 1 Tonsilitt: Gr A Streptokokker
DetaljerRapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009
Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009 Rapport Tid Torsdag 25.6.2009 kl. 07.00 Innhold Oppdatering av vår rapport av 28.4.2009 med drøfting av om ny influensa
DetaljerKap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1
Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Sentrale begreper og definisjoner Antibiotikaassosiert diaré colitt forårsaket av antibiotikabehandling, hvor bakterien Clostridium difficile produserer toksiner
DetaljerSMITTEMÅTE SMITTE REGIME. kontakt. kontakt. kontakt Luftsmitte. kontakt. Nei. Direkte/indirekte kontakt Dråpesmitte* *Ja. Kontakt Dråpesmitte K D*
INKUA 1 Abscess, med kontrollerbar* sekresjon Gule stafylokokker Streptokokker gr. A Ukjent etiologi/ før svar på bakteriologisk undersøkelse. MRSA og andre multiresistente bakterier Div. bakterier utenom
DetaljerIsolering i sykehus og sykehjem forskjeller til besvær?
Isolering i sykehus og sykehjem forskjeller til besvær? Kirsten Marie Garder, Helsesøster, Faggruppe smittevern, Helseetaten, Oslo kommune Pia Cathrin Kristiansen, Smittevernrådgiver, Diakonhjemmet sykehus
DetaljerGODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN
GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN INFORMASJON TIL FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL FRISK NOK ELLER SYK? Er barnet mitt friskt nok til å gå i barnehagen i dag? Du kommer sikkert mange ganger til å stille
DetaljerBarnehagepersonell og helsepersonell som gir råd og veiledning i forhold til håndtering av smittsomme sykdommer i barnehager.
Revidert av: Drude og Mona Tot. ant. sider: 1 av 7 FORMÅL: Kunne gi medisinsk faglig godt begrunnet informasjon/råd til foreldre og barnehageansatte i forbinnelse med infeksjonssykdommer hos barnehagebarn.
DetaljerSmittestoffer i avløpsvann: Hvilke vannbårne sykdommer har vi i dag, og hvordan forventes utviklingen å bli i et våtere og villere klima?
Smittestoffer i avløpsvann: Hvilke vannbårne sykdommer har vi i dag, og hvordan forventes utviklingen å bli i et våtere og villere klima? Forsker Vidar Lund, Nasjonalt folkehelseinstitutt Avløpskonferansen,
DetaljerSykdom og medisinutdeling i barnehage. Tron H Torkildsen Kommuneoverlege 17/4-2012
Sykdom og medisinutdeling i barnehage Tron H Torkildsen Kommuneoverlege 17/4-2012 Overordnet faglig utgangspunkt: Vi følger statlige råd og rutiner - framfor å lage våre egne. Når det gjelder sykdom i
DetaljerHva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt
Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Utgangspunktet Mange infeksjonssykdommer gir langvarig / livslang immunitet Vaksinering har som mål å få kroppen til å utvikle samme immunitet
DetaljerDe vanligste barnesykdommene
De vanligste barnesykdommene Heldigvis er de aller fleste vanlige barnesykdommene i Norge nokså ufarlige, og mot de sykdommene som kan ha et alvorlig forløp velger man som regel å la barna bli vaksinert.
DetaljerDen usynlige utfordringen. Hygienesykepleier Gine Schaathun Sykehuset i Vestfold HF
Den usynlige utfordringen Hygienesykepleier Gine Schaathun Sykehuset i Vestfold HF ginsch@siv.no Bakteriene kan tilpasse seg forskjellige livsbetingelser og formerer seg. Bakterier En teskje hagejord:
DetaljerKan jeg gå i barnehagen i dag?
Kan jeg gå i barnehagen i dag? Råd om sykdommer hos barn Kan jeg gå i barnehagen i dag? Brosjyren er først og fremst ment å være en veileder for foreldre som har barn i barnehage, men kan også være et
DetaljerUtbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet
Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Oversikt Hva er et utbrudd Utbruddshåndtering i helseinstitusjoner Utbruddsetterforskning:
DetaljerAkuttkurs i Kautokeino
Akuttkurs i Kautokeino Akutte pediatriske problemstillinger 1 Respirasjonssvikt Mange ulike sykdommer og reaksjoner kan medføre resoirasjonssvikt. Viktig å ikke være forutinntatt med hensyn til diagnose
DetaljerOppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD
Side 14 av 30 Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD Del 1: Du tar imot en 36 år gammel kvinne i akuttmottaket som legges inn grunnet akutt innsettende feber, frostanfall og redusert almentilstand. Hun
DetaljerForekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann
Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann Dr. scient. Vidar Lund Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk vannforening 28. mars 2011 Disposisjon En presentasjon av aktuelle mikroorganismer
DetaljerUtbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2017
RAPPORT 2018 ÅRSRAPPORT Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2017 Vevbasert system for utbruddsvarsling (Vesuv) Emily MacDonald Thale C. Berg Lin Brandal Oliver Kacelnik Georg Kapperud Heidi Lange
DetaljerFolkehelsekontoret GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN I BARNEHAGE OG SKOLE
Folkehelsekontoret GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN I BARNEHAGE OG SKOLE FRISK NOK ELLER SYK? Er barnet mitt friskt nok til å gå i barnehagen i dag? Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg
DetaljerFredagsklinikk. Anne Ma Dyrhol Riise Infeksjon- K2. UiB
Fredagsklinikk Anne Ma Dyrhol Riise Infeksjon- K2. UiB Hovedtyper pneumoni Pneumoni ervervet uten for sykehus (CAP) Nosokomial pneumoni (HAP) respirator- pneumoni (VAP) andre HAP Aspirasjonspneumoni nosokomial
DetaljerKriterier for varslings- og meldingsplikt av smittsomme enkeltsykdommer i Norge - høringsutkast
Kriterier for varslings- og meldingsplikt av smittsomme enkeltsykdommer i Norge - høringsutkast Dette dokumentet tar utgangspunkt i gjeldende kasusdefinisjoner og angir kriterier for varslings- og meldingsplikt
DetaljerMRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF
MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013 Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF Staph. aureus = gule stafylokokker Vanlig hos mennesker 20 40 % av befolkningen kan
DetaljerAntibiotikaresistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2016
Antibiotikaresistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2016 Hvordan kan vaksiner motvirke antibiotikaresistens? Redusere mengden infeksjoner som krever antibiotikabehandling
DetaljerVirus & Paragrafer. Jus i smittevernet. Janne Dahle-Melhus Fylkeslege
Virus & Paragrafer Jus i smittevernet Janne Dahle-Melhus Fylkeslege 05.09.2019 Historisk tilbakeblikk Smittevernloven trådte i kraft i 1995 Den avløste Sunnhetsloven av 1860, som var i kraft helt fram
DetaljerRå d om syke bårn i bårnehåge
Rå d om syke bårn i bårnehåge I utgangspunktet er det alltid barnet sin allmenntilstand som avgjør om barnet kan gå i barnehage eller bør være hjemme. I tillegg kommer spørsmålet om barnet bør være hjemme
DetaljerInfeksjoner i svangerskapet. Grete A.B. Kro Mikrobiologisk avdeling, OUS Rikshospitalet
Infeksjoner i svangerskapet Grete A.B. Kro Mikrobiologisk avdeling, OUS Rikshospitalet Innhold Diagnostikk ved infeksjoner i svangerskapet Parvovirus B19 Rubella Normalflora og sykdom Toxoplasmose Innhold
DetaljerBasale smittevernrutiner i helsetjenesten
Smittevernkontoret Hilde Toresen T: 51508583 Anita Rognmo Grostøl T: 51508569 Hilde.toresen@stavanger.kommune.no Anita.rognmo.grostol@stavanger.kommune. no Torgveien 15 C 4016 Stavanger Basale smittevernrutiner
DetaljerBIO3309 Arbeid med biologisk material og DNA/RNA
BIO3309 Arbeid med biologisk material og DNA/RNA Johanna Ericson Sollid Institutt for medisinsk biologi 20.08.08 Oversikt Motivasjon Smitteveier og smittekilder Retningslinjer for arbeid med biologisk
DetaljerOrganisering, lovverk, veiledere og faglig bistand i smittevernet
Organisering, lovverk, veiledere og faglig bistand i smittevernet Tone Bruun 3. mai 2018 Kurs B i samfunnsmedisin miljørettet helsevern, smittevern, beredskap og planarbeid Organisering av smittevernet
DetaljerVisjonene bakteriologi / genteknologi
NFMM Fagmøte 29.01.09 Medisinsk mikrobiologi - et fag nær undergangen? Visjonene bakteriologi / genteknologi Kåre Bergh NTNU / DMF ; St.Olavs Hospital, AMM For de med anlegg for å se mørkt på perspektivene:
DetaljerKAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?
KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i
DetaljerBJERKREIM KOMMUNE HELSESTASJONSTJENESTEN utarbeidet av Eigersund kommune. Helseinformasjon til foreldre med barn i barnehage
BJERKREIM KOMMUNE HELSESTASJONSTJENESTEN utarbeidet av Eigersund kommune Helseinformasjon til foreldre med barn i barnehage 0 HELSESTASJONSTJENESTEN I BJERKREIM KOMMUNE Syke barn, når må de holdes hjemme
DetaljerFlyktningsituasjonen 2015-2016
Flyktningsituasjonen 2015-2016 Regionalt Beredskapsseminar, 2016 Erfaringer fra lokalt Helseforetak Sykehuset Innlandet v/ Cecilia Tomter, Smittevern og Hygiene Grønn beredskap Grønn beredskap i SI Noen
DetaljerSensorveiledning 1 Studium: Bachelor i sykepleie
Høgskolen i Telemark Institutt for helsefag Sensorveiledning 1 Studium: Bachelor i sykepleie Kull og studieår: Kull 050-14 051-14 Studieår 2014-15 Emnekode og emnenavn: Emne 2: Naturvitenskap 1 050 E2
DetaljerTuberkulose i Afrika for Afrikastudiet 2012-1 Sykdommen. Lungelege Phd Ingunn Harstad
Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet 2012-1 Sykdommen Lungelege Phd Ingunn Harstad Innhold Risikofaktorer for tuberkulose Smitte - sykdom Hva er tuberkulose (TB) Barn Diagnose Behandling Konsekvenser
DetaljerKAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?
KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i
DetaljerKAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?
KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? 1 KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være
DetaljerSYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING
SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING Undersøkelser viser at barnehagebarn under 2 år får smittsomme sykdommer dobbelt så hyppig som hjemmeværende barn. Risikoen synes å øke med barnegruppens
DetaljerNorsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser. Program (mikrobiologi, 01/ ) i samarbeid med. Side1
Side1 Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser Program 2018 (mikrobiologi, 01/11-2017) i samarbeid med Side2 Innhold MIKROBIOLOGI: BAKTEROLOGI, MYKOLOGI OG PARASITTOLOGI... 8 UKM-AF AAFB mikroskopi
DetaljerGastroenteritt. Jan-Erik Berdal Inf med avd Ahus 19.03.13
Gastroenteritt Jan-Erik Berdal Inf med avd Ahus 19.03.13 Kasuistikk Ung frisk mann 4 dag av 7 dagers reise, natt rumling i mage Akutt intens voluminøs vandig diaré, tenesmer, frysninger tiltagende kvalme
DetaljerRÅD OM SYKE BARN I BARNEHAGE
RÅD OM SYKE BARN I BARNEHAGE Folkehelseinstituttet gir råd vedrørende Barnehager og smittevern i kapittel 10 i Smittevernboka. Dette er grunnlaget for smittevernlegens anbefalinger og råd til ansatte i
DetaljerBARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter.
BARRIEREPLEIE Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. BARRIEREPLEIE: Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter. Barriere påp en og samme pasient. HENSIKTEN MED BARRIEREPLEIE ER
DetaljerRapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 18. august 2009
Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 18. august 2009 Rapport Tid Onsdag 18.6.2009 kl. 11.00 Innhold Oppdatering av våre rapporter av 28.4.2009 og 25.6.2009 med drøfting av
DetaljerSEROLOGIE INFECŢIOASĂ
RO-540342 Tîrgu Mureş str. Rodnei nr. 15 Tel: 0265 218 784, 218 785 Fax: 0265 218 407 E-mail: office@clinilab.ro RO-010917 Bucureşti str. Constantin Bălăcescu nr. 5 Tel: 021 3139355 Fax: 021 3139354 E-mail:
DetaljerTBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25.
TBC Hva er tuberkulose? TB Tæring Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. November 2010 Tuberkulose fortsatt aktuelt? Rundt 9 millioner nye tilfeller med
Detaljerrapport Årsrapport 2016 Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge
2017 rapport Årsrapport 2016 Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge Årsrapport Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2016 Vevbasert system for utbruddsvarsling (Vesuv) Bernardo Guzman Herrador Thale
DetaljerUndersøkelse Miclis-kode Materiale Info om transp Sendes til
Sørlandet sykehus HF Sendeprøver, oversikt - Medisinsk mikrobiologi SSK Dok id: Skjema II.MSK.MedMik.2.B-42 Skrevet av: Kvalitetskoordinator Sissel Francke Distribusjon: Elektronisk lab.håndbok, tarifold
DetaljerOla Storrø, spes. allmennmedisin, Edda legesenter, Førsteamanuensis ph.d. Institutt for samfunnsmedisin NTNU Trondheim 28.10.2015
1 Hvordan raskt identifisere de pasientene som er i ferd med å utvikle en alvorlig sykdom blant majoriteten av barn med milde, selvbegrensende infeksjoner? Ola Storrø, spes. allmennmedisin, Edda legesenter,
DetaljerGjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler
Østfold Fylke Kommuner med avtale Vancomycinresistente enterokokker i sykehjem Gjelder fra: 20.09.2012 Gjelder til: 20.09.2014 Dokumentnr: SMV 0823 Utarbeidet av: Seksjon smittevern Systemansvarlig: Hygienesykepleier
DetaljerHåndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE
Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE Fylkeskonferanse Sykehjem og Hjemmetjenesten Sandnessjøen 21.04.16 Øyunn Holen Overlege, Avdeling for smittevern
DetaljerSmittevern for sykepleie- og radiografi-studenter. En smitteførende pasient har krav til behandling
Smittevern for sykepleie- og radiografi-studenter 18.08.2017 Anita Wang Børseth Seksjon for smittevern Regionalt kompetansesenter for smittevern i Helse Midt-Norge St. Olavs hospital 17.08.18 En smitteførende
Detaljer