Infeksjoner og isolering, alfabetisk

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Infeksjoner og isolering, alfabetisk"

Transkript

1 Abscess, Puss - kontrollerbar* Streptokokk gr.a sekresjon Ukjent/før svar på bakteriologisk us. smitte 1 /** Så lenge det er * Kontrollerbar = bandasje puss-sekresjon dekker sår/drenasje og fanger opp alt puss. ** Regimet må justeres etter sekretmengden. Sår uten puss-sekresjon krever som regel ikke at pas. isoleres. Ved infeksjoner med MRSA bør det brukes isolasjon uansett sekretmengde. Abscess, - ukontrollerbar* sekresjon Div. bakterier utenom de overnevnte Streptokokker gr.a Ukjent/før svar på bakteriologisk us. Puss Puss smitte smitte Så lenge det er puss-sekresjon SI Så lenge det er ukontrollerbar puss-sekresjon * Ukontrollerbar= drenasje/sår ikke dekket av bandasje eller bandasje blir gjennomtrukket av puss. Div. bakterier utenom de overnevnte Puss smitte Så lenge det er uontrollerbar puss-skeresjon Adenovirusinfeksjon Adenovirus Øyesekret (særlig type 3,7,8 og 19) (særlig type 1,2,5 og 6) AIDS HIV Blod, kroppsvæsker Amøbedysenteri Entamøba histolyttica DI / for barn og ved epidemiske former Inokulasjon Bare ved risiko for ukontrollert søl av blod/kroppsvæsker Kontakt /, hvis pasienten ikke har kontroll over avføringen Så lenge det er kliniske symptomer Så lenge pasienten er smittebærer Så lenge pasienten har diaré Ved opportunistiske infeksjoner bør pasienten isoleres i henhold til regimer for disse. ISOLERINGSR: = Isolering for smitte. (F)= Forsterket smitteregime. = Basale hygienetiltak. 1

2 2 Brannsår, se sårinfeksjon Calicivirusinfeksjon Calicivirus Oppkast DI I 2 døgn etter at pasienten er blitt symptomfri Calicivirus er svært smittsomt og opptrer ofte i epidemier. Kohortisolasjon vil ofte være aktuelt Campylobacter, se mage/tarminfeksjon Chlamydiainfeksjon (genital) Chlamydia trachomatis Sekret fra genititalia Seksuell - Clostridium difficile Clostridium difficile Kontakt (F) ja Så lenge pasienten har diaré Sporer av C. difficile kan overleve i miljøet i lang tid. Utvidet flatedesinfeksjoner er nødvendig ved opphør av isolasjon Conjunctivitt Adenovirus Enterovirus o.a. Øyesekret /, ved epidemiske former, ellers ikke Så lenge det er kliniske symptomer Chlamydia trachomatis Diverse bakt. Øyesekret Så lenge det er kliniske symptomer sseria gonorrhoae Øyesekret for nyfødte, ellers ikke 1 døgn etter sstart Cryptosporidier Cryptosporidium parvum Kontakt /, hvis pasienten har manglende kontroll over avføringen Så lenge pasienten har diaré Cyster av cryptosporidier er resistente mot mange desinfeksjonsmidler ISOLERINGSR: = Isolering for smitte. (F)= Forsterket smitteregime. = Basale hygienetiltak. 2

3 CMV-sykdom sees først og fremst hos nyfødte av mødre m/primærinfeksjon Cytomegalovirusinfeksjon Cytomegalovirus Diare - akutt se mage/tarminfeksjon Dysenteri se mage-tarminfeksjon Urin Blod Morsmelk 3 Difteri Corynebacterium diptheriae evt. sårsekret SI Helst med spesiell Så lenge bakterien kan påvises Encefalitt Enterovirus eller ukjent Feces Kontakt Arbovirus Blod Insektbåren inokulasjon - Enterocolitt, se mage/tarminfeksjon Enterokokker, vankomycinresistente VRE Erythema infectiosum (5.barnesykdom) E. faecalis E. faecium Parvovirus B19 Feces Sårsekret Urin Blod (F) Så lenge bakterien kan påvises DI Ett døgn etter at utslettet har brutt ut. Ved aplastiske kriser utløst av parvovirus: 1 uke fra symptomdebut. * Forsterket smitteregime Enterokokker overlever lenge utenfor kroppen. Utvidet flate-desinfeksjon er nødvendig ved opphør av isolasjon. Ved erythema infectiosum er smittefaren størst før symptomene kommer. Når utslettet bryter ut er smittefaren liten og avtar raskt. ISOLERINGSR: = Isolering for smitte. (F)= Forsterket smitteregime. = Basale hygienetiltak. 3

4 4 Furunkulose, se abscess Gassgangren Clostridier Sårsekret Autoinfeksjon Så lenge sykdommen Gastroenteritt se mage-tarminfeksjon Hemorragisk feber Lassa virus Marburg virus Ebola virus Krim-Kongo virus Blod og vevsvæske Oppkast Inokulasjon SI (Å), med spesiell Så lenge sykdommen Varmedesinfeksjon eller kjemisk desinfeksjon av alt flytende avfall før det slippes i avløp Hepatitt A,E Hepatitt A virus Hepatitt E virus Urin, ofte via mat, helst. Alltid hvis pasienten er urenslig 1 uke etter debut av ikterus Renslige og samarbeidende pasienter kan ligge på flersengsstue. Håndhygiene må da innskjerpes. Hepatitt B,C,G Hepatitt B virus Hepatitt C virus Hepatitt G virus Blod og vevsvæsker Hepatitt D Hepatitt D virus Blod og vevsvæsker Hånd, fot og munn-sykdom Coxsackie virus Inokulasjon Bare ved risiko for ukontrollert søl av blod/kroppsvæsker Inokulasjon Kan være aktuelt ved fare for ukontrollert Direkte /DI blodsøl Så lenge pas. er smittebærer Så lenge pas. er smittebærer Så lenge sykdommen. Ved hemodialyse bør dialysen foregå i eget rom atskilt fra andre dialysepasienter Hepatitt D virus gir bare infeksjon hos personer som er bærere av Hepatitt B virus Virus kan påvises i avføringen i flere uker ISOLERINGSR: = Isolering for smitte. (F)= Forsterket smitteregime. = Basale hygienetiltak. 4

5 Herpes simplex Herpes simplex Sekret fra hudog (vesikulær, virus type 1 og 2 slim- neonatal, hinnelesjoner genital) Herpes zoster (helvetesild) Varicella-zoster virus Vesikkelinnhold HIV-infeksjon HIV Blod, kroppsvæsker Impetigo (brennkopper) Streptokokker Sårsekret Direkte og 5 / / i avdelinger med immunsupprimerte pasienter og nyfødte. for pas. med utbredt affeksjon av hud og slimhinner. Ellers ikke /nei Inokulasjon Bare ved risiko for ukontrollert søl av blod/kroppsvæsker Så lenge sykdommen Til det er blitt skorper Så lenge pasienten er smittebærer 1-2 døgn etter start Spesielle tiltak ved fødsel hos kvinner med utbrudd av genital herpes I føde/baselavdelinger og avdelinger med immunkompromitterte pasienter er enerom nødvendig Ved opportunistiske infeksjoner bør pasienten isoleres i henhold til regimer for disse. Influensa Influensavirus Innvollsorm Div. parasitter - DI Så lenge sykdommen Flere pasienter med samme sykdom kan ligge sammen (kohortisolering) Kikhoste Kolera se mage/tarminfeksjon Bordetella pertussis DI 5 dager etter start Inkubasjonstid 7-14 dager. Eksopnerte barn og helsearbeidere bør få antibiotikaprofylakse. Kusma Parotitt virus DI I 10 døgn etter hevelsen starter Luseinfeksjon Pediculus capitis Hodehår Kontaktsmitte via hodeplagg, kam og børste Smitteoppsporing, informasjon til mulig smittede. Kontaksmitte kan vurderes ved utbredt infestasjon ISOLERINGSR: = Isolering for smitte. (F)= Forsterket smitteregime. = Basale hygienetiltak. 5

6 6 / (F) Mage-tarminfeksjon, Salmonella Campylobacter - bakteriell Shigella Yersinia E. coli Vibrio cholerae o.a. Clostridium difficile, ofte via mat, helst Bør ha eget WC Bør ha eget WC Så lenge pas. har diaré Så lenge pas. har diaré Pasienter som er renslige og samarbeider kan etter instruksjon i håndhygiene bevege seg fritt i avdelingen, men bør ha sitt eget WC. Sporer av C. difficile kan overleve lenge i miljøet. Utvidet flatedesinfeksjoner er nødvendig ved opphør av isolasjon - viral Adenovirus Rotavirus o.a. Norovirus - parasitter Giardia lamblia Entamoeba histolyttica Cryptosporidier o.a. Oppkast Oppkast DI Bør ha eget WC Bør ha eget WC Så lenge pas. har diaré I 2 døgn etter at pasienten er blitt symptomfri / Så lenge pas. har diaré Norovirus er svært smittsomme og gir ofte epidemier.kohortisolajon vil ofte være aktuelt. Immunsupprimerte kan skille ut virus i flere uker - toksiner Toksiner fra div. bakterier Forurenset mat Fra mat - Malaria Malaria-plasmodier Blod Insektbåren inokulasjon Så lenge sykdommen Meningokokksykdom (meningitt/ sepsis) sseria meningitidis DI 1 døgn etter start ISOLERINGSR: = Isolering for smitte. (F)= Forsterket smitteregime. = Basale hygienetiltak. 6

7 7 Meningitt - bakteriell Pneumokokker Haemophilus influenzae DI 1 døgn etter start - viral Andre bakterier Enterovirus og andre virus (Parotittvirus: se kusma) Varierende med agens Varierende med agens Meslinger Morbillivirus MRSA- -kolonisering -infeksjon Meticillinresistente stafylokokker Hud Nese Sårsekret Luftveisekret avhengig av klinisk tilstand Kontakt Dråpe -- SI luftsmitte LI/Si Mononucleose Epstein Barr virus Mycoplasma, se pneumoni Norovirus Norovirus Oppkast Ornithose Chlamydia psittaci Paratyfoidfeber, se tyfoidfeber Parvovirus, se erythema infectiosum DI Bør ha eget WC Parotittvirus og enterovirus er vanligste årsaker til virusmeningitt Til 5 døgn etter debut av utslett Til 3 negative kontrollprøver 2 dager etter oppkast og diaré DI Så lenge pas. hoster hos pasienter mottagelige,og ikke immune skal bruke åndedrettsvern Norovirus er svært smittsomme og gir ofte epidemier.kohortisolajon vil ofte være aktuelt. Immunsupprimerte kan skille ut virus i flere uker Bare pas. med hoste og luftveissymptomer trenger enerom. Septiske former kan pleies på flersengsstue. ISOLERINGSR: = Isolering for smitte. (F)= Forsterket smitteregime. = Basale hygienetiltak. 7

8 8 Pest Yersinia pestis Sårsekret ved byllepest ved lungepest Vektorbåren (lopper) Kontakt ved byllepest SI ved lungepest I 2 døgn etter start Pasientens klær og bagasje må behandles med midler effektive mot lopper. anbefales ved unge pasienter pga alvorlighetsgrad Pneumokokker, se pneumoni Pneumoni - bakteriell Pneumokokker /DI* /* * Pasienter infisert med pneumokokker med nedsatt følsomhet for penicillin bør isoleres for dråpesmitte i enerom Streptokokker (gruppe A) SI, med spesiell Til 3 døgn etter start Legionella Inhalasjon av aerosol - Legionella smitter ikke fra person til person Mycoplasma pneumoniae Det er viktig å hindre smittespredning til barn og ungdom. Voksne er som regel immune Chlamydia pneumoniae Andre bakterier - - viral Virus (herunder RS-virus) DI Så lenge pasienten hoster Optimal beskyttelse mot forutsetter bruk av øyebeskyttelse ved nær Poliomyelitt Poliovirus 1 uke etter start av symptomer Vaksinasjon av personalet ISOLERINGSR: = Isolering for smitte. (F)= Forsterket smitteregime. = Basale hygienetiltak. 8

9 9 Pseudomembranøs colitt, se C. difficile Rabies Rabies virus Inokulasjon Så leng sykdommen Vaksinasjon av personell med direkte. Smitte med rabies fra person til person er aldri dokumentert Rotavirus, se mage-tarminfeksjon RS-virus, se pneumoni Røde hunder (rubella) Rubellavirus SI, når det er mottakelige personer i avdelingen 1 uke etter debut av utslett Kvinnelig personale i fertil alder som ikke er immune bør vaksineres. Gravide som ikke er immune skal ikke ha med rubellapasienter Salmonella, se mage-tarminfeksjon Shigella, se mage-tarminfeksjon Skabb Sarcoptes scabiei Hudlesjoner Direkte Bare hvis pasientens hygiene er dårlig 1 døgn etter start av Bruk hansker ved berøring av affiserte hudområder Skarlagensfeber Streptokokker gruppe A Evt. sårsekret 2 døgn etter start av Smitte skjer fra luftveier eller sårsekret. Selve exanthemet ved skarlagensfeber smitter ikke. ISOLERINGSR: = Isolering for smitte. (F)= Forsterket smitteregime. = Basale hygienetiltak. 9

10 10 Soppinfeksjoner Gjærsopp Varierende etter lokalisasjon Direkte Dermatofytter Hudlesjoner Direkte ontakt Dimorfe sopper Histoplasma Blastomyces Coccidioides o.a. Inhalasjon av luftbårne soppsporer - Smitter ikke fra person til person. Coccidioides immitis kan smitte v/ inokulasjon. Risiko for laboratoriesmitte Syfilis Treponema pallidum Lesjoner på genitallie Direkte - Sårinfeksjoner og hudinfeksjoner - med kontrollerbar sekresjon Streptokokker gr.a Ukjent/før svar på bakt. u.s. Andre bakterier Puss/sårsekret Puss/sårsekret, helst Så lenge det er purulent sekresjon Så lenge det er purulent sekresjon Kontrollerbar = bandasje dekker sår/drensaje og fanger opp alt puss Regimet må justeres etter sekretmengden. Sår uten puss-sekresjon krever som regel ikke at pas. isoleres. Infeksjoner med meticillinresistente stafylokokker (MRSA) skal alltid ha luftsmitte isolasjon - med ukontrollerbar sekresjon Streptokokker gr.a (gruppe A) Ukjent/før svar på bakt. u.s. Puss/sårsekret SI, med spesiell Til sekresjonen er kontrollerbar Ukontrollerbar = drenasje/sår ikke dekket av bandasje eller blir gjennomtrukket av puss puss Andre bakterier Puss/sårsekret, helst Til sekresjonen er kontrollerbar ISOLERINGSR: = Isolering for smitte. (F)= Forsterket smitteregime. = Basale hygienetiltak. 10

11 11 se sårinfeksjon Streptokokker - halsinfeksjon Streptokokker gruppe A, C, G - hud, se sårinf. Tetanus (stivkrampe) Tuberkulose - pulmonal (mistenkt eller bekreftet) - ekstrapulmonal med puss o.l. Tularemi Tyfoidfeber/ paratyfoidfeber Urinveisinfeksjon Vannkopper (varicella) VRE Clostridium tetani Jord og ekskrementer Mycobacterium tuberculosis Mycobacterium tuberculosis Francisella tularensis Salmonella typhi Salmonella paratyphi A/B Inokulasjon i 2 døgn etter start - sår SI (Å), med spesiell Puss Urin Vektorbåren via insekter Kontakt med dyr og urin Direkte Inhalasjon av Matbåren smitte Diverse bakterier Urin Varicella-zoster virus E. faeces E. faecium Feces Sårsekret Urin kontaky 2 uker etter start ehandling Ved multiresistens til sikker klinisk og bakteriologisk effekt * 2 uker etter start 2 døgn etter start Så lenge pas. er i sykehus og skiller ut smittestoff Rask start av antituberkuløs er viktigste smitteforebyggende tiltak. Personalet skal være tuberkulin positive eller vaksinerte. SI (Å) ved multiresistente bakterier Smitter ikke fra person til person. Smittefare i laboratorier * *Infiserte og uinfisere kateter-pasienter bør helst ikke ligge på samme rom. SI (Å), med spesiell Til utskivelse eller til det er skorper på alle utslett Kontakt Så lenge baskterien kan påvises Personale som er immune behøver ikke munnbind Eksponerte pasienter som ikke er immune bør utskrives innen 10. dag etter første eksponering. Enterokokker overlever lenge utenfor kroppen. Utvidet flatedesinfeksjon er nødvendig v/opphør av isolasjon. ISOLERINGSR: = Isolering for smitte. (F)= Forsterket smitteregime. = Basale hygienetiltak. 11

St. Olavs Hospital Seksjon for smittevern Isolering oversikt over infeksjoner og smittestoffer og deres isoleringsmåte Side 1 av 18

St. Olavs Hospital Seksjon for smittevern Isolering oversikt over infeksjoner og smittestoffer og deres isoleringsmåte Side 1 av 18 Isolering oversikt over infeksjoner og er og deres isoleringsmåte Side 1 av 18 Smittemåte Smitteregime Abscess, se sårinfeksjon Adenovirus-infeksjon Adenovirus Så lenge det er kliniske symptomer Acinetobacter

Detaljer

Infeksjonssykdommer, alfabetisk liste over viktige Side 1 av 10 Godkjent dato: 10.06.2015

Infeksjonssykdommer, alfabetisk liste over viktige Side 1 av 10 Godkjent dato: 10.06.2015 F o r e t a k s n i v å Retningslinje Dokument ID: Side 1 av 10 Gyldig til: 10.06.2017 SYKDOM MIKROE SMITTEFØRENDE Adenovirusinfeksjon - konjunktivitt, se konjunktivitt - luftveisinfeksjon, se pneumoni,

Detaljer

Oslo universitetssykehus 2015

Oslo universitetssykehus 2015 Abscess, - med kontrollerbar* sekresjon Abscess, - ukontrollerbar* sekresjon Acinetobacter Aeromonas, se mage-tarminfeksjon Adenovirusinfeksjon Gule stafylokokker Streptokokker gr. A Ukjent etiologi/ før

Detaljer

Yrkesbetingede infeksjoner hos helsearbeidere

Yrkesbetingede infeksjoner hos helsearbeidere Kurs i smittevern for teknisk personell 27. november 2017 Yrkesbetingede infeksjoner hos helsearbeidere Egil Lingaas Avdeling for smittevern Oslo universitetssykehus Infeksjoner hos helsepersonell Norske

Detaljer

Isolering av pasienter. Ingrid Smith, overlege/ 1. aman. Seksjon for pasientsikkerhet, FoU-avd., HUS/ Institutt for indremedisin, UiB

Isolering av pasienter. Ingrid Smith, overlege/ 1. aman. Seksjon for pasientsikkerhet, FoU-avd., HUS/ Institutt for indremedisin, UiB Isolering av pasienter Ingrid Smith, overlege/ 1. aman. Seksjon for pasientsikkerhet, FoU-avd., HUS/ Institutt for indremedisin, UiB Smittevern Alle tiltak som tar sikte på å hindre at infeksjoner oppstår

Detaljer

EN SNAP-OUT BLANKETT FRA WITTUSEN & JENSEN - POSTBOKS 115 KALBAKKEN, 0902 OSLO - TELEFON 22 90 20 00. Fekal-oral. Antatt smittested Norge.

EN SNAP-OUT BLANKETT FRA WITTUSEN & JENSEN - POSTBOKS 115 KALBAKKEN, 0902 OSLO - TELEFON 22 90 20 00. Fekal-oral. Antatt smittested Norge. Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes MSIS, Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes kommunelegen der pasienten bor Fastsatt

Detaljer

Yrkesbetingede infeksjoner i helsevesenet

Yrkesbetingede infeksjoner i helsevesenet Kurs i smittevern for teknisk personell 24. mars 2014 Yrkesbetingede infeksjoner i helsevesenet Avdeling for smittevern Infeksjoner hos helsepersonell Norske leger 1800-1886: Mange fikk tuberkulose, tyfoidfeber,

Detaljer

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 Praktiske smittevernrutiner Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 1 Mikroorganismer Levende organismer som ikke kan sees med det blotte øye Bakterier Virus Mikroorganismer har eksistert

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE Korrigert av kommuneoverlege Anne-Line Sommerfeldt april 2012 Smittsomme sykdommer opptrer hyppig blant barn, og barnehagen er en arena for å føre sykdommer videre.

Detaljer

REGIME. Nei. Direkte/indirekte kontakt Dråpesmitte* *Ja. Kontakt Dråpesmitte K D* Kontakt Dråpesmitte

REGIME. Nei. Direkte/indirekte kontakt Dråpesmitte* *Ja. Kontakt Dråpesmitte K D* Kontakt Dråpesmitte INKUA- 1 Abscess, - med kontrollerbar* sekresjon Gule stafylokokker Streptokokker gr. A Ukjent etiologi / før svar på bakteriologisk us. MRSA og andre multiresistente bakterier Div. bakterier utenom de

Detaljer

PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum

PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum september 2015 1 Utvikling Antall genmolekylære analyser pr år (unntatt klamydia og gonokokker: Ca 32.000 i 2015) 120000 Stipulert for hele året 100000 80000

Detaljer

Smittemåter og smittespredning

Smittemåter og smittespredning Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Smittemåter og smittespredning Hygienesykepleier Ursula Hryszkiewicz 24. mars 2014 Smittekjeden Smittestoff Smittekilde Smittemåte/smitteoverføring Utgangsport/Inngangsport

Detaljer

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN En kort oversikt over de vanligste barnesykdommene, hvordan de arter seg og tiltak. I tillegg råd i forhold til skole/barnehage. Rådene er i tråd med anbefalingene fra Folkehelseinstituttet.

Detaljer

Basale smittevernrutiner i praksis. Ursula Hryszkiewicz Hygienesykepleier 26.04.2013

Basale smittevernrutiner i praksis. Ursula Hryszkiewicz Hygienesykepleier 26.04.2013 Basale smittevernrutiner i praksis Ursula Hryszkiewicz Hygienesykepleier 26.04.2013 Risikofaktorer for ervervelse av sykehusinfeksjoner 1. Økt konsentrasjon av mennesker 2. Økt konsentrasjon av mikrober

Detaljer

Grunnleggende mikrobiologi

Grunnleggende mikrobiologi Kurs i smittevern for teknisk personell i sykehus 27. november 2017 Grunnleggende mikrobiologi Bente Cecilie Borgen Kvalitetsrådgiver, Avdeling for smittevern https://en.wikipedia.org/wiki/ https://www.flickr.com/photos/usgeologicalsurvey/25226258514

Detaljer

Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen

Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen Barnemark Varierer, men som oftest 4-6 uker Analkløe, særlig på kveld/natt I enkelte tilfeller kan marken ses i anusåpningen Kontaktsmitte,

Detaljer

Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog?

Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog? Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog? En kort reise gjennom medisinsk mikrobiologi. Anita Kanestrøm Senter for laboratoriemedisin Fagområde medisinsk mikrobiologi Vårmøtet 2014 Legens

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? En brosjyre om barn, barnehage og sykdom Revidert 20.10.2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SOM HAR BARN I LØKEBERGSTUA BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til

Detaljer

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor fokus på vaksinasjonsprogrammet? All vaksinasjon tar sikte på

Detaljer

Holdbarhet (maksimal tid): Kommentar: Prøvebeholder/ Transport-medium: Materiale/ lokasjon: Undersøkelse. Universalcontainer. 2 t ved romtemp.

Holdbarhet (maksimal tid): Kommentar: Prøvebeholder/ Transport-medium: Materiale/ lokasjon: Undersøkelse. Universalcontainer. 2 t ved romtemp. Universalcontainer Midtstråle- urin. Morgen- urin. Ved kateterurin: Skille mellom engangs- og permanent kateter. Ved forsendelse bruk glass tilsatt borsyre. Informer pasienten om riktig prøvetaking Legionella-antigen/

Detaljer

Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola)

Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola) Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola) Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva er vaksiner og hvordan ble de til? Litt historikk Litt om det som skjer på vaksinefeltet Litt om

Detaljer

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet ECDC European Centre for Disease Prevention and Control Mange tenkelige

Detaljer

Norovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011

Norovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011 Norovirus Smitteforebyggende tiltak Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier Fagdag 26. oktober 2011 1 Norovirus Smittemåter Fekal oral smitte Kontaktsmitte Direkte fra person til person Via hender

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? En veileder for foreldre og personal i Rødlandsmyrå barnehage Vedtatt i Samarbeidsutvalget: 14.03.11 Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille

Detaljer

Barnehager og smittevern

Barnehager og smittevern Barnehager og smittevern Faglige råd fra Folkehelseinstituttet 2009 Barn som går i barnehage er mer utsatt for infeksjoner enn andre barn. Det er spesielt de nye barna i barnehagen som blir syke. Undersøkelser

Detaljer

Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak

Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak Utbrudd av gastroenteritt har større spredningspotensiale enn ellers i samfunnet på steder der

Detaljer

Helsefremmende arbeid

Helsefremmende arbeid Figurer kapittel 14 : Smittespredning og hygiene Figur side 268 Smittestoff Smittekilde Smittemottaker Smittemåte Figuren viser de fire faktorene som må være til stede for at smitte skal spre seg. Figurer

Detaljer

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Overlege, Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner formål og ansvar Beskytte arbeidstakernes

Detaljer

Håndtering av pasienter med Meticillin Resistente Staphylococcus Aureus

Håndtering av pasienter med Meticillin Resistente Staphylococcus Aureus Håndtering av pasienter med Meticillin Resistente Staphylococcus Aureus Hygienesykepleier Gine Schaathun Smittevernenheten Sykehuset i Vestfold HF 2018 MRSA i Norge Gule stafylokokker Vanligste årsaken

Detaljer

Elementærmikrobiologi

Elementærmikrobiologi Kurs i smittevern for teknisk personell i sykehus 24. mars 2014 Elementærmikrobiologi Bente Cecilie Borgen Rådgiver, Avdeling for smittevern 2 3 Mikroorganismer 4 Mikroorganismer er livsnødvendig.. Mikroorganismer

Detaljer

INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE

INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE Brosjyren er utarbeidet av Ås kommune ved kommuneoverlegen. Den er basert på faglige retningslinjer fra Nasjonalt Folkehelseinstitutt.

Detaljer

De vanligste sykdommer og plager i barnehagen.

De vanligste sykdommer og plager i barnehagen. De vanligste sykdommer og plager i barnehagen. Og litt om hygiene og forebygging De enkelte arkene kan kopieres etter behov og eventuelt brukes til oppslag eller utdeling til foreldre. 1 Generell hygiene...

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker

Detaljer

Elementær mikrobiologi

Elementær mikrobiologi Grunnkurs i dekontaminering 5. november 2015 Elementær mikrobiologi Bente Cecilie Borgen Rådgiver, Avdeling for smittevern 2 Mikroorganismer 3 Størrelsesforhold* 1 mm 1/5 mm 1/20 mm 1/100 mm (1000 µm)

Detaljer

Rutiner og retningslinjer for smittevern i barnehager og skoler

Rutiner og retningslinjer for smittevern i barnehager og skoler Rutiner og retningslinjer for smittevern i barnehager og skoler Barn som går i barnehage og skole er mer utsatt for infeksjoner enn andre barn. Det er spesielt de nye barna i barnehagen som blir syke.

Detaljer

Saksbehandler: Jan Håkon Juul, tlf:, e-post: Anbefalinger om når syke barnehagebarn bør holdes hjemme

Saksbehandler: Jan Håkon Juul, tlf:, e-post: Anbefalinger om når syke barnehagebarn bør holdes hjemme Vågan kommune Vågan lokalmedisinske senter Deres ref: Dato: Vår ref: Arkivkode: 06.02.2015 15/1957 FA-G03 Saksbehandler: Jan Håkon Juul, tlf:, e-post: jan.hakon.juul@vagan.kommune.no Barnehagestyrere og

Detaljer

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner -formål Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet Forebygge at arbeidstakerne

Detaljer

Basale smittevernstiltak og isolasjonsregimer. Madelén Foss Syversen Fagutviklingssykepleier OUS, Ullevål infeksjonsmed.

Basale smittevernstiltak og isolasjonsregimer. Madelén Foss Syversen Fagutviklingssykepleier OUS, Ullevål infeksjonsmed. Basale smittevernstiltak og isolasjonsregimer Madelén Foss Syversen Fagutviklingssykepleier OUS, Ullevål infeksjonsmed.isolatpost A Basale rutiner - historikk Retningslinjer for håndhygiene i 1975 - Centers

Detaljer

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009 Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Hvordan begrense smitte av influensa A (H1N1)? Influensa

Detaljer

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter 30.08.2012. Andreas Radtke Seksjon for smittevern St. Olavs Hospital Beskytte pasienter og personale mot sykehusinfeksjoner/smitte. Rådgivende instans

Detaljer

Informasjon til foresatte med barn i barnehage.

Informasjon til foresatte med barn i barnehage. INNHOLD Informasjon til foresatte med barn i barnehage s 3 Feber s 4 Hoste s 4 Vondt i halsen s 4 Øreverk s 5 Puss i øyet s 5 Forkjølelse / snørr s 5 Omgangssyke s 6 Influensa s 6 Vannkopper s 7 Brennkopper

Detaljer

Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager

Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager Vadsø kommunale barnehager 2009 Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager 1. Innledning 1.1 Om barnehagebarn og smitte

Detaljer

Klinikk for diagnostikk

Klinikk for diagnostikk Klinikk for diagnostikk Avdeling for medisinsk mikrobiologi Seksjon Molde Seksjon Ålesund Turnuslegar 8. febr. 2013 1 Avd. for medisinsk mikrobiologi. 3 overlegestillingar: Alexa Stutzer, Einar Nilsen

Detaljer

SMITTEMÅTE SMITTE REGIME. kontakt. kontakt. kontakt Luftsmitte. kontakt. Nei. Direkte/indirekte kontakt Dråpesmitte* *Ja. Kontakt Dråpesmitte K D*

SMITTEMÅTE SMITTE REGIME. kontakt. kontakt. kontakt Luftsmitte. kontakt. Nei. Direkte/indirekte kontakt Dråpesmitte* *Ja. Kontakt Dråpesmitte K D* INKUA 1 Abscess, med kontrollerbar* sekresjon Gule stafylokokker Streptokokker gr. A Ukjent etiologi/ før svar på bakteriologisk undersøkelse. MRSA og andre multiresistente bakterier Div. bakterier utenom

Detaljer

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Sentrale begreper og definisjoner Antibiotikaassosiert diaré colitt forårsaket av antibiotikabehandling, hvor bakterien Clostridium difficile produserer toksiner

Detaljer

Smittevernseminar 3. mars 2010

Smittevernseminar 3. mars 2010 Smittevernseminar 3. mars 2010 Arbeid på desinfeksjonsrom Børre Johnsen Kontaktsmitte Vanligste smittemåte i daglig arbeid på sengepost Direkte og indirekte kontaktsmitte Viktig å hindre slik smitte Kan

Detaljer

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009 Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009 Rapport Tid Torsdag 25.6.2009 kl. 07.00 Innhold Oppdatering av vår rapport av 28.4.2009 med drøfting av om ny influensa

Detaljer

Barnehagepersonell og helsepersonell som gir råd og veiledning i forhold til håndtering av smittsomme sykdommer i barnehager.

Barnehagepersonell og helsepersonell som gir råd og veiledning i forhold til håndtering av smittsomme sykdommer i barnehager. Revidert av: Drude og Mona Tot. ant. sider: 1 av 7 FORMÅL: Kunne gi medisinsk faglig godt begrunnet informasjon/råd til foreldre og barnehageansatte i forbinnelse med infeksjonssykdommer hos barnehagebarn.

Detaljer

GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN

GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN INFORMASJON TIL FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL FRISK NOK ELLER SYK? Er barnet mitt friskt nok til å gå i barnehagen i dag? Du kommer sikkert mange ganger til å stille

Detaljer

Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Utgangspunktet Mange infeksjonssykdommer gir langvarig / livslang immunitet Vaksinering har som mål å få kroppen til å utvikle samme immunitet

Detaljer

Smittestoffer i avløpsvann: Hvilke vannbårne sykdommer har vi i dag, og hvordan forventes utviklingen å bli i et våtere og villere klima?

Smittestoffer i avløpsvann: Hvilke vannbårne sykdommer har vi i dag, og hvordan forventes utviklingen å bli i et våtere og villere klima? Smittestoffer i avløpsvann: Hvilke vannbårne sykdommer har vi i dag, og hvordan forventes utviklingen å bli i et våtere og villere klima? Forsker Vidar Lund, Nasjonalt folkehelseinstitutt Avløpskonferansen,

Detaljer

Akuttkurs i Kautokeino

Akuttkurs i Kautokeino Akuttkurs i Kautokeino Akutte pediatriske problemstillinger 1 Respirasjonssvikt Mange ulike sykdommer og reaksjoner kan medføre resoirasjonssvikt. Viktig å ikke være forutinntatt med hensyn til diagnose

Detaljer

Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann

Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann Dr. scient. Vidar Lund Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk vannforening 28. mars 2011 Disposisjon En presentasjon av aktuelle mikroorganismer

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? Råd om sykdommer hos barn Kan jeg gå i barnehagen i dag? Brosjyren er først og fremst ment å være en veileder for foreldre som har barn i barnehage, men kan også være et

Detaljer

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Oversikt Hva er et utbrudd Utbruddshåndtering i helseinstitusjoner Utbruddsetterforskning:

Detaljer

Fredagsklinikk. Anne Ma Dyrhol Riise Infeksjon- K2. UiB

Fredagsklinikk. Anne Ma Dyrhol Riise Infeksjon- K2. UiB Fredagsklinikk Anne Ma Dyrhol Riise Infeksjon- K2. UiB Hovedtyper pneumoni Pneumoni ervervet uten for sykehus (CAP) Nosokomial pneumoni (HAP) respirator- pneumoni (VAP) andre HAP Aspirasjonspneumoni nosokomial

Detaljer

Antibiotikaresistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2016

Antibiotikaresistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2016 Antibiotikaresistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2016 Hvordan kan vaksiner motvirke antibiotikaresistens? Redusere mengden infeksjoner som krever antibiotikabehandling

Detaljer

Kriterier for varslings- og meldingsplikt av smittsomme enkeltsykdommer i Norge - høringsutkast

Kriterier for varslings- og meldingsplikt av smittsomme enkeltsykdommer i Norge - høringsutkast Kriterier for varslings- og meldingsplikt av smittsomme enkeltsykdommer i Norge - høringsutkast Dette dokumentet tar utgangspunkt i gjeldende kasusdefinisjoner og angir kriterier for varslings- og meldingsplikt

Detaljer

Rå d om syke bårn i bårnehåge

Rå d om syke bårn i bårnehåge Rå d om syke bårn i bårnehåge I utgangspunktet er det alltid barnet sin allmenntilstand som avgjør om barnet kan gå i barnehage eller bør være hjemme. I tillegg kommer spørsmålet om barnet bør være hjemme

Detaljer

MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF

MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013 Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF Staph. aureus = gule stafylokokker Vanlig hos mennesker 20 40 % av befolkningen kan

Detaljer

Folkehelsekontoret GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN I BARNEHAGE OG SKOLE

Folkehelsekontoret GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN I BARNEHAGE OG SKOLE Folkehelsekontoret GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN I BARNEHAGE OG SKOLE FRISK NOK ELLER SYK? Er barnet mitt friskt nok til å gå i barnehagen i dag? Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg

Detaljer

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten Smittevernkontoret Hilde Toresen T: 51508583 Anita Rognmo Grostøl T: 51508569 Hilde.toresen@stavanger.kommune.no Anita.rognmo.grostol@stavanger.kommune. no Torgveien 15 C 4016 Stavanger Basale smittevernrutiner

Detaljer

BJERKREIM KOMMUNE HELSESTASJONSTJENESTEN utarbeidet av Eigersund kommune. Helseinformasjon til foreldre med barn i barnehage

BJERKREIM KOMMUNE HELSESTASJONSTJENESTEN utarbeidet av Eigersund kommune. Helseinformasjon til foreldre med barn i barnehage BJERKREIM KOMMUNE HELSESTASJONSTJENESTEN utarbeidet av Eigersund kommune Helseinformasjon til foreldre med barn i barnehage 0 HELSESTASJONSTJENESTEN I BJERKREIM KOMMUNE Syke barn, når må de holdes hjemme

Detaljer

BIO3309 Arbeid med biologisk material og DNA/RNA

BIO3309 Arbeid med biologisk material og DNA/RNA BIO3309 Arbeid med biologisk material og DNA/RNA Johanna Ericson Sollid Institutt for medisinsk biologi 20.08.08 Oversikt Motivasjon Smitteveier og smittekilder Retningslinjer for arbeid med biologisk

Detaljer

Ola Storrø, spes. allmennmedisin, Edda legesenter, Førsteamanuensis ph.d. Institutt for samfunnsmedisin NTNU Trondheim 28.10.2015

Ola Storrø, spes. allmennmedisin, Edda legesenter, Førsteamanuensis ph.d. Institutt for samfunnsmedisin NTNU Trondheim 28.10.2015 1 Hvordan raskt identifisere de pasientene som er i ferd med å utvikle en alvorlig sykdom blant majoriteten av barn med milde, selvbegrensende infeksjoner? Ola Storrø, spes. allmennmedisin, Edda legesenter,

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING Undersøkelser viser at barnehagebarn under 2 år får smittsomme sykdommer dobbelt så hyppig som hjemmeværende barn. Risikoen synes å øke med barnegruppens

Detaljer

BARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter.

BARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter. BARRIEREPLEIE Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. BARRIEREPLEIE: Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter. Barriere påp en og samme pasient. HENSIKTEN MED BARRIEREPLEIE ER

Detaljer

Sensorveiledning 1 Studium: Bachelor i sykepleie

Sensorveiledning 1 Studium: Bachelor i sykepleie Høgskolen i Telemark Institutt for helsefag Sensorveiledning 1 Studium: Bachelor i sykepleie Kull og studieår: Kull 050-14 051-14 Studieår 2014-15 Emnekode og emnenavn: Emne 2: Naturvitenskap 1 050 E2

Detaljer

Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser. Program (mikrobiologi, 01/ ) i samarbeid med. Side1

Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser. Program (mikrobiologi, 01/ ) i samarbeid med. Side1 Side1 Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser Program 2018 (mikrobiologi, 01/11-2017) i samarbeid med Side2 Innhold MIKROBIOLOGI: BAKTEROLOGI, MYKOLOGI OG PARASITTOLOGI... 8 UKM-AF AAFB mikroskopi

Detaljer

Gastroenteritt. Jan-Erik Berdal Inf med avd Ahus 19.03.13

Gastroenteritt. Jan-Erik Berdal Inf med avd Ahus 19.03.13 Gastroenteritt Jan-Erik Berdal Inf med avd Ahus 19.03.13 Kasuistikk Ung frisk mann 4 dag av 7 dagers reise, natt rumling i mage Akutt intens voluminøs vandig diaré, tenesmer, frysninger tiltagende kvalme

Detaljer

SEROLOGIE INFECŢIOASĂ

SEROLOGIE INFECŢIOASĂ RO-540342 Tîrgu Mureş str. Rodnei nr. 15 Tel: 0265 218 784, 218 785 Fax: 0265 218 407 E-mail: office@clinilab.ro RO-010917 Bucureşti str. Constantin Bălăcescu nr. 5 Tel: 021 3139355 Fax: 021 3139354 E-mail:

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? 1 KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være

Detaljer

Undersøkelse Miclis-kode Materiale Info om transp Sendes til

Undersøkelse Miclis-kode Materiale Info om transp Sendes til Sørlandet sykehus HF Sendeprøver, oversikt - Medisinsk mikrobiologi SSK Dok id: Skjema II.MSK.MedMik.2.B-42 Skrevet av: Kvalitetskoordinator Sissel Francke Distribusjon: Elektronisk lab.håndbok, tarifold

Detaljer

RÅD OM SYKE BARN I BARNEHAGE

RÅD OM SYKE BARN I BARNEHAGE RÅD OM SYKE BARN I BARNEHAGE Folkehelseinstituttet gir råd vedrørende Barnehager og smittevern i kapittel 10 i Smittevernboka. Dette er grunnlaget for smittevernlegens anbefalinger og råd til ansatte i

Detaljer

Smittevern i barnehager- aktuelle problemstillinger

Smittevern i barnehager- aktuelle problemstillinger Smittevern i barnehager- aktuelle problemstillinger Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking 21.04.2015 http://www.vgregion.se/hyfs https://www.youtube.com/watch?v=q04v3bvoy2m Målsetting Redusere

Detaljer

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 18. august 2009

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 18. august 2009 Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 18. august 2009 Rapport Tid Onsdag 18.6.2009 kl. 11.00 Innhold Oppdatering av våre rapporter av 28.4.2009 og 25.6.2009 med drøfting av

Detaljer

rapport Årsrapport 2016 Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge

rapport Årsrapport 2016 Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge 2017 rapport Årsrapport 2016 Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge Årsrapport Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2016 Vevbasert system for utbruddsvarsling (Vesuv) Bernardo Guzman Herrador Thale

Detaljer

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25.

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. TBC Hva er tuberkulose? TB Tæring Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. November 2010 Tuberkulose fortsatt aktuelt? Rundt 9 millioner nye tilfeller med

Detaljer

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE Fylkeskonferanse Sykehjem og Hjemmetjenesten Sandnessjøen 21.04.16 Øyunn Holen Overlege, Avdeling for smittevern

Detaljer

Undersøkelse Miclis-kode Materiale Info om transp Sendes til

Undersøkelse Miclis-kode Materiale Info om transp Sendes til Sørlandet sykehus HF Sendeprøver, oversikt - Medisinsk mikrobiologi SSK Dok id: Skjema II.MSK.MedMik.2.B-30 Skrevet av: Kvalitetskoordinator Sissel Francke Distribusjon: Elektronisk lab.håndbok, tarifold

Detaljer

Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet 2012-1 Sykdommen. Lungelege Phd Ingunn Harstad

Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet 2012-1 Sykdommen. Lungelege Phd Ingunn Harstad Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet 2012-1 Sykdommen Lungelege Phd Ingunn Harstad Innhold Risikofaktorer for tuberkulose Smitte - sykdom Hva er tuberkulose (TB) Barn Diagnose Behandling Konsekvenser

Detaljer

Smitte på fly? Vaksinedagene 2015 Nasjonalt folkehelseinstitutt 24-25 sept 2015

Smitte på fly? Vaksinedagene 2015 Nasjonalt folkehelseinstitutt 24-25 sept 2015 Smitte på fly? Vaksinedagene 2015 Nasjonalt folkehelseinstitutt 24-25 sept 2015 Ørjan Olsvik Profesor i klinisk mikrobiologi Det helsefaglige fakultet, Norges arktiske universitet, Universitetet I Tromsø

Detaljer

Vaksiner en liten historikk. Hanne Nøkleby

Vaksiner en liten historikk. Hanne Nøkleby Vaksiner en liten historikk Hanne Nøkleby Det begynte i Asia: Kina 3000 år f.kr: inhalasjon av pulver fra koppeskorper! Variolisiering: inokuloasjon av pustelmateriale fra lett tilfelle av kopper Kanskje

Detaljer

Flyktningsituasjonen 2015-2016

Flyktningsituasjonen 2015-2016 Flyktningsituasjonen 2015-2016 Regionalt Beredskapsseminar, 2016 Erfaringer fra lokalt Helseforetak Sykehuset Innlandet v/ Cecilia Tomter, Smittevern og Hygiene Grønn beredskap Grønn beredskap i SI Noen

Detaljer

Gjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler

Gjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler Østfold Fylke Kommuner med avtale Vancomycinresistente enterokokker i sykehjem Gjelder fra: 20.09.2012 Gjelder til: 20.09.2014 Dokumentnr: SMV 0823 Utarbeidet av: Seksjon smittevern Systemansvarlig: Hygienesykepleier

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? En veileder for foreldre og personal i Strand kommunes barnehager Oppdatert april -16 Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet:

Detaljer

Undersøkelse Miclis-kode Materiale Info om transp Sendes til

Undersøkelse Miclis-kode Materiale Info om transp Sendes til Sørlandet sykehus HF Sendeprøver, oversikt - Medisinsk mikrobiologi SSK Dok id: Skjema II.MSK.MedMik.2.B-30 Skrevet av: Kvalitetskoordinator Sissel Francke Distribusjon: Elektronisk lab.håndbok, tarifold

Detaljer

Kan barnet mitt gå i barnehagen i dag?

Kan barnet mitt gå i barnehagen i dag? Kan barnet mitt gå i barnehagen i dag? En veileder for foreldre og personal i Førland barnehage Vedtatt i Samarbeidsutvalget: 28.10.2013 Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille

Detaljer

Syke Barn og Barnehage Infeksjonssykdommer

Syke Barn og Barnehage Infeksjonssykdommer Syke Barn og Barnehage Infeksjonssykdommer 1 Smittevern og Hygiene Generelle og spesielle råd. Trygve B. Torjusen Helsestasjonslege Spes. Allmennmedisin Kilde: Smittevernboka 4. utg, 2009, Kap 11: Barnehager

Detaljer

sannsynlighet x konsekves Outline BIO-3309 Arbeid med biologisk materiale og DNA/RNA Relevante situasjoner ved UiT Smittekjeden Risiko Motivasjon

sannsynlighet x konsekves Outline BIO-3309 Arbeid med biologisk materiale og DNA/RNA Relevante situasjoner ved UiT Smittekjeden Risiko Motivasjon Outline BIO-09 Arbeid med biologisk materiale og DNA/RNA Johanna Ericson Sollid Institutt for medisinsk biologi 1.01.11 Motivasjon Smitteveier og smittekilder Retningslinjer for arbeid med biologisk avfall

Detaljer

Lover og forskrifter om smittevern. Overlege Ragnhild Raastad Avdeling for smittevern

Lover og forskrifter om smittevern. Overlege Ragnhild Raastad Avdeling for smittevern Lover og forskrifter om smittevern Overlege Ragnhild Raastad Avdeling for smittevern 2 3 4 Arbeidsgivers plikter, arbeidstakers rettigheter De fleste lovfestede krav er rettet mot arbeidsgiver Arbeidstaker

Detaljer

Areej Elkamil Lege Barne- og ungdomsklinikken St.Olavs Hospital

Areej Elkamil Lege Barne- og ungdomsklinikken St.Olavs Hospital Areej Elkamil Lege Barne- og ungdomsklinikken St.Olavs Hospital 1 Oversikt Health Determinants Health Indicators Helsestasjon Vaksinasjon Basisindikatorer på barnehelse Sykdommer & Dødelighet Health Determinants

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 13 Immunforsvar, smittespredning og hygiene

Figurer og tabeller kapittel 13 Immunforsvar, smittespredning og hygiene Side 262 Øre med ørevoks Øye med tårer Munn med spytt og slimhinner Slimhinner med normalflora Flimmerhår og slim i luftveier Hud med normalflora Magesyre Slimhinner med normalflora i urinveier og skjede

Detaljer

Basale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing

Basale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing Basale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing Mette Fagernes Førde, 27. oktober 2016 Disposisjon o Smitteveier og smitteoverføring o Basale smitteverntiltak hva er det? Historikk

Detaljer

Luftveisinfeksjoner - PCR-basert diagnostikk. Anne-Marte Bakken Kran Overlege, førsteamanuensis Mikrobiologisk avd. UOS Ullevål

Luftveisinfeksjoner - PCR-basert diagnostikk. Anne-Marte Bakken Kran Overlege, førsteamanuensis Mikrobiologisk avd. UOS Ullevål Luftveisinfeksjoner - PCR-basert diagnostikk Anne-Marte Bakken Kran Overlege, førsteamanuensis Mikrobiologisk avd. UOS Ullevål Temaer PCR-basert mikrobiologisk diagnostikk Klinisk betydning av funn/fravær

Detaljer

Norovirus. Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet

Norovirus. Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet Norovirus Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet NOROVIRUSINFEKSJON SMITTEMÅTE: Vehikkelsmitte gjennom kontaminert vann og matvarer eller

Detaljer

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF Pasienter med multiresistente bakterier Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF Nasjonale mål med smitteverntiltak mot resistente bakterier

Detaljer