Zoonoser i Norge. Hva er en zoonose? Hvor kommer zoonoser fra? zoon (greek) = dyr nosema (greek) = sjukdom eller pest. Definisjon (WHO, 1967):
|
|
- Sindre Hagen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Zoonoser i Norge Morten Tryland Norges veterinærhøgskole Seksjon for arktisk veterinærmedisin, Tromsø Hva er en zoonose? zoon (greek) = dyr nosema (greek) = sjukdom eller pest Definisjon (WHO, 1967): Infectious diseases that in a natural manner can be transmitted between animals and man Infeksiøst agens -virus, bakterie, parasitt, Hvor kommer zoonoser fra? Utviklet i dyr siste år I mennesker: år I Norge: siden 9500 før Kristus (Magerøya, Finnmark): Jakt og fiske Husdyr (siste 6000 år) Tilpasning mellom infeksøst agens og vert: En fin balanse mellom patogenitet (evne til å fremkalle sjukdom) og vertens immunforsvar 1
2 Faktorer viktige for overføring av zoonoser Geografi Demografi: Folketetthet Inn- og utvandring Reiseaktivitet Matvaner Tilstedeværelse av dyr (husdyr, kjæledyr, vilt) Spesielt utsatte grupper Bønder, dyreeiere Veterinærer, biologer Slaktehusarbeidere Laboratorie-personell: patologi, diagnostikk Jegere Dyrehager og akvarier Publikum: døde dyr etc. Zoonoser økt viktighet! Økende andel av eldre mennesker Økt industriell produksjon og handel Økt mobilitet (turisme, flyktninger, inn- og utvandring) Nye agens; Emerging/re-emerging diseases (prioner, virus) Klimaendringer (vandringer, utbredelse av vektorer etc.) Nye matvaner, exotic foods (sushi etc.) Immun-suppressive tilstander (HIV/AIDS, medikamenter) Transplantasjoner (immunosuppressiv behandling, xenoser) Hygiene: bevisstløshet, likegyldighet, uvitenhet, mangel på kunnskap og informasjon etc. 2
3 Zoonoser økt viktighet! En undersøkelse av opprinnelsen til 335 nye smittsomme sjukdommer som ble oppdaget over hele verden i perioden viste at 60% av disse var sjukdommer som ble overført fra dyr 72% av disse igjen kom fra ville dyr Eksempler: SARS Nipah-virus Fugleinfluensa Ebola West Nile Virus Gambian pouched rat Fraktet med seg monkeypoxvirus til USA (2003): 72 humane kasus Hvordan kontrollere zoonoser (1) Kjøttkontroll Forebyggende helsearbeid Kontroll av mat: melk, ost, egg etc. Importkontroll: dyr og dyreprodukter Reise: informasjon og restriksjoner Vaksinering: dyr og mennesker Utdanning og informasjon Hvordan kontrollere zoonoser (2) Utryddelsesprogrammer (dyr): Isolasjon, slakting (stamping out) Forbedret diagnostikk Vaksinasjon Behandling Utryddelse av reservoar-arter: Gnagere, rev etc. Utryddelse eller begrensning av vektorer: Mygg, flått etc. 3
4 Overføring av zoonoser Indirekte: Mat og vann: brucellose, salmonellose Vektorer: Mekanisk (Fluer: Miltbrann; B. anthracis) Biologisk (Flått: borreliosis, ehrlichiosis, TBE) Direkte Kontakt: tularemi (F. tularensis, harepest) Aerosoler: hantavirus (musepest) Bitt: rabies Indirekte overføring Toxoplasma gondii Trichinella spiralis Taenia sp. Giardia sp. Campylobacter Listeria monocytogenes Salmonella sp. Yersinia Entero-hemorrhagisk E. coli (EHEC) Leptospira sp. Bacillus anthracis (miltbrann) Bovine spongiform encephalopathy (BSE; kugalskap) og vcjd Prioner Toxoplasmose: Toxoplasma gondii Parsitt: koksidie Katt: Hovedvert Voksent stadium i tarm Kjønnet formering Pattedyr og fugler: Mellomverter Tachyzoitter og bradyzoitter i muskler, lunge, lever og hjerne 4
5 Toxoplasmose hos mennesker Vanligvis asymptomatiske eller milde infeksjoner Kliniske symptomer: Feber, kvalme/uvelhet, forstørrede lymfeknuter. Ev. komplikasjoner Hvis førstegangs-infeksjon under svangerskapet: Abort eller dødfødsel, CNS-skade på foster. Smittekilde: Mat (salater el.l.) kontaminert med katte-avføring med voksne parasitter Kjøtt: med larvestadier: Ikke nok varmebehandlet Tørket, saltet, fermentert. Medfødt smitte: Tachyzoitter passerer over placenta til fosteret (ved førstegangsinfeksjon under svangerskapet) Trichinellose Parasitt (nematode) Finnes verden over Voksen parasitt i tarm Trichinella spiralis: Larvestadier i muskulatur Larver i muskler: Mellomgulv, intercostal- og masseter-muskler Norge og Sverige: Sylvatisk forekomst (reservoar hos ville dyr) Finnland og Baltiske stater: Husdyr (gris og andre) og sylvatisk Trichinellose: noen spesielle tilfeller Vest-Grønland (Disco bay; Thorborg et al., 1948): 300 innfødte infisert, 33 fatale tilfeller Smittekilde: hvalross og hvithval. Hunder? USA (Barrow, Alaska; to utbrudd, ): A) 29 personer med muskelsmerter, nedstemthet og utslett B) Familie Smittekilde: hvalross-kjøtt ikke godt nok kokt Arktis: Trichinella nativa: fryse-tolerant (-18 C i flere måneder) Tilstrekkelig varmebehandling er viktig! 5
6 Campylobacter sp. Den vanligste zoonosen i Norge! Økt forekomst siste 6-8 årene Vanligvis enkelttilfeller (ikke overføring mellom mennesker) Smittekilder: Fjørfe, andre husdyr, ville dyr inkludert fugl Drikkevann Vanlig i miljøet (ikke-desinfisert overflatevann) Program mot campylobacter i kylling (2001 -) Saturday night Campylobacter vehicle 2006: 3908 besetninger undersøkt 26,6% av besetningene positive for Campylobacter sp. Av isolatene: 92,6% C. jejuni, 7,4% C. coli Listeria monocytogenes Vanlig i miljøet (jord etc.) Om lag 5% av nordmenn er friske smittebærere (magetarmtraktus) 1,2 2,5 tilfeller per innbyggere per år Kliniske symptomer: Influensa-lignende, diarè, oppkast Alvorlige tilfeller: blodforgiftning, meningitt, encephalitt (Symptomer hos dyr: vanligvis abort) Forekomst i matvarer (2000): Fisk (511 prøver): 15% Kjøtt (Norw. origin; 742 prøver): 2% Melk (tank) (123 prøver): 1% Frukt og grønnsaker (707 prøver): 0,3% Ost og melkeprodukter: 356 importerte oster: 0% 2478 Norw. melkeprodukter: 0% Alder K M Tot. Alder K M Tot > Totalt Tilfeller av listeriose meldt MSIS i 2005 etter aldersgrupper og kjønn Salmonellose Norske dyr er vanligvis ikke smittet med Salmonella sp. Sau: S. diarizonae Import: storfe (Brasil), gris (DK, Belgia), fjørfe. Overvåknings- og kontrollprogrammer Salmonella hos ville dyr: Grevling, spurvefugler, katter (S. typhimurium) Amfibier, måker (ulike serotyper) Salmonella i fôr: Fiskemel/-olje, kjæledyrfôr, fiskefôr (ulike serotyper) Salmonella hos mennesker: S. enteritidis: 90% infisert i utlandet S. typhimurium: 60% infisert i utlandet 2 utbrudd i Bergen: 33 tilfeller assosiert med grevling 6
7 Salmonellose: noen spesielle tilfeller Grønland (Tununak, 1972): En død hval observert på ei strand Èn uke seinere (!) ble det hentet kjøtt og spekk 99 personer spiste, 93 fikk feber, skjelvinger, kvalme og diarè S. enteritidis dyrket fra mat og rektal-svabre Grønland (Umanak, 1969): 400 inbyggere sjuke etter å ha spist kjøtt fra en hvithval Japan (1950): Hvalkjøtt fra et døende dyr funnet flytende i sjøen 172 personer fikk gastroenteritt Vasket ikke hendene - 68 personer fikk salmonellose! En ansatt på kjøkkenet lagde smørbrød med noe ekstra! Pasienter og ansatte ved Sørlandet sykehus: Ikke glem å vaske hendene etter dobesøk! Dagbladet 25 januar 2005 Meldte tilfeller av salmonellose (non-tyfoide) etter smittested og prøvetakingsår,
8 Flåttbårne zoonoser - agens som kan overføres med Ixodes ricinus i Norge Arbovirus: TBE, Louping ill, Uukuniemi Bakterier: Francisella tularensis, Bartonella sp., Borrelia burgdorferi Rickettsier: Erlichia phagocytophilia, E. equi, R. helevtica Piroplasmasina: Babesia divergens, B. microti. Flagellata: Trypanosoma sp. Direkte overføring Echinococcus sp. Toxocariasis (visceral larva migrans) Brucellosis Mycobacterium sp. Tularemi Spekkfinger (agent?) Rabies Influenza A virus Kukopper (Cowpoxvirus) Munnskurv (Contagious ecthyma) Musepest (Nephropathia epidemica; Hantavirus) Calicivirus Ringorm Echinococcose E. granulosus Var tidligere endemisk i reinsdyr og gjeterhunder i Finnmark også funnet i 2004 (slakteri) E. multilocularis Sør- og Øst-Europa, Svalbard (2000) Mennesker er mellomverter Cyste-dannelser (lever, andre organer) Inkubasjonstid: 5-15 år Langvarig antiparasittbehandling (kirurgi) Leversvikt 8
9 E. multilocularis: cyster i lever på mus Echinococcose Brucellose Storfe, sau, geit, gris, hund Aborter og sterilitet Zoonotiske brucella-bakterier: B. melitensis (David Bruce, 1886): Finnes vanligvis der det finnes sau og geit i: Øst-Europa, Middelhavslandene, Sør-Amerika B. abortus: Storfe B. suis: Gris (biovar 1, 3), hare og villsvin (2), og reinsdyr (4) Hos mennesker: Vanligvis ingen eller milde kliniske symptomer: Uspesifikke symptomer (influensa-lignende) Alvorlige symptomer/komplikasjoner: Undulerende feber CNS-infeksjon og endokarditt 9
10 Brucella hos reinsdyr Brucella suis, biovar 4 Alaska, Canada, Russland (Siberia) Kliniske symptomer: Aborter og jurbetennelse hos simler Sterilitet hos bukker (orchitis) Abcesseser (verkebyller) i ledd og indre organer B. suis kan overføres fra reinsdyr til storfe Overføring til mennesker: Handtering av dyr, aerosoler (slakteri) Konsum av reinsdyrkjøtt Serologisk undersøkelse av 6000 rein i Finnmark: Negativt ( ) B. pinnipediae: - et zoonotisk potensiale 1. Laboratorie-infeksjon (UK): Svimmelhet, uvelhet, hospitalisering, dyrking av brucellabakterier fra blod 2. CNS-infeksjon: To menn fra Peru: o Granulomatøs infeksjon i hjernen, kirurgi, isolering av bakterier New Zealand: o Infeksjon i ryggraden, isolasjon av bakterier Foto: Hedvig Ruud Tuberkulose Mycobacterium tuberculosis M. bovis: økende forekomst hos ville dyr: Endemisk i ulike villdyr-populasjoner i Afrika Irland og UK: grevling Europa: villsvin Saktevoksende intracellulære bakterier Syrefaste staver (Zeel-Nilsen farging) Aerosol-overføring (dyr og mennesker) Kontaminert mat og vann Lang inkubasjonstid, sakte utvikling, kronisk forløp, reaktivering (for eksempel ved immunsuprresjon) Spesielle utfordringer: co-infeksjon med HIV og antibiotikaresistens (multi drug resistance) 10
11 Tuberkulose i Norge før og nå Estimated TB incidence rate, 2005 Estimated new TB cases (all forms) per population No estimate or more The boundaries and names shown and the designations used on this map do not imply the expression of any opinion whatsoever on the part of the World Health Organization concerning the legal status of any country, territory, city or area or of its authorities, or concerning the delimitation of its frontiers or boundaries. Dotted lines on maps represent approximate border lines for which there may not yet be full agreement. WHO All rights reserved Tularemi (harepest, lemenfeber) Forårsakes av bakterien Francisella tularensis Forekomst i naturen: gnagere, hare, bever (reservoar uklart) Hos mennesker: høst og vinter, sp. i gnagerår Smitte: Direkte kontakt med syke dyr (mus i hus, jakt) Indirekte kontakt: Inhalasjon av infisert støv (rengjøring av hytta etc.) Drikkevann (mest vanlig kilde ved lokale utbrudd; også kalt lemenfeber) Insekter: flått og mygg Ikke smitte fra person til person Symptomer: Lymfeknute-forstørrelser (inf.-sted), ev. med sår Betennelse i munnen og svelget Betennelse i øyne; lokale lymfeknuter involvert Lungebetennelse Tarminfeksjon/tyføs form Dødelighet hos gnagere: nærmere 100 % Hund og katt kan være bærere av bakterien, men overføring av bakterien fra kjæledyr er svært sjelden. 11
12 Forekomst av harepest i Norge 2004 Fylke Østfold 2 1 Akershus Oslo Buskerud Hedmark Oppland Telemark 1 1 Vestfold 1 Aust-Agder 1 Vest-Agder 1 1 Rogaland 1 Hordaland 1 2 Møre og Romsdal 1 1 Sør-Trøndelag Nord-Trønd. 5 4 Nordland Troms 1 5 Finmark 3 Totalt Spekkfinger (blubber finger) Smertefull infeksjon på fingre og hender Personer som handterer sel og selprodukter = risiko! Inkubasjonstid: 3 dager til 3 uker Kan involvere ledd, hele armen og axillære lymfeknuter Kan forårsake permanent ledd-stivhet Profylakse: Dekk til sår og rifter i huden! Personlig hygiene! (handvask, desinfeksjon) Behandling: tetracycliner Infeksiøst agens? Staphylococcus sp. eller E. rhusiopathiae? Mycoplasma spp. (phocidae, phocarinis, phocacerebrale, andre)? Spekkfinger: Ble behandlet med: Varme Kamferolje Holde fingeren i kokende vann (!) Amputasjon (!!) Bruk hansker! Vask hendene etter å ha handtert sel og selprodukter! 12
13 Rabies i Europa første kvartal 2004 Rapporterte tilfelle hos vilt er estimert til å gjenspeile kun 2-10% Rabies Rhabdoviridae, genus Lyssavirus Reservoar-arter: Europa: rødrev og mårhund Arktis: polarrev Norge: Svalbard 1980: Polarrev, reinsdyr, ringsel : 2 av 484 polarrev positive : 266 isbjørn seronegative Hva med flaggermus? fjellrev reinsdyr sel + 1 rev 2011 En rabid hund på Fillipinene bet 40 mennesker og 9 andre hunder i løpet av 4 timer før den ble avlivet (Beran 1994). 13
14 630 rapporterte rabiestilfeller hos flaggermus SJELDENT SYN: Denne mårhunden er den første som noen gang er fanget i live i Norge. Foto: Statens Naturforvaltning Første observasjoner i Finland på1930-tallet, i Sverige på 1940-tallet og i Norge i Når bestanden har fått bygd seg opp går spredningen raskt. Patogenese Rabies 1. Virus normally transmitted by bite. 2. Virus moves from cell to cell on its path to brain. 3. At end of incubation period, virus reaches the brain 4. Virus is distributed from the brain to salivary glands. It is infectious, but still acts normal. 5. Animal's brain has become infected enough to affect its behaviour. A. Furious rabies (limbic system): natural shyness is gone, aggressive biting B. Dumb/paralytic rabies (neocortex) 14
15 Polarrev angriper polarhund: Hopen, Svalbard, 6. januar 2011 Influensa A virus Orthomyxovirus (7 RNA-segmenter) Genetisk drift og genetisk skift : Ender er opprinnelig reservoar Rekombinasjoner med aviære og humane virusvarianter i gris (har reseptorer for begge) Spanskesyken drepte mill. mennesker Pandemier også i 1957 og 1968 Asia 2003 : Fugleinfluensa H5N1 USA 2009 : Svineinfluensa H1N1 H: hemagglutinin; N: neuraminidase Fugleinfluensa Ville fugler kan være vektorer (spre virus) Økonomiske tap for fjørfeindustrien Mulig overføring til andre arter (gris, katt) Zoonotisk aspekt utbrudd i Holland 2003: 255 fjørfefarmer involvert 31 millioner fjørfe slaktet og destruert Kostnad: 270 millioner Euro 1 veterinær døde, mer enn 1000 personer infisert Smittekilde: ville ender, reassortering i kalkun, overføring til høns 15
16 Fugleinfluensa Siden 2005 i Europa: Tyskland, Hellas, Italia, Bulgaria, Østerrike, Ungarn, Kroatia, Romania, Ukraina, Russland, Tyrkia og Aserbajdsjan og Storbritannia Norge: forbud mot frittgående fjærkre - definerte områder/tider) Mer enn 270 humane tilfeller, 173 fatale (WHO) Mer enn 150 millioner fjørfe avlivet Ikke smitte mellom mennesker eller via infisert mat varmebehandling dreper viruset Spres f.o.f. ved handel og transport av fjørfe og produkter Betydning av spredning med trekkfugl er omdiskutert Svineinfluensa i Norge Utbrudd 2009: Nesten halvparten av befolkningen vaksinert Mange fikk infeksjonen Rundt 30 mennesker døde Rundt 60% regnes som immune Pandemien regnet som avsluttet august 2010 (WHO) Hittil i år (7. januar 2011) har bare rundt 2000 vaskinert seg Regner med en mindre forekomst vinteren
17 Kukopper Gammelt vaksinevirus mot kopper Reservoar: ville gnagere Arktis: lemen og fjellrotte Sub-Arktis: klatremus, skogmus, spissmus Direkte overføring via katter Humane kasus siste ti-året: Norge: 6 Sverige: 2 Finland 1 4 år gammel jente med kukopper Parapoxvirus Sau og geit (globalt) Reinsdyr: Finland siden 1992/93 Norge: Senja 1999 Hattfjelldal 2000 Moskus (UiTø + Dovre 2005) Sel Ekorn (UK) Infeksjon etter å ha handtert reinsdyrhoder under slakting (Finland) Parapoxvirus (EM) Foto: R. Palatsi, Oulu University Hospital, Finland 17
18 Hantavirus (musepest) Musepest Virusfamilie: Bunyaviridae, genus Hantavirus Virus er endemisk i gnagerpopulasjoner Virus skilles ut i urin og avføring Overføring via aerosoler og støv Haemorrhagic fever with renal syndrome: Puumula virus (Europa/Russland), Hantaan (Asia) = nephropathia epidemica Hantavirus pulmonary syndrome: Sin nombre (USA, Canada), Andes (Argentina, Chile): høy mortalitet! Dagbladet: Se opp for muselort! Muselort på påskehytta er ikke bare ekkelt, det kan også være farlig. I verste fall kan det føre til akutt nyresvikt. Musepest Kliniske symptomer: Influensa-lignende, peri-orbitale smerter Uvelhet, kvalme, oppkast, diarè Smerter i nyreregionen Nyresymptomer: oliguria, polyuria, haematuria. proteinuria Ingen spesifikk behandling utover overvåkning av nyrefunksjon Normaliseres etter noen dager Ev. komplikasjoner: Karditt, hepatitt, hjerne- og hjernehinnebetennelse Dødelighet: 0,2% tilfeller i Norge per år: Oftest seint på høsten Fokus: Hedmark-Oppland, men også Hattfjelldal, Søgne, Ingen fatale tilfeller registrert i Norge 18
19 Ringorm Ringorm er en soppinfeksjon i huden Smitte: fra dyr (zoofile dermatofytter), jord eller mennesker Zoofile dermatofytter: kontakt med hund, katt, gnagere og storfe Inkubasjonstid: 1-2 uker Symptomer: Flate rødlige lesjoner med størst aktivitet i kantene (= ringdannelser) Lokalbehandling med antimykotiske preparater Vask hendene etter kontakt med dyr! Takk for oppmerksomheten! 19
Zoonoser i Norge. Hva er en zoonose? Hvor kommer zoonoser fra? zoon (greek) = dyr nosema (greek) = sjukdom eller pest. Definisjon (WHO, 1967):
Zoonoser i Norge Morten Tryland Norges veterinærhøgskole Seksjon for arktisk veterinærmedisin, Tromsø Hva er en zoonose? zoon (greek) = dyr nosema (greek) = sjukdom eller pest Definisjon (WHO, 1967): Infectious
DetaljerÉn helse. Helse og mattrygghet for dyr og mennesker. VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014. Merete Hofshagen
Én helse Helse og mattrygghet for dyr og mennesker VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014 Merete Hofshagen Én helse One Health «Alt henger sammen med alt» miljø dyr - mennesker mange vitenskapsdisipliner
DetaljerZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV. Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking
ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking Disposisjon Definisjoner Smittestoff / smittemåter Faktorer som påvirker epidemiologi Eksempler Vektor bårne
DetaljerFarlige parasitter hos rødrev Workshop Rødrev 2011
Farlige parasitter hos rødrev Workshop Rødrev 2011 Rebecca K Davidson Seksjon for parasittologi Hva er en farlig parasitt? Zoonotiske Revens dvergbendelmark - Echinococcus multilocularis Trikiner - Trichinella
DetaljerEkinokokker. Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2012
Ekinokokker Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2012 Bendelmark (Cestoda) Human ekinokokkose er en sjelden zoonose forårsaket av fire forskjellige
DetaljerArbeid med dyr og smittefare
Arbeid med dyr og smittefare Arbeidstakere kan påvirkes av helsefarlige biologiske faktorer ved arbeid med husdyr og avfall fra dyrebehandling. Eksponering Personer som arbeider med dyr bl.a. innen landbruk,
DetaljerFlått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau
Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Flått og fluemark Foto: Veterinærinstituttet Flått Ixodes ricinus (skogflått) Mange andre navn hantikk, skaumann,
DetaljerZoonoserapporten 2000
Zoonoserapporten 2000 En rapport om sykdommer som kan smitte mellom dyr og mennesker Norges situasjon 2000 2 Innhold Introduksjon 4 Informasjonskilder 5 Salmonellose 6 Campylobacteriose 9 Yersiniose 10
DetaljerFagdag 16.april 2015. Marit Skrudland. Mattilsynet
Fagdag 16.april 2015 Marit Skrudland Mattilsynet Campylobacter - Vanlig i tarm hos pattedyr og fugler. - Kjente årsaker til sykdom/ utbrudd - Bruk av udesinfisert drikkevann - Konsum / tilberedning av
DetaljerSum alle regioner Totalt hittil for året
Overvåkings- og kontrollprogrammene i Summarisk oversikt over undersøkelser utført ved Veterinærinstituttet i desember. Vi gjør oppmerksom på at tallene er foreløpige, og vil bli oppdatert løpende i forbindelse
DetaljerForekomst av tuberkulose globalt og nasjonalt. Einar Heldal og Trude Margrete Arnesen 23 april 2013
Forekomst av tuberkulose globalt og nasjonalt Einar Heldal og Trude Margrete Arnesen 23 april 2013 Tuberkulose-statistikk: Kilder - MSIS-og tuberkuloseregisteret, foreløpige tall fra 2012. www.fhi.no.
DetaljerRisikofaktorer for salmonellose i Norge
Risikofaktorer for salmonellose i Norge Danica Grahek-Ogden Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Salmonellose Klinisk infeksjon forårsaket av alle salmonellavarianter bortsett fra
DetaljerRevens dvergbendelmark
Revens dvergbendelmark jorn.daltorp@havass.skog.no 14.februar i år kom nyheten om at revens dvergbendelmark var påvist ved Udevalla i Sverige, ca.10 mil fra norskegrensa. Dette er første gangen dvergbendelmarken
DetaljerVaksinering av sau. Tore Skeidsvoll Tollersrud Helsetjenesten for sau
Vaksinering av sau Tore Skeidsvoll Tollersrud Helsetjenesten for sau Helsetjenesten for sau Er sauenæringa sitt eget organ for bedre helse og velferd hos norske sauer Et samarbeid mellom Norsk Sau og Geit
DetaljerVil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet
Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet ECDC European Centre for Disease Prevention and Control Mange tenkelige
DetaljerIntroduksjon. Forfattere Merete Hofshagen, veterinær, Dr.scient., Veterinærinstituttet. Karin Nygård, veterinær, Nasjonalt folkehelseinstitutt
Innhold Introduksjon Informasjonskilder Salmonellose Campylobacteriose Yersiniose Listeriose Infeksjon med E. coli O157 og lignende bakterier Tuberkulose Brucellose Trikinose Ekinokokkose Toksoplasmose
DetaljerNaturfag for ungdomstrinnet
Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte
DetaljerInnhold. 18 20 omslag
Innhold Introduksjon Informasjonskilder Salmonellose Campylobacteriose Yersiniose Listeriose Infeksjon med E. coli O157 og lignende bakterier Tuberkulose Brucellose Trikinose Ekinokokkose Toksoplasmose
DetaljerZoonoserapporten 1999
Zoonoserapporten 1999 En rapport om sykdommer som kan smitte mellom dyr og mennesker Norges situasjon 1999 Innhold Introduksjon 4 Informasjonskilder 5 Salmonellose 6 Campylobacteriose 9 Yersiniose 10 Listeriose
DetaljerZoonoserapporten 2004
Zoonoserapporten 2004 En rapport om sykdommer som kan smitte mellom dyr og mennesker Norges situasjon 2004 Innhold Introduksjon Informasjonskilder Salmonellose Campylobacteriose Yersiniose Listeriose Infeksjon
DetaljerZoonoserapporten 2012
Zoonoserapporten 2012 Om sykdommer som kan smitte mellom dyr og mennesker Norges situasjon Innhold Introduksjon 1 Informasjonskilder 2 Salmonellose 3 Campylobacteriose 6 Yersiniose 8 Listeriose 9 Infeksjon
DetaljerInformasjon om Chronic Wasting Disease ( CWD) på hjortevilt og konsekvenser for årets jakt. Siv Svendsen
Informasjon om Chronic Wasting Disease ( CWD) på hjortevilt og konsekvenser for årets jakt. Siv Svendsen Rein i Nordfjella, April 2016 Første tilfelle på reinsdyr på verdensbasis, og første påvisning i
DetaljerInnhold. Juli 2011 Trykk: 07 300 eks Forsidefoto: Hanne Mari Jordsmyr og
Zoonosserrap pporte en 2010 Om sykkdommer som kaan sm mitte mellom dyr og menne eske er Norg ges situasjon Innhold Introduksjon 1 Informasjonskilder 2 Salmonellose 3 Campylobacteriose 6 Yersiniose 8 Listeriose
DetaljerZoonoserapporten 2011
Zoonoserapporten 2011 Om sykdommer som kan smitte mellom dyr og mennesker Norges situasjon Innhold Introduksjon 1 Informasjonskilder 2 Salmonellose 3 Campylobacteriose 6 Yersiniose 8 Listeriose 9 Infeksjon
DetaljerRabies - hundegalskap Oppdaterte råd for pre- og posteksponeringsprofylakse. Heidi Lange Avdeling smitte fra mat, vann og dyr Folkehelseinstituttet
Rabies - hundegalskap Oppdaterte råd for pre- og posteksponeringsprofylakse Heidi Lange Avdeling smitte fra mat, vann og dyr Folkehelseinstituttet Innhold Introduksjon Smittemåte og symptomer Rabies i
DetaljerZoonoserapporten 2002
Norsk zoonosesenter Zoonoserapporten 2002 En rapport om sykdommer som kan smitte mellom dyr og mennesker Norges situasjon 2002 Innhold Introduksjon Informasjonskilder Salmonellose Campylobacteriose Yersiniose
DetaljerZoonoserapporten 2013
Zoonoserapporten 2013 Om sykdommer som kan smitte mellom dyr og mennesker Norges situasjon Innhold Introduksjon 1 Informasjonskilder 2 Salmonellose 3 Campylobacteriose 6 Yersiniose 7 Listeriose 8 Infeksjon
DetaljerSmittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP
Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import Ingrid Melkild KOORIMP KOORIMP Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import Storfe, småfe,
DetaljerHPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt
HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-vaksine i vaksinasjonsprogrammet HPV-vaksine ble inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet fra høsten 2009
DetaljerEØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 10. desember 2003
Nr. 26/97 KOMMISJONSVEDTAK 2007/EØS/26/05 av 10. desember 2003 om fastsettelse av kriterier for opplysninger som skal oversendes i henhold til rådsdirektiv 64/432/EØF(*) [meddelt under nummer K(2003) 4606]
DetaljerZoonoserapporten 2014
Zoonoserapporten 2014 Om sykdommer som kan smitte mellom dyr og mennesker Norges situasjon Innhold Introduksjon 1 Informasjonskilder 2 Salmonellose 3 Campylobacteriose 6 Yersiniose 7 Listeriose 8 Infeksjon
DetaljerHvilke mikroorganismer kan være årsaken til de langvarige helseplagene etter Giardia-utbruddet i Bergen 2004? Torgeir Landvik
Hvilke mikroorganismer kan være årsaken til de langvarige helseplagene etter Giardia-utbruddet i Bergen 2004? Torgeir Landvik Giardia-utbruddet i Bergen 2004 5000-6000 smittede Giardia lamblia laboratoriemessig
DetaljerBarnevaksinasjonsprogrammet sett med folkehelsebriller
Barnevaksinasjonsprogrammet sett med folkehelsebriller Hanne Nøkleby, Folkehelseinstituttet 27.09.2018 Hva er forskjellen på vaksinasjonsprogram og annen vaksinasjon? All vaksinasjon tar sikte på å beskytte
DetaljerEli Maria Stenklev. Villsvin
Eli Maria Stenklev Villsvin Om Villsvin, sus scrofa Ekstremt imponerende, tilpasningsdyktig overlever Den er svært intelligent I likhet med sin tamme slektning er den kjent for å smake godt Har levd naturlig
DetaljerSporbarhet og merking
Sporbarhet og merking Sporbarhetssystemet omfatter: Øremerker - at dyrene er merket i henhold til forskriften Dyreholdjournal - at dyreholdjournal er ført i henhold til forskriften Rapportering Sporbarhet
DetaljerHEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013
HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013 Den epidemiologiske situasjonen for hepatitt B og C overvåkes gjennom nominative meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer
DetaljerFlått og flåttbårne sykdommer. Nevrolog Randi Eikeland Leder av Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer
Flått og flåttbårne sykdommer Nevrolog Randi Eikeland Leder av Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer Hva er flåttbårne sykdommer? Hvor farlige er flåttbitt? Klinikk Behandling Forebygging
Detaljerhos sau i Nord-Norge Arktisk landbruk 17.04.09 Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau
Alvorlige smittsomme sjukdommer hos sau i Nord-Norge Arktisk landbruk 17.04.09 Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Litt om Flåttbårne sjukdommer Aktuelle alvorlige smittsomme sjukdommer i Norge A og
DetaljerKlamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013
Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 I 2013 ble det diagnostisert 22 946 av genitale klamydiainfeksjoner (klamydia) i Norge. Av disse var det 26 av LGV som skyldes smitte med en annen
DetaljerSmittebeskyttelse en tidløs utfordring. Gudmund Holstad
Smittebeskyttelse en tidløs utfordring Gudmund Holstad Smittebeskyttelse -biosecurity Tiltak for å hindre spredning av smittestoffer (Bakterier, parasitter, virus, sopp og prioner som kan gi sykdom eller
DetaljerTIL TROSS FOR AVGJØRENDE fremskritt i kampen mot
Forekomst av zoonoser i den norske befolkningen TIL TROSS FOR AVGJØRENDE fremskritt i kampen mot infeksjonssykdommene har utviklingen de siste 30 årene gitt grunnlag for ny bekymring. Sykdommer vi trodde
DetaljerMYGGBÅRNE SYKDOMMER. 21. November 2017 Torunn Nygård Spesialist i infeksjonsmedisin Avdeling for smittevern OUS Ullevål MYGGBÅRNE SYKDOMMER
MYGGBÅRNE SYKDOMMER 21. November 2017 Torunn Nygård Spesialist i infeksjonsmedisin Avdeling for smittevern OUS Ullevål MYGGBÅRNE SYKDOMMER 700 millioner får en myggbåren sykdom hvert år (cdc) 1 million
DetaljerAntibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015
Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotika stoffer som dreper eller inaktiverer bakterier http://lumibyte.eu/medical/antibiotic-resistance-timeline/
DetaljerHelsekonsekvenser av klimaendringer i Norge. Preben Ottesen (red) avdelingsdirektør Avd. for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt
Helsekonsekvenser av klimaendringer i Norge Preben Ottesen (red) avdelingsdirektør Avd. for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Bakgrunnsrapport for NOU klimatilpasning Oppdragsgivere og finansieringskilder
DetaljerFlåttforskning i Norge. Reidar Mehl Forsvarets mikrobiologiske laboratorium
Flåttforskning i Norge Reidar Mehl Forsvarets mikrobiologiske laboratorium Flåttforskere i Norge Hans Tambs-Lyche Ticks and Babesia 1943 Nordisk kollegium for terrestrisk ekologi Zoologisk Musseum Oslo.
DetaljerVed reise til utlandet (EU/EFTA-land minus Sverige) kreves også vaksine mot rabies leptospirose
Vaksinasjon Vaksinasjon er en viktig del av det forebyggende helsearbeidet. En av årsakene til at vi har kun få tilfeller av disse alvorlige sykdommene i Norge i dag, er nettopp at de fleste norske hunder
DetaljerVaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola)
Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola) Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva er vaksiner og hvordan ble de til? Litt historikk Litt om det som skjer på vaksinefeltet Litt om
DetaljerFLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT?
MILTPROSJEKTET FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT? Olav Rosef Torsdag 3.mars 2016 BAKGRUNNEN FOR PROSJEKTET Diskusjon om helsetilstand hos elg har foregått i mange år (små dyr) Diskusjon om årsaker og
DetaljerTjenesteeksporten i 3. kvartal 2017
Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017 Eksporten av tjenester var 50 mrd. kroner i 3. kvartal i år, 3,3 prosent lavere enn samme kvartal i fjor. Tjenesteeksporten har utviklet seg svakt det siste året. Tjenester
DetaljerCWD generell status og prøvetakingsrutiner fallvilt. Sigrid Heldal Mattilsynet Avdeling Telemark 2019
CWD generell status og prøvetakingsrutiner fallvilt Sigrid Heldal Mattilsynet Avdeling Telemark 2019 Innhold Skrantesjuke generelt Forbud mot fôring Kartleggingsprogrammet 2019 Elg, hjort og rådyr utenom
DetaljerNorge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no
Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??
DetaljerDe vanligste barnesykdommene
De vanligste barnesykdommene Heldigvis er de aller fleste vanlige barnesykdommene i Norge nokså ufarlige, og mot de sykdommene som kan ha et alvorlig forløp velger man som regel å la barna bli vaksinert.
DetaljerTrygg mat for gravide - med tanke på infeksjoner
Trygg mat for gravide - med tanke på infeksjoner Kristin Wear Prestrud veterinær, PhD 15. oktober 2009 Norges veterinærhøgskole Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi (Nåværende adresse: Norsk
DetaljerZoonoser sykdom som smitter mellom dyr og mennesker
Nr. 03 2012 Årg. 03 Aktuelt fra Veterinærinstituttet Tema: Zoonoser sykdom som smitter mellom dyr og mennesker Mer TBE-virus i norsk flått Økende antibiotikaresistens hos sports- og kjæledyr Aktuelt fra
DetaljerÅRSRAPPORT 2008. fra. Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis
ÅRSRAPPORT 2008 fra Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis Avdeling for medisinsk mikrobiologi, St. Olavs Hospital Besøksadresse: Erling Skjalgsons gate 1 Postadresse: St. Olavs Hospital,
DetaljerNYTTIG INFORMASJON OM SKOGFLÅTT OG FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER ETT FLÅTTBITT KAN VÆRE NOK.
NYTTIG INFORMASJON OM SKOGFLÅTT OG FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER ETT FLÅTTBITT KAN VÆRE NOK www.flattvett.pfizer.no HVORFOR KAN FLÅTT VÆRE FARLIG FOR MENNESKER? Når en flått biter seg fast for å suge blod, kan
Detaljerbokmål fakta om hepatitt A, B og C
bokmål fakta om hepatitt A, B og C Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.
DetaljerProtozoa eincella parasittar
Protozoa eincella parasittar av Bjørn Gjerde 2007-2014 Bjørn Gjerde 1 Protozoa morfologi, formeiring Organismen/parasitten består av berre ei celle. Små/mikroskopiske; dei fleste 5-100 µm store. Stor formeiringevne
DetaljerRabiesvaksinasjon. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2011
Rabiesvaksinasjon Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2011 Menneske smittes oftest av hund Rabies er en encefalitt Inkubasjonstid
DetaljerProsjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal:
Prosjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal: - SWATICK 2007 2010 - Tilsynsprosjektet 2007-2008 - Beiteprosjektet 2009 - (Hjortmerk) Foto Reidar Mehl Bioforsk Økologisk og Universitet for Miljø
DetaljerKlamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2015
Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2015 I 2015 ble det diagnostisert 25 207 av genitale klamydiainfeksjoner (klamydia) i Norge. Dette tilsvarer 488 diagnostiserte per 100 000 innbyggere (diagnoserate).
DetaljerHEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014
HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014 Den epidemiologiske situasjonen for hepatitt B og C overvåkes gjennom nominative meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer
DetaljerHAREPEST OSLO 07.06.2012 TUIJA LANGMO
HAREPEST OSLO 07.06.2012 TUIJA LANGMO Harepest i Lierne og Røyrvik 2011 steksten Smittemåter Lemen-år steksten Støv steksten Francisella tularensis bakterie En liten aerob, gramnegativ kokkoid stavbakterie
DetaljerInnledning Det vises til tidligere faglig vurdering av smittefare fra alpakka fra Veterinærinstituttet 27.3. 2015
Oslo Mattilsynet Ullevålsveien 68 Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Sentralbord 23 21 60 00 Faks 23 21 60 01 Vårt saksnummer 15/34911 Oslo, 09.07.2015 Funn av Mycobacterium avium subspecies paratuberculosis
DetaljerHåndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak
Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak Utbrudd av gastroenteritt har større spredningspotensiale enn ellers i samfunnet på steder der
DetaljerRapport 18a Zoonoserapporten. Norwegian Veterinary Institute
Rapport 18a - 2017 Zoonoserapporten Norwegian Veterinary Institute 2016 Zoonoserapporten 2016 Innhold Sammendrag... 2 Introduksjon... 2 Datagrunnlaget... 2 Generelt om tiltak... 3 Takk... 4 Salmonellose...
DetaljerTUBERKULOSEOVERVÅKING I NORGE SANNSYNLIGHET FOR INNFØRSEL OG HVORDAN DETTE KAN SKE
TUBERKULOSEOVERVÅKING I NORGE SANNSYNLIGHET FOR INNFØRSEL OG HVORDAN DETTE KAN SKE FVS HØSTKURS 2015 Ståle Sviland Kari Røste Lybeck Veterinærinstituttet Lunge med tuberkulose http://chestofbooks.com Dr.
DetaljerZoonoserapporten 2001
Norsk zoonosesenter Zoonoserapporten 21 En rapport om sykdommer som kan smitte mellom dyr og mennesker Norges situasjon 21 Innhold Introduksjon Informasjonskilder Salmonellose Campylobacteriose Yersiniose
DetaljerHvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016
Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor fokus på vaksinasjonsprogrammet? All vaksinasjon tar sikte på
DetaljerEHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd
EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd Katrine Borgen Avdeling for infeksjonsovervåkning Nasjonalt folkehelseinstitutt November 2013 Overvåkning av EHEC og HUS EHEC:
DetaljerBokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet
Bokmål 2014 Informasjon til foreldre Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet 1 ROTAVIRUSVAKSINE BLE INNFØRT I BARNEVAKSINASJONSPROGRAMMET HØSTEN 2014 HVA ER ROTAVIRUSSYKDOM? Rotavirus er årsak
DetaljerInnvandrere på besøk i sine hjemland - hva må de tenke på før reisen? Ragnhild Raastad Lege Reiseklinikken
Innvandrere på besøk i sine hjemland - hva må de tenke på før reisen? Ragnhild Raastad Lege Reiseklinikken Innvandrere på besøk i tidligere hjemland Står for en uforholdsmessig stor del av reiserelaterte
DetaljerByllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke
Byllesjuke - Utbredelse på sau og geit, bekjempelsesmetoder, analysemetoder Byllesjuke Analysemetoder Gudmund Holstad og Jorun Tharaldsen Utbredelse Bekjempelsesmetoder Kronisk smittsom. Verkebyller, særlig
DetaljerHva mener vi med Emerging. En introduksjon
Fagtreff 28. januar 2008 Hva mener vi med Emerging Pathogens? En introduksjon Øyvin Østensvik Norges veterinærhøgskole Institutt for Mattrygghet og Infeksjonsbiologi Utgangspunkt Vi blir ikke kvitt smittestoffene
DetaljerHandlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling
Rapport 4 2008 National Veterinary Institute`s Report Series Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling Resultater fra overvåking av slaktekyllingflokker 2007 Merete Hofshagen Veterinærinstituttets
Detaljer24.4.2008 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2003/99/EF. av 17. november 2003
24.4.2008 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 22/197 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2003/99/EF 2008/EØS/22/38 av 17. november 2003 om overvåking av zoonoser og visse zoonotiske smittestoffer,
DetaljerFakta om: Kameldyr - sykdommer 06.02.2015 15:48
Fakta om: Kameldyr - sykdommer 06.02.2015 15:48 Facebook Fra årtusenskiftet har bestanden av søramerikanske kameldyr (lama og alpakka) vært stigende i Norge som i andre nordiske og europeiske land. Flere
DetaljerZoonoserapporten 2009
Zoonoserapporten 2009 Om sykdommer som kan smitte mellom dyr og mennesker Norges situasjon Innhold 1 Introduksjon En zoonose er en infeksjonssykdom som kan smitte fra dyr til mennesker eller omvendt. Smitten
DetaljerCampylobacter sp. hos slaktekylling handlingsplan
Norsk zoonosesenter Campylobacter sp. hos slaktekylling handlingsplan Resultater fra Overvåking av slaktekyllingflokker 2002 Produktundersøkelser 2002 Forord I handlingsplanen for Campylobacter sp. hos
DetaljerHivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013
Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Folkehelseinstituttet følger nøye hivsituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra legene til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). I 2013 ble
DetaljerNRRs karantenereglement
NRRs Karantenereglement (KAR) pr. 01.01.2014 Side 1 av 7 NRRs karantenereglement Innhold 1 BEHANDLING AV SYKDOM HOS KATT... 1 1.1 KATTEPEST OG KATTEINFLUENSA... 2 1.2 KATTELEUKEMI (FELV)... 2 1.3 FIP (
DetaljerZoonoserapporten 2008
Zoonoserapporten 2008 Om sykdommer som kan smitte mellom dyr og mennesker Norges situasjon Innhold Introduksjon 1 Informasjonskilder 2 Salmonellose 3 Campylobacteriose 6 Yersiniose 8 Listeriose 9 Infeksjon
DetaljerMattilsynets overvåking og håndtering av prionsjukdommer Fagdag Hjerkinn. Ingeborg Stavne,
Mattilsynets overvåking og håndtering av prionsjukdommer Fagdag Hjerkinn Ingeborg Stavne, 7.6.2016 Mattilsynet Hovedkontor, regioner, avdelinger Avdeling Gudbrandsdal - Dovre, Gausdal, Lesja, Lillehammer,
DetaljerSmittestoffer i avløpsvann: Hvilke vannbårne sykdommer har vi i dag, og hvordan forventes utviklingen å bli i et våtere og villere klima?
Smittestoffer i avløpsvann: Hvilke vannbårne sykdommer har vi i dag, og hvordan forventes utviklingen å bli i et våtere og villere klima? Forsker Vidar Lund, Nasjonalt folkehelseinstitutt Avløpskonferansen,
DetaljerPandemien rammer Norge - konsekvenser og utfordringer
Pandemien rammer Norge - konsekvenser og utfordringer Siri Helene Hauge Avdelingsdirektør Avdeling for influensa, Folkehelseinstituttet Beredskapsdagen 2017 11. mai 2017 Innhold Influensa Influensapandemier
DetaljerUndervisning på Dialysen 27/2
Undervisning på Dialysen 27/2 Anaerob sporedannende bakterie Tilhører tykktarmens normalflora hos 5 10 % av oss (50% hos spedbarn, 2 3% hos voksne) Bakterien dør fort utenfor tarmen, men sporene utskilles
DetaljerSmitte på fly? Vaksinedagene 2015 Nasjonalt folkehelseinstitutt 24-25 sept 2015
Smitte på fly? Vaksinedagene 2015 Nasjonalt folkehelseinstitutt 24-25 sept 2015 Ørjan Olsvik Profesor i klinisk mikrobiologi Det helsefaglige fakultet, Norges arktiske universitet, Universitetet I Tromsø
DetaljerKunnskapsstatus knyttet til mattrygghet og smittespredning
Rapport 13 2007 National Veterinary Institute`s Report Series Kunnskapsstatus knyttet til mattrygghet og smittespredning Kjøtt og kjøttprodukter fra storfe, småfe, svin og fjørfe En rapport fra Veterinærinstituttet
DetaljerHelseovervakingsprogrammet for hjortevilt og moskus (HOP)
Helseovervakingsprogrammet for hjortevilt og moskus (HOP) fremtiden? 20-års jubileumseminar for HOP 8.mai 2018 Knut Madslien, veterinær/phd, prosjektleder HOP HOP i fremtiden Ny hjemmeside Årshjul 1998
DetaljerStatistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries
Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Finn Gjertsen 1, 2 26 1 Seksjon for selvmordsforskning og forebygging,
DetaljerInfluensaliknende sykdom/influenza-like illness 2004-05 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13. Uke/Week
40 42 44 46 48 50 52 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 % pasienter med ILS % of patients with ILI Influensaovervåking 2012-13, uke 8 Influensaovervåkingen viser at forekomsten av influensaliknende sykdom i uke
DetaljerMRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015
MRSA Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 Carl Andreas Grøntvedt, Dipl. ECPHM Svinehelseansvarlig Veterinærinstituttet Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Tel: 23 21 63 87 Mob: 91
DetaljerInfiserte dyr kan bære viruset i lang tid også etter at alle sjukdomstegn er borte. Smitte kan derfor overføres fra friske smittebærere.
http://helse.tine.no Smittsom diaré Coronavirus er en vanlig årsak til smittsom diaré. Smitten rammer kun. Smitte fra til mennesker er ikke påvist. Viruset gir sjukdom hos både voksne og unge dyr. Hos
DetaljerOm tabellene. Januar - februar 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2018
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
Detaljer