Zoonoser i Norge. Hva er en zoonose? Hvor kommer zoonoser fra? zoon (greek) = dyr nosema (greek) = sjukdom eller pest. Definisjon (WHO, 1967):

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Zoonoser i Norge. Hva er en zoonose? Hvor kommer zoonoser fra? zoon (greek) = dyr nosema (greek) = sjukdom eller pest. Definisjon (WHO, 1967):"

Transkript

1 Zoonoser i Norge Morten Tryland Norges veterinærhøgskole Seksjon for arktisk veterinærmedisin, Tromsø Hva er en zoonose? zoon (greek) = dyr nosema (greek) = sjukdom eller pest Definisjon (WHO, 1967): Infectious diseases that in a natural manner can be transmitted between animals and man Infeksiøst agens -virus, bakterie, parasitt, Hvor kommer zoonoser fra? Utviklet i dyr siste år I mennesker: år I Norge: siden 9500 før Kristus (Magerøya, Finnmark): Jakt og fiske Husdyr (siste 6000 år) Tilpasning mellom infeksøst agens og vert: En fin balanse mellom patogenitet (evne til å fremkalle sjukdom) og vertens immunforsvar 1

2 Faktorer viktige for overføring av zoonoser Geografi Demografi: Folketetthet Inn- og utvandring Reiseaktivitet Matvaner Tilstedeværelse av dyr (husdyr, kjæledyr, vilt) Spesielt utsatte grupper Bønder, dyreeiere Veterinærer, biologer Slaktehusarbeidere Laboratorie-personell: patologi, diagnostikk Jegere Dyrehager og akvarier Publikum: døde dyr etc. Zoonoser økt viktighet! Økende andel av eldre mennesker Økt industriell produksjon og handel Økt mobilitet (turisme, flyktninger, inn- og utvandring) Nye agens; Emerging/re-emerging diseases (prioner, virus) Klimaendringer (vandringer, utbredelse av vektorer etc.) Nye matvaner, exotic foods (sushi etc.) Immun-suppressive tilstander (HIV/AIDS, medikamenter) Transplantasjoner (immunosuppressiv behandling, xenoser) Hygiene: bevisstløshet, likegyldighet, uvitenhet, mangel på kunnskap og informasjon etc. 2

3 Zoonoser økt viktighet! En undersøkelse av opprinnelsen til 335 nye smittsomme sjukdommer som ble oppdaget over hele verden i perioden viste at 60% av disse var sjukdommer som ble overført fra dyr 72% av disse igjen kom fra ville dyr Eksempler: SARS Nipah-virus Fugleinfluensa Ebola West Nile Virus Gambian pouched rat Fraktet med seg monkeypoxvirus til USA (2003): 72 humane kasus Hvordan kontrollere zoonoser (1) Kjøttkontroll Forebyggende helsearbeid Kontroll av mat: melk, ost, egg etc. Importkontroll: dyr og dyreprodukter Reise: informasjon og restriksjoner Vaksinering: dyr og mennesker Utdanning og informasjon Hvordan kontrollere zoonoser (2) Utryddelsesprogrammer (dyr): Isolasjon, slakting (stamping out) Forbedret diagnostikk Vaksinasjon Behandling Utryddelse av reservoar-arter: Gnagere, rev etc. Utryddelse eller begrensning av vektorer: Mygg, flått etc. 3

4 Overføring av zoonoser Indirekte: Mat og vann: brucellose, salmonellose Vektorer: Mekanisk (Fluer: Miltbrann; B. anthracis) Biologisk (Flått: borreliosis, ehrlichiosis, TBE) Direkte Kontakt: tularemi (F. tularensis, harepest) Aerosoler: hantavirus (musepest) Bitt: rabies Indirekte overføring Toxoplasma gondii Trichinella spiralis Taenia sp. Giardia sp. Campylobacter Listeria monocytogenes Salmonella sp. Yersinia Entero-hemorrhagisk E. coli (EHEC) Leptospira sp. Bacillus anthracis (miltbrann) Bovine spongiform encephalopathy (BSE; kugalskap) og vcjd Prioner Toxoplasmose: Toxoplasma gondii Parsitt: koksidie Katt: Hovedvert Voksent stadium i tarm Kjønnet formering Pattedyr og fugler: Mellomverter Tachyzoitter og bradyzoitter i muskler, lunge, lever og hjerne 4

5 Toxoplasmose hos mennesker Vanligvis asymptomatiske eller milde infeksjoner Kliniske symptomer: Feber, kvalme/uvelhet, forstørrede lymfeknuter. Ev. komplikasjoner Hvis førstegangs-infeksjon under svangerskapet: Abort eller dødfødsel, CNS-skade på foster. Smittekilde: Mat (salater el.l.) kontaminert med katte-avføring med voksne parasitter Kjøtt: med larvestadier: Ikke nok varmebehandlet Tørket, saltet, fermentert. Medfødt smitte: Tachyzoitter passerer over placenta til fosteret (ved førstegangsinfeksjon under svangerskapet) Trichinellose Parasitt (nematode) Finnes verden over Voksen parasitt i tarm Trichinella spiralis: Larvestadier i muskulatur Larver i muskler: Mellomgulv, intercostal- og masseter-muskler Norge og Sverige: Sylvatisk forekomst (reservoar hos ville dyr) Finnland og Baltiske stater: Husdyr (gris og andre) og sylvatisk Trichinellose: noen spesielle tilfeller Vest-Grønland (Disco bay; Thorborg et al., 1948): 300 innfødte infisert, 33 fatale tilfeller Smittekilde: hvalross og hvithval. Hunder? USA (Barrow, Alaska; to utbrudd, ): A) 29 personer med muskelsmerter, nedstemthet og utslett B) Familie Smittekilde: hvalross-kjøtt ikke godt nok kokt Arktis: Trichinella nativa: fryse-tolerant (-18 C i flere måneder) Tilstrekkelig varmebehandling er viktig! 5

6 Campylobacter sp. Den vanligste zoonosen i Norge! Økt forekomst siste 6-8 årene Vanligvis enkelttilfeller (ikke overføring mellom mennesker) Smittekilder: Fjørfe, andre husdyr, ville dyr inkludert fugl Drikkevann Vanlig i miljøet (ikke-desinfisert overflatevann) Program mot campylobacter i kylling (2001 -) Saturday night Campylobacter vehicle 2006: 3908 besetninger undersøkt 26,6% av besetningene positive for Campylobacter sp. Av isolatene: 92,6% C. jejuni, 7,4% C. coli Listeria monocytogenes Vanlig i miljøet (jord etc.) Om lag 5% av nordmenn er friske smittebærere (magetarmtraktus) 1,2 2,5 tilfeller per innbyggere per år Kliniske symptomer: Influensa-lignende, diarè, oppkast Alvorlige tilfeller: blodforgiftning, meningitt, encephalitt (Symptomer hos dyr: vanligvis abort) Forekomst i matvarer (2000): Fisk (511 prøver): 15% Kjøtt (Norw. origin; 742 prøver): 2% Melk (tank) (123 prøver): 1% Frukt og grønnsaker (707 prøver): 0,3% Ost og melkeprodukter: 356 importerte oster: 0% 2478 Norw. melkeprodukter: 0% Alder K M Tot. Alder K M Tot > Totalt Tilfeller av listeriose meldt MSIS i 2005 etter aldersgrupper og kjønn Salmonellose Norske dyr er vanligvis ikke smittet med Salmonella sp. Sau: S. diarizonae Import: storfe (Brasil), gris (DK, Belgia), fjørfe. Overvåknings- og kontrollprogrammer Salmonella hos ville dyr: Grevling, spurvefugler, katter (S. typhimurium) Amfibier, måker (ulike serotyper) Salmonella i fôr: Fiskemel/-olje, kjæledyrfôr, fiskefôr (ulike serotyper) Salmonella hos mennesker: S. enteritidis: 90% infisert i utlandet S. typhimurium: 60% infisert i utlandet 2 utbrudd i Bergen: 33 tilfeller assosiert med grevling 6

7 Salmonellose: noen spesielle tilfeller Grønland (Tununak, 1972): En død hval observert på ei strand Èn uke seinere (!) ble det hentet kjøtt og spekk 99 personer spiste, 93 fikk feber, skjelvinger, kvalme og diarè S. enteritidis dyrket fra mat og rektal-svabre Grønland (Umanak, 1969): 400 inbyggere sjuke etter å ha spist kjøtt fra en hvithval Japan (1950): Hvalkjøtt fra et døende dyr funnet flytende i sjøen 172 personer fikk gastroenteritt Vasket ikke hendene - 68 personer fikk salmonellose! En ansatt på kjøkkenet lagde smørbrød med noe ekstra! Pasienter og ansatte ved Sørlandet sykehus: Ikke glem å vaske hendene etter dobesøk! Dagbladet 25 januar 2005 Meldte tilfeller av salmonellose (non-tyfoide) etter smittested og prøvetakingsår,

8 Flåttbårne zoonoser - agens som kan overføres med Ixodes ricinus i Norge Arbovirus: TBE, Louping ill, Uukuniemi Bakterier: Francisella tularensis, Bartonella sp., Borrelia burgdorferi Rickettsier: Erlichia phagocytophilia, E. equi, R. helevtica Piroplasmasina: Babesia divergens, B. microti. Flagellata: Trypanosoma sp. Direkte overføring Echinococcus sp. Toxocariasis (visceral larva migrans) Brucellosis Mycobacterium sp. Tularemi Spekkfinger (agent?) Rabies Influenza A virus Kukopper (Cowpoxvirus) Munnskurv (Contagious ecthyma) Musepest (Nephropathia epidemica; Hantavirus) Calicivirus Ringorm Echinococcose E. granulosus Var tidligere endemisk i reinsdyr og gjeterhunder i Finnmark også funnet i 2004 (slakteri) E. multilocularis Sør- og Øst-Europa, Svalbard (2000) Mennesker er mellomverter Cyste-dannelser (lever, andre organer) Inkubasjonstid: 5-15 år Langvarig antiparasittbehandling (kirurgi) Leversvikt 8

9 E. multilocularis: cyster i lever på mus Echinococcose Brucellose Storfe, sau, geit, gris, hund Aborter og sterilitet Zoonotiske brucella-bakterier: B. melitensis (David Bruce, 1886): Finnes vanligvis der det finnes sau og geit i: Øst-Europa, Middelhavslandene, Sør-Amerika B. abortus: Storfe B. suis: Gris (biovar 1, 3), hare og villsvin (2), og reinsdyr (4) Hos mennesker: Vanligvis ingen eller milde kliniske symptomer: Uspesifikke symptomer (influensa-lignende) Alvorlige symptomer/komplikasjoner: Undulerende feber CNS-infeksjon og endokarditt 9

10 Brucella hos reinsdyr Brucella suis, biovar 4 Alaska, Canada, Russland (Siberia) Kliniske symptomer: Aborter og jurbetennelse hos simler Sterilitet hos bukker (orchitis) Abcesseser (verkebyller) i ledd og indre organer B. suis kan overføres fra reinsdyr til storfe Overføring til mennesker: Handtering av dyr, aerosoler (slakteri) Konsum av reinsdyrkjøtt Serologisk undersøkelse av 6000 rein i Finnmark: Negativt ( ) B. pinnipediae: - et zoonotisk potensiale 1. Laboratorie-infeksjon (UK): Svimmelhet, uvelhet, hospitalisering, dyrking av brucellabakterier fra blod 2. CNS-infeksjon: To menn fra Peru: o Granulomatøs infeksjon i hjernen, kirurgi, isolering av bakterier New Zealand: o Infeksjon i ryggraden, isolasjon av bakterier Foto: Hedvig Ruud Tuberkulose Mycobacterium tuberculosis M. bovis: økende forekomst hos ville dyr: Endemisk i ulike villdyr-populasjoner i Afrika Irland og UK: grevling Europa: villsvin Saktevoksende intracellulære bakterier Syrefaste staver (Zeel-Nilsen farging) Aerosol-overføring (dyr og mennesker) Kontaminert mat og vann Lang inkubasjonstid, sakte utvikling, kronisk forløp, reaktivering (for eksempel ved immunsuprresjon) Spesielle utfordringer: co-infeksjon med HIV og antibiotikaresistens (multi drug resistance) 10

11 Tuberkulose i Norge før og nå Estimated TB incidence rate, 2005 Estimated new TB cases (all forms) per population No estimate or more The boundaries and names shown and the designations used on this map do not imply the expression of any opinion whatsoever on the part of the World Health Organization concerning the legal status of any country, territory, city or area or of its authorities, or concerning the delimitation of its frontiers or boundaries. Dotted lines on maps represent approximate border lines for which there may not yet be full agreement. WHO All rights reserved Tularemi (harepest, lemenfeber) Forårsakes av bakterien Francisella tularensis Forekomst i naturen: gnagere, hare, bever (reservoar uklart) Hos mennesker: høst og vinter, sp. i gnagerår Smitte: Direkte kontakt med syke dyr (mus i hus, jakt) Indirekte kontakt: Inhalasjon av infisert støv (rengjøring av hytta etc.) Drikkevann (mest vanlig kilde ved lokale utbrudd; også kalt lemenfeber) Insekter: flått og mygg Ikke smitte fra person til person Symptomer: Lymfeknute-forstørrelser (inf.-sted), ev. med sår Betennelse i munnen og svelget Betennelse i øyne; lokale lymfeknuter involvert Lungebetennelse Tarminfeksjon/tyføs form Dødelighet hos gnagere: nærmere 100 % Hund og katt kan være bærere av bakterien, men overføring av bakterien fra kjæledyr er svært sjelden. 11

12 Forekomst av harepest i Norge 2004 Fylke Østfold 2 1 Akershus Oslo Buskerud Hedmark Oppland Telemark 1 1 Vestfold 1 Aust-Agder 1 Vest-Agder 1 1 Rogaland 1 Hordaland 1 2 Møre og Romsdal 1 1 Sør-Trøndelag Nord-Trønd. 5 4 Nordland Troms 1 5 Finmark 3 Totalt Spekkfinger (blubber finger) Smertefull infeksjon på fingre og hender Personer som handterer sel og selprodukter = risiko! Inkubasjonstid: 3 dager til 3 uker Kan involvere ledd, hele armen og axillære lymfeknuter Kan forårsake permanent ledd-stivhet Profylakse: Dekk til sår og rifter i huden! Personlig hygiene! (handvask, desinfeksjon) Behandling: tetracycliner Infeksiøst agens? Staphylococcus sp. eller E. rhusiopathiae? Mycoplasma spp. (phocidae, phocarinis, phocacerebrale, andre)? Spekkfinger: Ble behandlet med: Varme Kamferolje Holde fingeren i kokende vann (!) Amputasjon (!!) Bruk hansker! Vask hendene etter å ha handtert sel og selprodukter! 12

13 Rabies i Europa første kvartal 2004 Rapporterte tilfelle hos vilt er estimert til å gjenspeile kun 2-10% Rabies Rhabdoviridae, genus Lyssavirus Reservoar-arter: Europa: rødrev og mårhund Arktis: polarrev Norge: Svalbard 1980: Polarrev, reinsdyr, ringsel : 2 av 484 polarrev positive : 266 isbjørn seronegative Hva med flaggermus? fjellrev reinsdyr sel + 1 rev 2011 En rabid hund på Fillipinene bet 40 mennesker og 9 andre hunder i løpet av 4 timer før den ble avlivet (Beran 1994). 13

14 630 rapporterte rabiestilfeller hos flaggermus SJELDENT SYN: Denne mårhunden er den første som noen gang er fanget i live i Norge. Foto: Statens Naturforvaltning Første observasjoner i Finland på1930-tallet, i Sverige på 1940-tallet og i Norge i Når bestanden har fått bygd seg opp går spredningen raskt. Patogenese Rabies 1. Virus normally transmitted by bite. 2. Virus moves from cell to cell on its path to brain. 3. At end of incubation period, virus reaches the brain 4. Virus is distributed from the brain to salivary glands. It is infectious, but still acts normal. 5. Animal's brain has become infected enough to affect its behaviour. A. Furious rabies (limbic system): natural shyness is gone, aggressive biting B. Dumb/paralytic rabies (neocortex) 14

15 Polarrev angriper polarhund: Hopen, Svalbard, 6. januar 2011 Influensa A virus Orthomyxovirus (7 RNA-segmenter) Genetisk drift og genetisk skift : Ender er opprinnelig reservoar Rekombinasjoner med aviære og humane virusvarianter i gris (har reseptorer for begge) Spanskesyken drepte mill. mennesker Pandemier også i 1957 og 1968 Asia 2003 : Fugleinfluensa H5N1 USA 2009 : Svineinfluensa H1N1 H: hemagglutinin; N: neuraminidase Fugleinfluensa Ville fugler kan være vektorer (spre virus) Økonomiske tap for fjørfeindustrien Mulig overføring til andre arter (gris, katt) Zoonotisk aspekt utbrudd i Holland 2003: 255 fjørfefarmer involvert 31 millioner fjørfe slaktet og destruert Kostnad: 270 millioner Euro 1 veterinær døde, mer enn 1000 personer infisert Smittekilde: ville ender, reassortering i kalkun, overføring til høns 15

16 Fugleinfluensa Siden 2005 i Europa: Tyskland, Hellas, Italia, Bulgaria, Østerrike, Ungarn, Kroatia, Romania, Ukraina, Russland, Tyrkia og Aserbajdsjan og Storbritannia Norge: forbud mot frittgående fjærkre - definerte områder/tider) Mer enn 270 humane tilfeller, 173 fatale (WHO) Mer enn 150 millioner fjørfe avlivet Ikke smitte mellom mennesker eller via infisert mat varmebehandling dreper viruset Spres f.o.f. ved handel og transport av fjørfe og produkter Betydning av spredning med trekkfugl er omdiskutert Svineinfluensa i Norge Utbrudd 2009: Nesten halvparten av befolkningen vaksinert Mange fikk infeksjonen Rundt 30 mennesker døde Rundt 60% regnes som immune Pandemien regnet som avsluttet august 2010 (WHO) Hittil i år (7. januar 2011) har bare rundt 2000 vaskinert seg Regner med en mindre forekomst vinteren

17 Kukopper Gammelt vaksinevirus mot kopper Reservoar: ville gnagere Arktis: lemen og fjellrotte Sub-Arktis: klatremus, skogmus, spissmus Direkte overføring via katter Humane kasus siste ti-året: Norge: 6 Sverige: 2 Finland 1 4 år gammel jente med kukopper Parapoxvirus Sau og geit (globalt) Reinsdyr: Finland siden 1992/93 Norge: Senja 1999 Hattfjelldal 2000 Moskus (UiTø + Dovre 2005) Sel Ekorn (UK) Infeksjon etter å ha handtert reinsdyrhoder under slakting (Finland) Parapoxvirus (EM) Foto: R. Palatsi, Oulu University Hospital, Finland 17

18 Hantavirus (musepest) Musepest Virusfamilie: Bunyaviridae, genus Hantavirus Virus er endemisk i gnagerpopulasjoner Virus skilles ut i urin og avføring Overføring via aerosoler og støv Haemorrhagic fever with renal syndrome: Puumula virus (Europa/Russland), Hantaan (Asia) = nephropathia epidemica Hantavirus pulmonary syndrome: Sin nombre (USA, Canada), Andes (Argentina, Chile): høy mortalitet! Dagbladet: Se opp for muselort! Muselort på påskehytta er ikke bare ekkelt, det kan også være farlig. I verste fall kan det føre til akutt nyresvikt. Musepest Kliniske symptomer: Influensa-lignende, peri-orbitale smerter Uvelhet, kvalme, oppkast, diarè Smerter i nyreregionen Nyresymptomer: oliguria, polyuria, haematuria. proteinuria Ingen spesifikk behandling utover overvåkning av nyrefunksjon Normaliseres etter noen dager Ev. komplikasjoner: Karditt, hepatitt, hjerne- og hjernehinnebetennelse Dødelighet: 0,2% tilfeller i Norge per år: Oftest seint på høsten Fokus: Hedmark-Oppland, men også Hattfjelldal, Søgne, Ingen fatale tilfeller registrert i Norge 18

19 Ringorm Ringorm er en soppinfeksjon i huden Smitte: fra dyr (zoofile dermatofytter), jord eller mennesker Zoofile dermatofytter: kontakt med hund, katt, gnagere og storfe Inkubasjonstid: 1-2 uker Symptomer: Flate rødlige lesjoner med størst aktivitet i kantene (= ringdannelser) Lokalbehandling med antimykotiske preparater Vask hendene etter kontakt med dyr! Takk for oppmerksomheten! 19

Zoonoser i Norge. Hva er en zoonose? Hvor kommer zoonoser fra? zoon (greek) = dyr nosema (greek) = sjukdom eller pest. Definisjon (WHO, 1967):

Zoonoser i Norge. Hva er en zoonose? Hvor kommer zoonoser fra? zoon (greek) = dyr nosema (greek) = sjukdom eller pest. Definisjon (WHO, 1967): Zoonoser i Norge Morten Tryland Norges veterinærhøgskole Seksjon for arktisk veterinærmedisin, Tromsø Hva er en zoonose? zoon (greek) = dyr nosema (greek) = sjukdom eller pest Definisjon (WHO, 1967): Infectious

Detaljer

Én helse. Helse og mattrygghet for dyr og mennesker. VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014. Merete Hofshagen

Én helse. Helse og mattrygghet for dyr og mennesker. VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014. Merete Hofshagen Én helse Helse og mattrygghet for dyr og mennesker VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014 Merete Hofshagen Én helse One Health «Alt henger sammen med alt» miljø dyr - mennesker mange vitenskapsdisipliner

Detaljer

ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV. Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking

ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV. Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking Disposisjon Definisjoner Smittestoff / smittemåter Faktorer som påvirker epidemiologi Eksempler Vektor bårne

Detaljer

Farlige parasitter hos rødrev Workshop Rødrev 2011

Farlige parasitter hos rødrev Workshop Rødrev 2011 Farlige parasitter hos rødrev Workshop Rødrev 2011 Rebecca K Davidson Seksjon for parasittologi Hva er en farlig parasitt? Zoonotiske Revens dvergbendelmark - Echinococcus multilocularis Trikiner - Trichinella

Detaljer

Ekinokokker. Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2012

Ekinokokker. Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2012 Ekinokokker Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2012 Bendelmark (Cestoda) Human ekinokokkose er en sjelden zoonose forårsaket av fire forskjellige

Detaljer

Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau

Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Flått og fluemark Foto: Veterinærinstituttet Flått Ixodes ricinus (skogflått) Mange andre navn hantikk, skaumann,

Detaljer

Fagdag 16.april 2015. Marit Skrudland. Mattilsynet

Fagdag 16.april 2015. Marit Skrudland. Mattilsynet Fagdag 16.april 2015 Marit Skrudland Mattilsynet Campylobacter - Vanlig i tarm hos pattedyr og fugler. - Kjente årsaker til sykdom/ utbrudd - Bruk av udesinfisert drikkevann - Konsum / tilberedning av

Detaljer

Zoonoserapporten 2000

Zoonoserapporten 2000 Zoonoserapporten 2000 En rapport om sykdommer som kan smitte mellom dyr og mennesker Norges situasjon 2000 2 Innhold Introduksjon 4 Informasjonskilder 5 Salmonellose 6 Campylobacteriose 9 Yersiniose 10

Detaljer

Revens dvergbendelmark

Revens dvergbendelmark Revens dvergbendelmark jorn.daltorp@havass.skog.no 14.februar i år kom nyheten om at revens dvergbendelmark var påvist ved Udevalla i Sverige, ca.10 mil fra norskegrensa. Dette er første gangen dvergbendelmarken

Detaljer

Forekomst av tuberkulose globalt og nasjonalt. Einar Heldal og Trude Margrete Arnesen 23 april 2013

Forekomst av tuberkulose globalt og nasjonalt. Einar Heldal og Trude Margrete Arnesen 23 april 2013 Forekomst av tuberkulose globalt og nasjonalt Einar Heldal og Trude Margrete Arnesen 23 april 2013 Tuberkulose-statistikk: Kilder - MSIS-og tuberkuloseregisteret, foreløpige tall fra 2012. www.fhi.no.

Detaljer

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet ECDC European Centre for Disease Prevention and Control Mange tenkelige

Detaljer

Innhold. 18 20 omslag

Innhold. 18 20 omslag Innhold Introduksjon Informasjonskilder Salmonellose Campylobacteriose Yersiniose Listeriose Infeksjon med E. coli O157 og lignende bakterier Tuberkulose Brucellose Trikinose Ekinokokkose Toksoplasmose

Detaljer

Risikofaktorer for salmonellose i Norge

Risikofaktorer for salmonellose i Norge Risikofaktorer for salmonellose i Norge Danica Grahek-Ogden Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Salmonellose Klinisk infeksjon forårsaket av alle salmonellavarianter bortsett fra

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

Introduksjon. Forfattere Merete Hofshagen, veterinær, Dr.scient., Veterinærinstituttet. Karin Nygård, veterinær, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Introduksjon. Forfattere Merete Hofshagen, veterinær, Dr.scient., Veterinærinstituttet. Karin Nygård, veterinær, Nasjonalt folkehelseinstitutt Innhold Introduksjon Informasjonskilder Salmonellose Campylobacteriose Yersiniose Listeriose Infeksjon med E. coli O157 og lignende bakterier Tuberkulose Brucellose Trikinose Ekinokokkose Toksoplasmose

Detaljer

Zoonoserapporten 1999

Zoonoserapporten 1999 Zoonoserapporten 1999 En rapport om sykdommer som kan smitte mellom dyr og mennesker Norges situasjon 1999 Innhold Introduksjon 4 Informasjonskilder 5 Salmonellose 6 Campylobacteriose 9 Yersiniose 10 Listeriose

Detaljer

Zoonoserapporten 2004

Zoonoserapporten 2004 Zoonoserapporten 2004 En rapport om sykdommer som kan smitte mellom dyr og mennesker Norges situasjon 2004 Innhold Introduksjon Informasjonskilder Salmonellose Campylobacteriose Yersiniose Listeriose Infeksjon

Detaljer

Innhold. Juli 2011 Trykk: 07 300 eks Forsidefoto: Hanne Mari Jordsmyr og

Innhold. Juli 2011 Trykk: 07 300 eks Forsidefoto: Hanne Mari Jordsmyr og Zoonosserrap pporte en 2010 Om sykkdommer som kaan sm mitte mellom dyr og menne eske er Norg ges situasjon Innhold Introduksjon 1 Informasjonskilder 2 Salmonellose 3 Campylobacteriose 6 Yersiniose 8 Listeriose

Detaljer

Zoonoserapporten 2012

Zoonoserapporten 2012 Zoonoserapporten 2012 Om sykdommer som kan smitte mellom dyr og mennesker Norges situasjon Innhold Introduksjon 1 Informasjonskilder 2 Salmonellose 3 Campylobacteriose 6 Yersiniose 8 Listeriose 9 Infeksjon

Detaljer

Zoonoserapporten 2011

Zoonoserapporten 2011 Zoonoserapporten 2011 Om sykdommer som kan smitte mellom dyr og mennesker Norges situasjon Innhold Introduksjon 1 Informasjonskilder 2 Salmonellose 3 Campylobacteriose 6 Yersiniose 8 Listeriose 9 Infeksjon

Detaljer

Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP

Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import Ingrid Melkild KOORIMP KOORIMP Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import Storfe, småfe,

Detaljer

Zoonoserapporten 2013

Zoonoserapporten 2013 Zoonoserapporten 2013 Om sykdommer som kan smitte mellom dyr og mennesker Norges situasjon Innhold Introduksjon 1 Informasjonskilder 2 Salmonellose 3 Campylobacteriose 6 Yersiniose 7 Listeriose 8 Infeksjon

Detaljer

Zoonoserapporten 2014

Zoonoserapporten 2014 Zoonoserapporten 2014 Om sykdommer som kan smitte mellom dyr og mennesker Norges situasjon Innhold Introduksjon 1 Informasjonskilder 2 Salmonellose 3 Campylobacteriose 6 Yersiniose 7 Listeriose 8 Infeksjon

Detaljer

Zoonoserapporten 2002

Zoonoserapporten 2002 Norsk zoonosesenter Zoonoserapporten 2002 En rapport om sykdommer som kan smitte mellom dyr og mennesker Norges situasjon 2002 Innhold Introduksjon Informasjonskilder Salmonellose Campylobacteriose Yersiniose

Detaljer

HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-vaksine i vaksinasjonsprogrammet HPV-vaksine ble inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet fra høsten 2009

Detaljer

Hvilke mikroorganismer kan være årsaken til de langvarige helseplagene etter Giardia-utbruddet i Bergen 2004? Torgeir Landvik

Hvilke mikroorganismer kan være årsaken til de langvarige helseplagene etter Giardia-utbruddet i Bergen 2004? Torgeir Landvik Hvilke mikroorganismer kan være årsaken til de langvarige helseplagene etter Giardia-utbruddet i Bergen 2004? Torgeir Landvik Giardia-utbruddet i Bergen 2004 5000-6000 smittede Giardia lamblia laboratoriemessig

Detaljer

Smittebeskyttelse en tidløs utfordring. Gudmund Holstad

Smittebeskyttelse en tidløs utfordring. Gudmund Holstad Smittebeskyttelse en tidløs utfordring Gudmund Holstad Smittebeskyttelse -biosecurity Tiltak for å hindre spredning av smittestoffer (Bakterier, parasitter, virus, sopp og prioner som kan gi sykdom eller

Detaljer

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 I 2013 ble det diagnostisert 22 946 av genitale klamydiainfeksjoner (klamydia) i Norge. Av disse var det 26 av LGV som skyldes smitte med en annen

Detaljer

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotika stoffer som dreper eller inaktiverer bakterier http://lumibyte.eu/medical/antibiotic-resistance-timeline/

Detaljer

Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola)

Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola) Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola) Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva er vaksiner og hvordan ble de til? Litt historikk Litt om det som skjer på vaksinefeltet Litt om

Detaljer

hos sau i Nord-Norge Arktisk landbruk 17.04.09 Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau

hos sau i Nord-Norge Arktisk landbruk 17.04.09 Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Alvorlige smittsomme sjukdommer hos sau i Nord-Norge Arktisk landbruk 17.04.09 Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Litt om Flåttbårne sjukdommer Aktuelle alvorlige smittsomme sjukdommer i Norge A og

Detaljer

Flått og flåttbårne sykdommer. Nevrolog Randi Eikeland Leder av Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer

Flått og flåttbårne sykdommer. Nevrolog Randi Eikeland Leder av Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer Flått og flåttbårne sykdommer Nevrolog Randi Eikeland Leder av Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer Hva er flåttbårne sykdommer? Hvor farlige er flåttbitt? Klinikk Behandling Forebygging

Detaljer

FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT?

FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT? MILTPROSJEKTET FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT? Olav Rosef Torsdag 3.mars 2016 BAKGRUNNEN FOR PROSJEKTET Diskusjon om helsetilstand hos elg har foregått i mange år (små dyr) Diskusjon om årsaker og

Detaljer

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013 HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013 Den epidemiologiske situasjonen for hepatitt B og C overvåkes gjennom nominative meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer

Detaljer

Flåttforskning i Norge. Reidar Mehl Forsvarets mikrobiologiske laboratorium

Flåttforskning i Norge. Reidar Mehl Forsvarets mikrobiologiske laboratorium Flåttforskning i Norge Reidar Mehl Forsvarets mikrobiologiske laboratorium Flåttforskere i Norge Hans Tambs-Lyche Ticks and Babesia 1943 Nordisk kollegium for terrestrisk ekologi Zoologisk Musseum Oslo.

Detaljer

Helsekonsekvenser av klimaendringer i Norge. Preben Ottesen (red) avdelingsdirektør Avd. for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt

Helsekonsekvenser av klimaendringer i Norge. Preben Ottesen (red) avdelingsdirektør Avd. for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Helsekonsekvenser av klimaendringer i Norge Preben Ottesen (red) avdelingsdirektør Avd. for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Bakgrunnsrapport for NOU klimatilpasning Oppdragsgivere og finansieringskilder

Detaljer

Ved reise til utlandet (EU/EFTA-land minus Sverige) kreves også vaksine mot rabies leptospirose

Ved reise til utlandet (EU/EFTA-land minus Sverige) kreves også vaksine mot rabies leptospirose Vaksinasjon Vaksinasjon er en viktig del av det forebyggende helsearbeidet. En av årsakene til at vi har kun få tilfeller av disse alvorlige sykdommene i Norge i dag, er nettopp at de fleste norske hunder

Detaljer

Innledning Det vises til tidligere faglig vurdering av smittefare fra alpakka fra Veterinærinstituttet 27.3. 2015

Innledning Det vises til tidligere faglig vurdering av smittefare fra alpakka fra Veterinærinstituttet 27.3. 2015 Oslo Mattilsynet Ullevålsveien 68 Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Sentralbord 23 21 60 00 Faks 23 21 60 01 Vårt saksnummer 15/34911 Oslo, 09.07.2015 Funn av Mycobacterium avium subspecies paratuberculosis

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2008. fra. Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis

ÅRSRAPPORT 2008. fra. Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis ÅRSRAPPORT 2008 fra Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis Avdeling for medisinsk mikrobiologi, St. Olavs Hospital Besøksadresse: Erling Skjalgsons gate 1 Postadresse: St. Olavs Hospital,

Detaljer

bokmål fakta om hepatitt A, B og C

bokmål fakta om hepatitt A, B og C bokmål fakta om hepatitt A, B og C Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.

Detaljer

Prosjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal:

Prosjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal: Prosjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal: - SWATICK 2007 2010 - Tilsynsprosjektet 2007-2008 - Beiteprosjektet 2009 - (Hjortmerk) Foto Reidar Mehl Bioforsk Økologisk og Universitet for Miljø

Detaljer

EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd

EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd Katrine Borgen Avdeling for infeksjonsovervåkning Nasjonalt folkehelseinstitutt November 2013 Overvåkning av EHEC og HUS EHEC:

Detaljer

24.4.2008 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2003/99/EF. av 17. november 2003

24.4.2008 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2003/99/EF. av 17. november 2003 24.4.2008 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 22/197 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2003/99/EF 2008/EØS/22/38 av 17. november 2003 om overvåking av zoonoser og visse zoonotiske smittestoffer,

Detaljer

TUBERKULOSEOVERVÅKING I NORGE SANNSYNLIGHET FOR INNFØRSEL OG HVORDAN DETTE KAN SKE

TUBERKULOSEOVERVÅKING I NORGE SANNSYNLIGHET FOR INNFØRSEL OG HVORDAN DETTE KAN SKE TUBERKULOSEOVERVÅKING I NORGE SANNSYNLIGHET FOR INNFØRSEL OG HVORDAN DETTE KAN SKE FVS HØSTKURS 2015 Ståle Sviland Kari Røste Lybeck Veterinærinstituttet Lunge med tuberkulose http://chestofbooks.com Dr.

Detaljer

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014 HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014 Den epidemiologiske situasjonen for hepatitt B og C overvåkes gjennom nominative meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer

Detaljer

Zoonoser sykdom som smitter mellom dyr og mennesker

Zoonoser sykdom som smitter mellom dyr og mennesker Nr. 03 2012 Årg. 03 Aktuelt fra Veterinærinstituttet Tema: Zoonoser sykdom som smitter mellom dyr og mennesker Mer TBE-virus i norsk flått Økende antibiotikaresistens hos sports- og kjæledyr Aktuelt fra

Detaljer

Hva mener vi med Emerging. En introduksjon

Hva mener vi med Emerging. En introduksjon Fagtreff 28. januar 2008 Hva mener vi med Emerging Pathogens? En introduksjon Øyvin Østensvik Norges veterinærhøgskole Institutt for Mattrygghet og Infeksjonsbiologi Utgangspunkt Vi blir ikke kvitt smittestoffene

Detaljer

Trygg mat for gravide - med tanke på infeksjoner

Trygg mat for gravide - med tanke på infeksjoner Trygg mat for gravide - med tanke på infeksjoner Kristin Wear Prestrud veterinær, PhD 15. oktober 2009 Norges veterinærhøgskole Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi (Nåværende adresse: Norsk

Detaljer

Smitte på fly? Vaksinedagene 2015 Nasjonalt folkehelseinstitutt 24-25 sept 2015

Smitte på fly? Vaksinedagene 2015 Nasjonalt folkehelseinstitutt 24-25 sept 2015 Smitte på fly? Vaksinedagene 2015 Nasjonalt folkehelseinstitutt 24-25 sept 2015 Ørjan Olsvik Profesor i klinisk mikrobiologi Det helsefaglige fakultet, Norges arktiske universitet, Universitetet I Tromsø

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Folkehelseinstituttet følger nøye hivsituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra legene til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). I 2013 ble

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod 1.1 Bakgrunn og hensikt Dette er en forespørsel til deg om å delta i et forskningsprosjekt som innebærer

Detaljer

NRRs karantenereglement

NRRs karantenereglement NRRs Karantenereglement (KAR) pr. 01.01.2014 Side 1 av 7 NRRs karantenereglement Innhold 1 BEHANDLING AV SYKDOM HOS KATT... 1 1.1 KATTEPEST OG KATTEINFLUENSA... 2 1.2 KATTELEUKEMI (FELV)... 2 1.3 FIP (

Detaljer

Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak

Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak Utbrudd av gastroenteritt har større spredningspotensiale enn ellers i samfunnet på steder der

Detaljer

Vaksinasjon mot skogflåttencefalitt - anbefalinger fra Folkehelseinstituttet

Vaksinasjon mot skogflåttencefalitt - anbefalinger fra Folkehelseinstituttet Vaksinasjon mot skogflåttencefalitt - anbefalinger fra Folkehelseinstituttet Berit Sofie Wiklund Seniorrådgiver, Cand. Pharm Folkehelseinstituttet, Div. for smittevern, Avd. for vaksine Smitteverndagene

Detaljer

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2014 Informasjon til foreldre Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet 1 ROTAVIRUSVAKSINE BLE INNFØRT I BARNEVAKSINASJONSPROGRAMMET HØSTEN 2014 HVA ER ROTAVIRUSSYKDOM? Rotavirus er årsak

Detaljer

I et 30-årsperspektiv er antallet av matbårne infeksjoner høye.

I et 30-årsperspektiv er antallet av matbårne infeksjoner høye. KAPITTEL 3 KAPITTEL 3: MATTRYGGHET Sammendrag Statistikken for 21 gir et relativt gunstig bilde av utvikling for zoonoser hvor husdyr og kjøtt er en del av bildet: Det ble ikke registrert utbrudd forbundet

Detaljer

Kunnskapsstatus knyttet til mattrygghet og smittespredning

Kunnskapsstatus knyttet til mattrygghet og smittespredning Rapport 13 2007 National Veterinary Institute`s Report Series Kunnskapsstatus knyttet til mattrygghet og smittespredning Kjøtt og kjøttprodukter fra storfe, småfe, svin og fjørfe En rapport fra Veterinærinstituttet

Detaljer

Rabiesvaksinasjon. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2011

Rabiesvaksinasjon. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2011 Rabiesvaksinasjon Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2011 Menneske smittes oftest av hund Rabies er en encefalitt Inkubasjonstid

Detaljer

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor fokus på vaksinasjonsprogrammet? All vaksinasjon tar sikte på

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Lyme Artritt Versjon av 2016 1. HVA ER LYME ARTRITT? 1.1 Hva er det? Lyme artritt er en av sykdommene som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (Lyme borreliose).

Detaljer

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 MRSA Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 Carl Andreas Grøntvedt, Dipl. ECPHM Svinehelseansvarlig Veterinærinstituttet Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Tel: 23 21 63 87 Mob: 91

Detaljer

Vaksiner en liten historikk. Hanne Nøkleby

Vaksiner en liten historikk. Hanne Nøkleby Vaksiner en liten historikk Hanne Nøkleby Det begynte i Asia: Kina 3000 år f.kr: inhalasjon av pulver fra koppeskorper! Variolisiering: inokuloasjon av pustelmateriale fra lett tilfelle av kopper Kanskje

Detaljer

NRRs KARANTENEBESTEMMELSER

NRRs KARANTENEBESTEMMELSER NRRs Karantenebestemmelser 2007Gyldig fra 19.05.07 Side 1 av 5 LDK/rw NRRs KARANTENEBESTEMMELSER Ved mistanke om, eller dersom det er konstatert smittsom sykdom i en bestand, skal hele bestanden holdes

Detaljer

Fakta om: Kameldyr - sykdommer 06.02.2015 15:48

Fakta om: Kameldyr - sykdommer 06.02.2015 15:48 Fakta om: Kameldyr - sykdommer 06.02.2015 15:48 Facebook Fra årtusenskiftet har bestanden av søramerikanske kameldyr (lama og alpakka) vært stigende i Norge som i andre nordiske og europeiske land. Flere

Detaljer

Smittestoffer i avløpsvann: Hvilke vannbårne sykdommer har vi i dag, og hvordan forventes utviklingen å bli i et våtere og villere klima?

Smittestoffer i avløpsvann: Hvilke vannbårne sykdommer har vi i dag, og hvordan forventes utviklingen å bli i et våtere og villere klima? Smittestoffer i avløpsvann: Hvilke vannbårne sykdommer har vi i dag, og hvordan forventes utviklingen å bli i et våtere og villere klima? Forsker Vidar Lund, Nasjonalt folkehelseinstitutt Avløpskonferansen,

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

Epidemiologi utvikling av hepatitt C i Norge og Europa

Epidemiologi utvikling av hepatitt C i Norge og Europa Epidemiologi utvikling av hepatitt C i Norge og Europa Knut Boe Kielland, Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse, Sykehuset Innlandet (Ingen interessekonflikter) Forekomst

Detaljer

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling Rapport 4 2008 National Veterinary Institute`s Report Series Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling Resultater fra overvåking av slaktekyllingflokker 2007 Merete Hofshagen Veterinærinstituttets

Detaljer

Paratuberkulose. Årsak til paratuberkulose. Berit Djønne Seksjon for bakteriologi Veterinærinstituttet. Symptom. Smitteoverføring.

Paratuberkulose. Årsak til paratuberkulose. Berit Djønne Seksjon for bakteriologi Veterinærinstituttet. Symptom. Smitteoverføring. Paratuberkulose Årsak til paratuberkulose Berit Djønne Seksjon for bakteriologi Veterinærinstituttet Infeksjon med M. avium subsp. paratuberculosis Samme art som M. avium subsp. avium => stor antigen likhet

Detaljer

HAREPEST OSLO 07.06.2012 TUIJA LANGMO

HAREPEST OSLO 07.06.2012 TUIJA LANGMO HAREPEST OSLO 07.06.2012 TUIJA LANGMO Harepest i Lierne og Røyrvik 2011 steksten Smittemåter Lemen-år steksten Støv steksten Francisella tularensis bakterie En liten aerob, gramnegativ kokkoid stavbakterie

Detaljer

Sjukdommer og parasitter på villrein - nå og i framtida

Sjukdommer og parasitter på villrein - nå og i framtida Sjukdommer og parasitter på villrein - nå og i framtida Fagdag villrein Arr: Villreinrådet Oppdal 3. juni 2015 Kjell Handeland, veterinær, dr. philos, fagansvarlig vilthelse, leder for helseovervåkingsprogrammet

Detaljer

Resultater fra SWATICK: TICKLESS:

Resultater fra SWATICK: TICKLESS: Resultater fra SWATICK: -Kan tidlig beiteslipp av lam redusere tap forårsaket av sjodogg? TICKLESS: - Nytt forskningsprosjekt PhD student Lise Grøva, Bioforsk Økologisk NorTick, Kristiansand, 09.02.2011

Detaljer

6/5/2012. Tick borne encefalitt virus (TBE) Tickborne encefalitt (TBE): Skogflåttencefalitt og TBE-vaksine. Distribusjon av TBEV

6/5/2012. Tick borne encefalitt virus (TBE) Tickborne encefalitt (TBE): Skogflåttencefalitt og TBE-vaksine. Distribusjon av TBEV Tick borne encefalitt virus (TBE) Tickborne encefalitt (TBE): Skogflåttencefalitt og TBE-vaksine Susanne G. Dudman Avd. virologi FHI TBE virus og vektor Utbredelse av TBE Meldte tilfeller i Norge og Europa

Detaljer

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Dagsseminar om vaksinasjon av barn, Bristol 2013 Hva er forskjellen

Detaljer

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Preben Aavitsland Kurs i samfunnsmedisin Fevik, 14.9.2010 Matbårne sykdommer Sykdommer som kan overføres til menneske fra mat og drikke Infeksjoner: Forårsaket

Detaljer

Undervisning på Dialysen 27/2

Undervisning på Dialysen 27/2 Undervisning på Dialysen 27/2 Anaerob sporedannende bakterie Tilhører tykktarmens normalflora hos 5 10 % av oss (50% hos spedbarn, 2 3% hos voksne) Bakterien dør fort utenfor tarmen, men sporene utskilles

Detaljer

Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Utgangspunktet Mange infeksjonssykdommer gir langvarig / livslang immunitet Vaksinering har som mål å få kroppen til å utvikle samme immunitet

Detaljer

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Finn Gjertsen 1, 2 26 1 Seksjon for selvmordsforskning og forebygging,

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Flått, sau og sjodogg. PhD student Lise Grøva Bioforsk Økologisk og Universitet for Miljø og Biovitenskap

Flått, sau og sjodogg. PhD student Lise Grøva Bioforsk Økologisk og Universitet for Miljø og Biovitenskap Flått, sau og sjodogg PhD student Lise Grøva Bioforsk Økologisk og Universitet for Miljø og Biovitenskap Flåttprosjekt ved Bioforsk: - SWATICK 2007 2010 - Tilsynsprosjektet 2008 - Beiteprosjektet 2009

Detaljer

Endret klima - hva skjer i kulturlandskapet? Gjengroing, sykdommer (flått)

Endret klima - hva skjer i kulturlandskapet? Gjengroing, sykdommer (flått) Endret klima - hva skjer i kulturlandskapet? Gjengroing, sykdommer (flått) Foto: Ulla Falkdalen Foto: Kristina Norderup Hanne.Sickel@bioforsk.no www.bioforsk.no Kulturlandskap Herdalssetra_Geiranger Skogsholmen_Vega

Detaljer

Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover

Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover Nasjonal konferanse om antibiotikaresistens og infeksjoner i helsetjenesten, Gardermoen 11. november 2015 Anne Margrete Urdahl Smittevern hindre

Detaljer

Influensaliknende sykdom/influenza-like illness 2004-05 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13. Uke/Week

Influensaliknende sykdom/influenza-like illness 2004-05 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13. Uke/Week 40 42 44 46 48 50 52 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 % pasienter med ILS % of patients with ILI Influensaovervåking 2012-13, uke 8 Influensaovervåkingen viser at forekomsten av influensaliknende sykdom i uke

Detaljer

Flått og flugemark, korleis taklar vi desse utfordingane framover?

Flått og flugemark, korleis taklar vi desse utfordingane framover? Flått og flugemark, korleis taklar vi desse utfordingane framover? Av Lisbeth Hektoen, spesialveterinær, Helsetjenesten for sau Animalia Flått og flåttbårne sjukdommer Den viktigste flåtten for norsk sauehold

Detaljer

TBEV og LIV sirkulerer samtidig i norske skoger

TBEV og LIV sirkulerer samtidig i norske skoger TBEV og LIV sirkulerer samtidig i norske skoger Bjørnar Ytrehus, Veterinærinstituttet Kirsti Vainio, Susanne G. Dudman, Folkehelseinstituttet Kim Willoughby, Janice Gilray, Moredun Research Institute,

Detaljer

EN SNAP-OUT BLANKETT FRA WITTUSEN & JENSEN - POSTBOKS 115 KALBAKKEN, 0902 OSLO - TELEFON 22 90 20 00. Fekal-oral. Antatt smittested Norge.

EN SNAP-OUT BLANKETT FRA WITTUSEN & JENSEN - POSTBOKS 115 KALBAKKEN, 0902 OSLO - TELEFON 22 90 20 00. Fekal-oral. Antatt smittested Norge. Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes MSIS, Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes kommunelegen der pasienten bor Fastsatt

Detaljer

Smittemåter og smittespredning

Smittemåter og smittespredning Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Smittemåter og smittespredning Hygienesykepleier Ursula Hryszkiewicz 24. mars 2014 Smittekjeden Smittestoff Smittekilde Smittemåte/smitteoverføring Utgangsport/Inngangsport

Detaljer

Erfaringer med helseovervåking via Hjorteviltregisteret

Erfaringer med helseovervåking via Hjorteviltregisteret Erfaringer med helseovervåking via Hjorteviltregisteret Knut Madslien DVM, PhD Rica Hell, Værnes 7. November, 2013 Innhold Introduksjon definisjon av sykdom opprinnelig helseovervåking av hjortevilt Helseovervåking

Detaljer

v Mattilsynet v Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler eller dyr. Jørn Weidemann, Mattilsynet avd.

v Mattilsynet v Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler eller dyr. Jørn Weidemann, Mattilsynet avd. v Mattilsynet v Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler eller dyr. Jørn Weidemann, Mattilsynet avd. Agder Hva er Mattilsynet v Mattilsynet er Statens tilsynsmyndighet

Detaljer

Flått Harald Reiso Tromøy legesenter Flåttsenteret, Sørlandet Sykehus

Flått Harald Reiso Tromøy legesenter Flåttsenteret, Sørlandet Sykehus Flått Harald Reiso Tromøy legesenter Flåttsenteret, Sørlandet Sykehus Flått - Ixodes Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer Etablert 2013. Mål: Systematisere & formidle ny kunnskap & forskning

Detaljer

Resistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen?

Resistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen? Resistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen? Resistens mot antibiotika medieskapt frykt eller dødsens alvor? 9. sept 2015 Trine L Abée-Lund Resistens mot antibiotika Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen

Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen Matvareimporten 2012 1 2 Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen Importen av matvarer og levende dyr steg med 5,6 prosent (til 32,8 milliarder kroner) fra 2011

Detaljer

Gonoré - gammel kjenning på

Gonoré - gammel kjenning på Gonoré - gammel kjenning på vei tilbake Smitteverndagene 20. og 21. april 2015 Øivind Nilsen Avd. for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet Antall tilfeller av gonoré i Norge

Detaljer

Reiser og graviditet. Babill Stray-Pedersen. Kvinneklinikken Rikshospitalet Oslo Universitetssykehus

Reiser og graviditet. Babill Stray-Pedersen. Kvinneklinikken Rikshospitalet Oslo Universitetssykehus Reiser og graviditet Babill Stray-Pedersen Kvinneklinikken Rikshospitalet Oslo Universitetssykehus Reiser og svangerskap Svangerskapet Reisen Sted Vaksinasjon Pre-konsepsjonell veiledning Anamnese Tidligere

Detaljer

Rå melk og rå fløte til lokal omsetning og konsum. Vurdering av forslag til forskrift.

Rå melk og rå fløte til lokal omsetning og konsum. Vurdering av forslag til forskrift. Mattilsynet Pb 383 2381 Brummunddal Deres ref: VI ref: 10/00145 Fhi ref: Oslo, 04.02.2010 Rå melk og rå fløte til lokal omsetning og konsum. Vurdering av forslag til forskrift. Bakgrunn Mattilsynet har

Detaljer

Elementær mikrobiologi

Elementær mikrobiologi Grunnkurs i dekontaminering 5. november 2015 Elementær mikrobiologi Bente Cecilie Borgen Rådgiver, Avdeling for smittevern 2 Mikroorganismer 3 Størrelsesforhold* 1 mm 1/5 mm 1/20 mm 1/100 mm (1000 µm)

Detaljer