Infeksjonssykdommer, alfabetisk liste over viktige Side 1 av 10 Godkjent dato:

Transkript

1 F o r e t a k s n i v å Retningslinje Dokument ID: Side 1 av 10 Gyldig til: SYKDOM MIKROE SMITTEFØRENDE Adenovirusinfeksjon - konjunktivitt, se konjunktivitt - luftveisinfeksjon, se pneumoni, - viralgastroenteritt, se magetarminfeksjon Aids, se hivinfeksjon Amøbedysenteri, se mage-tarminfeksjon rannsår, se hudinfeksjon Calicivirus-infeksjon, se mage-tarminfeksjon Campylobacter, se magetarminfeksjon Clostridium difficile, se mage-tarminfeksjoner Caliciviridae (Norovirus, tidl Norwalkvirus og Sapovirus tidl Sapporolike virus) Cryptosporidier, se mage-tarminfeksjoner Cytomegalovirus-(CMV) infeksjon Diare, akutt, Cytomegalovirus (humant beta herpesvirus 5), saliva Urin Sæd, vaginalsekret rystmelk lod Inokulasjon CMV-sykdom ses først og fremst hos nyfødte av mødre med primærinfeksjon under svangerskapet og immunsupprimerte oye K= D= L= Luftsmitte = asale smittevernrutiner

2 Side: 2 oye SYKDOM MIKROE SMITTEFØRENDE Difteri Dysenteri Encefalitt, se også meningitt og meningoencefalitt Enterokolitt, se magetarminfeksjon Enterokokkinfeksjon, vankomycinresistente bakterer, se VRE Epiglotitt Erythema infectiosum (5. barnesykdom) ESL-infeksjon (ekstendert spektrum betalaktamase) ESL kolonisering Corynebacterium diphtheriae evt. sårsekret Arbovirus lod Insektbåren Inokulasjon Haemophilus influenzae type b (vanligst før Hibvaksinen) Andre bakterier, sjelden Parvovirus 19, kontaktsmitte I hovedsak Enterobacteriaceae. Også nedsatt sensitivitet mot cefalosporiner Urin Sårsekret Fekal-oral D ved faryngeal difteri K ved kutan difteri K= D= L= Luftsmitte = asale smittevernrutiner Inntil to bakterieprøver tatt med minst 24 t mellomrom er negative eller inntil 14 dager med adekvat antibiotikabeh., D* 1 døgn etter igangsatt effektiv antibiotikabeh. D K, se kommentarer Ved ukomplisert sykdom inntil utslettet har brutt ut. Ved aplastiske kriser utløst av parvovirus i 7 dager fra symptomdebut Så lenge pas er hospitalisert Pas. bør unngå kontakt med uvaksinerte personer, skole- og barnehagebarn og næringsmiddelprodusenter inntil negativt dyrkingsstatus foreligger Ikke-immune nærkontakter under 2 år og husholdningskontakter til disse, bør få antibiotikaprofylakse. *Hvis uvaksinerte barn i samme avdeling Ved erythema infectiosum er smittefaren størst før utslettet bryter ut, og den avtar raskt hos ellers friske Immunsupprimerte kan være smitteførende i måneder og år, og de bør isoleres så lenge de er hospitalisert Fare for fosterskade ved nysmitte av gravide, og påpasselighet med håndhygiene anbefales hvis barn i husholdningen blir syke, eller hvis den gravide jobber i barnehage og småskole med utbrudd Ved ESL kolonisering: eget rom og eget toalett ved innleggelse/opphold i helseinstitusjon

3 Side: 3 oye SYKDOM MIKROE SMITTEFØRENDE Furunkulose, se hudinfeksjoner Gassgangren Clostridium spp. Sårsekret Gastroenteritt Autoinfeksjon Hand, foot and mouth disease, se hånd-fot-ogmunn-syke Hemorragisk feber Hepatitt A, E Hepatitt, C, D og G Herpes simplex (vesikulær, neonatal, genital) Herpes zoster (helvetesild) Lassavirus Marburgvirus Ebolavirus Krim-Kongovirus Hepatitt A virus Hepatitt E virus Hepatitt virus Hepatitt C virus Hepatitt D virus Hepatitt G virus Herpes simplex virus type 1 og 2 Varicella-zoster virus (humant herpes virus type 3) lod og vevsvæske Oppkast lod og kroppsvæsker Sekret fra hud- og slimhinnelesjoner Vesikkelinnhold Inokulasjon, Fekal-oral, ofte via matvarer, kontaktsmitte Inokulasjon Seksuell kontakt D, L* Så lenge sykdommen varer K 1 uke etter debut av ikterus * Luftsmitteregime ved alvorlig sykdom, for eksempel med store blødninger Renslige og samarbeidende pasienter kan ligge på flersengsstue med strenge håndhygienekrav Hepatitt A-pasienter kan ofte slippe å ligge på sykehus Spesielle tiltak ved fødsel hos kvinner med utbrudd av genital herpes (Luftsmitte), L* Til alle lesjonene har fått skorper I føde- og barselavdelinger er enerom nødvendig *Pas. med helvetesild skal som hovedregel ikke ligge på samme avd. som immunsupprimerte pas., men hvis uunngåelig da på luftsmitteisolat Hiv-infeksjon Hiv-1 eller sjeldnere hiv-2 lod og kroppsvæsker Inokulasjon Seksuell kontakt Ved opportunistiske infeksjoner bør pasienten isoleres i henhold til regimer for disse K= D= L= Luftsmitte = asale smittevernrutiner

4 Side: 4 oye SYKDOM MIKROE SMITTEFØRENDE Hudinfeksjoner (abscesser, sårinfeksjoner osv.) - økt spredningsrisiko* Hudinfeksjoner - ikke økt spredningsrisiko* Hudinfeksjoner - ikke kontrollerbar sekresjon * Hudinfeksjoner - kontrollerbar sekresjon Hånd-fot-og-munn-syke (vesikulær stomatitt med eksantem) Impetigo (brennkopper), se hudinfeksjoner Influensa Innvollsorm, se mage-tarminfeksjoner Kikhoste (perutssis) Stafykokokker (for MRSA,se MRSA) Streptokokker Andre bakterier enn de overnevnte Coxsackievirus gr. A (type 4, 5, 9, 10 og 16) og gr. (type 2 og 5) Enterovirus 71 (sjeldnere) Influensavirus type A eller Parainfluensavirus ordetella pertussis ordetella parapertussis Kolera Konjunktivitt Adenovirus (særlig type 3, 7, 8, 19) Chlamydia trachomatis Diverse bakterier Enterovirus o.a. Neisseria gonorrhoae Puss K + M * Ved utbredte eksfoliative hudlidelser og hudinfeksjoner der sekresjonen ikke kan kontrolleres med tildekking eller lukket bandasje Puss K * Hvor sekresjonen ikke kan kontrolleres med tildekking eller lukket drenasje (Luftsmitte) D Så lenge sykdommen varer D 5 dager etter start av effektiv behandling Øyesekret Øyesekret Øyesekret D Så lenge det er kliniske symptomer Virus kan påvises i avføringen i flere uker Flere pasienter med samme sykdom kan ligge på samme rom eller avdeling (kohortisolering) Smitteførende i 3 uker fra symptomdebut hvis ubehandlet. Nærkontakter < 2 år bør få antibiotikaprofylakse, og vaksinering vurderes avh. av vaksinasjonsstatus Pas. er smitteførende så lenge vedkommende har symptomer 1 døgn etter behandlingsstart K= D= L= Luftsmitte = asale smittevernrutiner

5 Side: 5 oye SYKDOM MIKROE SMITTEFØRENDE Kusma Parotittvirus D I 10 dager etter hevelsen startet Lusinfestasjon (pediculose) Pediculus capitis (hodelus) Hodehår og via hodeplagg, kam og børste * * regime kan vurderes ved utbredt infestasjon Smitteoppsporing er viktig, likeledes informasjon til mulig smittede Mage-tarminfeksjon, - bakteriell Pediculus humanus (kroppslus) Pthirus pubis (flatlus) Salmonella, inkl. S. typhii og paratyphii Campylobacter Shigella Yersinia E. coli Vibrio cholerae o.a. - viral Adenovirus (særlig type 1, 2, 5 og 6) Rotavirus o.a. - Calicivirus (Norovirus og Sapovirus) Hud, kroppshår, klær, sengetøy Kjønnshår, håndklær, sengetøy, urin (blod) og indirekte via tekstiler Seksuell kontakt og indirekte via tekstiler Fekal-oral, ofte via matvarer Clostridium difficile som over K Helst så lenge pas. er hospitalisert, minst 48 timer etter opphør av diare. Oppkast Oppkast Fekal-oral Fekal-oral, ofte via matvarer, dråpesmitte ved oppkast. Meget sjelden Oppsporing og beh. av seksualpartner, K* Se kommentarer * Dersom det er vanskelig å kontrollere avføringen eller pasienten har tvilsom hygiene, men pasienten bør uansett ha eget toalett Oppfølging og kontrollprøver, se MSIS-rapport 52, 1999 K D Så lenge pas. har diaré I 48 timer etter at pasienten er blitt symptomfri Sporer av C. difficile kan overleve lenge i miljøet. Utvidet, daglig desinfeksjon av kontaktpunkt. Calicivirus er svært smittsomme og gir ofte epidemier i institusjoner. Kohortisolering kan være aktuelt K= D= L= Luftsmitte = asale smittevernrutiner

6 Side: 6 oye SYKDOM MIKROE SMITTEFØRENDE - parasitter Giardia lamblia Entamoeba histolytica Cryptosporidier o.a. Innvollsorm, infiserte fødemidler og vann, jord Insekter som bærere av Hymenolepis nana Fekal-oral Fekal-oral, inntak av forurenset mat eller vann Penetrasjon av hud Ved direkte kontakt med infiserte lopper og andre insekter - toksiner Toksiner fra div. bakterier Forurenset mat Fra matvarer Malaria Malaria-plasmodier lod Insektbåren Inokulasjon Meningokokksykdom (meningitt og sepsis) Meningitt og meningoencefalitt - bakteriell Pneumokokker Neisseria meningitidis D 1 døgn etter start av effektiv behandling, K* * Så lenge pas. har ukontrollerbar diaré Cryptosporidiecyster er resistente mot mange desinfeksjonsmidler Egg fra følgende innvollsormer er eller kan være infeksiøse ved utskillelse og kan infisere et annet eller samme individ direkte: Enterobius vermicularis (barnemark), Strongyloides, Hymenolepis nana (dvergbendelmark), Taenia soleum (svinetintens bendelmark) Det er rapportert om overføring av malaria ved blodoverføring, ellers ikke Haemophilus influenzae, D* 1 døgn etter start av effektiv behandling Andre bakterier - viral Enterovirus (vanligst) Humant herpes virus type 1 og 2 virus Varierende med agens Varierende med agens Fekal-oral * Hvis uvaksinerte barn i avd. Ikke-immune nærkontakter < 2 år og husholdningskontakter til disse, bør få antibiotikaprofylakse Se også under konjunktivitt, hudinfeksjoner eller pneumoni hvis slike symptomer Varicella-zoster virus Adenovirus o.a. Parotittvirus, se kusma Meslinger Morbillivirus Luftsmitte Miltbrann acillus anthracis K= D= L= Luftsmitte = asale smittevernrutiner L* + Å** Til 5 døgn etter debut av utslett * Luftsmitte hvis mottakelige pas eller personale i avd. ** Ikke-immune skal benytte åndedrettsvern Smitter ikke mellom mennesker

7 Side: 7 oye SYKDOM MIKROE SMITTEFØRENDE Mononukleose ( kyssesyke ) MRSA-infeksjon og MRSA-kolonisering Mykoplasma-infeksjon, se pneumoni Epstein arr virus (EV) Metillicinresistente stafylokokker Puss, sårsekret Hudepitel Luftsmitte K + M, L* Inntil mistanke er avkreftet eller så lenge pas. er innlagt Mistenkte og bekreftede tilfeller kan kontaktsmitteisoleres på enerom med tillegg av bruk av kirurgisk munnbind *Luftsmitteregime er aktuelt ved stor spredningsfare, økt sårbarhet i avdelingen eller ved spesielle epidemiske stammer, se også egne MRSA-anbefalinger Norwalkvirus, (Norovirus) Ornitose Paratyfoidfeber, er Parvovirus, se erythema infectiosum Pest - byllepest - lungepest Pneumokokker, se pneumoni Pneumoni - bakteriell Chlamydia psittaci Yersinia pestis Pneumokokker Haemophilus influenzae Streptokokker, gruppe A Stafylokokker (for MRSA, se MRSA), D* * Aktuelt hvis pas. har kraftig hoste og luftveissymptomer Sårsekret Vektorbåren (lopper), kontaktsmitte, dråpesmitte K L* I 2 døgn etter start av effektiv behandling Pasientens klær og bagasje må behandles med midler effektive mot lopper *Luftsmitteregime anbefales ved lungepest pga. alvorlighet, D* * Ved verifisert sykdom med penicillinresistente pneumokokker (PRP) K + M* Til 3 døgn etter start av * Ved stafylokokkpneumoni eller trakeostomi effektiv behandling K= D= L= Luftsmitte = asale smittevernrutiner

8 Side: 8 oye SYKDOM MIKROE SMITTEFØRENDE - viral Legionella K= D= L= Luftsmitte = asale smittevernrutiner Inhalasjon av aerosol Legionella smitter ikke fra person til person Mycoplasma pneumoniae Det er viktig å hindre smittespredning til barn og ungdom. Voksne er som regel immune Chlamydia pneumoniae Andre og ukjente bakterier Virus (RS-virus, adenovirus, influensavirus, parainfluensavirus o.a.) Sars-coronavirus (Luftsmitte) Fekal-oral D Så lenge pasienten hoster Optimal beskyttelse mot dråpesmitte forutsetter bruk av øyebeskyttelse ved nærkontakt L, D + Å + Ø Så lenge pasienten er symptomatisk eller til det ikke påvises virus i luftveissekret og avføring Mers- coronavirus Fakta om MERS-CoV - Middle East Respiratory Syndrome Coronavirus - Folkehelseinstituttet Poliomyelitt Poliovirus Fekal-oral K 1 uke etter start av symptomer Det anbefales 2 ukers opphold i hjemmet etter utskrivelse fra sykehus og opphør av symptomer. Kohortisolering av mulige eller sannsynlige sarstilfeller bør ikke benyttes før diagnosen er verifisert! Vaksinasjon av personalet Pseudomembranøs colitt, er og Clostridium difficile Rabies Rabiesvirus Spytt Inokulasjon Vaksinasjon av personell med direkte kontakt. Smitte med rabies fra person til person er aldri dokumentert Rotavirusinfeksjon, se mage-tarminfeksjon RS-virusinfeksjon (respiratorisk syncytievirus), se pneumoni Røde hunder (rubella) Rubellavirus Luftsmitte D* 1 uke etter debut av utslett * Når det er mottakelige personer i avdelingen. Kvinnelig personale i fertil alder som ikke er immune, bør vaksineres. Gravide som ikke er immune, skal ikke ha kontakt med rubellapasienter

9 Side: 9 oye SYKDOM MIKROE SMITTEFØRENDE Salmonellose, se magetarminfeksjon Sars (akutt, alvorlig lungesykdom) se pneumoni, viral Shigellose, Skabb Sarcoptes scabiei Skarlagensfeber Streptokokker gruppe A Evt. sårsekret Soppinfeksjoner Div. sopparter Varierende etter lokalisasjon Hudlesjoner K 1 døgn etter start av behandling soppsporer Syfilis Treponema pallidum Sår på genitallia Stafylokokkinfeksjon se hudinfeksjon Streptokokkinfeksjon - halsinfeksjon - hud, se hudinfeksjon Tetanus (stivkrampe) Tuberkulose - smitteførende lungetuberkulose Streptokokker gruppe A, C, G Clostridium tetani ruk hansker ved berøring av affiserte hudområder Smitte skjer fra luftveier eller sårsekret i inntil 1 døgn etter igangsatt effektiv beh. Selve eksanthemet ved skarlagensfeber smitter ikke Inhalasjon av, kontaktsmitte Jord og ekskrementer Inokulasjon i sår Mykobakterier Luftsmitte L + Å 2 uker etter start av effektiv behandling Ved multiresistens til sikker klinisk og bakteriologisk effekt Smittsomt 1 døgn etter start av effektiv behandling Rask start av anti-tuberkuløs behandling er viktigste smitteforebyggende tiltak. Personalet skal være tuberkulinpositive eller vaksinerte - annen tuberkuløs sykdom Puss Urin For supplerende opplysninger, se tuberkuloseveilederen K= D= L= Luftsmitte = asale smittevernrutiner

10 Side: 10 oye SYKDOM MIKROE SMITTEFØRENDE Tularemi (harepest) Francisella tularensis Vektorbåren via insekter Kontakt med dyr Inhalasjon av dyrepartikler Tyfoidfeber, se magetarminfeksjoner Urinveisinfeksjon Diverse bakterier Urin Smitter ikke fra person til person. Smittefare i laboratorier Vannkopper (varicella) Varicella-zoster virus (humant herpesvirus type 3) Luftsmitte L + Å Til utskrivelse eller til det er skorper på alle utslett Åndedrettsvern anbefales til ikke-immunt personale Eksponerte pasienter som ikke er immune, bør utskrives innen 10. dag etter første eksponering VRE-infeksjon og kolonisering (vancomycinresistente enterokokker) E. faecalis E. faecium Feces Sårsekret Urin K Enterokokker overlever lenge utenfor kroppen. Utvidet flatedesinfeksjon er nødvendig ved opphør av isolasjon Eksternreferanse: Isoleringsveilederen. Smittevern 9. Folkehelseinstituttet K= D= L= Luftsmitte = asale smittevernrutiner