De vanligste sykdommer og plager i barnehagen.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "De vanligste sykdommer og plager i barnehagen."

Transkript

1 De vanligste sykdommer og plager i barnehagen. Og litt om hygiene og forebygging De enkelte arkene kan kopieres etter behov og eventuelt brukes til oppslag eller utdeling til foreldre. 1

2 Generell hygiene... 3 Håndhygiene... 4 Mathygiene... 5 Når kan barnet gå i barnehagen og når bør det holdes hjemme... 6 Barnemark... 7 Feber... 8 Luftveisinfeksjoner forkjølelse, influensalignende symptomer og hoste... 9 Omgangssyke (gastroenteritt)...10 Ørebetennelse...11 Øyekatarr...12 Barnevaksinasjonsprogrammet

3 Generell hygiene Spredning av smittsomme sykdommer i barnehagen forebygges best ved å ha gode generelle hygienerutiner som: Såpedispenser og papirhåndklær ved alle håndvasker. Bruk alltid varmt vann og såpe. Vask alltid hendene godt etter toalettbesøk eller bleieskift. Vask hendene når barna kommer inn fra lek. Vask alltid hendene etter arbeid ute. Unngå og hoste og nyse på hverandre, vask hendene når noen (barna) har pusset nesen. Fellesleker av plast og tre bør vaskes regelmessig med rengjøringsmiddel og varmt vann, helst en gang i uken. Tøyleker kan vaskes i vaskemaskin. Ved stell av blødende sår og neseblødninger brukes helst hansker. Skrubbsår og mindre sår stelles på vanlig måte Stell og vanlig bleieskift kan forgå uten hansker men husk god håndvask etterpå Rengjøring av søl av blod eller avføring på gjenstander, gulv osv utføres med husholdningsklorin. Bruk vanlige rengjøringshansker. HUSK AT HANSKER IKKE ERSTATTER HÅNDVASK! HENDENE SKAL ALLTID VASKES, OGSÅ VED BRUK AV HANSKER! 3

4 Håndhygiene Barn og ansatte i barnehagen skal vaske hendene god før de lager mat og spiser. Alle skal vaske hendene etter toalettbesøk Ansatte må huske å vaske hender etter tørking av snørr og skifting av bleer. Synlig skitne hender må vaskes med godt varmt, rennende vann og såpe. Det må brukes papirhåndklær eller det enkelte barn må ha eget håndkle som ikke deles med andre. Alkoholbasert hånddesinfeksjonsmiddel kan brukes i tillegg. Friske dyr kan ha bakterier som kan overføres til mennesker 4

5 Mathygiene Barnehagen har - dersom det produseres eller serveres mat- ansvar for å melde dette til lokalt mattilsyn. Vask hendene godt før matlaging og måltider Skyll kniver og skjærebrett hver gang man skjærer opp nye matvarer Hold kjøkkenbenken ryddig og ren og ha minst mulig stående fremme på kjøkkenbenken Skyll kjøkkenkluten godt etter bruk og heng den fritt opp slik at den tørker. Den skal vaskes i minst 60 grader eller legges i klor. Kjøkkenpapir er et godt alternativ. Kjøleskapstemperaturen skal være +4 eller lavere Kjøleskapet må vaskes og ryddes jevnlig Det bør ikke gå for lang tid mellom tilberedning og servering av mat. Maten taper næringsstoffer og kan få dårligere hygienisk kvalitet. Mat som er tatt med hjemmefra bør oppbevares kjølig Pålegg og rester av mat settes hurtig til kjøling etter måltidet. 5

6 Når kan barnet gå i barnehagen og når bør det holdes hjemme Barnet kan gå i barnehagen når allmenntilstanden tilsier det. Barnet bør være feberfritt. Bør være hjemme av hensyn til seg selv Barnet bør kunne delta i normale aktiviteter i barnehagen. (Husk at barnet er i barnehagen for barnets egen skyld). Smittevernhensyn; barnet har en smittsom sykdom som kan smitte over på andre. Ved smittsomme diaresykdommer kan barnet komme tilbake i barnehagen 2 døgn etter symptomfrihet. Ved diare etter utenlandsreiser bør barnet undersøkes hos lege. Konferer med lege om smittefare. Øyekatarr: kun ved kraftig, behandlingstrengende øyekatarr skal barnet holdes hjemme av smittevernhensyn til pussdannelsen har avtatt. Barnet behøver ikke være hjemme ved mild til moderat øyekatarr. Ved forkjølelse, hoste og influensasymptomer er det barnets allmenntilstand som avgjør når de kan gå i barnehagen. Ørebetennelse; allmenntilstanden avgjør Brennkopper: Barnet kan gå i barnehagen når hudlesjonene/sår er under kontroll Barnemark: Barnet kan gå i barnehagen etter igangsatt behandling Vannkopper: Barnet kan gå i barnehagen når utslettet begynner å tørke inn. Skarlagensfeber: Skarlagensfeber er tilleggssykdom ved noen typer streptokokkhalsbetennelse. Barnet kan gå i barnehagen når det har hatt full penicillindose i 1 døgn, klinisk frisk og feberfri. 6

7 Barnemark Barnemark også kalt småmark, springmark eller Enterobius (Oxyuris) vermicularis er den vanligste marken i Norge. Finnes vanligvis hos små barn som får i seg markegg gjennom endetarm-finger/munn kontakt og via sengeklær i samme husstand. Mennesket er den eneste verten. Kløe rundt endetarmen) særlig om natten, er vanligvis den eneste plagen. Egg og mark finnes vanligvis rundt endetarmsåpningen. Diagnosen stilles ved direkte mikroskopi av teip som trykkes mot endetarmsåpningen. Prøven bør tas noen timer etter sengetid eller om morgenen før toalettbesøk. Én negativ teipprøve utelukker ikke infeksjon. Behandling: Hele husstanden bør behandles samtidig. Barn kan gå i barnehage etter igangsatt behandling. Det er ikke grunnlag for å behandle alle barn eller ansatte i en barnehage ved påvist tilfelle hos et barnehagebarn. Ved reinfeksjon bør andre forebyggende tiltak som klipping og skrubbing av negler, spesielt god hånd- og toaletthygiene, hyppig bytting av sengeklær og nøye vask av toalettramme og leker iverksettes. 7

8 Feber Barns normale tempertur kan variere. Temperatur mer enn 37,5 og 38 på kvelden ansees å være forhøyet temperatur, men ikke egentlig feber. Feber er ingen egentlig sykdom, men et symptom og en reaksjon i kroppen. Ved temperatur over 38 kan man snakke om feber og årsaken er som oftest en infeksjonssykdom. Moderat feber er ikke farlig og er kroppens eget forsvar ved infeksjoner. Febernedsettende midler bør bare gis hvis temperaturen er 39 grader eller mer, eller hvis barnet tidligere har hatt feberkramper. Når feberen stiger fryser man og når feberen går ned svetter man husk at man kan kle av barn med feber. Barn med feber bør først og fremst av hensyn til seg selv, være hjemme til det er feberfri. Barn som har hatt feberkramper bør snakke med egen fastlege hvordan feber skal håndteres 8

9 Luftveisinfeksjoner forkjølelse, influensalignende symptomer og hoste Forkjølelse er den vanligste infeksjonen hos barn. Snue, snørr, nesetetthet, rennende øyne og hoste er vanlige symptomer. Selve infeksjonen varer bare noen dager, men kan ha plagsomme symptomer. Forkjølelse er en virusinfeksjon. Influensa er også virussykdom, men annet virus enn forkjølelser. Luftveisinfeksjoner gir ofte hoste produktiv hoste særlig ved infeksjoner - hostestillende midler vil ikke ha ønsket effekt. Smittemåte; Ved hoste eller nysing spres virus med i luften. Dette pustes inn av andre. Smittestoffer kan også komme på gjenstander- dørhåndtak, leker med mer og smitter andre som tar på denne. Influensa smitter i kontakt med mennesker. Smitteoverføring via hosting, nysing og nær kontakt med syke mennesker. Inkubasjonstid: kort 1-2 dager (kort tid fra smitte til sykdom bryter ut) Forløp: Behandling Forkjølelser går stort sett over i løpet av 7-10 dager. Hosten kan vedvare 3-4 uker. Sår hals, nysing, hodepine og frysing. Små barn kan få feber. Slimhinner i nesen sveller opp, og snørret blir tykkere og gulgrønt. Influensa utvikler seg raskere enn forkjølelse og kan utvikle seg med mer alvorlige symptomer enn forkjølelse. Influensa er i epidemier, særlig om vinteren.. Influensa ; vaksine til risikogruppe, i alvorlige influensatilfeller bruk av anti-virale midler. Ved svært alvorlig sykdom kan sykehusinnleggelse være nødvendig. Antibiotika har heller ikke virkning på influensa. Forkjølelse: ingen behandling, kun symtomatisk. Antibiotika har ingen annen virkning enn bivirkninger Rikelig drikke ved feber Smertestillende/febernedsettende Slimhinneavsvellende (nesedråper) Hostemedisin Antihistiamin > 6 år Tilbake i barnehagen. Barnet kan gå i barnehagen når allmenntilstanden tilsier det. Forebyggende tiltak: GOD HÅNDHYGIENE; Hendene vaskes ofte og grundig med såpe og rennende vann. Fordel å benytte flytende såpe og papirhåndkler. Papirlommetørkler kastes direkte i plastpose Hoste-nyse i albuekroken 9

10 Omgangssyke (gastroenteritt) En fellesbetegnelse på svært smittsom sykdom med magesmerter, oppkast og/eller diare. I Norge vanligvis forårsaket av virus (Norovirus er den vanligste årsak til ikke bakteriell gastroentereritt i industrialiserte land). Sykdommen opptrer i utbrudd, ofte i omgivelser der folk er i nær kontakt med hverandre; f.eks skoler og barnehager, helseinstitusjoner, hoteller, cruiseskip etc. Sykdommen kommer særlig om vinteren. Alle aldersgrupper kan rammes. Rota virus rammer gjerne de minste barna og er fra med i barnevaksinasjonsprogrammet. Smittemåte; primært fekal-oral -dvs avføring/munn- smitte, enten ved direkte person til person smitte eller via forurensende matvarer eller vann. Kan smitte ved dråpesmitte via oppkast. Nærdråpe og kontaktsmitte er den vanligste smittemåten ved utbrudd. Smitte kan overleve i lang tid på overflater f.eks dørhåndtak. Mest smittsomt mens det er diare og/eller oppkast, smittsom også før det bryter ut og noen dager etterpå. Inkubasjonstid: timer Forløp: vanligvis 1-2 døgn Behandling: Ingen spesifikk behandling, ro og når oppkast er over etter noen timer; drikke vann eller tynn saft. Ikke melk eller brus. Fornuftig håndtering kan lindre symptomer og forebygge komplikasjoner. Tilbake i barnehagen 48 timer etter opphør av diare og/eller oppkast. Forebyggende tiltak: GOD HÅNDHYGIENE; Hendene vaskes ofte og grundig med såpe og rennende vann. Fordel å benytte flytende såpe og papirhåndklær. For Norovirus er det viktig med mekanisk rengjøring med såpe og vann for på fjerne virus. Sprit har redusert effekt på Norovirus. Grundig håndvask bør utføres ofte av voksne og barn i barnehagen, spesielt ved mulig forurensning av urin, avføring eller oppkast. Alltid god håndvask etter toalettbesøk, før måltider og ved håndtering av mat. RENHOLDSRUTINER; rengjøring av overflater som er tilsølt av oppkast og/eller diare, anbefales at flatene dekkes og tørkes opp med husholdningspapir. Vaskes etterpå med klorinvann(1 dl klorin i 5 liter vann). Husk også toalett, stellebord og for eksempel dørhåndtak og andre berøringspunkter. ENGANGSHANSKER:I barnehagen bør det brukes engangshansker ved bleieskift. Hansker og brukte bleier legges i plastpose (bærepose). Selv om det ikke er synlig søl etter bleieskift, så bør overflates vaskes for å hindre smitte. Alt brukt materiale, hansker, bleier, tørkepapir etc legges i plastpose, lukkes igjen og kastes i restavfallet. RENGJØRING AV LEKER 10

11 Ørebetennelse Ørebetennelse kan komme plutselig som øreverk kombinert med feber og forkjølelse Øreverk kommer ofte etter at barnet har lagt seg, når barnet ligger vil trykket i mellomøret øke og dette gir smerter Hvis barnet har øreverk, bør barnet legges slik i sengen at hodet kommer høyere enn kroppen, samtidig som det kan gis smertestillende og eventuelt slimhinneavsvellende.(nesedråper) Antibiotika skal ikke vurderes gitt før det har gått 24 timer, vanligvis er antibiotika ikke virksomt ved ørebetennelse. Det er stort sett ikke nødvendig med legebesøk på kveld/natt. Første behandling er smertestillende. Fastlege kan oppsøkes neste dag ved vedvarende plager. Et barn med øresmerter vil kunne ha litt nedsatt allmenntilstand og vil kanskje ikke ha glede av å gå i barnehagen. Ørebetennelse i seg selv er ikke smittsomt. Barn som har hyppige ørebetennelser og /eller langvarig nedsatt hørsel bør få henvisning til Øre-Nese-Hals lege for vurdering. 11

12 Øyekatarr Akutte, infeksiøs konjunktivitt; betennelse i øyets bindehinne (konjunktiva) varighet mindre enn 3-4 uker. Øyekatarr rammer ikke selve øyet og det er ikke fare for synet. Infeksiøs konjunktivitt kan skyldes bakterier eller virus. Klinisk vanskelig å skille. Virus: Adenovirus gir også forkjølelsessymptomer Bakterier: ofte sammen med andre infeksjoner Smittemåte; Direktekontakt med øyesekret fra smittet eller indirekte forurensede fingre, instrumenter eller håndklær. Enkelte virusstammer via forurenset vann (basseng). Inkubasjonstid: 1-2 døgn Forløp: Fremmedlegeme følelse, kløe, svie, ubehag renning og rødhet. Sammenklistrede øyelokk. Smitter lett til andre øyet. Ofte sammen med forkjølelse. Spontanhelbredelse 1-2 uker. Behandling: Rengjøring og vask av øynene med rent vann flere ganger daglig. Ved mistanke om viralinfeksjon er ikke øyedråper indiset Ved mistanke om bakterieinfeksjon brukes øyedråper forskrevet av lege Fucithalmic x2 eller Kloramfenikol x 6. I barnehagen. Barn med mild til moderat øyekatarr behøver ikke være hjemme fra barnehagen. Ved kraftig øyekatarr bør lege oppsøkes og barnet kan gå i barnehagen når behandling er igangsatt. Det er ikke generelt krav at behandling må igangsettes før barnet kan gå i barnehagen. Kun alvorlige tilfeller skal ha behandling. Forebyggende tiltak: GOD HÅNDHYGIENE; Hendene vaskes ofte og grundig med såpe og rennende vann. Fordel å benytte flytende såpe og rene håndklær gjerne papir. Den enkelte bør ellers ha separate håndklær og kluter. Sår og stikk bør stelles med desinfiserende vask og tildekking. Ved utbrudd i barnehage, skole etc; god og systematisk håndhygiene og vask av leker etc daglig. Minst såpe og vann, evnt klorinvann. 12

13 Barnevaksinasjonsprogrammet Litteratur:Vaksinasjonsboka e-bok Kommuneoverlegen i Trøgstad Nåværende vaksinasjonsprogram i Norge Omfatter de vanlige vaksinasjonene som gis på helsestasjon ved de vanlige kontrollene. For barn født etter 1988 Alder Vaksine mot 6 uker Rotavirus Difteri, Tetanus (stivkrampe), Kikhoste, Poliomyelitt og 3 mnd Haemophilus influenza type B (DTP-IPV-Hib) Pneumokok fra 1996 (PKV) 5mnd DTP-IPV-Hib-PKV 12 mnd DTP-IPV-Hib-PKV 15 mnd MMR Meslinger, kusma, røde hunder 2 kl 7 år DTP-IPV 6 kl 11 år MMR 7 kl- 12 år jenter Humant papillomavirus (HPV) 10 kl ca 15 år DTP-IPV Barn med forledre fra ikke Hepatitt B 3 eller 4 doser lavendemiske land Barn med foreldre fra høyendemiske land Tuberkulose BCG Barn vaksineres mot difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt flere ganger, siste gang i 10 klasse.(15 år). Disse vaksinene anbefales at man får en påfyllingsdose ca hvert 10 år dette gjelder for alle voksne, uavhengig om man skal på reise eller ikke. Når vaksinedekningen er god er det liten sjanse for utbrudd av sykdom, selv om det kommer et barn i barnehagen som har vært i kontakt med smittsom sykdom. Med jevne mellomrom sees små epidemier med kikhoste i den norske befolkningen det rammer da særlig voksne som ikke har sørget for revaksinering. 13

Kommuneoverlegen i Trøgstad De vanligste sykdommer og plager i barnehagen

Kommuneoverlegen i Trøgstad De vanligste sykdommer og plager i barnehagen De vanligste sykdommer og plager i barnehagen 1 Når kan barnet gå i barnehagen og når bør det holdes hjemme Barnet kan gå i barnehagen når allmenntilstanden tilsier det. Barnet bør være feberfritt. Bør

Detaljer

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN En kort oversikt over de vanligste barnesykdommene, hvordan de arter seg og tiltak. I tillegg råd i forhold til skole/barnehage. Rådene er i tråd med anbefalingene fra Folkehelseinstituttet.

Detaljer

Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager

Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager Vadsø kommunale barnehager 2009 Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager 1. Innledning 1.1 Om barnehagebarn og smitte

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE Korrigert av kommuneoverlege Anne-Line Sommerfeldt april 2012 Smittsomme sykdommer opptrer hyppig blant barn, og barnehagen er en arena for å føre sykdommer videre.

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? En veileder for foreldre og personal i Rødlandsmyrå barnehage Vedtatt i Samarbeidsutvalget: 14.03.11 Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? En brosjyre om barn, barnehage og sykdom Revidert 20.10.2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SOM HAR BARN I LØKEBERGSTUA BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til

Detaljer

Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen

Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen Barnemark Varierer, men som oftest 4-6 uker Analkløe, særlig på kveld/natt I enkelte tilfeller kan marken ses i anusåpningen Kontaktsmitte,

Detaljer

Informasjon til foresatte med barn i barnehage.

Informasjon til foresatte med barn i barnehage. INNHOLD Informasjon til foresatte med barn i barnehage s 3 Feber s 4 Hoste s 4 Vondt i halsen s 4 Øreverk s 5 Puss i øyet s 5 Forkjølelse / snørr s 5 Omgangssyke s 6 Influensa s 6 Vannkopper s 7 Brennkopper

Detaljer

INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE

INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE Brosjyren er utarbeidet av Ås kommune ved kommuneoverlegen. Den er basert på faglige retningslinjer fra Nasjonalt Folkehelseinstitutt.

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? Råd om sykdommer hos barn Kan jeg gå i barnehagen i dag? Brosjyren er først og fremst ment å være en veileder for foreldre som har barn i barnehage, men kan også være et

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? 1 KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være

Detaljer

Kan barnet mitt gå i barnehagen i dag?

Kan barnet mitt gå i barnehagen i dag? Kan barnet mitt gå i barnehagen i dag? En veileder for foreldre og personal i Førland barnehage Vedtatt i Samarbeidsutvalget: 28.10.2013 Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille

Detaljer

Du kommer sikkert til å stille deg selv spørsmålet: - Er mitt barn friskt nok til å være i barnehagen sammen med andre barn?

Du kommer sikkert til å stille deg selv spørsmålet: - Er mitt barn friskt nok til å være i barnehagen sammen med andre barn? Du kommer sikkert til å stille deg selv spørsmålet: - Er mitt barn friskt nok til å være i barnehagen sammen med andre barn? Innledning Barn som går i barnehage er mer utsatt for infeksjoner enn andre

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? En veileder for foreldre og personal i Strand kommunes barnehager Oppdatert april -16 Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet:

Detaljer

Friske barnehager. Bergenshagene AS en del av Bergenshagene www.bergenshagene.no

Friske barnehager. Bergenshagene AS en del av Bergenshagene www.bergenshagene.no Friske barnehager Barn blir syke. Ingen rutiner vil kunne forhindre at aktive, nysgjerrige barn med ujevne mellomrom blir forkjølte, får virussykdommer, oppkast, diaré og alt mulig annet som hører barneårene

Detaljer

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING Undersøkelser viser at barnehagebarn under 2 år får smittsomme sykdommer dobbelt så hyppig som hjemmeværende barn. Risikoen synes å øke med barnegruppens

Detaljer

GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN

GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN INFORMASJON TIL FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL FRISK NOK ELLER SYK? Er barnet mitt friskt nok til å gå i barnehagen i dag? Du kommer sikkert mange ganger til å stille

Detaljer

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor fokus på vaksinasjonsprogrammet? All vaksinasjon tar sikte på

Detaljer

Folkehelsekontoret GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN I BARNEHAGE OG SKOLE

Folkehelsekontoret GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN I BARNEHAGE OG SKOLE Folkehelsekontoret GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN I BARNEHAGE OG SKOLE FRISK NOK ELLER SYK? Er barnet mitt friskt nok til å gå i barnehagen i dag? Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg

Detaljer

Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet

Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet Vaksiner redder liv Lørdagsseminar UiO 26. april 2014 Hva er

Detaljer

Barnehager og smittevern Informasjonsbrosjyre til alle foreldre/foresatte og ansatte i barnehager.

Barnehager og smittevern Informasjonsbrosjyre til alle foreldre/foresatte og ansatte i barnehager. Løten kommune Barnehager og smittevern Informasjonsbrosjyre til alle foreldre/foresatte og ansatte i barnehager. 1 Innhold 1. Innledning 1 2. Allmenntilstand 1 3. Hygiene og smitte 2 1. Standard hygienetiltak

Detaljer

BJERKREIM KOMMUNE HELSESTASJONSTJENESTEN utarbeidet av Eigersund kommune. Helseinformasjon til foreldre med barn i barnehage

BJERKREIM KOMMUNE HELSESTASJONSTJENESTEN utarbeidet av Eigersund kommune. Helseinformasjon til foreldre med barn i barnehage BJERKREIM KOMMUNE HELSESTASJONSTJENESTEN utarbeidet av Eigersund kommune Helseinformasjon til foreldre med barn i barnehage 0 HELSESTASJONSTJENESTEN I BJERKREIM KOMMUNE Syke barn, når må de holdes hjemme

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SMITTEVERN I FLÅKLYPA 2015/2016. Enkle tiltak & grep for å begrense sykdom i barnehagen

RETNINGSLINJER FOR SMITTEVERN I FLÅKLYPA 2015/2016. Enkle tiltak & grep for å begrense sykdom i barnehagen RETNINGSLINJER FOR SMITTEVERN I FLÅKLYPA 2015/2016 Enkle tiltak & grep for å begrense sykdom i barnehagen 48 timers regelen; Barnehagen vil i år innføre «48 timers reglen» for fravær ved sykdom. Andre

Detaljer

Helseråd for barnehagebarn

Helseråd for barnehagebarn 1 Helseråd for barnehagebarn Til foreldre, foresatte og barnehagepersonale - nyttig informasjon for å vurdere om barnet er for sykt eller frisk nok til å være i barnehagen Det er viktig å ta utgangspunkt

Detaljer

Syke Barn og Barnehage Infeksjonssykdommer

Syke Barn og Barnehage Infeksjonssykdommer Syke Barn og Barnehage Infeksjonssykdommer 1 Smittevern og Hygiene Generelle og spesielle råd. Trygve B. Torjusen Helsestasjonslege Spes. Allmennmedisin Kilde: Smittevernboka 4. utg, 2009, Kap 11: Barnehager

Detaljer

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn 1 Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig. I de små avkrysningsboksene setter du et kryss for

Detaljer

SJUKE BARN I BARNEHAGEN

SJUKE BARN I BARNEHAGEN SJUKE BARN I BARNEHAGEN INFORMASJON TIL FORELDRE SOM HAR BORN I SEIM BARNEHAGE BA SJUKE BARN I BARNEHAGEN Du kjem sikkert mange gonger til å stille deg sjølv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å

Detaljer

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system.

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system. Beredskapsplan for utbrudd av svineinfluensa i Dronningåsen barnehage. Bakgrunn Det er stort fokus på forventet utbrudd av Svineinfluensa (H1N1-viruset) høsten 2009 og det forventes at alle virksomheter

Detaljer

Til ansatte i Overhalla kommune

Til ansatte i Overhalla kommune Til ansatte i Overhalla kommune I den senere tid har det vært høyt fokus på Influensaviruset H1N1 (også kalt svineinfluensa) i media. Folkehelsa forventer at det vil komme et utbrudd over hele landet,

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket

Detaljer

Informasjon om hygieneprosjektet her i Hellvik barnehage

Informasjon om hygieneprosjektet her i Hellvik barnehage Informasjon om hygieneprosjektet her i Hellvik barnehage For å få dette til er vi fortsatt helt avhengig av et tett samarbeide med dere foreldre. Gammel myte sier at barn blir sterkere av å ha infeksjoner,

Detaljer

Rutiner og retningslinjer for smittevern i barnehager og skoler

Rutiner og retningslinjer for smittevern i barnehager og skoler Rutiner og retningslinjer for smittevern i barnehager og skoler Barn som går i barnehage og skole er mer utsatt for infeksjoner enn andre barn. Det er spesielt de nye barna i barnehagen som blir syke.

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Informasjon til foresatte med barn i barnehage.

Informasjon til foresatte med barn i barnehage. INNHOLD Informasjon til foresatte med barn i barnehage s 3 Feber s 4 Hoste s 4 Skarlagensfeber s 5 Kikhoste s 5 Brennkopper s 5 Tredagersfeber (4. barnesykdom) s 6 Vannkopper s 6 Meslinger kusma røde hunder

Detaljer

Forebygging av smitte

Forebygging av smitte Del 2 2.2 Hygiene 1 Forebygging av smitte Ha god håndhygiene Bruk rent arbeidstøy Sørg for at alt utstyr du bruker er rent 2 Smittekjeden Smittekilde Smitteutgang Smittemottaker Smittestoff Smitteinngang

Detaljer

Forebygging av smitte

Forebygging av smitte Del 2 2.2 Hygiene 1 Forebygging av smitte Ha god håndhygiene Bruk rent arbeidstøy Sørg for at alt utstyr du bruker er rent 2 Smittekjeden Smittekilde Smitteutgang Smittemottaker Smittestoff Smitteinngang

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SMITTEVERN I FLÅKLYPA 2016/2017. Enkle tiltak & grep for å begrense sykdom i barnehagen

RETNINGSLINJER FOR SMITTEVERN I FLÅKLYPA 2016/2017. Enkle tiltak & grep for å begrense sykdom i barnehagen RETNINGSLINJER FOR SMITTEVERN I FLÅKLYPA 2016/2017 Enkle tiltak & grep for å begrense sykdom i barnehagen 17. Smittevern: Virksomheten skal planlegges og drives slik at risikoen for spredning av smittsomme

Detaljer

Trygg mat. Grunnleggende hygiene for serveringssteder

Trygg mat. Grunnleggende hygiene for serveringssteder Trygg mat Grunnleggende hygiene for serveringssteder Hver dag blir folk syke av maten de spiser. Matforgiftninger kan unngås hvis maten håndteres riktig. Her får du noen råd om god hygiene for serveringssteder.

Detaljer

Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak

Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak Utbrudd av gastroenteritt har større spredningspotensiale enn ellers i samfunnet på steder der

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

PANDEMIPLAN VED HØGSKOLEN I FINNMARK

PANDEMIPLAN VED HØGSKOLEN I FINNMARK PANDEMIPLAN VED HØGSKOLEN I FINNMARK Hva er pandemisk influensa? Pandemisk influensa er en sykdom som skyldes et helt nytt influensavirus som få vil være motstandsdyktige mot og som smitter lett mellom

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2016 Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomavirus (HPV)

Detaljer

Hepatitt B-vaksinasjon

Hepatitt B-vaksinasjon Hepatitt B-vaksinasjon Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Vaksinedagene 2007 Hepatitis B-virus infeksjon HBV infeksjon Asymptomatisk infeksjon

Detaljer

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse Meningokokksykdom Smittsom hjernehinnebetennelse Denne brosjyren er skrevet for å informere om meningokokksykdom, og gi enkle, praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet (dato) med hjemmel i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten

Detaljer

Barnehager og smittevern

Barnehager og smittevern Barnehager og smittevern Faglige råd fra Folkehelseinstituttet 2009 Barn som går i barnehage er mer utsatt for infeksjoner enn andre barn. Det er spesielt de nye barna i barnehagen som blir syke. Undersøkelser

Detaljer

Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem. Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes

Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem. Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes Norovirus omgangssyke, farang, winter vomiting disease Ofte i vinterhalvåret en av de viktigste årsakene

Detaljer

Hensikten med et vaksinasjonsprogram

Hensikten med et vaksinasjonsprogram Hensikten med et vaksinasjonsprogram Individuell vaksinasjon versus samfunnsrettet vaksinasjonsprogram Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva skiller vaksinasjonsprogram fra annen vaksinering?

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Helse- og omsorgsdepartementet Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Høringsfrist: 17. april 2015 Innhold 1. Innledning...

Detaljer

Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola)

Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola) Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola) Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva er vaksiner og hvordan ble de til? Litt historikk Litt om det som skjer på vaksinefeltet Litt om

Detaljer

Kan barnet mitt gå i barnehagen i dag? Råd om sykdommer hos barn helseinformasjon.

Kan barnet mitt gå i barnehagen i dag? Råd om sykdommer hos barn helseinformasjon. Kan barnet mitt gå i barnehagen i dag? Råd om sykdommer hos barn helseinformasjon. Mai 2011 Innholdsfortegnelse Innledning s. 3 Generell informasjon s. 4 Infeksjoner forårsaket av bakterier s. 5 Noen råd

Detaljer

KAN JEG GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN JEG GÅ I BARNEHAGEN I DAG? barnehage Jan. 09 KAN JEG GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Et lite hefte om barnesykdommer og hvilke forholdsregler man bør ta. Barnehage INFORMASJON Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg spørsmålet: Er

Detaljer

Copyright@AnnaPanna. Skolehelsetjenesten. Trivselskommunen med nærhet til Østmarka og Øyeren

Copyright@AnnaPanna. Skolehelsetjenesten. Trivselskommunen med nærhet til Østmarka og Øyeren Copyright@AnnaPanna Skolehelsetjenesten Trivselskommunen med nærhet til Østmarka og Øyeren 1 2 Skolehelsetjenestens tilbud Drive helsefremmende og forebyggende arbeid i form av undervisning og opplysningsarbeid,

Detaljer

Smittevernseminar 3. mars 2010

Smittevernseminar 3. mars 2010 Smittevernseminar 3. mars 2010 Arbeid på desinfeksjonsrom Børre Johnsen Kontaktsmitte Vanligste smittemåte i daglig arbeid på sengepost Direkte og indirekte kontaktsmitte Viktig å hindre slik smitte Kan

Detaljer

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25.

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. TBC Hva er tuberkulose? TB Tæring Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. November 2010 Tuberkulose fortsatt aktuelt? Rundt 9 millioner nye tilfeller med

Detaljer

En barnehage med grønne verdier

En barnehage med grønne verdier Velkommen til Spornes gårdsbarnehage AS En barnehage med grønne verdier Spornes gårdsbarnehage AS er en privat barnehage som ligger på Spornesveien like ved Tromøy kirke. Barnehagen drives som tilleggsnæring

Detaljer

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2014 Informasjon til foreldre Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet 1 ROTAVIRUSVAKSINE BLE INNFØRT I BARNEVAKSINASJONSPROGRAMMET HØSTEN 2014 HVA ER ROTAVIRUSSYKDOM? Rotavirus er årsak

Detaljer

Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner

Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner Generelt Etter spredning av fugleinfluensaviruset H5N1 til flere europeiske land er sannsynligheten

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Lyme Artritt Versjon av 2016 1. HVA ER LYME ARTRITT? 1.1 Hva er det? Lyme artritt er en av sykdommene som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (Lyme borreliose).

Detaljer

Henoch-Schönlein Purpura

Henoch-Schönlein Purpura www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Henoch-Schönlein Purpura Versjon av 2016 1. OM HENOCH-SCHÖNLEIN PURPURA (HSP) 1.1 Hva er det? Henoch-Schönlein purpura (HSP) er en tilstand der veldig små

Detaljer

INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE

INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE Brosjyren er bearbeidet av styrere i kommunale og private barnehager i Ås Kommune, utgitt mai 2002. Ideen er hentet fra

Detaljer

Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom)

Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) Versjon av 2016 1. HVA ER MKD 1.1 Hva er det? Mevalonat kinase-mangel er en genetisk sykdom. Det er en

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? Et lite hefte om barnesykdommer og hvilke forhåndsregler man bør ta Informasjon til foreldre med barn i barnehage Du kommer sikkert mange ganger til å stille seg selv spørsmålet:

Detaljer

Friske barnehager. Illustrasjon Ella: Okstad

Friske barnehager. Illustrasjon Ella: Okstad Friske barnehager Illustrasjon Ella: Okstad Barn blir syke. Ingen rutiner vil kunne forhindre at aktive, nysgjerrige barn med ujevne mellomrom blir forkjølte, får virussykdommer, oppkast, diaré og alt

Detaljer

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke Appendix I IV Institutt for samfunnsmedisinske fag Allmennmedisinsk forskningsenhet Unifob Helse Svarskjema Studie etter influensasykdom 2009/2010 Vennligst svar på alle spørsmålene. På enkelte av spørsmålene

Detaljer

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Dagsseminar om vaksinasjon av barn, Bristol 2013 Hva er forskjellen

Detaljer

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse

Detaljer

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten Smittevernkontoret Hilde Toresen T: 51508583 Anita Rognmo Grostøl T: 51508569 Hilde.toresen@stavanger.kommune.no Anita.rognmo.grostol@stavanger.kommune. no Torgveien 15 C 4016 Stavanger Basale smittevernrutiner

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/5293-4 Dato: 30.07.2014

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/5293-4 Dato: 30.07.2014 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/5293-4 Dato: 30.07.2014 HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I NASJONALT VAKSINASJONSPROGRAM - INNFØRING AV VAKSINE MOT ROTAVIRUS

Detaljer

Rå d om syke bårn i bårnehåge

Rå d om syke bårn i bårnehåge Rå d om syke bårn i bårnehåge I utgangspunktet er det alltid barnet sin allmenntilstand som avgjør om barnet kan gå i barnehage eller bør være hjemme. I tillegg kommer spørsmålet om barnet bør være hjemme

Detaljer

Beskytte arbeidsstedet mot svineinfluensa

Beskytte arbeidsstedet mot svineinfluensa Beskytte arbeidsstedet mot svineinfluensa (H1N1) Svineinfluensa er en luftveissykdom som ofte forekommer hos griser, og er forårsaket av type-a influensavirus. Ved å tilby hygieniske arbeidsmiljøer, offentlige

Detaljer

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad Barn med luftveissymptomer Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad 2 Jeg trenger en time til legen... Nå har hun vært så syk så lenge... Kan det være noe farlig...

Detaljer

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse» Meningokokksykdom «Smittsom hjernehinnebetennelse» Denne brosjyren er skrevet for å opplyse om meningokokksykdom og gi enkle praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Tilfelle av hepatitt A i en av Norges største barnehager i Bydel Gamle Oslo

Tilfelle av hepatitt A i en av Norges største barnehager i Bydel Gamle Oslo Tilfelle av hepatitt A i en av Norges største barnehager i Bydel Gamle Oslo v/inger-lise Wilhelmsen, teamleder for smittevern i bydel Gamle Oslo 06.11.13 Hepatitt A Virusinfeksjon Fører ikke til bærertilstand

Detaljer

INFORMASJON FOR FORELDRE OG SKOLEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE

INFORMASJON FOR FORELDRE OG SKOLEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE INFORMASJON FOR FORELDRE OG SKOLEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE Informasjonen er utarbeidet av Ås kommune ved helse og sosialetaten i samarbeid med oppvekst og miljøetaten. Den er basert på faglige

Detaljer

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 Praktiske smittevernrutiner Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 1 Mikroorganismer Levende organismer som ikke kan sees med det blotte øye Bakterier Virus Mikroorganismer har eksistert

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro DIRA Versjon av 2016 1. Hva er DIRA 1.1 Hva er det? DIRA er en sjelden genetisk sykdom. Sykdommen gir betennelse i hud og knokler. Andre organer, som eksempelvis

Detaljer

Generell info: Generell helsesjekk: Observer hunden sin oppførsel og tilstand/almenntilstand:

Generell info: Generell helsesjekk: Observer hunden sin oppførsel og tilstand/almenntilstand: Generell info: - Temperatur 37,5-39,17c (tas i rumpe som med spedbarn) - Puls 70-120 slag/min (Dette kan kjennes på pulsåren på innsiden av begge bak beina) - Respirasjonsfrekvens 10-30 min (om den ikke

Detaljer

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber Versjon av 2016 1. HVA ER PERIODISK NLRP 12-FORBUNDET FEBER 1.1 Hva er det? Sykdommen er arvelig. Det endrede genet ansvarlig

Detaljer

Skolehelsetjenesten. Trivselskommunen med nærhet til Østmarka og Øyeren

Skolehelsetjenesten. Trivselskommunen med nærhet til Østmarka og Øyeren Copyright@AnnaPanna Skolehelsetjenesten Trivselskommunen med nærhet til Østmarka og Øyeren 1 Overføring av journal ved skolestart og flytting Barnets helsestasjonsjournal overføres til skolehelsetjenesten

Detaljer

Smittevern i barnehager i Gran kommune

Smittevern i barnehager i Gran kommune Smittevern i barnehager i Gran kommune Råd til foreldre og ansatte i barnehager Med relevans også for barn i grunnskolens nedre klassetrinn Vedtatt av kommuneoverlegen i Gran 17.mars 2011 Versjon 1.0 Gran

Detaljer

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser Anne Dorte Halberg Mattilsynet, distriktskontoret for Aust-Agder Mattilsynet - organisering

Detaljer

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter 30.08.2012. Andreas Radtke Seksjon for smittevern St. Olavs Hospital Beskytte pasienter og personale mot sykehusinfeksjoner/smitte. Rådgivende instans

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

Ved reise til utlandet (EU/EFTA-land minus Sverige) kreves også vaksine mot rabies leptospirose

Ved reise til utlandet (EU/EFTA-land minus Sverige) kreves også vaksine mot rabies leptospirose Vaksinasjon Vaksinasjon er en viktig del av det forebyggende helsearbeidet. En av årsakene til at vi har kun få tilfeller av disse alvorlige sykdommene i Norge i dag, er nettopp at de fleste norske hunder

Detaljer

EIGERSUND KOMMUNE HELSESTASJONSTJENESTEN. Helseinformasjon til foreldre med barn i barnehage

EIGERSUND KOMMUNE HELSESTASJONSTJENESTEN. Helseinformasjon til foreldre med barn i barnehage EIGERSUND KOMMUNE HELSESTASJONSTJENESTEN Helseinformasjon til foreldre med barn i barnehage 0 HELSESTASJONSTJENESTEN I EIGERSUND Syke barn, når må de holdes hjemme fra barnehagen? Oktober 2014 Helsestasjonstjenesten

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

Barn og sykdommer. Informasjonsbrosjyre til foreldre og barnehagepersonalet

Barn og sykdommer. Informasjonsbrosjyre til foreldre og barnehagepersonalet Barn og sykdommer Informasjonsbrosjyre til foreldre og barnehagepersonalet Denne versjonen er i følge retningslinjer fra Folkehelseinstituttet 21.januar 2009. Barnehager og smittevern nye faglige råd.

Detaljer

Innhold. Kikhoste 05.11.2015. Barnevaksinasjonsprogrammet - går det mot amerikanske tilstander?

Innhold. Kikhoste 05.11.2015. Barnevaksinasjonsprogrammet - går det mot amerikanske tilstander? Barnevaksinasjonsprogrammet - går det mot amerikanske tilstander? Øystein Riise, barnelege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Innhold Hvorfor har vi et barnevaksinasjonsprogram? Utviklingen av programmet

Detaljer

KAN JEG GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN JEG GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN JEG GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Råd om sykdommer hos barn. 1 INFORMASJON TIL FORELDRE SOM HAR BARN I BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv det spørsmålet: Er mitt barn friskt nok

Detaljer

Internkontroll rutiner for hygiene, mat og avfallshåndtering i Solandsbakken barnehage

Internkontroll rutiner for hygiene, mat og avfallshåndtering i Solandsbakken barnehage Internkontroll rutiner for hygiene, mat og avfallshåndtering i Solandsbakken barnehage Hensikt med rutiner er å sikre styring og kontroll med kritiske punkter som kan true matsikkerheten i barnehagen.

Detaljer

HØRINGSNOTAT. Innføring av rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag om endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram

HØRINGSNOTAT. Innføring av rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag om endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Helse- og omsorgsdepartementet HØRINGSNOTAT Innføring av rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Forslag om endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Høringsfrist: 20.06.2014 1 Innhold

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN Revidert ved Folkehelsekontoret i Bærum kommune juni 2010

BÆRUM KOMMUNE GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN Revidert ved Folkehelsekontoret i Bærum kommune juni 2010 BÆRUM KOMMUNE GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN Revidert ved Folkehelsekontoret i Bærum kommune juni 2010 FRISK NOK ELLER SYK? Er barnet mitt friskt nok til å gå på skolen i dag? Hensikten med denne

Detaljer