Isolering i sykehus og sykehjem forskjeller til besvær?

Transkript

1 Isolering i sykehus og sykehjem forskjeller til besvær? Kirsten Marie Garder, Helsesøster, Faggruppe smittevern, Helseetaten, Oslo kommune Pia Cathrin Kristiansen, Smittevernrådgiver, Diakonhjemmet sykehus

2 Agenda Normalflora og risikofaktorer Hva sier smittevernloven om isolering? Avklaringer Isoleringstiltak Smitteregimer Forskjeller ved MRSA ESBL VRE Oppsummering

3 Smittevernloven - isolering tvungen legeundersøkelse eller kortvarig isolering kan bare gjennomføres for å klarlegge om det foreligger en allmennfarlig smittsom sykdom, og dette er nødvendig for å motvirke overføring av en slik sykdom til andre og såfremt undersøkelsen kan skje uten fare Tvungen isolering kan vedtas for opptil sju dager Det er viktig at pasienten og pårørende får god informasjon om hvorfor isolering iverksettes En smittet person med en allmennfarlig smittsom sykdom kan forbys å utføre dette arbeidet eller delta i undervisningen for opptil tre uker.

4 Allmenfarlig smittsom sykdom Aids Botulisme Brucellose Campylobaceriose Denguefeber Diaréassosiert hemolytisk uremisk syndrom Difteri Dobbeltinfeksjon med tuberkulose og hiv Ekinokokkose Enteropatogen E. coli enteritt Flekktyfus (epidemisk) Giardiasis Gulfeber Haemophilus influenzae, systemisk sykdom Hemoragisk feber Hepatitt A Hepatitt B Hepatitt C HPV-infeksjon Influensa forårsaket av virus med pandemisk potensial Kikhoste Kolera Kopper Kryptosporidiose Kusma Legionellose Lepra Listeriose Lyme borreliose Malaria Meningokokksykdom,syst emisk Middle East Respiratory Syndrome Meslinger Miltbrann Nephropathia epidemica Paratyfoidfeber Pest Poliomyelitt Pneumokokksykdom, systemisk Prionsykdommer Q-feber Rabies Røde hunder Salmonellose Sars (alvorlig, akuttluftveissyndrom) Shigellose Smittebærertilstand og infeksjoner med mikrober med spesielle resistensmønstre meticillinresistente gule stafylokokker penicillinresistente pneumokokker vankomycinresisten te enterokokker Streptokokk gruppe A- sykdom, systemisk Streptokokk gruppe B- sykdom, systemisk Tetanus Tilbakefallsfeber Trikinose Tuberkulose Tularemi Tyfoidfeber Vestnilfeber Virale infeksjoner i sentralnervesystemet Yersiniose Smittsomme sykdommer i gruppe B er tre seksuelt overførbare sykdommer Smittsomme sykdommer i gruppe C er sykdommer der det er nødvendig med oversikt over situasjonen, men der det ikke er nødvendig med registrering av detaljerte opplysninger om enkelttilfeller

5 Normalflora og risikofaktorer Permanent flora Transient flora Trangboddhet Korridorpasienter Flersengsrom Demens Konsekvens av infeksjon

6 Avklaringer Isolering iverksettes for å beskytte pasienter, personale og besøkende Smitteregimer Kontakt Dråpe Luft Beskyttende På sykehus benyttes i hovedsak isolering På sykehjem og helsehus smitteregimer I hjemmetjenesten basale smitteverntiltak

7 Husk! Mistenkt eller påvist bærerskap av antibiotikaresistent bakterier må aldri forsinke nødvendig helsehjelp Smitteverntiltak som iverksettes MÅ kunne følges av alle, hvis ikke er tiltaket dømt til å mislykkes

8

9 MRSA policy i Norge MRSA skal ikke etablere seg og bli en fast del av bakteriefloraen ved norske sykehus og sykehjem I sykehus og sykehjem/helsehus letes det aktivt etter nye MRSA-tilfeller Screening ved innleggelse Forhåndsundersøkelse ved ansettelse Screening ved mistanke om mulig smitte Smittespredning begrenses gjennom Isolering av MRSA-positive pasienter Arbeidsrestriksjon for MRSA-positive arbeidstakere Sanering av bærerskap

10 Nyoppdaget, uventet funn Sykehus Isoleres Anbefales sanering (kan starte på sykehuset, men må da følges opp i bydelen) Alle skal bruke hansker, munnbind og engangs smittefrakk Sykehjem Lik håndtering Vurdere overflytting til MRSA post Tilbys sanering dersom pas er kandidat

11 Ved kjent MRSA Sykehus Isoleres Fult smittevernutstyr ved undersøkelse og stell Pårørende benytter smittevernutstyr Sykehjem Isolering bør begrenses og langvarig isolering frarådes Ved stell og dusjing skal personalet bruke hansker, plastforkle og munnbind Egne anbefalinger for tiltak inne på beboerens rom Egne anbefalinger når beboeren oppholder seg i fellesområde Besøkende behøver ikke bruke beskyttelsesutstyr

12 Kronisk MRSA bærer En kronisk MRSA bærer er en person der sanering ikke er aktuelt, eller der saneringsforsøk har mislyktes ( mer enn 3 forsøk er sjelden aktuelt) En kronisk MRSA bærer skal ikke isoleres på sykehjem, men i sykehus

13 MRSA hjemmesykepleien Færrest mulig har kontakt Anbefaler å gå sist til bruker Engangs plastforkle, hansker med lang mansjett og munnbind skal brukes ved: undersøkelse og behandling pleie, av- og påkledning sengereiing og håndtering av brukte tekstiler rengjøring Der smitterisikoen vurderes som stor, kan det brukes smittefrakk i stedet for plastforkle Kan delta på dagsenteret

14 Frustrasjoner for pasient, pårørende og ansatte Lytt til hva smittevernpersonell sier Les informasjonsskriv og prosedyrer fra DIN arbeidsgiver Søk informasjon og råd på

15 ESBL

16 ESBL - kriterier for isolering i sykehus Hurtigtest dersom screeningkriteriene tilsier det Dråpesmitteisolering hvis Funn fra luftveier Kontaktsmitteisolering hvis Risikofaktorer ESBL eller ESBL KARBA Ingen screening av ansatte, men av medpasienter ved uventet funn RISIKOFAKTORER Diaré AB behehandlet turistdiaré inkontinens for urin eller avføring permanent urinkateter og steril intermitterende kateterisering (SIK) sår med ukontrollerbar sekresjon produktiv hoste trakeostoma bukdrenasje, stomi, PEG mangelfull personlig hygiene respiratorpasient

17 ESBL i sykehjem/helsehus Enerom m/eget toalett, helst egen dusj Kontaktsmitteregime v/stell og dusjing Hyppig håndhygiene Daglig skift av undertøy Ikke buffetservering Besøkende trenger ikke beskyttelsesutstyr Detaljerte instrukser for håndtering av tekstiler, avfall og renhold/desinfeksjon Ingen screening av ansatte Ved uventet funn hos en beboer, screenes andre beboere på samme enhet

18 ESBL hjemmetjenesten Kontaktsmitteregime (engangsplastforkle og hansker) i stell, ved dusjing av bruker og evt. hjelp ved toalettbesøk Brukere av kan benytte dagsenter, unntatt ved diaré

19

20 VRE Sykehus Hurtigtest ved innleggelse dersom screeningkriteriene tilsier det Kontaktsmitteisolering hvis Positiv VanA eller Inkonklusiv VanA eller Positiv dyrkningsprøve (VanA /VanB) Besøkende oppfordres til å bruke beskyttelsesutstyr og gå direkte ut etter besøk Sykehjem/helsehus Enerom m/eget toalett, helst egen dusj Kontaktsmitteregime v/stell og dusjing Hyppig håndhygiene Daglig skift av undertøy Ikke buffetservering Kan bevege seg fritt i avdelingen Besøkende trenger ikke beskyttelsesutstyr Detaljerte instrukser for rengjøring, håndtering av tekstiler og avfall

21 VRE i hjemmetjenesten Kontaktsmitteregime (engangsplastforkle og hansker) i stell, ved dusjing av bruker og evt. hjelp ved toalettbesøk Vanlig rengjøring i hjemmet. Ekstra nøye med vask av toalett og bad Brukere av kan benytte dagsenter, unntatt ved diaré God hånd og toaletthygiene er viktig

22 Smitteoppsporing VRE Ved uventet funn av VRE tas prøver av andre beboere på samme enhet. Det kreves 5 påfølgende negative prøver tatt med minst en ukes mellomrom for å bli erklært negativ.

23 Oppsummering Tenk i hovedsak: Isolering på sykehus Smitteregime på sykehjem/helsehus Basale smitteverntiltak i hjemmetjenesten Er du usikker så henvis til smittevern Spesialisthelsetjenesten skal ikke fortelle primærhelsetjenesten hvordan de skal håndtere smittevern

24 Referanser Smittevernloven Rettleiar til forskrift om smittevern i helsetenesta (Smittevern 15) - MRSA-veilederen (Smittevern 16) - ESBL-holdige gramnegative stavbakterier - smitteverntiltak i helseinstitusjoner - Håndtering av vankomycinresistente enterokokker (VRE) ved norske sykehus og sykehjem - Infeksjonskontrollprogram Oslo administrasjon/etater%20og%20foretak/helseetaten/infeksjonskontrollprogram %20for%20sykehjem%20og%20langtidsinstitusjoner.pdf Smittevernhåndboka Folkehelseinstituttet Regionalt kompetansesenter i smittevern, Helse sør-øst

25