St. Olavs Hospital Seksjon for smittevern Isolering oversikt over infeksjoner og smittestoffer og deres isoleringsmåte Side 1 av 18

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "St. Olavs Hospital Seksjon for smittevern Isolering oversikt over infeksjoner og smittestoffer og deres isoleringsmåte Side 1 av 18"

Transkript

1 Isolering oversikt over infeksjoner og er og deres isoleringsmåte Side 1 av 18 Smittemåte Smitteregime Abscess, se sårinfeksjon Adenovirus-infeksjon Adenovirus Så lenge det er kliniske symptomer Acinetobacter baumanii, multiresistent AIDS, se HIV-infeksjon Amøbedysenteri, se mage/tarm-infeksjoner Blodkultur, vekst av bakterier i blod Brannsår, se sårinfeksjon Brennkopper (Impetigo) Acinetobacter baumanii Gule stafylokokker, Streptokokker Øyesekret Så lenge det er kliniske symptomer Avføring Sårsekret, ekspektorat urin Fekal-oral smitte * * Så lenge det er kliniske symptomer Så lenge pasienten er innlagt. Sårsekret 1-2 døgn etter start av effektiv AB-behandling Calicivirus, se norovir.. Optimal beskyttelse forutsetter bruk av øyebeskyttelse. Daglig desinfeksjon av kontaktflater. Gardiner vaskes på minimum 60 grader eller legges i. * gjelder ved funn i ekspektorat/luftveisinf..

2 Isolering oversikt over infeksjoner og er og deres isoleringsmåte Side 2 av 18 Campylobacter, se mage/tarm-infeksjoner Smittemåte Smitteregime Chlamydia-infeksjon (genital) Clostridium difficile Chlamydia trachomatis Clostridium difficile Sekret fra genitalia Direkte kontaktsmitte ved seksuell kontakt Avføring Så lenge pas. har diarè PeraSafe Sporer av Cl. difficile kan overleve i miljøet i lang tid. Daglig desinfeksjon av kontaktflater. Coxsackie-virus, se Hånd-fot-og-munn-syke Creutzfeldt-Jakobs sykdom Cryptosporidier se mage/tarm-infeksjoner Prioner Hjernevev og enkelte andre vevstyper Inokulasjon Ta kontakt med smittevernpersonell ev. vakthavende mikrobiolog* Se smittevernboka fra Folkehelseinstituttet (www.fhi.no) Cytomegalovirusinfeksjon Cytomegalovirus Urin, Blod Diarè - akutt, se mage/tarm-infeksjoner

3 Isolering oversikt over infeksjoner og er og deres isoleringsmåte Side 3 av 18 Dysenteri, se mage/tarm-infeksjon Difteri EHEC, se mage/tarminfeksjon Encefalitt Corynebacterium diphtheriae Enterovirus eller ukjent evt. sårsekret Avføring Smittemåte Smitteregime Fekal-oral ved faryngeal difteri ved kutan difteri Inntil to bakterie-prøver tatt med minst 24 timers mellomrom er negative etter AB-behandling eller inntil fullført 14 dager med adekvat ABbehandling. Enterocolitt, se mage/tarm-infeksjon Enterokokkinfeksjon vancomycinresistente (VRE) eller/og linezolidresistente, se VRE Erysipelas Arbovirus Streptokokker gruppe A, eller gule stafylokokker Blod Insektbåren inoku. Sårsekret * *Det er sjelden puss ved erysipelas. Hvis puss forekommer, se sårinfeksjon.

4 Isolering oversikt over infeksjoner og er og deres isoleringsmåte Side 4 av 18 Erythema infectiosum (5. barnesykdom) Smittemåte Smitteregime Parvovirus B 19 1 døgn etter at utslettet er brutt ut. Ved aplastiske kriser utløst av parvovirus: 1 uke fra symptom-debut. Smittefaren størst før symptomer. Når utslettet bryter ut, er smittefaren liten og avtar raskt. ESBL, ESBL CARBA * Escherichia coli, Klebsiella. Avføring, evt urin, ev sårsekret Så lenge pasienten er innlagt* *Individuell vurdering av pasient, se prosedyre Dokument ID Furunkulose, se sårinfeksjon Forkjølelse Rhinovirus; Parainfluensavirus, Enterovirus, RSvirus hos voksne, Coronavirus, Metapneumovirus Bocavirus mm. Nærdråpesmitte Gassgangren Clostridium perfringens Sårsekret Avføring Autoinfeksjon PeraSafe Gastroenteritt, se mage/tarm-infeksjon

5 Isolering oversikt over infeksjoner og er og deres isoleringsmåte Side 5 av 18 Hemoragisk feber Lassa virus Marburg virus Ebola virus Krim-Kongo virus Blod og vevsvæske Oppkast Smittemåte Smitteregime Inokulasjon Luftsmitte Så lenge sykdommen PeraSafe varer Svært viktig med korrekt anvendelse av beskyttelsesutstyr. Størst virusmengde i blod i sykdommens sluttfase, se ebolaveileder fra Folkehelseinstituttet.Se også prosedyre Dokument ID Hepatitt A* og E Hepatitt B*, C* og D Hepatitt A virus Hepatitt E virus Hepatitt B virus Hepatitt C virus Hepatitt D virus Avføring Urin Blod og vevsvæsker (kropps-væsker) Fekal-oral, ofte via matvarer Inokulasjon ** * 1 uke etter debut av ikterus Så lenge pas er smittebærer * ** er forsvarlig hvis pas kan samarbeide og har god håndhygiene. * dersom det er fare for ukontrollert blodsøl eller pas ikke kan samarbeide. Hepatitt D virus gir bare infeksjon hos personer som er bærere av hepatitt B virus. *

6 Isolering oversikt over infeksjoner og er og deres isoleringsmåte Side 6 av 18 Herpes simplex (vesikulær, neonatal, genital) Herpes simplex virus type 1 og 2 Sekret fra hudog slimhinnelesjoner Smittemåte Smitteregime Spesielle tiltak ved fødsel hos kvinner med utbrudd av genital herpes. Herpes zoster (helvetesild) HIV-infeksjon/AIDS Varicella-zoster virus Humant immunsviktvirus Vesikkelinnhold Blod og kroppsvæsker (Luftsmitte) Inokulasjon * Luftsmitte* Til det er blitt skorper *I føde-,barsel- og barneavdelingene gjelder kontaktsmitteisolering. Pas med helvetesild skal som hovedregel ikke ligge på samme avdeling som immunsupprimerte pas., men hvis uunngåelig da på luftsmitteisolat. Ved opportunistiske infeksjoner skal pasientene isoleres i henhold til regimer for disse. Hudinfeksjoner, se sårinfeksjoner Hånd-fot-og-munnsyke Coxsackie-virus Avføring Direkte kontaktsmitte Så lenge sykdommen varer Virus kan påvises i avføringen i mange uker. Impetigo se brennkopper

7 Isolering oversikt over infeksjoner og er og deres isoleringsmåte Side 7 av 18 Influensa alle typer influensavirus inkl. influensa A(H1N1) Smittemåte Smitteregime Influensavirus * 7 døgn etter symptomstart uavhengig antiviral behandling. Innvollsmark Div. parasitter Avføring Fekal-oral smitte Kikhoste Klebsiella, se sårinfeksjon, pneumoni, urinveisinf. Kolera, se mage/ tarminfeksjon Bordetella pertussis 5 dager etter start av effektiv AB-behandling *Åndedrettsvern ved prosedyrer som kan danne aerosoler, som intubering, suging, bronkoskopering. Inkubasjonstid 7-14 dager. Eksponerte barn bør få antibiotikaprofylakse. meldinspliktig MSIS Konjunktivitt Adenovirus Øyesekret Så lenge det er kliniske symptomer. Chlamydia trachomatis Div. bakterier Enterovirus o.a Neisseria Gonorrhoae Øyesekret Øyesekret Så lenge det er kliniske symptomer 1 døgn etter AB behandlingssstart. Pas er smittsom så lenge vedkommende har symptomer

8 Isolering oversikt over infeksjoner og er og deres isoleringsmåte Side 8 av 18 Smittemåte Smitteregime Kusma Parotitt virus 10 døgn etter at hevelsen er startet. Luftveis-infeksjon, nedre se pneumoni Mage/tarminfeksjoner, - bakterielle Salmonella* Campylobacter* Shigella* Yersinia* E. coli EHEC (Enterohemorragisk E. coli)* Vibrio cholera* m. fl. Clostridium diffiile Avføring Fekal-oral smitte, ofte via mat * / *Så lenge pas har diaré Skal ha eget toalett. Pas som kan samarbeide og har god håndhygiene, kan gå fritt i avdelingen * Avføring Så lenge pas. har diarè PeraSafe Sporer av Cl. difficile kan overleve i miljøet i lang tid. Daglig desinfeksjon av kontaktflater. Mage/tarminfeksjoner, - virale Adenovirus Rotavirus m. fl. Norovirus Avføring Oppkast Avføring Oppkast Fekal-oral smitte Fekal-oral smitte ved brekninger Så lenge pas har diaré 2 døgn etter at pas er blitt symptomfri Sprit har dårlig effekt, desinfiser med Virkon eventuelt PeraSafe. Svært smittsomt. Se prosedyre Dokument ID 6669

9 Isolering oversikt over infeksjoner og er og deres isoleringsmåte Side 9 av 18 Mage/tarm- Infeksjoner - parasitter - toksiner Toksiner fra div. bakterier Malaria Meningokokk-sykdom (meningitt / sepsis) Meningitt, - bakteriell Smittemåte Giardia lamblia Avføring Fekal-oral smitte Entamøba Avføring Fekal-oral histolytica smitte Cryptosporider* m. fl. Marariaplasmodier Neisseria meningitidis Pneumokokker* Hemophilus Influenzae** Andre bakterier Forurenset mat Blod Inntak av matvarer Insektbåren inokulasjon* Smitteregime Så lenge pas har diaré Så lenge sykdommen varer. 1døgn etter start av effektiv AB-behandling. Varierende med agens Varierende med agens 1 døgn etter start av effektiv behandling * Gruppe A er nominativt. * ved systemisk pneumokokksykdom, samt ved infeksjoner og bærerskap med penicillinresistente pneumokokker. ** Gruppe A

10 Isolering oversikt over infeksjoner og er og deres isoleringsmåte Side 10 av 18 Meningitt - viral Enterovirus og andre virus Avføring Smittemåte Fekal-oral smitte Meslinger Morbillivirus Luftsmitte Smitteregime Luftsmitte 5 døgn etter at utslettet er brutt ut. Enterovirus er vanligste årsak til virusmeningitt. Isolat med sluse og undertrykksventilasjon. Personell som er immune bruker åndedrettsvern. Personell med usikker immunitet mot meslinger skal unngå kontakt, ev. bruke åndedrettsvern. Eksponerte pasienter som ikke er immune bør isoleres i smittsom periode etter vurdering av smittevernlege.. Meticillin-resistente gule stafylokokker (MRSA). Metillicinresistente stafylokokker Puss, sårsekret Hudepitel Mononucleose Epstein Barr virus Mycoplasma, se pneumoni Inntil mistanke er avkreftet eller så lenge pasienten er innlagt. Screening av pasienter og ansatte. Se prosedyre Dokument ID 2142

11 Isolering oversikt over infeksjoner og er og deres isoleringsmåte Side 11 av 18 Norovirus-infeksjon Norwalk-virus Norovirus Avføring og oppkast Smittemåte Fekal-oral smitte ved brekninger Smitteregime Kohortisolering ved flere tilfeller 2 døgn etter at pas. er symptomfri Sprit har dårlig effekt, desinfiser med Virkon eventuelt PeraSafe. Svært smittsomt. Se prosedyre Dokument ID Ornitose Chlamydia psittaci * Så lenge pas hoster. *Pas med kraftig hoste og luftveissymptomer.. Paratyfoidfeber, se tyfoidfeber Parvovirus, se erythema Infectiosium Pest - byllepest Yersinia pestis Sårsekret ved byllepest Vektorbåren (lopper) 2 døgn etter start av effektiv AB-behandling * - lungepest Yersinia pestis ved lungepest. Luftsmitte 2 døgn etter effektiv AB-behandling. Luftsmitteregime pga alvorlighetsgrad. *.

12 Isolering oversikt over infeksjoner og er og deres isoleringsmåte Side 12 av 18 Pneumoni, - bakteriell Pneumokokker Hemophilus influenzae Pseudomonas aeruginosa Proteus, Klebsiella, Enterobacter Gule stafylokokker Streptokokker gr A Legionella pneumophila Smittemåte Smitteregime * Luftsmitte (inhalasjon av aerosol) 3 døgn etter start av effektiv AB-behandling *Isolering etter klinisk vurdering basert på mengde av ekspektorat og hoste. Legionella smitter ikke fra person til person Pneumoni, - bakteriell Mycoplasma pneumoniae Chlamydophila pneumoniae Andre bakterier

13 Isolering oversikt over infeksjoner og er og deres isoleringsmåte Side 13 av 18 Pneumoni - viral Virus (herunder RS-virus, parainfluensa virus) Adenovirus Så lenge pasienten hoster. Smittemåte Smitteregime Så lenge pas hoster Poliomyelitt Poliovirus Avføring Fekal-oral 1 uke etter start av symptomer Optimal beskyttelse mot dråpesmitte forutsetter bruk av øyebeskyttelse. Vaksinasjon av personalet Proteus, se sårinfeksjon, pneumoni, urinveisinfeksjon Pseudo-membranøs colitt, se Clostridium. difficile Pseudomonas aeruginosa, se sårinfeksjon, luftveisinfeksjon Rabies Rabies virus Inokulasjon Rotavirus, se mage/tarm-infeksjon Så lenge sykdommen varer Vaksinasjon av personell med direkte kontakt. Smitte med rabies fra person til person er aldri dokumentert.

14 Isolering oversikt over infeksjoner og er og deres isoleringsmåte Side 14 av 18 RS-virus, se pneumoni Røde hunder (rubella) Smittemåte Smitteregime Rubella-virus 1 uke etter at utslettet er brutt ut. Salmonella, se mage/tarm-infeksjon Shigella, se mage/tarm infek. Skabb Sarcoptes scabiei Hudlesjoner Direkte kontakt 1 døgn etter start av behandling Skarlagensfeber Streptokokker gruppe A Evt. sårsekret 1 døgn etter start av behandling. Kvinnelig personale i fertil alder som ikke er immune, bør vaksineres. Gravide som ikke er immune, skal ikke ha kontakt med rubellapasienter. Bruk hansker ved berøring av affiserte hudområder. Soppinfeksjoner Gjærsopp Varierende etter lokalisasjon Direkte kontakt Dermatofytter Hudlesjoner Direkte kontakt Dimorfe sopp Inhalasjon av luftbårne soppsporer Smitter ikke fra person til person

15 Isolering oversikt over infeksjoner og er og deres isoleringsmåte Side 15 av 18 Spongiforme encefalopatier, se Creutzfeldt Jakobs sykd Stafylokokker, se sårinfeksjon Streptokokker, - halsinfeksjon - hud, se sårinfeksjon Syfilis Sårinfeksjoner og hudinfeksjoner, - med liten* sekresjon Sårinfeksjoner og hudinfeksjoner, - med moderat eller stor* sekresjon Streptokokker gr A, C og G Treponema pallidum Gule stafylokokker Streptokokk gr A Ukjent før svar på prøve Noen gram negative stavbakt. Gule stafylokokker Streptokokk gr A Ukjent før svar på prøve Noen gram negative stavbakterier Smittemåte Smitteregime 1 døgn etter start av effektiv behandling Lesjoner på genitalia Puss / sårsekret Puss / sårsekret Direkte kontakt Så lenge det er purulent sekresjon * Til sekresjonen er liten eller opphørt * Ved mindre hudsår hvor sekresjonen er svært liten og såret er tildekket med bandasje, er det ikke nødvendig å isolere pasienten. *Utbredte hud- og sårinfeksjoner hvor sekresjonen ikke kan kontrolleres med bandasje eller lukket drenasje. Ved mindre hudsår hvor sekresjonen er svært liten og såret er tildekket med bandasje, er det ikke nødvendig å isolere pas.

16 Isolering oversikt over infeksjoner og er og deres isoleringsmåte Side 16 av 18 Tetanus (stivkrampe) Clostridium tetani Jord og Ekskrementer Smittemåte Smitteregime Inokulasjon i sår PeraSafe Smitter ikke fra person til person. Tuberkulose, - pulmonal (mistenkt eller bekreftet smitteførende) Mycobacterium tuberculosis Luftsmitte Luftsmitte 2 uker etter start av effektiv behandling og negative sputumprøver PeraSafe Isolat med sluse og undertrykksventilasjon. Det skal brukes åndedrettsvern. - ekstrapulmonal med puss - med multiresistente bakterier Mycobacterium tuberculosis Mycobacterium tuberculosis Puss Urin Puss Urin Luftsmitte Luftsmitte Til sikker klinisk og bakteriologisk effekt, minimum 2 uker PeraSafe PeraSafe Isolat med sluse og undertrykksventilasjon. Det skal brukes åndedrettsvern.. Tularemi Francisella tularensis Vektorbåren via insekter Kontakt med dyr. Direkte kontakt Smitter ikke fra person til person, men smittefare i laboratorier..

17 Isolering oversikt over infeksjoner og er og deres isoleringsmåte Side 17 av 18 Tyfoidfeber / paratyfoidfeber Urinveisinfeksjon ESBL, se ESBL Vannkopper (varicella) Salmonella typhi Salmonella paratyphi A/B Avføring og urin Smittemåte Fekal-oral Matbåren smitte Smitteregime * Div. bakterier Urin Varicella-zostervirus Luftsmitte Luftsmitte Til det er skorper på alle utslett *regime dersom pasienten har ukontrollerbar diaré eller ikke kan ivareta sin personlige hygiene. Pasienten bør uansett ha eget toalett. e og ikke-infiserte pasienter med blærekateter bør ikke ligge på samme rom. Isolat med sluse og undertrykksventilasjon. Personell som har gjennomgått vannkopper bruker munnbind. Ikkeimmune personell bør ikke gå inn på pasientens rom hvis immune personell er tilgjengelig. Hvis uunngåelig, anbefales åndedrettsvern til ikke-immune personell. Eksponerte pasienter som ikke er immune bør isoleres i smittsom periode etter vurdering av smittevernlege.

18 Isolering oversikt over infeksjoner og er og deres isoleringsmåte Side 18 av 18 VRE (vankomycinresistente enterokokker eller/og linezolidresistente) Enterococcus faecalis Enterococcus faecium Avføring, evt sårsekret, evt. urin Smittemåte Smitteregime Kontsmitte Så lenge pasienten er innlagt. Enterokokker kan overleve i miljøet i lang tid. Daglig desinfeksjon av kontaktflater. Gardiner vaskes på minimum 60 grader eller legges i. Se prosedyre Dokument ID

Infeksjoner og isolering, alfabetisk

Infeksjoner og isolering, alfabetisk Abscess, Puss - kontrollerbar* Streptokokk gr.a sekresjon Ukjent/før svar på bakteriologisk us. smitte 1 /** Så lenge det er * Kontrollerbar = bandasje puss-sekresjon dekker sår/drenasje og fanger opp

Detaljer

Infeksjonssykdommer, alfabetisk liste over viktige Side 1 av 10 Godkjent dato: 10.06.2015

Infeksjonssykdommer, alfabetisk liste over viktige Side 1 av 10 Godkjent dato: 10.06.2015 F o r e t a k s n i v å Retningslinje Dokument ID: Side 1 av 10 Gyldig til: 10.06.2017 SYKDOM MIKROE SMITTEFØRENDE Adenovirusinfeksjon - konjunktivitt, se konjunktivitt - luftveisinfeksjon, se pneumoni,

Detaljer

Isolering av pasienter. Ingrid Smith, overlege/ 1. aman. Seksjon for pasientsikkerhet, FoU-avd., HUS/ Institutt for indremedisin, UiB

Isolering av pasienter. Ingrid Smith, overlege/ 1. aman. Seksjon for pasientsikkerhet, FoU-avd., HUS/ Institutt for indremedisin, UiB Isolering av pasienter Ingrid Smith, overlege/ 1. aman. Seksjon for pasientsikkerhet, FoU-avd., HUS/ Institutt for indremedisin, UiB Smittevern Alle tiltak som tar sikte på å hindre at infeksjoner oppstår

Detaljer

Oslo universitetssykehus 2015

Oslo universitetssykehus 2015 Abscess, - med kontrollerbar* sekresjon Abscess, - ukontrollerbar* sekresjon Acinetobacter Aeromonas, se mage-tarminfeksjon Adenovirusinfeksjon Gule stafylokokker Streptokokker gr. A Ukjent etiologi/ før

Detaljer

PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum

PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum september 2015 1 Utvikling Antall genmolekylære analyser pr år (unntatt klamydia og gonokokker: Ca 32.000 i 2015) 120000 Stipulert for hele året 100000 80000

Detaljer

Basale smittevernrutiner i praksis. Ursula Hryszkiewicz Hygienesykepleier 26.04.2013

Basale smittevernrutiner i praksis. Ursula Hryszkiewicz Hygienesykepleier 26.04.2013 Basale smittevernrutiner i praksis Ursula Hryszkiewicz Hygienesykepleier 26.04.2013 Risikofaktorer for ervervelse av sykehusinfeksjoner 1. Økt konsentrasjon av mennesker 2. Økt konsentrasjon av mikrober

Detaljer

EN SNAP-OUT BLANKETT FRA WITTUSEN & JENSEN - POSTBOKS 115 KALBAKKEN, 0902 OSLO - TELEFON 22 90 20 00. Fekal-oral. Antatt smittested Norge.

EN SNAP-OUT BLANKETT FRA WITTUSEN & JENSEN - POSTBOKS 115 KALBAKKEN, 0902 OSLO - TELEFON 22 90 20 00. Fekal-oral. Antatt smittested Norge. Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes MSIS, Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes kommunelegen der pasienten bor Fastsatt

Detaljer

Yrkesbetingede infeksjoner i helsevesenet

Yrkesbetingede infeksjoner i helsevesenet Kurs i smittevern for teknisk personell 24. mars 2014 Yrkesbetingede infeksjoner i helsevesenet Avdeling for smittevern Infeksjoner hos helsepersonell Norske leger 1800-1886: Mange fikk tuberkulose, tyfoidfeber,

Detaljer

Norovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011

Norovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011 Norovirus Smitteforebyggende tiltak Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier Fagdag 26. oktober 2011 1 Norovirus Smittemåter Fekal oral smitte Kontaktsmitte Direkte fra person til person Via hender

Detaljer

Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog?

Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog? Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog? En kort reise gjennom medisinsk mikrobiologi. Anita Kanestrøm Senter for laboratoriemedisin Fagområde medisinsk mikrobiologi Vårmøtet 2014 Legens

Detaljer

Smittemåter og smittespredning

Smittemåter og smittespredning Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Smittemåter og smittespredning Hygienesykepleier Ursula Hryszkiewicz 24. mars 2014 Smittekjeden Smittestoff Smittekilde Smittemåte/smitteoverføring Utgangsport/Inngangsport

Detaljer

Holdbarhet (maksimal tid): Kommentar: Prøvebeholder/ Transport-medium: Materiale/ lokasjon: Undersøkelse. Universalcontainer. 2 t ved romtemp.

Holdbarhet (maksimal tid): Kommentar: Prøvebeholder/ Transport-medium: Materiale/ lokasjon: Undersøkelse. Universalcontainer. 2 t ved romtemp. Universalcontainer Midtstråle- urin. Morgen- urin. Ved kateterurin: Skille mellom engangs- og permanent kateter. Ved forsendelse bruk glass tilsatt borsyre. Informer pasienten om riktig prøvetaking Legionella-antigen/

Detaljer

Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak

Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak Utbrudd av gastroenteritt har større spredningspotensiale enn ellers i samfunnet på steder der

Detaljer

Barnehager og smittevern

Barnehager og smittevern Barnehager og smittevern Faglige råd fra Folkehelseinstituttet 2009 Barn som går i barnehage er mer utsatt for infeksjoner enn andre barn. Det er spesielt de nye barna i barnehagen som blir syke. Undersøkelser

Detaljer

Basale smittevernstiltak og isolasjonsregimer. Madelén Foss Syversen Fagutviklingssykepleier OUS, Ullevål infeksjonsmed.

Basale smittevernstiltak og isolasjonsregimer. Madelén Foss Syversen Fagutviklingssykepleier OUS, Ullevål infeksjonsmed. Basale smittevernstiltak og isolasjonsregimer Madelén Foss Syversen Fagutviklingssykepleier OUS, Ullevål infeksjonsmed.isolatpost A Basale rutiner - historikk Retningslinjer for håndhygiene i 1975 - Centers

Detaljer

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker

Detaljer

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN En kort oversikt over de vanligste barnesykdommene, hvordan de arter seg og tiltak. I tillegg råd i forhold til skole/barnehage. Rådene er i tråd med anbefalingene fra Folkehelseinstituttet.

Detaljer

Norovirus. Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet

Norovirus. Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet Norovirus Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet NOROVIRUSINFEKSJON SMITTEMÅTE: Vehikkelsmitte gjennom kontaminert vann og matvarer eller

Detaljer

BARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter.

BARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter. BARRIEREPLEIE Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. BARRIEREPLEIE: Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter. Barriere påp en og samme pasient. HENSIKTEN MED BARRIEREPLEIE ER

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

Barnehagepersonell og helsepersonell som gir råd og veiledning i forhold til håndtering av smittsomme sykdommer i barnehager.

Barnehagepersonell og helsepersonell som gir råd og veiledning i forhold til håndtering av smittsomme sykdommer i barnehager. Revidert av: Drude og Mona Tot. ant. sider: 1 av 7 FORMÅL: Kunne gi medisinsk faglig godt begrunnet informasjon/råd til foreldre og barnehageansatte i forbinnelse med infeksjonssykdommer hos barnehagebarn.

Detaljer

Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager

Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager Vadsø kommunale barnehager 2009 Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager 1. Innledning 1.1 Om barnehagebarn og smitte

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE Korrigert av kommuneoverlege Anne-Line Sommerfeldt april 2012 Smittsomme sykdommer opptrer hyppig blant barn, og barnehagen er en arena for å føre sykdommer videre.

Detaljer

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet ECDC European Centre for Disease Prevention and Control Mange tenkelige

Detaljer

De vanligste sykdommer og plager i barnehagen.

De vanligste sykdommer og plager i barnehagen. De vanligste sykdommer og plager i barnehagen. Og litt om hygiene og forebygging De enkelte arkene kan kopieres etter behov og eventuelt brukes til oppslag eller utdeling til foreldre. 1 Generell hygiene...

Detaljer

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING Undersøkelser viser at barnehagebarn under 2 år får smittsomme sykdommer dobbelt så hyppig som hjemmeværende barn. Risikoen synes å øke med barnegruppens

Detaljer

Elementærmikrobiologi

Elementærmikrobiologi Kurs i smittevern for teknisk personell i sykehus 24. mars 2014 Elementærmikrobiologi Bente Cecilie Borgen Rådgiver, Avdeling for smittevern 2 3 Mikroorganismer 4 Mikroorganismer er livsnødvendig.. Mikroorganismer

Detaljer

Klinikk for diagnostikk

Klinikk for diagnostikk Klinikk for diagnostikk Avdeling for medisinsk mikrobiologi Seksjon Molde Seksjon Ålesund Turnuslegar 8. febr. 2013 1 Avd. for medisinsk mikrobiologi. 3 overlegestillingar: Alexa Stutzer, Einar Nilsen

Detaljer

Syke Barn og Barnehage Infeksjonssykdommer

Syke Barn og Barnehage Infeksjonssykdommer Syke Barn og Barnehage Infeksjonssykdommer 1 Smittevern og Hygiene Generelle og spesielle råd. Trygve B. Torjusen Helsestasjonslege Spes. Allmennmedisin Kilde: Smittevernboka 4. utg, 2009, Kap 11: Barnehager

Detaljer

Rå d om syke bårn i bårnehåge

Rå d om syke bårn i bårnehåge Rå d om syke bårn i bårnehåge I utgangspunktet er det alltid barnet sin allmenntilstand som avgjør om barnet kan gå i barnehage eller bør være hjemme. I tillegg kommer spørsmålet om barnet bør være hjemme

Detaljer

Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen

Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen Barnemark Varierer, men som oftest 4-6 uker Analkløe, særlig på kveld/natt I enkelte tilfeller kan marken ses i anusåpningen Kontaktsmitte,

Detaljer

Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola)

Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola) Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola) Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva er vaksiner og hvordan ble de til? Litt historikk Litt om det som skjer på vaksinefeltet Litt om

Detaljer

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013,

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, 1 PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, På flervalgspørsmålene er det kun mulig å krysse av for et svaralternativ, påstanden som stemmer best skal velges. Korrekt svar gir ett

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? En veileder for foreldre og personal i Rødlandsmyrå barnehage Vedtatt i Samarbeidsutvalget: 14.03.11 Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille

Detaljer

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 Praktiske smittevernrutiner Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 1 Mikroorganismer Levende organismer som ikke kan sees med det blotte øye Bakterier Virus Mikroorganismer har eksistert

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? En brosjyre om barn, barnehage og sykdom Revidert 20.10.2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SOM HAR BARN I LØKEBERGSTUA BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til

Detaljer

Multiresistente bakterier MRSA, ESBL OG VRE. Intensivsykepleier/rådgiver i smittevern Ahus 30.sept 2015 Astrid H. Schreiner

Multiresistente bakterier MRSA, ESBL OG VRE. Intensivsykepleier/rådgiver i smittevern Ahus 30.sept 2015 Astrid H. Schreiner Multiresistente bakterier MRSA, ESBL OG VRE Intensivsykepleier/rådgiver i smittevern Ahus 30.sept 2015 Astrid H. Schreiner Multiresistende bakterier 2 Meticillinresistent staphylococcus aureus (MRSA) MRSA

Detaljer

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter 30.08.2012. Andreas Radtke Seksjon for smittevern St. Olavs Hospital Beskytte pasienter og personale mot sykehusinfeksjoner/smitte. Rådgivende instans

Detaljer

RÅD OM SYKE BARN I BARNEHAGE

RÅD OM SYKE BARN I BARNEHAGE RÅD OM SYKE BARN I BARNEHAGE Folkehelseinstituttet gir råd vedrørende Barnehager og smittevern i kapittel 10 i Smittevernboka. Dette er grunnlaget for smittevernlegens anbefalinger og råd til ansatte i

Detaljer

Import av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken

Import av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken Import av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken Hva er antibiotikaresistens? Antibiotikaresistens: Endring av bakterier slik de

Detaljer

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009 Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009 Rapport Tid Torsdag 25.6.2009 kl. 07.00 Innhold Oppdatering av vår rapport av 28.4.2009 med drøfting av om ny influensa

Detaljer

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Oversikt Hva er et utbrudd Utbruddshåndtering i helseinstitusjoner Utbruddsetterforskning:

Detaljer

Barnehager og smittevern

Barnehager og smittevern Barnehager og smittevern Barn som går i barnehage er mer utsatt for infeksjoner enn andre barn. Det er spesielt de nye barna i barnehagen som blir syke. Undersøkelser har vist at forkjølelsessymptomer

Detaljer

Smittevernplan Reipå skole

Smittevernplan Reipå skole Smittevernplan Reipå skole Gjelder fra og med oktober 2013 Innhold: 1. Innledning s. 3 2. Lovverk og veiledere s. 3 3. Smittevernlegens rolle s. 3 4. Generell hygiene s. 3 5. Rutiner for oppsamling av

Detaljer

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009 Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Hvordan begrense smitte av influensa A (H1N1)? Influensa

Detaljer

Elementær mikrobiologi

Elementær mikrobiologi Grunnkurs i dekontaminering 5. november 2015 Elementær mikrobiologi Bente Cecilie Borgen Rådgiver, Avdeling for smittevern 2 Mikroorganismer 3 Størrelsesforhold* 1 mm 1/5 mm 1/20 mm 1/100 mm (1000 µm)

Detaljer

Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem. Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes

Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem. Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes Norovirus omgangssyke, farang, winter vomiting disease Ofte i vinterhalvåret en av de viktigste årsakene

Detaljer

INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE

INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE Brosjyren er utarbeidet av Ås kommune ved kommuneoverlegen. Den er basert på faglige retningslinjer fra Nasjonalt Folkehelseinstitutt.

Detaljer

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner -formål Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet Forebygge at arbeidstakerne

Detaljer

Norovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13

Norovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13 Norovirus Undervisning Songdalen kommune 3/12-13 Hva er Norovirus? En av de viktigste årsaker til utbrudd av mage tarminfeksjoner. Svært smittsomt, fører ofte til utbrudd i institusjoner. (10 100 viruspartikler

Detaljer

Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai 2014. Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl

Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai 2014. Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai 2014 Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl 1 Tuberkulose Infeksjonssykdom som kan ramme alle organer Lungetuberkulose er den vanligste formen, og den som er smittsom

Detaljer

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE Smittevernkonferanse Stavanger 06.10.15 Øyunn Holen Overlege, Avdeling for smittevern og infeksjonsovervåkning Folkehelseinstituttet

Detaljer

Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus

Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus Kristin Stenhaug Kilhus LIS, Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus 2 Enterokokker Gram positive

Detaljer

Smittestoffer i avløpsvann: Hvilke vannbårne sykdommer har vi i dag, og hvordan forventes utviklingen å bli i et våtere og villere klima?

Smittestoffer i avløpsvann: Hvilke vannbårne sykdommer har vi i dag, og hvordan forventes utviklingen å bli i et våtere og villere klima? Smittestoffer i avløpsvann: Hvilke vannbårne sykdommer har vi i dag, og hvordan forventes utviklingen å bli i et våtere og villere klima? Forsker Vidar Lund, Nasjonalt folkehelseinstitutt Avløpskonferansen,

Detaljer

Undersøkelse Miclis-kode Materiale Info om transp Sendes til

Undersøkelse Miclis-kode Materiale Info om transp Sendes til Sørlandet sykehus HF Sendeprøver, oversikt - Medisinsk mikrobiologi SSK Dok id: Skjema II.MSK.MedMik.2.B-30 Skrevet av: Kvalitetskoordinator Sissel Francke Distribusjon: Elektronisk lab.håndbok, tarifold

Detaljer

Undersøkelse Miclis-kode Materiale Info om transp Sendes til

Undersøkelse Miclis-kode Materiale Info om transp Sendes til Sørlandet sykehus HF Sendeprøver, oversikt - Medisinsk mikrobiologi SSK Dok id: Skjema II.MSK.MedMik.2.B-42 Skrevet av: Kvalitetskoordinator Sissel Francke Distribusjon: Elektronisk lab.håndbok, tarifold

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? 1 KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være

Detaljer

Du kommer sikkert til å stille deg selv spørsmålet: - Er mitt barn friskt nok til å være i barnehagen sammen med andre barn?

Du kommer sikkert til å stille deg selv spørsmålet: - Er mitt barn friskt nok til å være i barnehagen sammen med andre barn? Du kommer sikkert til å stille deg selv spørsmålet: - Er mitt barn friskt nok til å være i barnehagen sammen med andre barn? Innledning Barn som går i barnehage er mer utsatt for infeksjoner enn andre

Detaljer

MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger

MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger Smittevernkonferanse i Bodø, Nordland 2015 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet i samarbeid med

Detaljer

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor fokus på vaksinasjonsprogrammet? All vaksinasjon tar sikte på

Detaljer

ROS-analyse for Arendal Kommune Smittevern

ROS-analyse for Arendal Kommune Smittevern ROS-analyse for Arendal Kommune Smittevern Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Arendal Kommune 2012 side 1 Innhold Innledning... 1 Avgrensninger og metodikk... 2 Smittevern... 3 Sammendrag og forslag til

Detaljer

Basale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner

Basale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner Basale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner November 2015 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet i samarbeid med Petter Elstrøm, Jørgen Bjørnholt

Detaljer

Smitterenhold. Sammenheng mellom hygiene og renhold Smittestoff og smitteveier Håndtering av renholdsutstyr

Smitterenhold. Sammenheng mellom hygiene og renhold Smittestoff og smitteveier Håndtering av renholdsutstyr Smitterenhold Sammenheng mellom hygiene og renhold Smittestoff og smitteveier Håndtering av renholdsutstyr Hensikten med renholdet Helse og hygiene Forebygge og motvirke infeksjoner Trivsel og estetikk

Detaljer

Problemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt

Problemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Problemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Disposisjon Epidemiologi Risiko for smitte og infeksjon Forekomst og konsekvenser

Detaljer

Informasjon til foresatte med barn i barnehage.

Informasjon til foresatte med barn i barnehage. INNHOLD Informasjon til foresatte med barn i barnehage s 3 Feber s 4 Hoste s 4 Vondt i halsen s 4 Øreverk s 5 Puss i øyet s 5 Forkjølelse / snørr s 5 Omgangssyke s 6 Influensa s 6 Vannkopper s 7 Brennkopper

Detaljer

Undersøkelse Miclis-kode Materiale Info om transp Sendes til

Undersøkelse Miclis-kode Materiale Info om transp Sendes til Sørlandet sykehus HF Sendeprøver, oversikt - Medisinsk mikrobiologi SSK Dok id: Skjema II.MSK.MedMik.2.B-30 Skrevet av: Kvalitetskoordinator Sissel Francke Distribusjon: Elektronisk lab.håndbok, tarifold

Detaljer

Gastroenteritt. Jan-Erik Berdal Inf med avd Ahus 19.03.13

Gastroenteritt. Jan-Erik Berdal Inf med avd Ahus 19.03.13 Gastroenteritt Jan-Erik Berdal Inf med avd Ahus 19.03.13 Kasuistikk Ung frisk mann 4 dag av 7 dagers reise, natt rumling i mage Akutt intens voluminøs vandig diaré, tenesmer, frysninger tiltagende kvalme

Detaljer

Basale smittevernrutiner

Basale smittevernrutiner Informasjon til ansatte i Sykehuset Innlandet HF: Basale smittevernrutiner Håndhygiene Isolering Gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av mistenkt eller bekreftet diagnose eller antatt infeksjonsstatus.

Detaljer

BIO3309 Arbeid med biologisk material og DNA/RNA

BIO3309 Arbeid med biologisk material og DNA/RNA BIO3309 Arbeid med biologisk material og DNA/RNA Johanna Ericson Sollid Institutt for medisinsk biologi 20.08.08 Oversikt Motivasjon Smitteveier og smittekilder Retningslinjer for arbeid med biologisk

Detaljer

www.fhi.no Årsrapport Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2012 Vevbasert system for utbruddsvarsling (Vesuv)

www.fhi.no Årsrapport Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2012 Vevbasert system for utbruddsvarsling (Vesuv) www.fhi.no 2013 Årsrapport Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2012 Vevbasert system for utbruddsvarsling (Vesuv) Bernardo Guzman Herrador Horst Bentele Thale C. Berg Jørgen V. Bjørnholt Tone Bruun

Detaljer

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE Fylkeskonferanse Sykehjem og Hjemmetjenesten Sandnessjøen 21.04.16 Øyunn Holen Overlege, Avdeling for smittevern

Detaljer

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Overlege, Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner formål og ansvar Beskytte arbeidstakernes

Detaljer

Kriterier for varslings- og meldingsplikt av smittsomme enkeltsykdommer i Norge - høringsutkast

Kriterier for varslings- og meldingsplikt av smittsomme enkeltsykdommer i Norge - høringsutkast Kriterier for varslings- og meldingsplikt av smittsomme enkeltsykdommer i Norge - høringsutkast Dette dokumentet tar utgangspunkt i gjeldende kasusdefinisjoner og angir kriterier for varslings- og meldingsplikt

Detaljer

Smittevernseminar 3. mars 2010

Smittevernseminar 3. mars 2010 Smittevernseminar 3. mars 2010 Arbeid på desinfeksjonsrom Børre Johnsen Kontaktsmitte Vanligste smittemåte i daglig arbeid på sengepost Direkte og indirekte kontaktsmitte Viktig å hindre slik smitte Kan

Detaljer

Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Utgangspunktet Mange infeksjonssykdommer gir langvarig / livslang immunitet Vaksinering har som mål å få kroppen til å utvikle samme immunitet

Detaljer

EbolaVirusDisease EVD

EbolaVirusDisease EVD EbolaVirusDisease EVD EbolaVirusDisease Dyresykdom (zonoose) Flaggermus er naturlig reservoir Smitter apedyr og mennesker Høy blodvolum gjør at viruset reproduserer seg lettere? Sosial adferd gir spredning

Detaljer

Akuttkurs i Kautokeino

Akuttkurs i Kautokeino Akuttkurs i Kautokeino Akutte pediatriske problemstillinger 1 Respirasjonssvikt Mange ulike sykdommer og reaksjoner kan medføre resoirasjonssvikt. Viktig å ikke være forutinntatt med hensyn til diagnose

Detaljer

Ola Storrø, spes. allmennmedisin, Edda legesenter, Førsteamanuensis ph.d. Institutt for samfunnsmedisin NTNU Trondheim 28.10.2015

Ola Storrø, spes. allmennmedisin, Edda legesenter, Førsteamanuensis ph.d. Institutt for samfunnsmedisin NTNU Trondheim 28.10.2015 1 Hvordan raskt identifisere de pasientene som er i ferd med å utvikle en alvorlig sykdom blant majoriteten av barn med milde, selvbegrensende infeksjoner? Ola Storrø, spes. allmennmedisin, Edda legesenter,

Detaljer

Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann

Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann Dr. scient. Vidar Lund Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk vannforening 28. mars 2011 Disposisjon En presentasjon av aktuelle mikroorganismer

Detaljer

GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN

GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN INFORMASJON TIL FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL FRISK NOK ELLER SYK? Er barnet mitt friskt nok til å gå i barnehagen i dag? Du kommer sikkert mange ganger til å stille

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? Råd om sykdommer hos barn Kan jeg gå i barnehagen i dag? Brosjyren er først og fremst ment å være en veileder for foreldre som har barn i barnehage, men kan også være et

Detaljer

Febrile barn med utslett

Febrile barn med utslett Febrile barn med utslett Hudavdelingen Stavanger Universitetssykehus Stavanger 14/2-12 Hudutslett og Feber En reaksjon i huden Forårsakes av f eks infeksjon, medikament eller allergi De fleste utslettene

Detaljer

Ebolaveilederen. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet

Ebolaveilederen. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Ebolaveilederen Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Ebolaveilederen Alle anbefalinger til helsetjenesten samlet i egen veileder Ebolaveilederen Ebolaveilederen Fakta

Detaljer

Smittevern og smitteoppsporing

Smittevern og smitteoppsporing Smittevern og smitteoppsporing Grunnkurs i allmennmedisin 2012 Kommuneoverlege i Klepp Rolf Bergseth MSIS 2009-2011 - Klepp Smittsom sykdom 2011 2010 2009 Campylobacteriose Chlamydia genital Gardiasis

Detaljer

Lover og forskrifter om smittevern

Lover og forskrifter om smittevern Lover og forskrifter om smittevern Kurs for teknisk personell i sykehus 24. mars 2014 Geir Bukholm Avdeling for smittevern Oslo universitetssykehus 3 områder Populasjonsrettet smittevern Smittevern som

Detaljer

Urinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013

Urinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013 Urinveisinfeksjoner i almenpraksis Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013 Urinveisinfeksjoner, UVI Ukompliserte UVI Sporadiske, nedre UVI hos friske, ikke gravide kvinner 15-55

Detaljer

22 Serum Egen instruks for sending til utland. Post. 23 Serum Mandag-torsdag helsebuss. Fredag post.

22 Serum Egen instruks for sending til utland. Post. 23 Serum Mandag-torsdag helsebuss. Fredag post. Sendeprøver, oversikt - Medisinsk mikrobiologi SSK Sørlandet sykehus HF Dok id: II.MSK.FEL.LAB FEL.MMIK FEL.6-1 Generelt dokument Skrevet av: Enhetsleder Maria S. Søbye Distribusjon: Elektronisk lab.håndbok,

Detaljer

Håndhygiene som forebyggende tiltak av spredning av resistente gramnegative bakterier

Håndhygiene som forebyggende tiltak av spredning av resistente gramnegative bakterier Håndhygiene som forebyggende tiltak av spredning av resistente gramnegative bakterier Hvorfor, hvordan, hvor og når? Utarbeidet i anledning Håndhygienens dag 5. mai 2014 Regionale kompetansesentre for

Detaljer

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile Rapport kvartal 2/2013 Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile Folkehelseinstituttet vil fremover publisere kvartalsvise rapporter om forekomst av infeksjon og bæreskap forårsaket av utvalgte

Detaljer

Sensorveiledning 1 Studium: Bachelor i sykepleie

Sensorveiledning 1 Studium: Bachelor i sykepleie Høgskolen i Telemark Institutt for helsefag Sensorveiledning 1 Studium: Bachelor i sykepleie Kull og studieår: Kull 050-14 051-14 Studieår 2014-15 Emnekode og emnenavn: Emne 2: Naturvitenskap 1 050 E2

Detaljer

SEROLOGIE INFECŢIOASĂ

SEROLOGIE INFECŢIOASĂ RO-540342 Tîrgu Mureş str. Rodnei nr. 15 Tel: 0265 218 784, 218 785 Fax: 0265 218 407 E-mail: office@clinilab.ro RO-010917 Bucureşti str. Constantin Bălăcescu nr. 5 Tel: 021 3139355 Fax: 021 3139354 E-mail:

Detaljer

INFORMASJON FOR FORELDRE OG SKOLEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE

INFORMASJON FOR FORELDRE OG SKOLEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE INFORMASJON FOR FORELDRE OG SKOLEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE Informasjonen er utarbeidet av Ås kommune ved helse og sosialetaten i samarbeid med oppvekst og miljøetaten. Den er basert på faglige

Detaljer

Ved reise til utlandet (EU/EFTA-land minus Sverige) kreves også vaksine mot rabies leptospirose

Ved reise til utlandet (EU/EFTA-land minus Sverige) kreves også vaksine mot rabies leptospirose Vaksinasjon Vaksinasjon er en viktig del av det forebyggende helsearbeidet. En av årsakene til at vi har kun få tilfeller av disse alvorlige sykdommene i Norge i dag, er nettopp at de fleste norske hunder

Detaljer

BJERKREIM KOMMUNE HELSESTASJONSTJENESTEN utarbeidet av Eigersund kommune. Helseinformasjon til foreldre med barn i barnehage

BJERKREIM KOMMUNE HELSESTASJONSTJENESTEN utarbeidet av Eigersund kommune. Helseinformasjon til foreldre med barn i barnehage BJERKREIM KOMMUNE HELSESTASJONSTJENESTEN utarbeidet av Eigersund kommune Helseinformasjon til foreldre med barn i barnehage 0 HELSESTASJONSTJENESTEN I BJERKREIM KOMMUNE Syke barn, når må de holdes hjemme

Detaljer

SMITTEMÅTE SMITTE REGIME. kontakt. kontakt. kontakt Luftsmitte. kontakt. Nei. Direkte/indirekte kontakt Dråpesmitte* *Ja. Kontakt Dråpesmitte K D*

SMITTEMÅTE SMITTE REGIME. kontakt. kontakt. kontakt Luftsmitte. kontakt. Nei. Direkte/indirekte kontakt Dråpesmitte* *Ja. Kontakt Dråpesmitte K D* INKUA 1 Abscess, med kontrollerbar* sekresjon Gule stafylokokker Streptokokker gr. A Ukjent etiologi/ før svar på bakteriologisk undersøkelse. MRSA og andre multiresistente bakterier Div. bakterier utenom

Detaljer

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Helse- og omsorgsdepartementet Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Høringsfrist: 17. april 2015 Innhold 1. Innledning...

Detaljer