Avdeling for medisinsk mikrobiologi. Å r s r a p p o r t 2008

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Avdeling for medisinsk mikrobiologi. Å r s r a p p o r t 2008"

Transkript

1 Avdeling for medisinsk mikrobiologi Å r s r a p p o r t

2 1. Forord...3 Mål Avdelingens funksjoner Organisasjon Bemanning IKT Kvalitetssikring og HMS Aktivitet Seksjon for bakteriologi Seksjon for virologi og genteknologi Seksjon for substrat og spesialvask Seksjon for sykehushygiene Nasjonale referansefunksjoner Meticillin resistente Staphylococcus aureus Gruppe B streptokokker Francisella tularensis Adenovirus Forskning og utvikling FoU Publikasjoner Publikasjoner Tabeller: Produksjonstall og funn Produksjonstall Antall undersøkelser gruppert på materiale for bakteriologi og mykologi Infeksjonsimmunologiske undersøkelser Antall undersøkelser for virologi og genteknologi Spesielt ressurskrevende undersøkelser Funn: bakteriologi, mykologi, parasittologi Blodkulturfunn (per pasient) Dyrkningsfunn i spinalvæske Dyrkningsfunn i leddvæske Dyrkningsfunn i pleuravæske ESBL, MRSA og VRE Patogene tarmbakterier Salmonella serotyper Funn Tb-laboratorium Parasitter Sopp Funn: virus Antistoffpåvisning i tårevæske Viruspåvisning i cellekultur Viruspåvisning ved immunfluorescens direkte på materiale PCR- undersøkelser Funn agens i spinalvæske ved PCR Chlamydia trachomatis PCR (antall positive prøver) Bakterieidentifikasjon ved sekvensering av 16S rrna genet

3 8.4.5 Adenovirus sekvensering Enterovirus sekvensering HPV-typing ved sekvensering Hepatitt C virus genotyping Medieproduksjon Produksjon av faste dyrkingsmedier Produksjon av medier/ reagenser på flasker og rør Produksjon av medier/ reagenser/ oppløsninger

4 1. Forord Året 2008 har vært et positivt driftsår for avdelingen. Vi har blant annet bidratt positivt til å holde budsjettet og de pålagte innsparingene ved St. Olavs hospital. Alle medarbeiderne må berømmes for sin innsats i denne prosessen. Vi har fått en økt bevissthet angående kostnader og økonomiske vurderinger. Det er gjort en del faglige grep og prioriteringer som vi mener har økt kvaliteten på våre tjenester. Kvalitetsarbeidet, har vært i fokus i Spesielt må det nevnes at Seksjon for substrat og spesialvask ble ISO-sertifisert etter ISO-standard Etter flere år med rekrutteringsproblemer i legegruppen fikk vi i 2008 på plass både en overlege/prof.dr.med. og vi har rekruttert leger i spesialisering, som vi har godt håp om vil være ved avdelingen i mange år. Vi har også bidratt til utdanning av flere infeksjonsmedisinere ved St. Olavs hospital. Mål Avdeling for medisinsk mikrobiologi (AMM) har som mål å arbeide i overensstemmelse med Strategi- og Virksomhetsplaner for St. Olavs Hospital og Laboratoriemedisinsk klinikk. Dette innebærer å oppfylle behovet for infeksjonsdiagnostikk for Sør-Trøndelag fylke, regionfunksjoner innen infeksjonsdiagnostikk for helseregionen Helse Midt-Norge og noen nasjonale oppgaver. AMM vil ivareta faglige funksjoner som epidemiologisk overvåking og infeksjonsforebyggende arbeid i sykehus og dekke det undervisningsbehovet som er avtalt med St. Olavs Hospital, NTNU og andre institusjoner. AMM vil bidra aktivt til faglig utvikling og tilbud gjennom FoU, og utføre diagnostikk, undervisning og forskning på et høyt kvalitativt nivå. Hvert år utarbeides Virksomhetsplan og Handlingsplan for AMM. De bygger på Strategi- og virksomhetsdokument for Laboratoriemedisinsk klinikk og Styringsdokument for St. Olavs Hospital. 2. Avdelingens funksjoner Avdelingen har ansvaret for all mikrobiologisk diagnostikk i Sør-Trøndelag, og har et stort repertoar innen bakteriologi, virologi, mykologi, parasittologi og infeksjonsimmunologi. En bred satsning på genteknologiske metoder har ført til en stor ekspansjon innen denne type diagnostikk, og avdelingen har etablert en rekke egenproduserte metoder for påvisning av velkjente så vel som nyoppdagede mikrober i kliniske prøver. Avdelingen har spesiell kompetanse knyttet til genanalyser av arvematerialet til bakterier og virus og har bl.a. benyttet slike undersøkelser til epidemiologiske analyser. Disse metodene står sentralt i oppklaring av sykehusinfeksjoner og utbrudd av infeksjoner utenfor sykehus. Avdelingen har ansvaret for referansefunksjonen for MRSA, GBS, Francisella tularensis og Adenovirus. Det oppleves som svært positivt for avdelingen. 3

5 Gjennom årlige revisjoner av avdelingens strategi- og virksomhetsplaner tilstreber man å dekke behovet for en optimal infeksjonsdiagnostikk. Etablering og kvalitetssikring av nye diagnostiske metoder står sentralt, samt rasjonalisering og automatisering av eksisterende diagnostikk. Intern kompetanseutvikling er viktig for å heve kvaliteten på diagnostikken. Dette ivaretas ved intern undervisning, kurs og deltakelse i faglige arrangementer både nasjonalt og internasjonalt. Et nært samarbeid med andre mikrobiologisk avdelinger er viktig for den faglige utviklingen og kompetansen sett i nasjonalt perspektiv. Avdelingen er referanselaboratorium for Helseregion IV, og mottar i tillegg prøver fra hele landet til spesielle analyser som vi er alene om å tilby. Laboratoriet har egen produksjonsenhet som forsyner eget laboratorium og laboratoriene i Helse Nord-Trøndelag med medier. Det er satset aktivt på informasjon til brukerne ved besøk, kursvirksomhet samt utgivelse av informasjonsskriv LAB NYTT og oppdatert informasjon på hjemmesiden (http://www.stolav.no/mikrobiologi). Herfra kan man også laste ned en elektronisk utgave av vårt rekvisisjonsskjema, samt finne Brukerhåndboken. Årsrapporter, både for avdelingen og referansefunksjonene, vil fra 2007 være elektronisk tilgjengelig via hjemmesiden. De ansatte deltar i undervisningen av medisinske studenter, andre studenter og helsepersonell, og har et nært samarbeid med Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer ved NTNU. Det er en betydelig forskningsaktivitet ved avdelingen som bl.a. inkluderer veiledningsoppgaver for hovedfagsstudenter og doktorgradsstipendiater. 3. Organisasjon Avdelingen er organisert i Laboratoriemedisinsk klinikk, som en av fire avdelinger. Klinikksjef er Trond Jacobsen. Avdelingssjef er Gilda Susan Opland. Seksjon for bakteriologi og prøvemottak (seksjonsleder Sissel Karin Eriksen) Seksjon for virologi og genteknologi (seksjonsleder Inger Johanne Haugen) Seksjon for medieproduksjon (seksjonsleder Sissel Frisvold Røe) Seksjon for sykehushygiene (seksjonsleder/overlege Andreas Radtke/Raisa Hannula) 4

6 4. Bemanning Avdelingssjef Gilda S. Opland Kvalitetskoordinator 1 Overlege 6,2 (hvorav 1 i hovedstilling og 3 i bistilling ved NTNU) Sykehushygieniker/overlege 1 Assistentlege 3 (4) Seksjonsleder 3 Spesialbioingeniør 2 Bioingeniør II 14,2 Bioingeniør I 9,2 Bioingeniør 20,8 Laboratorieingeniør II 2 Laboratorieingeniør 2,5 Ingeniør 1 Tekniker I 2,5 Assistent I 4,5 Renholdsoperatører 2 Hygienesykepleier 3 TB-koordinator 1 5. IKT Dagens laboratoriedatasystem NSML (Non-stop mikrolab; TietoEnator Healthcare) har vært i bruk siden 1990 og skal på sikt erstattes med et mer moderne system som kan håndtere flest mulige prosesser elektronisk. I en mellomfase er det vedtatt at det skal innføres et eget datasystem for serologiske undersøkelser (NSL), mens man beholder NSML for øvrige mikrobiologiske undersøkelser. Felles prøvemottak tar seg av all registrering av mottatt prøver. Mottak, registrering og svarrapportering skal gå via en felles overbyggingsmodul (ROS (Rekvirering og Svar)), (TietoEnator Healthcare) som skal kommunisere med alle de fagspesifikke laboratoriedatasystemene. Avdelingen benytter programmet WHONET, et program utviklet av John Stelling/WHO. Programmet setter sammen fagdata slik at man får en god oversikt over insidens, prevalens og clusters i forhold til ulike mikrober, resistens m.m. Som rapportverktøy benyttes Crystal Reports. Innen IKT har vi hatt store utfordringer, feil, mangler og forsinkelser i ulike prosjekter har bidratt til at målene for 2008 ikke ble nådd. 5

7 6. Kvalitetssikring og HMS Avdelingen har stort fokus på HMS/Kvalitetsarbeid, og har en aktiv HMS/Kvalitetsgruppe med representanter fra alle seksjonene og de fleste yrkesgrupper. Gruppen møtes hver 14.dag, og møte referatføres. Seksjon substrat og spesialvask ble sertifisert i år. Avdelingens kvalitetshåndbok og de overordnede prosedyrene er stort sett på plass i EQS, men vi mangler noe mht analyseprosedyrer. Avdelingen har etablert et system for interne revisjoner, og vi er i ferd med å bygge opp et dyktig revisjonsteam. I 2008 gjennomførte vi 4 interne revisjoner, der de aller fleste avvik og merknader nå er lukket. Avvikshåndtering er implementer, og håpet er at den elektroniske versjonen av avvikshåndtering skal gjøre prosessen enda enklere. Det er høyt under taket for å skrive avvik, vi meldte 1177 egne avvik i Antall avvik sendt ut av klinikken er 39. Feilregistreringer i felles prøvemottak registreres av AMB. Samarbeid med Felles prøvemottak er helt nødvendig for å redusere feilprosenten. Kompetanseheving av ansatte er viktig for kvaliteten, og godkjente og oppdaterte opplæringsplaner, regelmessig internundervisning, eksterne kurs og konferanser er et ledd den sammenheng. Avdelingen ser mye på den utadrettede virksomheten og kommunikasjonen med rekvirentene. Nytt mikrosystem, gode el-svar, bedre hjemmeside og en god brukerhåndbok er noe av det som kan bidra til å øke kommunikasjonen. Avdelingen har gjennomført HMS-runde. Man jobber med tiltakene gjennomgående hele året, og de aller fleste avvikene er lukket. Seksjonene har gjennomført medarbeidersamtaler. Arbeidet med å implementere stoffkartoteket i ecoonline, og å få risikovurdert kjemikaliene har pågått hele året. Sykefravær/overtid/mertid/IA-tiltak er tema på møtene våre, og seksjonsledere har stort fokus på disse områdene. 6

8 7. Aktivitet 7.1 Seksjon for bakteriologi Seksjon har i 2008 hatt 24,6 bioingeniørstillinger og 1 seksjonsleder. Seksjonen består av følgende fagområder: Blodkulturer/ anaerob dyrkning Generell bakteriologi Mykobakterier. Mykologi Resistensbestemmelse / sekundært prøvemottak m/utsåing og fordeling av prøver Tarmpatogene bakterier / parasitter Urin/urogenital. Hvert fagområde blir ledet av fagansvarlig bioingeniør. Det har vært satset spesielt på enkelte områder som diagnostikk ved ortopediske infeksjoner, anaerob diagnostikk, soppdyrkning og fæcesdiagnostikk. Bioingeniører fra vårt fagområde for fæcesdiagnostikk har dette året hospitert ved parasittlaboratoriet ved Ullevål universitetssykehus. Enkelte av våre bioingeniører deltar i undervisning av studenter ved Høgskolen i Sør- Trøndelag, og vi har også studenter til automasjonspraksis derfra. Vi samarbeider også med NTNU når det gjelder oppgaver til mastergradsstudenter. Vi har i år hatt en sykepleier fra infeksjonsposten ved medisinsk avdeling og en bioingeniørstudent fra Sverige som hospitanter. Vi deltar i flere ulike prosjekter: luftveisprosjektet ved vår avdeling, et EU- basert Clostridium difficile- overvåkningsprosjekt, et S. aureus-vaksineprosjekt (MSD) i samarbeid med hjertekirurgisk avdeling ved St. Elisabeth, og NORM. I år har vi lagt om resistenstestingen av uriner med agarfortynningsmetodikk (multipoint) til to antibiotikakonsentrasjoner for klassifikasjon i henhold til SIR-systemet, og forbedret identifiseringen av ekstendert spektrum laktamaser (ESBL) i urinisolater. Seksjonen deltar i nasjonale og internasjonale ringtester. 7.2 Seksjon for virologi og genteknologi Seksjonen har i 2008 bestått av 23,4 bioingeniørstillinger, hvorav 1 seksjonsleder, 1 spesialbioingeniør og til sammen 7 bioingeniør II med fagansvar. Det utføres et bredt spekter av PCR-analyser for både bakterier og virus. De fleste analysene er basert på egenproduserte (in-house) real-time PCR metoder, bortsett fra 7

9 tester hvor det er krav om CE-merking. Genotyping av virus og identifikasjon av enkelte bakterier utføres i alt vesentlig med sekvensering av oppformerte genprodukter. I tillegg utføres dykning av virus i cellekulturer samt påvisning av virus med immunologiske metoder (ELISA og IF). I 2007 så vi en nedgang i etterspørselen av infeksjonsimmunologiske analyser. Denne utviklingen har i 2008 snudd til tross for nedleggelse av enkelte analyser og oppfordringer om heller å sende prøver til direkte påvisning av agens. Vi ser en økning av infeksjonsimmunologiske prøver fra våre eksterne rekvirenter. Diagnostikk av luftveisinfeksjoner har vært et satsningsområde. Funn av luftveisagens legges ut på hjemmesiden ukentlig. Avdelingen arbeider kontinuerlig med å vedlikeholde og bygge opp kompetansen blant de ansatte. Det arbeides nå med å etablere påvisning av virus v.h.a. elektronmikroskopi, både til rutineprøver og innen forskning. Ansatte har deltatt med poster-presentasjoner på ulike kongresser. 7.3 Seksjon for substrat og spesialvask Seksjonen fungerer godt i det nye Laboratoriesenter, og vi trives i lyse og romsligere arealer med utsikt til trivelige omgivelser. Enda flere tekniske detaljer har kommet på plass i løpet av året. Seksjon for substrat og spesialvask har tilknyttet 14 stillinger, 1 seksjonsleder, 2 fagansvarlige laboratorieingeniører, 2 laboratorieingeniør, 2½ tekniker, 2½ renholdsoperatører og 4 laboratorieassistenter. Seksjonen har en stabil arbeidstokk med gjennomsnittsalder vel 51 år. Flere har hatt glede av sykehusets seniorpolitiske tiltak dette året, og vi har fått ekstra tilpassing av noe utstyr. Seksjon for substrat og spesialvask består av et produksjonslaboratorium, en vaskeenhet og en pakkeenhet. Produksjonslaboratoriet produserer faste og flytende dyrkningsmedier, reagenser og buffere. Vaskeenheten desinfiserer og rengjør laboratorieutstyr for både St. Olavs og NTNUs laboratorier i Laboratoriesenteret. Pakkeenheten pakker og steriliserer utstyr for bruk på laboratoriene, og har ansvar for forsendelse av pakker og prøver til andre laboratorier og samarbeidspartnere. Ca. 75 % av medieproduksjonen ble brukt innen avdelingen til rutineanalyser og til forskning, inkludert NTNUs mikrobiologiske forskningslaboratorium. Resten av produksjonen ble solgt til eksterne kunder. De største kundene var Helse Nord- Trøndelag ved Sykehuset Levanger og Sintef, men også private institusjoner kjøpte medier. Aktivitetene i året som har gått har vært preget av stram økonomi, men nytt bygg og utstyr har gjort at rutineproduksjonen har gått bra. Seksjonen jobber videre med utvikling 8

10 og utprøving av nye dyrkningsmedier. Alle produkter som skal CE-merkes er registrert i direktoratets utstyrsregister. Seksjonen ble i august sertifisert etter NS-EN ISO 9001:2000 I mai sto seksjonene som arrangør av Substratkonferansen 2008 med deltakere fra hele landet. I tilknytning til konferansen deltok mange leverandører med utstilling. Spesialvaskerne har vært på en vellykket ekskursjon til tilsvarende enhet på Ullevål Universitetssykehus og Rikshospitalet. Ansatte har også delta på andre aktuelle kurs og konferanser. 7.4 Seksjon for sykehushygiene Seksjon for sykehushygiene er i faglige spørsmål underlagt direktøren, og administrativt6 er en del av Avdeling for medisinsk mikrobiologi. Smittevernarbeidet er lovfestet i Forskrift om smittevern i helseinstitusjoner som er hjemlet i Smittevernloven. Seksjonen er også et kompetansesenter for alle helseinstitusjoner i Midt- Norge, hvor vi bidrar med faglige råd innen smittevern, som for eksempel smitteoppsporing, oppklaring av infeksjonsutbrudd. Ved oppklaring av utbrudd kan vi med hjelp av vårt laboratorium drive epidemiologisk oppsporing med moderne genteknologisk metoder. Smittevernloven gjennom Forskrift om smittevern i helsetjenesten, pålegger alle helseinstitusjoner å ha et infeksjonskontrollprogram. Seksjon for sykehushygiene har ansvar for å oppdatere og utarbeide ev nye prosedyrer i infeksjonskontrollprogrammet ved St. Olav Hospital. Noen overordnede prosedyrer mangler ennå og dette arbeidet er planlagt fullført i Seksjon for sykehushygiene har en stor oppgave knyttet til rådgivning internt og også til kommunen og de andre regionale HF. Dette krever at de ansatte ved seksjonen holder seg til en hver tid faglig oppdatert og leser forskning og publikasjoner innen smittevern. I forbindlese med kompetanseheving på seksjonen, har seksjonen for tiden 2 hygienesykepleiere som er studenter ved Nordiske högskolan for folkhälsovetenskap NHV, i Göteborg, for å ta Diplom i smittevern. Seksjonen har økende etterspørsel om undervisning. Undervisning utgjør ca. 250 timer i året med fast undervisning i regi av Undervisningsseksjonen, undervisning på fagdager i avdelinger, smittevernuker og temadager. Sengeposter og avdelinger kan ha behov for undervisning på kort varsel, for eksempel i forbindelse med utbrudd av smittsomme sykdommer. Seksjonen arrangerte smittevernkurs spesielt for leger i 2008, og dette arbeidet videreføres i Seksjonen har også gjennomført dagskurs i smittevern 2 ganger for alle ansatte også regi av Undervisningsseksjonen. Kursene er godkjent av NSF som en del av klinisk fagstige. Det ble gjennomført en smittevernuke ved Orkdal sykehus i Programmet for den uken var daglig undervisning for alle ansatte ved sykehuset. I tillegg utfører seksjonen underving til studenter ved HIST for sykepleierstudenter og videreutdanning i sykepleie og ved NTNU. 9

11 Ved St. Olavs Hospital Øya har medisinsk avdeling opprettet hygienekontakter, der hygienesykepleiere deltar på møter og holder undervisning. Også ved Orkdal sykehus er det hygienekontakter som det arrangeres møter og underving for. Seksjonen har som mål å gjennomføre 2 intern revisjoner på smittevern årlig jamfør sykehusets revisjonsprogram. Seksjonen hadde 2 internrevisjoner i smittevern på programmet for 2008, den ene ble flyttet til begynnelsen av I forbindelse med Byggefase 2 ved sykehuset, har seksjonen deltatt på befaringer og gitt uttalelser i forbindelse med dette. Dette arbeidet tar svært mye tid, og krever mange forberedelser. I forbindelse med seksjonens arbeid i forhold til kvalitet og smittevern overordnet på sykehuset, er seksjonsoverlege medlem i Kvalitetsutvalget og en av hygienesykepleierne sitter som medlem av Utvalg i styrende dokumenter. Registrering av sykehusinfeksjoner gjennomføres av seksjonen med fire punktprevalenser årlig, to av disse rapporteres til Folkehelseinstituttet. Arbeidet med insidensregistrering av postoperative sårinfeksjoner på keisersnitt, innsetting av protese i hofteledd og aortokoronarbypass er videreført jamfør NOIS forskriften. Forskrift anbefaler i tillegg registrering av postoperative sårinfeksjoner ved appendektomi og kolecystektomi. Dette har det ikke vært kapasitet til i Hygienesykepleiere og bioingeniører utfører luftmålinger (CFU-målinger) på operasjonsstuer i følge Retningslinjer for mikrobiologisk kontroll av luft i rom hvor det foretas operative inngrep og større invasive prosedyrer. Anbefalingen er at luftmålinger blir gjort i alle stuer en gang i året, dette har ikke seksjonen kapasitet til. I 2008 ble det foretatt målinger på 7 ulike operasjonsmålinger i tillegg til at det er blitt utført målinger på noen spesialavdelinger. Det er også tatt en del miljøprøver rundt utbrudd av ulike agens. I disse tilfellene har også sykehushygiene vært i dialog med avdelingene med rådgiving og undervisning. Regionalt kompetansesenter har avholdt kun ett regionalt møte for smittevernspersonell i regionen i 2008 og deltatt på to nasjonale nettverksamlinger for HF, RHF og FHI. Tuberkulosekoordinator har koordinert og avholdt behandlingsplassmøter sammen med smittevernlege, hjemmesykepleien, og pasienter før oppstart av tuberkulosemedikamenter. I Sør-Trøndelag ble det diagnostisert 10 nye pasienter med tuberkulose i I tillegg har TB koordinator vært involvert i mange av tuberkulosepasientene i Helse-Midt Norge. 45 personer fått forebyggende behandling for tuberkulose. Det har vært utført undervisning om TBC ved St. Olavs Hospital og i hjemmesykepleien, sykehjem, intermediæravdeling, rehabiliteringsavdeling. Telefoniske oppfølgingssamtaler med hjemmesykepleien og pasienter skjer daglig. I forbindlese med oppstart av Quantiferon TB GOLD diagnostikk for tuberkulose, har det vært mange henvendelser internt i sykehuset og eksternt i regionene. 10

12 Tuberkulosekoordinator har arrangert en fagdag med tuberkulosekoordinatorer i helseregionen Midt-Norge. Det er også blitt arrangert samarbeidsmøter med St. Olavs Hospital, Trondheim kommune ved Smittevernkontoret og flyktningshelsetjenesten. I begynnelsen av 2008 ble det utørt MRSA screening i forbindelse med uventet MRSA funn sykehjem og hjemmetjenesten. Bioingeniør utførte også stor screening i en barnehage ved utbrudd av S. pyogenes. Det utføres mange PFGE-analyser rekvirert fra bakteriologisk seksjon og fra andre avdelinger. I 2008 ble det laget noen nye laboratorieprosedyrer, og dette arbeidet vil fortsette i 2009 etter en utarbeidet prioritetsplan. Det er også arbeidet med oppfølging og videreutvikling av en nasjonal, regional og lokal typings-database for MRSA, som videreføres i Oppfølging og videreutvikling av Spa-database og videre samarbeid med SeqNet.org. Videreføring av prosjekt: Identifisering av dominant S.aureus stammer som forårsaker invasive infeksjoner i Europa, dette er et samarbeid med EARSS/ SeqNet.org. 11

13 7.5 Nasjonale referansefunksjoner Helse- og omsorgsdepartementet har fra tildelt Helse Midt-Norge v/st. Olavs hospital nasjonale medisinske mikrobiologiske referansefunksjoner for følgende fire agens: Meticillin resistente Staphylococcus aureus, Gruppe B streptokokker, Francisella tularensis og adenovirus, sistnevnte delt med Folkehelseinstituttet (departementets rundskriv I-14/2005) Meticillin resistente Staphylococcus aureus Se egen rapport Gruppe B streptokokker Referansefunksjonen for gruppe B streptokokker har i 2008 undersøkt i alt 206 isolater, tre flere enn i Av disse var 179 funnet i blodkultur eller spinalvæske, derav var 45 fra barn>1år. De øvrige fordeler seg på ulike materialer, deriblant overflateprøve fra mor eller avdøde fostre, puss, og autopsimateriale. Invasive tilfeller av GBS sykdom skal meldes til MSIS og der er det registrert 179 tilfeller, derav 45 barn. Vi har altså veldig god overensstemmelse i våre materialer, noe som tyder på at de mikrobiologiske laboratoriene i landet har godt innarbeidede rutiner i forhold til GBS. I 2008 har vi fått stammer fra i alt 50 (2007: 39) tilfeller av nyfødtsepsis, som fordelte seg til 27 (25) tilfeller av early-onset disease og 23 (11) med late-onset disease. Etter tre år med til sammen 19 dødsfall blant nyfødte er det gledelig at vi ikke mistet et barn i 2008 pga. GBS. Kapseltypene har i 2008 fordelt seg etter vanlig mønster der type III står for en stor del av nyfødtsykdom (64,0 %), mens type V er den viktigste typen hos voksne (32,6 %). Kapseltype IV har også i år vært tredjehyppigste type, delt med den mer tradisjonell viktige type Ia. Referansefunksjonen har også i år undersøkt alle stammer på erytromycin og clindamycin resistens, samt blunting fenomenet med lappeteknikk. I år fant vi erytromycin resistens hos 12,1 % av stammene og klindamycin resistens hos 9,2 %. Blunting fenomenet ble påvist hos 13 stammer (6,3 %). Resistens ovenfor erytromycin og clindamycin er igjen hyppigst hos kapseltype V, med henholdsvis 9 og10 av 49 stammer som er resistent. Høygradig resistens var mer sjeldent enn i de siste to år (henholdsvis 9 og 7 stammer) og resistens hos barn <1år var ikke hyppigere enn hos alle stammer. I tillegg har vi undersøkt de fleste stammer (n=173) på tetracyclin resistens, en internasjonal utbredt resistenstype. Her holder norske stammer internasjonal nivå, 84,4 % av stammene er resistent. Referansefunksjonen deltok i en internasjonal ringtest for typing av GBS kapselantigenet. Testen var sendt ut fra Health Protection Agency, Colindale, UK. Ved Lancefield International Symposium on Streptococci and Streptococcal Diseases I Hellas var referansefunksjonen representert med to deltakere og tre postere. 12

14 GBS typing 2008, tabellarisk oversikt Kapseltype Ia Ib II III IV V SUM Invasive isolater (blodkultur eller spinalvæske) Total derav barn <1år Isolater relatert til graviditet/fødsel EOD LOD dødfødsler derav steril materiale sepsis hos mor under graviditet/fødsel dødsfall 0 I forskningssammenheng har referansefunksjonen assistert PhD student Andreas Radtke (NTNU). Prosjekter som startet i 2008 ble videreført Av betydning er særlig oppdagelsen av et nytt overflateprotein i GBS av JA Mæland og R Mavenyengwa som ser ut til å være hyppig i stammer fra Zimbabwe (27,2 %). Vestlige stammer er ikke undersøkt med henblikk på dette proteinet Francisella tularensis Se egen rapport Adenovirus Se egen rapport 13

15 7.6 Forskning og utvikling FoU Forskningsaktivitet knyttet til Gruppe B streptokokker (GBS) ved en stipendiat er i løpet av 2008 avsluttet og arbeidet innlevert for dr. grad. En PhD-student fra Universitetet i Harare har arbeidet ved avdelingen / NTNU med sitt GBS-prosjekt. Dette arbeidet er foreløpig avsluttet og dr.gradsavhandling forberedes. En stipendiat har arbeidet med utvikling av nytt genotypisk typingssystem for GBS. Forskningsaktivitet knyttet til Enteropatogene E.coli (EPEC) er videreført, og mastergradsprosjekt tilknyttet dette er under oppstart.. Samarbeidet med ortopedisk avdeling vedrørende proteseinfeksjoner har fortsatt i 2007 med en stipendiat utgående fra ortopedisk miljø. Her utgjør prospektive studier av revisjonsproteser med forbedret konvensjonell diagnostikk og molekylærgenetisk studier en hovedaktivitet. I tillegg utføres in vitro studier av påvisning av biofilmassosierte implantatinfeksjoner og etablering av in vivo modeller for lavvirulente implantatinfeksjoner. Luftveisprosjektet er videreført i noen grad, men foreløpig finansiering er ikke sikret. Det vises til separat vedlagt publikasjonsliste for 2008 utgående fra avdelingen. 14

16 7.6.2 Publikasjoner 2008 A. Avlagte doktorgrader Jan Egil Afset: Role of enteropathogenic Escherichia coli in childhood diarrhoea in Norway. Trondheim: NTNU-trykk ISBN B. Artikler i referee-baserte tidskrifter / bokkapitel 2008: Publikasjoner 2008 Afset JE, Anderssen E, Bruant G, Harel J, Wieler L, Bergh K. Phylogenetic backgrounds and virulence profiles of atypical enteropathogenic Escherichia coli strains from a casecontrol study using multilocus sequence typing and DNA microarray analysis. J Clin. Microbiol. 2008; 46: Bergseng H, Rygg M, Bevanger L, Bergh K. Invasive group B streptococcus (GBS) disease in Norway Eur J Clin Microbiol Infect Dis. 2008; 27: Eriksen R, Westre B, Bergh K, Qvigstad G. Whipple's sykdom. Tidsskr Nor Laegeforen. 2008; 128: Christensen A, Nordbø SA, Krokstad S, Rognlien AG, Døllner H. Human bocavirus commonly involved in multiple viral airway infections. J Clin Virol. 2008; 41: Jakopanec I, Borgen K, Vold L, Lund H, Forseth T, Hannula R, Nygård K. A large waterborne outbreak of campylobacteriosis in Norway: the need to focus on distribution system safety. BMC Infect Dis. 2008;8:128 (Open Access Article von Linstow ML, Høgh M, Nordbø SA, Eugen-Olsen J, Koch A, Høgh B. A community study of clinical traits and risk factors for human metapneumovirus and respiratory syncytial virus infection during the first year of life. Eur J Pediatr. 2008; 167: Moser KH, Rødevand E, Hammerstrøm J, Steinum HO, Hannula R. En tidligere frisk mann med feberepisoder med kirkespirforløp Tidsskr Nor Laegeforen. 2008;128: Mavenyengwa RT, Maeland JA, Moyo SR. Distinctive features of surface-anchored proteins of Streptococcus agalactiae strains from Zimbabwe revealed by PCR and dot blotting. Clin Vaccine Immunol. 2008;15: Persson E, Berg S, Bevanger L, Bergh K, Valsö-Lyng R, Trollfors B. Characterisation of invasive group B streptococci based on investigation of surface proteins and genes encoding surface proteins. Clin Microbiol Infect Jan;14(1):

17 Persson E, Berg S, Bergseng H, Bergh K, Valsö-Lyng R, Trollfors B. Antimicrobial susceptibility of invasive group B streptococcal isolates from south-west Sweden Scand J Infect Dis. 2008; 40: C. Presentasjoner med abstracts 2008 Bergh K. The role of the microbiological laboratory in the diagnosis of bacterial endopthalmitis. XXXVII Nordic Congress of Ophthalmology, Tromsø, Norway June Bergh K. PCR for molecular diagnosis of bacterial infection vs cultures in periprosthetic infections. EBJIS 27th Annual Meeting, Barcelona, September 18-20, Bergh K, Witsø E. Koagulase-negative stafylokokker og kronisk proteseinfeksjon: Fallgruber ved fenotypisk diagnostikk. Årskonferansen, Folkehelseinstsituttet, Oslo, 4-5. desember Bjerkan G, Witsø E, Nor A, Bergh K. Bacterial detection on prosthetic surfaces. EBJIS 27th Annual Meeting, Barcelona, September 18-20, Christensen A, Nordbø SA, Døllner H. Human bocavirus in respiratory tract infections in children. Meeting for Norwegian Society for Microbiology and Norwegian Society for Virology. Krisiansand, May Christensen A. Utslett ved enterovirusinfeksjoner. Strategimøte 2008: Virus som gir utslett. Folkehelseinstituttet, Oslo, 6. november Hannula R, Iversen G. Resistance of Bacteroides species in Trondheim, Norway. 18 th ECCMID, Barcelona, Spain, april Nordbø, SA. Luftveisinfeksjoner hos barn. Barnelegeforum, Oslo, 18. april Nordbø,SA. Diagnostiske utfordringer ved hepatitt B virus infeksjoner. Brukerforum for infeksjonsimmunologi, Tromsø 7-8. mai Døllner H, Christensen A, Rognlien AG, Nordbø SA. Multiple virus er vanlig hos innlagte barn med luftveisinfeksjon. Vårmøtet Norsk barnelegeforening, Fredrikstad, mai, Døllner H, Christensen A, Rognlien, AG, Nordbø SA. Multiple viral infections in children from Mid-Norway. 26th Annual meeting of the European society for pediatrics infectious diseases, Graz, Austria, May 13-17,

18 Nordbø, SA. Virus og luftveisinfeksjoner. Dnlf kurs nr.: B-23114: Virusinfeksjoner og virologisk diagnostikk: en oppdatering. Bergen, oktober Nordbø, SA. Humant herpesvirus 6 (HHV-6) og humant herpesvirus 7 (HHV-7). Strategimøte 2008: Virus som gir utslett. Folkehelseinstituttet, Oslo, 6. november Nordbø SA. Parvovirus B19 en ulv i fåreklær eller kun et sort får? Årskonferansen, Folkehelseinstsituttet, Oslo, 4-5. desember Radtke A, Lyng RV, Bergseng H, Bergh K. Norwegian Capsular Type V Streptococcus agalactiae (GBS) Strains resistant to erythromycin and clindamycin are closely related. XVII Lancefield Intrenational Symposium on streptococci and streptococcal diseases; Porto Heli, Hellas, D. Andre publikasjoner 2008 Bergh K. The role of the microbiological laboratory in the diagnosis of bacterial endopthalmitis. Acta Opthalmologica, 2008, 86 Suppl.241:

19 8 Tabeller: Produksjonstall og funn Produksjonstall Inneliggende Poliklinisk Total Inneliggende Poliklinisk Total %-vis endring Bakteriologi ,06 % Parasittologi ,65 % Infeksjonsimmunologi ,41 % Virologi ,88 % Mycologi ,20 % Genteknologi ,21 % Annet ,51 % Sykehushygiene ,82 % Total ,53 % 18

20 8.1.2 Antall undersøkelser gruppert på materiale for bakteriologi og mykologi Analyser totalt Aerob Anaerob Blodkultur Aerob Anaerob Luftveier Nese Øre Hals Ekspektorat Trakealsekret Bronkialskyllevæske Bronkialbørste 1 0 Hud/bløtdeler Vev Hud Sårsekret Abscess Materiale totalt Dir. Grampreparat Analyser totalt Urin Materiale totalt Fæces Patogene tarmbakterier Serotyping tarmpat Helicobacter dyrkning Cl.diff toxin A/B Resistens Analyser totalt MRSA Dyrkning totalt GBS Typing Urogenital GC dyrkning Parasittologi Mikroskopi Trichomonas dyrkning Giardia EIA Mykobakterier TB dyrkning Dir. mikroskopi Sopp Dir. mikroskopi Soppdyrkning Soppdyrkning genital Gjærsopptyping

Avdeling for medisinsk mikrobiologi. Årsrapport 2011

Avdeling for medisinsk mikrobiologi. Årsrapport 2011 Avdeling for medisinsk mikrobiologi Årsrapport 2011 2005 1 1. Forord... 3 Mål... 3 2. Avdelingens funksjoner... 3 3. Organisasjon... 4 4. Bemanning... 4 5. IKT... 5 6. Kvalitetssikring og HMS... 5 7. Aktivitet...

Detaljer

Avdeling for medisinsk mikrobiologi. Årsrapport 2010

Avdeling for medisinsk mikrobiologi. Årsrapport 2010 Avdeling for medisinsk mikrobiologi Årsrapport 2010 2005 1 1. Forord... 4 Mål... 4 2. Avdelingens funksjoner... 4 3. Organisasjon... 5 4. Bemanning... 5 5. IKT... 6 6. Kvalitetssikring og HMS... 6 7. Aktivitet...

Detaljer

1. Forord 3 2. Avdelingens funksjoner 5 3. Organisasjon 5 4. Bemanning 6 5. Datasystem 6 6. Aktivitet 6 6.1 Seksjon for bakteriologi 6 6.

1. Forord 3 2. Avdelingens funksjoner 5 3. Organisasjon 5 4. Bemanning 6 5. Datasystem 6 6. Aktivitet 6 6.1 Seksjon for bakteriologi 6 6. 1. Forord 3 2. Avdelingens funksjoner 5 3. Organisasjon 5 4. Bemanning 6 5. Datasystem 6 6. Aktivitet 6 6.1 Seksjon for bakteriologi 6 6.2 Seksjon for virologi og genteknologi 7 6.3 Seksjon for medieproduksjon/seksjon

Detaljer

2. Avdelingens funksjoner

2. Avdelingens funksjoner Innhold 2005 1. Forord...3 2. Avdelingens funksjoner...3 3. Organisasjon...4 4. Bemanning...4 5. Datasystem...4 6. Aktivitet...5 6.1 Seksjon bakteriologi og prøvemottak...5 6.2 Seksjon for virologi og

Detaljer

St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim. Årsrapport 2003. Avdeling for medisinsk mikrobiologi

St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim. Årsrapport 2003. Avdeling for medisinsk mikrobiologi St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Årsrapport 2003 Avdeling for medisinsk mikrobiologi 1. Forord Omorganiseringer og planlegging av nytt laboratoriebygg har lagt beslag på betydelige

Detaljer

St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim. Årsrapport 2002. Laboratorium for medisinsk mikrobiologi

St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim. Årsrapport 2002. Laboratorium for medisinsk mikrobiologi St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Årsrapport 2002 Laboratorium for medisinsk mikrobiologi 1. Forord Høsten 2002 feiret avdelingen sitt 50-årsjubileum med faglige foredrag, festmiddag

Detaljer

PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum

PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum september 2015 1 Utvikling Antall genmolekylære analyser pr år (unntatt klamydia og gonokokker: Ca 32.000 i 2015) 120000 Stipulert for hele året 100000 80000

Detaljer

Direkte identifikasjon av mikrober fra positive blodkulturer ved hjelp av MALDI-TOF

Direkte identifikasjon av mikrober fra positive blodkulturer ved hjelp av MALDI-TOF Direkte identifikasjon av mikrober fra positive blodkulturer ved hjelp av MALDI-TOF Aleksandra Jakovljev Kjersti Haugum Siri Beate Nergård Valle Kåre Bergh MALDI-TOF MS (Matrix Assisted Laser Desorption

Detaljer

Klinikk for diagnostikk

Klinikk for diagnostikk Klinikk for diagnostikk Avdeling for medisinsk mikrobiologi Seksjon Molde Seksjon Ålesund Turnuslegar 8. febr. 2013 1 Avd. for medisinsk mikrobiologi. 3 overlegestillingar: Alexa Stutzer, Einar Nilsen

Detaljer

Holdbarhet (maksimal tid): Kommentar: Prøvebeholder/ Transport-medium: Materiale/ lokasjon: Undersøkelse. Universalcontainer. 2 t ved romtemp.

Holdbarhet (maksimal tid): Kommentar: Prøvebeholder/ Transport-medium: Materiale/ lokasjon: Undersøkelse. Universalcontainer. 2 t ved romtemp. Universalcontainer Midtstråle- urin. Morgen- urin. Ved kateterurin: Skille mellom engangs- og permanent kateter. Ved forsendelse bruk glass tilsatt borsyre. Informer pasienten om riktig prøvetaking Legionella-antigen/

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2013. Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis

ÅRSRAPPORT 2013. Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis Erling Skjalgsons gate 1 Postadresse: St. Olavs Hospital, ÅRSRAPPORT 2013 Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis Bakgrunnsinformasjon Helse Midt-Norge RHF ved ble tildelt nasjonal referansefunksjon

Detaljer

22 Serum Egen instruks for sending til utland. Post. 23 Serum Mandag-torsdag helsebuss. Fredag post.

22 Serum Egen instruks for sending til utland. Post. 23 Serum Mandag-torsdag helsebuss. Fredag post. Sendeprøver, oversikt - Medisinsk mikrobiologi SSK Sørlandet sykehus HF Dok id: II.MSK.FEL.LAB FEL.MMIK FEL.6-1 Generelt dokument Skrevet av: Enhetsleder Maria S. Søbye Distribusjon: Elektronisk lab.håndbok,

Detaljer

Undersøkelse Miclis-kode Materiale Info om transp Sendes til

Undersøkelse Miclis-kode Materiale Info om transp Sendes til Sørlandet sykehus HF Sendeprøver, oversikt - Medisinsk mikrobiologi SSK Dok id: Skjema II.MSK.MedMik.2.B-30 Skrevet av: Kvalitetskoordinator Sissel Francke Distribusjon: Elektronisk lab.håndbok, tarifold

Detaljer

22 Serum Egen instruks for sending til utland. Konf. lege før sending. Mandag-torsdag helsebuss. Fredag post. Mandag-torsdag helsebuss. Fredag post.

22 Serum Egen instruks for sending til utland. Konf. lege før sending. Mandag-torsdag helsebuss. Fredag post. Mandag-torsdag helsebuss. Fredag post. Sendeprøver, oversikt - Medisinsk mikrobiologi SSK Sørlandet sykehus HF Dok id: II.MSK.MedMik.2.B-16 Generelt dokument Skrevet av: Enhetsleder Maria S. Søbye Godkjent av: Distribusjon: Elektronisk

Detaljer

Bruk av genteknologiske analyser ved diagnostikk av luftveisinfeksjoner. Gardermoen 27.02.08. Svein Arne Nordbø

Bruk av genteknologiske analyser ved diagnostikk av luftveisinfeksjoner. Gardermoen 27.02.08. Svein Arne Nordbø Bruk av genteknologiske analyser ved diagnostikk av luftveisinfeksjoner Gardermoen 27.2.8 Svein Arne Nordbø Aktuelle genteknologiske metoder Hybridiseringsmetoder Ampifikasjonsmetoder PCR Konvensjonell

Detaljer

Mikrobiologisk avdeling

Mikrobiologisk avdeling Mikrobiologisk avdeling ÅRSRAPPORT 2011 Mikrobiologisk avdeling, Sykehuset i Vestfold HF (SiVHF), har som mål å dekke behovet for mikrobiologisk service for befolkningen i eget sykehusområde, samt å gi

Detaljer

Undersøkelse Miclis-kode Materiale Info om transp Sendes til

Undersøkelse Miclis-kode Materiale Info om transp Sendes til Sørlandet sykehus HF Sendeprøver, oversikt - Medisinsk mikrobiologi SSK Dok id: Skjema II.MSK.MedMik.2.B-42 Skrevet av: Kvalitetskoordinator Sissel Francke Distribusjon: Elektronisk lab.håndbok, tarifold

Detaljer

Undersøkelse Miclis-kode Materiale Info om transp Sendes til

Undersøkelse Miclis-kode Materiale Info om transp Sendes til Sørlandet sykehus HF Sendeprøver, oversikt - Medisinsk mikrobiologi SSK Dok id: Skjema II.MSK.MedMik.2.B-30 Skrevet av: Kvalitetskoordinator Sissel Francke Distribusjon: Elektronisk lab.håndbok, tarifold

Detaljer

NOTAT. Eksempler på mikrobiologi. 1. Testcase

NOTAT. Eksempler på mikrobiologi. 1. Testcase NOTAT Til Leverandører og IT-personell Fra Annebeth Askevold, KITH Dato 15.09.2004 Tema Eksempelmeldinger på mikrobiologisvar Eksempler på mikrobiologi Notatet inneholder noen eksempler på mikrobiologisvar,

Detaljer

22 Serum Egen instruks for sending til utland. Post. 23 Serum Mandag-torsdag helsebuss. Fredag post.

22 Serum Egen instruks for sending til utland. Post. 23 Serum Mandag-torsdag helsebuss. Fredag post. Sendeprøver, oversikt - Medisinsk mikrobiologi SSK Skrevet av: Enhetsleder Maria S. Søbye Sørlandet sykehus HF Godkjent av: Dok id: II.MSK.FEL.LAB FEL.MMIK FEL.7-1 Generelt dokument Versjon:

Detaljer

Oppsummering. Arbeidet blir videreført i kommende år inntil ferdigstillelse.

Oppsummering. Arbeidet blir videreført i kommende år inntil ferdigstillelse. Oppsummering 2009 Nasjonalt Referanselaboratorium for Meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) ivaretar landets mikrobiologiske karakterisering av MRSA på oppdrag fra Helse- og Omsorgsdepartementet

Detaljer

Mikrobiologisk avdeling

Mikrobiologisk avdeling Mikrobiologisk avdeling ÅRSRAPPORT 2012 Mikrobiologisk avdeling, Sykehuset i Vestfold HF (SiV- HF), har som mål å dekke behovet for mikrobiologisk service for befolkningen i eget sykehusområde, samt å

Detaljer

Asymptomatisk bakteriuri hos gravide

Asymptomatisk bakteriuri hos gravide Asymptomatisk bakteriuri hos gravide Mikrobiologiske aspekter Truls Leegaard Mikrobiologisk institutt Rikshospitalet Retningslinjene for svangerskapsomsorgen fra 2005 Presentert av Helsedirektoratet i

Detaljer

Generell Informasjon om prøvetaking. Anbefalt prøvetakingsutstyr: Gå til det aktuelle prøvematerialet. Tabellen leses fra venstre mot høyre.

Generell Informasjon om prøvetaking. Anbefalt prøvetakingsutstyr: Gå til det aktuelle prøvematerialet. Tabellen leses fra venstre mot høyre. Kontakt med laboratoriet: Ved spesielle ønsker utover det som er nevnt nedenfor, kan en ta kontakt med laboratorielederen ved Mikrobiologisk laboratorium, Ålesund sjukehus; tlf.nr. 70 10 50 57 eller på

Detaljer

Oppsummering. Aktiviteter. nordiske MRSA-presentasjonene på samme plattform. Arbeidet blir videreført i kommende år inntil ferdigstillelse.

Oppsummering. Aktiviteter. nordiske MRSA-presentasjonene på samme plattform. Arbeidet blir videreført i kommende år inntil ferdigstillelse. Oppsummering 2009 Nasjonalt Referanselaboratorium for Meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) ivaretar landets mikrobiologiske karakterisering av MRSA på oppdrag fra Helse- og Omsorgsdepartementet

Detaljer

SEROLOGIE INFECŢIOASĂ

SEROLOGIE INFECŢIOASĂ RO-540342 Tîrgu Mureş str. Rodnei nr. 15 Tel: 0265 218 784, 218 785 Fax: 0265 218 407 E-mail: office@clinilab.ro RO-010917 Bucureşti str. Constantin Bălăcescu nr. 5 Tel: 021 3139355 Fax: 021 3139354 E-mail:

Detaljer

ÅRSRAPPORT for 2011. fra. Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis

ÅRSRAPPORT for 2011. fra. Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis ÅRSRAPPORT for 2011 fra Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis Avdeling for medisinsk mikrobiologi, St. Olavs Hospital Besøksadresse: Erling Skjalgsons gate 1 Postadresse: St. Olavs

Detaljer

Automasjon. Erfaringer med nytt utstyr på bakteriologisk enhet. Jaswinder Sandhu (Bioingeniør, Mikrobiologisk avd.)

Automasjon. Erfaringer med nytt utstyr på bakteriologisk enhet. Jaswinder Sandhu (Bioingeniør, Mikrobiologisk avd.) Automasjon Erfaringer med nytt utstyr på bakteriologisk enhet Jaswinder Sandhu (Bioingeniør, Mikrobiologisk avd.) Mikrobiologisk avdeling (SiV) Årsverk 47,8 (2012) Avdelingssjef 1 Avdelingsoverlege 1 Seksjonsleder

Detaljer

Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog?

Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog? Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog? En kort reise gjennom medisinsk mikrobiologi. Anita Kanestrøm Senter for laboratoriemedisin Fagområde medisinsk mikrobiologi Vårmøtet 2014 Legens

Detaljer

Infeksjoner og isolering, alfabetisk

Infeksjoner og isolering, alfabetisk Abscess, Puss - kontrollerbar* Streptokokk gr.a sekresjon Ukjent/før svar på bakteriologisk us. smitte 1 /** Så lenge det er * Kontrollerbar = bandasje puss-sekresjon dekker sår/drenasje og fanger opp

Detaljer

Bruk av DNA-sekvensering i mikrobiologisk diagnostikk. Øyvind Kommedal Haukeland Universitetssykehus

Bruk av DNA-sekvensering i mikrobiologisk diagnostikk. Øyvind Kommedal Haukeland Universitetssykehus Bruk av DNA-sekvensering i mikrobiologisk diagnostikk Øyvind Kommedal Haukeland Universitetssykehus Hvordan sekvensering revolusjonerte mikrobiologien Bakterienes morfologi Fenotypisk identifikasjon Fylogentisk

Detaljer

Årsrapport 2006. Nasjonalt referanselaboratorium for MRSA

Årsrapport 2006. Nasjonalt referanselaboratorium for MRSA Årsrapport 00 Nasjonalt referanselaboratorium for MRSA Oppsummering St. Olavs Hospital (StO) ved Avdeling for medisinsk mikrobiologi (AMM), ble høsten 00 oppnevnt som nasjonalt referanselaboratorium for

Detaljer

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Oversikt Hva er et utbrudd Utbruddshåndtering i helseinstitusjoner Utbruddsetterforskning:

Detaljer

St. Olavs Hospital Seksjon for smittevern Isolering oversikt over infeksjoner og smittestoffer og deres isoleringsmåte Side 1 av 18

St. Olavs Hospital Seksjon for smittevern Isolering oversikt over infeksjoner og smittestoffer og deres isoleringsmåte Side 1 av 18 Isolering oversikt over infeksjoner og er og deres isoleringsmåte Side 1 av 18 Smittemåte Smitteregime Abscess, se sårinfeksjon Adenovirus-infeksjon Adenovirus Så lenge det er kliniske symptomer Acinetobacter

Detaljer

Generell Informasjon om prøvetaking

Generell Informasjon om prøvetaking Kontakt med laboratoriet: Mikrobiologisk laboratorium i Ålesund har åpningstid fra kl. 0730 til kl. 1500 på hverdager og kl. 0730 til Kl. 1400 på lørdager. Ønskes telefonisk kontakt med laboratoriet, kan

Detaljer

BACTEC Peds Plus/F Culture Vials Vekstmedium framstilt av soyabønne-kasein med resiner

BACTEC Peds Plus/F Culture Vials Vekstmedium framstilt av soyabønne-kasein med resiner BACTEC Peds Plus/F Culture Vials Vekstmedium framstilt av soyabønne-kasein med resiner PP091JAA 2008/01 Norsk *Amerikansk patentnr. 4 632 902 BRUKSOMRÅDE BACTEC Peds Plus/F Culture Vials (blodkulturflasker)

Detaljer

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile Rapport kvartal 2/2013 Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile Folkehelseinstituttet vil fremover publisere kvartalsvise rapporter om forekomst av infeksjon og bæreskap forårsaket av utvalgte

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2008. fra. Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis

ÅRSRAPPORT 2008. fra. Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis ÅRSRAPPORT 2008 fra Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis Avdeling for medisinsk mikrobiologi, St. Olavs Hospital Besøksadresse: Erling Skjalgsons gate 1 Postadresse: St. Olavs Hospital,

Detaljer

Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012.

Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012. Smittevernseksjonen Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012. Først av alt godt nytt år til dere alle. I 2012 har

Detaljer

Hurtigdiagnostikk ved luftveisinfeksjoner

Hurtigdiagnostikk ved luftveisinfeksjoner Hurtigdiagnostikk ved luftveisinfeksjoner Fredrik Müller Mikrobiologisk institutt Rikshospitalet Hva er hurtigdiagnostikk? Valgt definisjon: Tid fra prøven når laboratoriet til svar rapporteres: < 1 time

Detaljer

VRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker. Smittevern St. Olavs Hospital HF

VRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker. Smittevern St. Olavs Hospital HF VRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker Marthe Lind Kroknes Spesialbioingeniør Andreas Radtke Smittevernlege Smittevern St. Olavs Hospital HF Enterokokker Enterokokker er i

Detaljer

MRSA og tuberkulose i allmenpraksis. Nidaroskongressen 22.10.2015 Kjersti Wik Larssen

MRSA og tuberkulose i allmenpraksis. Nidaroskongressen 22.10.2015 Kjersti Wik Larssen MRSA og tuberkulose i allmenpraksis Nidaroskongressen 22.10.2015 Kjersti Wik Larssen Hensikt Kjenne til forekomst av MRSA og tuberkulose i Norge og Globalt Kjenne til prøvetaking/diagnostikk for MRSA og

Detaljer

artus CT/NG QS-RGQ Kit

artus CT/NG QS-RGQ Kit artus CT/NG QS-RGQ Kit Ytelsesegenskaper artus CT/NG QS-RGQ Kit, versjon 1, 4569365 Versjonsadministrasjon. Dette dokumentet er ytelsesegenskaper for artus CT/NG QS-RGQ-sett, versjon 1, R2. Se etter nye

Detaljer

Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann

Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann Dr. scient. Vidar Lund Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk vannforening 28. mars 2011 Disposisjon En presentasjon av aktuelle mikroorganismer

Detaljer

Erfaring med offentliggjøring av data fra NOIS og MSIS

Erfaring med offentliggjøring av data fra NOIS og MSIS Erfaring med offentliggjøring av data fra NOIS og MSIS Helseregisterseminar Lysebu 8. november 2011 Bjørn G. Iversen, avdelingsdirektør, Folkehelseinstituttet Inndeling MSIS Meldingssystem for smittsomme

Detaljer

ÅRSMELDING FOR NORM 2005

ÅRSMELDING FOR NORM 2005 Avdeling for mikrobiologi og smittevern NORM Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober ÅRSMELDING FOR NORM 2005 OVERVÅKING AV ANTIBIOTIKARESISTENS Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens

Detaljer

Urinveisinfeksjoner og antibiotikabehandling. Jon Sundal 11.09.2013

Urinveisinfeksjoner og antibiotikabehandling. Jon Sundal 11.09.2013 Urinveisinfeksjoner og antibiotikabehandling Jon Sundal 11.09.2013 1 Definisjoner Urinveisinfeksjon (UVI): Mikrobiell infeksjon, eventuelt med invasjon i vev langs urinveiene. Infeksjonen kan gi symptomer

Detaljer

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile Rapport kvartal 4/2013 Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile Folkehelseinstituttet publiserer kvartalsvise rapporter om forekomst av infeksjon og bæreskap forårsaket av utvalgte resistente

Detaljer

Mikrobiologisk prøvetaking i. akuttmottaket

Mikrobiologisk prøvetaking i. akuttmottaket Mikrobiologisk prøvetaking i Laktoseskål (G-) akuttmottaket Frank O. Pettersen Overlege, Phd Infeksjonsavdelingen, OUS Sjokoladeskål Blodskål Rekvisisjonen FOPettersen/OUS/2016 2 Rekvisisjonen Legehenvisning

Detaljer

Forutsetninger for tolkning av funn. Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom?

Forutsetninger for tolkning av funn. Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom? Tolkning av funn Forutsetninger for tolkning av funn Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom? Forutsetning for tolkning av funn Er såret rengjort før

Detaljer

Luftveisprøver - vurdering og tolkning av funn

Luftveisprøver - vurdering og tolkning av funn Luftveisprøver - vurdering og tolkning av funn Bakgrunn og retningslinjer Neseprøve Normalfloraen i nese omfatter bl.a. mikrokokker, koagulase-negative stafylokokker, korynebakterier og Moraxella sp.,

Detaljer

Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus

Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus Kristin Stenhaug Kilhus LIS, Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus 2 Enterokokker Gram positive

Detaljer

Resistensbestemmelse av anaerobe bakterier. Truls Leegaard AFA-kurs 2015

Resistensbestemmelse av anaerobe bakterier. Truls Leegaard AFA-kurs 2015 Resistensbestemmelse av anaerobe bakterier Truls Leegaard AFA-kurs 2015 Anaerober - utfordring Langsomtvoksende Identifikasjon Krever spesielle vekstvilkår Opprettholdes anaerobe forhold? Hvilke funn skal

Detaljer

Nyttig mikrobiologi med en praktisk vri

Nyttig mikrobiologi med en praktisk vri Nyttig mikrobiologi med en praktisk vri Undervisning for legene på Diakonhjemmet 26.05.16 Karianne Wiger Gammelsrud, overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål Disposisjon Grunnprinsipper

Detaljer

Urinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013

Urinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013 Urinveisinfeksjoner i almenpraksis Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013 Urinveisinfeksjoner, UVI Ukompliserte UVI Sporadiske, nedre UVI hos friske, ikke gravide kvinner 15-55

Detaljer

Hva betyr antibiotikaresistens for folkehelsen? Jørgen Vildershøj Bjørnholt Avdeling for Infeksjonsovervåking, FHI 20 mars 2014

Hva betyr antibiotikaresistens for folkehelsen? Jørgen Vildershøj Bjørnholt Avdeling for Infeksjonsovervåking, FHI 20 mars 2014 Hva betyr antibiotikaresistens for folkehelsen? Jørgen Vildershøj Bjørnholt Avdeling for Infeksjonsovervåking, FHI 20 mars 2014 AMR - et globalt anliggende! Antibiotikaresistens hva er problemet? Antibiotika

Detaljer

Brytningspunkttabeller for tolkning av MIC-verdier og sonediametre Norsk versjon 2.1, 2011-01-25

Brytningspunkttabeller for tolkning av MIC-verdier og sonediametre Norsk versjon 2.1, 2011-01-25 Brytningspunkttabeller for tolkning av MIC-verdier og sonediametre Norsk versjon 2.1, 2011-01-25 Basert på EUCAST version 1.3, 2011-01-05 Skandinavisk version, RAF-M, 2010-08-30 Innhold Side Ansvarlig

Detaljer

ÅRSRAPPORT for 2012. fra. Nasjonalt referanselaboratorium for MRSA

ÅRSRAPPORT for 2012. fra. Nasjonalt referanselaboratorium for MRSA ÅRSRAPPORT for 2012 fra Nasjonalt referanselaboratorium for MRSA Avdeling for medisinsk mikrobiologi, St. Olavs Hospital Besøksadresse: Erling Skjalgssons gate 1 Postadresse: St. Olavs Hospital, 7006 Trondheim

Detaljer

Laboratorieundersøkelser av mykobakterier. Christian Lidstedt. Bioingeniør ved avdeling for medisinsk mikrobiologi

Laboratorieundersøkelser av mykobakterier. Christian Lidstedt. Bioingeniør ved avdeling for medisinsk mikrobiologi Laboratorieundersøkelser av mykobakterier Christian Lidstedt. Bioingeniør ved avdeling for medisinsk mikrobiologi 1. Arbeid i P3-lab 2. Bakteriens virulensegenskaper 3. Prøvetakning Strenge smittevernregler

Detaljer

Tverrfaglig laboratoriemedisin og medisinsk biokjemi Tverrfaglig laboratoriemedisin og medisinsk biokjemi (TLMB)

Tverrfaglig laboratoriemedisin og medisinsk biokjemi Tverrfaglig laboratoriemedisin og medisinsk biokjemi (TLMB) Effektivisering av blodprøvefordeling Infeksjonsimmunologi Line B.K.Steffarud, seksjonsleder, Hematologi/Koagulasjon/Flowcytometri, TLMB Tverrfaglig laboratoriemedisin og medisinsk biokjemi Tverrfaglig

Detaljer

Epidemiologi og overvåking av ESBL. Temadag om ESBL, 26. november 2008 Bjørn G. Iversen, Overlege, Folkehelseinstituttet

Epidemiologi og overvåking av ESBL. Temadag om ESBL, 26. november 2008 Bjørn G. Iversen, Overlege, Folkehelseinstituttet Epidemiologi og overvåking av ESBL Temadag om ESBL, 26. november 2008 Bjørn G. Iversen, Overlege, Folkehelseinstituttet Bakgrunn 1980-tallet: Første rapporterte tilfeller av pasienter med ESBL-dannende

Detaljer

2 BIO HØST GENERELL IMMUNOLOGI OG MEDISINSK MIKROBIOLOGI HBIO2003

2 BIO HØST GENERELL IMMUNOLOGI OG MEDISINSK MIKROBIOLOGI HBIO2003 2 BIO HØST GENERELL IMMUNOLOGI OG MEDISINSK MIKROBIOLOGI HBIO2003 Delemne: MIKROBIOLOGI LABORATORIEKURS I MIKROBIOLOGI MÅL: Holdninger Studentene skal ta ansvar for å: - gi beskjed når vedkommende ikke

Detaljer

2015 Årsrapport Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2014

2015 Årsrapport Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2014 2015 Årsrapport Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2014 Bernardo Guzmán-Herrador Thale C. Berg Jørgen V. Bjørnholt Petter Elstrøm Oliver Kacelnik Georg Kapperud Heidi Lange Emily MacDonald Ragnhild

Detaljer

Lost in Translation ESBL fra sykehus til kommune

Lost in Translation ESBL fra sykehus til kommune Lost in Translation ESBL fra sykehus til kommune Smittevernoverlege Bjørg T. Dysthe Bærum kommune NSH Hamar 15.10.14 ESBL egenskap Extended-spectrum beta-lactamases Enzym som bryter beta-lactamring i penicillin

Detaljer

Elementærmikrobiologi

Elementærmikrobiologi Kurs i smittevern for teknisk personell i sykehus 24. mars 2014 Elementærmikrobiologi Bente Cecilie Borgen Rådgiver, Avdeling for smittevern 2 3 Mikroorganismer 4 Mikroorganismer er livsnødvendig.. Mikroorganismer

Detaljer

Avføringsprøver - vurdering og tolkning av funn

Avføringsprøver - vurdering og tolkning av funn Avføringsprøver - vurdering og tolkning av funn 1. "Standarddiagnostikk" for Salmonella, Shigella, Campylobacter og Yersinia Salmonella/Shigella Fra laktoseskål subkultiveres laktose-negative kolonier

Detaljer

Risikostyring ved innføring av nye analyser

Risikostyring ved innføring av nye analyser Risikostyring ved innføring av nye analyser Tom Øystein Jonassen Avdeling for mikrobiologi, OUS Bioingeniørkongressen 2016 Styringsverktøy for kvalitet i medisinsk mikrobiologi Tilnærmingsmåter Validering

Detaljer

Hva mener vi med Emerging. En introduksjon

Hva mener vi med Emerging. En introduksjon Fagtreff 28. januar 2008 Hva mener vi med Emerging Pathogens? En introduksjon Øyvin Østensvik Norges veterinærhøgskole Institutt for Mattrygghet og Infeksjonsbiologi Utgangspunkt Vi blir ikke kvitt smittestoffene

Detaljer

SCREENING AV VRE OG ESBL

SCREENING AV VRE OG ESBL SCREENING AV VRE OG ESBL Laboratoriediagnostikk Anja Hannisdal Kvalitetskoordinator Sykehuset i Vestfold, Mikrobiologisk avdeling Anja Hvorfor screening av VRE? Forekomsten av vankomycinresistente enterokokker

Detaljer

Streptococcus agalactiae. Andreas Radtke overlege Nasjonal referanselaboratorium for gruppe B streptokokker

Streptococcus agalactiae. Andreas Radtke overlege Nasjonal referanselaboratorium for gruppe B streptokokker Streptococcus agalactiae Andreas Radtke overlege Nasjonal referanselaboratorium for gruppe B streptokokker 1 Streptococcus agalactiae S.agalactiae eneste streptokokken som agglutinerer gruppe B antistoffer

Detaljer

BRUKERHÅNDBOK. Fagområde mikrobiologi, Avd.for laboratoriemedisin, Nordlandssykehuset. Prinsensgate 164, 8092 Bodø

BRUKERHÅNDBOK. Fagområde mikrobiologi, Avd.for laboratoriemedisin, Nordlandssykehuset. Prinsensgate 164, 8092 Bodø 1 BRUKERHÅNDBOK Fagområde mikrobiologi, Avd.for laboratoriemedisin, Nordlandssykehuset. Prinsensgate 164, 8092 Bodø Fagområdets telefonnumre: Tlf.nr. ekstern Tlf.nr. intern Enhetsleder bakteriologi Margaret

Detaljer

0. FORORD. Vi håper boken vil bli flittig brukt av våre rekvirenter, og vi er takknemlige for tilbakemeldinger om mulige forbedringer.

0. FORORD. Vi håper boken vil bli flittig brukt av våre rekvirenter, og vi er takknemlige for tilbakemeldinger om mulige forbedringer. 0. FORORD Unilabs Telelab ønsker med denne analyseboken å bidra til at prøvetaking og innsendelse av mikrobiologiske prøver skal skje på best mulig måte. I tillegg mener vi at innholdet skal kunne gjøre

Detaljer

CF-mikrober og resistens. Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet

CF-mikrober og resistens. Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet CF-mikrober og resistens Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet Min bakgrunn 6 mnd v/ barneavd Ullevål Mange år som stipendiat ð ð ð ð Fulgte 37 barn med CF med gjentatte

Detaljer

Mikrobiologiske prøver i allmennpraksis: Forbedringspotensiale? Nils Grude Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg

Mikrobiologiske prøver i allmennpraksis: Forbedringspotensiale? Nils Grude Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg Mikrobiologiske prøver i allmennpraksis: Forbedringspotensiale? Nils Grude Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg Veileder: Eget kapittel + hurtigguide for mikrobiologiske undersøkelser Andre labundersøkelser:

Detaljer

Håndtering av resistente bakterier i almenpraksis. Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål

Håndtering av resistente bakterier i almenpraksis. Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål Håndtering av resistente bakterier i almenpraksis Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål Hur?gruta april 2016 Definisjoner MRSA Me?cillinresistente stafylokokker Resistente mot alle betalaktaman?bio?ka

Detaljer

ÅRSMELDING FOR NORM 2013

ÅRSMELDING FOR NORM 2013 Avdeling for mikrobiologi og smittevern NORM Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober OVERVÅKING AV ANTIBIOTIKARESISTENS ÅRSMELDING FOR NORM 2013 Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens

Detaljer

Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram

Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram Smittevernkurs Sandefjord 05.11.13 Per Espen Akselsen Seksjon for pasientsikkerhet/ Regionalt kompetansesenter i sykehushygiene for Helse vest Haukeland

Detaljer

Oversikt over prosjekter som har mottatt forskningsmidler fra NORM

Oversikt over prosjekter som har mottatt forskningsmidler fra NORM Nr. Prosjekttittel Søker Institusjon Status for prosjekt 05_01 Spredning av meticillinresistente Staphylococcus aureus i Vest-Norge 1992-2005. Svein Ivar Fylkesnes 05_02 Fluorokinolon-resistens hos Escherichia

Detaljer

Elementær mikrobiologi

Elementær mikrobiologi Grunnkurs i dekontaminering 5. november 2015 Elementær mikrobiologi Bente Cecilie Borgen Rådgiver, Avdeling for smittevern 2 Mikroorganismer 3 Størrelsesforhold* 1 mm 1/5 mm 1/20 mm 1/100 mm (1000 µm)

Detaljer

Gynekologi hos fastlegen

Gynekologi hos fastlegen Gynekologi hos fastlegen Heidi C. Villmones, fastlege Ying Chen, avdelingsoverlege patologi Nils Grude, avdeligsoverlege medisinsk mikrobiologi Marte Jettestad, lege i spesialisering gynekologi Oppfølging

Detaljer

Infeksjon og hofteproteser

Infeksjon og hofteproteser Infeksjon og hofteproteser Marianne Westberg Seksjonsoverlege PhD Seksjon for protesekirurgi Ortopedisk avdeling, OUS 09. mars 2016 Hvorfor hofteprotese? Lårhalsbrudd Hofteleddsartrose Hvorfor hofteprotese?

Detaljer

Gonoré. Høstkonferansen i Mikrobiologi 15.10.2015 Brita Pukstad Hudavdelingen, St.Olavs Hospital

Gonoré. Høstkonferansen i Mikrobiologi 15.10.2015 Brita Pukstad Hudavdelingen, St.Olavs Hospital Gonoré Høstkonferansen i Mikrobiologi 15.10.2015 Brita Pukstad Hudavdelingen, St.Olavs Hospital 1 Agenda Undertegnede: Historikk Klinikk Litt diagnostikk Smitteoppsporing Kåre Bergh: Epidemiologi Utredning

Detaljer

ÅRSMELDING FOR NORM 2008

ÅRSMELDING FOR NORM 2008 Avdeling for mikrobiologi og smittevern NORM Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober ÅRSMELDING FOR NORM 2008 OVERVÅKING AV ANTIBIOTIKARESISTENS Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens

Detaljer

www.fhi.no Årsrapport Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2012 Vevbasert system for utbruddsvarsling (Vesuv)

www.fhi.no Årsrapport Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2012 Vevbasert system for utbruddsvarsling (Vesuv) www.fhi.no 2013 Årsrapport Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2012 Vevbasert system for utbruddsvarsling (Vesuv) Bernardo Guzman Herrador Horst Bentele Thale C. Berg Jørgen V. Bjørnholt Tone Bruun

Detaljer

REFERAT FRA MØTE I FAGRÅDET FOR NORM 24. MARS 2015

REFERAT FRA MØTE I FAGRÅDET FOR NORM 24. MARS 2015 REFERAT FRA MØTE I FAGRÅDET FOR NORM 24. MARS 2015 Til stede: Forfall: Sak 01 / 15 Dag Harald Skutlaberg (HUS), Martin Steinbakk (FHI), Anita Kanestrøm (SØF), Thea Bergheim (OUS, NITO), Aasmund Fostervold

Detaljer

Import av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken

Import av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken Import av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken Hva er antibiotikaresistens? Antibiotikaresistens: Endring av bakterier slik de

Detaljer

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE Smittevernkonferanse Stavanger 06.10.15 Øyunn Holen Overlege, Avdeling for smittevern og infeksjonsovervåkning Folkehelseinstituttet

Detaljer

Nordisk diplomutdanning i smittevern og sykehushygiene

Nordisk diplomutdanning i smittevern og sykehushygiene Nordisk diplomutdanning i smittevern og sykehushygiene Landsmøte i Norsk forening for sterilforsyning, 23 mars 2007 Overlege Bjørn G. Iversen, Folkehelseinstituttet Bakgrunn Folkehelseinstituttet utdannet

Detaljer

0. FORORD 0.1 ADRESSER OG TELEFONNUMMER

0. FORORD 0.1 ADRESSER OG TELEFONNUMMER 0. FORORD Unilabs Telelab ønsker med denne analyseboken å bidra til at prøvetaking og innsendelse av mikrobiologiske prøver skal skje på best mulig måte. I tillegg mener vi at innholdet skal kunne gjøre

Detaljer

Resistente bakterier i mat hva vet vi? Marianne Sunde 8. desember 2014

Resistente bakterier i mat hva vet vi? Marianne Sunde 8. desember 2014 Resistente bakterier i mat hva vet vi? Marianne Sunde 8. desember 2014 Resistente bakterier i mat er i utgangspunktet uønsket! Hvorfor er vi bekymret? Hvilke resistente bakterier har størst betydning i

Detaljer

Se etter nye elektroniske etikettoppdateringer på www.qiagen.com/products/artushcvrgpcrkitce.aspx før testen utføres.

Se etter nye elektroniske etikettoppdateringer på www.qiagen.com/products/artushcvrgpcrkitce.aspx før testen utføres. artus HCV QS-RGQ Kit Ytelsesegenskaper artus HCV QS-RGQ Kit, versjon 1, 4518363, 4518366 Versjonstyring Dette dokumentet er artus HCV QS-RGQ-sett ytelsesegenskaper, versjon 1, R3. Se etter nye elektroniske

Detaljer

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter 30.08.2012. Andreas Radtke Seksjon for smittevern St. Olavs Hospital Beskytte pasienter og personale mot sykehusinfeksjoner/smitte. Rådgivende instans

Detaljer

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotika stoffer som dreper eller inaktiverer bakterier http://lumibyte.eu/medical/antibiotic-resistance-timeline/

Detaljer

Vedlegg 3 til Virksomhetsrapport 2003 Kompetansesenter for påvisning av antibiotikaresistens. Helse NORD RHF 8038 BODØ 26.

Vedlegg 3 til Virksomhetsrapport 2003 Kompetansesenter for påvisning av antibiotikaresistens. Helse NORD RHF 8038 BODØ 26. Vedlegg 3 til Virksomhetsrapport 2003 Kompetansesenter for påvisning av antibiotikaresistens Kompetansesenter for påvisning av antibiotikaresistens (K-res) Mikrobiologisk avdeling Universitetssykehuset

Detaljer

Infeksjoner og fatigue. Nina Langeland Infeksjonsseksjonen Haukeland Universitetssykehus og Universitetet i Bergen

Infeksjoner og fatigue. Nina Langeland Infeksjonsseksjonen Haukeland Universitetssykehus og Universitetet i Bergen Nina Langeland Infeksjonsseksjonen Haukeland Universitetssykehus og Universitetet i Bergen Epstein Barr virus Cytomegalovirus Humant herpesvirus 6/7 Borreliose Q-feber Enterovirusinfeksjoner Parvovirus

Detaljer

Klassiske metoder for resistensbestemmelse

Klassiske metoder for resistensbestemmelse Fenotypiske metoder for påvisning av bakteriers følsomhet for antimikrobielle midler Martin Steinbakk, Avdeling for bakteriologi og infeksjonsimmunologi, Fhi Klassiske metoder for resistensbestemmelse

Detaljer

Forord til 3. utgave

Forord til 3. utgave Forord til 3. utgave INNHOLD LOVER OG FORORDNINGER 1.1 Lov om helsepersonell 1.2 Smittevernloven 1.3 Smitteoppsporing SENSITIVITET, SPESIFISITET, POSITIV OG NEGATIV PREDIKTIV VERDI KLINISKETIPS 3.1 Seksualanamnese

Detaljer

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE Fylkeskonferanse Sykehjem og Hjemmetjenesten Sandnessjøen 21.04.16 Øyunn Holen Overlege, Avdeling for smittevern

Detaljer

KPU STHF. Sakspresentasjon 27.05.2014

KPU STHF. Sakspresentasjon 27.05.2014 KPU STHF Sakspresentasjon 27.05.2014 Saksliste 35/2014 Godkjenning av referat og saksliste 36/2014 Saker meldt til Helsetilsynets utrykningsgruppe (3-3a) 37/2014 Pasientskader målt ved GTT (Global Trigger

Detaljer