Kulturminner og Kulturmiljø

Transkript

1 Kulturminner og Kulturmiljø 1. INNLEDNING BAKGRUNN MÅL, METODER MÅL FOR DELUTREDNING METODE OG DATAGRUNNLAG DOKUMENTASJON AV KULTURMINNEMILJØ DEFINISJONER OMRÅDEBESKRIVELSE OG OMRÅDEAVGRENSNING HISTORIKK BYGNINGER PÅ EIENDOMMEN TOPOGRAFI OG HISTORISK UTGANGSPUNKT FERDSELSÅRER KILDER

2 1. Innledning Det følgende er utarbeidet i forbindelse med forslag til reguleringsplan med forslag til reguleringsplan for Damsgårdsveien , gnr/bnr 158/99 m.fl. Skildring av kulturminner og kulturmiljø er et utredningstema i reguleringsplan for eiendommen. Rapporten viser med foto og kart bebyggelsen i og rundt planområdet. Damsgårdsveien, like ved område for planlagt tiltak, beskrives spesielt fordi denne veien er et viktig historisk veifar. Planområdet er lokalisert på vestsiden av Puddefjordsbroen i Laksevåg bydel i Bergen kommune. Det er ca 2 km inn til Bergen sentrum. Planområdets nærhet til Bergen sentrum. Planområdet omtrentlig markert med sirkel. Planområdet ligger i et område hvor tilstøtende arealer hovedsakelig er i bruk til nærings- og industrivirksomhet. Mye av industrivirksomheten langs sjøen er knyttet til skips- og verftsvirksomhet. Innenfor planområdet ligger SABB Motors gamle lokaler med industribygg fra tallet, samt to buehaller fra 1960-tallet, og Baker Bruns lokaler, hovedsakelig fra tallet. 2

3 Flyfoto av planområdet med buehallene. 3

4 2. Bakgrunn Planområdet er regulert til industri og lagerhusstrøk i reguleringsplan for Årstad/Laksevåg, Gyldenpris og Stranden, PlanID (1931). I bestemmelsene til KDP Bergen Havn står det at KDP gjelder foran reguleringsplan med ID I kommunedelplanen er planområdet avsatt til erverv og vannareal for allmenn flerbruk. Formålet med reguleringsplanen er å rive eksisterende bygg på eiendommen 158/103, for å bygge nytt næringsbygg med tilhørende infrastruktur. Det er knyttet verneinteresser til buehallene, og det legges opp til at disse skal bevares. 4

5 3. Mål, metoder 3.1 Mål for delutredning Hovedformål med konsekvensutredningen for tema kulturminner og kulturmiljø er å skaffe kunnskap om kulturhistoriske verdier i plan- og influensområdet, og verdivurdere disse. I rapporten skal en vurdere hvilke konsekvenser nybygging i planområdet kan få for kulturminneverdier i og rundt planområdet. 3.2 Metode og datagrunnlag Kulturminnerapporten er utarbeidet i henhold til Bergen kommune sine retningslinjer for grunnlagsmateriell for utarbeidelse av planforslag. Rapporten bygger på gjennomgang av litteratur, billed- og kartmateriale hentet fra Bergen byarkiv ved Bergen kommune, Universitetet i Bergens billedsamling samt andre tilgjengelige kilder. Eksisterende bebyggelse i og rundt planområdet er beskrevet og dokumentert. Kriterium for verdivurdering følger Riksantikvarens veileder Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar. Kriterium for verdivurdering er tilpasset den aktuelle situasjonen. Det vil si at ikke alle har en funksjon i denne sammenheng. Kriterier for verdivurdering: 1) Representativitet er relatert til målsetting om å sikre et representativt utvalg, sammenligning mellom ulike objekt eller miljø som forteller samme historie, eventuelt finne det objektet som best representerer de verdiene man ønsker å ta vare på. 2) Sammenheng og miljø- sammenhenger mellom kulturminner gir større verdi og mer kunnskap og opplevelse enn det enkelte element. 3) Autentisitet- det ekte eller opphavelige og kan relateres til en bestemt periode, funksjon eller liknende. 4) Arkitektonisk og kunstnerisk kvalitet - Gir kulturminnet verdi 5) Fysisk tilstand - Kulturminnets helse. Ved vurdering av hvordan kulturminne /kulturmiljø skal forvaltes må en vurdere tilstanden for bevaring. Der hvor en har valget mellom to likeverdige objekt eller miljø vil det være rimelig å velge det som har best fysisk tilstand. Utredningen vil beskrive og vurdere områdets karaktertrekk og verdi innenfor temaet. Kulturminneloven gir en bred definisjon av kulturminner og kulturmiljø. Det betyr ikke at alle kulturminner eller kulturmiljø kan eller skal vernes. Innen kulturminneforvaltningen er det lagt vekt på at det er mangfoldet av kulturminne og kulturmiljø som skal tas vare på og at et representativt utvalg skal prioriteres for vern. Kulturhistoriske sammenhenger skal vektlegges fremfor enkeltobjekt. Kulturminner og kulturmiljø har verdi både som kilde til kunnskap og opplevelse. Ved vurdering av kulturminner sin kunnskapsverdi skal representativitet, sammenheng og miljø, autentisitet, og fysisk tilstand vurderes. Opplevelsen av et kulturminne henger sammen med kunnskap, holdninger og stedstilknytning. Automatisk fredede kulturminner og vedtaksfredede kulturminner har per definisjon stor verdi. 5

6 4. Dokumentasjon av kulturminnemiljø Kulturminner og kulturmiljø 4.1 Definisjoner Begrepene kulturminne og kulturmiljø er definert i Kulturminneloven 2: Med kulturminne menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. Riksantikvarens veileder Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar om Kulturminnelovens definisjoner og avgrensninger: Prioritering av kulturminne og kulturmiljø og oppfatninga av kva som er viktig historie, og kva som er verdt å ta vare på, endrar seg over tid. Kulturminnelova gjer ein vid definisjon av kva som er kulturminne og kulturmiljø. Det tyder ikkje at alle kulturminne og kulturmiljø kan eller skal bevarast. Samfunnet må prioritere kva som er verdifullt og kva som vernast til glede og nytte for dei som kjem etter oss. 4.2 Områdebeskrivelse og områdeavgrensning Planområdet grenser til sjø i nord, industri og næring i sør og vest, og Damsgårsdveien i øst. Planområdet er avgrenset som vist på kartutsnittet nedenfor, og er ca 14 daa. Innenfor planavgrensningen finner vi produksjonshallen til Sabb Motor og Baker Bruns lokaler. Sabb Motors gamle lokaler nevnes i kulturminnegrunnlaget til KDP for Bergen havn som viktige industrielle kulturminner. Planområdet ligger i et område hvor tilstøtende arealer hovedsakelig er i bruk til nærings- og industrivirksomhet. 6

7 Planområdet Influensområde Influensområdet omfatter planområdet og arealer utenfor som kan bli påvirket av det planlagte tiltaket eller som er av betydning for vurdering av verdi innen planområdet Det kan i mange tilfeller være vanskelig å trekke absolutte grenser for influensområdet. I denne sammenheng vil det være tiltakets visuelle påvirkning på nærområdet, bebyggelsen i umiddelbar nærhet til planområdet, som er av betydning. 4.3 Topografi og historisk utgangspunkt Landområder som var sjø 9800 år før nåtid er vist på kartet under (Temakart Strandlinje 9800 år før nåtid i utgått kommuneplanens arealdel, ). Datidens strandsone gir god indikasjon på lokalisering av steinalderbosettinger. Kartet viser at planområdet var sjø for 9800 år siden. Det er dermed ikke potensiale for funn av steinalderlokaliteter i planområdet. 7

8 Landområder som var sjø 9800 år før nåtid, jf. temakart Strandlinje 9800 år før nåtid i kommuneplanens arealdel (nå utgått). Kartet under viser områder med behov for arkeologisk avklaring (områder med mulighet for funn fra bronsealder frem til og med middelalder. Planområdet er ikke markert som et område med behov for arkeologisk avklaring. 8

9 Områder med mulighet for funn fra bronsealder frem til og med middelalder, jf. temakart arkeologi i utgått kommuneplans arealdel ( ), planområdet omtrentlig markert med blå sirkel Kart fra 1883, planområdet var en del av Frydenbø gård, planområdet omtrentlig markert med blå sirkel Kartet fra 1883 viser datidens og nåtidens strandlinje (blå linje). Som vi kan se, er størstedelen av arealet som i dag ligger mellom Damsgårdsveien og Puddefjorden fylling som er kommet til i sender tid. Dette gjelder også for Damsgårdsveien I kapittel 4.4 Bygninger på eiendommen så vi på situasjonsplan fra 1966 hvordan den nye kaifronten innenfor planområdet legges som utfylling. 9

10 Gårdsgrenser, planområdet markert med sirkel (del av Frydenbø gård og i Laksevåg). Kart fra

11 4.4 Historikk Den første rydning og bebyggelse i området var på Damsgård, opprinnelig gårdsbruket Hásteinar (eg. høy stein, antakelig etter Damsgårdsfjellet), som i middelalderen tilhørte Munkeliv kloster, og nevnes første gang i en fortegnelse over klosterets mange jordeiendommer i Munkeliv kloster var da eier av hele strekningen fra Uren (i dag Urdi) til Gravdal med Damsgårdsfjellet samt øvre og nedre Fyllingsdalen. Som alt klostergods, ble Laksevåg etter reformasjonen inndratt til kronen, og ble så av kong Fredrik II i 1566 gitt til rådmann Tønnes Klaussøn som en påskjønnelse for at han hadde utrustet et krigsskip under Syvårskrigen (den nordiske). Gården fikk navnet Damsgård etter sønnen og arvingen Dam Tønnessøn. I 1806 etablerte kjøpmann og skipsreder Jens Gran Graneverftet i nedre del av fjæren, og en ny æra tok til. Møhlenpris sett fra Damsgård Planområdet ligger utenfor bildets venstre ytterkant. Fotograf: Knud Knudsen, kilde: billedsamlingen, UiB. På slutten av 1800-tallet var området fortsatt preget av jordbruk, med innslag av landsteder for familier fra byen, men langs sjøkanten var industrien som senere skulle prege bydelen begynt å vokse frem. 11

12 Damsgård før Puddefjordsbroen. Kilde: Kulturminnegrunnlag for KDP Bergen havn, Byantikvaren. Utover på 1900-tallet utviklet områdene ved Damsgårdssundet seg, og var i mange tiår preget av skipsfart og industri. Det var et typisk arbeiderstrøk, der mennene arbeidet i tradisjonell industri, mens kvinnene var hjemme og tok seg av store barneflokker. Langs sundet lå industribedriftene tett i tett, og Damsgårdsveien var byens travleste industrigate. I gatene rundt sundet og oppover mot Løvstakken slo folk seg ned for å arbeide i industribedriftene. De største var BMV og Bergen Blikkvalseverk. Union motorfabrikk, Sabb (Damsgård motorfabrik), Campel-Andersens notfabrikk, Kavli, IFA og Førde trelasthandler var også med og satt sitt preg på området. Like nord for Sabb lå Skjøndal slip & mek. og Frydenbø slip & mek. 12

13 Før Puddefjordsbroen ble bygget, gikk fergen «Uren» fra Huunværkene (tidligere Laxevaag Værk) til Wollfs gate på Møhlenpris. Fergeruten var i drift fra 1918 til 1957, da den måtte gi tapt for Puddefjorsbroen. Fra 1950-tallet og til i dag, har de store strukturene i området endret seg lite. Som vi ser av flyfotoene under, var dagens gateløp i all hovedsak lagt allerede ved tidspunktet for det første bildet, 1951, mens strandlinjen fortsatt var i ferd med å utformes. 13

14 Flyfoto fra 1951, planområdet markert med rød sirkel Flyfoto fra 1970, planområdet markert med rød sirkel Flyfoto fra 1997, planområdet markert med rød sirkel 14

15 Flyfoto fra 2005, planområdet markert med rød sirkel 4.5 Bygninger på eiendommen De første bygningene innenfor planområdet var enkle plankeskur satt opp av Gyldenpris Slip & mek. Værksted fra 1915 på kommunal grunn. I 1939 etablerte Damsgård Motorfabrikk seg innenfor planområdet. Brødrene Håkon og Alf Søyland hadde siden april 1925 drevet produksjon av båtmotorer i en gammel sjøbod lenger inne i Damsgårdsundet. Tegninger fra byggesaksmappen vedrørende oppføring av plankegjerde, viser at planområdet knapt var bebygget, og sjølinjen en annen i

16 1939: Søknad om oppføring av plankegjerde mellom skur og vei. 16

17 Kartskisse fra Like etter krigen ble det bygget et klassisk industribygg i tre etasjer, med oppbygg til trapp og heis. Konstruksjonen er i armert betong, innvendig delvis med trevegger. Bygningen ble etablert som verksted og lager. 17

18 1945: Tegninger av treetasjes verkstedbygning i armert betong. De karakteristiske buehallene ble tegnet av bergensarkitekten Erik Bagger, godkjent av Bygningssjefen i Det ble da byggemeldt to av i alt planlagte tre buehaller, byggetrinn 1. Hallene har to etasjer. Hallen lengst sør inngår i byggetrinn to, og ble aldri ferdigstilt. Her ble kun første etasje bygget, med parkeringsplass for 70 biler. I Byantikvarens kulturminnegrunnlag for Bergen havn, kan vi lese følgende om buehallene: «Hele fasaden mot Puddefjorden er av glass, dette gjør at denne fabrikkbygningen får et svært lett og transparent preg. Det litt svevende preget understrekes av at taket vippes opp ved gesimsen, en slags flying architecture (muligens inspirert av japansk arkitektur som kunne forekomme på den tiden)». 1 Av fasadene mot henholdsvis Damsgårdsveien og Puddefjorden, er det tydelig at bygget først og fremst henvender seg til sjøen, og at det utgjør buehallenes forside. I forbindelse med byggingen av de store verkstedshallene, ble også kaiområdet utvidet med utfylling i sjø. 1 Byantikvaren i Bergen. Kulturminnegrunnlag for kommunedelplan Bergen Havn. Bergen: Byantikvaren, S

19 1966: Det var opprinnelig planlagt tre buehaller, fordelt på to byggetrinn. Hallen i sør ble ikke ferdigstilt. 1966: Utfylling til ny kai. 19

20 I 1975 ble det gitt tillatelse til rivning av gjenværende trebygninger på eiendommen. 1975: Godkjenning av rivning av trebygninger innenfor planområdet. I 1983 ble det søkt om byggetillatelse for bakeri og konditori-produksjon i den sørligste hallen. Foto under viser adkomst og parkering på tak på hallen der Baker Brun nå skal inn

21 I 1987 godkjennes så byggesøknad for et påbygg/nybygg i tre etasjer over parkeringsdekket. 1987: Illustrasjon fra byggesaken for nybygg/påbygg på 158/

22 1990: Fasadeendringer 22

23 1990: Fasadeendringer 23

24 Foto over viser den treetasjes verkstedbygningen fra 1945 og baksiden av buehallene fra Fotoet er tatt fra Damsgårdsveien i retning sørøst. 24

25 Planområdet sett fra Møhlenpris De karakteristiske buehallene fra 1966, sett fra sjøen. Bildet er hentet fra «Kulturminnegrunnlag Kommunedelplan Bergen Havn». 25

26 Buehallene sett fra kaien. 26

27 Over og under: Verkstedbygning fra 40-tallet, sett fra kaien. Tilbygg til venstre fra

28 Tilbygg til høyre. Stilmessig kan buehallene i planområdet minne om den prisbelønte kabelfabrikken på Bryn fra 1954, tegnet av arkitekt Guttorm Bruskeland. I begrunnelsen av tildeling av Sundts premie, ble buetakene av betong særlig fremhevet. Kilde: Bergenshallen, tegnet av samme arkitekt; Erik Bagger. Ferdigstilt i Kilde: 28

29 Endringer Damsgårdsveien 113, gnr 158 / bnr : Flytebrygger fjernes 1994: Ombygging av lager og reparasjonsverksted. Sanering av trebygninger 1975: Ventilasjonsanlegg tilbygg 1973: Gammelt lagerskur revet og erstattet med nytt lager/utsalg. Stålkonstruksjon med tak, gesims og fasade mot nordvest i profilerte stålplater. Fasade mot Puddefjorden i glass. Mot tilstøtende bygg i sørøst i teglstein 1970: Endringer i inngangsparti. Ny trapp 1970: Tilbygg mot sjø 1968: Ominnredning 2. etasje 1967: Oljefyringsanlegg med røykpiper 1966: Forlengelse av kaikonstruksjon 1964: Montering av dusjer i loftsetasje 1962: Endringer i trappehus 1961: Tilbygg mot Damsgårdsveien 1956: Montering av vannklosett 1955: Påbygg mot Damsgårdsveien 1954: Tilbygg i armert betong 1949: Oppføring av lagerskur på kai 1941: Oppføring av lagerskur i tre i forlengelse av eksisterende lagerskur 1947: Tilbygg mot sjø 1932: Isolering 1994: Før tiltak/ eksisterende situasjon 29

30 1994: Etter tiltak/ ny situasjon

31

32 1954: Eksisterende bygg og nytt tiltak

33 : Plangrense / oversikt over området Damsgårdsveien 111, gnr 158 / bnr : Nytt betongdekke og større mezzanin. Ingen ytre endringer 1966: To av de tre buehallene bygges 33

34 4.6 Ferdselsårer Damsgårdveien var og er en viktig ferdselsåre. Fra middelalderen førte landeveien fra Bergen til Damsgård og videre til Alvøen. Ferdselsåren hadde navnet Strandveien, og fulgte strandlinjen langs Puddefjorden. Damsgårdveien følger i store trekk dette veifaret også i dag. Et særpreg ved veiløpet var beplantningen langs veien, og på noen strekk er veien også beplantet med trær i dag. I gjeldende kommuneplan er det langs Damsgårdsveien vist hensynssone med buffersone langs historisk veifar. Marineholmen med Damsgård i bakgrunnen. Bildet er fra 1800-tallet, tredje kvartal, og viser alleen langs Damsgårdsveien, da Strandveien. Fotograf: Knud Knudsen, kilde: billedsamlingen, UiB. 34

35 5. Kilder Veileder: Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar (Riksantikvaren rapport nr ). Fylkesdelplan: Kulturminne Kultur viser veg Fylkesdelplan Hordaland fylkeskommune Byantikvaren i Bergen. Kulturminnegrunnlag for kommunedelplan Bergen Havn. Bergen: Byantikvaren, 2006 Damsgård motorfabrik 75 år i fremdrift. Festskrift. Bergen: Internett: (søkeord: Norsk Elektrisk Kabelfabrikk) 35