Skjøndals Eiendom AS. Kulturminnegrunnlag - leveranse. Utgave: 1 Dato:

Transkript

1 Kulturminnegrunnlag - leveranse Utgave: 1 Dato:

2 Kulturminnegrunnlag - leveranse 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kulturminnegrunnlag - leveranse Utgave/dato: 1 / Arkivreferanse: - Lagringsnavn: Kultruminnegrunnlag.docx Oppdrag: Reguleringsplanarbeid for Skipsverftstomt - Damsgårdsveien Oppdragsbeskrivelse: Utarbeidelse av reguleringsplan-dokumenter og bistand i planprosessen. (Tilbud: Reguleringsplanarbeid for Skipsverftstomt - Damsgårdsveien) Oppdragsleder: Christian Frønsdal Fag: Plan og urbanisme Tema Reguleringsplan Skrevet av: Kvalitetskontroll: Kjersti Ingolvsdotter Vevatne Endre Sten Nilsen

3 Kulturminnegrunnlag - leveranse 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for å xxx. xxx har vært xxx kontaktperson for oppdraget. xxx har også deltatt i arbeidet. Christian Frønsdal har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Bergen, 10/09/2014 Christian Frønsdal Oppdragsleder Endre Sten Nilsen Kvalitetssikrer

4 Kulturminnegrunnlag - leveranse 3 1. Bakgrunn Planområdet ligg i Laksevåg bydel sør for Puddefjorden og vest for Puddefjordsbroen. Arealet er på ca. 7,5 daa. I dag er området regulert til industri og havneområde. I gjeldene kommuneplan er området vist som næringsbebyggelse og bruk og vern av sjø og vassdrag. I kommunedelplan Bergen havn er området vist som erverv (industri/kontor/lager), vannareal havn og vannareal for allmenn flerbruk ferdselsområde. Planområdet består av sin eiendom med verksted, slipp og bygg. Planområdet tar med seg sjøararealer (Puddefjorden) i nordøst, sine bygg i vest og øst. Videre tar planområdet med seg Damsgårdsveien og Skjøndals Eiendom AS sine bygg i sør. Planområdet grenser til Damsgårdsstuene og parkeringsplass på sørsiden av Damsgårdsveien. I øst grenser planområdet til Gjenbrukssentralen, Damsgårdsveien 113 og Bertel O. Steen Teknikk i nord. Hovedformål med den nye planen er å legge til rette for kontorlokaler. 2. Mål og metode En gjennomgang av kulturhistoriske verdier i plan- og influensområdet skal ligge til grunn ved utforming av tiltaket. Som grunnlag er det hentet inn dokumentasjon av kulturminner og kulturmiljø. Dokumentasjonen er basert på tilgjengelige kilder (tilgjengelig litteratur, SEFRAK og Askeladden). Dette notatet er en sammenfatning av de opplysninger det er offentlig tilgang på i forhold til kjente kulturminner og kulturmiljø i planområdet. Med kulturminner menes spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske mijø og omfatter bl.a lokaliterer, steder og bygninger som det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljø menes et område der kulturminner inngår som del av en større helhet eller samanheng. Tiltaksområdet er område som blir direkte påvirket av arealbeslag etter planen. Områder der man forventer at kulturminne og kulturhistoriske verdier kan bli påvirket av tiltakene er definert som influensområde. Influensområdet blir påvirket blant annet av tiltaket sin lokalisering og uforming, visuelle sammenhenger, vegetasjon og landskap. Influensområdet er vurdert til å omfatte det området som blir berørt direkte eller visuelt av tiltak. 3. Kulturhistorisk bakgrunn Den sørlige bredden av Puddefjordenlå lenge som et område utenfor Bergen kommune med landbruksareal, husmannsplasser og en helt annen bebyggelsesstruktur enn byen. Gårdene langs Puddefjorden ble ryddet på slutten av 1600-tallet fram til tidlig på 1800-tallet. I siste halvdel av 1700-tallet ble utmark i området stukket ut og solgt til velstående bergensere som bygget sine lystgårder fra Solheimsviken i sørøst til Gravdal i nordvest. Lyststedene lå i kontrast til gårdsbebyggelsen, og de var preget av nyklassisistisk arkitektur og terrasserte hageanlegg med trebeplantede hageganger (Byantikvaren 2003).

5 Kulturminnegrunnlag - leveranse 4 Selv om landbremmen sør for Puddefjorden er bebygd i dag, er det fortsatt mulig å se steingjerder, murer og elver som forteller om hvor grensene gikk mellom lystgårdene. Figur 1. Puddefjorden i Langs Puddefjordens sørlige bredd gikk Strandveien en viktig ferdselsåre som trolig også fantes i middelalderen. Damsgårdsveien følger dette veifaret i dag. Det antas at Gyldenkrantz, som bygget sin sommerbolig på Damsgård i 1770-årene, tok initiativ til å

6 Kulturminnegrunnlag - leveranse 5 utbedre den gamle Strandveien. Det ble plantet lindetrær langs veien, og bergensere gitt sin søndagstur her (Byantikvaren 1997). Figur 2. Kart fra 1883 viser at sørsiden langs Puddefjorden var landlig. Her lå gårdene Damsgård, Karensfryd, Frydenbø, Gyldenpris og Stranden.Bekken skilte Askøy og Bergen kommune. Planområdet er markert med rød linje. Blå linje viser dagens sjøfront. Kilde: Bergenskart.no Figur 3. Bildet av ukjent dato viser Strandveien med Fyllingsveien opp bakken til venstre. Huset i bildet skal ha vært Strandveien 26 som sto til ca. midten av 1900-tallet. Karensfryd lå utenfor venstre billedkant. Kilde: Fotomuseum.bergen360.no. På midten av 1800-tallet starten den tidligste etableringen av industri i Solheimsviken i øst innerst i Puddefjorden. Industriområdene utviklet seg videre både vestover og sørover i løpet

7 Kulturminnegrunnlag - leveranse 6 av de neste tiårene. Rundt 1920 var det kommet et belte av industri langs strandlinjen, og det ble bygget nye veier på tvers av de gamle gårdsstrukturene. Man vet at helt siden middelalderen hadde fløttmennene vært viktige for persontrafikken på sjøen. Over Puddefjorden var det flere slike. I 1865 kom det dampferge over fjorden. Helt fram til 1955, året før Puddefjordsbroen åpnet, var det ferge over fjorden. Figur 4. Foto fra 1894 over området. Kilde: Billedsamlingen UiB. Lystgårdene som før lå landlig ble liggende i et stadig tettere boligområde og industriområde. Områdets preg har endret seg mye fra å være fredelig, stille og landlig til å bli mer støyfullt og travelt område med mange mennesker langs veiene. Lukt, røyk og støy fra industrien langs sjøsiden må ha bidratt til at lysstedene gitt ut av bruk. Laksevåg ble en travel og tettbygd forstad til byen. I tillegg til denne utviklingen førte bilismen til store endringer. En stor enkelthendelse meførte også stor endring for Laksevåg. Dette var de allierte sin bombing i oktober 1944 der svært mange menneskeliv gikk tapt. De materielle skadene var størst ved Øvre Holen og Olderneset. 4. Kulturminner i planområdet I Damsgårdsveien 119 og 121 ligger i dag et større murbygg som er slipp, mekanisk verksted og andre areal for Bergen Group Laksevåg. Bygget var opprinnelig to ulike enheter, der nr. 121 var for Elektrisk Sveisning AS og nr. 119 for Skjøndal Slip & Mek. Verksted AS, men etter hvert overtok Skjøndal begge adressene. Skjøndal etablerte seg i området i 1933 og har siden den tid levert ulike typer båter, og gjort service- og vedlikeholdsarbeid. En bygning på nr. 121 (tidligere Strandveien 44) ble kondemnert etter en brann i Se Figur 24 med foto fra 1930-tallet som viser en bygning som i dag er borte.

8 Kulturminnegrunnlag - leveranse 7 Figur 5. Ustnitt av kart fra 1957 som viser de to adressene Strandveien 44 og 48. Nr. 48 er farget gul - og indikerer en trebygning som i dag er borte. Oransje bygninger er i mur. Bergenskart.no Figur 6. Planområdet og Damsgårdsveien midt i bilde i dag. Damsgårdsveien 121 / Strandveien 44 Tegningene under er en trace gjort i 1965 med grunnlag i opprinnelige tegninger datert 1946 (arkitekt Olaf Larsen). Denne tracen ble laget i forbindelse med søknad om utbygging av 3. etasje for Damsgårdsveien 121.

9 Kulturminnegrunnlag - leveranse 8 Figur 7. Fasade mot Strandveien, dagens Damsgårdsgate. Trace av tegning fra 1946 Figur 8. Fasade mot Strandveien i dag. Figur 9. Fasade mot sjøsiden. Omsøkt endring fra 1965 (full 3-etasje) er markert inn på trace av tegning fra 1947

10 Kulturminnegrunnlag - leveranse 9 Figur 10. Fasade mot nord. Omsøkt endring fra 1965 (full 3-etasje) er markert inn på trace av tegning fra 1947 Søknaden om full 3. etasje ble godkjent i Det ser ut til at endringen ble fullført som omsøkt. Figur 11. Fasade mot nord i dag. Damsgårdsveien 121 Tidlig på 1990-tallet ble dører og vinduer skifter. Det ble bl.a satt inn isolerglass. I tillegg ble det gjort endringer med ventilasjon, elektrisk innstallasjoner, m.m. De omsøkte endringene er i stor grad tråd med de fasader bygget har i dag.

11 Kulturminnegrunnlag - leveranse 10 Figur 12. Tegning over omsøkt endring av fasade mot Damsgårdsveien. Vinduer ønskes skiftet ut og port mot gaten blir fjernet og erstattet med vindu. Søknad fra Figur 13. Tegning over omsøkt endring av fasade mot nord. De ulike søknadene om endringer av bygget viser at opprinnelig planløsning i stor grad er borte. I 1997 blir det søkt om å få en intern forbindelse mellom nr. 119 og 121, siden Skjøndal disponerte begge. Gulvnivåene i de to byggene stemte ikke overens, men dette ble løst med en trapp. Damsgårdsveien 119/Strandveien 48 Bygget i Damsgårdsveien 119 ble omsøkt og godkjent i 1964, og fasader ser ikke ut til å være endret siden. Murbygningen i to etasjer ble tegnet av siv. Ing. Finn Sandrup, og var det nye administrasjons- og verkstedsbygget for Skjøndal. Bygget er i betong og teglstein mot nr Ut fra eldre foto ser man at før dette murbygget ble reist, sto her flere trebygninger på tomten. Se Figur 17.

12 Kulturminnegrunnlag - leveranse 11 Figur 14. Omsøkt bygg i Damsgårdsveien 119 med den kjente logoen for Skjøndal i mønet. Virkninger av planforslaget: Eksisterende bygninger i Damsgårdsveien vil bli revet.

13 Kulturminnegrunnlag - leveranse Kulturminner i influensområdet 5.1 Lystgårdene Gyldenpris, Frydenbø og Karensfryd De to neste kartene viser tre av lystgårdene på Laksevåg nær inn mot planområdet som utredes. Kartene viser endringene fra 1883 til 1950-tallet. Figur 15. Øverste kart fra 1883 med de tre lystgårdene Karensfryd, Fryndebø og Gyldenpris (Sommerfryd/Villa Mexico) markert med grønn sirkel. Nederste kart fra 1957 med de samme bygningene markert. Blå linje viser dagens sjøfront. Planområde markert med rød linje. Kilde: Bergenskart.no

14 Kulturminnegrunnlag - leveranse 13 Gyldenpris var opprinnelig del av en husmannsplass under Damsgård. Det ble solgt ut til lystgård på slutten av 1700-tallet. På 1800-tallet reiste kjøpmann Hans Tornøe en lystgård «Sommerlyst» på tomten. Trolig ble det bygget et nytt hus i 1898, og navnet skifter til «Villa Mexico», etter reisene til eieren Alfred Barclay Meidell. Lyststedet hadde allé ned til sjøen der det var nøst og brygge. I første halvdel av 1900-tallet endret området seg mye som følge av industriutbygging. Etter bybrannen 1916 ble det bygget særlig mye på Gyldenpris. I 1931 overtok kommunen villaen på Gyldenpris, og leide den ut. Bygget ble revet i 1967 som følge av byggingen av ny avkjørsel ved Puddefjordsbroen (Bergen byarkiv, nettsider). Bygningen er synlig på foto Figur 32, i krysset i venstre bildekant. Frydenbø var et tidligere lyststed mellom Gyldenpris og Damsgård; opprinnelig en plass under Damsgård, kjøpt 1796 av stadskaptein Jan Bøe, som omkring 1800 lot oppføre et hus i én etasje med midtark og saltak. Fra huset førte en allé ned til en steinkai ved fjorden. På et prospekt fra 1813 kalles stedet Sorgenfri. Huset, som til sist hadde adresse Carl Konows gate 37, ble revet 1962 for å gi plass for en boligblokk, Nylundsveien (Bergen Byleksikon). Se også Figur 23 Karensfryd var et lyststed på 1700-tallet. Eiendommen, der gaten Karensfryd nå går, hadde hage ned mot sjøen (ved nåværende Damsgårdsgaten 131), og ble solgt av enkefru Gyldenkrantz til konsul Christian Børs Hovedbygningen hadde valmtak og en dominerende midtark, og var motiv for et J. C Dahl-maleri i tidsrommet På tallet ble det gjort en ombygging til empirie med halvsirkelformet glassveranda og sidefløyer (Bergen byleksikon på nett). Figur 16. Karensfryd i dag. Kilde: Google maps Virkninger av planforslaget: To av lystgårdene er borte. Planforslaget vil ikke berøre den ene som er igjen. 5.2 Damsgårdsveien 120 og 130 Damsgård 120 består av to bygninger vegg i vegg som går under navnet «Damsgårdstuene». Trebygningen lengst bort fra gaten blir regnet som et av de eldste på Laksevåg. Det skal være fra 1885, mens murbygget ut mot gaten ble bygget for utleie er nyere. På adressen har det vert en rekke ulike aktiviteter, bl.a elektrisk verksted, sykkelverksted og bilverksted. I 1990 ble restauranten «Damsgårdsstuen Spiseri» åpnet (Bergen Byleksikon).

15 Kulturminnegrunnlag - leveranse 14 Figur 17. Midt i bildet Frydenbø slip & mek. Verksted AS, slutten av 1930-tallet. Plangrense er vist med rødt i venstre bildehalvdel. Ukjent dato. Kilde: Billedsamlingen, UiB. Figur 18. Damsgårdveien 120, tidl. Strandveien 53. Figur 19. Damsgårdsveien 130, tidl. Strandveien 45 i Laksevåg kommune Bildet øverst er et foto fra 1930-tallet. Bygninger som fortsatt står i dag er vist under, med henvisning til hvor de er i det gamle bildet. Bygningene er synlige fra annen vinkel på Figur 24.

16 Kulturminnegrunnlag - leveranse 15 Figur 20. Damsgaard elektriske verksted. Merk skiltet som markerer grensa mellom Bergen og Laksevåg kommune. Kilde: Wikipedia (commons). Damsgårdsveien 130 er et trehus som ble byggemeldt i 1928 som våningshus med butikklokale. Bygningen er i to etasjer. Den er ombygd flere ganger. Fram til 1970-tallet holdt Laksevåg forbrukerforening til i bygget. Frydenbø kjøpte bygget, og det har blitt brukt til pauserom og utleieleigiheter. I henhold til vedtatt reguleringsplan for området skal bygget rives (Kulturminnedokumentasjon, Artec 2009). Figur 21. Damsgårdsveien 130. Opprinnelig tegning for bygget, 1928, og bygget i dag. Virkninger av planforslaget: Planforslaget vil ikke påvirke bygningene direkte. Bygget ved nr. 130 skal rives i henhold til gjeldende plan.

17 Kulturminnegrunnlag - leveranse Damsgårdsveien Dette området ligger nordvest for plangrensen, og er blitt helt endret de siste tiårene. Frydenbø slip mekaniske verksted starten sin aktivitet her i 1916, og bedriften har fortsatt denne adressen. Synfaring og foto tyder på ingen av de opprinnelige bygningene er bevart. Se også Figur 17, Figur 22, Figur 23 og Figur 24 Feil! Ugyldig selvreferanse for bokmerke. Figur 22. Frydenbø Slip og Mek. Versted AS Kilde: Billedsamlingen, UiB. Figur 23. Flyfoto fra 1939 viser Frydenbø slip og mekaniske verksted til høyre for og like ved plangrensen (markert rødt). Billedsamlingen UiB.

18 Kulturminnegrunnlag - leveranse 17 Figur 24. Frydenbø på foto fra siste halvdel av 1930-tallet. Plangrensen er vist ute til høyre. Figur 25. Frydenbø i dag, Damsgårdsveien 125. I høyre bildekant sees Damsgårdsveien 121 og plangrensen. Kilde: Google maps. Virkninger av planforslaget: Planforslaget vil ikke påvirke det omtalete området. Bygningene som en gang lå her er borte.

19 Kulturminnegrunnlag - leveranse Damsgårdsveien Frydenbø/Sabb I Damsgårdsveien ligger flere store bygningsvolum som tilhører Frydenbø/Sabb. Disse er oppført fra 1940 fram til vår tid, i flere byggetrinn. Figur 26. Kart fra 1957 som viser at nr. 115 og 113 er bygd, men at de de store hallene for Frydenbø nærmere Puddefjordsbroen ikke er oppført. I 1925 startet brødrene Alf og Håkon Søyland Damsgaard Motorfabrikk i Damsgaardsveien 95. Produksjonen konsentrerte seg om mindre motorer, og målgruppen var småfiskere. I 1939 flyttet fabrikken inn i større, mer moderne lokaler i Damsgaardsveien 113 og etter krigen satte gjenreisningen fart aktiviteten. I løpet av femti- og sekstitallet måtte bedriften utvide flere ganger. I 1975 var lokalene kommet opp i kvadratmeter (Jubileumshefte for Sabb). Figur 27. Damsgårdsveien 113, byggetrinn 4 i Kilde: Julbileumshefte for Sabb.

20 Kulturminnegrunnlag - leveranse 19 Figur 28. Foto viser Damsgårdsveien 113. Figur 29. Foto viser Damsgårdsveien 113. Damsgårdsveien 115 er en stor murbygning like øst for plangrensen. Arealen den står på er i kart fra 1883 vist som sjø. Kart fra 1957 derimot, viser at bygningen er reist, og står sammen med flere mindre bygg som seinere er blitt revet. Figur 30. Damsgårdsveien 115 ligger inn mot plangrensen.

21 Kulturminnegrunnlag - leveranse 20 Figur 31. Postkort trolig fra slutten av 1950-tallet eller tidlig 1960-tallet. Det karakteristiske høye tårnet ved Sabbbygningen er synlig. Figur 32. Postkort trolig fra 1960-talet viser at hallene er bygget. Puddefjordsbroen åpnet i 1956.

22 Kulturminnegrunnlag - leveranse 21 Virkninger av planforslaget: Planforslaget vil ikke påvirke bygningene direkte. 6. Oppsummering Bygningene i Damgsgårdsgaten 119 og 121 er del av et større industrimiljø som utviklet seg langs Puddefjorden på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. I områdene som her er drøftet, ved Gyldenpris og Frydenbø, kom industrien seinere enn lenger inne ved Solheimsvikten. Industribygningene er blitt revet / endret for å tilpasse seg utviklingen, men har likevel en kontinuitet i stedet, og en sammenheng til en del omkringliggende bygninger. Som et helhetlig kulturmiljø har området en noe redusert verdi, som følge av oppstykking og brudd i klare sammenhenger. Damsgårdsveien, tidligere Strandveien, går som en viktig historisk ferdselsåre gjennom området. Bygningene i Damsgårdsgaten 119 og 121 har fasadeuttrykk som fremdeles er godt lesbare i sett i forhold til byggeår. Sammenhengen til den opprinnelige omgivelsen er redusert. 7. Litteratur og kilder Askeladden. Nasjonal fornminnedatabase. Riksantikvaren. Bergen Byleksikon, nettsider Byantikvaren Kommunedelplan næringskorridoren. Kulturminnegrunnlag Byantikvaren Kommunedelplan Puddefjorden. Kulturminnegrunnlag. Spurkeland, Jan Jubileumshefte for Sabb 75 år.