Eiendom1 AS. Kulturminnedokumentasjon Wergelandsalléen. Utgave: 1 Dato:

Transkript

1 Kulturminnedokumentasjon Wergelandsalléen Utgave: 1 Dato:

2 Kulturminnedokumentasjon Wergelandsalléen 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kulturminnedokumentasjon Wergelandsalléen Utgave/dato: 1 / 4. nov Arkivreferanse: - Oppdrag: Utvidet reguleringsplanarbeid Wergelandsalleen Oppdragsleder: Kjersti Møllerup Subba Fag: Plan og urbanisme Tema Kulturminne Skrevet av: Kjersti Ingolvsdotter Vevatne Kvalitetskontroll: Endre Sten Nilsen

3 Kulturminnedokumentasjon Wergelandsalléen 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for å utarbeide detaljreguleringsplan. Formålet med planarbeidet er fornying/ lett fortetting i eksisterende boligområde ved å legge til rette legge til rette for 13 boenheter fordelt på 6 bolighus, samt riving av eksisterende boligbebyggelse. Da eksisterende bolighus er planlagt revet, krever Byantikvaren i Bergen at det utarbeides en kulturminnedokumentasjon. Kulturminnedokumentasjonen er utført av. Arkeolog Kjersti Ingolvsdotter Vevatne har vært ansvarlig. Planområdet er befart. Sivilarkitekt Endre Sten Nilsen har utført kvalitetssikring av dokumentasjonen. Hogne Sandanger har vært sin kontaktperson for oppdraget. Christian Frønsdal / Kjersti Møllerup Subba har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Bergen Oppdragsleder Kjersti Møllerup Subba Kvalitetssikrer Endre Sten Nilsen

4 Kulturminnedokumentasjon Wergelandsalléen 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Bydelen og Wergeland Wergelandsaleen 1 og Wergelandsalleen 1 - Kahrsbo Wergelandsalleen Oppsummering Litteratur og kilder...18

5 Kulturminnedokumentasjon Wergelandsalléen 4 1 INNLEDNING Denne kulturminnedokumentasjonen omfatter en sammenfatning av de opplysninger det er offentlig tilgang på som gjelder bygningene i Wergelandsaleen 1 og 3. Området er befart og fotografert. Figur 1 Skråfoto som viser dagens situasjon. Wergeland senter i øverste høyre bildekant. Wergelandsalléen 1 og 3 er markert med rød ring. Kilde: Planområdet er lokalisert på Wergeland i Årstad bydel. Det ligger ca. 3,5 km sør for Bergen sentrum, øst for Fjøsangerveien (E39). Kulturminnegrunnlaget for kommunedelplan Landås omtaler verneverdige bygninger og bygningsmiljøer i bydelen. Bygningene i denne planen er ikke omtalt der.

6 Kulturminnedokumentasjon Wergelandsalléen 5 2 BYDELEN OG WERGELAND Wergelandsalleen ligger på et lite høydedrag vest for det større høydedraget Fageråsen. Sørlige deler av Wergelandsalleen skråner sørover mot Tveitevannet. Dette villastrøket ble i all hovedsak utbygd i perioden og har store hager. Bygningsmassen i området har trekk fra både sveitserstil og jugend. I tiårene som fulgte denne første utbyggingen, ble strøket fortettet, slik at man i dag kan finne bygninger fra hele 1900-tallet fram til i dag. Det er likevel de første tiårene som preger arkitekturen i bydelen. Før villaene kom var Wergeland et landlig sted. Kartet under fra 1907 viser at Bergensdalen var et landbruksområde. Wergeland hørte til Storetveit gård som var del av Fana kommune fram til Denne kommunegrensen er også synlig i kartet under. Jernbanen gikk som en viktig nerve fra nord til sør gjennom Bergensdalen. Den første linjen kom i På kartet under er Fageråsveien vist som en sti. Den skal ha vært opparbeidd i 1880-årene som en tverrforbindelse mellom Fagerås og den nye postveien (Fjøsangerveien). Figur 2. Kart som viser Wergelandsområdet. Grense for planen som utredes er vist med rødt. Grønn sirkel markerer bygninger i kartet der det i dag står bygninger eldre enn Stedsnavnet Wergeland kommer fra gårdbrukeren Ola Wergeland ( ) som også drev Wergeland Transport. En utparsellering av eiendommen startet allerede i 1890-årene, og skjøt fart tidlig på 1900-tallet (Byantikvaren i Bergen 2008).

7 Kulturminnedokumentasjon Wergelandsalléen 6 Fra slutten av 1920-tallet fram til midten av krigen ble Wergeland utviklet til et senterområde med ulike næringer og service. Strukturene ble mer urbane. Wergeland, og særlig området rundt trikkesløyfen ble et viktig knutepunkt. Et eksempel er forretningsbygningene som ligger i bue i Fageråsveien nord for planområdet, ut mot rundkjøringen. De er oppført rundt 1930 Den eldre villabebyggelsen dominerer i og like utenfor planområdet. Store deler av Wergelandsalleen er regulert som vei på reguleringskart 1921, og eksisterer slik i dag. Figur 3. Kartet viser årstal ("tatt i bruk") opplyst i bygningsregisteret. Plangrense er vist med hvit stiplet linje. Basert på opplysninger i bygningsregisteret kan man se at de første villaene fra 1910 til 1919 (rosa) lå langs Storetveitveien og ved nordlig del av Wergelandsalléen. I tiåret etter (grønn) ble det bygget vest for Wergelandsalléen, i sørlig del, men også helt nord ut mot

8 Kulturminnedokumentasjon Wergelandsalléen 7 Fageråsveien. På 30-tallet (gult) ble det fortettet noe. Fra 1940 fram til i dag er det bygget øst for Wergelandsalléen, men også gjort noe fortetting. Figur 4. En del av bygningsmiljøet langs Wergelandsalléen som er mest endret de siste tiårene. År for når bygget ble tatt i bruk første gang er påført. Vegen inngår i planområdet som utredes. 3 WERGELANDSALEEN 1 OG 3 Wergelandsalléen 1 og 3 ble tatt i bruk i henholdsvis 1920 og De to villaene inngår i villabebyggelsen i området. Garasjen for nr. 1 er bygget i Nr. 3 har et uthus og en garasje med ukjent byggeår. Begge bygningene er regulert til boligformål. For Wergelandsalléen 3 ble det i 2006 gitt rammeløyve for riving. Rivingen ble ikke gjennomført.

9 Kulturminnedokumentasjon Wergelandsalléen Figur 5. Fasader mot øst. Husnummer for Wergelandsalléen påført. Kilde: bing.com 1 3 Figur 6. Fasader mot sør. Husnummer for Wergelandsalléen påført. Kilde: bing.com 1

10 Kulturminnedokumentasjon Wergelandsalléen Figur 7. Fasader mot vest. Husnummer for Wergelandsalléen påført. Kilde: bing.com 3 1 Figur 8. Fasader mot nord. Husnummer for Wergelandsalléen påført. Kilde: bing.com

11 Kulturminnedokumentasjon Wergelandsalléen Wergelandsalleen 1 - Kahrsbo Wergelandsalléen 1 er et bolighus som i bygningsregisteret er vist tatt i bruk i Garasjen er fra 2000-tallet. Figur 9. Fasade mot sør Figur 10. Fasade mot øst og sør Figur 11. Fasade mot øst med trapp og inngang

12 Kulturminnedokumentasjon Wergelandsalléen 11 Figur 12. Fasade mot sør og vest. Figur 13. Fasade mot vest. Figur 14. Fasade mot nord med tilbygg Figur 15. Vestsiden av bygget. I bakgrunnen ligger Wergelandsalléen 3. Opprinnelige hovedtrekk og brukshistorikk Kildene tyder på at boligen ble bygget av Sigurd Martin Gabriel Kahrs. Han var født i 1883, og var styrmann på ulike skip. Sammen med konen Beate og sønnen, bodde de i 1910 i en leilighet på Nygård. I 1915 ble Sigurd disponent i rederiet Eriksen & Kahrs. Paret fikk en datter i Sigurd dør året etter (Sollied 1923). Man må anta at «Villa Kahrsbo» (se Figur 16), kan ha blitt bygget etter at han ble disponent i 1915 og før rederiet blir oppløst i I Bergen byarkiv ser man at Kahrsbo var eid av Guttorm Rivelsrund i Det ble da oppført et tilbygg jf. tegning under.

13 Kulturminnedokumentasjon Wergelandsalléen 12 Figur 16. Wergelandsalleen 1. Tegningen er fra 1947 og gjelder søknad om påbygg for G. Rivelsrud som var eier den gangen. Eksteriør og materialbruk Huset er oppført i jugendstil, med elementer av typiske lokale trekk fra Bergen med en stor ark mot gaten. Bygget har en høy sokkel og hovedtrapp i pusset og malt mur. Huset er ellers oppført i reisverk av tre med liggende kledning og et stort og dominerende mansardtak. Hovedform og størrelse på huset er tidstypisk for eneboliger fra denne perioden. De fleste orginale bygningsdelene er i dag borte, men det finnes noe eldre panel og trappen med smijernsgelender må antas å være orignalt Bygningsmessige endringer over tid Byggets hovedform er ikke vesentlig endret. Like etter krigen er det ført opp et tilbygg, tegnet av arkitekt Nils Birkeland. Bygningen har i dag terrasse på baksiden av huset, og et nyere tilbygg i nord. Vinduer og dører er skiftet. Vi må også anta at noen av viduene har fått endret form og gitt ny plassering. Tilstand: Det er ikke gjort en bygningsteknisk gjennomgang av bygningen. Som hovedtrekk er bygningen dårlig vedlikeholdt.

14 Kulturminnedokumentasjon Wergelandsalléen Wergelandsalleen 3 Wergelandsalléen 3 er et vertikaldelt bolighus som i bygningsregisteret er vist tatt i bruk i Her er også en garasje og et uthus uten årsangivelse i registeret. Huset ligger på to ulike bruk, gnr. 13 bnr. 234 og 291. Den vestre delen (291) ligger på samme bruk som garasjen og uthuset. Husets historie er dårlig kjent da det ikke finnes opplysninger om bygningen i Bergen kommune sitt byggesaksregister. I denne rapporten er den østlige boenheten gitt betegnelsen «A» og den vestlige gitt betegnelsen «B». Det er ukjent hvordan disse står i forhold til hverandre kronologisk. Mot vest ligger det en lavere og smalere del av bygget «B», som kan antyde at Wergelandsalleen 3 egentlig er en ombygging av et eldre hus. Dette omtales senere i teksten. I 2006 ble det gitt rammetillatelse for riving av boligen. Figur 17. Fasade mot øst og sør (Volum A). Garasjen fremst i bildet Figur 18. Fasade mot øst, volum A og B. Inngangsparti. Figur 19. Fasade mot øst, volum A

15 Kulturminnedokumentasjon Wergelandsalléen 14 Figur 20. Bildet viser det vertikale skillet mellom boenhetene, A til høyre, B til venstre. Figur 21. Inngangsparti i fasade mot sør (volum A) Figur 22. Fasade mot vest (volum B) Figur 23. Fasade mot nord (Volum A)

16 Kulturminnedokumentasjon Wergelandsalléen 15 Figur 24. Fasade mot nord, volum A og B. Figur 25. Bygget sett fra hagen ved naboadressen nr. 1. Fasade mot nord.

17 Kulturminnedokumentasjon Wergelandsalléen 16 Figur 26. Uthus. Fasade mot sør. Figur 27. Uthus. Fasade mot nord. Figur 28. Interiør i uthuset Figur 29. Garasje, gavl mot øst. Opprinnelige hovedtrekk og brukshistorikk Wergelandsalleen 3 er registrert oppført i 1916, men er muligens om og tilbygging av et eldre hus.våningshuset har gråsteinsgrunnmur og støpt kjellergulv og reisverk i tre. Huset har kjeller, 1,5 etasje og kaldt loft. Bygget har et hovedtak, saltak i nord/sør retning med delvis kaldt loft og en utbygg med ark mot øst. Mot vest er det et større tilbygg som er omtalt spesielt. Mønehøyden er ca. 9 meter for hoveddelen «A». Til eiendommen er det en garasje i jugendenstil og et eldre uthus, begge oppført i reisverk. Eksteriør og materialbruk Wergelandsalleèn 3 en trebygning som i den østlige delen av bygget framstår i en forenklet «sveitserstil», uten store takutspring, snekkerdetaljer, balkonger eller synlig sperreverk. Dette

18 Kulturminnedokumentasjon Wergelandsalléen 17 stemmer godt med at bygget er registrert oppført i 1916, helt på slutten av stilperioden. Det finnes en bygningskropp på baksiden mot vest, som kan antyde at huset egentlig er en ombygging av et eldre hus. Her mot vest er huset lavere og smalere og har en mindre ark på hver side av mønet. Proposjonene på bygningskroppen kan antyde at det vi ser er omtrent halvdelen av et eldre bygg. Arkene er utført i typisk «bergensstil» og har en form som var vanlig på eldre bygg i Bergen. Arkenes plassering så nær hovedformen på taket nord/sør(se Figur 20 og Figur 24) gjør at det lett oppstår bygningsskader og det virker ulogisk å gjøre denne tilføyelsen i ettertid. Senere ombyginger har fjernet eventuelle orginale bygningsdeler på fasadene som kan fortelle noe mer om dette. Kart og flyfoto fra 1951 viser at huset hele siden 1950-tallet har hatt denne formen og disse arkene. Vi har ikke funnet andre kilder som kan underbygge teorien om en ombygging av et tidligere bygg. Graasjen i jugendstil er utført i reisverk og ser ikke ut til åvære vesentlig endret etter den ble bygget. Uthuset er i svært dårlig stand og ser ut til å være bygget av restematerialer og endret flere ganger. Bygningsmessige endringer over tid Byggets hovedform er ikke vesentlig endret etter det vi kan se på kart og flyfoto fra 1951 De fleste vinduer er skiftet og mange har fått ny utforming og størrelsene er endret. Det finnes noen få mindre, sekundære vinduer som har enkeltglass og kittfals, noe kan antyde at de er orginale. I fasaden mot sør finnes det også et trefags blyglassvindu som kan være fra All kledning og listverk er skiftet og virker som det har fått en forenklet utforming. Takpanner er skiftet. Muligens er trapp og deler av takoverbygg i forbindelse med hovedinngangen delvis orignale. Takoverbygg over inngangsdør har et reisverk i en kombinasjon av tre og senere tilføyde stålsøyler, har stiltrekk som antyder at denne er en delvis orignal bygningsdel. Tilstand: Det er ikke gjort en bygningsteknisk gjennomgang av bygningen. Som hovedtrekk er bygningen dårlig vedlikeholdt med defekte takrenner og dårlige og løse beslag og takstein. I 2005, i forbindelse med søknad om riving, rapporterte RGF Eiendom AS at det kom vann opp i kjellergulvet, at her var vannskader og høy fukt i konstruksjoner. Der var vannlekasjer i vinduet og tak, råte-, sopp, vannskader på konstruksjoner og i overflater, vanninntrengning i kjeller og mitangrep i konstruksjon. I rammeløyvet for riving uttalte Bergen kommune at bygningen var i svært dårlig forfatning både inn- og utvendig med betydelige råte- og soppskader på konstruksjoner og overflater. De mente at bygningen ikke var brukbar som bolig i slik tilstand. Det er ikke gjort en istandsetting av boligen etter at denne vurderingen ble gjort. 4 OPPSUMMERING Planområdet ligger i et villaområde der strøket har beholdt preget av å være bygd ut i årene mellom 1910 og De store hagene er del kulturmiljøets karakter. Wergelandsalléen 1 er et bygg i jugendstil med typisk lokale trekk fra Bergen. Det er registert tatt i bruk i Både form og størrelse på huset er tidstypisk. De fleste originale bygningsdeler er i dag borte, men det finnes noe eldre panel og trappen kan være original.

19 Kulturminnedokumentasjon Wergelandsalléen 18 Wergelandsalleen 3 er registrert tatt i bruk i Bygget framstår i en forenklet «sveitserstil» og sammensetning og proposjoner kan tyde på at huset egentlig er en ombygging av et eldre hus. Bygget er ikke vesentlig endret siden 1950-tallet, men de fleste vinduer, kledning, listverk og tak er skiftet. Trapp og deler av takoverbygg ved inngang kan vere delvis original. Kulturhistorisk verdi for Wergelandsalléen 1 og 3 knyttes først og fremst til at de er del av et helhetlig villastrøk fra før 1940, og mindre til bygningene som enkeltobjekt. 5 LITTERATUR OG KILDER Askeladden. Nasjonal fornminnedatabase. Riksantikvaren. Bergen Byleksikon, nettutgave 2013 Byantikvaren i Bergen Kulturminnegrunnlag for Wergeland. Hjellestad, Hermod Fana Band II. J.D.Beyer as Boktrykkeri. Thora Sollied Stamtavle over Familen Kahrs. F. Beyers Papirvarefabrikk, Bergen. Folketelling for 1910, Bergen kjøpstad. Digitalarkviet.