ROSENBERG VERFTS KLUBB

Transkript

1 ROSENBERG VERFTS KLUBB ÅRSBERETNING

2 2

3 ROSENBERG VERFTS KLUBB Beretninger og regnskaper samt innkomne forslag for Forsidebilde: Rosenberg høsten Hævene Brim på siten i kjent Bergesen grønnfarge, i bakgrunnen ser vi den nye rørhallen i ferd med å bygges. 1 3

4 Medlemmer som har gått bort siden forrige årsmøte: Sverre Hæstad Danker Einar Jacobsen Amdal Oddbjørn John Reidar Magnar Johnsen Djupos Paul Bodil Christopher Gerd Jondal Hay Helge Leiv Jonassen Kvelland Einar Finn Larsen Ormøy Kjell Johan Larsen Georg Strand Vi minnes disse våre arbeidskamerater og lyser fred over Deres minne. 2 4

5 ÅRSMØTE I SPISESALEN I ROSENBERGHALLEN MANDAG 2. MARS KL MANDAG TIRSDAG MARS KL TIRSDAG ONSDAG MARS KL ONSDAG TORSDAG 7. MARS 5. MARS KL. KL TORSDAG 8. MARS KL Dagsorden: 1.Beretninger 2.Regnskaper 3.Innkomne forslag 4.Honorarer 5.Valg For at årsmøtet skal kunne avvikles på en rimelig tid, ber vi alle gå gjennom beretning, regnskap og innkomne forslag på forhånd. 3 5

6 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE Dagsorden punkt 1 punkt Beretning Beretning 2007 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Faglig politiske og økonomiske forhold 2. Klubbåret Lønnsforhold Dagsorden punkt 1 - Beretning Protokoller side 5. Velferds- og sosiale saker 1. Faglig politiske og og økonomiske forhold 5 6. Klubbens organisasjon 2. Rosenberg Klubbåret Klubbåret Vernearbeidet 3. Avtaler Lønnsforhold og lønnsforhandlinger Velferds- Protokoller 8. Lærlinger og sosialsaker og studievirksomhet Velferds- Klubbens 9. Andre organisasjon og sosiale aktiviteter saker Vernearbeidet Klubbens organisasjon 24 Dagsorden 7. Vernearbeidet Årsrapport punkt for lærlinger 2 og Regnskaper studiearbeidet Andre Lærlinger aktiviteter og studievirksomhet 28 Dagsorden 9. Andre aktiviteter punkt 3 Innkomne forslag Dagsorden punkt 2 - Regnskaper 32 Dagsorden punkt 3 - Innkomne forslag

7 Kapittel 1 Fagligpolitiske og økonomiske forhold Økonomisk ekspert Tidlig sommeren 2008 begynte en boligkrise i USA smått å bli synlig. Her hjemme brukte ikke media så mye spalteplass på saken med mindre det var en kommentar fra en såkalt økonomisk ekspert som med beroligende ord manet det norske folk om å ikke bekymre seg. De fleste ekspertene sa at en boligkrise i USA ikke få store eller direkte konsekvenser for boligmarkedet her hjemme. Utover sommeren ble krisen mer synlig, man kunne lese at de to største boligbankene i USA nå sleit med store tap og at hvis myndighetene ikke grep inn ville de kollapse. Myndighetene i USA var raske med å gi utrykk for de ønsket at bankene skulle få en økonomisk pakke som reddet dem ut av uføre. Samtidig på børsen her hjemme begynte de grafiske kurvene å peke stadig nærmere loddrett og økonomene fikk igjen stor spalteplass med sine analyser. Men ingen trodde vel på at det de sa den gang heller skulle være mer rett enn sist gang de tok feil. For som de sa, krisen i USA ville nok ikke få noen store utslag her hjemme. Bankenes flaue tabbe I august 2008 sprakk boblen og slapp helvete løs. Store finansinstitusjoner falt som slakt og direktørene sto igjen på talerstolen å forbannet situasjonen i kapitalistenes rike. Med ræva full i gylne sluttpakker og fallskjermer sto de igjen frem med sine alvorlige tryner og beskrev hvordan de umulig kunne se denne krisen komme. Venstreradikale politikere kom raskt på banen med sine uttalelser om at krisen skyldtes forbrukersamfunnet vi har skapt og forbannet flatskjermen på veggen i stua. Bankdirektører uttalte at folk hadde tatt opp for mye lån, men nevnte ikke det faktum at man tar ikke lån, men må søke om å få lån. Ekspertene og politikerne hadde plutselig glemt at det hele startet over there i USA hvor bankene de siste årene systematisk har drevet med overprising av boliger de megler. Megle boliger bør vel gjøres av en uavhengig instans som ved hjelp av reelle fakta som tar hensyn til både marked og boligens stand for deretter å utarbeide boligens verdi. Disse bankene trigget sitt eget fall ned i graven med å skape et gunstig boligmarked som ikke var knytta opp mot reelle fakta, men der bankene styrte prisene for å kunne tjene mest mulig penger på sine lånekunder. Siste rentemøte i 2008 var 17. desember og media hauset opp stemningen i forkant av møtet som om det var en førjuls feiring som var på trappene. I dagsrevyreportasjen var de på besøk hos adm. Direktør, sparebankforeningen Arne Hyttnes som med tusj skisserte opp et regnestykke og forklarte at man faktisk måtte hatt en lønnsøkning på kr ,- for å få like mye mer å rutte med etter betalt skatt. Det er ikke måte på å trekke paralleller når journalister skal beskrive denne formidable hendelsen. At rentenedsettelse sammenlignes med lønnsforhøyelse bryter med en hver logisk tankegang. Premien for årets beste uttalelse i 2008 må gå til Kristin Halvorsen. På spørsmål fra en reporter om folk burde bruke eller spare pengene de nå slapp å betale i rente, svarte hun at folk skal oppføre seg fornuftig. Hun fortsatte med at de som har rimelig god råd burde investere i f.eks en varmepumpe eller fornuftig miljøinvestering. Altså, fyfy til flatskjermen og tvitvi til varmepumpa. Lurer på hvilke av disse to produktene som skaper høyest inflasjon? Som finansminister med det ansvar det medfører, inkludert finanskrisen vi sakte men sikkert blir en del av, burde hun ikke da heller rådet folk å legge til side litt penger, spare for eksempel? I utgangspunktet er det jo en rar finanskrise man er havnet i der renteøkning gir gjeldsfolket mindre penger å rutte med og det i seg selv trigger finanskrisen. Eksport og import kjøles ned sammen med den reduserte etterspørselen etter varer verden over. Devaluering av en valuta er for lengst byttet ut med styringsrentejustering og er man ikke kredittverdig er man i dagens kapitalistiske system uønsket. Så hvor skal vi så gjøre av oss? 7

8 Allmenngjøringen Deler av verkstedoverenskomsten for skip og offshoreverft ble allmenngjort 1. Desember Det vil si at den lovfestes. Det for å sikre at innleide utenlandske arbeidstakere får den samme lønna som sine norske kolleger, altså for å hindre sosial dumping. Den lange kampen for å allmenngjøre VO ble etter mye trenering fra NHO s advokater vunnet. Dokumentasjon fra verftene som i klarhet viser at sosial dumping pågikk har vært hovedbevisene i kampen. Meningsløse påstander fra NHO om at verftene vil bli mindre konkurransedyktige samt at det ikke pågår sosial dumping nådde ikke opp denne gang. Til sak Straks etter allmenngjøringen var et faktum ble det varslet om et mulig søksmål fra NHO. Tillitsmenn på noen av verftene har også signert et brev der verftene ber om utsettelse av allmenngjøringen for allerede igangsatte prosjekter. Signeringen skapte irritasjon både lokalt og sentralt i fagorganisasjonene. Sigrun Vågeng, direktør for arbeidslivspolitikk i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) uttalte: "Tariffnemndas allmenngjøring i skips- og verftsindustrien er utslag av en politikk som rammer våre medlemmer sterkt. Arbeidstakersiden har ikke tatt inn over seg konsekvensen av sitt eget forslag. Det kan vi i NHO ikke sitte og se på. Vi har ikke noe annet valg enn å varsle søksmål". I denne sammenheng passer det å minne om to vedtak fra Fellesforbundets landsmøte Det er ikke noe mål for Fellesforbundet å allmenngjøre mest mulig av tariffavtalenes bestemmelser på flest mulige områder. Det beste er at vi klarer å takle utfordringene gjennom avtaleverket aleine. Allmenngjøring er et alternativ for en periode der en ikke makter å holde oppe nivået på lønns og arbeidsvilkår gjennom organisering. Landsmøtet er samtidig enig i at Fellesforbundet i tillegg vurderer å få en lovfestet rett for partene å gjøre bransjevise minstebestemmelser gjeldene for hele bransjen Dette er det vi står for og vi mener i tillegg at bedrifter som ikke klarer og drive sin virksomhet uten sosial dumping ikke har livets rett og straks bør legge ned sin drift. Det påstås at på verftet der denne kranen står har det foregått sosial dumping. Foto: Roy Inge Nilsen Kap. I. Innledende bestemmelser 1. Grunnlaget for allmenngjøring Forskriften er fastsatt på grunnlag av Verkstedsoverenskomsten (VO) mellom Næringslivets Hovedorganisasjon og Norsk Industri på den ene siden og Landsorganisasjonen i Norge og Fellesforbundet på den annen side. 2. Virkeområde og gjennomføringsansvar Forskriften gjelder faglærte og ufaglærte arbeidstakere som utfører produksjons-, montasje- og installasjonsarbeid i skips- og verftsindustrien. Med faglært arbeidstaker menes arbeidstaker med offentlig godkjent fag- eller svennebrev eller tilsvarende kompetanse som formelt kan likestilles med fag- eller svennebrev innenfor det fagfelt arbeidstaker utfører arbeid. Med ufaglært arbeidstaker menes arbeidstaker som ikke har slikt fageller svennebrev. Forskriften gjelder ikke lærlinger og personer på arbeidsmarkedstiltak. Arbeidsgiver og den som i arbeidsgivers sted leder virksomhet som utfører arbeidsoppdrag som nevnt i første ledd skal sikre at bestemmelsene i forskriften gjennomføres. 8

9 Kapittel 2 Klubbåret 2008 Vi er Norges rikeste fagforeningsklubb med midler de fleste foreningsklubber misunner oss. Det ingen misunner oss er den vanskelige jobben med å finne en måte å forvalte midlene på. Når tillitsvalgte representerer klubben våres på kurs, konferanser eller i andre sammenheng kommer det ofte spørsmål om klubbens midler. Det er betryggende at det andre lurer på er hvilke vedtak angående sosiale goder, hvilke forsikringer og positive tiltak vi som felleskap har gjort og ikke på innholdet i diverse tvilsomme avisartikler. Vi som klubb har en enorm oppgave foran oss i å danne et sikkert fundament som vil gi fellesskapet Rosenberg Verfts Klubb en fremtid med stabile sosiale goder som både dagens og fremtidens medlemmer kan nyte godt av. Kurs/konferanser Også 2008 har vært et innholdsrikt kurs og konferanse år. Sosial dumping og allmenngjøring har vært et av de heiteste temaene etter at AFP saken blei trumfa igjennom i det sentrale oppgjøret. Det faglige og næringspolitiske kurset på Torbjørnrud er alltid interessant å delta på fordi sentrale politikere er invitert som foredragsholdere. På årets konferanse fikk vi hilst på SV s Henki Holmås som lovet så mye ekstra penger til skole, vei, klima og kunne nevne litt om SV s industripolitikk sviktet han totalt og snakket seg bort i villmarken med en fjern ordbruk som jeg tviler på at noen av oss kunne identifisere seg med. Kurs/konferanser vi har deltatt på: 29 januar - HMS faglig forum, Sola 14 februar - AFP folkemøte, Folkets Hus Stavanger. 27 februar 1001 skjulte trusler i arbeidslivet(rusmiddelseminar), Stavanger 14 mars - Bergen Group Generalforsamling, Bergen. 29 april - Sosial dumping kurs i FF, Aalesund 9 juni HMS inspeksjonskurs, Stavanger 18 august - Oppstart av prosjektarbeid for FF. avd september - Vestlandskonferansen. 2-3 oktober - FF. Rekrutteringskonferanse på Sola 13 oktober - Infomøte om statsbudsjettet 2009, Folkets Hus Stavanger 17 oktober - AFP konferanse, Oslo oktober Rogalandskonferansen, Stavanger Neill i kursmodus. Foto: Roy Inge Nilsen helse at regjeringen sannsynligvis måtte bladd opp 3-4 krisepakker pr år for å få finansiert visjonene hans. I løpet av hans 2 timer lange foredrag ble ikke industri nevnt en eneste gang og til slutt kom jo finansieringsløsningen som forventet. Folk flest tåler økte skatter og avgifter, og det skulle bare mangle at ønsker vi å ha en velferdsstat var jo det den rette måten å finansiere dette på. På spørsmål om han oktober - Årskonferansen for LO's olje & gassutvalg, Sola. 2-5 november Faglig & næringspolitisk konferanse, Torbjørnrud november Fellesforbundets konsernkonferanse 9

10 Vestlandskonferansen for skip & offshoreverft blir som kjent arrangert hvert år. Arrangeringen av konferansen går på rundgang blant alle deltakerklubbene, og i år var det igjen våres tur å stå for arrangementet. I år var det i overkant av 30 deltakere fra de forskjellige klubbene som deltok. Vestlandskonferansen for skip og offshoreverft består av Fellesforbundets bedriftsklubber Aker Yards Florø, Aker Egersund, Aker Stord, Ulstein verft, Bergen mekaniske verksted, Aker Kværner Verdal, Havyard Leirvik, Verkstedklubben Aibel, Grenland Group Tønsberg, Leirvik MT, Simek, Kleven verft, Rosenberg Verfts Klubb, Bergen Group Fosen mekaniske, Karmsund Maritime Services AS. Ordfører Leif Johan Sevland var invitert til å holde en åpningstale, men måtte dessverre melde avbud og ta seg av Kronprinsen som var på besøk i sammenheng med Point Of Peace arrangementet. Første nestleder i Fellesforbundet Anders Skattkjær besøka oss første dagen der han snakket om Fellesforbundets krav de neste tariffoppgjørene og hvilke saker medlemmene bør diskutere før LO kongressen i tilrettelegger for næringen. Samtidig vet vi jo om finansieringsvilkårene for rederiene som for noen år siden ble endret til det verre. Utover dagen tok vi med oss konferansedeltakerne på en omvisning på Rosenberg og Harald Straume ga oss en presentasjon av havvindmølle prosjektet vi som kjent er litt med på. Det ble mye kurver og TW/t med en dose strømprisdiskusjon på tampen. På ettermiddagen var det stortingspolitiker Eirin Sund (AP) sin tur. Hun tok opp spørsmålet: Hvorfor må fagbevegelsen engasjerer seg i valgkampen. Hun begynte sitt foredrag med en gjennomgang av hva den sittende regjeringen har gjennomført slik en stortingspolitiker fra AP ser det. Deretter inviterte hun til debatt angående høyresidens syn på forhandlingsrett, tariffavtaler og lignende. Vi presenterte situasjonen sånn vi ser den angående yrkesutdanning og viste statistikkene som i klare tall viser at alt for mange ungdommer dropper ut av sin påbegynte yrkesutdanning. Boye Ullman hadde siste dagen en gjennomgang av statusen på tjenestedirektivet og vi vet jo i dag hvor både LO og regjering står i den saken. Uttalelser fra Vestlandskonferansen 2008 Som vanlig debatteres aktuelle temaer og på hver vestlandskonferanse lages uttalelser vedrørende viktige tema. Vi krever respekt for yrkesfag. Bedriften inviterte konferansedeltakerne til middag på Flor & Fjære. Foto: Islam Krves Vår kjære styreleder Magnus Stangeland startet dag 2 med et foredrag som omhandlet skipsbyggingens fremtid i Norge. Magnus har meget stor tro på næringens fremtid, men samtidig påpekte han viktigheten i at myndighetene Vestlandskonferansen for skip- og offshoreverft er sterkt bekymret for rekruttering til yrkesfag. Vi mener reform 94 har vist seg å bli en fiasko og at reformen fungerer som en hemsko i dag. Yrkesfag er en av de viktigste forutsetninger for verdiskaping i Norge når rekrutteringen til yrkesfag stopper opp trues videreføring av vår industrielle arv. Et av de umiddelbare tiltak er en kraftig heving av lærlinglønna. Treenigheten mellom myndigheter og arbeidslivets parter låser lærlinglønna i bedrift til kun 50 % av fagarbeiders begynnerlønn. Vi mener lærlinglønnen må tilsvare minimum 80 % av fagarbeiders begynnerlønn. 10

11 Solidaransvar! Regjeringen må få på plass lovfesting av solidaransvar på norske arbeidsplasser. Solidaransvaret må gjelde innbetaling av skatter og avgifter og i tillegg lønn for arbeidstaker. Dette er noe Fellesforbundet har krevd lenge. Dette er et viktig verktøy i kampen mot sosial dumping og useriøse aktører i markedet. Med et solidaransvar blir det enklere å kreve det ansatte har krav på også der arbeidsgiver prøver å stikke av fra sine forpliktelser. Spesielt gjelder dette innenfor de områdene som er allmenngjort. Vestlandskonferansen for skip og offshoreverft mener at solidaransvar vil føre til et mer seriøst næringsliv ved at: Arbeiderne får noen å rette krav til når arbeidsgiver ikke betaler. Seriøse firmaer motiveres til å påse at innleide arbeidstakere eller underentreprenørens ansatte ikke blir underbetalt. Firmaene tenker seg to ganger om, før de hyrer inn et firma som de ikke vet om vil betale arbeiderne sine det de har krav på. Vestlandskonferansen for skip og offshoreverft støtter Oslofjordkonferansen sin aksjon for solidaransvar innenfor byggenæringen. Vi vil anbefale alle å støtte aksjonen for solidaransvar ved å gå inn på nett hos Fellesforbundet Oslo Bygningsarbeiderforening. For et ryddig arbeidsliv mot EU`s tjenestedirektiv. EF-domstolen har i fire oppsiktsvekkende dommer fastslått at EU`s regler for fri flyt av tjenester overstyrer nasjonal arbeidsrett og faglige rettigheter. Det er grunn til å frykte flere dommer som går i fagbevegelsens disfavør med EU`s tjenestedirektiv. Neill om sitt organisasjonsarbeid Prosjektet Et løft for utenlandsk arbeidskraft kom i stand etter et årsmøtevedtak i avd. 25. Formålet med prosjektet var å kartlegge omfanget av sosial dumping i distriktet, organisere, opprette tariffavtaler og skolere østeuropeere i fagorganisasjonsarbeid. Jeg ble frikjøpt fra Bergen Group Rosenberg for å gjennomføre prosjektet i tidsrommet 15 august tom. 28 november Det ble gjennomført en grundig kartlegging av aktuelle bedrifter i distriktet hvor både organiserte, uorganiserte norske og utenlandske arbeidstakere er sysselsatt. Bedrifter hvor vi har medlemmer i avd. 25 ble besøkt, ca. 35 stk i alt innen bilsektoren og mekaniske verksteder. Bedrifter innen samme sektorer som ovenfor hvor vi ikke har organiserte ble også besøkt, i alt nesten 40 bedrifter. Jeg har ikke funnet underbetaling av utenlandske arbeidstakere på de bedriftene jeg har besøkt med unntak av en bedrift som benyttet innleide østeuropeere gjennom Undoris til en timelønn langt under tarifflønnen. Denne saken er godt kjent gjennom media. 1 desember 2008 ble delvis allmenngjøring vedtatt av tariffnemda innenfor våre mekaniske verksteder og offshoreverft. Dette er et godt verktøy som tillitsmennene på de lokale arbeidsplassene må ta i bruk hvis nødvendig for å sikre at sosial dumping ikke foregår. Dette arbeidet er det vanskelig å måle effekten av på kort sikt. En kontinuerlig fokus på rekruttering er nødvendig om vi skal øke antall organiserte. mvh. Neill Staurland Nestleder i Rosenberg Verft s Klubb Vestlandskonferansen for skip og offshoreverft krever derfor som Fellesforbundets landsmøte at regjeringen nedlegger veto mot tjenestedirektivet i inneværende stortingsperiode. Dermed kan regjeringen innføre bedre og nødvendige tiltak mot sosial dumping uavhengig av Brussel. Arrangør for Vestlandskonferansen 09 er Verftsklubben Bergen Group, Bergen Mekaniske Verksted. Vi ønsker dem lykke til. 11

12 Kapittel 3 Lønnsforhold Det sentrale lønnsoppgjøret Oppgjøret 2008 dreide seg i hovedsak om AFP saken. Et følsomt tema som har avlet splittelse innad i LO og FF. AFP ordningen ble innført i 1988 som et redskap for å gi yrkestakere som har hatt et hardt og tungt arbeid gjennom sin karriere en verdig alderdom. I dag omfattes alle LO medlemmer av AFP. Vi fikk en veldig god ordning for de som klarer å jobbe lenger og for de som er 55 år og eldre. Det som bekymrer er hvordan det vil bli for dem som går ut i pensjon mellom 2018 og 2025, usikkerheten er stor med tanke på en kommende pensjonsreform. Mange av medlemmene som tok ordet på tariffkonferansen til LO på Sola 10. april i fjor, var skeptiske til meklingsresultatet mellom LO og NHO. I korte trekk ble det 5 timer på overtid i meklingen enighet om dette: Arbeidstakere over 62 år vil kunne heve AFP, samtidig som de har annet lønnet arbeid uten å bli trukket i pensjonen. 62-åringer vil frem til 2010 få et betydelig tillegg som gjør at de ikke kommer dårligere ut med den nye AFP ordningen enn den gamle Levealdersjusteringen av AFP ordningen vil ikke tre i kraft umiddelbart, men fases inn etter hvert. Staten tar brorparten av ekstrakostnadene knyttet til AFP i årets lønnsoppgjør. Lavlønnstillegget ble på 3 kroner per time til alle som tjener under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Det gis et generelt tillegg på kr 2,00. Smusstillegget økes med 6,5% til kr 6,26 Offshoretillegget ble økt med 4,4% ved mellomoppgjøret i 2007 og 5% i 2008 i henhold til bestemmelsen, og er nå kr 54,65 Nattillegget økte med kr 5,10, og den nye satsen ble kr 25,20 Tilkomstteknikk økte med 6,5%, og den nye satsen ble kr 33,80 Det lokale lønnsoppgjøret Utgangspunktet for lokale forhandlinger er fremdeles Kap i Verkstedoverenskomsten (VO) : Bedriftens økonomi Produktivitet Fremtidsutsikter Konkurranseevne Den aktuelle arbeidskraftsituasjonen På grunn av tidsklemma så vi i 2008 vekk fra en idédugnad om lønn tilsvarende den vi arrangerte i Men ideer fra idédugnaden 2007 ble tatt frem igjen og gjennomgått på klubbstyrets forberedende lønnsforhandlingsmøter. Kravene det ble komt frem til på gruppemøtene var: Service gruppen Kronetillegg: kr.8, det samme på reisesatsene Offshore forhandlinger for seg sjøl. Stål gruppen Kronetillegg: kr.8, det samme på reisesatsene 20% som skift tillegg kveld 100% på nattskift Nordsjøjakke til alle Rør gruppen Kronetillegg kr.28 20% på verkstedlønn, reise på land fra reisestart 20% som kveldskifttillegg 100% på nattskift Lønnsdifferensiering, feilfri rør produksjon skal gi x antall kr i tillegg. Overflate gruppen Kronetillegg kr 10 20% kveldskifttillegg Kravene i bransjen lå i 2008 mellom kr. 7,- og 13,- 12

13 Klubbens krav 08 Topp Fagarbeiderlønn økes med kr.12 Reise + offshoresatser økes med tilsvarende. Kveldskifttillegg legges om til 17% Særavtalen: Å være fadder for lærling legges inn på samme ansvarsområde som instruktør i særavtalen. Kansellert offshoretur gir 500kr ikke 250kr pr utsatt dag. Tillegg for prosedyresveising økes fra kr 10 til kr.20 Forandring i særavtale/offshoreavtale Avbrudd, kansellering av offshoreperiode. a) Dersom arbeidsgiver på grunn av uforutsette hendinger må kansellere eller utsette offshoreperioden, skal de ansatte og de tillitsvalgte varsles så tidlig som mulig. b) Dersom arbeidsgiver på grunn av uforutsette hendelser må avbryte offshoreperioden skal de ansatte så tidlig som mulig før avbrudd informeres om når og hvor de skal møte etter avtalt avspasering. c) Om mulig skal den ansatte tilbys arbeid på annet prosjekt i bedriften som gir mulighet til og oppnå tilnærmet fritid som den avbrutte offshoreperiode ville gitt. En innarbeidingsavtale avtales mellom bedrift og de tillitsvalgte i hvert tilfelle. Dersom ikke b) & c) oppfylles tilføres den ansatte 15 timer avspasering med lønn for tapt offshore tillegg. Den ansatte skal så etter nødvendig avspasering tilvises annet arbeid på bedriftens prosjekter. Slikt arbeid vil skje innenfor de arbeidstidsordninger som gjelder for det nye prosjektet/driftsstedet og lønnes etter de satser som gjelder for dette arbeidet. Det ble avholdt seks forhandlingsmøter. På de tre første møtene ble bedriften og klubbens forhandlingsgrunnlag gjennomgått, klubben presenterte sitt krav, det ble diskutert og avtalt hvordan en skal følge bedre opp produktivitetsmål og litt rundt noen problemstillinger offshore ved avbrutte turer og lignende. På de tre siste møtene la bedriften frem sitt tilbud og vi Forhandlet ut i fra dette. På medlemsmøte før forhandlingene ble følgende krav vedtatt: 1. Smertegrense for generelt tillegg var på kr. 9,- 2. Reise og offshoresatsene skulle stige tilsvarende. 3. Skifttillegget omgjøres til prosent og settes til 17 % 4. Å være fadder for lærlingene legges inn på samme ansvarsområde som instruktør 5. Kansellerte offshoretur skal gi kr. 500,- pr utsatt dag i stede for kr. 250,- slik det er i dag. 6. Tillegg for prosedyresveising økes fra kr. 10,- til kr. 20,- pr time 7. Det skal både gis god informasjon når og hvor folk skal møte etter offshoreturer som blir avbrutt, pluss mulighet til å jobbe inn fritid eller kompensasjon. 8. Stipendet for lærlingene økes med kr. 6000,- Resultat før første uravstemning: 1. kr. 9,- på generelt tillegg 2. Kravet om at reise og offshoresatsene skulle stige tilsvarende ble ikke helt oppnådd, men økte med kr. 8,50,- 3. Vi fikk ikke gjennomslag for å omgjør skifttillegget til prosent, men fikk en økning på kr. 3,- slik at nytt skifttillegg ble kr. 30,- 4. Fikk ikke lagt inn fadderne for lærlingene på ansvarsområde for instruktør. 5. Har ikke fått øket satsen for kansellerte offshoreturer. 6. Tillegget for prosedyresveising ble øket til kr. 20,- 7. Fikk en tekst om hvordan folk skal informeres ved avbrutte turer, men ikke fått noe kompensasjon. 8. Stipendet for lærlingene er økte med kr. 6000,-, Klubbstyrets anbefaling Grunnlønn verksted: Her hadde vi en diskusjon, for bedriften sitt tilbud var på kr. 8,- De mente at dette var ca det andre og hadde fått, og ut i fra arbeidssituasjonen og lignende så var dette et godt tilbud. Forhandlingsutvalget ble da enige om å foreslå at en omgjør støtten som bedriften gir til medisinkassen og hyttene til et tillegg på lønna til den enkelte. Etterpå måtte 13

14 bedriften lagt inn resten for å komme opp i kr. 9,- Totalt får klubben ca kr ,- pr år. Omgjort til timelønn er det ca 60 øre pr time. Bedriften ville være med på å legge inn de siste 40 ørene slik at det generelle tillegget ville blitt kr. 9,- Tanken rundt dette var at med den økonomien klubben har og at trenden medlemsmassen var å få noen ut av klubbens midler så kunne klubben påta seg disse kostnadene. Medlemmene ville da fått noe av klubbens midler via et tillegg i lønn. Topp fagarbeidelønn ville da ha blitt på kr. 181,- Reise og offshoresatsene: Her var bedriften litt sein med å komme med tilbud, da de ventet for å se på hva de andre bedriftene ga. Men ut ifra at blant annet AOP hadde tilbud om kr. 4,- og fare for dagsing og Fabricom ikke hadde begynt forhandlingene forlangte vi at de snarest måtte komme med tilbud og på reise og offshorelønna. Bedriften kom da med tilbud på kr. 8,-. De var veldig redde for at dette var for høyt i forhold til våre konkurrenter og de var ikke villig til å gi mer her. Som en del av innspillet rundt grunnlønn verksted som forhandlingsutvalget kom med så la vi inn at sattsene her i hvert fall måtte stige 50 ører til. Ut i fra en hel hets vurdering så godtok bedriften dette til slutt så reise og offshoresatsene økte med kr. 8,50 til kr. 173,-. Skifttillegget: Når det gjelder å få skifttillegget over på prosent så er det noe som bedriften sier bastant nei til hver gang det kommer opp. Men bedriften var villig til å øke skifttillegget fra kr. 27,- til kr. 30,-. Hvis ny timelønn hadde blitt kr. 181,- og en regner nytt skifttillegg om i prosent så vil det blitt 16,58 % Stipend for lærlinger: Klubben hadde krav om at lærlingstipendie økes med kr. 6000,- og bedriften var enig i dette men de ville at dette ble knyttet opp mot lite fravær. Forhandlingsutvalget var enig i dette og stipendet gis da kun hvis en ikke har fått påtale for fravær. Stipendet utbetales med kr. 1000,- pr måned det siste halve året av læretiden. Avbrudd, kansellering av offshore periode: Bedriften prøvde å se på om en kunne få til en avtale om at hvis en får en forkorta offshoretur så skulle en få betalt for hele turen, men ut i fra slik kontrakter med kundene er så ville dette bety store kostnader for bedriften som de ikke får kompensert fra kunden. Bedriften ser de negative konsekvensene det får hvis folk blir hjemsendt ofte før de har fått full tur og har lovet å jobbe med dette fremover ovenfor de som lager kontraktene, slik at vi kan se på kompensasjon for avbrutte turer ved neste lønnsforhandling. Det som er kommet inn rundt dette punktet er en tekst som sier mer konkret hvordan folk skal varsles og lignende ved kansellerte og avbrutte offshoreturer. Produktivitet: Forhandlingsutvalget påpekte at vi føler bedriften har for lite fokus på produktivitet. Det ble derfor enighet om at det skal settes i gang tiltak rundt dette der avdelingsutvalgene skal få en sentral rolle i arbeidet. Dette ble kjørt ut på uravstemning og stemmeprotokollen viser følgende: Det ble avgitt 211 stemmer. 107 Nei 98 Ja 5 Blanke 1 Forkastet Uravstemning nr. 2 Etter at dette forhandlingsresultatet ble nedstemt hadde klubbstyre straks et møte hvor det ble diskutert hvorfor flertallet av medlemmene stemte nei. Klubbstyret mente at punktet i forhandlingsresultatet som var avgjørende for resultatet var punktet angående støtten fra bedriften til hyttene og medisinkassen. Det ble også nevnt både på medlemsmøte og på klubbstyremøte at støtten er en prinsippsak som vi måtte beholde. Klubbstyret kom så frem til at med diskusjonene som hadde vært både før og 14

15 etter uravstemningen så ville resultatet blitt ja til kr. 8,- mot at støtten fra bedriften opprettholdes. Klubbstyret vedtok derfor enstemmig å kjøre en uravstemning nr. 2 med følgende avstemningsgrunnlag: Jeg sier ja til de lokale lønnsforhandlingene med kr. 8 i økning på grunnlønn, offshore og reise på land mot at punkt B i protokollen om at bedriftens økonomiske støtte til syke/hjelpekassen og hyttene bortfaller. Jeg sier nei til resultatet av de lokale lønnsforhandlingene Resultatet i den andre uravstemningen ble som følger: 211 stemmer ble avgitt. 121 Ja 96 Nei 6 Blanke Det var en god tone fra begge parter gjennom hele lønnsforhandlingen. Bilderigg fra Vestlandskonferansen08 Øverst venstre: Geir Kåre og Bjørn konser. Øverst høyre: Magnus Stangeland i samtale med Berit Moland, Magasinet. Nederst venstre: I kantine Rosenberg. Nederst høyre: Boye Ullmann med tjenestedirektivet. Tillegg bedriften kom med selv Ansvarsområdene i henhold til særavtalens pkt , 1.5.3, 1.5.4: I særavtalen nevnes stillinger som operatører kan bli satt inn i. Dette gjelder midlertidige stillinger. Det kan blant annet være instruktør, materialforvalter, arbeidene bas, planlegger og lignende. Heltidstillitsvalgte ligger og under pkt Særavtalen beskriver om hvor mye en slik stilling skal gi. Under disse punktene kom ikke klubben med noe krav om øking av satsene, men bedriften ønsket å øke disse selv da de ser behov for å kunne bruke en del operatører i slike stillinger fremover. Bedriften mener at disse satsene har stått stille lenge og ved å øke disse gjør en det mer attraktivt å ta slike jobber. Satsene er derfor økt slik: Pkt Ansvarsområde 1: Økes fra kr. 4 til kr. 8,- Pkt Ansvarsområde 2: Økes fra kr. 8 til kr. 15,- Pkt Arbeidende bas: Økes fra kr. 8 til kr. 15,- Se protokoller for fullstendig oversikt. 15

16 Gjeldende timefortjenester Timefortjeneste Fagarbeidere Vilkår for å bli ansatt som fagarbeider er avlagt offentlig fagbrev i relevante fag for vår virksomhet. Uklarheter omkring hvilke fag som er relevante tas opp mellom klubb og bedrift. TIG - sveisere med minimum fem sveisesertifikater, lønnes som tofaglig og vil i tillegg få et sveisetillegg på kr. 2,50 pr. time. Trinn Verksted Stålsveis Malere Tig sveis Instrument rørlegger Reise tillegg Offshore tillegg 5 180,00 2,50 4,00 25,00 43, ,00 2,50 4,00 25,00 43, ,00 2,50 4,00 25,00 43, ,00 2,50 4,00 25,00 43, ,00 2,50 4,00 25,00 43, Timefortjeneste spesialarbeidere Vilkår for anerkjennelse som spesialarbeider er at arbeidstakeren har fylt 18 år og har fått slik øvelse, at vedkommende selvstendig og under eget ansvar kan betjene maskiner eller utføre annet spesialarbeid som er et nødvendig ledd i produksjonen. Trinn Verksted Reisetillegg Offshoretillegg 4 169,00 25,00 43, ,00 25,00 43, ,00 25,00 43, ,00 25,00 43, Timefortjeneste hjelpearbeidere Arbeidstakere som ikke fyller vilkårene for å bli anerkjent som spesialarbeidere, samt arbeidstakere som utfører enklere arbeid hvor øvelse som nevnt i vilkårene for spesialarbeidere ikke er nødvendig, er hjelpearbeidere (eks. sjauere / håndt langere). Trinn Verksted Reisetillegg Offshoretillegg 4 164,00 25,00 43, ,00 25,00 43, ,00 25,00 43, ,00 25,00 43, Timefortjeneste lærlinger og unge arbeidere Overtid lærlinger, beregnes på trinn 1, spesialarbeider. Reiselønn lærlinger er på trinn 1, spesialarbeider Lønnsskala lærlinger ( % av fagarbeider trinn 1) Før reform - 94 Etter reform - 94 Ansatt tid Timefortjeneste Timefortjeneste 8. halvår (90 % / 80 %) 155,70 138,40 7. halvår (80 % / 50 %) 138,40 86,50 6. halvår (70 % / 40 %) 121,10 69,20 5. halvår (61 % / 30 %) 105,53 51,90 Lønnsskala unge arbeidere (% av hjelpearbeider, trinn 1) Alder (år) 17,5 år (90 %) 131,40 17 år (80 %) 116,80 16,5 år (70 %) 102,20 16 år (61 %) 89,06 16

17 Kapittel 4 Protokoller 17

18 18

19 19

20 20