ROSENBERG VERFTS KLUBB

Transkript

1 ROSENBERG VERFTS KLUBB ÅRSB ER ETN I NG

2 2

3 ROSENBERG VERFTS KLUBB Beretninger og regnskaper samt innkomne forslag for

4 Medlemmer som har gått bort siden forrige årsmøte Leonard Andersen Marton Gustav Berg Per Arne Bjerkelo Marton Bjørnøy Inge Henningsen Odd Georg Larsen Svein Eivind Lund Vi minnes disse våre arbeidskamerater og lyser fred over Deres minne 4

5 ÅRSMØTE I SPISESALEN I ROSENBERGHALLEN MANDAG 10. MARS KL TIRSDAG 11. MARS KL ONSDAG 12. MARS KL TORSDAG 13. MARS KL DAGSORDEN: 1. BERETNINGER 2. REGNSKAPER 3. INNKOMNE FORSLAG 4. HONORARER 5. VALG For at årsmøtet skal kunne avvikles på en rimelig tid, ber vi alle gå gjennom beretning, regnskap og innkomne forslag på forhånd. 5

6 INNHOLDSFORTEGNELSE Dagsorden punkt 1 Beretning , Faglig politiske og økonomiske forhold 2. Rosenberg klubbåret Avtaler og lønnsforhandlinger 4. Velferds- og sosialsaker 5. Klubbens organisasjon 6. Vernearbeidet 7. Årsrapport for lærlinger og studiearbeidet 8. Andre aktiviteter Dagsorden punkt 2 Regnskaper Dagsorden punkt 3 Innkomne forslag Kapittel 1 6

7 Kapittel 1 Fagligpolitiske og økonomiske forhold Nivået på og endringer i Norges Banks renter påvirker aktiviteten i økonomien og inflasjonen gjennom flere kanaler. Virkningene av en renteendring vil generelt avhenge av situasjonen når renten endres og hvordan renteendringen blir oppfattet i det konkrete tilfellet. Virkningene vil også kunne variere over tid. Flere forhold griper inn i hvordan renten virker på etterspørselen og inflasjonen. Husholdningssektoren har i dag en samlet netto lånegjeld (gjeld fratrukket rentebærende fordringer) på nær 60 prosent av den disponible inntekten sett bort fra pensjonsrettigheter og forsikringsfond. I en slik situasjon vil økt rente føre til at husholdningenes renteutgifter øker mer enn renteinntektene. Økt rente vil følgelig redusere den samlede disponible inntekten og dermed redusere forbruket. Virkningen avhenger av størrelsen på husholdningenes netto lånegjeld går inn i historien som det året med flest renteøkninger og 2008 ser ut til å bli året med flest avgiftsøkninger. Klimapolitikk Den ene politikeren etter den andre kommer nå på banen og foreslår økte miljøavgifter. Det de ikke snakker høyt om er hvor lite hver enkelt nordmann egenlig forurenser. Offentlige tall viser at Norge kun er ansvarlig for 2 promille av CO2 utslippene i verden. Du og jeg har bare ansvaret for en bitte liten del av disse 2 promillene fordi store olje og industriselskaper står for mestedelen av forurensingen her til lands. Derfor har det du og jeg kan gjøre for å eventuelt påvirke det globale miljøet mikroskopisk betydning. Langt tilbake i tiden da CO2 var langt mindre tilstedeværende enn i dag smeltet det voldsomme islaget som da dekket vårt land. At vi i tillegg har hatt tropisk klima her til lands, burde fortelle enhver med alminnelig gangsyn at klimaendringer ikke er noe nytt, og at de vil komme uansett hvor mange bortkastede klimainvesteringer våre politikere foretar. Dessverre har galskapen nå kommet så langt at den ikke vil være mulig å stoppe. Årsaken til det er at klimahysteriet har utviklet seg til en gigantisk finansoperasjon med uttallige ulike aktører involvert i en kynisk klimaforretning, hvor forretningsideen er å tjene mest mulig penger på det som vil være en lite påvirkbar framtid. Al Gore fikk fredsprisen, men er en fredens mann? Basert på en britisk høyesterettsdom kan ikke Al Gore s film vises på skoler i England uten å informere om de 9 faktafeil filmen innehar. Hvor mange i Norge vet om eller har fått informasjon om disse faktafeilene? Det snakkes også høyt om energikriser, men regjeringen gjør lite eller ingenting for å utvikle fornybare energikilder, rensing av Co2 og lignende. Det virker som om de håper på å få opp strømprisene via klima avgifter slik at det etterpå vil lønne seg å spytte penger i utvikling, bygging av Co2 renseanlegg. Den norske husholdningen bruker kun av den norskproduserte vannkraften og forbruket har holdet seg konstant i flere år. Disse fakta som burde vært basis i en energi strategiplan utelater de fullstendig. Noen politikere tror at dersom nordmenn sparer ytterligere på strømmen, så kan vi eksportere litt mer vannkraft til EU slik at EU land da kan stenge en del av kullkraftverkene sine. Dette viser hvor ufattelig virkelighetsfjern og naive noen politikere er. De fossile ressursene i verden vil bli fullt utnyttet både på kontinentet, i Kina, Stjokman, osv. Om ressursene skal brennes opp med eller uten CO2 rensning gjenstår jo og se. Miljøtiltakene politikerne til nå har kommet med dreier seg kun om flåing av folk med vanlige inntekter, og lite eller ingenting om investeringer og tiltak som for eksempel billigere kollektiv transport. Det virker som om de tror fast og bestemt at de beste tiltakene for å få folk til reise mer kollektivt er økte bomavgifter, økte drivstoffpriser, klimakvoter etc. Hvem kan slå i bordet med forskningsresultater som viser at nettopp bomprisen har ført til redusert biltrafikk? Sentrale politikere har ytret at vi kan tåle en klimarelatert avgiftsøkning på 7

8 mellom 4 og 6000 kr pr. år, men den endelige summen som du og jeg skal betale blir kanskje ikke bestemt før etter de sentrale lønnsforhandlingene. Forvar AFP og pensjonsreformen 9. mai 2007 kl. 12:00 tok vi frem fanen og deltok på en politisk streik mot pensjonsreformen. Vi busset til Bekhuskaien hvor vi marsjerte i tog bort til parken med fane og trommeslagere i front. Vi fikk laget såpass med bråk at folk stilte seg opp og klappet oss frem langs ruten vi gikk. Pensjonsreformen er allerede varslet å bli den viktigste saken i årets sentrale lønnsforhandlinger. En av de viktigste oppgavene vi har i denne saken er å bevisstgjøre våres unge organiserte om reformen og følgene den kan få for deres livskvalitet etter pensjonsavgang. Klarer vi det er pensjons/afp kampen nærmest vunnet. Det unike ved dagens AFP er at de som ikke klarer å jobbe etter 62 år kan velge å avslutte yrkeslivet uten livsvarig redusert pensjon. Flertallet av de yrkesaktive forlater arbeidslivet som uføre eller på AFP, de færreste står i jobb til dagens pensjonsalder på 67 år. I St.meld.nr.5 ( ) foreslår regjeringen å innføre en modell for tidligpensjonering for alle i folketrygden. Modellen er en pensjonsfelle som straffer tidligpensjonister med -(22%) redusert ytelse, før indeksering og levealderjustering reduserer utbetalt pensjon ytterligere. Stortingsmeldingen foreslår å fjerne pensjonsopptjeningen i dagens AFP, redusere AFP til ett tillegg til folketrygden, likt for alle som er omfattet av ordningen uavhengig av avgangstidspunkt. Regjeringens forslag river både det økonomiske grunnlaget vekk under dagens AFP ordning og fjerner opptjening av rettigheter i folketrygden slik at AFP pensjonister etter 2010 blir pensjonstapere 8

9 Fellesforbundet. smøte? mes slik at eidsinntekt pensjonist agens nivå es når det AFP kravene fra landsmøtet i Fellesforbundet. Hva vedtok Fellesforbundets landsmøte? gode muligheter til å benytte AFP som i AFP kravene fra landsmøtet i Fellesforbundet. Hva 1 vedtok at AFP-tillegget Fellesforbundets skal utformes landsmøte? slik at de som ikke har arbeidsinntekt dagens ordninger. gode muligheter til å benytte AFP som i dagens ordninger. 1 at etter AFP-tillegget avgang som skal utformes AFP-pensjonist slik at de skal som ha en ikke pensjon har på arbeidsinntekt dagens nivå etter livet ut avgang som AFP-pensjonist skal ha en pensjon på dagens nivå Disse kravene ivaretar alle vår krav til en framtidig AFP løsning og er i tråd med LO-kongressens Disse kravene ivaretar i alle vår 2005 krav til sitt en framtidig pensjonspolitiske AFP løsning program. og er i tråd med 2 livet at AFP-tillegget ut skal heves når det LO-kongressens i 2005 sitt 2 er nødvendig for å kompensere for at eventuelle AFP-tillegget skal heves framtidige når det er levealderjusteringer nødvendig for å kompensere for pensjonspolitiske Krav 1 program. Ny AFP må dekke et gap mellom den Krav tidligpensjon 1 du vil få fra folketrygden og eventuelle framtidige Ny det du AFP ville må fått dekke om du et sto gap i jobb mellom fram den til 3 levealderjusteringer at spesielle skattefordeler som tidligpensjon ordinær pensjonsalder, du vil få fra i dag folketrygden 67år. Derfor og 3 AFP-pensjonister har i dag skal at inngå de spesielle som en skattefordeler av statens som samlede AFP-pensjonister bidrag til AFP har i dag skal det kan du ikke ville ny fått AFP om du være sto et i jobb likt fram samla til ordinær kronebeløp pensjonsalder, til alle som har i dag rett 67år. til AFP. Derfor Ny kan AFP ikke må være ny AFP et beregna være et tillegg likt samla som inngå som en del av statens kronebeløp sammen med til alle tidligpensjon som har rett sikrer til AFP. deg Ny 4 samlede at AFP bidrag skal til kompensere AFP den samme AFP må livsvarige være et pensjon beregna som tillegg om som du framtidige folketrygdens manglende hadde sammen stått med i tidligpensjon jobb fram til sikrer ordinær deg 4 at lønnsregulering AFP skal når kompensere det gjelder den framtidige del av pensjonen folketrygdens som manglende tilsvarer samme pensjonsalder. livsvarige pensjon som om du hadde Men landsmøtet stått i jobb vedtok fram at til dette ordinær bare lønnsregulering minstepensjonen når fram det gjelder til ordinær den pensjonsalder. gjelder for dem som ikke har del pensjonsalder, av pensjonen i dag 67 som år. tilsvarer Men arbeidsinntekt landsmøtet etter vedtok avgang at som dette AFP bare - minstepensjonen fram til ordinær gjelder pensjonist. for I dem redaksjonskomiteen som ikke har var pensjonsalder, i dag 67 år. arbeidsinntekt begrunnelsen for etter formuleringen avgang som at det AFP var Deltidsarbeidende og andre med gjennomsnittlig årslønn under 4,3 G Deltidsarbeidende i 40 år må sikres minst og like andre med gjennomsnittlig årslønn under 4,3 G i 40 år må sikres minst like gode muligheter til å benytte AFP som i pensjonist. rimelig å lage I et redaksjonskomiteen system med avkorting var av begrunnelsen AFP-tillegget mot for formuleringen arbeidsinntekt, at men det var det rimelig ble ikke å tatt lage stilling et system til med innslagspunkt avkorting for av AFP-tillegget avkorting. mot arbeidsinntekt, men det ble Statsminsterens ikke tatt stilling uttalte til innslagspunkt på landsmøtet for onsdag avkorting at: dagens ordninger. Statsminsterens uttalte på landsmøtet onsdag at: Disse kravene ivaretar alle vår krav til en framtidig AFP løsning og er i tråd med LO-kongressens i 2005 sitt pensjonspolitiske program. 9

10 vi skal innføre en ordning som gjør det mulig for folk å gå av fra 62 år, ta full folketrygd, legge full AFP oppå det og så kombinere med jobb hvis de vil. Med null avkorting. Skal ny AFP være minst like god som dagens må vi sikre at våre medlemmer skjermes for de negative utslag av pensjonsforliket. Vi har jo i dag rett til tidligpensjon uten livsvarig avkorting Jens Stoltenberg ordning vil ødelegge AFP. Det er bare en annen variant av Bjarne Håkon Hanssens forslag om likt samla AFPtillegg til alle som har AFP eller utsagn av typen: det er urettferdig at de som står i full jobb til 67 ikke får sin del av AFP % av FF-medlemmer forlater yrkeslivet som uføre og tar ikke ut AFP. 3-5% av FF-medlemmer står i full jobb til 67, resten benytter AFP-ordninga i gjennomsnitt 2,5 år. Likt flatt tillegg til alle som ikke blir uføretrygda betyr at dobbelt så mange skal dele den samme potten. Krav 2 Pensjonsforliket foreslår en automatisk heving av aldersgrensa dersom gjennomsnittelig levealder går opp med livsvarig reduksjon av dine opparbeidede pensjonsrettigheter dersom du ikke jobber 8 mnd. lenger for hvert år levealderen stiger. Dette gapet må ny AFP dekke. Dersom AFP-løsningen ikke inneholder prinsippet om kompensasjon for denne levealderjusteringa må vi forhandle om levealderkompensasjon i hvert bidige tariffoppgjør etter Krav 3 Dette dekker dagens skattefritak for ytelsen fra sluttvederlagsordningen på 950 kr. Pr. mnd., særfradrag på grunn av alder og en lavere sats for beregning av trygdeavgift. Siden det er minstepensjonistene og lavinntektsgruppene som har de største skattefordelene i dagens ordning, må det vurderes om kravet i stedet må være at framtidens AFP-pensjonister fortsatt skal skattes som pensjonist. Hvis verdien av dagens skattefordeler skulle fordeles likt på alle betyr det å ta fra de som har minst og gi til dem som har mer. Krav 4 Formuleringa av dette kravet er henta fra LO-kongressens pensjonspolitiske program. Fra den politiske streiken mot pensjonsreformen 9. mai Fanebærer Sverre Gravdal. Krav 5 Regjeringen sier at alle skal kunne gå av med tidligpensjon fra 62, men det gjelder ikke alle. Bare de som har tjent minst (4,3G) i 40 år når de er 62 vil få rett til å benytte tidligpensjon. Dette vil ramme svært mange deltidsarbeidende kvinner og alle lavtlønte som ikke har tjent minst 4,3 G i 40 år. Ny AFP må sikre alle mist like gode muligheter til å benytte AFP som i dagens ordning. Levealdersjustering Fremtidige pensjonister kan velge mellom å jobbe lenger eller få redusert pensjon. Hvis den gjennomsnittlige levealderen stiger (pensjonistene lever lenger) økes aldersgrensen for å få full pensjon. 10

11 For hvert år gjennomsnittlig levealder øker, må vi jobbe åtte måneder lengre for å få full pensjon. De som velger å gå av tidligere, vil få sin pensjon kuttet resten av livet. Ifølge 2006-tall fra SSB kan norske kvinner som ble født det året forvente en levetid på 82,7 år, mens mennene ikke lever lenger enn 78,1 år. Politisk streik 9. mai, 07, Thor Henry Fjeldstad, Sverre Gravdal og Neill Staurland som fanebærere. 11

12 Kapittel 2 Rosenberg Verfts Klubb 2007 En dag i november 2006 satt jeg å sveiset ute på sveiseplanet i Rosenberg hallen da mobiltelefonen ringte. Det var Einar Risa som var på telefonen og lurte på om jeg hadde tid til å stikke innom klubbkontoret før jeg skulle hjem, for han hadde noe viktig å snakke med meg om. Jeg stakk inn på klubbkontoret sånn i 14:00 tiden og Einar ba meg sitte ned i stolen. Jeg stiller ikke til gjenvalg og vil at du stiller som kandidat til klubbledervervet sa han på sin velkjente direkte måte. Jeg kikka på ham og begynte og le. 8. mars 2007 på klubbens årsmøte og selveste kvinnedagen valgte klubbens medlemmer meg som leder i Rosenberg Verfts Klubb. Meint av mange et prestisjetungt verv med et stort ansvar. Jeg selv ser på det som en ære, plikt og meget utfordrende oppgave. Einar hadde hatt vervet i ca 11 år. Når man ser på situasjonen vi var i, med nyfeiret 100 års jubileum, en bedrift som blomstret opp fra nesten å være død, så var dette det rette tidspunktet å få et bytte i klubbledelsen. Det var to kandidater til vervet og riktignok så var det et jevnt valg. Det er sånn det skal være i en fagforeningsklubb mener jeg, engasjement. Kurs/konferanser Som nyvalgt klubbleder trenger man en del skolering innenfor visse områder. Når det gjelder ledelse, dillegering og organisering av arbeid følte klubblederen seg meget godt skolert fra før av. Når det gjelder fagorganisasjonsmessig, så både var det og er mye som må pugges. Lover, regler og avtaler er tungt stoff, men det vil forhåpentligvis sige inn i harddisken etter hvert. LO, Fellesforbundet og Avd25 tilbyr utrolig mange interessante kurs. Kurslederne er meget skolerte, og med kun engasjerte kursdeltakere som inni mellom hauser opp med heftig diskusjon, gjør at kursene blir husket som en positiv opplevelse. Kurs/konferanser vi har deltatt på: mars 2007 Tillitsmannskurs, folkets hus 12. april 2007 Hvordan hindre sosial dumping Håndheving av regelverket for sosial dumping Norge sett fra polsk ståsted april 2007 Næringspolitikk Bedriftsutvikling/støtteordninger Omstilling/bedriftsnedlegging Sysselsetting Miljø Klimapolitikk & energi august 2007 Klubbseminar, Bergen september 2007 Regnskapsforståelse Samfunnsøkonomi september 2007 Vestlandskonferansen, Stord 27. september 2007 AFP konferanse, folkets hus oktober Landsmøte i Fellesforbundet november LO s olje & gass årskonferanse november Konferanse om sosial dumping på skips og offshoreverft desember 2007 Globalisering, utflagging, WTO Hva er drivkreftene for utviklingen Hvilke målsetninger har WTO Vestlandskonferansen Vestlandskonferansen 2007 gikk av stabelen på Stord. Temaene på konferansen var: Utfordringer ved bruk av utenlandsk arbeidskraft fra øst Europa. Politiske virkemidler mot useriøse aktører. Egne avtaler for arbeidstakere fra øst Europa- Uting eller ikke? Pensjonsreformen, AFP Sikrer pensjonsreformen alle en bedre pensjon? Hva er nødvendig for å berge AFP for fremtiden? 12

13 Vestlandskonferansen arrangeres på rundtur blant deltakerklubbene og i 2008 er det vi som arrangerer konferansen. Sosial dumping og allmenngjøring Arbeidet mot sosial dumping har ekspandert enormt i Det som før kun var et problem blant klubber og organisasjoner i våres bransje smittet med eksplosiv fart til byggebransjen. Til og med i EL & IT fagene blir nå utenlandsk arbeidskraft fra øst Europa leid inn, og presset på det faglige er blitt større. Sosial dumping og allmenngjøring av sentrale deler av Verkstedsoverenskomsten i skips og verftsindustrien er viktige saker som klubben har engasjert seg i og vil få stor betydning for utviklingen i norsk arbeidsliv i fremtiden. Problemstillinger og spørsmål omkring lønns og arbeidsvilkår for utenlandske arbeidstakere i Norge er en sak som fagbevegelsen vil fortsette å legge stor vekt på. Tariffnemden har dessverre gitt arbeidsgiversiden enda en utsettelse på tilsvarfristen ang. allmenngjøring av Verkstedsoverenskomsten. I skrivende stund er Neste møte berammet til 10 mars 2008, derfor er det usannsynlig at nemden fatter et vedtak i inneværende tariffperiode. Omfanget av sosial dumping øker i Norge og mange bransjer er involvert blant annet byggebransjen, rengjøringsbransjen, hotell og restaurantbransjen samt skips og verkstedindustrien. Regjeringen forbyr nå sosial dumping i offentlige kjøp av tjenester og bygge og anleggsarbeider. En ny forskrift skal sikre de enkelte arbeidstakere normale lønns og arbeidsvilkår. Forskriften trer i kraft 1. mars 2008 og vi må håpe at det private næringslivet og bedriftene tar denne forskriften som et sterkt signal og følger opp på arbeidsplassene. Til syvende og sist dreier det seg om hvordan vi ønsker det norske arbeidslivet og samfunnet skal være. offshore, på Gyda og Gullfaks. På vedlikeholdsjobbene offshore var det også i 2007 mye uspesifiserte offshoreturer. Dette er en ulempe for mange og enkelte hoppet av fra disse prosjektene fordi de rett og slett ikke orket å ikke ha en noenlunde ordna rotasjonsordning.? Snøhvit Ved inngangen til 2007 var ca 90 operatører engasjert i Snøhvit prosjektet på Melkøya. Utover våren ble styrken redusert gradvis ned til 44 operatører. Denne bemanningen holdt seg frem til demobilisering i september/oktober. Snøhvit prosjektet ble også i 2007 som i 2006 det viktigste prosjektet for Rosenberg fordi prosjektet leide mye verktøy og utstyr av oss som våre egne operatører distribuerte der oppe. ULA/TAMBAR Prosjektet var godt i gang ved inngangen av 2007 og frem mot sommeren ble bemanningen jevnt trappet opp. Det toppet seg i Juli med en totalbemanning på ca 480 mann. Samtidig sleit prosjektet med forsinkete dele og utstyrsleveranser. Noe som gjorde det vanskelig å holde produktivitetskurvene på rett nivå. Prosjektet utviklet seg til å bli et meget kompleks prosjekt etter hvert som utstyr, rør, kabelgater og plattformer ble montert. Å jobbe såpass tett oppi hverandre med vanskelig tilkomst er en utfordring, men den taklet Rosenberg med glans. Oppkjøpet av IKM Mekaniske Rosenberg kjøpte alle aksjene i IKM Mekaniske AS, avdeling Hinna. Overtakelsen av aksjene skjedde 20.mars 2007, med tilbakevirkende kraft fra Oppkjøpet innebar at alle ansatte i IKM Mekaniske på Hinna ble overført til Rosenberg Verft. Klubben og bedriften utarbeidet på forhånd en protokoll som beskrev en prosedyre for hvordan man skulle ta i mot våre nye medarbeidere når de ble overført til Rosenberg. Offshore Ved starten av fjordåret var opp mot 25 operatører engasjert i flere prosjekter 13

14 ULA TAMBAR Kjøpet av Rosenberg Fredag signerte styreleder Tollak Melberg og industrimannen Magnus Stangeland avtalen om salg av Rosenberg Verft i Stavanger til konsernet Bergen Yards ASA som det het den gang. Kjøpesummen var 700 millioner kroner. Man må samtidig huske på at Rosenberg AS hadde over 200 millioner på bok da salget ble gjort. Samtalene mellom Rosenberg og Bergen Yards ASA ikke pågått i mer enn en drøy uke, etter at storaksjonær og daglig leder i Bergen Group, Magnus Stangeland, tok kontakt dem Mange i Stavanger vil nok spørre seg om Rosenberg nå blir et Bergens-selskap og om der blei flytting skrev avisene. Stangeland uttalte at det ikke er grunn til å frykte og parerte også spørsmålet på TV sendingen seinere på kvelden med at bygg og anlegg av Rosenbergs dimensjoner ikke lar seg flytte på. At der var interesse for å kjøpe oss hadde vi visst lenge, men man blir jo alltid overrasket når det skjer. Både hvem kjøper er og hva prisen ble er meget interessant. Hvor mye "vi" er verdt varierer selvfølgelig fra kjøper til kjøper fordi det er kjøpers egne kalkyler som bestemmer hvor mye "income" han får ut av oss. At prisen ble over 700,000,000 tror jeg overrasket de fleste. Salgsprosessene Den 23.april i år ble vi kontaktet med beskjed om å møte hos direktør Gravdal. Vi på klubbkontoret lurte selvfølgelig på.grebnesor hva som var på gang. Vi steppet opp på direktørens stilfulle kontor og fikk vite at der nå var en potensiell kjøper som var i gang med dd(due deligence). Den interesserte kjøperen var da WoodGroup som er et stort konsern med hovedkontor i Aberdeen. De har ca ansatte på verdensbasis og driver med en hel rekke tjenester innenfor olje & gass bransjen. Dette kom selvfølgelig som en liten bombe for oss og vi ble sittende lenge på klubbkontoret for å diskutere situasjonen. 14

15 Vi ble enige om å drive litt detektiv arbeid for å finne ut mest mulig om WoodGroup. Neil, som er en kløpper til å finne interessant stoff på nett fant vel det som var å finne om dette konsernet. Vi fant mye interessant og informativt stoff, men kun litt som utmerket seg negativt. Vi ble så etter en liten uke invitert i møte med to representanter for WoodGroup for å utveksle meninger om hvordan vi så Rosenberg i fremtiden. Dette møtet gjorde at vi kunne konkludere med at WoodGroup ikke var en negativ industriell kjøper. Ukene gikk og den 24.mai ble vi igjen kalt opp til direktør Gravdal. Vi trodde at nå var vi kanskje kjøpt. Men nei, vi fikk informasjon om at der var enda en kjøper i gang med dd. Den tilkomne kjøper var Fabricom Suez. Fabricom som er mer eller mindre lik Rosenberg strukturelt hvis vi ser bort fra fasiliteter har ca 900 ansatte med de fleste operatørene sine offshore. De har en oppegående ingeniøravdeling som Rosenberg hadde ville nytt godt av fikk vi vite på møtet. klubbstyret om situasjonen vi kanskje kunne komme i, og fikk derfor fabrikert noen spørsmål vi ville ha svar på fra Fabricom. Vi fikk så møte viseadministrerende direktør i Fabricom, Per Oscar Knudsen. Uten å gå nærmere inn på spørsmålene vi fikk svar på var møte interessant med sikte på avklaringer angående Rosenbergs fremtid. Mandag 2.juli kom beskjeden om at Bergen Yards ASA hadde kommet med et tilsagn om å kjøpe Rosenberg. De fleste som deltok på informasjonsmøte satt som spørsmålstegn og lurte på hvem i alle dager Bergen Yards ASA er. Vi satte i gang detektiv arbeid som vi etter hvert er blitt gode i, og fant mye informativt om selskapet. Uken gikk og på fredag 6.juli kl fikk klubbleder tlf om at nå er vi solgt. Denne kjøper ville dratt oss inn i en fusjon, noe som er litt mer avansert enn et rent oppkjøp som et eventuelt salg til WoodGroup ville vert. Forhandlingsutvalget så seg derfor nødt til å informere Øverst: Banner fra Bergen Groups webside Nederst: Avisoppslag fra i sommer 15

16 Kapittel 3 Avtaler og lønnsforhold Det sentrale lønnsoppgjøret Oppgjøret 2007 var et såkalt mellomoppgjør der det kun forhandles på kronetillegg. Mellomoppgjøret ga et tillegg på kr. 2,50. Det ble gitt ytterligere kr. 1,- i tillegg til de lavtlønte. Forhandlingene startet 15. mars og ble sluttført med protokoll den 29. mars. Tillegget ble gjeldene fra Det lokale lønnsoppgjøret Utgangspunktet for lokale forhandlinger er fremdeles Kap i Verkstedoverenskomsten (VO) : Bedriftens økonomi Produktivitet Fremtidsutsikter Konkurranseevne Den aktuelle arbeidskraftsituasjonen Kravene i bransjen var i 2007 mellom kr. 11,- og 18,- og stemningen blant klubbens medlemmer etter gruppemøtene siktet mot et krav på kr.12,50. Spesielt bedriftens økonomi var årsaken til dette kravet da bedriften hadde gitt et 2. kvartalsresultat som var over all forventning. Mot slutten av forhandlingene tikket lønnstilleggene til noen av de andre bedriftene i distriktet inn, samt tilleggene til noen av bedriftene i våres bransje. Tilleggene som ble gitt i vår bransje 2007 lå mellom kr. 5,- og kr. 13,-. Før forhandlingene 2007 kjørte klubben en grundig prosses for å forberede kravene. I den prosessen var det noen krav som gikk igjen både på idédugnaden og i gruppemøtene: Et godt generelt tillegg til alle. Få reisesatsene på land og offshore like. 20 % på reise land på verkstedlønn i stede for på reiselønn. Øke lærlingstipendiene Få skifttillegget over på % i stede for fast kr. som skifttillegg. Få dekket både ulltrøye og ull underbukse uten egenandel. Dette var de punktene vi hadde med oss i forhandlingene. I forhandlingene klarte vi å gjøre noe med det generelle tillegget, reisesatsene og lærlingstipendet. 20 % på verkstedlønn ved reise, dekning av både ulltrøye og underbukse samt få omgjort skifttillegget til %, klarte vi ikke å få gjennomslag på i årets forhandlinger. Generelt tillegg: Vi fikk et lokalt tillegg på kr. 7,50 fra 1/10. Ny toppfagarbeider lønn er nå kr. 170,- pr. time. Dette er omtrent det samme som resten av de som bedriftene Rosenberg konkurrerer med har fått. Med det sentrale oppgjøret våren 2007 som ga kr. 2,50 i tillegg, er lønnen nå øket med kr. 10,- pr time siden Reiselønn: Vi fikk gjennomslag for kravet om å ha lik reisesats for reise på land m/overnatting og reise offshore. Siden de fremtidige jobbene Rosenberg konkurrerer om inneholder mye offshorearbeid prioriterte vi å få den kraftigste økningen på offshorelønnen. Med å tilpasse reisesatsene ble tillegget på reise på land m/overnatting til Reisesatsene offshore øker med kr. 8,50 pr time slik at ny reisesats blir kr. 162,50. Ny offshorelønn blir da kr. 233,42 pr time. Reisesatsen på land m/overnatting øker med kr. 5,50 pr time slik at ny reisesats blir kr. 162,50. Ny reiselønn på land m/overnatting blir da kr. 195,- pr time..erdnim 16

17 I lønnsforhandlingene 2007 fikk vi til et stipend på kr ,- som gis når en er ferdig med læretiden. Forutsetningen for å få dette stipendet er at en ikke har hatt et høyt fravær i læretiden. Bonus: I forbindelse med at Rosenberg vil få et stort overskudd i 2007 så tok vi opp at alle burde få litt tilbake av dette. Vi ble derfor enige om en engangsutbetaling på kr ,- til alle som var ansatt 1/10 og som ikke hadde sagt opp sin stilling. De midlertidige som var på Melkøya mot slutten av Snøhvitprosjektet fikk også denne bonusen. Oppsummering: Forhandlingsutvalget mener at vi hadde reelle forhandlinger med bedriften, der det hele tiden var god tone mellom partene. Lærlingstipendiet: Klubb og bedrift er enige om at lærlinglønnen er for lav, men etter reform 94 så kan en ikke betale mer enn de prosentene som står i VO. Derfor har vi tidligere forhandlet oss frem til et stipend som gis til lærlingene 1,2 og 3. halvår i læretiden. Etter syv forhandlingsmøter så mente forhandlingsutvalget at vi ikke klarte å få mer ut av bedriften nå uten at vi måtte si opp særavtalen vår og at medlemmene da måtte over på dagsing etter en måned. Derfor vurderte forhandlingsutvalget at resultatet var så akseptabelt at en anbefalte å godta dette og legge det frem for medlemmene. Klubbstyret behandlet det fremlagte forslaget fredag 26/10. Der vedtok klubbstyret å anbefale medlemmene å stemme ja til det fremlagte forslaget med 11 mot 2 stemmer. 17

18 18

19 Gjeldende timefortjenester Timefortjeneste Fagarbeidere Vilkår for å bli ansatt som fagarbeider er avlagt offentlig fagbrev i relevante fag for vår virksomhet. Uklarheter omkring hvilke fag som er relevante tas opp mellom klubb og bedrift. TIG - sveisere med minimum fem sveisesertifikater, lønnes som tofaglig og vil i tillegg få et sveisetillegg på kr. 2,50 pr. time. Trinn Verksted Stålsveis Malere Tig sveis Instrument rørlegger Reise tillegg Offshore tillegg 5 175,00 2,50 4,00 25,00 43, ,00 2,50 4,00 25,00 43, ,00 2,50 4,00 25,00 43, ,00 2,50 4,00 25,00 43, ,00 2,50 4,00 25,00 43, Timefortjeneste lærlinger og unge arbeidere Overtid lærlinger, beregnes på trinn 1, spesialarbeider. Lønnsskala lærlinger ( % av fagarbeider trinn 1) Før reform - 94 Etter reform - 94 Ans. tid Timefortjeneste Timefortjeneste 8. halvår (90 % / 80 %) 146,70 130,40 7. halvår (80 % / 50 %) 130,40 81,50 6. halvår (70 % / 40 %) 114,10 65,20 5. halvår (61 % / 30 %) 99,43 48,90 Lønnsskala unge arbeidere (% av hjelpearbeider, trinn 1) Alder (år) 17,5 år (90 %) 131,40 17 år (80 %) 116,80 16,5 år (70 %) 102,20 16 år (61 %) 89, Timefortjeneste spesialarbeidere Vilkår for anerkjennelse som spesialarbeider er at arbeidstakeren har fylt 18 år og har fått slik øvelse, at vedkommende selvstendig og under eget ansvar kan betjene maskiner eller utføre annet spesialarbeid som er et nødvendig ledd i produksjonen. Trinn Verksted Reisetillegg Offshoretillegg 4 159,00 25,00 43, ,00 25,00 43, ,00 25,00 43, ,00 25,00 43, Timefortjeneste hjelpearbeidere Arbeidstakere som ikke fyller vilkårene for å bli anerkjent som spesialarbeidere, samt arbeidstakere som utfører enklere arbeid hvor øvelse som nevnt i vilkårene for spesialarbeidere ikke er nødvendig, er hjelpearbeidere (eks. sjauere / håndt langere). Trinn Verksted Reisetillegg Offshoretillegg 4 154,00 25,00 43, ,00 25,00 43, ,00 25,00 43, ,00 25,00 43,68 19