INNHOLD FIGUR- OG TABELLOVERSIKT

Transkript

1 INNHOLD Figur- og tabelloversikt... 1 Innledning... 2 Om brukerundersøkelsen Resultater fra undersøkelsen... 3 Om respondentene... 3 Hovedfunn... 4 Bachelorstudenter... 6 Masterstudenter... 8 Ph.d.-studenter Undervisning- og forskningspersonell Student på årsenhet eller etter-/videreutdanning Administrativt personale Oppsummering Vedlegg 1 Skjema for brukerundersøkelsen I Vedlegg 2 Tekstkommentarer... IV FIGUR- OG TABELLOVERSIKT Figur 1: Alle respondenter bibliotekbruk (antall og prosent) Figur 2: Alle respondenter: Utstyr og fasiliteter - betydning og utførelse Figur 3: Alle respondenter: Virtuelle tjenester - betydning og utførelse Figur 4: Bachelorstudenter: Hvor ofte bruker du biblioteket enten ved fysiske besøk eller bibliotekets web-sider?... 7 Figur 5: Bachelorstudenter: Utstyr og fasiliteter - betydning og utførelse Figur 6: Bachelorstudenter: Virtuelle bibliotektjenester - betydning og utførelse Figur 7: Masterstudenter: Hvor ofte bruker du biblioteket enten ved fysiske besøk eller bibliotekets web-sider?... 9 Figur 8: Masterstudenter: Utstyr og fasiliteter - betydning og utførelse Figur 9: Masterstudenter: Virtuelle bibliotektjenester - betydning og utførelse Figur 10: Ph.d.-studenter: Hvor ofte bruker du biblioteket enten ved fysiske besøk eller bibliotekets web-sider? Figur 11: Ph.d.-studenter: Utstyr og fasiliteter - betydning og utførelse Figur 12: Ph.d.-studenter: Virtuelle bibliotektjenester- betydning og utførelse Figur 13: Undervisnings- og forskningspersonell: Hvor ofte bruker du biblioteket enten ved fysiske besøk eller bibliotekets web-sider?.. 12 Figur 14: Undervisnings- og forskningspersonell: Utstyr og fasiliteter - betydning og utførelse Figur 15: Undervisnings- og forskningspersonell: Virtuelle bibliotektjenester - betydning og utførelse Figur 16: Student på årsenhet eller etter-/videreutdanning: Utstyr og fasiliteter - betydning og utførelse Figur 17: Student på årsenhet eller etter-/videreutdanning: Virtuelle bibliotektjenester - betydning og utførelse Figur 18: Administrativt/teknisk tilsatte: Hvor ofte bruker du biblioteket enten ved fysiske besøk eller bibliotekets web-sider? Figur 19: Administrativt/teknisk tilsatte: Utstyr og fasiliteter - betydning og utførelse Figur 20: Administrativt/teknisk tilsatte: Virtuelle bibliotektjenester - betydning og utførelse Figur 21: Utstyr og fasiliteter utførelse og betydning Figur 22: Virtuelle bibliotektjenester utførelse og betydning Tabell 1: Respondenter totalt og målgruppe Tabell 2: Bachelorstudenter pr. avdeling: Hvor ofte bruker du biblioteket enten ved fysiske besøk eller bibliotekets web-sider?... 7 Tabell 3: Undervisnings- og forskningspersonell pr. avdeling: Antall respondenter, % respondenter og % UFF-stillinger

2 INNLEDNING Høgskolebiblioteket ønsker å drive virksomheten kunnskapsbasert. Hvert år gjennomføres det derfor undersøkelser og analyser om ulike sider ved bibliotekdriften. Metodene som brukes er forskjellige fra observasjon, statistikk, kursevalueringer til spørreundersøkelser. Med brukerundersøkelsen ønsker høgskolebiblioteket å skaffe til veie kunnskap om hvordan målgruppa (studenter og ansatte) vurderer kvalitative sider ved tjenestetilbudet. Påstandene som ble brukt i denne brukerundersøkelsen var de samme som ble brukt i brukerundersøkelsen i 2010, og det er derfor mulig å se evt. utvikling i preferanser og oppfatninger over tid. Analysen og resultatene fra undersøkelsen går inn i det løpende forbedrings- og planleggingsarbeidet ved høgskolebiblioteket og høgskolen. Den foreliggende rapporten er ordnet slik at det først gis et overblikk over undersøkelsen og metodikken som ble benyttet. Deretter gir det en gjennomgang av de generelle funnene fra undersøkelsen før de detaljerte funnene for hver brukergruppe presenteres. OM BRUKERUNDERSØKELSEN 2012 Brukerundersøkelser brukes i svært mange sammenhenger. Som alle vitenskapelige metoder har brukerundersøkelsene sine styrker og svakheter, og resultatene vil være beheftet med usikkerhet. Noe av denne usikkerheten vil kunne reduseres ved å gjennomføre undersøkelsene jevnlig. Det tas derfor sikte på å gjennomføre deler av brukerundersøkelsen årlig. HiG bibliotekets undersøkelse bygger på den såkalte SERVQUAL metoden. Metoden brukes for å måle gapet mellom brukerforventninger og brukererfaringer, og benyttes innen en rekke ulike områder. Selv om metoden av enkelte anses som kompleks, subjektiv og statistisk upålitelig, mener andre at den fortsatt er den mest komplette tilnærmingen for å måle kvaliteten på tjenester. For å gjøre undersøkelsen mindre omfattende valgte vi å undersøke to tjenesteområder. Vi ønsket å få vite mer om hvordan bibliotekbrukerne vurderte betydningen av ulike bibliotektjenester (brukerforventninger), dvs. hvordan de rangerte ulike tjenester i forhold til betydning/viktighet. Dessuten ønsket vi å få en tilbakemelding på hvordan biblioteket utførte de ulike tjenestene (brukererfaringer). Respondentene ble bedt om vurdere hver påstand ved å krysse av for hvor viktig respondentene mente påstanden/tjenesten var. Deretter ble respondenten bedt om å ta stilling til hvordan biblioteket utfører påstanden/tjenesten. Det ble brukt gradert fem nivå likertskala for svaralternativene. For betydning/viktighet var svaralternativene: «1 Uviktig», «2 - Lite viktig», «3 - Hverken eller», «4 Viktig» og «5 - Veldig viktig». For utførelse var svaralternativene: «1 - Veldig dårlig», «2 Dårlig», «3 - Hverken eller», «4 Bra» og «5 - Veldig bra». Spørsmålene, eller rettere sagt påstandene, i undersøkelsen var delt i hovedgruppene Utstyr og fasiliteter (6 påstander) og Virtuelle bibliotektjenester (5 påstander). Respondentene måtte totalt ta stilling til totalt 11 påstander og vurdere dem i forhold til betydning/viktighet og utførelse/gjennomføring. Gjennomføringen av undersøkelsen tok ca. 5-7 minutter. Brukerundersøkelsen ble gjennomført som en nettbasert spørreundersøkelse i perioden desember 2012 ved hjelp av SurveyMonkey. Undersøkelsen forelå på norsk og engelsk. Lenka til undersøkelsen ble distribuert via e-postlistene som omfatter alle studenter og ansatte ved Høgskolen i Gjøvik. I løpet av uka undersøkelsen lå ute ble det purret en gang via de interne e-postlistene. I tillegg ble det sendt ut påminnelser om undersøkelsen via høgskolebibliotekets side på Facebook. 2

3 Innledningsvis ble respondentene bedt om selv å oppgi deres relasjon (student eller ansatt, heltid eller deltid, avdelingstilhørighet etc.) til Høgskolen i Gjøvik. Respondentene ble også bedt om å svare på hvor ofte de benyttet seg av høgskolebibliotekets tjenester. Dataene fra undersøkelsen har blitt trukket ut av SurveyMonkey og blitt videre analysert ved hjelp av Excel. Datasettet vil bli gjort tilgjengelige via høgskolebibliotekets statistikkblogg. Undersøkelsen som ble brukt følger vedlagt i vedlegg 1. RESULTATER FRA UNDERSØKELSEN Vi presentere innledningsvis informasjon om respondentene. Deretter gir vi en oversikt over hovedfunnene før vi presenterer resultatene fra undersøkelsen i henhold til brukergruppekategoriene. Innen hver kategori presenterer vi og kommenterer resultatene i forhold til bibliotekbruk og kategoriene Utstyr og fasiliteter og Virtuelle bibliotektjenester. OM RESPONDENTENE Det ble mottatt 181 fullstendige besvarelser. I forhold til størrelsen på målgruppa for undersøkelsen kan vi være 95 % sikker på at dersom alle i målgruppa hadde svart, så ville svarene falle innenfor +/- 7 % av svarene i vår brukerundersøkelse. Det er viktig å merke seg at dette gjelder kategorien «alle» og ikke enkelt-grupper. var 234 respondenter innom undersøkelsen og besvarte deler av den. Antall respondenter var på samme nivå som i Av de som gjennomførte hele undersøkelsen var det 131 studenter (72,4 %) på ulike nivå (bachelor- og masterstudenter, studenter på årsenhet/etter- og videreutdanning, samt ph.d.-studenter), og 49 ansatte (27,1 %) (undervisnings-/forskerstilling eller administrativt personale). En person (0,6 %) hadde oppgitt ekstern bruker fra annen høgskole/universitet. Høsten 2012 hadde HIG studenter og 272 ansatte fordelt på 182 innen undervisnings- og forskerstillinger (UFF-stillinger) og 90 innen administrative stillinger. UFF-kategorien inneholder 33 stipendiater, og disse er flytter over til studentgruppa slik at studentgruppa totalt består av personer, mens ansatte består av 239 fordelt med 149 på UFF-stillinger og 90 på adm./tek. stillinger. Tabellen nedenfor viser målgruppa delt opp i kategorier tilsvarende grupperingen i brukerundersøkelsen. Respondenter Respondenter % Målgruppe 1 Målgruppe % Bachelorstudent 93 51, ,2 Masterstudent 27 14, ,5 Student på årsenhet, etter-/videreutdanning 2 6 3, ,7 Ph.d.-stipendiater 5 2,8 33 1,0 Undervisning- og forskningsstillinger 42 23, ,7 Teknisk/administrativt ansatt ,8 Eksterne brukere fra annen høgskole/universitet 1 0,6 0 0, , ,0 Tabell 1: Respondenter totalt og målgruppe. I forhold til populasjonen (målgruppa) var det altså en betydelig underrepresentasjon av studentrespondenter (72,4 % av respondentene, 92,4 % av målgruppa). Tilsvarende var det en stor overrepresentasjon av ansattpopulasjonen (27,1 % av respondentene, 7,5 % av målgruppa). Sammenlignet med 2010-undersøkelsen 1 Tallene er hentet fra DBH. 2 I skjemaet var dette to selvstendige kategorier. På grunn av få respondenter ble disse slått sammen i oppsummeringen av undersøkelsen. 3

4 var det en betydelig lavere andel studenter i 2012-undersøkelsen og tilsvarende høyere andel ansattrespondenter. En skjevt sammensatt svargruppe betyr at man må være varsom å tolke de innsamlede dataene tvers av brukergruppene. Mange av respondentene la igjen kommentarer i det frivillige fritekstfeltet til slutt i skjemaet. Feltet var nytt av året, og et flertall av respondentene brukte feltet til å gi ros til sørvisnivået i biblioteket og blant bibliotekpersonalet. En mindre del av respondentene brukte feltet til å utdype og kommentere egen besvarelse og undersøkelsen generelt. Svarene er gjengitt i vedlegg 2. HOVEDFUNN Nedenfor presenteres hovedresultatene fra høgskolebibliotekets brukerundersøkelse Funnene presenteres i en rekkefølge som starter med en oversikt over bibliotekbruken respondentene ga. Deretter presenteres respondentenes svar innen kategorien Utstyr og fasiliteter, etterfulgt av respondentenes svar innen kategorien Virtuelle bibliotektjenester. BIBLIOTEKBRUK sett oppgir 76 % av respondentene at de bruker biblioteket en eller flere ganger pr. måned. 42 % av respondentene bruker biblioteket en eller flere ganger pr. uke. 2 % oppgir at de aldri bruker biblioteket. Antall og prosentvis fordeling er gjengitt i figuren nedenfor. 3; 2 % 10; 5 % 40; 22 % 59; 33 % 69; 38 % Flere ganger om dagen Flere ganger i uken Flere ganger i måneden Flere ganger i året Aldri Figur 1: Alle respondenter bibliotekbruk (antall og prosent). Bryter vi ned bibliotekbruken på de ulike målgruppene (bachelorstudent, masterstudent, student på årsenhet/ student på etter-/videreutdanning, ph.d.-student, undervisning- og forskningspersonale, teknisk/administrativt ansatte og eksterne brukere fra annen høgskole/universitet) ser vi at det er store forskjeller i bruksfrekvensen, og vi henviser til gjennomgangen av den enkelte målgruppa for ytterligere detaljer. Generelt kan vi likevel si at denne undersøkelsen bekrefter at bruken av høgskolebiblioteket øker med det akademiske nivået: Bachelorstudentene har lavest bruksfrekvens godt og vel en tredjedel av bachelorstudentene bruker biblioteket minst en gang hver uke. Masterstudentene har noe høyere bruksfrekvens 47 % av masterstudentene sier de bruker biblioteket minst en gang hver uke. Ph.d.-studentene er den studentgruppa som har høyest bruksfrekvens blant studentpopulasjonen her oppgir 85 % at de bruker biblioteket en eller flere ganger hver uke. 4

5 Undersøkelsen gjorde det også mulig å se på bibliotekbruk i forhold til avdelingstilhørighet. Blant studentene er det høyere bruksfrekvens pr. måned blant HOS-studentene enn blant IMT- og TØL-studenter. Ser vi på ansattrespondentene ser vi at IMT-ansatte har den høyeste ukentlige bruksfrekvensen. TØL-ansatte har den klart laveste bruksfrekvensen når det gjelder UFF-personalet den er faktisk under halvparten av bruksfrekvensen ved IMT. Vi viser til analysen av den enkelte brukergruppe for ytterligere detaljer og kommentarer. Basert på resultatene for bruksfrekvens kan det se ut til at studentenes bruk av biblioteket i stor grad avhenger av graden av selvstendig studiearbeid og det akademiske nivået. Når det gjelder ansattes bruksfrekvens kan det være vanskelig å si noe om hva som ligger bak resultatene, men det er interessant å observere at bruksfrekvensen er høyest blant personalet ved den klart mest forskningsintensive avdelingen ved HIG. UTSTYR OG FASILITETER BETYDNING OG UTFØRELSE I kategorien Utstyr og fasiliteter måtte respondentene ta stilling til 6 påstander knyttet til arealmessige og tekniske forhold knyttet til biblioteket. De ble bedt om å rangere betydning og utførelse for hver påstand på en skala fra 1 til 5. Ser vi på alle respondentene under ett får vi resultatet som vist i figur 2. 3,0 Trådløst nettverk fungerer tilfredsstillende 4,5 Kapasiteten på grupperom er tilstrekkelig 2,5 4,2 Kapasiteten på stille leseplasser er tilstrekkelig 2,9 Kapasiteten på gruppearbeidsplasser er 2,5 4,1 Det er tilstrekkelig med individuelle arbeidsplasser 2,8 Kopiering- og utskriftsutstyr fungerer 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,5 5,0 Figur 2: Alle respondenter: Utstyr og fasiliteter - betydning og utførelse. Ser vi nærmere på kategorien Utstyr og fasiliteter er det totalt sett et stort avvik mellom betydning/viktighet og utførelse. Det er kapasiteten knyttet til ulike studentarbeidsplasser som bidrar til dette avviket respondentene mener dette er viktig og at det gis et dårlig tilbud på dette feltet. Særlig stort er avviket når det gjelder kapasitet knyttet til grupperom og gruppearbeidsplasser, men også i forhold til individuelle arbeidsplasser og stille lesesalsplasser er det stort avvik. Det er også stort avvik når det gjelder trådløst nettverkstilgang. Det er kun for kopiering og utskriftfasiliteter at det er balanse mellom betydning og utførelse. Som gjennomgangen av de enkelte brukergrupper vil vise er det viss forskjeller i hvordan brukergruppene vurderer og vektlegger Utstyr og fasiliteter. Det er ikke overraskende at bachelorstudentene er mest opptatt av og minst fornøyd med Utstyr og fasiliteter. Men det er også slik at det for alle brukergrupper er et stort avvik mellom betydning og utførelse i denne kategorien, og at brukergruppene er nokså samstemte når det gjelder betydningen av fasiliteter som grupperom, gruppearbeidsplasser, individuelle arbeidsplasser, stille lesesalsplasser og trådløs nettverkstilgang. 5

6 VIRTUELLE BIBLIOTEKTJENESTER BETYDNING OG UTFØRELSE I kategorien Virtuelle bibliotektjenester ble respondentene bedt om å ta stilling til 5 påstander knyttet til høgskolebibliotekets web-baserte tjenester. Også her ble respondentene bedt om å rangere betydning og utførelse for hver påstand på en skala fra 1 til 5. Ser vi på alle respondentene under ett får vi resultatet som vist i figuren nedenfor. Hjelpetjenester og veiledninger på HiG- Tilgang til databaser hjemmefra (proxy) er Ressurser tilpasset ditt studium/fagområde er Bibliotekets bokkatalog (Bibsys Ask) er lett å bruke Bibliotekets nettsider er lett å bruke 4,2 4,1 4,1 0,0 1,0 2,0 3,0 5,0 Figur 3: Alle respondenter: Virtuelle tjenester - betydning og utførelse. Det er avvik mellom utførelse og betydning også innen kategorien Virtuelle tjenester. Størst avvik oppgir respondentene at det er mellom det å finne ressurser tilpasset eget studium/fagområde, bruk av bibliotekkatalogen og bibliotekets nettsider. Det er et mindre avvik mellom betydning og utførelse når det gjelder tilgang til databaser via proxy. Når det gjelder nettbaserte hjelpetjenester og veiledninger er det omtrent samsvar mellom betydning og utførelse. Ser vi på svarene fra alle brukergruppene er det særlig innenfor det å finne ressurser tilpasset eget studium/fagområdet hvor avviket er størst og hvor det gjentas oftest. Dette kan være en indikasjon på et udekket opplæringsbehov hos alle brukergrupper. Bibliotekets nett-tjenester er i stor grad avhengig av tekniske plattformer og løsninger som biblioteket bare i begrenset grad styrer selv. Dette gjelder særlig bibliotekkatalogen og bibliotekets nettsider. Skal man få bedre resultater på disse feltene kan man i tillegg til mer opplæring av brukerne også intensivere arbeidet med påvirkning og valg av tekniske løsninger/plattformer. BACHELORSTUDENTER 115 bachelorkandidater svarte på undersøkelsen henholdsvis 31 (27 %) fra HOS, 46 (40 %) fra IMT og 38 (33 %) fra TØL. I forhold til studentpopulasjonen ved HIG ser vi en viss overrepresentasjon av svar fra IMT. BIBLIOTEKBRUK Av bachelorstudentene som svarte oppga 69,6 % at de brukte biblioteket en eller flere ganger hver måned. En tredjedel av alle bachelorstudentene oppgir å bruke biblioteket en eller flere ganger i uka. 3,5 % svarte at de aldri brukte biblioteket. Fordelingen mellom svaralternativene fremgår av figuren nedenfor. 6

7 3,5 2, ,2 Flere ganger om dagen Flere ganger i uken Flere ganger i måneden Flere ganger i året Aldri 34,8 Figur 4: Bachelorstudenter: Hvor ofte bruker du biblioteket enten ved fysiske besøk eller bibliotekets web-sider? Det er relativt stor forskjell i bibliotekbruk blant bachelorstudentene hvis vi ser på studentenes avdelingstilhørighet. Henholdsvis 77,4 % og 7 % av bachelorstudenter fra HOS og TØL bruker biblioteket en eller flere ganger pr. måned, mens tilsvarende tall for bachelorstudentene fra IMT er 59,1 %. IMTs bachelorstudenter har med 6,8 % den største andelen bachelorstudenter som oppgir at de aldri bruker biblioteket. Tabell 1 nedenfor viser fordelingen mellom svaralternativene. HOS IMT TØL Flere ganger om dagen 0,0 % 0,0 % 5,9 % Flere ganger i uken 35,5 % 31,8 % 32,4 % Flere ganger i måneden 41,9 % 27,3 % 35,3 % Flere ganger i året 19,4 % 34,1 % 26,5 % Aldri 3,2 % 6,8 % 0,0 % Tabell 2: Bachelorstudenter pr. avdeling: Hvor ofte bruker du biblioteket enten ved fysiske besøk eller bibliotekets web-sider? UTSTYR OG FASILITETER BETYDNING OG UTFØRELSE Bachelorstudentene er, tross noe ulik bruksfrekvens, samstemte når det gjelder utstyr og fasiliteter. Ikke overraskende er det stor avstand mellom hvilken betydning bachelorstudentene tillegger utstyr og fasiliteter og hvordan de mener utførelsen er. Resultatet i denne kategorien i 2012-undersøkelsen er for øvrig akkurat det samme som i 2010-undersøkelsen. Figuren nedenfor viser hvordan bachelorstudentene vekter utførelse og betydning av utstyr og fasiliteter. 7

8 2,8 4,4 Trådløst nettverk fungerer tilfredsstillende 4,7 Kapasiteten på grupperom er tilstrekkelig 2,2 4,5 Kapasiteten på stille leseplasser er tilstrekkelig 2,9 Kapasiteten på gruppearbeidsplasser er 2,2 4,6 Det er tilstrekkelig med individuelle arbeidsplasser 2,3 4,4 Kopiering- og utskriftsutstyr fungerer 4,7 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,5 5,0 Figur 5: Bachelorstudenter: Utstyr og fasiliteter - betydning og utførelse. Som det fremgår av figuren er det særlig stor avstand mellom betydning og utførelse innen delkategoriene «Grupperom», «Gruppearbeidsplasser» og «Individuelle arbeidsplasser». Dette er en tydelig indikasjon på behovet for flere og varierte studentarbeidsplasser. Behovet for gruppebaserte arbeidsplasser gjenspeiler for øvrig i vesentlig grad emnebeskrivelsene hvor det svært ofte vektlegges gruppebaserte studentarbeid, og viser at de foretrukne arbeidsmåter som det legges opp til i studie- og fagplaner må legges til grunn når campusutvikling står på agendaen. VIRTUELLE BIBLIOTEKTJENESTER BETYDNING OG UTFØRELSE Det er små forskjeller både på tvers av avdelingene og mellom betydningen og utførelsen av Virtuelle bibliotektjenester. Resultatet stemmer godt overens med resultatene fra 2010-undersøkelsen. Figuren nedenfor viser hvordan bachelorstudentene vekter utførelse og betydning av virtuelle bibliotektjenester. Hjelpetjenester og veiledninger på HiG- Tilgang til databaser hjemmefra (proxy) er Ressurser tilpasset ditt studium/fagområde er Bibliotekets bokkatalog (Bibsys Ask) er lett å bruke Bibliotekets nettsider er lett å bruke 3,3 3,5 4,1 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,5 Figur 6: Bachelorstudenter: Virtuelle bibliotektjenester - betydning og utførelse. MASTERSTUDENTER var det 29 fullstendig besvarelser fra masterstudenter. Svarene fordelte seg avdelingsvis med 25 fra IMT (13 stykker brukte norsk skjema og 12 benyttet engelsk skjema), 3 fra HOS og 1 fra TØL. 8

9 BIBLIOTEKBRUK Til sammen 78 % av masterstudentene som besvarte undersøkelsen oppga at de brukte biblioteket en eller flere ganger pr. måned. 47 % av masterstudentene oppga at de brukte biblioteket en eller flere ganger pr. uke. Fordelingen mellom svaralternativene fremgår av figuren nedenfor. 0 % 6 % 22 % 31 % 41 % Flere ganger om dagen Flere ganger i uken Flere ganger i måneden Flere ganger i året Aldri Figur 7: Masterstudenter: Hvor ofte bruker du biblioteket enten ved fysiske besøk eller bibliotekets web-sider? UTSTYR OG FASILITETER BETYDNING OG UTFØRELSE I motsetning til bachelorstudentene er det mindre avstand mellom hvordan masterstudentene vurderer betydning og utførelse når det gjelder utstyr og fasiliteter. Men både for kategorien totalt og spesielt for enkelttema som angår studentarbeidsplasser, er det tydelig avvik mellom tilbudet som gis og hvordan studentene bedømmer betydningen av det. Figuren nedenfor viser hvordan bachelorstudentene vekter utførelse og betydning av utstyr og fasiliteter. 3,4 Trådløst nettverk fungerer tilfredsstillende Kapasiteten på grupperom er tilstrekkelig 3,2 Kapasiteten på stille leseplasser er tilstrekkelig 3,0 Kapasiteten på gruppearbeidsplasser er 3,1 Det er tilstrekkelig med individuelle arbeidsplasser 3,1 Kopiering- og utskriftsutstyr fungerer 4,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,5 5,0 Figur 8: Masterstudenter: Utstyr og fasiliteter - betydning og utførelse. 9

10 VIRTUELLE BIBLIOTEKTJENESTER BETYDNING OG UTFØRELSE Generelt tillegger masterstudentene Virtuelle bibliotektjenester noe større betydning enn kategorien utstyr og fasiliteter, og de mener utførelsen er bedre på dette området enn utstyr/fasiliteter. Resultatet viser likevel at det er behov for ytterligere forbedringer på flere områder. Hjelpetjenester og veiledninger på HiG- Tilgang til databaser hjemmefra (proxy) er Ressurser tilpasset ditt studium/fagområde er Bibliotekets bokkatalog (Bibsys Ask) er lett å bruke Bibliotekets nettsider er lett å bruke 4,1 4,2 4,2 4,3 4,1 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,5 Figur 9: Masterstudenter: Virtuelle bibliotektjenester - betydning og utførelse. PH.D.-STUDENTER 7 ph.d.-studenter svarte på undersøkelsen henholdsvis 2 fra HOS, 4 fra IMT og 1 fra TØL. BIBLIOTEKBRUK Alle ph.d.-studenter oppga at de brukte høgskolebiblioteket minst en eller flere ganger hver måned. Hele 85,7 % av ph.d.-studentene oppgir å bruke biblioteket en eller flere ganger pr. uke. Fordelingen mellom svaralternativene fremgår av figuren nedenfor. 0,0 0,0 14,3 28,6 Flere ganger om dagen Flere ganger i uken Flere ganger i måneden Flere ganger i året Aldri 57,1 Figur 10: Ph.d.-studenter: Hvor ofte bruker du biblioteket enten ved fysiske besøk eller bibliotekets web-sider? 10

11 UTSTYR OG FASILITETER BETYDNING OG UTFØRELSE sett oppgir ph.d.-studentene at det er omtrent samsvar mellom betydningen og utførelse når det gjelder utstyr og fasiliteter. Det er imidlertid noen delspørsmål hvor det er stort avvik mellom betydning og utførelse, særlig gjelder det kapasitet på grupperom og lesesalsplasser hvor det er et negativt avvik, mens det for kopierings- og utskriftsutstyr er et positivt avvik. 3,4 Trådløst nettverk fungerer tilfredsstillende 4,4 Kapasiteten på grupperom er tilstrekkelig 3,0 Kapasiteten på stille leseplasser er tilstrekkelig 2,6 3,2 Kapasiteten på gruppearbeidsplasser er 3,0 3,4 Det er tilstrekkelig med individuelle arbeidsplasser 3,4 3,0 Kopiering- og utskriftsutstyr fungerer 4,2 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,5 5,0 Figur 11: Ph.d.-studenter: Utstyr og fasiliteter - betydning og utførelse. VIRTUELLE BIBLIOTEKTJENESTER BETYDNING OG UTFØRELSE Som det fremgår av figuren nedenfor mener ph.d.-respondentene at det omtrent samsvar mellom betydningen og utførelsen når det gjelder virtuelle bibliotektjenester. Det er størst negativt avvik når det blir spurt om tilgang til databaser og ressurser tilpasset deres fagområde. Det er lite positivt avvik når det gjelder hjelpetjenester og veiledninger. Hjelpetjenester og veiledninger på HiG- Tilgang til databaser hjemmefra (proxy) er Ressurser tilpasset ditt studium/fagområde er Bibliotekets bokkatalog (Bibsys Ask) er lett å bruke Bibliotekets nettsider er lett å bruke 4,2 4,2 4,2 4,4 4,6 4,2 4,4 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,5 5,0 Figur 12: Ph.d.-studenter: Virtuelle bibliotektjenester- betydning og utførelse. 11

12 UNDERVISNING- OG FORSKNINGSPERSONELL 55 respondenter besvarte undersøkelsen med å oppgi at de tilhørte brukergruppa «undervisnings- og forskningspersonell» (UFF-stillinger). Ser man på den faktiske responsen mot andelen av undervisnings- og forskningspersonell ved HIG så er det en overrepresentasjon av HOS-respondenter og en underrepresentasjon av TØL- og IMT-respondenter i forhold til andelen av UFF-stillinger ved HIG. Tabellen nedenfor viser antall respondenter pr. avdeling, total andel respondenter og fordelingen UFF-stillingene pr. avdeling. Antall respondenter % respondenter % UFF-stillinger HOS 26 47,3 38,9 IMT 14 25,5 31,4 TØL 15 27,3 29,7 Tabell 3: Undervisnings- og forskningspersonell pr. avdeling: Antall respondenter, % respondenter og % UFF-stillinger. BIBLIOTEKBRUK 82 % av respondentene i gruppen undervisnings- og forskningspersonell oppgir å bruke biblioteket minst en eller flere ganger hver måned. 42 % av respondentene oppgir at de bruker biblioteket flere ganger i uka. Fordelingen mellom svaralternativene fremgår av figuren nedenfor. 0 % 18 % 6 % 40 % 36 % Flere ganger om dagen Flere ganger i uken Flere ganger i måneden Flere ganger i året Aldri Figur 13: Undervisnings- og forskningspersonell: Hvor ofte bruker du biblioteket enten ved fysiske besøk eller bibliotekets web-sider? Fordeler vi respondentene på avdelingstilhørighet er det stor forskjell i svarene som angår bibliotekbruk. Over halvparten av respondentene (57 %) fra IMT oppgir å bruke biblioteket en eller flere ganger pr. uke. Tilsvarende tall for HOS og TØL er henholdsvis 42 % og 27 %. TØL-respondentene har den klart laveste frekvensen når det gjelder bibliotekbruk blant UFF-personalet. UTSTYR OG FASILITETER BETYDNING OG UTFØRELSE sett oppgir undervisnings- og forskningspersonell at det er omtrent samsvar mellom betydningen/ viktigheten og utførelse når det gjelder utstyr og fasiliteter. Det er imidlertid noen delspørsmål hvor det er stort avvik mellom betydning og utførelse, særlig gjelder det kapasitet på grupperom og kopierings- og utskriftsutstyr. 42 respondenter besvarte denne kategorien. 12

13 3,1 3,2 Trådløst nettverk fungerer tilfredsstillende 3,5 Kapasiteten på grupperom er tilstrekkelig 2,7 Kapasiteten på stille leseplasser er tilstrekkelig 2,9 3,3 Kapasiteten på gruppearbeidsplasser er 2,8 3,2 Det er tilstrekkelig med individuelle arbeidsplasser 3,1 2,7 Kopiering- og utskriftsutstyr fungerer 2,6 3,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,5 Figur 14: Undervisnings- og forskningspersonell: Utstyr og fasiliteter - betydning og utførelse. VIRTUELLE BIBLIOTEKTJENESTER BETYDNING OG UTFØRELSE Som det fremgår av figuren nedenfor er det et visst avvik mellom betydning og utførelse når det gjelder virtuelle bibliotektjenester. På alle spørsmålene i kategorien er det et negativt avvik mellom hvordan respondentene vurderer betydningen og utførelsen. 42 respondenter besvarte denne kategorien. Hjelpetjenester og veiledninger på HiG- Tilgang til databaser hjemmefra (proxy) er Ressurser tilpasset ditt studium/fagområde er Bibliotekets bokkatalog (Bibsys Ask) er lett å bruke Bibliotekets nettsider er lett å bruke 4,3 4,1 4,1 4,2 4,6 4,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,5 5,0 Figur 15: Undervisnings- og forskningspersonell: Virtuelle bibliotektjenester - betydning og utførelse. STUDENT PÅ ÅRSENHET ELLER ETTER-/VIDEREUTDANNING I undersøkelsen var student på årsenhet og etter-/videreutdanning separate kategorier. I bearbeidelsen har vi valgt å slå disse kategoriene sammen da det kun var henholdsvis 4 og 3 respondenter fra hver av disse kategoriene. Avdelingsvis fordelte respondentene seg med 2 fra HOS, 2 fra IMT og 3 fra TØL. BIBLIOTEKBRUK Av svarene fra respondentene fra årsenhet og etter-/videreutdanning ser vi at 4 stykker (57,2 %) av disse studentene bruker biblioteket en eller flere ganger pr. måned. 2 stykker (28,6 %) oppgir at de bruker 13

14 biblioteket minst en eller flere ganger i året. 1 respondent (14,3 %) oppgir at vedkommende aldri bruker biblioteket. UTSTYR OG FASILITETER BETYDNING OG UTFØRELSE Også blant studentene fra årsenhet og etter-/videreutdanning er det stort avvik mellom betydning og utførelse når det gjelder utstyr og fasiliteter. Det er også blant denne gruppa størst negativt avvik for påstandene som angår studentarbeidsplasser, og særlig gjelder det tilgang til grupperom og gruppearbeidsplasser. Også når det gjelder tilgang til lesesalsplasser og individuelle arbeidsplasser er det et tydelig negativt avvik mellom betydning og utførelse. 3,4 4,4 Trådløst nettverk fungerer tilfredsstillende 4,2 4,8 Kapasiteten på grupperom er tilstrekkelig 2,3 4,7 Kapasiteten på stille leseplasser er tilstrekkelig 3,0 Kapasiteten på gruppearbeidsplasser er 3,3 4,7 Det er tilstrekkelig med individuelle arbeidsplasser 3,3 Kopiering- og utskriftsutstyr fungerer 4,5 4,7 0,0 1,0 2,0 3,0 5,0 6,0 Figur 16: Student på årsenhet eller etter-/videreutdanning: Utstyr og fasiliteter - betydning og utførelse. VIRTUELLE BIBLIOTEKTJENESTER BETYDNING OG UTFØRELSE Innen kategorien virtuelle bibliotektjenester ser vi at respondentene totalt mener at det ikke er noen større forskjell mellom utførelsen og betydningen. I den grad det er avvik er dette i positiv retning. Heller ikke innenfor de ulike påstandene som studentene ble bedt om å ta stilling til er særlig forskjeller. Hjelpetjenester og veiledninger på HiG- Tilgang til databaser hjemmefra (proxy) er Ressurser tilpasset ditt studium/fagområde er Bibliotekets bokkatalog (Bibsys Ask) er lett å bruke Bibliotekets nettsider er lett å bruke 3,5 4,3 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,5 5,0 AnswerOptions Figur 17: Student på årsenhet eller etter-/videreutdanning: Virtuelle bibliotektjenester - betydning og utførelse. 14

15 ADMINISTRATIVT PERSONALE Av de som fullførte undersøkelsen var det kun 7 respondenter fra tilhørte gruppa administrasjon/teknisk tilsatte. Administrasjon/teknisk tilsatte utgjør 2,8 % målgruppa, og med en respondentandel på % var det interessant å ta med resultatene for denne gruppa. BIBLIOTEKBRUK Frekvensen av bibliotekbruken fra administrativt/teknisk tilsatte fremkommer av figuren nedenfor. Denne gruppe brukere har som vi ser betydelig lavere bruksfrekvens enn ansatte i undervisnings- og forskningsstillinger. 0; 0 % 1; 8 % 1; 8 % 6; 46 % 5; 38 % Flere ganger om dagen Flere ganger i uken Flere ganger i måneden Flere ganger i året Aldri Figur 18: Administrativt/teknisk tilsatte: Hvor ofte bruker du biblioteket enten ved fysiske besøk eller bibliotekets web-sider? UTSTYR OG FASILITETER BETYDNING OG UTFØRELSE Også for gruppa administrativt/teknisk tilsatte er det stort avvik mellom betydning og utførelse når det gjelder utstyr og fasiliteter. Faktisk er avviket mellom betydning og utførelse blant denne gruppa større enn for noen av de andre brukergruppene. Som vi ser av figuren nedenfor er det betydelig avvik for alle påstandene. 15

16 2,3 4,3 Trådløst nettverk fungerer tilfredsstillende 3,0 4,3 Kapasiteten på grupperom er tilstrekkelig 1,8 4,5 Kapasiteten på stille leseplasser er tilstrekkelig 2,0 4,3 Kapasiteten på gruppearbeidsplasser er 1,5 4,3 Det er tilstrekkelig med individuelle arbeidsplasser 2,3 4,3 Kopiering- og utskriftsutstyr fungerer 3,0 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,5 5,0 Figur 19: Administrativt/teknisk tilsatte: Utstyr og fasiliteter - betydning og utførelse. VIRTUELLE BIBLIOTEKTJENESTER BETYDNING OG UTFØRELSE Når det gjelder betydning og utførelse av virtuelle tjenester ser vi av figuren nedenfor at det er et visst avvik totalt sett og for hver av påstandene respondentene ble bedt om å vurdere. Det som er spesielt for administrativt/teknisk tilsatte at de vurderer særlig betydning, men også utførelse, høyt i forhold til andre brukergrupper. Hjelpetjenester og veiledninger på HiG- Tilgang til databaser hjemmefra (proxy) er Ressurser tilpasset ditt studium/fagområde er Bibliotekets bokkatalog (Bibsys Ask) er lett å bruke Bibliotekets nettsider er lett å bruke 3,5 4,6 5,0 4,7 4,5 4,3 4,8 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,5 5,0 Figur 20: Administrativt/teknisk tilsatte: Virtuelle bibliotektjenester - betydning og utførelse. OPPSUMMERING Det er viktig å understreke at undersøkelsen primært avdekker holdninger og oppfatninger, den sier ikke nødvendigvis noe om faktisk bruk. Men, det er likevel slik at tallene fra brukerundersøkelsen støttes opp om og bekreftes av andre data som biblioteket har samlet inn. Data fra prosjektet tverrgående trafikktelling og besøkstall bekrefter for eksempel i stor grad bruksfrekvensen slik den avtegner seg i brukerundersøkelsen. I figuren nedenfor ser vi hvordan resultatene fra undersøkelsene i 2010 og 2012 for Utstyr og fasiliteter har endret seg. Som vi ser er det en tydelig endring, og det er nedgangen i betydningen/viktigheten av utstyr og fasiliteter som respondentene gir uttrykk for. Dette kan i stor grad tilskrives skjevheten i utvalg av 16

17 respondenter i 2012-undersøkelsen. Studentgruppa var underrepresentert i 2012 og datagrunnlaget indikerer at de som blir mest berørt av en tjeneste også har klarest oppfatning av hva tjenesten betyr. Utstyr og fasiliteter ,0 Utstyr og fasiliteter ,9 4,4 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,5 5,0 Figur 21: Utstyr og fasiliteter betydning og utførelse. Utstyr og fasiliteter er den kategorien hvor skåren for utførelse er klart lavest, og hvor avstanden til skåren for betydning/viktighet er størst. Disse tallene overrasker på ingen måte, men det er greit å få dokumentert dette gjennom brukerundersøkelsen. Brukerundersøkelsen sier jo også hvilke typer studentarbeidsplasser studentene er mest opptatt av. Resultatene fra undersøkelsen understreker betydningen av å ha fokus på studentenes studiearbeidsplasser i campusprosjektet. For kategoriene Virtuelle tjenester er skårene slik at utførelse fortsatt ligger noe lavere enn betydning/viktighet. Det er riktignok en liten endring i positiv retning for utførelse av virtuelle bibliotektjenester, men resultatene er en tilbakemelding til høgskolebiblioteket om fortsatt å gjøre bedre arbeid på dette området. Virtuelle bibliotektjenester 2012 Virtuelle bibliotektjenester ,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,5 5,0 Figur 22: Virtuelle bibliotektjenester betydning og utførelse. Det er en viss forskjell på hvordan ulike brukergrupper vurderer både betydning og utførelse av kategorien virtuelle bibliotektjenester. Det er ikke overraskende tatt i betraktning at ulike grupper har noe ulikt behov for disse tjenestene. Det er også slik at for en del bibliotekbrukere er fortsatt biblioteket først og fremst et fysisk 17

18 sted med fokus på arbeidsplasser og fysiske informasjonsbærere. En av respondentene sier også at vedkommende ikke visste om bibliotekets hjemmesider, og det til tross for at det er en av de mest brukte nettsidene på HIG-webben. Ser man på bruken av elektroniske ressurser som HIG-biblioteket tilbyr er omfanget av disse tjenestene større enn de tradisjonelle bibliotektjenestene, og dette kan være en indikasjon for bedre digital synlighet og markedsføring av det virtuelle bibliotektilbudet. Resultatene vil bli fulgt opp videre gjennom høgskolebibliotekets virksomhetsplanlegging. Resultatene vil også bli sammenstilt og analysert i forhold til resultatene fra trafikktellingsprosjektet, annen statistikk og andre styringsdata. Resultatene fra undersøkelsen blir også fulgt opp gjennom innspill til prosesser på institusjonsnivå. Innen noen områder vil resultatene bli fulgt opp gjennom kontakt med eksterne samarbeidspartnere og leverandører. Ved neste brukerundersøkelse er det viktig at man også får satt opp en mulighet for «vet ikke-svar» eller «ikke aktuelt». Det er flere som melder tilbake at fravær av denne svarmuligheten har bidratt til at flere ikke fullførte brukerundersøkelsen. Kommentarene tyder på at biblioteket fortsatt er et populært tilbud, og at særlig sørvisnivået blir satt pris på. Positive tilbakemeldinger gir personalet lyst og motivasjon til å fortsette med utvikling av nye og eksisterende tjenester. 18

19 VEDLEGG 1 SKJEMA FOR BRUKERUNDERSØKELSEN 2012 I

20 II Høgskolebibliotekets brukerundersøkelse 2012

21 III Høgskolebibliotekets brukerundersøkelse 2012

22 VEDLEGG 2 TEKSTKOMMENTARER 1. Bruker biblioteket regelmessig og blir uten unntak møtt med "et vennlig smil" fra dyktige ansatte. Takk for servicen! 2. Grupperom og leseplasser trengs sårt. 3. Synes dere gjør en viktig og fin jobb! 4. Opplever alltid å få god hjelp når jeg er i kontakt med biblioteket, og de ansatte er alltid blide og imøtekommende. 5. Kapasitet, utstyr og fasiliteter må ses på i en større sammenheng, sammen med hele HiG. Det er ganske uvesentlig om disse fysisk er plasser inne på biblioteket eller i et annet bygg. De fleste som okuperer disse ressursene bruker lite utstyr fra biblioteket. Flere litt mer ukjente tjenester, som kan være av interesse uten at man kjenner til de, kan publiseres gjennom Fronter. Ihvertfall Navn og typer. eks. spesielle databaser, tilganger, programmer.. 6. Jeg visste ikke at biblioteket har sin egen webside. 7. Meget oppdatert, vennlig og hjelpsomt personell 8. Skulle kanskje hatt en skriver til på biblioteket slik at vi slipper kø. Vet det er flere skrivere rundt omkring, men veldig ofte er det aldri papir der. Ellers veldig fornøyd 9. Har opplevd at enkelte pensum bøker har vært vanskelig å få tak i. kanskje det kunne vært flere eksemplarer av disse? 10. Super service fra de ansatte! 11. Dere spør ikke om det viktigste, og det er kompetanse og service fra de ansatte på biblioteket. Dette er ekstremt viktig, og det er VELDIG BRA. 12. Sort sett meget servicevennlig personell på Biblioteket! Rask og profesjonell hjelp! 13. Ansatte er veldig helpsom. Takk for det! 14. Lengre åpningstid fredag og helg hadde vært fint. 15. Takk for hyggelig service! 16. Dere gjør en kjempe bra innsats når man trenger hjelp og/eller kommer med konkrete problemstillinger. Jeg tror at mange ikke er klare over hvor mye støtte og konkret hjelp de egentlig kan få fra dere. I tilegg er det lite kjent at dere kan kjøpe inn bøker ved behov. De virtuelle tjenestene er muligvis mer tilpasset for Bachelorstudenter, og mindre for Masterstudenter. For eksempel mangler hjelp til Latex. 17. Dere som jobber i biblioteket er flinke og hjelper oss når vi trenger det. Angående proxy og brukerveiledinger så er dette mangelfult når det gjelder Windows 8. Vi fikk tilbud om å instalere Windows 8 før IT-tjenesten hadde fått det til å fungere med proxy, skrivere og eduroam-nettet. Vet ITtjenesten har oppdatert proxy for Windows 8 som ikke er lagt ut på hjemmesidene. 18. Er ikke tilstrekkelig med inviduelle, gruppe og stille leseplasser. Skulle vært en lesesal Arbeidsplassene på biblioteket er som regel opptatt, hvis man ikke er tidlig ute 19. Blir alltid møtt på en positiv måte av de ansatte på biblioteket. Blide og hjelpsomme:) 20. Positive og engasjerende bibliotekarer Hverken eller = aner ikke, bruker ikke biblioteket 22. Personalet på biblioteket er flinke og kunnskapsrike. Veldig bra! Leseplasser er et problem. Ikke fordi det er fullt (stillerommet i a-bygget har nesten alltid noen plasser), men fordi det burde vært flere så flere kunne benyttet dem og sett at en må lese for å bli flink! Med et lite området for stillelesing sendes signalet om at det å sitte stille å lese ikke er viktig. Det er ikke biblioteket sin skyld at det er få plasser, men biblioteket kan jo være med å signalisere at dette er viktig. Grupperom er også viktig, men mange av emnene krever arbeid alene i stillhet for å bli god! 23. Savner lydbøker og muligheter til å bestille skjønnlitteratur som dere ikke har. 24. Supert med god hjelp fra hyggelige ansatte på biblioteket! :) 25. Av og til hender det at støy kan virke forstyrrende i stillesonen. IV

23 26. Det er alltid lett å få direkte hjelp av alle dere på biblioteket. Fantastisk service, positive og tjenestevillige er dere alle! 27. God service!! :) 28. Synes vi har et helt supert bibliotek! Punkt 4 angår meg egentlig ikke så mye, så der vet jeg ikke helt hvor gode dere er, så ta de svarene med en klype salt. 29. Ønskelig med flere leseplasser, både til grupper og enkeltpersoner 30. Positive og engasjerte, kunnskapsrike medarbeidere som stadig kommer med muligheter til bedre studiemiljø og grei tilgang til ressurser. Oppdatert og moderne! 31. Stasjonære tilgjengelige arbeidsstasjoner er flaut trege (spesielt mht login/logoff) til å være tilknyttet et nettverk i en så teknologiorientert organisasjon som HiG Jeg er fjernstudent, så utførelse for punkt 4 burde hatt en vet ikke felt (alle mine svar for utførelse på punkt 4 er vet ikke), derfor valgte jeg bra. 33. Bra bib. Lett å låne og levere bøker. Burde være flere stiller leseplasser. Ordningen for å booke grupperom er dårlig. Ikke sikkert alle er der på fredag og bedre med timebasert slik at ingen tar et rom hele dagen for å lese til eksamen. 34. Jeg syns at biblioteket er veldig bra (en av grunnene til at jeg bruker det). Jeg syns det er for få sitteplasser og steder man kan jobbe på i biblioteket sammenlignet med antall studenter som ønsker å bruke fasilitetene. Stille rom på biblioteket syns jeg bare er tull å fokusere på, ønsker folk et stille sted å sitte så har skolen rom for dette som de kan disponere bedre enn de gjør i dag. 35. "vet ikke" mangler som svaralternativ, blir derfor tvunget til "hverken eller"-svar (for å komme videre og unngå feilmeldingen: "! Dette spørsmålet må besvares." 36. Jeg svarte ut i fra mitt behov, og da er det mange av spørsmålene som ikke blir relevante 37. Ansatte på Biblioteket er positive og gir god service. Jeg er imponert over hjelpen som ansatte gir meg i mitt arbeid som PhD-kansidat. Fortsett å holde det gode fokuset på service. NTNU har mye bedre (mer omfattende) avtaler (abbonement) på vitenskaplige tidsskrift. Forstår at dette har noe med ressurser og kostnader å gjøre. Her er det viktig å kjenne sine mulige samarbeidspartnerer og skape gode allianser som dekker de "odde" behovene til f.eks. PhD-kandidater. For min del fungerer dette fint, men det kan kanskje oppleves som vanskelig for kandidater som ikke disponerer "gullkortet" til NTNU. 38. Burde være generelt flere grupperom og gruppeplasser 39. Ved at alle spørsmål må besvares får dere mye støy inn i resultatene. For hva svarer man når det rette svar er vet ikke? - hverken eller??? 40. Man møter hyggelige, imøtekommende mennesker på biblioteket - bra! 41. no comments I don't use the library very often, but when I do it is most often to get a quite place to study. I often find that when I need it, if not I try to find another place or walk home. Most of the few times I've tried it has been space for me, but it is a known problem among students that the school in general is in desperate need of rooms to study on - both as groups and individuals. 43. please increase individual seating system. if you do so may be GUC library be the best library 44. GUC's library is inspiring! Joyful place to study. V