Strategi og praksis for driftsområdet

Transkript

1 Strategi og praksis for driftsområdet Innledning - bakgrunn NORDISK CHEFSFORUM HAMN, 17. AUGUST 2009

2 Norge: fokus på drift og vedlikehold Kvalitet, prisutvikling, konkurransesituasjon, FOU, brukertilfredshet, vedlikeholdsetterslep, miljø Samferdselsdepartementet: Usikker på om organisering av d/v gjennom funksjonskontrakter fungerer etter hensikten Ekstern evaluering konkurranseutsetting av d/v (NTP) Entreprenørene: Samarbeidsforhold, risiko, dokumentasjon, forenkling, tapt penger, rettssaker Sterk politisk interesse

3 Sterkt fokus på drift og vedlikehold (forts) Riksrevisjonen: Forvaltningsrevisjon - rapport: Utførelse (god og sikker fremkommelighet) Styring og oppfølging (effektiv drift) case studies avdekket kvalitetssvikt, kontroll, ressurser Tiltak SVV: Strengere kvalitetskrav tostegsvurdering planer/ressurser/ks-opplegg -> pris Oppfylle ISO-krav, ekstern revisor, opplæring, kompetanse - Kontraktsstrategi

4

5 Upphandling drift (kostnadsgruppe GD-møte juni 09) Antal områden Antal leverantörer Anbud per område Medelantal per område DANMARK ,8./. 0 5 % FINLAND , % NORGE ,9 + 60% SVERIGE ,9./. 15 % Kostnadsutveckling Kommentar Destia tog 6 områden Mesta tog 8 områden, Destia 2 Svevia tog 13 områden 5

6 Hva trodde produksjon før 2003 Stort potensial i friere rammere, + 20 % forbedringsprogram for basisproduksjon, utvikle organisasjonen nedenfra, satsing på teknisk utvikling Bruke lokale nettverk til å utvikle sidemarked Mer fleksibelt resultatstyrt arbeidsopplegg Utnytte erfaring og kompetanse til å se drift og utvikling av vegnett i et område i sammenheng samme for lengre vegstrekninger Utvikling mot mer samarbeidsorienterte kontrakter

7 Hva ble det Lave tilbudspriser basert på funksjonskontrakter uten at entreprenørene hadde tilpasset organisasjon og kompetanse forutsatt effektivitet ikke oppnådd? Det vil si tapsbringende kontrakter krevende - kvalitet Ikke råd til egne folk shopper underentreprenører med tøffe vilkår Dvs verdikjede med flere ledd, kompetanse- /fortjenesteproblem Liten satsing på teknisk utvikling Sidemarkedet forsvant?

8 Mesta juni 2009 Priset funksjonskontraktene for lavt Begrenset erfaring nytt regime, forutsatt større effektivitetsgevinst, for dårlig kjennskap til selvkost Hovedårsaker økte priser fra 2004/2005 til i dag Prisutvikling SSB, lønnsøkning, økning underentreprenør priser (opptil 60 % -timer/km) Vesentlig økt arbeidsomfang spesielt Vinterprosesser (reservemateriell/barvegstrategi), økt krav grøntprosesser, strengere krav til tunnelprosess Økt dokumentasjonskrav Betydelig mer ledelsesressurser for å møte dokumentasjonskrav og tettere oppfølging, eksterne og interne kvalitetsrevisjoner/iso 9001 gir økte priser

9 Nåsituasjonen - Etablert nytt og høyere prisnivå, men vet ikke om det er riktig + Mer fornøyde trafikanter + Utviklet felles funksjonsbeskrivelse (skille krav/beskrivelse) - Riksrevisjonens kritiske rapport mer kontroll, mer ressurser - Kompetanseutfordring (begge sider), kvalitet/standard Forbedring gjennom krav til sertifisering, systemer, rutiner, dokumentasjon Omfattende og krevende Oligopolmarked for å ta stordriftsfordeler og utnytte kompetanse eller mer markeds- og vegnettstilpasset strategi nye samarbeidsformer?

10 Konkurransemodeller Områdevise funksjonskontrakter med stort ansvar til entreprenør Delte entrepriser med kombinasjonsmulighet Serviceavtaler for drift + egne avtaler/kjøp (spesialisering, seriekjøp) Byggherrestyrte delentrepriser ( vegmesterkontrakter ) Samarbeidsformer (systematisert samarbeid) Tildelingskriterier - risiko, incitament/sanksjon Konkurransepreget dialog Ensartet eller tilpasset marked, høytrafikert/lavtrafikert Utbedre etterslep før funksjon er egnet

11 Kompetanseutfordringen Kanskje vår og bransjens viktigste utfordring Svært bra at vi har satt i gang etatsprosjektet!!! Synliggjøring Spesialisering og FOU Opplæring Erfaringsoverføring

12 Hva har skjedd i nabolandene? Finland stort ansvar over til utfører, utvikler dette videre, store områdevise kontakter, servicekontrakter Danmark detaljert styring/utkalling vinterdrift + fagkontrakter med mulighet for samkjøring, partnering med prosessforbedring, Sverige: områdevise grunnpakker, utökad samverkan i alle nye kontrakter fra i år, ser på forenklinger starter full gjennomgang sammen med bransjen + bransjeprogram for effektivare drift Forskjeller i strategi og praksis, men utstrakt bruk av systematisert samarbeid (partnering)

13 SaltSMART - Resultater Funksjonskontraktene og vinterdrift Generelle synspunkt (fra spørreundersøkelse over internett svarprosent) 51 % av byggherrene mener kontraktene i liten grad bidrar til god vinterdrift 61 % av distriktssjefene mener kontraktene i liten grad bidrar til god vinterdrift 66 % av entreprenørene mener kontraktene i stor grad bidrar til god vinterdrift 54 % av sjåførene mener kontraktene i stor grad bidrar til god vinterdrift Avvik (fra spørreundersøkelse over internett) 63 % av byggherrene mener utført arbeid ofte avviker fra kontraktstandarden 76 % av distriktssjefene mener utført arbeid ofte avviker fra kontraktstandarden 31 % av entreprenørene mener utført arbeid ofte avviker fra kontraktstandarden

14 SaltSMART Funksjonskontraktene og vinterdrift Ingen dager er like (fra personlige dybdeintervjuer) Høy kunnskap om vinterdrift, høy yrkesstolthet og god gjennomføringsevne er det viktigste for å løse oppgavene hver dag er en ny utfordring Kompetanse, ferdighet og motivasjon både hos entreprenør og byggherre er viktig forutsetning for dialog og felles fokus på å løse utfordringene Obligatorisk FoU og fokus på å bli bedre i vinterdrift vil skape godt klima for dialog og styrket yrkesstolthet. Vinterkursene har ikke fokus på de lokale utfordringene. Entreprenør opplever at byggherre er mer opptatt av dokumentasjon enn av å få til god vinterdrift

15 SaltSMART Funksjonskontraktene og vinterdrift Saltforbruk og friksjonskrav (fra personlige dybdeintervjuer) Kravet om 0,4 i friksjon er en viktig motivasjonsfaktor, men ikke egnet som beslutningsgrunnlag for hvordan oppgaven løses av entreprenør. Entreprenør er opptatt av å nå friksjonskravet, men ikke av å yte mer uten tilleggsbetaling Bar veg kravet løses lettest ved å bruke mye salt, da dette er lite kunnskapskrevende. Når saltet betales av SVV blir dette et insitament til å legge på dobbel mengde salt for å være på den sikre siden. Når det ikke stilles konkrete krav til hvordan tiltakene gjennomføres utenom funksjonskravene er det liten motivasjon til å salte minst mulig. Mangel på kunnskap hos entreprenør og byggherre gjør at det er liten fokus på å redusere saltforbruket

16 SaltSMART Funksjonskontraktene og vinterdrift Forvaltning og kontraktskrav (Pål Roslands vurdering) SVV er gitt en forvaltningsoppgave av Stortinget for å sikre god fremkommelighet, samt forsvarlig trafikksikkerhet og miljø Et tilfredsstillende vegnett er av stor betydning for samfunnssikkerheten Det er en for svak kobling mellom SVVs samfunnsansvar og utøvende entreprenør som skal utføre vinterdrift iht kravene om friksjon. Funksjonskontrakter er en ny kontraktform Norge har liten erfaring med. Kravet om at entreprenør skal lage en vinterplan krever betydelig kompetanse fra entreprenør og byggherre for at denne planen skal bli et effektivt styringsverktøy, særlig når det ikke stilles konkrete krav til salt eller mekanisk kapasitet til å fjerne snø og is.

17 SaltSMART Funksjonskontraktene og vinterdrift Ny kontraktsform Foreløpig forslag fra SaltSMART Entreprenørene har i dag ulike systemer for direkte utkalling av mannskapet. SVV har ikke innsyn i dette. Foreslår at krav om slikt innsyn innføres i alle nye kontrakter. SVV bør da stille krav til at ulike systemer skal testes ut, f eks systemet Vintermann fra Danmark. Vi bør ikke bare teste én kontrakt. SVV får reell mulighet til å se hvordan entreprenørene løser oppgavene sine SVV får innsikt i hvordan vi kan forbedre beslutningsgrunnlaget og beslutningssystemet SVV får erfaring med hvordan et system med utkalling virker slik at vi kan få et faglig grunnlag til å endre kontraktene i framtiden hva fungerer OK SVV behøver ikke oppbemanne egen byggherreorganisasjon vesentlig, men etablere en sentral FoU-gruppe med tilknytning til SaltSMART

18 Noen innspill Hva skal vi med entreprenører som bare styrer underentreprenører har vi riktige entreprenører? Må ha enklere interne systemer (helhetlige og gode nok), rasjonell og måltilpasset rapportering Må spisse system og ressurser/støtteapparat mot oppgavefronten Grunnleggende kompetanse er blitt borte (opplæring på operativt nivå) Fylkeskommune/-politikere tett på, vil ha fokus på hva vi gjør Nå har vi tatt tak i situasjonen, nå må vi få fullføre det vi er i gang med

19 Noen innspill Mer krevende å arbeide hos oss enn i nabolandene (men merkes ikke på resultatet) Komplekst og omfattende konkurransegrunnlag, bør forenkles Funksjonskontrakter er vanskelige hvorfor hjelper vi ikke hverandre (problemløsning gjennom kontroll framfor samarbeid) Kontraktsform og gjennomføring oppfattes negativt, finn suksesskriteriene oppdragsgivers tildelingskriterier, krav til dokumentasjon må evalueres ut fra kost/nytte Ønsker å bidra til utvikling

20 Møte med Vägverket 3. juni 2009 Oppfølgingspunkter Sammenligne en norsk funksjonskontrakt og en svensk grunnpakke, helst med samme entreprenør (NCC Roads bekrefter deltagelse) Formål: Gjennomgå og analysere forskjeller i norsk og svensk praksis Se på konkurransegrunnlag, krav til entreprenør, dokumentasjonskrav, oppfølgings- og tilbakemeldingsrutiner, organisering og omfang av byggherre- og entreprenørapparat, opplegg for stikkprøvekontroll, prisnivå "Utökad samverkan" se på svensk opplegg på grunnpakke Växjö Formål: Trekke lærdom av svenske erfaringer med utökad samverkan på driftssiden

21 Fra mål og visjon policygruppe Som byggherre, rådgivere og entreprenører forplikter vi oss i et systematisk og langsiktig samarbeid å bidra til et best mulig totalresultat Vi vil arbeide på en løsningsorientert måte Utgangspunktet for gruppens arbeid er å skape forutsetninger for en markant forbedring av transportsektorens og bransjens produktivitet i et langsiktig perspektiv skape tillit og gode relasjoner mellom aktørene identifisere forbedringstiltak som gir bedre praksis på kort sikt

22 Prioriterte tiltak policygruppe (utkast) - Prosjekt- og kontraktsportal Statens vegvesen etablerer og driftssetter en nettbasert oversikt over kommende prosjekter og kontrakter (entreprenør- og rådgiverkontrakter) som samordnes med tilsvarende oversikter hos de nordiske veg- og jernbaneetatene, samt prosjektomtalene på Målgruppe: Primært entreprenører, rådgivere og andre leverandører samt internt for samordning tilbudsfrister Arbeidsform: Ansvaret ligger hos SVV som utpeker sentralt ansvarlig samt en representant pr region for å iverksette og drifte portalen. EBA, MEF, RIF oppnevner kontaktpersoner (referansegruppe) Portalen skal være oppdatert og i drift innen 1. oktober 2009.

23 Prioriterte tiltak policygruppe (utkast) - Opplegg for systematisk samarbeid SVV utarbeider et opplegg for videreutvikling av prinsipper og konkrete tiltak for systematisk samarbeid (erstatter begrepet partnering) innenfor dagens kontraktstyper. Første steg er en utvidet obligatorisk gjennomgang for å etablere felles kontraktsforståelse for alle nye kontrakter før oppstart av arbeidet, samt gjennomføring av systematisk samarbeid etter målprissystemet eller tilsvarende for utvalgte kontrakter i alle regioner etter et fastsatt program med gradvis økning i omfang. Som en del av samarbeidet innføres gjensidig tilbakemelding etter mønster av det opplegg som i samarbeid med bransjen er testet på noen pilotanlegg. Målgruppe: Prosjektpersonell hos SVV, entreprenører og rådgivere Arbeidsform: Arbeidsgruppe utarbeider forslag til opplegg inkludert opplæring og prosjektstøtte basert på dagens maler og erfaringer fra SVV og andre byggherrer, spesielt Vägverket, Sverige og Vejdirektoratet, Danmark. Opplegget iverksettes for kontrakter med oppstart i 2010 i samsvar med utviklingsplan. Innarbeides i SVV s styringssystem. Arbeidsgruppe: Jan Eirik Henning Vegdir (leder), Torgeir Leland Vegdir, en representant fra hver region SVV, referansegruppe fra bransjen

24 Oppsummering Oppfatter at vi er i en kritisk fase Krevende, men konstruktiv og samarbeidsorientert byggherre (bygge kompetanse) Er vi i ferd med å gå i en retning som er ekstremt ressurskrevende både for oss og entreprenørene Helt nødvendig å ta i bruk samarbeidsmodeller Kontraktsstrategi tilpasning, ikke entydig svar Kompetanse/fag - motivasjon/inspirasjon