Notat. Bransjen Prosjekt E6 Helgeland. Utviklingskontrakt for E6 Helgeland problemstillinger. Kontraktstrategi

Transkript

1 Notat Til: Fra: Kopi: Bransjen Prosjekt E6 Helgeland Saksbehandler/innvalgsnr: Bård Nyland Vår dato: Vår referanse: Utviklingskontrakt for E6 Helgeland problemstillinger Kontraktstrategi En utbygging av E6 Helgeland kan gjennomføres tradisjonelt ved at det utlyses flere entrepriser med standard enhetspriskontrakter der kontraktsstørrelse, tidspunkt for kontraktsinngåelse og omfang av enkeltkontraktene tilpasses årlig bevilgningsnivå. I tillegg tas hensyn til prioritering av delstrekninger, status for planlegging og markedssituasjonen. Slike kontrakter vil kreve at Statens vegvesen utarbeider detaljerte byggeplaner. For en utbygging med det omfanget som er forutsatt for E6 Helgeland antas at det vil være behov for ulike kontrakter i utbyggingsperioden ( ). I Nasjonal transportplan er både en strategi som vurderer lengre utbedringsstrekninger i sammenheng, og bruk av nye kontraktsformer som kombinerer drift, vedlikehold og utvikling av vegstandard, trukket fram som virkemidler for å sikre god ressursutnyttelse og enhetlig høy standard. Med bakgrunn i dette har Statens vegvesen vurdert en alternativ kontraktsform for utbygging av E6 på Helgeland i form av en vegutviklingskontrakt. Følgende prinsipper er foreløpig lagt til grunn for en slik kontraktsform. Det etableres et vegutviklingsprosjekt på E6 Helgeland med ansvar for utbygging og utbedring av strekninger med dårlig standard og funksjonalitet, dvs. dårlig veggeometri og vegkonstruksjon, vedlikeholdsetterslep og mangler med hensyn til vegutstyr og funksjonalitet som bæreevne, gang- og sykkelveger, busslommer og universell utforming. Hensikten med prosjektet er å se utbygging, vedlikeholdstiltak og drift for en sammenhengende strekning under ett for å kunne optimalisere tiltakene. På den måten søker en å optimalisere og avklare de midler som er til rådighet for å få en jevnere standard og best mulig funksjonalitet for trafikantene. Bompengepakken for E6 Helgeland vil inngå, og utgjøre hoveddelen, i dette prosjektet. Det utvikles en ny type kontrakt der i prinsippet ett selskap får ansvar for å utføre alle arbeidene i et slikt vegutviklingsprosjekt samt drift av vegnettet. I utgangspunktet tas hele strekningen E6 Helgeland med i kontrakten. Eventuelt holdes noen strekninger, der det forutsettes nybygg utenom eksisterende veg, utenom kontrakten. Foreløpig vil det kun være strekningen Brattås-Lien som er aktuell å holde utenom. Også strekninger med behov for spesiell planavklaring kan være aktuelle å holde utenom, evt. tas inn som opsjoner. Ut fra innspill fra bransjen om at kontrakten kan være i største laget vil det bli vurdert å dele E6 Helgeland i delstrekninger med ulike kontrakter.

2 Varigheten på kontrakten vil i utgangspunktet være 15 år der utbyggingsdelen av kontrakten skal være gjennomført innenfor de første 8-10 årene. Andre løsninger vil også kunne være gjenstand for diskusjoner med bransjen i en tidlig fase. Kontrakten vil bestå av prosjektering og bygging av nyanlegg, planlegging og utførelse av utbedring av vedlikeholdsetterslep, periodisk vedlikehold, utskifting og komplettering av vegutstyr og drift av vegen. Enklere reguleringsplanlegging kan vurderes tatt inn i kontrakten. Som vanlige utbyggingsprosjekter vil kontrakten kunne bli betalt både av midler fra statsbudsjettet og fra lån finansiert av bompengeselskap gjennom trafikantbetaling. Kontrakten tildeles gjennom en konkurranse for hele leveransen, både strekning og tidsrom. Tilbudet prises som en helhet, for eksempel som en årlig sum i dagens kroner og med en mekanisme for lønns- og prisstigning for de øvrige år i kontrakten. Enkelte deler av tilbudet kan gis som opsjoner og det bør legges inn mulighet for kunne avbestille enkelte arbeider. Kontrakten baseres på allmenne kontraktsbestemmelser, eventuelt med justeringer og tilpasninger der det er behov. I utformingen av kontrakten benyttes erfaringene fra OPS-kontraktene, der disse er relevante, vegvesenets tradisjonelle kontraktstyper og driftskontraktene som grunnlag. Størrelsen på en slik kontrakt vil kunne komme opp i mill kr. Av dette vil drifting av vegnettet utgjøre ca 300 mill kr. Med jevn utbyggingstakt over 10 år vil de årlige kontraktsutbetalingene ligge på mill kr. Dersom kontrakten deles i to vil hver av kontraktene ha omtrent like stort volum. Det kan også være aktuelt å dele kontrakten ytterligere opp i flere deler. Hensikten med kontraktsformen er å oppnå stordrifts- og koordineringsgevinster gjennom et mer langsiktig og helhetlig ansvar for mange mindre oppgaver. Selskapet som får oppgaven vil bl.a. kunne investere i mer hensiktsmessig utstyr når oppgavene er mer omfattende og langsiktige, noe som kan føre til bedre gjennomføring. Å gi et selskap mer omfattende oppgaver og ansvar vil også kunne føre til alternative løsninger av oppgavene. Dette bør kunne gi kostnadseffektive løsninger. Koblingen mellom utbygging, utbedring og etterfølgende drift/ vedlikehold bør også kunne være et incitament for selskapet til å finne kvalitetsmessig gode løsninger. Andre fordeler vil være innsparte byggherrekostnader i og med at det vil være atskillig færre kontrakter. Et viktig suksesskriterium for denne type kontrakt er at det er nødvendig interesse i markedet, bl.a. at beskrivelsene er entydige og at risikoen oppleves som akseptabel av privat sektor. Statens vegvesen har derfor igangsatt et arbeid sammen med anleggsbransjen for å teste markedets interesse for denne type kontraktsform samt innhente innspill fra bransjen både på kontraktens innhold, form og størrelse. Det er avholdt et møte og første respons fra bransjen var positiv. Det kom også en del innspill fra bransjen.

3 Status og problemstillinger Utviklingskontraktens innhold Kontrakten vil bestå av prosjektering og bygging av nyanlegg, planlegging og utførelse av utbedring av vedlikeholdsetterslep, periodisk vedlikehold, utskifting og komplettering av vegutstyr og drift av vegen. Enklere reguleringsplanlegging kan vurderes tatt inn i kontrakten. Er det synspunkt på hvilke arbeidsoppgaver som foreslås å inngå i kontrakten? Hva med å inkludere enklere reguleringsplanlegging i kontrakten? Kontraktens omfang: Statens vegvesen har gått gjennom strekningen og vurdert hvilke delstrekninger som bør inngå i kontrakten. Som hovedprinsipp er lagt til grunn at det er de strekningene som skal bygges ut eller utbedres som vil inngå i utviklingskontrakten og omfattes av etterfølgende drift og vedlikehold. Dette innebærer at det vil være strekninger som ikke inngår i en utviklingskontrakt men som driftsmessig ivaretas av utviklingskontakten når det geografisk sett ligger til rette for dette (se vedlagte kart). Er det synspunkt på dette prinsippet? Det vil også være strekninger som forutsettes håndtert som egne utbyggingsprosjekt som ikke inngår i utviklingskontrakten. Pr. nå vil dette omfatte strekningen Brattås-Lien men andre strekninger kan også være aktuelle. Er det synspunkt på at enkelte delstrekninger holdes utenom utviklingskontrakten? Hvordan ser bransjen på å legge inn opsjonsmekanismer og avbestillingsmekanismer for å kunne ta ut eller legge til nye delstrekninger? Og hvordan bør slike mekanismer bygges opp? Mulig oppdeling av kontrakten: Kontrakten kan gjennomføres som en kontrakt eller deles opp i deler. Alternativer som kan vurderes er: 1. En kontrakt for E6 Helgeland 2. To kontrakter, hvor en er nord for Korgfjellet og en kontrakt sør for Korgfjellet 3. Tre kontrakter Nord for Korgfjellet Mosjøen N Korgfjellet Trofors NT Grense Er det synspunkt på kontraktsstørrelse og mulig oppdeling?

4 Ved eventuell oppdeling kan det være aktuelt å faseforskyve i tid de ulike utlysningene og gjennomføringstid for kontraktene, for eksempel lyse ut kontrakt nummer 2 ett år etter den første. Er det synspunkt på dette? Plangrunnlag vurdert plangrunnlag Plangrunnlaget som utviklingskontrakten er basert på har ulik status. Det er parseller som har godkjente reguleringsplaner, noen har godkjente kommunedelplaner, mens det på parseller som trenger enkle utbedring ikke har hatt formell planbehandling. Vi vurderer nå om vi skal iverksette gjennomføring av reguleringsplanlegging for vedtak i kommunene for alle parsellene og ønsker tilbakemelding på nødvendigheten av dette. Betalingsmekanismer: Kontrakten er tenkt priset som en helhet, for eksempel som en årlig sum i dagens kroner og med en mekanisme for inflasjonsjustering for de øvrige år i kontrakten. Av budsjetthensyn kan det bli aktuelt å sette rammer for den årlige utbetalingen noe som kan innebære et kostnadsbilde for kontrakten som er forskjellig fra budsjetter og årlig bevilgning. Er det andre forslag til betalingsmekanismer? Vil en øvre ramme/ begrensning for årlige utbetalinger være problematisk? Kontraktens varighet: Varigheten på kontrakten vil i utgangspunktet være 15 år der utbyggingsdelen av kontrakten skal være gjennomført innenfor de første 8-10 årene. Det kan tenkes andre varianter som for eksempel en fastsatt driftsperiode på 5-7 år etter utbyggingsperioden og der utbyggingsperioden inngår som konkurranseelement. Er det synspunkt på kontrakten varighet kortere eller lengre kontraktsperiode? Eventuelt om andre innretninger kan være bedre? Prosedyre for kontrahering: Statens vegvesen er klar over at anbudsregningen vil være ressurskrevende. Vi har foreløpig ikke tatt stilling til kontraheringsform men både prekvalifisering og konkurransepreget dialog kan være aktuelt. Noen av disse spørsmålene krever også juridisk avklaring. Har bransjen synspunkt på metode for kontrahering? Er det synspunkt på andre tildelingskriterier enn pris? Kontraktsutforming: Statens vegvesen legger opp til å benytte en tilsvarende struktur som en nå finner i et utkast til revidert utgave av Håndbok som grunnlag for oppbygging av kontrakten. Som generelle 1 Revidert utkast for byggmalen finnes på: - og for driftsmalen på

5 kontraktsbestemmelser er det tenkt å legge NS3431 til grunn som kapittel C1med noen modifikasjoner i kapittel C2; blant annet ut fra erfaringer med OPS-kontraktene og våre driftskontrakter. det vurderes egne kapittel C3 for henholdsvis bygge- og drift/vedlikeholdsdelen av kontraktene. Har bransjen synspunkt på dette? Risikofordeling: Fordeling av risiko mellom entreprenør og byggeherre for denne type kontrakt er et viktig element i de vurderingene vegvesenet er i ferd med å gjøre. Har bransjen innspill til en slik diskusjon? Hvilke risikoelement vurderes som uakseptable? Er det synspunkt på detaljeringsgraden i kontrakts-/ prisgrunnlaget? Hvordan stiller bransjen seg til incitamentsordninger? Hvilke incitamenter ønskes?

6

7