Statens vegvesen. Bransjens innspill på problemstillinger til vegutviklingskontrakt E6 Helgeland

Transkript

1 Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Bransjen Prosjekt E6 Helgeland Saksbehandler/innvalgsnr: Bård Nyland Vår dato: Vår referanse: Bransjens innspill på problemstillinger til vegutviklingskontrakt E6 Helgeland I forbindelse med arbeidet med vegutviklingsprosjektet for utbygging av E6 Helgeland ble det 8. juni, 6. oktober og 9. november 2010 avviklet bransjemøter. I disse møtene ble bransjen presentert forslag og problemstilling knyttet til prosjektet. I etterkant av bransjemøtene ble det gitt anledning til å gi innspill til problemstillinger og gjennomføring i egne møter eller gjennom skriftlige tilbakemeldinger. Syv firma og bransjeorganisasjoner har etter dette hatt møter og gitt tilbakemeldinger. I særmøter med enkeltaktører fra bransjen 26. oktober og 17. november 2010 ble følgende ramme gitt: Ved møtets oppstart ble det orientert om at det ville bli laget en oppsummering med oppstilling av de innspill som er kommet, uten at det identifiseres hvem som er kommet med innspillene. Dette notatet oppsummerer innspill som er kommet. Problemstillingene ble presentert bransjen første gang i bransjemøte 6. oktober 2010 og deretter lagt ut på våre nettsider. Problemstillingene er lagt med uthevet skrift i dette notatet. Utviklingskontraktens innhold Kontrakten vil bestå av prosjektering og bygging av nyanlegg, planlegging og utførelse av utbedring av vedlikeholdsetterslep, periodisk vedlikehold, utskifting og komplettering av vegutstyr og drift av vegen. Enklere reguleringsplanlegging kan vurderes tatt inn i kontrakten. Er det synspunkt på hvilke arbeidsoppgaver som foreslås å inngå i kontrakten? Hva med å inkludere enklere reguleringsplanlegging i kontrakten? Tilbakemeldingene er positive til foreslått innhold. Synspunkter som er dratt fram er at en totalkontrakt er å foretrekke med bakgrunn i muligheten til å hente ut økonomiske, tekniske og trafikksikkerhetsmessige gevinster ved samling av både utbygging og D/V under en Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Ytterøra 22 Statens vegvesen Region nord firmapost-nord@vegvesen.no 8656 MOSJØEN Regnskap Postboks 1403 Båtsfjordveien Bodø Org.nr: VADSØ Telefon: Telefaks:

2 organisasjon. I tillegg sier bransjen at dette vil gi stordrifts- og koordineringsgevinster i tillegg til incitamenter til valg og utvikling av kvalitetsmessig gode løsninger og produkter. Entreprenørene mener det vil hefte for mye usikkerhet hvis kontrakten også skal omfatte reguleringsplaner. Dette knytter seg blant annet til at det er vanskelig å forutse offentlige organers saksbehandlingstid når det gjelder reguleringsplaner. Med bakgrunn i at utviklingskontrakten vil innbefatte en rekke usikkerhetsmomenter, er det entreprenørenes oppfatning at det er mest hensiktsmessig at Statens vegvesen selv håndterer det som knytter seg til reguleringsplaner. Enkle reguleringsendringer som følge av bedre løsninger og rasjonell drift vil kunne anbefales tatt inn i kontrakten. En forutsetning i dette er at SVV spiller en viktig rolle og at risikoen med hensyn på tid ligger hos SVV. 2 Kontraktens omfang Statens vegvesen har gått gjennom strekningen og vurdert hvilke delstrekninger som bør inngå i kontrakten. Som hovedprinsipp er lagt til grunn at det er de strekningene som skal bygges ut eller utbedres som vil inngå i utviklingskontrakten og omfattes av etterfølgende drift og vedlikehold. Dette innebærer at det vil være strekninger som ikke inngår i en utviklingskontrakt men som driftsmessig ivaretas av utviklingskontrakten når det geografisk sett ligger til rette for dette. Er det synspunkt på dette prinsippet? Bransjens tilbakemelding er at de ønsker store kontrakter. En årlig omsetning på mil. kr vil ikke være problematisk i et perspektiv på 7-8 år. Det legges vekt på stor kontrakt for å optimalisere driften, jobbe rasjonelt med de ulike fagene og opprettholde en riktig administrasjon for prosjektet. Kontrakt på 2,5 3 mrd. vil ikke være for stor. Bekymringen i bransjen går mer på størrelsen og sammenhengen i vegnettet for D/V, hvor de anbefaler at et større vegnett legges til kontrakten anbefalt lengde på min km er gitt i flere tilbakemeldinger. Bransjen tror at det er mulig å overta driftsansvaret i utviklingskontrakten for strekninger som ikke har vært omfattet av utbyggingsdelen, forutsatt at nødvendige opplysningene om veiens tilstand fremkommer i konkurransegrunnlaget. Det vil også være strekninger som forutsettes håndtert som egne utbyggingsprosjekt som ikke inngår i utviklingskontrakten. Pr. nå vil dette omfatte strekningen Brattås-Lien, men andre strekninger kan også være aktuelle. Er det synspunkt på at enkelte delstrekninger holdes utenom utviklingskontrakten? Hvordan ser bransjen på å legge inn opsjonsmekanismer og avbestillingsmekanismer for å kunne ta ut eller legge til nye delstrekninger? Og hvordan bør slike mekanismer bygges opp?

3 Synspunktene fra bransjen er at slike delstrekninger kan tas med i kontrakten. Dette mener de kan gjøres gjennom prissatte opsjoner eller legges inn som elementer som ikke er ferdig prosjekterte i kontrakten, for så å fase inn disse etter hvert som plangrunnlagene er på plass. Når det gjelder avbestilling er utgangspunket at entreprenøren må få kompensert sitt økonomiske tap som følge av avbestillingen. Hvis man ser for seg avbestilling uten en slik rett, må det fremkomme helt eksplisitt vilkårene for når og i hvilke situasjoner en avbestilling kan bli aktuelt, slik at denne risikoen kan innkalkuleres. Opsjonsklausuler vurderes som mindre problematisk, men det må stilles krav om varsling i god tid før utløsning av opsjonen og dessuten må det fremkomme eksplisitt hvilke arbeid opsjonen omfatter. 3 Mulig oppdeling Kontrakten kan gjennomføres som en kontrakt eller deles opp i deler. Alternativer som kan vurderes er: 1. En kontrakt for E6 Helgeland 2. To kontrakter, hvor en er nord for Korgfjellet og en kontrakt sør for Korgfjellet 3. Tre kontrakter Nord for Korgfjellet Mosjøen N Korgfjellet Trofors NT Grense Er det synspunkt på kontraktsstørrelse og mulig oppdeling? Innspillene fra bransjen er at en stor kontrakt vil være svært utfordrende, men en omsetning på mill. kr vil ikke være problematisk. De fleste innspill går på at en kontrakt vil være mulig, men at to kontrakter kan anbefales. Argumentasjonen for dette er mulighet for erfaring med kontraktsform, kontraheringsform, oppgjørsform, risikodeling med mulighet for nødvendige korreksjoner i etterfølgende prosesser. En tilbakemelding går imidlertid ut på at SVV er tjent med å dele opp utviklingskontrakten slik at noen kontrakter har et omfang i størrelsesorden ca kr 300 mill. Dette for at en større del av bransjen kan delta i konkurransen og at SVV vil høste nyttig erfaring med tanke på konkurransenes omfang og prisnivå. Ved eventuell oppdeling kan det være aktuelt å faseforskyve i tid de ulike utlysningene og gjennomføringstid for kontraktene, for eksempel lyse ut kontrakt nummer 2 ett år etter den første. Er det synspunkt på dette? De fleste som har gitt tilbakemelding knyttet til faseforskyving mener at dette er fornuftig. Forutsetningen for dette er at det faseforskyves såpass at den første utlysningen er avklart før det skal regnes på den neste.

4 4 En faseforskyvning anses også som hensiktsmessig, i og med at SVV kan dra nytte av erfaringen man har gjort seg på strekninger som allerede er en del av en utviklingskontrakt. De som ikke synes at faseforskyving er en god ide` mener at den som får den første jobben har for stort fortrinn. Dette kan medføre at noen avstår fra å regne på jobben i fase to. Plangrunnlag - vurdert plangrunnlag Plangrunnlaget som utviklingskontrakten er basert på har ulik status. Det er parseller som har godkjente reguleringsplaner, noen har godkjente kommunedelplaner, mens det på parseller som trenger enkle utbedring ikke har hatt formell planbehandling. Vi vurderer nå om vi skal iverksette gjennomføring av reguleringsplanlegging for vedtak i kommunene for alle parsellene og ønsker tilbakemelding på nødvendigheten av dette. Bransjen anbefaler at SVV iverksetter gjennomføring av reguleringsplaner. Bransjen ønsker at alle strekninger medtas i utviklingskontrakten. De foreslår at delstrekninger med manglende planavklaring kan legges inn som prissatte opsjoner og fases inn når planavklaringene er på plass. Betalingsmekanismer Kontrakten er tenkt priset som en helhet, for eksempel som en årlig sum i dagens kroner og med en mekanisme for inflasjonsjustering for de øvrige år i kontrakten. Av budsjetthensyn kan det bli aktuelt å sette rammer for den årlige utbetalingen noe som kan innebære et kostnadsbilde for kontrakten som er forskjellig fra budsjetter og årlig bevilgning. Er det andre forslag til betalingsmekanismer? Vil en øvre ramme/ begrensning for årlige utbetalinger være problematisk? Bransjen mener at store statlige prosjekter som dette bør ha en betalingsplan som følger entreprenørens likviditetsbehov. De mener det bør være elementer av prosjektfinansiering for å holde et rasjonelt utbyggingstempo. Det er foreslått en mellommodell hvor entreprenøren sammen med Statens vegvesen får mulighet til å prise finansieringskostnader som entreprenøren påføres. Det er viktig å sikre utbetalinger slik at entreprenøren sikres en hvis "cash flow" med tanke på likviditeten i prosjektet. Kontraktens varighet Varigheten på kontrakten vil i utgangspunktet være 15 år der utbyggingsdelen av kontrakten skal være gjennomført innenfor de første 8-10 årene. Det kan tenkes andre varianter som for eksempel en fastsatt driftsperiode på 5-7 år etter utbyggingsperioden og der utbyggingsperioden inngår som konkurranseelement.

5 Er det synspunkt på kontrakten varighet kortere eller lengre kontraktsperiode? Eventuelt om andre innretninger kan være bedre? Tilbakemeldingen fra bransjen er at de synes kontraktsperioden på 15 år virker fornuftig. De ønsker imidlertid å konkurrere om byggetiden på utviklingsdelen og anslår at det er mulig å gjennomføre utbygging i løpet av 5 år. Velges byggetid som del av konkurransen bør fordeler med tidlig ferdigstillelse av (del)strekninger gis tilstrekkelig vekting ved valg av entreprenør. Det anbefales at det lages en beregningsmodell som en del av anbudsgrunnlaget som dokumenterer denne effekten. For driftsdelen anses det som viktig at entreprenøren får "høste" av det arbeidet han har utført i utbyggingsdelen. Varigheten må således stå i forhold til dette. Det antas at de antall år Statens vegvesen foreslår tilfredsstiller dette. 5 Prosedyre for kontrahering Statens vegvesen er klar over at anbudsregningen vil være ressurskrevende. Vi har foreløpig ikke tatt stilling til kontraheringsform men både prekvalifisering og konkurransepreget dialog kan være aktuelt. Noen av disse spørsmålene krever også juridisk avklaring. Har bransjen synspunkt på metode for kontrahering? Er det synspunkt på andre tildelingskriterier enn pris? Bransjen synes det er fornuftig å gjennomføre prekvalifisering. Anskaffelsen kan etter dette skje trinnvis eller etter samme opplegg som for OPS-kontraktene. En annen anbefalt modell er at anskaffelsen går i faser: 1. Prekvalifisering, hvor inntil fem aktører velges 2. Enklere konkurranse (for å redusere kostnadene til deltakerne) basert på mengder, løsninger, timerater, prissatte objekter, riggkostnader mv. 3. Etter detaljprosjektering vil Entreprenøren kunne gi målpriser SVV velger om objektene skal bygges av denne entreprenøren til målpris eller kontraheres eksternt med basis i detaljprosjekteringen. SVV er eiere av detaljprosjekteringen. 4. Kontrahering av ny entreprenør Statens vegvesen bør dekke prosjekteringskostnadene om det velges flere aktører inn i fase 3. Gjennom siste modell vil en utviklingskontrakt gradvis vokse seg fastere og fastere. Anbefalte tildelingskriterier er pris, byggetid på utbedringer/nyanlegg og løsningsforslag. Det anbefales at pris veier tyngst %. Kontraktsutforming Statens vegvesen legger opp til å benytte en tilsvarende struktur som en nå finner i et utkast til revidert utgave av Håndbok-066 som grunnlag for oppbygging av kontrakten. Som generelle

6 kontraktsbestemmelser er det tenkt å legge NS3431 til grunn som kap. C1 med noen modifikasjoner i kap. C2; blant annet ut fra erfaringer med OPS-kontraktene og våre driftskontrakter. Det vurderes egne kap. C3 for henholdsvis bygge- og drift/vedlikeholdsdelen av kontraktene. 6 Har bransjen synspunkt på dette? Bransjen synes at vårt opplegg til kontraktsutforming og bruk av NS som kontraktsbestemmelser virker fornuftig. Risikofordeling Fordeling av risiko mellom entreprenør og byggeherre for denne type kontrakt er et viktig element i de vurderingene vegvesenet er i ferd med å gjøre. Har bransjen innspill til en slik diskusjon? Hvilke risikoelement vurderes som uakseptable? Er det synspunkt på detaljeringsgraden i kontrakts-/ prisgrunnlaget? Hvordan stiller bransjen seg til incitamentsordninger? Hvilke incitamenter ønskes? Tilbakemelding fra bransjen: Plassering av risiko på entreprenøren forutsetter at den kan prises. Forhold som ikke er kjent kan ikke prises, og er således heller ikke en del av entreprenørens risiko. I anleggskontrakter er grunnforhold den største risikofaktoren. Det betyr at det må skilles mellom grunnforhold som er beskrevne og synliggjort og de som ikke er det. Statens vegvesen må sørge for at plangrunnlaget/forprosjektet er best mulig, slik at entreprenørene uansett har et godt grunnlag å prise ut fra. Skal det være noe poeng med en totalentreprise kan ikke kravspesifikasjonene være for detaljert. Det viktige er likevel at Statens vegvesen er konsistent med tanke på risikoplasseringen. Velger man totalentreprise som kontraktsform, har man langt på vei gitt premissene med tanke på risikoplasseringen. En uønsket situasjon er hvor det i detalj angis hvordan arbeidet skal utføres, for så å overføre risikoen for resultatet på entreprenøren. Incitamentordninger hvor det er tydelig hva disse innebærer av rettigheter og forpliktelser hos partene, er bransjen positiv til.