Statens vegvesen. Johan Mjaaland ønsket velkommen til det første møtet i samarbeidsgruppa for konseptvalgutredningen i Kristiansandsregionen.

Transkript

1 Statens vegvesen Referat Dato: Tid: Referent: Nina Ambro Knutsen/Eva Preede Konseptvalgutredning Kristiansandsregionen Møte 1 i samarbeidsgruppa Saksbehandler/innvalgsnr: Eva Preede Vår dato: Vår referanse: Eva Preede Møte nr: 1 Sted: Kristiansand Møteleder: Johan Mjaaland Til stede: Forfall: Kopi til: ATP-utvalget, Statens vegvesen: Oddvar Kaarmo, Jon Terje Eikeland, Karl Sandsmark, Sigrid Hellerdal, Doder Nebojsja, Nina Ambro Knutsen, Gunnar Lien, Asbjørn heieraas, Tore Kaurin, Johan Mjaaland, Tore Hansen, Solveig Hovda, Anette Aanesland, Hans Sæland Johan Mjaaland ønsket velkommen til det første møtet i samarbeidsgruppa for konseptvalgutredningen i Kristiansandsregionen. Innledning Det er innført et nytt strategisk nivå som skal gjennomføres for alle statlige prosjekter med en investeringsramme på over 500 mill kr. Dette skal sikre at store investeringer gjøres på en riktig måte. Utredningen heter en Konseptvalgutredning forkortet KVU. Den skal utarbeides av Statens vegvesen i de situasjoner hvor det er vegtiltak som utløser kravet om en KVU (investering over 500 mill kr). Konseptvalgutredningen skal gi kunnskap om hva som hva som er transportutfordringene i Kristiansandsregionen, peke på hvordan utfordringene kan løses og hva virkningene vil bli. Når konseptvalgutredningen foreligger skal den kvalitetssikres av konsulenter engasjert av Finansdepartementet. Denne prosessen kalle KS1. Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Anton Jenssensgate 5 Statens vegvesen Region sør firmapost-sor@vegvesen.no 3125 TØNSBERG Regnskap Serviceboks 723 Båtsfjordveien Arendal Org.nr: VADSØ Telefon: Telefaks:

2 2 Det er samferdselsdepartementet som har ansvar for prosessen, og regjeringen som fatter beslutning om hva som skal gjøres når utredningen er ferdig. Dette vedtaket legger føringer for den videre planleggingen som skjer på vanlig måte etter plan- og bygningsloven. Det er en forutsetning at KVU/KS1 prosessen er gjennomført før planlegging etter plan og bygningsloven kan igangsettes. I dette arbeidet vil Statens vegvesen utnytte den kunnskapen og kompetansen som finnes i kommunene, i ATP-prosjektet og hos andre aktører og bygge videre på denne. Prosessen skal gjennomføres på en slik måte at de også bringer ny kunnskap og merverdi til Kristiansandsregionen. Det legges opp til en bred og inkluderende prosess med stor grad av medvirkning. Sak 1 KVU Innhold, prosess organisering m.m. Gunnar Ridderstrøm er prosjektleder for KVU Kristiansand gikk gjennom innholdet, prosessen og organiseringen. Foredraget følger vedlagt som egen fil, her følger en kort oppsummering. KS1/KVU gjennomføres for å: Sikre bedre styring av statlige prosjekter med investering over 500 mill kr Styre ressursbruken Sikre høyere kvalitet på planleggingen Prosjektorganiseringen kan framstilles slik: Finansdepartementet Samferdselsdepartementet Ekstern konsulent Miljøverndepartementet Fiskeri- og kystdepartementet Vegdirektoratet Jernbaneverket KVU Kristiansand

3 3 Miljøverndepartementet vil følge prosessen i Kristiansandsregionen spesielt fordi en av fremtidens byer er involvert. KS1/KVU gjennomføres før planlegging etter plan og bygningsloven. Innhold i utredningen Situasjonsbeskrivelse nøytral beskrivelse, fokus på samfunnsperspektivet, fokus på hva er spesielt i dette området Behovsanalyse, alle interessenter Visjon/mål Krav Løsningsmuligheter - konsepter Effekter og virkninger av disse Valg Konseptvalgutredningen skal være et faglig beslutningsgrunnlag. Et grunnlag som regjeringen kan drive politikk på. Vi blir etterprøvd på det faglige grunnlaget. Et konsept er en prinsipiell løsning. I praksis må vi tegne ut en linje eller et system som representerer en måte å løse behovene på for å kunne gjennomføre en samfunnsøkonomisk analyse. Utvikling av konseptene gjøres etter en firetrinnsmetodikk Tiltak som kan påvirke transportbehovet og valg av transportmiddel Hvordan kan vi utnytte eks infrastruktur på en bedre måte Begrensede utbyggingstiltak Større ombygginger eller nye traseer Vi rendyrker konseptene først og beregner disse slik at effektene kommer fram. Etter dette kopler vi konseptene og beregner disse. Det skal gjøres en overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse, dette gjøres for å sikre at vi ikke anbefaler noe som viser seg å være umulig å bygge. Forutsetninger for en KVU: Skal dekke alle samfunnsmessige behov Åpen prosess det skal informeres og åpnes for innspill Verksted et sentralt element KVU skal til høring før kvalitetssikring Overordnet strategisk nivå, før planleggingen etter PBL starter Høring før kvalitetssikringen Dette er et overordnet strategisk nivå før planlegging etter planog bygningsloven starter

4 4 Konseptvalgutredningen skal inneholde 0-konseptet og minst to ulike konsepter Samfunnsøkonomisk analyse Måloppnåelse Bærekraft og fordelingsvirkninger En god konseptvalgutredning har gode svar på HVORFOR? er et logisk, kvalitativt resonnement fra interessenter til forslag til vedtak dokumenterer at det beste konseptet fremdeles er med Statens vegvesen ønsker en interaktiv prosess lokalt med stor grad av involvering og medvirkning. Dette er et viktig suksesskriterie for oss. Kommentarer De løsningene som ligger i vedtatte planer vil bli kvalitetssikret gjennom denne prosessen. Det som er vedtatt og viser seg å være fornuftig vil bli videreført Det er ikke noen mulighet til å unngå å utarbeide denne KVUen men det viktig å gjøre det rasjonelt Viktig at de lokale politikerne trekkes inn når målene skal formuleres Det mangler modellberegningsverktøy for mange av de aktuelle effektene som skal beregnes. Dette jobbes det med i vegdirektoratet, men vi må trolig basere arbeidet i Kristiansand på det som foreligger. Vi vil etablere en ekspertgruppe som skal bidra og kvalitetssikre beregningene med faglige vurderinger i prosjektet. Interessant å få del i erfaringene fra de gjennomføre KVUene i Grenland og Rogaland En del av vegvesenets involverte i dette prosjektet kommer utenfra og kjenner ikke alle lokale detaljer. Vi mener dette er en ressurs i prosjektet og gjør det lettere å ha fokus på prinsipper og helhet. Det er selvfølgelig en fordel at andre kjenner alle detaljer. Viktig å ha fokus på hva vi kan få av merverdi ut av dette KVU - prosjektet. Viktig å involvere de lokale for å skape denne merverdien. Viktig at KVUen blir et godt faglig dokument som er godt forankret politisk i alle kommunene. Vi vil jobbe aktivt mot pressen med fokus på helhet og på hva som skal til for å gjøre Kristiansandsregionen enda mer attraktiv.

5 5 Sak 2 Mandat og suksesskriterier for KVU Kristiansand + forventningsavklaring Gunnar Ridderström gikk gjennom mandatet slik det er formulert fra samferdselsdepartementet og prosjektplanen som er utarbeidet av Statens vegvesen. Foredraget følger vedlagt som egen fil. Prosjektet vurderer å invitere NHO/næringsforeningen og en naturvernorganisasjon med i samarbeidsgruppa. På samme måte som i ATP-prosjektet, ble det foreslått en koordineringsgruppe med fylkesordfører, leder av planutvalget i Kristiansand, to fra administrasjonen i Kristiansand og en fra hver fylkeskommune. Etter innspill fra salen ble gruppa supplert med en representant fra omegnskommunene. Gruppa heter koordineringsgruppa. Kommentarer Det ble tatt til orde for at det burde være mulig å gå rundt vegvesenets styringsgruppe. Dette er viktig for eierskapet til prosessen. Organisasjonsplanen viser at koordineringsgruppa kan være en arena for slike drøftinger. I denne gruppa møter styringsgruppa og regionvegsjefen fra vegvesenet. Prosjektleder er sekretær for gruppa. Premiss for utredningen at havna i Kristiansand ligger der den er vedtatt av kommunen. KVUen skal vise konsekvensene av dette transportmessig. ATP-gruppa har vedtatt at de ønsker å være referansegruppe. I prosjektplanen er utvalget kalt samarbeidsgruppe for å tydeliggjøre behovet for lokal involvering og forankring. Sak 3 Prosess, medvirkning og informasjon Prosjektet skal gjennomføres i en åpen prosess hvor det skal føres en aktiv dialog med samarbeidsgruppa, den faglige ressursgruppa og de som deltar på verkstedene. Det skal etableres egnede arenaer for medvirkning på ulike nivåer og med ulike aktører. Prosjektets nettside skal brukes aktivt for å informere. Det skal rapporteres fra alle medvirkningsprosessene. Samarbeidsgruppa utfordres til å komme med innspill til hva som vil være de positive suksesskriteriene for KVUen. Foredraget følger vedlagt som egen fil.