MØTEREFERAT. PROSJEKT: NVF vintertjeneste STED: Kirkenes Prosj.nr.: 9204 DATO: juni 2010 Møte nr.: 2/-10

Transkript

1 MØTEREFERAT PROSJEKT: NVF vintertjeneste STED: Kirkenes Prosj.nr.: 9204 DATO: juni 2010 Møte nr.: 2/-10 Tilstede: Patrik Lidström Svevia, Sverige Bård Nonstad Vegdirektoratet, Norge Finnleif Durhuus Landsverk, Færøyene Freddy Knudsen Vejdirektoratet, Danmark Reitan Siviling. Reitan AS, Norge Referat sendes også til: Rauno Kuusela Destia, Finland Einar Pálsson Vegagerdin, Island Roar Støtterud Vegdirektoratet, Norge Gunnar Henrysson Eks-vägverket, Sverige Göran Gabrielsson Gabeab, Sverige Nicolai Jonasson Vegagerdin, Island Program 1. Referat fra siste møte 2. Aktiviteter i de enkelte land 3. Befaring 4. Årets statusrapport Statistikk Temadel 5. Litteraturoversikt 6. Neste møte 7. Eventuelt 1 Referat fra siste møte Sak 1 Oversikt over vegtidsskrift fullføres. Foreløpig ingen godkjent rapport fra spredertestene. Rapporter må godkjennes av leverandørene før de kan sendes ut. Saltspredertester: Norge og Sverige er med på opplegget. Sak 3 Arbeid med rapporter er forsinket. Målet er fortsatt å ha de ferdige til Freddy

2 Vinterkonferansen i september. Alle ser etter egnede forsidebilder. Sak 4 og 5 Bård har hatt kontakt med Grafisk senter i Vegdirektoratet for å få forslag til hvordan vi kan forbedre presentasjonen av statistikker og litteraturoversikter. Det er foreløpig ikke kommet svar på henvendelsen. Bård følger opp. Sak 9: Sammenligning av funksjonskontrakter i Norden. Prosjektforslag utarbeides. Patrik tror det er gjort noen undersøkelser rundt dette i Sverige, sjekkes. Alle Bård Patrik Referatet er godkjent. 2 Aktiviteter i de enkelte land Sverige Organisasjon Vägverket eksisterer ikke lenger som egen organisasjon, men har gått inn i Trafikverket fra 1. april Trafikverket omfatter fly, bane og väg og har ansvar for planlegging, bygging og drift og vedlikehold. Hovedkontor i Borlänge 6 regionkontor, Vägverket hadde 7 Drygt medarbeidere Drift og vedlikehold ligger under Samhälle Svevia Svevias affärsområde er Väger og infrastruktur. Svevia har som mål å lede utviklingen innen denne sektoren. 4. største bolag 2800 ansatte på ca 130 arbeidssteder i dag Er inndelt i 4 regioner, har 1 datterselskap: Maskiner 55 % markedsandel. I tillegg til Trafikverket har de også en del kommuner som kunder Har bare Sverige som område nå, men målet er å bli størst i Norden Patrik er koordinator for Virksomhetsutvikling i Svevia. 2

3 Branschgruppen Det finnes oversikt over prosjekter på Trafikverkets hjemmeside. trafikverket.se. Pågående prosjekt Plog med blåsutrustning Lågkastande ploger, GPS-styrt Forbedring av synbarhet av ploger har bl.a. tatt fram en dide-løsning Hetvattensanding Plog 45, mellomting mellom vanlig plog og bredplog Vägstatusgivare rimeligere utstyr, men samme teknikk som VAISALA Snøborttagning ved sidoräcken av vaier Socker/saltprosjektet har målsetting om å stille krav om sukkerinnblanding i saltet I tillegg er det en del planlagte prosjekter. Värksamhetsnärea prosjekt har et budsjett på 72 millioner SEK, Vinter er et stort felt her med 33 prosjekter. I tillegg til dette er det en FoU-virksomhet på ca 380 mill SEK. Upphandling Det er totalt driftskontrakter, av disse utlyses ca 20 pr år. Svevia hadde % av kontraktene i fjor, etter årets upphandling har de 55 %. Opplæring Det er krav om opplæring av de som skal arbeide i kontraktene. I tillegg har Svevia intern opplæring, bl.a. av maskinfører og plass-sjefer. Øvrig Er mye fokus på energieffektivisering FoU-virksomhet for redusering av saltforbruket: en mengde prosjekter pågår Utsetting av arbeidsvarsling Robot. Tanken er å lage en digital plan for arbeidsvarslingen som overføres til datamaskinen i bilen. Bilen lastes opp automatisk ut fra den digitale 3

4 planen, med det som trengs av skilt og setter skiltene ut automatisk på riktig sted. Status: Noe av arbeidet går helautomatisk og noe gjøres fortsatt manuelt. Færøyene Generelt Finanskrisen virker også inn på Færøyene, dette gir mye arbeidsledighet. Organisering Det skal ansettes en person som etter hvert tar over Finnleifs jobb som driftssjef da Finnleif nærmer seg pensjonsalder. Landsverk Landsverk kan sammenlignes med Trafikverket i Sverige, har ansvaret for all infrastruktur. Nedskjæringer går mest ut over anleggsvirksomhet, men også reduksjon innenfor d&v. Satsingsområdet nå er å oppdatere tunneler og bruer, dette medfører at standard på vegdekker lider. Anlegg utliciteres, d&v utføres i egenregi, men nå skal vegdekker også utliciteres. Vinterdrift: Har ca 500 km veg. Tidligere ble det foretatt jevnlig inspeksjon av vegnettet. Fra sist vinter er Vintermann tatt i bruk. dvs ingen kjører lenger ut og patruljerer vegene, men bruker informasjoner fra målestasjoner for å vurdere behov for tiltak. Dette fungerer godt. Kommende vinter dekkes hele vegnettet av systemet og alt kjøres da via Vinterman, Det er god GPS-dekning på hele vegnettet. Web-kamera brukes av publikum. Sist vinter var kaldere enn normalt og det kom mye snø. Saltforbruket er nesten doblet fra forrige sesong. Saltløsning En har startet opp med bruk av saltløsning på Færøyene. For å ha best mulig kunnskap om saltløsning ønsker Finnleif å få informasjon om det nyeste materialet om temaet fra de andre landene. Levetid av ulike spredemetoder Tekn.rapp sendes til hele gruppen. Denne omfatter metoder, utrustning og lignende. Også rapport om kunnskapsoversikt over salt og salting. Freddy har noe materiale fra en samling i Fulda i Tyskland. Dette sendes til alle. Bård Freddy 4

5 Norge Funksjonskontrakter. Det er ca 25 nye kontrakter i år. I forhold til forrige utlysning av disse kontraktene (for 5 år siden) er det en prisøkning på 60 %. Dette skyldes delvis at kontrakten inneholder en del mer nå enn da, bl.a. ISO-krav, større krav til dokumentasjon. Kontraktene har en varighet på 5-år. Det gjøres også forsøk med en byggherrestyrt kontrakt. Er en test for å se hvordan dette virker. Forvaltningsreformen 60 % av riksvegnettet har gått over til fylkene. Statens vegvesen har fortsatt ansvar for å drifte disse vegene. Etatsprosjekter SaltSMART. SaltSMART består av flere delprosjekt. Målet med prosjektet er å finne metoder for å redusere saltforbruket. I tillegg ser en også på miljøkonsekvensene av salt. Det har vært sterk økning i saltbruken etter omorganiseringen. Vegsoper Sweeper testes ut utenfor Ålesund på en strekning med drikkevannkilden til Ålesund. Teststrekningen har hatt god standard siste sesong. Har problemer med å finne ut hvor mye saltforbruket er redusert. Forsøket fortsetter neste sesong. Det skal holdes en stor saltkonferanse i Norge i høst for å diskutere saltforbruket med alle aktørene, der også saltmotstandere blir invitert. Gummisleik. Dette er et utstyr med 3 sett slapselameller montert etter hverandre i ei ramme. Utstyret testes i Elverumsområdet. Miljøkonsekvenser. Ser på effekten av salt, bl.a. hvordan fisk tåler salt. Det er også testet ulike organiske salter, men en har ikke funnet noen forskjeller mellom salttypene. Rapporter fra undersøkelsene finnes under: SMART 5

6 Miljøkartlegging. En kartlegging for å finne hvor mye miljøet langs vegnettet tåler av salttilførsel. Vanning av trær. Et forsøk på ekstra vanning av trær for å tynne ut saltkonsentrasjonen har vist seg å ha effekt. Kompetanseutvikling drift og vedlikehold (KDV). ( petanseutvikling+drift+og+vedlikehold) Prosjektet er delt i 4 delprosjekter: Synliggjøring Opplæring FoU og spesialisering Erfaringsoverføring Hvert av delprosjektene har flere aktiviteter i gang. Synliggjøring. En av hovedoppgavene er markedsføring av drift og vedlikehold. Dette er blant annet gjort gjennom en demovideo som viser mange av de arbeidsområdene som drift og vedlikehold omfatter. Det er også laget en facebook gruppe for drift og vedlikehold av veger. Opplæring. Er i gang med å utarbeide lærebok i drift og vedlikehold. 1. utgave skal være ferdig i Oppdatering av vinteropplæring for ledere skal være ferdig juni Nytt vinterkurs for de som utfører arbeidet ute på vegnettet, er under arbeid. Et prøvekurs gjennomføres i uke 39. FoU og spesialisering. Elektronisk brøytestikk: Transpondere støpes ned i vegdekket, under kantog midtlinjer. Tanken var at dette kunne benyttes for å markere kant på veg og til en viss grad erstatte brøytestikk. Det viste seg at antennene som plasseres under bilen ble raskt ødelagt. Systemet ga varsel, lyssignal, som forutsatt så lenge utstyret fungerte. Sjåførene har mer enn nok av andre ting å følge med i og syntes dette var unødvendig. Metoden kan kanskje brukes til å merke kumlokk, stikkrenner mm. Det er usikkerhet om rekkevidden av utstyret. Kritisk hastighet i sving Beregner kritisk hastighet basert på friksjon og radius. Testes hvordan teori stemmer med praksis. Rapport kommer Vinterdager 2011: 8 9. mars på Beitostølen. Program foreligger på hjemmesiden til Statens vegvesen. Det er også laget en facebook side på dette. 6

7 Samferdselsskolen Samferdselsskolen er ment å bli et senter for opplæring innenfor samferdselssektoren. I det første opplæringstilbudet som skal kjøres i høst, går veg- og jernbaneetatene sammen med bransjeorganisasjonene og inviterer ledere og prosjektledere fra alle faser fra planlegging til drift og vedlikehold til felles opplæring. Tilbudet utvides etter hvert som skolen finner sin form. I tillegg arrangeres det en del etter- og videreutdanningskurs (EVU-kurs). Danmark Siste vinters forbruk: Må forklare overfor ministeriet hvorfor vinterens forbruk har vært så stort. Mildeste vinter i okt-nov Saltforbruk 2,55 kg/m2, tidligere 1,90 kg/m2 100 saltninger normalt, i år 138 Snerydning 440 timer pr 100 km spor, hardeste vinter tidligere 271 timer (vinteren 05/06) Tilsvarende tall i kommunen => dobbelt så hard vinter som normalt Samlet vintervagt i Aalborg Det er laget en brosjyre for å informere kommunene om endringen. Sammenslåing fra 6 til en vaktsentral fører til et redusert mannskapsbehov fra 36 til 12 mann Fordeler med sammenslåingen: En mere ensartet styring af vintertjenesten på tværs af landet Samlet udbuds- og entreprisestyring Bedre udnyttelse og koordination af ressourcer eks. vagtcentral Enkel og entydig indgang for samarbejdspartnere Lavere ressourceforbrug i vintertjenesten.. Vejdirektoratets vintertjeneste er delt inn i 3 nivåer: Strategisk vintertjeneste, ledes fra København. Har ansvar for mål- og rammestyring, overordnet planlegging og utvikling av vintertjenesten. 7

8 Operativ vintertjeneste, ledes fra Ålborg. Har ansvar for administrasjon og den praktiske utførelsen av vintertjenesten. Lokale driftsavdelinger. Gir input om lokale forhold både til den strategiske og operative vintertjenesten. Deltar i oppgaver som krever lokal tilstedeværelse. Omorganisering av vintertjenesten fører også til endringer andre steder i organisasjonen. Det er lagt vekt på å strukturere arbeidet med prosesser og en har nå laget prosessbeskrivelser av alle detaljer. Bemanningen på vaktsentralen er dimensjonert ut fra forventet aktivitet. Det er lagt mye arbeid i å kartlegge hvordan aktiviteten erfaringsmessig varierer over sesongen og døgnet. En person kan takle 40 aktiviteter samtidig på en vakt. En oversikt over samarbeidsrelasjoner er beskrevet med ansvarsområder og samarbeidsoppgaver som vist nedenfor. Det lages en vinterhåndbok som inneholder alle prosedyrer for blant annet samarbeidet. Samarbeid med kommuner For 3 år siden ble det lagt opp til 4 ulike typer samarbeidsavtaler med 8

9 kommunene. Med de 6 vegsentraler som da eksisterte, ble det gjort 72 ulike avtaler. Så mange ulike avtaler er det upraktisk å håndtere fra dagens ene sentral. Derfor er det nå gått inn for kun 3 ulike avtaler med kommunene.: Avtale 1: Overvåkning og varsling Avtale 2: Overvåkning og utkalling Avtale 3: Overvåkning, utkalling og styring Spredertester Bygholm Arbeidet fortsetter. I tillegg til Danmark deltar også Sverige og Norge i prosjektet. Ny test gjennomføres uke Befaring En runde på vegnettet viste oss at det var veger av ulik kvalitet i området. Thorbjørn Mortensen med mange år bak seg i Statens vegvesen guidet oss rundt både på veger og lokale severdigheter. Vegnettet bærer preg av teleproblematikk, utenom det er det ikke spesielle problemer knyttet til vinterdriften. En vinterstengt museumsveg ut til Grense Jakobselv og Barentshavet ligger som grusveg. Verdens nordligste jernbanestrekning går mellom Kirkenes og Bjørnevatn gruver som er gjenåpnet. Vår veiviser ga oss også innpass til en interessant omvisning på gruveområdet. 4 Årets statusrapport Statusrapport Målet er å ha rapporten klar til konferansen. 15. og 16. september. Frist ferdig rapport 1. sept. Freddy trykker opp nødvendig antall til konferansen. Oppdatert tekst til KM før den enkelte tar ferie, absolutt siste frist 20 august. I årets rapport skal vi også ha med et kapittel med planlagte prosjekter og et med prosjektideer. Opplysninger vi tar med her er: Planlagte prosjekter: hensikt, kontaktperson, tidsperiode Prosjektideer: hensikt Oversikten som er laget over vegtidsskrift i Norden, tas med i rapporten og helst med link til elektronisk versjon av tidsskriftet. Statistikk sjekker med Is og Fin om muligheter, setter opp et forslag. Freddy Alle 9

10 NB! Danmark: statistikken omfatter ikke amtsveg lenger (vedlegg 1) Samme frist for innsending av materialet. Alle Temadel Prosjekter inn i Temadelen: o Danmark: Nytt vinterset-up o Sverige:? o Norge: Noe fra SaltSMART o Færøyene: Vinterman? o Island: sjekkes o Finland: sjekkes Samme frist for innsending av materialet. Alle Endringer på siste side: Nytt telefonnr. Finnleif Sverige: ny adresse til bibliotek Link til rapporter: hver enkelt sjekker om linkene er gyldige og sender inn eventuelle korrigeringer. Hvis flere land legger inn linker, sendes disse til KM. Patrik Alle 5 Litteraturoversikt Målet er å ha rapporten klar til konferansen. 15. og 16. september. Frist ferdig rapport 1. sept. Freddy trykker opp nødvendig antall til konferansen. Send word-versjonen av eksisterende rapp til Bård for Grafisk senter. 6 Neste møte Vinter 2010/2011: Sverige i forbindelse med NordicWay. Patrik sjekker muligheter. Sommer 2011: Færøyene, Finnleif foreslår tidspunkt. Sommer 2012: Island? (ViaNordica-møte Reykjavik, i forbindelse med dette?) Diskuteres senere. Patrik Finnleif 10

11 7 Eventuelt Referater Send referat fra forrige møte og Statusrapport til Finnleif Siste referat til Bård. Bård legger møtereferatene inn på NVF hjemmeside. Alle må godkjenne referatet først. Alle / Bård NVF-seminar sept Gjennomgang av programforslag. Alternative materialer og metoder. Alex Klein-Paste har ikke mulighet til å delta. Patrik sjekker om det finnes noe i Sverige som kan ta innlegget. Det er fortsatt noe uavklart om programmet. Foreløpig ingen innlegg fra Finland. Patrik Oversikt over framtidige konferanser NVF-seminar Horsens sept 2010 Nordic Way: Østersund februar 2011 Vinterdagene, Beitostølen mars 2011 Sirwec, Helsinki mai 2012 ViaNordica Reykjavik juni 2012 Hokksund 7. juli