MØTEREFERAT. PROSJEKT: NVF vintertjeneste STED: Borgarnes, Island Prosj.nr.: 9204 DATO: august 2011 Møte nr.: 2/-11

Transkript

1 MØTEREFERAT PROSJEKT: NVF vintertjeneste STED: Borgarnes, Island Prosj.nr.: 9204 DATO: august 2011 Møte nr.: 2/-11 Tilstede: Einar Pálsson Vegagerdin, Island Nonstad Vegdirektoratet, Norge Freddy Knudsen Vejdirektoratet, Danmark Knut Magne Reitan Siviling. Reitan AS, Norge Referat sendes også til: Rauno Kuusela Destia, Finland Finnleif Durhuus Landsverk, Færøyene Patrik Lidström Svevia, Sverige Program 1. Referat fra siste møte 2. Aktiviteter i de enkelte land 3. Årets Statusrapport Statistikk Temadel 4. Årets Litteraturoversikt Status Hvor langt tilbake i tid skal vi ta med rapporter 5. Eventuelt - Valg av logo på våre rapporter - Kan vi komme lenger med statistikken Hvilke data er tilgjengelige i landene (Har ikke fått tilsendt oversikt fra dere så vi tar det på møtet) - Hva er ønsket av statistikk - Sammenligning av vinterdelen av funksjonskontrakter i Norden 6. Neste møte 1 Referat fra siste møte Rapport fra spredertest Bygholm: Rapportene som er gitt ut ligger på hjemmesiden: under Drift deretter under Vintertjeneste. Sammenligning av vinterdelen i kontraktene: Patrik skulle undersøke om det fins noe materiale om dette i Svevia. Følges opp. Forslag til mal for prosjektbeskrivelse: Er ikke gjort. Knut Magne setter opp et forslag til neste møte. Patrik Knut Magne

2 Materiale om saltløsning fra samlingen i Fulda sendes til Finnleif. Freddy 2 Aktiviteter i de enkelte land Island Optimert ruteplanlegging Det er laget en beregningsmodell som bygger på data fra de siste 2 år. Modellen er bygd på et Network analyze ArcGIS system Det vanskeligste er å finne fram til hvor lang tid det tar å kjøre gjennom en rode. Vegnettet er delt i 4 klasser, klasse 1 skal være åpen døgnet rundt. Det er store variasjoner rundt i landet. I den sør-vestlige delen er det 10 spredere som er fordelt på ca 400 km. Beregningen fører til en besparelse på km pr runde, det gir km besparelse i løpet av sesongen. Programmet kan ikke gjøre ruteplanleggingen uten hjelp fra en operatør. Restsaltmengde og vandfilm NordFOU: Islands fokus i prosjektet er bl.a. manuelle målinger av restsaltmengde og sammenligne dette med værstasjonenes sensorer. Det benyttes bilder for å vurdere tykkelse på vannfilm. Modell av vær- og vegforhold som fører til vejrestriktioner (telerestriksjoner) hvert forår ( om våren) Det arbeides med en modell som gir informasjon for bruk til å sette inn restriksjoner avhengig av vegens reelle bæreevne. Økonomi - Hva er gjort for å spare penger Tilbake til 2006-nivå på standarden Begerenset antall fjellruter som brøytes der det var alternative ruter Kortere servicetider lavere servicenivå weekend og kvelder Omorganisering i Vegdirektoratet og sentralisert til 3 vaktsentraler Økt systematisk overvåkning, tilsyn og kontroll Økt kostnadskontroll og bevisstgjøring hos medarbeiderne Dette har ført til at det er en mer bevisst holdning til hva som gjøres. Tidligere var det 19 vegmestre som kontrollerte vegnettet, nå er vegmestrene kun på vakt om dagen, utenom ordinær arbeidstid overtar vaktsentralene som benyttes mer. Kostnadene har gått ned til vintertjenesten, men det forventes noe økte kostnader fram til Kommunene har redusert saltingen i større omfang enn vegvesenet. Andre tiltak er bl.a. sperring av fjellveger mellom landsdeler når det er uvær. I dag er det bare politiet som har myndighet til å stenger veger, men en vurderer nå vegdirektoratets, politiets og redningskorpsenes rolle i denne 2

3 sammenhengen. Kommentar: I Norge har vegvesenet fått myndighet til å rekvirere redningsbil for å fjerne biler som sperrer vegen. Tidligere var det kun politiet som kunne gjøre dette. sender dette skrivet til Einar Sitewatch: Kjøretøyovervåkning Kjøretøyovervåkningen er godt utbygd. I tillegg har noen mannskaper håndenheter som kan tas med ut av bilene. Dette er nyttig i skredutsatte områder. Håndenhetene har bl.a. en nødknapp som varsler direkte til nødetatene. Tilknytningen er basert på 3 systemer: TETRA i tillegg til 2 telefonsystemer Danmark Organisering Vintertjenesten er delt i en strategisk og operativ del. Operativ del er samlet i Ålborg. Den operative delen er organisert slik at en person har ansvar for alt innen sitt fagfelt, f.eks. verksted, entreprenører, salt. Vaktsentralen er bemannet med 12 mann fra okt til april, 12-timers vakter. Det er stor enighet nå om at dette er en god løsning. Evaluering etter sesongen har resultert i en del punkter skal forbedres innen kommende sesong. Egne folk kjørere tilsyn på dagtid, 36 personer er disponible. På kveld/natt og i helgene er det private som har tilsynet, bl.a. Falck vaktselskap. Disse kalles vanligvis ut i forbindelse med snøfall. I år er alt nytt saltutstyr kjøpt fra Epoke som vant minikonkurransen på spredere. Gammelt utstyr selges på nettauksjon. Nye ploger blir utstyrt med gps, tidligere har det bare vært på spredere. Ca 140 entreprenører styres fra Vaktsentralen. Salt: Har 12 egne salthaller pluss 19 i samarbeid med kommuner. Vaktsentralen bestemmer om det skal brukes NaCl eller MgCl 2. Bruken av MgCl 2 inngår i et forsøk kommende sesong. Salthallene har også lager av MgCl 2. I fremtiden skal entreprenørene selv laste salt. Strategisk del er samlet i Vejdirektoratet med Freddy som leder. Denne gruppen består av 3 personer i tillegg til en person som er delt mellom Vejdirektoratet og Ålborg. Hver person har totalansvar for ett eller flere fagfelt. I tillegg arbeider flere konsulenter for gruppen. Det er laget en vinterbok som forklarer alt om vinterdrift. Denne revideres nå. Boka kan være interessant for flere, vi kan få den når den er revidert. Samlet driftsutbud 2012 Målet er å samle alle vedlikeholdsoppgaver, ikke bare vinter i en felles utlysning. Opplegget for dette utarbeides og diskuteres sammen med 3

4 entreprenører i bransjen. Det skal arrangeres workshops der delgrupper arbeider med spesifikke fagtema som: Belegninger Byggverk Løpende vegdrift Vintertjeneste Mekaniske og elektriske installasjoner Kontraktene får en varighet på 4+2 år. Det er planlagt 2 workshops i Danmark, 1 i Stockholm og sannsynligvis 1 i Oslo for også å skape interesse hos utenlandske entreprenører. Utlysningen omfatter noe over 400 ulike små og store entrepriser. Vintertjenesten skal fortsatt styres av Vejdirektoratet, de øvrige oppgavene styres av entreprenørene. Utbudet omfatter ikke rådgivning. Krav til kompetanse bare innenfor vinterdrift, ellers er det bare laveste pris som gjelder. Det er åpnet for virksomhetsoverdragelse, i første omgang gjelder dette for to entrepriser, men det diskuteres om det også skal gjøres gjeldende for vejdriftsentreprisene. Det åpnes for å gi rabatt dersom entreprenøren får flere kontrakter. For å unngå monopoldannelse er det regel om at maksimalt omfang for en entreprenør er alle minus en kontrakt. Informasjon. Opplysinger om vintertjenesten legges sammen med øvrige vegmeldinger. Ansvar for informasjon knyttes heretter til noen få personer. Politiet kan i krisesituasjoner gå inn og overta styringen av vinterdriften og sperre veger. Kun politiet kan sperre veger. Kameraovervåkningen utvides med 20 kamera til kommende vinter Vinterutvalget Vinterutvalget består av 4 personer fra Vejdirektoratet, 4 fra kommunene og 1 person fra bruselskapet Sund&Belt. I tillegg opprettes det ad hoc grupper, pr i dag 7 grupper, disse kan i tillegg ha undergrupper. Oppgaver: utviklingsoppgaver kjøres gjennom vinterutvalget Har ny saltdoseringsinstruks Vejveijr, bl.a. prognoser inn i radarbilder Restsalt Nord-FoUprosjekt Vinterman det har vært problemer med hele utkaldrapporten siste sesong GPS-styrt spredning fortsetter Sprederforsøk fortsetter Nye forsøk gjennomføres i uke 36. Küpper Weisser har meldt seg ut fra det hele, Falköping deltok heller ikke i forsøket, Nido deltok ute, men ikke inne. Vinterinformasjon: det har vært opp til besøk i løpet av en dag. 4

5 Norge SaltSMART Det er laget statistikk over siste års data fra vinterdriften. Saltforbruket har økt jevnt til tonn sist sesong. Både sandforbruk og antall brøytekm har også økt. Saltseminar: I fjor høst ble det arrangert et Saltseminar med over 200 deltakere fra ulike organisasjoner. Også saltmotstandere deltok. Innleggene finnes på hjemmesiden: Det er gjennomført et forsøk på vasking av trær for å se om det kunne ha en positiv effekt i forhold til saltskader på bjørk. Ingen synlig effekt ble registrert. Se Ny saltpolicy. På bakgrunn av at det har vært en stor økning i saltforbruket de siste årene er det nå et sterkt ønske om en mer optimal salting. For å oppnå dette arbeides det nå med en ny saltpolicy. Dagens kontrakter har få konkrete krav annet enn tidsfrist og friksjonskrav. En ser nå på flere mulige endringer som kan føre til redusert saltforbruk, bl.a.: Oppgjørsform Strategivalg og klima. Hvis mer enn 20 % av tiden i de 3 kaldeste månedene er under -8 ºC skal ikke bar veg innføres, heller ikke på veger med ÅDT under Bruk av salt på vinterveger Salting under snøvær Bruk av salt i kalde perioder Kommentar: I Danmark saltes det med NaCl ned til 10 grader, ved lavere temperaturer benyttes magnesiumklorid og natriumklorid ved annenhver salting. krav til oppnåelse av bar veg etter endt snøfall, forslag til tidskrav for bart i spor og lengre frist for helt bart mellom kantlinjene. krav til metode, primært bruk av saltløsning, ikke salt hvis mer enn 200 g vann pr m2 på vegdekket Krav til bedre mekanisk fjerning av løs snø og slaps, bl.a. krav til at det maksimalt skal ligge igjen 500 g snø/slaps etter at det er brøytet. Det er gjennomført en Bachelor oppgave der det er testet ulike ploger på veg og på bane. Gjenværende snø/slapsmengde er registrert etter brøyting i ulike hastigheter. Rapport foreligger, sjekker om den kan sendes til gruppen. Mekanisk fjerning av snø og slaps: I Ålesund og Elverum er det kjørt forsøk med forsterket mekanisk fjerning av snø og is for å redusere saltforbruket. Målet har vært å finne løsninger for god vinterdrift der omgivelsene er sårbare for saltpåvirkning. I Ålesund er det benyttet kost til å fjerne snø kombinert med salting med saltoppløsning. Saltforbruket er redusert, men problemer med utstyr og dataoppsamling har resultert i for lite datagrunnlag til å trekke slutninger av. Prosjektet fortsetter. 5

6 I Elverum er det benyttet ei slapsegrind som består av ei ramme med 3 sett med slapselameller. Denne er montert på en veghøvel som også har frontplog og etterhengende saltløsningsspreder. Slapsegrinda fungerte veldig bra på ren slaps og mindre bra på tørr snø. Salting av veger, Kunnskapsoversikt. Dette er en oversikt som tidligere er utarbeidet i SaltSMART-prosjektet. Rapporten har samlet den viktigste kunnskapen rundt saltets egenskaper og salting av veger. Den ligger på hjemmesiden FoU Indre Romsdal Fokus på dekk-hardhet. Feltforsøk er gjennomført på over 100 vogntog. Totalt 37 % av vogntogene hadde regummierte dekk, av de utenlandske kjørte 68 % med regummierte dekk. Det var liten forskjell mellom dekkene. Når det gjelder hardhet er det registrerte gjennomsnittet 63,8 for dekk på norske vogntog og 63,7 på utenlandske. Mønsterdybden var på 12,8 mm for norske vogntog og 12,5 mm for utenlandske. Det ble også sett på hardhet i forhold til produksjonsår, men det var vanskelig å trekke konklusjoner fra registreringene. Rapport sendes. Feltforsøk dekk i forhold til fremkommelighet: I tillegg til å undersøke hardheten på dekk er det gjennomført tester på fremkommeligheten for vogntog på glatt føre avhengig av dekk og akselkombinasjon. Det var overraskende små forskjeller mellom dekk med ulik hardhet, men aksellast har mye å si for trekkrafta. Rapport kommer. Strøsand Dagens krav til strøsand er kun at maksimal kornstørrelse er 6 mm. For sand som benyttes til fastsandmetoden kreves det i tillegg minst 10 % finstoff. Tester av ulike forekomster vister store forskjeller i siktekurve. Det foreligger nå forslag til nytt krav: siktekurve 0 4 mm. KDV (Kompetanseutvikling Drift og Vedlikehold) Operatørkurs i vinterdrift: Det er laget et opplæringstilbud innen vinterdrift beregnet for de som utfører vinterdriften ute på vegen. Kurset er delt i 4 moduler: Beslutningsstøtte og meteorologi, Brøyting, Friksjonsforbedring vinter og Andre vinteroppgaver. Modulene består av en PowerPoint-presentasjon og et kompendium. I tillegg har modulene Brøyting og Friksjonsforbedring en praktisk del med instruksjoner og testing på aktuelt utstyr. Kurset er beregnet å ta en uke og avsluttes med en eksamen. Det ble gjennomført 2 prøvekurs i fjor høst, 3 kurs er planlagt gjennomført i høst og forutsetningen er at alle som starter opp med nye kontrakter fra høsten 2012 skal ha gjennomgått opplæringen og bestått eksamen. Kurskompendier finnes på hjemmesiden: Lærebok i drift og vedlikehold: Det foregår noe opplæring innen drift og vedlikehold på enkelte læresteder. Problemet har vært at de siste lærebøkene om emnet er fra slutten av 80-tallet. Målet er nå å ha en ny lærebok i drift og vedlikehold av veger ferdig i løpet av høsten

7 Vedlikehold inn på høyskoler. Heldigvis begynner faget drift og vedlikehold å komme inn på flere skoler. NTNU og høyskolene i Narvik og Oslo har undervist i faget noen år. Høyskolen i Ålesund har nettopp startet opp undervisning i faget og flere yrkesskoler viser interesse. Enkeltpersoner i Statens vegvesen har vært sterkt delaktig i utvikling og gjennomføring av disse tilbudene. Når Lærebok i drift og vedlikehold foreligger, åpnes større muligheter for etablering av opplæringstilbud på flere skoler. 3 Årets Statusrapport Bilde til forside på Statusrapport er mottatt fra Einar. Einar sender info om hva bildet beskriver til Knut Magne.. Rapportnummer: skaffer nummer fra NVF. Målet er fortsatt å ha rapporten ferdig til 1. oktober og at forslag til rapport skal sendes ut 15. september for gjennomsyn/kontroll til vår gruppe og NVF s arbeidsgruppe Prosjekt Vinter. Hvis noen av prosjektene ikke er oppdatert vil det bli informert om dette i utsendelsen. sender rapporten ut. Einar Hovedrapport Oppdaterte prosjektbeskrivelser er mottatt fra alle bortsett fra ett land. I forordet fjernes uttrykket de sentrale vegadministrasjonene. Prosjektet Opplæring vinterdrift (Norge) : Kurset skal gjennomføres også i høst. sjekker muligheten for deltakelse fra de nordiske landene. Prosjektet Opplæring (Felles). Vi viser hva som finnes av opplæringstilbud i landene med link til de oversiktene som finnes. Hver enkelt sender opplysninger om tilbud til Knut Magne. Vi setter også inn linker til vegmeldinger i landene som et eget punkt i rapporten. Hver enkelt sender aktuell link til Knut Magne. Konferanser: sjekker tidspunkt for vinterkonferansen i Norge. Knut Magne Statistikk Vi har ikke fått inn oversikt fra alle om hva de enkelte land kan levere for å kunne lage en bedre statistikk. Under møtet ble følgende muligheter diskutert: Værdata Snømengde Salt/vinterindeks - for de landene som har dette Mengde alternative strømidler En vinterindeks kan forklare noe av svingningene mellom landene som 7

8 beregner denne indeksen. Det kan muligens forklare noe av svingningene i de øvrige landene også. Det gjøres en endring i årets statistikk ved at saltforbruket pr km bare regnes ut for det vegnettet som saltes hele sesongen. Da blir dette saltforbruket litt mer sammenlignbart. I Vedlegg 2 må det gå tydelig fram at saltforbruket i Danmark for de to første årene gjelder for et annet vegnett enn for resten av perioden. Et saltet vegnett på 1854 km i Island er muligens for mye. Einar sjekker. Kostnader: Det viser seg å være usikkerhet rundt hvilke kostnader som tas med i statistikken. I Danmark omfatter kostnadene både drift og administrasjon, mens i Norge omfatter kostnaden sannsynligvis bare entreprenørene. Ideelt sett skal vi ha med både byggherrens kostnader og entreprenørkostnadene for vinterdriften. Vi må avklare hva som ligge inne i de kostnadene som er oppgitt. Einar Temadel Danmark: Test av GPS-styrt spredning og dataoppsamling på Bygholm. Norge: Mekanisk fjerning av snø og slaps. Island vil få et prosjekt inn i neste års rapport. Hva med Sverige og Finland? 4 Årets Litteraturoversikt Status Det er foreløpig ikke mottatt oppdatert materiale til rapporten. For Danmark og Norge mangler oppdatering for siste år, de øvrige landene mangler oppdatering fra forrige utgivelse. I årets Litteraturoversikt tar vi med rapporter fra og med 2000 fram til i dag. Der rapportene foreligger i elektronisk versjon og denne er tilgjengelig for alle, tar vi med link til rapporten. oppdaterer oversikten over tilgjengelig litteratur i eget land. Forsidebilde: Freddy forslår et sammensatt bilde med ett bilde fra hvert land. sender minst ett bilde til Knut Magne. Rapportnummer innhentes når rapporten er klar. Muligheten for å legge inn søkeord i oversikten sjekkes. Tidsperspektiv Neste NVF-møte er 9. nov. Dersom materialet til Litteraturoversikten er sendt til Knut Magne senest 1. nov. er målet å få ferdig et rappforslag som kan diskuteres på møtet. 8

9 5 Eventuelt Valg av logo på våre rapporter Vi har mottatt forslag til ny logo for våre rapporter. Forslaget forkastes, vi beholder eksisterende logo inntil vi får et bedre innspill. Kan vi komme lenger med statistikken. Hvilke data er tilgjengelige På bakgrunn av mottatt materiale setter Knut Magne opp en oversikt over hva som er tilgjengelig i de enkelte land. Denne sendes ut til gruppa som undersøker om flere data kan innhentes. Knut Magne Hva er ønsket av statistikk På siste NVF-møte ble dette spørsmålet tatt opp. Det er vanskelig å peke på konkrete muligheter, men en fordeling på type veg (riksveg/fylkesveg/ motorveg) kan være interessant. Sammenligning av vinterdelen av funksjonskontrakter i Norden Venter på tilbakemelding fra Patrik, se under punkt 1. Noe av dette er allerede gjort i GNA-prosjektet 6 Neste møte Det holdes en vinterkonferanse i Tampere februar Dersom konferansen har tema som er interessante for oss, vil det være aktuelt å delta på konferansen og ha et møte i forkant eller forlengelsen av denne. Rauno sender program for konferansen til gruppa så fort det foreligger. Når programmet foreligger tar vi en rask beslutning pr mail om møtested. Rauno Hokksund 7. september 2011 Knut Magne 9