MØTEREFERAT. PROSJEKT: NVF vintertjeneste- Rapportgruppen STED: København Prosj.nr.: 9204 DATO: januar 2010 Møte nr.

Transkript

1 MØTEREFERAT PROSJEKT: NVF vintertjeneste- Rapportgruppen STED: København Prosj.nr.: 9204 DATO: januar 2010 Møte nr.: 1/-10 Tilstede: Patrik Lidström Svevia, Sverige Bård Nonstad Vegdirektoratet, Norge Freddy Knudsen Vejdirektoratet, Danmark Bo Sommer Vejdirektoratet, Danmark (dag 1) Knut Magne Reitan Siviling. Reitan AS, Norge Referat sendes også til: Rauno Kuusela Destia, Finland Finnleif Durhuus Landsverk, Færøyene Einar Pálsson Vegagerdin, Island Roar Støtterud Vegdirektoratet, Norge Gunnar Henrysson Eks-vägverket, Sverige Göran Gabrielsson Gabeab, Sverige Program 1. Referat fra siste møte 2. Gjennomgang av aktivitetene i de enkelte land 3. Statusrapport for Mulighet for å forbedre våre statistikker. Diskusjon 5. Tema til Temadelen 6. Litteraturoversikt 7. Program for NVF s Vinterseminar 8. Neste møte 9. Eventuelt 1 Referat fra siste møte Sak 1: Oversikt over vegtidskrift i landene er mottatt. Det lages en oversikt. Rapport fra spredertester er foreløpig ikke ferdig. Freddy sjekker om det er noe materiale de kan sende ut nå. Det er nå avgjort at NordicWay blir arrangert i Norge i Sak 2: Vi har bare funnet en mail som viser vedtaket om gruppens eksistens. Sak 3: Saltspredertest: Sverige er med på opplegget, saken tas opp med Knut MagneK Freddy

2 Norge til uka. Sak 6: Neste møte: Flyttes til juni. Referatet er godkjent. 2 Gjennomgang av aktivitetene i de enkelte land Sverige Organisasjon: 1.april 2010 legges Vägverket ned og Trafikvärket etableres. Trafikvärket får ansvar for å planlegge, bygge og drifte veger, jernväger og sjøfartsinstallasjoner. Trafikvärket blir en stor bestiller av infrastruktur i Sverige. Det blir ingen stor endring i antall ansatte. Upphandling i gang, ca 20 områder i år. Branchgruppen består blant annet av vägverket, kommuner, entreprenører og utstyrsprodusenter. De arrangerer nå en brancshövergripande Workshop for å diskutere standardisering. Branchgruppen arbeider godt sammen. Det jobbes nå en del for å få ekstern finansiering til prosjekter. Utrustning for automatisk utsetting av skilt og sperringer, styrt av en person inne i bilen. Demoprototyp ble vist i går, fungerer bra. Vägverket: Doktorandprosjekt: Skal se på en form for beslutningsstøttesystem. Prosjektet går over 5 år. Svevia kommer til å engasjere seg i dette prosjektet. Vägverket vil stille krav til bruk av salt/socker i en del kontrakter fra i år. Skal brukes på 5-10 % av vegnettet. Svevia: Ruttoptimering. Har sett på en del system, men disse er ikke helt det de er på jakt etter. Implementering: Svevia har gjennomført en mengde prosjekter de siste årene, nå ønsker de å få tatt resultatene av dette i bruk. Automatisk dataoppsamling: Svevia har målsetting om 80 % dekning på sine enheter. Det betyr 1800 enheter med GPS oppfølging i (minimumskrav). De arbeider også med system for styring. Færøyene (Bo) Bo har vært på Færøyene og startet opp de første enhetene med Vinterman. De starter i vinter med enheter for registrering av salting. 2

3 Det er 50 strekninger som det registreres saltforbruk på. Hver enhet kjører flere roder. Forsøk denne sesong, full skala fra neste sesong. Vinterman Light brukes i over 20 land. Det arbeides også med å bygge opp en ny vegklasse-inndeling. Norge ELRAPP. ELRAPP fungerer bra til datainnsamling, men dagens utskrifter sier lite. Arbeider med å utvikle disse videre, slik at de kan vise konkrete, nyttige resultater. Stopp veisaltingen dette er en interesseorganisasjon som arbeider for å få stoppet salting av veger i Norge. De er veldig aktive. Forvaltningsreformen: 1. jan 2010 trådte den nye forvaltningsreformen i kraft. Hensikten er å overføre makt og eierskap til fylkene. Vegnettet i Norge består etter dette av ca km riksveg, km fylkesveg og ca km kommunale veger. Statens vegvesen skal fortsatt administrere vegnettet. Elektronisk brøytestikk: Utenfor Trondheim testes det nå elektroniske kantlinjer. Dette er transpondere som er støpt ned i asfaltdekket under kantlinjene med ca 5 m (?) avstand. Utstyr montert i kjøretøyet registrerer hvor transponderne ligger og dermed hvor kantlinja er. En prøver nå en videreutvikling av utstyret for å se om dette også kan fungere som brøytestikk eller supplement til brøytestikk. Bruksområde kan være på høyfjellsstrekninger. Svevia: Head up display. Tester utstyr som viser vegen og trafikken på frontruta, basert på radarsignaler. SaltSMART:. Miljøkartlegging: Har utviklet en ny nettportal: (brukernavn: salt, passord: smart). Portalen presenterer kart som viser strekninger er sårbare for salt. Sårbarheten er gradert med røde, gule og grønne strekninger. 2 nye testområder for forsøk med børster og lameller startet opp i høst. I Ålesund (Øveraasen flyplassutstyr, kost) og Østerdalen (lameller) FoU Indre Romsdal: Registrering av bergingsoppdrag ble gjennomført i fjor. Registreringene viser at det er flest utforkjøringer på snø og isføre og at det er flest utenlandske vogntog som kjører ut. Nytt forsøk i vinter med tunge kjøretøy i stigninger. Fokus på ulike typer dekk/dekkhardhet / måling av shore. Det kom spørsmål om det er etablert steder der vogntog kan stoppe for å fjerne snø/is fra tak. Det finnes ikke noe spesielt for dette verken i Sverige eller Norge. 3

4 EVU-Kurs i vinterdrift: Tilbudet er på 2*3 dager og består av labundervisning rundt friksjon og salting, resten som teori. 28 deltakere deltok på kurset. Det er bygd et nytt klimarom på NTNU for vinterforskning. Nytt vinterkurs for de som skal utføre arbeidet på vegen er under utvikling og skal være klart til høsten. I Danmark kjøres tilsvarende kurs for maks 12 personer pr kull, her er ½ dag teori, resten praktisk utførelse. Det er viktig med gode undervisere. Undervisningen foregår mest ute hos kommunene og entreprenørene. Da får deltakerne lære seg opp på det utstyret de selv skal benytte senere. Ca personer har gjennomført opplæringen. Opplæringen må gjentas etter 5 år for fortsatt å være gyldig. Danmark Nytt vintersetup All vinterovervåkning og -styring skal skje fra Ålborg. 12 personer får ansvaret for dette. I dagens 6 vejcentraler utføres samme arbeid av 36 personer. Når aktiviteten er på topp styres vinterdriften i hele Danmark av inntil 6 personer pr vakt. TIC har kun ansvar for presse og administrasjon. Vejdirektoratet har sett på samarbeidesrelasjoner mellom Vintervaktcentralen og andre interne aktører, eksterne aktører og kunder/leverandører. Det lages instrukser for hvordan ting skal fungere mellom de enkelte aktører. Interne aktører er: TIC, lokale driftsavdelinger, koordinerende vintertjeneste (Vejdirektoratet), vintertilsyn, materiellgårde. Eksterne aktører: Presse, Politi Kunder/leverandører: DMI, verksteder, entreprenører, kommuner Vintertilsyn: Prøver å få en avtale om tilsyn med Falck. Tjenester som Vejdirektoratet tilbyr kommuner: overvåkning og varsling overvåkning og utkald overvåkning, utkald og styring Salt: har samarbeid med noen kommuner om saltlager. Det er i alt 1500 km sykkelstier. Det nye vintersetup skal være klart til i høst. 3 Statusrapport for 2010 Rapporten må være ferdig til NVF s Vinterkonferanse. 4

5 Opptrykk av Statusrapport 2010 deles ut på konfreansen. Vi tar med nye kapitler om Planlangte prosjekter Prosjektideer Ta med flere bilder som illustrerer prosjektene. Kap 3 og 4 åpner med en innholdsfortegnelse som gir en kortfattet oversikt over prosjektene. Gruppering av prosjektene under overskrifter som organisering, konsekvensanalyser osv. Oversikt over veg-tidsskrift med link til rapportene tas med. Forsidebilde til rapport etterlyses. Materiale til rapporten sendes Knut Magne senest 18. mai. 4 Mulighet for å forbedre våre statistikker. Diskusjon I dag omfatter statistikken en totalregistrering av saltmengder, sandmengder, kostnader, veglengder med mer. Andre data som kan være aktuelle for vår statistikk: Danmark kan levere: timer med snørydning. Timer pr 100 km kjørefelt Antall saltutkall Saltforbruk pr m2. totalt saltforbruk/totalt areal (hele roden) Kommunene har typisk 3 klasser veger: - veger som saltes hele tiden - veger som ikke saltes om natta - boligveje: gjør noe hvis det er behov og tid etter at de andre er ferdige. Vejdirektoratet har foreslått totalt 6 vegklasser. Sverige Saltforbruk: Saltforbruk motorveger pr km kjørefelt + tilsvarende for øvrige veger Motorveg = veger med 4 eller flere felt Sandforbruk Friksjon Data registreres på statsveger og fylkesveger. Oversikt over saltforbruk i kommuner må eventuelt innhentes fra leverandører. Det er interessant å kunne vise totalt saltforbruk i landet. Annet/konklusjon I Danmark fører forvaltningsreformen til et helt annet vegnett som grunnlag for statistikken. 5

6 Kostnader Danmark: totalt beløp omfatter produksjon, administrasjon, FoU mm. Sverige tilsvarende fordelt på riks- og länsveger, muligens uten noe FoU. Norge: kostnadene omfatter kun produksjon? Avklares. Flere land har oversikt over piggdekkandel og fordeling mellom piggdekk /vinterdekk/sommerdekk. Ulempen er at oversiktene ikke er komplette og at det er store variasjoner internt i landene. En mulighet er å skille mellom motorveg og øvrig veg. Andre muligheter: brøytekilometer Bård Knut Magne innhenter info fra de andre landene og kommer med et forslag til en bedre statistikk. Nytt forslag til statistikk data sendes ut senest 19 feb. Bård kontakter grafisk senter for å få innspill til presentasjon av statistikk. Hvis det er mulig å få fram data til statistikken senest 28.mai kan vi få rapporten ferdig til NVF s møte i juni. Alternativ ferdigstillelse er til NVF s vinterseminar i september. Knut Magne Bård 5 Tema til Temadelen Mulige prosjekter i temadelen o Danmark: Nytt vinter set-up o Sverige: Traktorprosjektet? o Norge: Status Salt SMART o Finland:? o Island:? o Færøyene:? Rauno, Finnleif og Einar avklarer eventuelle prosjekter i sine land. Frist for tekster til Temadelen: 28. mai. 6 Litteraturoversikt Litteraturoversikten bør oppdateres årlig for utlegging på nett. Det vil sannsynligvis være enklere for oss med en årlig oppdatering da rapportene er nye og folk fortsatt husker dem. Dersom vi legger inn en link fra Litteaturoversikten til hver enkelt rapport som ligger på nettet, vil rapportene bli lett tilgjengelig. Dette fører til en del arbeid for oss. Det vil også føre til en del døde linker dersom rapportene flyttes. Hver enkelt av oss må undersøke i eget land om dette er en aktuell problemstilling eller om rapportene ligger på samme sted til evig tid. 6

7 Vi avklarer dette og tar en avgjørelse på neste møte. I og med at ikke all FoU-virksomhet resulterer i en rapport foreslår Freddy at vi også tar med nyttige notater som gjelder vintertjeneste i Litteraturoversikten. Konklusjon; Vi oppdaterer Litteraturoversikten med nye rapporter og notater til og med utgangen av Vi trenger også bilder til forsida på denne rapporten. Vi bør se på utformingen av rapporten, om den kan gjøres mer lesevennlig og enklere å finne fram i. Tas opp med Grafisk senter. Tidsfrist nye rapporter: 1. mars. For enkelthets skyld tar vi med link til de nye rapportene som vi legger inn i år. Bård 7 Program for NVF s Vinterseminar NVF s vinterseminar holdes sept i Horsens, Danmark. Forslag til invitasjon er lagt fram, Vintergruppens deltakere er kontaktpersoner i hvert enkelt land. I programmet legges det opp til følgende hovedemner: Strategi Optimering af saltning Cykelstier / fortove Snerydning Kontrakter for vinterdrift Uddannelse / træning Det legges opp til 20 min innlegg + 10 min spørsmål pr foredrag. Det legges også opp til en liten utstilling. Pris for deltakelse forventes å være ca 3000 kr. Dette inkluderer overnatting og middag. Forslag til tema ble diskutert og oppgaver ble fordelt. Vinterfagnettverket i Norge planlegger å ha møte her i forbindelse med seminaret, ca 10 personer. Vi legger opp til at Statusrapporten og Litteraturoversikten markedsføres på seminaret. Vi trykker også opp en del rapporter for utdeling. 8 Neste møte Neste møte holdes i Kirkenes, Norge, juni med ankomst Kirkenes kl 7

8 11.05 den 3. Dersom vi får til en tur til Murmansk, vil tidligst mulige avreise være søndag formiddag. De som ikke blir med til Murmansk kan reise tilbake fredag ettermiddag. Bård og Knut Magne jobber videre med program. Bård / Knut Magne 9 Eventuelt Sammenligning av funksjonskontrakter i Norden. Funksjonskontrakter har vært i bruk i en årrekke i flere av våre land. Dette har gitt mye erfaring som bør være interessant for samtlige land. Vi foreslår derfor et prosjekt for å innhente erfaringer fra funksjonskontrakter i de Nordiske landene. Vårt fokus er kun vinter. Vi utarbeider et prosjektforslag der vi ser på standard, kontraktsutforming, lure løsninger med mer. Vi må også avklare om det er gjennomført tilsvarende undersøkelser i noen av landene tidligere. Hver enkelt sjekker dette i sine land. Knut Magne lager et utkast til neste møte Knut Magne Hokksund 4. mars 2010 Knut Magne 8