«Sundhedsøkonomi» (Helsegevinst av mosjon som syklist) Henrik Duus Senioringeniør (Sykkelkoordinator) Statens vegvesen, Region Sør, Norge

Transkript

1 «Sundhedsøkonomi» (Helsegevinst av mosjon som syklist) Henrik Duus Senioringeniør (Sykkelkoordinator) Statens vegvesen, Region Sør, Norge

2 Tema.. Statens vegvesen, Sykkelbynettverket, «Sykkelbyprosjektet» Spørreundersøkelse om endring i sykkelbruk Helsedirektoratets rapport: Vunne kvalitetsjusterte leveår (QALYs) ved fysisk aktivitet Ref. Kjartan Sælensminde, Helsedirektoratet Nye verdier i samfunnsøkonomiske analyser Anvendelse av rapporten på økt sykling

3 Statens vegvesen Samfunnsansvar Statens vegvesen har sektoransvar for veg og vegtrafikk, herunder fremme sektorens bidrag til et bedre samfunn. Vi har ansvar for at det utvikles ny kunnskap innen fagfeltet og vi skal bidra til at utdanningsinstitusjonene gjennomfører programmer som sikrer faglig kvalitet og rekruttering. Vi skal: arbeide for et sikkert, miljøriktig og effektivt transportsystem. utarbeide retningslinjer for, og forestå utbygging, drift/vedlikehold og forvaltning av riks- og fylkesvegnettet, samt følge opp den trafikkmessige bruk av dette vegnettet. utrede behovet for tiltak på riks- og fylkesvegnettet, fremme forslag til flerårige planer og budsjetter, samt sørge for at vedtatte planer og budsjettvedtak blir gjennomført som forutsatt.

4 Sykkelbynettverket Heve kompetansen vedrørende tilrettelegging for sykling i de deltakende byer og tettsteder. Informere om og tilrettelegge aktuelle virkemidler for satsningen på sykkeltrafikk Markedsføre tiltak og formidle erfaringer fra deltakende byer og tettsteder Spre kunnskap om sykling og sykkeltiltak til kommuner, kollektivtrafikknæringen, arbeidsgivere og andre. Bidra til at deltakende byer som ønsker å satse på sykkel som transportform får nødvendig faglig oppfølging.

5 Sykkelbyprosjektet, Region Sør Samarbeidsavtale for perioden mellom Statens vegvesen, fylkeskommunene og kommunene:»kongsberg»sandefjord»notodden»grimstad»mandal

6 Sykkelbyprosjektet, Region sør Skriftlig avtale mellom kommunen, fylkeskommunen og Statens vegvesen Øke sykkelbruken med 50% innen 2015 Ikke flere sykkelulykker 4 årlig avtale om: Organisering Arbeidsdeling Finansiering Framdrift

7 Fokusområder i prosjektene.

8 Nye syklister?

9 Spørreundersøkelsene Gjennomført i 2006, 2008 og i SINTEF i 2006 og 2008 TØI i 2010 I hver by er 700 / 800 personer spurt om sykkelbruk Samme spørsmål er stilt ved hver undersøkelse Undersøkelsen er gjennomført i samme tidsperiode hver gang

10 Kongsberg Sandefjord Notodden Grimstad Mandal Larvik Generell utvikling Syklet i år? (andel ja) 100,0 % 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 %

11 Sykkelbruk etter formål (all bruk) Til jobb Til skole Tur Ærend Trening

12 Årsvariasjon (2010) 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Kongsberg Sandefjord Notodden Grimstad Mandal Vår (mars, april, mai) Høst (sept, okt, nov) Sommer (juni, juli, aug) Vinter (des, jan, feb)

13 Kongsberg Sandefjord Notodden Grimstad Mandal Larvik Syklet du i går? 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % %

14 Andel av turer av ulik lengde Under 5 km 5,1-10 km 10,1-15 km 15,1-20 km Over 20 km

15 Syklet km pr innbygger pr dag.. 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1, ,50 0,00 Kongsberg Sandefjord Notodden Grimstad Mandal Sykkelaktiviteten er økt fra 1,6 til 3,1 km pr innbygger pr dag fra 2006 til

16 Rapport fra Helsedirektoratet IS-1794 Vunne kvalitetsjusterte leveår (QALYs) ved fysisk aktivitet Formålet med rapporten er å besvare spørsmålet: Hvor stor helsegevinst (i form av antall vunne leveår og antall vunne kvalitetsjusterte leveår, QALYs) blir riktigst å anvende i samfunnsøkonomiske analyser av forebyggingstiltak som gir økt fysisk aktivitet? Spørsmålet besvares med utgangspunkt i data for redusert relativ dødsrisiko for fysisk aktive personer og anslag på forholdet mellom dødsrisiko og alvorlig sykelighet. Besvarelsen har en konservativ tilnærming i et forsøk på å unngå å overestimere helsegevinstene.

17 Eksempler på anvendelse av resultatene i rapport IS-1794 Helsedirektoratets rapport IS-1794 Vunne kvalitetsjusterte leveår (QALYs) ved fysisk aktivitet angir hvor mange leveår og kvalitetsjusterte leveår som kan vinnes. Det gjøres ikke økonomiske beregninger og anvendelse diskuteres ikke. Notatet omtaler hvordan resultatene kan anvendes til å anslå helsegevinst og samfunnsnytte av økt sykling i et eller flere byområder, jfr. Henrik Duus innlegg på sykkelkonferansen (Norge 2010)

18 Samfunnsøkonomiske analyser av gangog sykkeltiltak Konsistent verdsetting av liv og helse Den nasjonale sykkelkonferansen, Bergen 18. oktober 2010 Kjartan Sælensminde Helsedirektoratet Divisjon helseøkonomi og finansiering

19 Helseeffekter av fysisk aktivitet Hvorfor nye beregninger? 1. De positive helseeffektene i TØI-rapport 567/2002 og Håndbok 140 er basert på sykdomskostnader, men mangler hjerte/kar og mentale lidelser. 2. Produksjonstap er bare delvis inkludert. 3. Velferd (tapte liv, leveår, livskvalitet) er i form av en ad hoc påplussing. Dårlig konsistens med håndtering av negative helseeffekter (trafikkulykker) der tapte liv verdsettes eksplisitt. 4. => Bedre å gjøre en eksplisitt vurdering av leveår og livskvalitet, dvs. bruk av kvalitetsjusterte leveår (QALYs)!

20 Aktivitetsnivå Aktivitetsnivåer og relativ dødsrisiko Kilde: Andersen, LB m. fl All-cause mortality accociated with physical activity during leisure time, work, sports and cycling to work. Ach Intern Med, 160, Inaktiv (Relativ dødsrisiko = 1,00) Lett fysisk aktivitet mindre enn 2 timer per uke 2. Delvis aktiv (Relativ dødsrisiko = 0,68) Lett fysisk aktivitet 2-4 timer per uke 3. Aktiv (Relativ dødsrisiko = 0,61) Lett fysisk aktivitet mer enn 4 timer per uke, eller anstrengende fysisk aktivitet 2-4 timer per uke Jfr. anbefalingene om 30 minutter moderat fysisk aktivitet daglig 4. Svært aktiv (Relativ dødsrisiko = 0,53) Anstrengende fysisk aktivitet mer enn 4 timer per uke

21 Andel som får helseeffekt (trenger kunnskap om målgruppens aktivitetsnivå før og etter) Eksempel: Et generelt befolkningsrettet tiltak => Ta utgangspunkt i dagens aktivitetsmønster i befolkningen: 20 % inaktive 60 % delvis aktive 20 % aktive Kilde: Helsedirektoratet IS Fysisk aktivitet blant voksne og eldre i Norge. Helsedirektoratet IS Fysisk inaktive voksne i Norge. Veldig liten andel svært aktive => Stort potensiale for helseeffekter av befolkningsrettede tiltak!

22 Helseeffekter av nye tiltak Hva som må til av fysisk aktivitet for å få helseeffekt Kilde: Hdir-rapport IS-1794

23 Konklusjon om «velferdsgevinst» Sykling til jobb og velferdseffekt relatert til alvorlig sykdom og død. 1. Håndbok 140: Reduserte helsekostnader for syklende relatert til alvorlig sykdom er 2,60 kr/km. Herav er 60% velferdseffekt, dvs. ca 1,5 kr/km. 2. IS-1794: Målgruppen år oppnår 4 QALY i løpet av 40 år. - Har syklet km/dag (ca 3000 km/år) i 40 år, til sammen km. - 4 QALY a kr per QALY gir velferdsgevinst på ca 2 mill. kr, eller ca 16,6 kr/km.

24 Grader av fysisk aktivitet Når en skal anvende resultatene i rapport IS- 1794, må en ta utgangspunkt i at enhver sykle- /gå-aktivitet ikke automatisk vil gi helsegevinst. Den oppnås som vist i basiscase ved: moderat fysisk aktivitet i 30 minutter per dag Undersøkelsene vi har basert oss på, viser at en også kan oppnå positiv helsegevinst ved lavere intensitetsnivåer og ekstra helsegevinst ved høyere intensitetsnivåer. Aktiviteten må vedvare over en betydelig tidsperiode (og helst daglig). Dette må ikke glemmes ved anvendelse.

25 Grunnlag for beregning. Følgende resultat er sentralt for beregning av helsegevinst for byene Kongsberg, Sandefjord, Notodden, Grimstad og Mandal: Fra 2006 til 2010 er gjennomsnittlig syklet distanse per innbygger per dag økt fra 1,6 til 3,1 km. Hvis en da tar utgangspunkt i en gjennomsnittssyklist og beregner dennes helseeffekt og multipliserer opp for de ulike byområdene, får en da beregnet byområdets helsegevinst? Å sykle 3 km per dag i ca 15 km/time gir 12 minutters aktivitet per dag.

26 Sykling pr innbygger.. Men dersom en antar at en gjennomsnittssyklist får halvparten av helsegevinsten til en person som er delvis aktiv, har en kanskje anslått riktig størrelsesorden på helsegevinsten. Dvs. at helsegevinsten over et livsløp på 4 QALYs i tabell 3.2 halveres og fordeles jevnt over en levetid på anslagsvis 80 år, blir det 0,025 QALYs per år. Og over sykkelprosjektets 4 år (med en økning fra 1,6 km til 3.1 km per år) blir dette ca 0,075 QALY i helsegevinst for gjennomsnittssyklisten.

27 «Byens velferdsgevinst» Hvis vi beregner helsegevinsten av den totale sykkelaktiviteten tilsvarende det som ble oppnådd i Sykkelbyprosjektet i region sør for et tettsted/ byområde med innbyggere, blir dette ca 750 QALYs, eller ca 190 QALYs per år. Og med en økonomisk verdi på denne typen velferdseffekter på kr/qaly, blir velferdsgevinsten ca 94 mill (NOK) kr per år. (13 mill EURO) Og gevinstene av økningen i syklingen blir ca halvparten av gevinsten av syklingen totalt, altså ca 95 QALYs til en verdi av ca 48 mill kr per år. (6,5 mill EURO)

28 «Nye syklister» En tilsvarende beregning ut fra faktisk aktivitetsnivå for Grimstad, en by med innbyggere over 14 år, gir litt andre resultater. I Grimstad har det blitt 787 nye syklister i tillegg til de 2023 som syklet i utgangspunktet. Fortsatt kan en anslå at de nye sykler ca km/dag og de tidligere syklistene sykler 4-5 km mer per dag i snitt over året enn de gjorde før. Og fortsatt regnes at de nye syklistene vil kunne oppnå mellom 4 og 8 QALYs i et livsløp, ca 0,05-0,10 QALYs per år, og at de tidligere syklistenes økte aktivitetsnivå, gir en helsegevinst på 2-4 QALYs i et livsløp, ca 0,025-0,05 QALYs per år. Til sammen vil de 787 nye syklistene da få QALYs og de 2023 tidligere syklistene som nå sykler mer få QALYs.

29 Syklistene i Grimstad: Summert vil nye og tidligere syklister oppnå en helsegevinst på mellom 90 og 180 QALYs per år i Grimstad. Hvis Grimstad var en by med innbyggere, og syklingen ellers hadde vært tilsvarende per innbygger, ville dette gitt mellom 60 og 120 QALYs. Dette er dermed et intervall som samsvarer godt med beregningen som var basert på gjennomsnittlig syklet distanse for alle innbyggerne og der økt sykling anslagsvis ga en helsegevinst på ca 95 QALYs per år.

30 Nye verdier for Statens vegvesen, (Håndbok 140): Tabellen nedenfor er hentet fra notat av 10. januar 2011 fra NTP Prosjektgruppe for samfunnsøkonomiske metoder. Tallene i denne tabellen er basert på rapporter fra Helsedirektoratet og skal benyttes i NKA-verktøyene til erstatning for tallene i tabell 7.1. I samsvar med dette er det i EFFEKT nå lagt inn helsegevinster: på 3, ,30 = 25, kr/km for gående og 1, ,20 = 12, kr/km for syklende.

31 Takk for Oppmerksomheten