«Sundhedsøkonomi» (Helsegevinst av mosjon som syklist) Henrik Duus Senioringeniør (Sykkelkoordinator) Statens vegvesen, Region Sør, Norge

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "«Sundhedsøkonomi» (Helsegevinst av mosjon som syklist) Henrik Duus Senioringeniør (Sykkelkoordinator) Statens vegvesen, Region Sør, Norge"

Transkript

1 «Sundhedsøkonomi» (Helsegevinst av mosjon som syklist) Henrik Duus Senioringeniør (Sykkelkoordinator) Statens vegvesen, Region Sør, Norge

2 Tema.. Statens vegvesen, Sykkelbynettverket, «Sykkelbyprosjektet» Spørreundersøkelse om endring i sykkelbruk Helsedirektoratets rapport: Vunne kvalitetsjusterte leveår (QALYs) ved fysisk aktivitet Ref. Kjartan Sælensminde, Helsedirektoratet Nye verdier i samfunnsøkonomiske analyser Anvendelse av rapporten på økt sykling

3 Statens vegvesen Samfunnsansvar Statens vegvesen har sektoransvar for veg og vegtrafikk, herunder fremme sektorens bidrag til et bedre samfunn. Vi har ansvar for at det utvikles ny kunnskap innen fagfeltet og vi skal bidra til at utdanningsinstitusjonene gjennomfører programmer som sikrer faglig kvalitet og rekruttering. Vi skal: arbeide for et sikkert, miljøriktig og effektivt transportsystem. utarbeide retningslinjer for, og forestå utbygging, drift/vedlikehold og forvaltning av riks- og fylkesvegnettet, samt følge opp den trafikkmessige bruk av dette vegnettet. utrede behovet for tiltak på riks- og fylkesvegnettet, fremme forslag til flerårige planer og budsjetter, samt sørge for at vedtatte planer og budsjettvedtak blir gjennomført som forutsatt.

4 Sykkelbynettverket Heve kompetansen vedrørende tilrettelegging for sykling i de deltakende byer og tettsteder. Informere om og tilrettelegge aktuelle virkemidler for satsningen på sykkeltrafikk Markedsføre tiltak og formidle erfaringer fra deltakende byer og tettsteder Spre kunnskap om sykling og sykkeltiltak til kommuner, kollektivtrafikknæringen, arbeidsgivere og andre. Bidra til at deltakende byer som ønsker å satse på sykkel som transportform får nødvendig faglig oppfølging.

5 Sykkelbyprosjektet, Region Sør Samarbeidsavtale for perioden mellom Statens vegvesen, fylkeskommunene og kommunene:»kongsberg»sandefjord»notodden»grimstad»mandal

6 Sykkelbyprosjektet, Region sør Skriftlig avtale mellom kommunen, fylkeskommunen og Statens vegvesen Øke sykkelbruken med 50% innen 2015 Ikke flere sykkelulykker 4 årlig avtale om: Organisering Arbeidsdeling Finansiering Framdrift

7 Fokusområder i prosjektene.

8 Nye syklister?

9 Spørreundersøkelsene Gjennomført i 2006, 2008 og i SINTEF i 2006 og 2008 TØI i 2010 I hver by er 700 / 800 personer spurt om sykkelbruk Samme spørsmål er stilt ved hver undersøkelse Undersøkelsen er gjennomført i samme tidsperiode hver gang

10 Kongsberg Sandefjord Notodden Grimstad Mandal Larvik Generell utvikling Syklet i år? (andel ja) 100,0 % 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 %

11 Sykkelbruk etter formål (all bruk) Til jobb Til skole Tur Ærend Trening

12 Årsvariasjon (2010) 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Kongsberg Sandefjord Notodden Grimstad Mandal Vår (mars, april, mai) Høst (sept, okt, nov) Sommer (juni, juli, aug) Vinter (des, jan, feb)

13 Kongsberg Sandefjord Notodden Grimstad Mandal Larvik Syklet du i går? 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % %

14 Andel av turer av ulik lengde Under 5 km 5,1-10 km 10,1-15 km 15,1-20 km Over 20 km

15 Syklet km pr innbygger pr dag.. 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1, ,50 0,00 Kongsberg Sandefjord Notodden Grimstad Mandal Sykkelaktiviteten er økt fra 1,6 til 3,1 km pr innbygger pr dag fra 2006 til

16 Rapport fra Helsedirektoratet IS-1794 Vunne kvalitetsjusterte leveår (QALYs) ved fysisk aktivitet Formålet med rapporten er å besvare spørsmålet: Hvor stor helsegevinst (i form av antall vunne leveår og antall vunne kvalitetsjusterte leveår, QALYs) blir riktigst å anvende i samfunnsøkonomiske analyser av forebyggingstiltak som gir økt fysisk aktivitet? Spørsmålet besvares med utgangspunkt i data for redusert relativ dødsrisiko for fysisk aktive personer og anslag på forholdet mellom dødsrisiko og alvorlig sykelighet. Besvarelsen har en konservativ tilnærming i et forsøk på å unngå å overestimere helsegevinstene.

17 Eksempler på anvendelse av resultatene i rapport IS-1794 Helsedirektoratets rapport IS-1794 Vunne kvalitetsjusterte leveår (QALYs) ved fysisk aktivitet angir hvor mange leveår og kvalitetsjusterte leveår som kan vinnes. Det gjøres ikke økonomiske beregninger og anvendelse diskuteres ikke. Notatet omtaler hvordan resultatene kan anvendes til å anslå helsegevinst og samfunnsnytte av økt sykling i et eller flere byområder, jfr. Henrik Duus innlegg på sykkelkonferansen (Norge 2010)

18 Samfunnsøkonomiske analyser av gangog sykkeltiltak Konsistent verdsetting av liv og helse Den nasjonale sykkelkonferansen, Bergen 18. oktober 2010 Kjartan Sælensminde Helsedirektoratet Divisjon helseøkonomi og finansiering

19 Helseeffekter av fysisk aktivitet Hvorfor nye beregninger? 1. De positive helseeffektene i TØI-rapport 567/2002 og Håndbok 140 er basert på sykdomskostnader, men mangler hjerte/kar og mentale lidelser. 2. Produksjonstap er bare delvis inkludert. 3. Velferd (tapte liv, leveår, livskvalitet) er i form av en ad hoc påplussing. Dårlig konsistens med håndtering av negative helseeffekter (trafikkulykker) der tapte liv verdsettes eksplisitt. 4. => Bedre å gjøre en eksplisitt vurdering av leveår og livskvalitet, dvs. bruk av kvalitetsjusterte leveår (QALYs)!

20 Aktivitetsnivå Aktivitetsnivåer og relativ dødsrisiko Kilde: Andersen, LB m. fl All-cause mortality accociated with physical activity during leisure time, work, sports and cycling to work. Ach Intern Med, 160, Inaktiv (Relativ dødsrisiko = 1,00) Lett fysisk aktivitet mindre enn 2 timer per uke 2. Delvis aktiv (Relativ dødsrisiko = 0,68) Lett fysisk aktivitet 2-4 timer per uke 3. Aktiv (Relativ dødsrisiko = 0,61) Lett fysisk aktivitet mer enn 4 timer per uke, eller anstrengende fysisk aktivitet 2-4 timer per uke Jfr. anbefalingene om 30 minutter moderat fysisk aktivitet daglig 4. Svært aktiv (Relativ dødsrisiko = 0,53) Anstrengende fysisk aktivitet mer enn 4 timer per uke

21 Andel som får helseeffekt (trenger kunnskap om målgruppens aktivitetsnivå før og etter) Eksempel: Et generelt befolkningsrettet tiltak => Ta utgangspunkt i dagens aktivitetsmønster i befolkningen: 20 % inaktive 60 % delvis aktive 20 % aktive Kilde: Helsedirektoratet IS Fysisk aktivitet blant voksne og eldre i Norge. Helsedirektoratet IS Fysisk inaktive voksne i Norge. Veldig liten andel svært aktive => Stort potensiale for helseeffekter av befolkningsrettede tiltak!

22 Helseeffekter av nye tiltak Hva som må til av fysisk aktivitet for å få helseeffekt Kilde: Hdir-rapport IS-1794

23 Konklusjon om «velferdsgevinst» Sykling til jobb og velferdseffekt relatert til alvorlig sykdom og død. 1. Håndbok 140: Reduserte helsekostnader for syklende relatert til alvorlig sykdom er 2,60 kr/km. Herav er 60% velferdseffekt, dvs. ca 1,5 kr/km. 2. IS-1794: Målgruppen år oppnår 4 QALY i løpet av 40 år. - Har syklet km/dag (ca 3000 km/år) i 40 år, til sammen km. - 4 QALY a kr per QALY gir velferdsgevinst på ca 2 mill. kr, eller ca 16,6 kr/km.

24 Grader av fysisk aktivitet Når en skal anvende resultatene i rapport IS- 1794, må en ta utgangspunkt i at enhver sykle- /gå-aktivitet ikke automatisk vil gi helsegevinst. Den oppnås som vist i basiscase ved: moderat fysisk aktivitet i 30 minutter per dag Undersøkelsene vi har basert oss på, viser at en også kan oppnå positiv helsegevinst ved lavere intensitetsnivåer og ekstra helsegevinst ved høyere intensitetsnivåer. Aktiviteten må vedvare over en betydelig tidsperiode (og helst daglig). Dette må ikke glemmes ved anvendelse.

25 Grunnlag for beregning. Følgende resultat er sentralt for beregning av helsegevinst for byene Kongsberg, Sandefjord, Notodden, Grimstad og Mandal: Fra 2006 til 2010 er gjennomsnittlig syklet distanse per innbygger per dag økt fra 1,6 til 3,1 km. Hvis en da tar utgangspunkt i en gjennomsnittssyklist og beregner dennes helseeffekt og multipliserer opp for de ulike byområdene, får en da beregnet byområdets helsegevinst? Å sykle 3 km per dag i ca 15 km/time gir 12 minutters aktivitet per dag.

26 Sykling pr innbygger.. Men dersom en antar at en gjennomsnittssyklist får halvparten av helsegevinsten til en person som er delvis aktiv, har en kanskje anslått riktig størrelsesorden på helsegevinsten. Dvs. at helsegevinsten over et livsløp på 4 QALYs i tabell 3.2 halveres og fordeles jevnt over en levetid på anslagsvis 80 år, blir det 0,025 QALYs per år. Og over sykkelprosjektets 4 år (med en økning fra 1,6 km til 3.1 km per år) blir dette ca 0,075 QALY i helsegevinst for gjennomsnittssyklisten.

27 «Byens velferdsgevinst» Hvis vi beregner helsegevinsten av den totale sykkelaktiviteten tilsvarende det som ble oppnådd i Sykkelbyprosjektet i region sør for et tettsted/ byområde med innbyggere, blir dette ca 750 QALYs, eller ca 190 QALYs per år. Og med en økonomisk verdi på denne typen velferdseffekter på kr/qaly, blir velferdsgevinsten ca 94 mill (NOK) kr per år. (13 mill EURO) Og gevinstene av økningen i syklingen blir ca halvparten av gevinsten av syklingen totalt, altså ca 95 QALYs til en verdi av ca 48 mill kr per år. (6,5 mill EURO)

28 «Nye syklister» En tilsvarende beregning ut fra faktisk aktivitetsnivå for Grimstad, en by med innbyggere over 14 år, gir litt andre resultater. I Grimstad har det blitt 787 nye syklister i tillegg til de 2023 som syklet i utgangspunktet. Fortsatt kan en anslå at de nye sykler ca km/dag og de tidligere syklistene sykler 4-5 km mer per dag i snitt over året enn de gjorde før. Og fortsatt regnes at de nye syklistene vil kunne oppnå mellom 4 og 8 QALYs i et livsløp, ca 0,05-0,10 QALYs per år, og at de tidligere syklistenes økte aktivitetsnivå, gir en helsegevinst på 2-4 QALYs i et livsløp, ca 0,025-0,05 QALYs per år. Til sammen vil de 787 nye syklistene da få QALYs og de 2023 tidligere syklistene som nå sykler mer få QALYs.

29 Syklistene i Grimstad: Summert vil nye og tidligere syklister oppnå en helsegevinst på mellom 90 og 180 QALYs per år i Grimstad. Hvis Grimstad var en by med innbyggere, og syklingen ellers hadde vært tilsvarende per innbygger, ville dette gitt mellom 60 og 120 QALYs. Dette er dermed et intervall som samsvarer godt med beregningen som var basert på gjennomsnittlig syklet distanse for alle innbyggerne og der økt sykling anslagsvis ga en helsegevinst på ca 95 QALYs per år.

30 Nye verdier for Statens vegvesen, (Håndbok 140): Tabellen nedenfor er hentet fra notat av 10. januar 2011 fra NTP Prosjektgruppe for samfunnsøkonomiske metoder. Tallene i denne tabellen er basert på rapporter fra Helsedirektoratet og skal benyttes i NKA-verktøyene til erstatning for tallene i tabell 7.1. I samsvar med dette er det i EFFEKT nå lagt inn helsegevinster: på 3, ,30 = 25, kr/km for gående og 1, ,20 = 12, kr/km for syklende.

31 Takk for Oppmerksomheten

Helseeffekter av fysisk aktivitet Eksempler på anvendelse av resultatene i rapport IS-1794

Helseeffekter av fysisk aktivitet Eksempler på anvendelse av resultatene i rapport IS-1794 Til: Kopi: Helsedirektoratet avdeling nasjonalt folkehelsearbeid Statens vegvesen Vegdirektoratet Dato: 12.11.2010 Saksnr: 10/3962 Notat Fra: Helsedirektoratet avdeling finansiering og DRG Saksbehandler:

Detaljer

Positive helseeffekter av fysisk aktivitet

Positive helseeffekter av fysisk aktivitet IS-1562 Positive helseeffekter av fysisk aktivitet En konkretisering av veien mot mer fullstendige samfunnsøkonomiske analyser Heftets tittel: Positive helseeffekter av fysisk aktivitet En konkretisering

Detaljer

SATS PÅ SYKKEL. Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi. Samling Forum for stedsutvikling 1.12.2010. Marit Espeland, Vegdirektoratet

SATS PÅ SYKKEL. Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi. Samling Forum for stedsutvikling 1.12.2010. Marit Espeland, Vegdirektoratet SATS PÅ SYKKEL Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Samling Forum for stedsutvikling 1.12.2010 Marit Espeland, Vegdirektoratet Intern organisering i SVV Vegdirektoratet Marit Espeland/

Detaljer

Hvordan får vi flere til å sykle?

Hvordan får vi flere til å sykle? Hvordan får vi flere til å sykle? Signe Gunn Myre Kommunikasjonsrådgiver Statens vegvesen Region sør Kilder: TØI Helsedepartementet Ajzen & Fishbein Statens vegvesen Å velge sykkel framfor bil Hvordan

Detaljer

Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi

Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Sykkelbynettverkets kurs: Planlegging sykkelanlegg og sykkelveginspeksjoner Trondheim 29.-30. august 2011 Marit Espeland, Vegdirektoratet Intern

Detaljer

Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nasjonal gåstrategi. Miljøseksjonen. Alf Støle

Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nasjonal gåstrategi. Miljøseksjonen. Alf Støle Nasjonal gåstrategi Alf Støle Miljøseksjonen Statens vegvesen Vegdirektoratet Statens vegvesen sin visjon: På veg for et bedre samfunn Forslag til Nasjonal transportplan 2010-2219 Statens vegvesen vil

Detaljer

Nasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle

Nasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle Nasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle Statens vegvesens oppfølging blant annet gjennom sykkelveginspeksjoner Hege Herheim Tassell Utbyggingsavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet Delmål

Detaljer

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Gyda Grendstad Utbyggingsavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet Største utfordringer mht sykling og gange - øke status og oppmerksomhet Lite kompetanse

Detaljer

Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet

Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Forvaltningsreformen 1.1.2010 Mer fylkesveg mindre riksveg OFFENTLIG

Detaljer

Regionalt sykkelbynettverk

Regionalt sykkelbynettverk Regionalt sykkelbynettverk Sarpsborg 27.-28. mai Mats Larsen Regional sykkelkoordinator, Statens vegvesen Region øst Dag 1: Regionalt sykkelbynettverk, Sarpsborg Forventningsavklaring Gå sammen to og to

Detaljer

Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle?

Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle? Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle? Hvordan skal vi få til å øke andel syklister fra 4% til 8%? Hvilken strategi skal velges og er vi på vei mot målet? Tekna: Transport- og trafikkanalyser

Detaljer

NTP Nasjonal sykkelstrategi

NTP Nasjonal sykkelstrategi NTP Nasjonal sykkelstrategi Kurs i sykkelhåndboka og planlegging av veganlegg for sykkeltrafikk, Hamar 12.-13. oktober 2011 Marit Espeland, Vegdirektoratet SVVs oppgaver mht sykkel Nasjonal transportplan

Detaljer

Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø

Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø Sammendrag: Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø TØI rapport 432/1999 Forfattere: Rune Elvik, Marika Kolbenstvedt, Ingunn Stangeby Oslo 1999, 54 sider Miljøverndepartementet ønsket faktakunnskap

Detaljer

Sykkelbynettverket - Region vest mai 2015

Sykkelbynettverket - Region vest mai 2015 Foto: Marit Espeland Sykkelbynettverket - Region vest 6.-7. mai 2015 Nasjonal transportplan - Sykkelsatsing Marit Espeland Nasjonal sykkelkoordinator, Statens vegvesen Vegdirektoratet 29.01.2016 Nasjonal

Detaljer

Notat. Statens vegvesen Vegdirektoratet. Kopi:

Notat. Statens vegvesen Vegdirektoratet. Kopi: Til: Kopi: Statens vegvesen Vegdirektoratet Dato: 29.01.2014 Saksnr: Fra: Helsedirektoratet, Avdeling finansiering og DRG Saksbehandler: Kjartan Sælensminde Notat Innspill til ny oppdatering av reduserte

Detaljer

Sykkelbyen Sandefjord

Sykkelbyen Sandefjord Sandefjord Kommune Sykkelbyen Sandefjord Presentasjon 16.9.2015 Sykkelby nettverkssamling region nord 1 Hva er Sykkelbyen Sandefjord? 2 Organisering Styringsgruppe: Ordfører Sandefjord kommune Hovedutvalgsleder

Detaljer

Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem

Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem Kommuneplan 2011 2021: Vekst i folketallet 64 000 innbyggere i 2040. Vi er 42 700 november 2011. Hvordan,og hvor, bygger vi boliger

Detaljer

Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende

Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende Sammendrag: Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende TØI notat 1103/1998 Forfatter: Rune Elvik Oslo 1998, 65 sider + vedlegg Statens vegvesen har de siste årene utviklet et bedre

Detaljer

Sykling og betydningen av arealbruk, topografi, avstand og reisetid

Sykling og betydningen av arealbruk, topografi, avstand og reisetid Sykling og betydningen av arealbruk, topografi, avstand og reisetid Frokostmøte Dokkhuset 29. september 2009 Terje Tretvik SINTEF Transportforskning Teknologi og samfunn 1 Sykling i Norge et internasjonalt

Detaljer

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland Trafikk på Lillehammer Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland ÅDT 2012 Fylkesveger og E6 Blå tall tellinger 2005 12077 10000 6103 9257 10151 13131 10000 13 872 10300

Detaljer

Gang- og sykkelvegnett i norske byer

Gang- og sykkelvegnett i norske byer TØI rapport 567/2002 Gang- og sykkelvegnett i norske byer Nytte- kostnadsanalyser inkludert helseeffekter og eksterne kostnader av motorisert vegtrafikk Kjartan Sælensminde Denne publikasjonen er vernet

Detaljer

Sykkelbyprosjektet i Region sør

Sykkelbyprosjektet i Region sør Hvorfor, hva og hvordan? Sykkelbyprosjektet i Region sør Nullvekstmålet i Nasjonal transportplan Bymiljøavtaler i de store byene Foto: Signe Gunn Myre 01.12.2015 Sykkelbysamling Fevik Strategisk hovedplan

Detaljer

Syklistenes Landsforening, Bergen og omegn omegn Postboks 1111 5809 BERGEN www.slf.no hordaland@slf.no Konto: 0530 3035755

Syklistenes Landsforening, Bergen og omegn omegn Postboks 1111 5809 BERGEN www.slf.no hordaland@slf.no Konto: 0530 3035755 2024 Høringsuttalelse organiserer rundt 900 syklister i Hordaland og er pådriver for tilrettelegging og forbedring av syklisters forhold. Vi har gjennomgått planprogrammet og finner det mangelfullt med

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/566-46 Arkiv: N00 Sakbeh.: Gjermund Abrahamsen Wik Sakstittel: SYKKELBYEN ALTA - EVALUERING 3 ÅRIG PROSJEKT

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/566-46 Arkiv: N00 Sakbeh.: Gjermund Abrahamsen Wik Sakstittel: SYKKELBYEN ALTA - EVALUERING 3 ÅRIG PROSJEKT SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/566-46 Arkiv: N00 Sakbeh.: Gjermund Abrahamsen Wik Sakstittel: SYKKELBYEN ALTA - EVALUERING 3 ÅRIG PROSJEKT Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Administrasjonens innstilling:

Detaljer

Verdsetting av trafikksikkerhet, trygghet og helseeffekter

Verdsetting av trafikksikkerhet, trygghet og helseeffekter Verdsetting av trafikksikkerhet, trygghet og helseeffekter Seminar om verdsettingsstudien 2010, 14. februar 2011 Forskningsleder Rune Elvik, Transportøkonomisk institutt (re@toi.no) 15.02.2011 Side 1 35000000

Detaljer

Hva skjer på sykkel i Region midt?

Hva skjer på sykkel i Region midt? Hva skjer på sykkel i Region midt? Sykkelbynettverket - Samling for Region midt Trondheim 4. oktober 2016 Tore Kvaal, Statens vegvesen Regional samling i sykkelbynettverket Møteplass for å: Presentere

Detaljer

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2010

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2010 Sykkelregnskap Sykkelregnskap Sandefjord kommune 21 Forord Sandefjord kommune gir for første gang ut et helhetlig sykkelregnskap. Det gjør vi for å sette fokus på sykkelens vilkår i byen, og for at vi

Detaljer

Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle

Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle Førsteamanuensis Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole NIH Fitness Fagdag 11.3.2016 Disposisjon Fysisk aktivitet

Detaljer

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens

Detaljer

SYKKELBYEN ALTA. Prosjektbeskrivelse

SYKKELBYEN ALTA. Prosjektbeskrivelse SYKKELBYEN ALTA Prosjektbeskrivelse 2014-2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 Sykkeltellinger... 4 2. VISJON, MÅL OG STRATEGIER... 5 HOVEDMÅL... 5 DELMÅL 1: Øke sykkelandelen med 8 % årlig... 5

Detaljer

Fysisk aktivitet. Utfordringer, tilrettelegging og velferdsgevinst. Henriette Øien, Avdelingsdirektør I Helsedirektoratet

Fysisk aktivitet. Utfordringer, tilrettelegging og velferdsgevinst. Henriette Øien, Avdelingsdirektør I Helsedirektoratet Fysisk aktivitet Utfordringer, tilrettelegging og velferdsgevinst Henriette Øien, Avdelingsdirektør I Helsedirektoratet Helsegevinst ved fysisk aktivitet Fysisk aktivitet fremmer helse, gir økt livskvalitet

Detaljer

Nye mål for sykkelandel i byer

Nye mål for sykkelandel i byer Nye mål for sykkelandel i byer - hvordan jobbe for å nå disse målene? Samling for sykkelbyene i Region sør Kongsberg 25. oktober Solveig Hovda, Statens vegvesen, Region sør Nye mål for sykkelandeler Fra

Detaljer

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport Nøkkelrapport Side 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Hovedmålet i Nasjonal sykkelstrategi er å øke sykkelbruken ved lokale reiser. Det er et nasjonalt mål å øke sykkeltrafikkens andel av alle reiser til åtte

Detaljer

Solveig Meland 10

Solveig Meland 10 NOTAT SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S P Andersens veg 5 7031 Trondheim Telefon: 73 59 03 00 Telefaks: 73 59 46 56 GJELDER Sykkelvaneundersøkelse

Detaljer

Førde Aktive Transport Studie (FACT) Hvordan påvirker sykkeltilretteleggingen sykkelkultur og folkehelse?

Førde Aktive Transport Studie (FACT) Hvordan påvirker sykkeltilretteleggingen sykkelkultur og folkehelse? Førde Aktive Transport Studie (FACT) Hvordan påvirker sykkeltilretteleggingen sykkelkultur og folkehelse? Sykkelbynettverket Nettverkssamling Region Vest 1.-2. november 2016 Solveig Nordengen Stipendiat

Detaljer

Friluftsliv i framtiden fra statlig myndighet. Terje Qvam, Miljødirektoratet

Friluftsliv i framtiden fra statlig myndighet. Terje Qvam, Miljødirektoratet Friluftsliv i framtiden fra statlig myndighet Terje Qvam, Miljødirektoratet Bakgrunn/fakta fysisk aktivitetsnivå i befolkningen går ned deltagelsen i friluftslivsaktiviteter er stabil/økende friluftsliv

Detaljer

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Dato: 14.05.12, rev. 11.07.12 Prosessbeskrivelse Side 1 Mai 2012 INNHOLD 1 Innledning... 3 1.1 Prosjektoppgave

Detaljer

Sykkeltilrettelegging i Region midt

Sykkeltilrettelegging i Region midt Sykkeltilrettelegging i Region midt Status - Muligheter - Utfordringer Tore Kvaal Trondheim, 15. oktober 2013 Mål for samlinga Meningsutveksling Enkel målsetting Tilrettelegge slik at flere velger å sykle

Detaljer

NVF-seminar 7. april 2011

NVF-seminar 7. april 2011 NVF-seminar 7. april 2011 Utfordringer nasjonal transportplanlegging i Norge Jan Fredrik Lund, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Sektorvise stamnettutredninger

Detaljer

RAPPORT. Drammen 06.05.14. Region sør Drammen kontorsted 16.05.14

RAPPORT. Drammen 06.05.14. Region sør Drammen kontorsted 16.05.14 RAPPORT Drammen 06.05.14 Region sør Drammen kontorsted 16.05.14 Sammendrag: 06.mai 2014 arrangerte Statens vegvesen i samarbeid med Buskerudbysekretariatet et seminar om forholdet mellom drift og vedlikehold

Detaljer

Nasjonal sykkelstrategi - Sats på sykkel!

Nasjonal sykkelstrategi - Sats på sykkel! Nasjonal sykkelstrategi - Sats på sykkel! Grunnlagsdokument for Nasjonal transportplan 2014-2023 V D r a p p o r t Vegdirektoratet Nr. 7 Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen

Detaljer

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på SYKKELSTAMVEG STAVANGER FORUS/LURA SANDNES KOMMUNEDELPLAN OG

Detaljer

Sykkelregnskap. 1. Intro om sykkelregnskap 2. Mål og tiltak i sykkelbyprosjekter 3. Fakta, resultat og innsats 4. Dokumentasjon og oppfølging

Sykkelregnskap. 1. Intro om sykkelregnskap 2. Mål og tiltak i sykkelbyprosjekter 3. Fakta, resultat og innsats 4. Dokumentasjon og oppfølging Sykkelregnskap 1. Intro om sykkelregnskap 2. Mål og tiltak i sykkelbyprosjekter 3. Fakta, resultat og innsats 4. Dokumentasjon og oppfølging Henrik Duus, 13.3.2012 KØBENHAVN CYKLERNES BY Cykelregnskabet

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

Sykkelregnskap. 1. Intro om sykkelregnskap 2. Fakta, resultat og innsats 3. Dokumentasjon og oppfølging

Sykkelregnskap. 1. Intro om sykkelregnskap 2. Fakta, resultat og innsats 3. Dokumentasjon og oppfølging Sykkelregnskap 1. Intro om sykkelregnskap 2. Fakta, resultat og innsats 3. Dokumentasjon og oppfølging Verdien av sykling: " Sluttnotat: Implementering av data fra verdsettingsstudien i NKA-verktøyene:

Detaljer

Nasjonal transportplan - Sykkelsatsing

Nasjonal transportplan - Sykkelsatsing Nasjonal transportplan - Sykkelsatsing Sykkelbynettverket - Region sør 18.-19. mars 2015 Marit Espeland Nasjonal sykkelkoordinator Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal sykkelstrategi 2014-23 Budskap:

Detaljer

Sykkelarbeid i Region vest. Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Satens vegvesen, Region vest

Sykkelarbeid i Region vest. Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Satens vegvesen, Region vest Sykkelarbeid i Region vest Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Satens vegvesen, Region vest Tema: Nasjonal transportplan(ntp): Rutevise utredninger 2018-2050 Sykkeltilbudet langs riksveg i Region vest

Detaljer

Rapport. Sykkelbyundersøkelsen i Region sør 2015. Forfattere An Magritt Kummeneje Terje Tretvik

Rapport. Sykkelbyundersøkelsen i Region sør 2015. Forfattere An Magritt Kummeneje Terje Tretvik Åpen Rapport Sykkelbyundersøkelsen i Region sør 2015 Forfattere An Magritt Kummeneje Terje Tretvik SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 2015 10 15 Historikk DATO SBESKRIVELSE 0.8 2015 09 30

Detaljer

Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Styringsstaben Statens vegvesen Vegdirektoratet

Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Styringsstaben Statens vegvesen Vegdirektoratet Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Styringsstaben Statens vegvesen Vegdirektoratet Forvaltningsreformen 1.1.2010 Mer fylkesveg mindre riksveg

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/4138-2 Arkiv: Q10 &20 Sakbeh.: Tom F. Hansen Sakstittel: KOLLEKTIVSATSING I ALTA OG ALTA SOM SYKKELBY

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/4138-2 Arkiv: Q10 &20 Sakbeh.: Tom F. Hansen Sakstittel: KOLLEKTIVSATSING I ALTA OG ALTA SOM SYKKELBY Saksfremlegg Saksnr.: 09/4138-2 Arkiv: Q10 &20 Sakbeh.: Tom F. Hansen Sakstittel: KOLLEKTIVSATSING I ALTA OG ALTA SOM SYKKELBY Planlagt behandling: Hovedutvalg for drift og miljø Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Miljøvennlig samferdsel og betydningen for folkehelsen

Miljøvennlig samferdsel og betydningen for folkehelsen Miljøvennlig samferdsel og betydningen for folkehelsen Bengt Fjeldbraaten Folkehelsekoordinator Lillehammer Hvordan samarbeide med kommunene om naturvern? Samarbeid som puslespill Hver del har sin funksjon

Detaljer

Forebygging lønner det seg?

Forebygging lønner det seg? Forebygging lønner det seg? Kjartan Sælensminde, Nasjonal konferanse, Friskliv Læring Mestring, Oslo 19. november 2015 Tittel «Forebygging lønner det seg?» Hva menes med «forebygging»? Alt fra: - Befolkningsrettede

Detaljer

Naturens betydning for folkehelsa eksempler knyttet til friluftsliv

Naturens betydning for folkehelsa eksempler knyttet til friluftsliv Naturens betydning for folkehelsa eksempler knyttet til friluftsliv Innlegg på Skogselskapet i Agder, Årsmøte 28. mai 2016 i Marnardal, Torill Folkestad, VAF. Innlegget skal prøve å belyse temaet, og relativt

Detaljer

Pressemelding: Store mangler i konsekvensutredning av Sluppen bro Tilleggsutredninger nødvendig

Pressemelding: Store mangler i konsekvensutredning av Sluppen bro Tilleggsutredninger nødvendig Pressemelding: Store mangler i konsekvensutredning av Sluppen bro Tilleggsutredninger nødvendig Trondheim, 6. desember 2010 Syklistenes Landsforening i Trondheim (SLF) er svært kritisk til konsekvensutredningen

Detaljer

Stavanger næringsråd 27.11.2013 Ellen Grepperud, sekretariatsleder

Stavanger næringsråd 27.11.2013 Ellen Grepperud, sekretariatsleder Stavanger næringsråd 27.11.2013 Ellen Grepperud, sekretariatsleder Bakgrunn ü Folketallet i Oslo og Akershus forventes å øke med 350 000 i løpet av 20 år ü Antall arbeidsplasser i Oslo og Akershus forventes

Detaljer

sentrum og fra Arendal vest via Hisøy mot sentrum.

sentrum og fra Arendal vest via Hisøy mot sentrum. 4 ATP- modell for sykkel ATP er forkortelse for areal- og transportplanlegging. ATP-modellen er et planverktøy som er utviklet for å beregne sammenhenger mellom arealbruk og transportsystem. Det kan foretas

Detaljer

Tunneler hinder for sykkeltrafikken

Tunneler hinder for sykkeltrafikken Tunneler hinder for sykkeltrafikken Trond Berget Syklistenes Landsforening Forskrift om anlegg av offentlig veg Fastsatt av Samferdselsdepartementet 29. mars 2007 med hjemmel i veglov 21. juni 1963 nr.

Detaljer

Guro Berge. Sykkelbysamling Region vest Mai 2015. Hva skjer i BEST?

Guro Berge. Sykkelbysamling Region vest Mai 2015. Hva skjer i BEST? Guro Berge Sykkelbysamling Region vest Mai 2015 Hva skjer i BEST? Mål i NTP Veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange Bedre by Halvere antall drepte

Detaljer

Sykkelkalkulatoren: Web-basert sykkelverktøy

Sykkelkalkulatoren: Web-basert sykkelverktøy Arbeidsdokument 50908 Oslo, 24. februar 2016 3890 InnoBike Forfattere Sykkelkalkulatoren: Web-basert sykkelverktøy Innhold Forord... 2 1 Bakgrunn... 3 2 Forutsetninger brukt i beregningene... 4 2.1 Enhetsverdier

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR SYKKEL I ARENDAL MED KONSEKVENSUTREDNING Høringsutkast. Aust-Agder fylkeskommune Arendal kommune Statens vegvesen

KOMMUNEDELPLAN FOR SYKKEL I ARENDAL MED KONSEKVENSUTREDNING Høringsutkast. Aust-Agder fylkeskommune Arendal kommune Statens vegvesen KOMMUNEDELPLAN FOR SYKKEL I ARENDAL MED KONSEKVENSUTREDNING Høringsutkast Aust-Agder fylkeskommune Arendal kommune Statens vegvesen INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold Forord 0 Sammendrag Innhold Forord 0 Sammendrag

Detaljer

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben 1 NTP 2014-2023: Bymiljøavtaler Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen

Detaljer

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2011

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2011 Sykkelregnskap Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2011 Forord Sandefjord kommune gir for andre gang ut et helhetlig sykkelregnskap. Det gjør vi for å sette fokus på sykkelens vilkår i byen, og for at vi

Detaljer

Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9.

Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9. Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9. september 2008 Veitrafikken står for den største utslippsøkningen Statistisk

Detaljer

IS-1281. Frukt og grønnsaker i skolen Beregning av samfunnsøkonomisk lønnsomhet

IS-1281. Frukt og grønnsaker i skolen Beregning av samfunnsøkonomisk lønnsomhet IS-1281 Frukt og grønnsaker i skolen Beregning av samfunnsøkonomisk lønnsomhet Heftets tittel: Frukt og grønnsaker i skolen Beregning av samfunnsøkonomisk lønnsomhet Utgitt: 06/2005 Bestillingsnummer:

Detaljer

Sykkel som alternativ hvordan går vi fram?

Sykkel som alternativ hvordan går vi fram? Sykkel som alternativ hvordan går vi fram? Gyda Grendstad Styringsstaben Vegdirektoratet 13.januar 2010 St. meld. nr. 16 (2008-2009) Nasjonal transportplan (NTP) 2010-19 Regjeringen legger opp til en transportpolitikk

Detaljer

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen Foto: Jan Aabø Planfaglig nettverk 31. mars 2016 Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen REGIONALE MÅL NASJONALE MÅL Region sør skal være i front på sykkelsatsing Veksten i persontransporten skal

Detaljer

Overskrift linje Satsing to på sykkeltrafikk -

Overskrift linje Satsing to på sykkeltrafikk - Overskrift linje Satsing to på sykkeltrafikk - Forklarende Oppsummering tittel av eller spørsmål undertittel til medlemmer i Sykkelbynettverket to linje 7 RAPPORTA P P O R T Ve Utbyggingsavdelingen g -

Detaljer

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet Saksnr.: 2013/4609 Løpenr.: 32910/2014 Klassering: G10 Saksbehandler: Elsie Brenne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa 26.05.2014 Opplæring, kultur og helsekomiteen

Detaljer

Kongsberg. Ingebjørg Trandum Prosjektleder

Kongsberg. Ingebjørg Trandum Prosjektleder Sykkelbyen Ingebjørg Trandum 13.01.10 Prosjektleder Sykkelbyen Samarbeide mellom kommune, Statens vegvesen Region Sør, Buskerud Fylkeskommune. utpekt som Buskeruds sykkelby i 2006 av regionrådet for Buskerud,

Detaljer

Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken.

Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken. Innledning Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken. Bygge- og anleggsbransjen er en viktig bidragsyter for reduksjon av klimagassutslipp og miljøpåvirkning Miljøvisjonen Transportetatenes

Detaljer

Rygge kommune. Hovednett for sykkeltrafikk i Rygge

Rygge kommune. Hovednett for sykkeltrafikk i Rygge Rygge kommune Hovednett for sykkeltrafikk i Rygge Versjon 04.12.2015 Innholdsfortegnelse Bakgrunn... s. 3 Målgruppe og mål. s. 3 Planprosess.. s. 4 Denne planens oppbygning.. s. 5 Status for eksisterende

Detaljer

Nasjonalt sykkelregnskap 2015 PER

Nasjonalt sykkelregnskap 2015 PER Nasjonalt sykkelregnskap 2015 PER 31.12.2015 Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide 2 INNHOLD 1. SYKKELTRAFIKK 6 Sykkelreisenes andel av alle reiser 6 Transportmiddelfordeling for alle reiser 6 Gjennomsnittlig

Detaljer

Hvordan vil byproblematikk bli behandlet i NTP- prosessen? Gyda Grendstad - Statens vegvesen Vegdirektoratet

Hvordan vil byproblematikk bli behandlet i NTP- prosessen? Gyda Grendstad - Statens vegvesen Vegdirektoratet Hvordan vil byproblematikk bli behandlet i NTP- prosessen? Gyda Grendstad - Statens vegvesen Vegdirektoratet Noen hovedutfordringer Globaliseringen og det internasjonale perspektivet (store aktører styrer

Detaljer

Ansvarsdeling i knutepunktutvikling og tilrettelegging for sykling til Oslo S

Ansvarsdeling i knutepunktutvikling og tilrettelegging for sykling til Oslo S Ansvarsdeling i knutepunktutvikling og tilrettelegging for sykling til Oslo S Ellen Haug, 07.12.2015 TØIs seminar om sykling til stasjonene Bedre byrom der mennesker møtes Hva mener vi med knutepunktutvikling?

Detaljer

Statens vegvesen. Grønn Mobilitet. - en mulighetsstudie om mobilitetsveiledning i Region sør. Statens vegvesen Region sør.

Statens vegvesen. Grønn Mobilitet. - en mulighetsstudie om mobilitetsveiledning i Region sør. Statens vegvesen Region sør. Grønn Mobilitet - en mulighetsstudie om mobilitetsveiledning i Region sør Region sør Vegdirektoratet Mobility Oslo - prosjekterfaringer 2006-2008 Eget driftsbudsjett + ca 2 årsverk Samarbeid med enkeltbedrifter

Detaljer

Buskerudbysamarbeidets oppgaver

Buskerudbysamarbeidets oppgaver Arbeidet med lokalt / regionalt forslag til BBP2 Innledning v/ leder adm. styringsgruppe Runar Hannevold 1. Hva er levert av resultater? 2. Buskerudbypakker i flere stadier 3. Statlig prosess, lokal/regional

Detaljer

MÅL OG STATUS Skien 2.-3.april 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad

MÅL OG STATUS Skien 2.-3.april 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad MÅL OG STATUS Skien 2.-3.april 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi et tilbud de som ikke

Detaljer

IS-1794. Vunne kvalitetsjusterte leveår (QALYs) ved fysisk aktivitet

IS-1794. Vunne kvalitetsjusterte leveår (QALYs) ved fysisk aktivitet IS-1794 Vunne kvalitetsjusterte leveår (QALYs) ved fysisk aktivitet Heftets tittel: Vunne kvalitetsjusterte leveår (QALYs) ved fysisk aktivitet Utgitt: 08/2010 Bestillingsnummer: IS-1794 Utgitt av: Kontakt:

Detaljer

Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser

Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser Sammendrag: Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser TØI rapport 1458/15 Forfatter(e): Frants Gundersen og Randi Hjorthol Oslo 15 sider Reduksjon i bilbruk på arbeidsreisen i

Detaljer

Bakgrunn og mål. Faser og leveranser. Alternativer til utbyggingsmønster. Konsekvensbeskrivelser. Virkemidler og gjennomføringsforpliktelser

Bakgrunn og mål. Faser og leveranser. Alternativer til utbyggingsmønster. Konsekvensbeskrivelser. Virkemidler og gjennomføringsforpliktelser Bakgrunn og mål Faser og leveranser Alternativer til utbyggingsmønster Konsekvensbeskrivelser Virkemidler og gjennomføringsforpliktelser Organisering I påvente av planen Bakgrunn Folketallet i Oslo og

Detaljer

Helsetjenesten - del IV: Prioritering. Jon Magnussen IIIC: Høst 2014

Helsetjenesten - del IV: Prioritering. Jon Magnussen IIIC: Høst 2014 Helsetjenesten - del IV: Prioritering Jon Magnussen IIIC: Høst 2014 Prioritering Spml 1: Må vi prioritere? Spml 2: Etter hvilke kriterier skal vi prioritere? Spml 3: Hvordan skal kriteriene operasjonaliseres?

Detaljer

Erfaringer fra Livsstil- og Folkehelsearbeid på Hitra og Frøya «Hitramodellen»

Erfaringer fra Livsstil- og Folkehelsearbeid på Hitra og Frøya «Hitramodellen» Frøya og Hitra kommuner Interkommunale tjenester for helse og omsorg Frøya-Hitra Livsstils- og Folkehelsesenter Erfaringer fra Livsstil- og Folkehelsearbeid på Hitra og Frøya «Hitramodellen» Presentasjon

Detaljer

Hva gjør vi for å sikre god sykkelkultur blant de yngste? Kristin Eli Strømme, juni 2016

Hva gjør vi for å sikre god sykkelkultur blant de yngste? Kristin Eli Strømme, juni 2016 Hva gjør vi for å sikre god sykkelkultur blant de yngste? Kristin Eli Strømme, juni 2016 1 Barn på sykkel Svært forskjellig trafikkmiljø Noen sykler mye, andre sykler lite Alder og modning Opplæring Praktisk

Detaljer

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt? Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva skjer nasjonalt? La oss snakke litt om Hvor er vi? (Nasjonalt sykkelregnskap 2015) Hvor skal vi? (nåværende og neste NTP) Statens vegvesens rolle

Detaljer

HOVUDNETT FOR SYKKEL

HOVUDNETT FOR SYKKEL HOVUDNETT FOR SYKKEL Vedlegg til kommuneplanen for Voss 2015-2026 21.05.2014 Landskapsplanleggar Magnhild Gjengedal SLIDE 1 KVIFOR ER DET SÅ VIKTIG Å FÅ FOLK TIL Å SYKLE?! "Miljøvenleg! "Billeg! "Raskt!

Detaljer

Fem ulike oppgaver én konkurranse

Fem ulike oppgaver én konkurranse Fem ulike oppgaver én konkurranse Bicycle Open Pimp my bike Drammen Bike n ride Asker Cycle freeway Bærum Cycling city centre Oslo Ellen Haug, Civitas Tenk utenfor boksen! Kan levere forslag til deler

Detaljer

Vegtrafikkulykker med personskade. Årsrapport Statens vegvesen Region sør. Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder

Vegtrafikkulykker med personskade. Årsrapport Statens vegvesen Region sør. Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder Vegtrafikkulykker med personskade Årsrapport 2011. Statens vegvesen Region sør Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder Innhold : Ulykkene i Region sør 2011 fordelt på måned Ulykkene på vegnettet

Detaljer

GANG-SYKKELVEG MELLOM HELSEHUSET OG SKURVA

GANG-SYKKELVEG MELLOM HELSEHUSET OG SKURVA Oppdragsgiver Lillehammer kommune og Statens vegvesen Region Øst Rapporttype Reguleringsplan - oppstartnotat 2013-08-21 GANG-SYKKELVEG MELLOM HELSEHUSET OG SKURVA GANG-SYKKELVEG MELLOM HELSEHUSET OG SKURVA

Detaljer

Uttalelse til forslag til handlingsprogram 2016-2019 (2024) for Miljøpakke for transport i Trondheim

Uttalelse til forslag til handlingsprogram 2016-2019 (2024) for Miljøpakke for transport i Trondheim Arkiv: K00 Arkivsaksnr: 2015/4020-2 Saksbehandler: Rolf Brovold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Uttalelse til forslag til handlingsprogram 2016-2019 (2024) for Miljøpakke for transport

Detaljer

Hvorfor, hva og hvordan? Sykkelbyprosjektet i Region sør. Signe Gunn Myre

Hvorfor, hva og hvordan? Sykkelbyprosjektet i Region sør. Signe Gunn Myre Hvorfor, hva og hvordan? Sykkelbyprosjektet i Region sør Signe Gunn Myre Signe Gunn Myre, Statens vegvesen Kort om meg Leder Sykkelbyprosjektet i Statens vegvesen Region sør Prosjektleder for Samspillskampanjen

Detaljer

Sammendrag: Gang- og sykkelvegnett i norske byer Nytte- kostnadsanalyser inkludert helseeffekter og eksterne kostnader av motorisert vegtrafikk

Sammendrag: Gang- og sykkelvegnett i norske byer Nytte- kostnadsanalyser inkludert helseeffekter og eksterne kostnader av motorisert vegtrafikk TØI rapport 567/2002 Forfatter: Kjartan Sælensminde Oslo 2002, 50 sider Sammendrag: Gang- og sykkelvegnett i norske byer Nytte- kostnadsanalyser inkludert helseeffekter og eksterne kostnader av motorisert

Detaljer

Region sør Regional sykkelstrategi

Region sør Regional sykkelstrategi Region sør Regional sykkelstrategi 2014 2018 Foto: Signe Gunn Myre 1 Forord Denne Regionale sykkelstrategien erstatter Regional sykkelstrategi fra 2009. Strategien skal rulleres hvert fjerde år, neste

Detaljer

Nasjonalt sykkelregnskap 2014 PER

Nasjonalt sykkelregnskap 2014 PER Nasjonalt sykkelregnskap 2014 PER 31.12.2014 Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide 2 INNHOLD FORORD s. 4 1. SYKKELTRAFIKK Sykkelreisenes andel av alle reiser Gjennomsnittlig reiselengde Sykkelandelen i norske

Detaljer

Sykkelbyundersøkelse 2008 Region sør

Sykkelbyundersøkelse 2008 Region sør SINTEF A7914 Åpen RAPPORT Sykkelbyundersøkelse 2008 Region sør Terje Tretvik SINTEF Teknologi og samfunn Veg- og transportplanlegging Oktober 2008 2 4 5 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD...3 1 INNLEDNING...7

Detaljer

Slik får vi flere. til å sykle. Nasjonal sykkelpolitikk

Slik får vi flere. til å sykle. Nasjonal sykkelpolitikk Slik får vi flere til å sykle Nasjonal sykkelpolitikk Nasjonal sykkelpolitikk - slik får vi flere til å sykle Vedtatt av hovedstyret i SLF 26.02.2014 Utgitt til Den nasjonale Sykkelkonferansen 2014 Oslo,

Detaljer

Hvordan planlegges det for økt sykkelbruk i norske byer?

Hvordan planlegges det for økt sykkelbruk i norske byer? Frokostseminar Urbanet 09.12.2014 Hvordan planlegges det for økt sykkelbruk i norske byer? 09. 12. 2014 Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nullvekstmålet i NTP Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen:

Detaljer

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt? Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva skjer nasjonalt? Temaer Målene Nå-situasjon og avvik Statens vegvesens rolle Statens virkemidler Tilskuddsordningen Nye kriterier for toveis sykling

Detaljer

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP Regionvegsjef Kjell Inge Davik Byutvikling og kollektivsatsing i NTP 29. 02. 2016 Region sør 29. 02. 2016 Nasjonal transportplan 2014-2023 Hovedtrekk i NTP 2014-23 Historisk opptrapping Nye grep for byene

Detaljer

Utfordringer i gateutformingen Resultater fra prosjektene kryss i by og inspeksjon av transportanlegg

Utfordringer i gateutformingen Resultater fra prosjektene kryss i by og inspeksjon av transportanlegg Utfordringer i gateutformingen Resultater fra prosjektene kryss i by og inspeksjon av transportanlegg Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Fagkonferanse Jakob Kulturkirke, Oslo 22. september

Detaljer

E18-korridoren i Asker

E18-korridoren i Asker E18-korridoren i Asker Beboere i Hagakollen, Hagaveien og Reistadlia Forslag til kommunedelplan 31.03.2016 Gjeldende rammer og premisser Nasjonale føringer Retningslinjer for planlegging av riks- og fylkesveger

Detaljer