St.meld. nr. 36 Det gode innkjøp

Transkript

1 St.meld. nr. 36 Det gode innkjøp Dag Strømsnes Avdelingsdirektør Avdeling for offentlige anskaffelser

2 Mennesker og kompetanse Partnere og leverandører Det gode innkjøp IKT Anskaffelsesprosesser

3 Status for anskaffelsesstrategier Oslo 11/12/08

4 Status leverandørutvikling Oslo 11/12/08

5 Hovedutfordring effektivisering! Utenlandske erfaringer Sentrale rammeavtaler Bedre kontroll med driftsinnkjøpene Dreie innkjøpsavdelingens rolle fra operativ bistand til en aktiv verdiskaper med strategisk fokus innfør kategoristyring Aktiv leverandøroppfølging - utvikling Skape en målekultur hvor måleindikatorer settes og følges opp utover dagens budsjettoppfølging i tråd med vedtatt mål/strategi Automatisere anskaffelsesprosessen der LOA/FOA krav er innarbeidet redusere risiko Bedre investeringsprosjekter Bedre behovsanalyser Konkurransepotensialet må tas ut markedssonderinger Egne strategier bør lages for hver anskaffelse FIN sitt kvalitetssikringsregime for prosjekter også under 750 mill? Oslo 11/12/08

6 Hovedmål elektronisk handel Bedre innkjøp Utnytte økt kunnskap og styringsevne til å oppnå bedre betingelser Enklere innkjøp Effektiv arbeidsflyt Effektiv kommunikasjon Sikrere innkjøp Redusere feil / avvik Øke sporbarheten Forebygge uønsket adferd

7 Muligheter ved bruk av elektroniske verktøy Forutsatt en målbevisst innføring, kan bruk av elektroniske verktøy bidra til: Å styre innkjøpsatferd og sikre gode prosesser i hele organisasjonen Å generere viktig styringsinformasjon om virksomhetens anskaffelser Å forenkle og/eller automatisere arbeidsoppgaver Å etterprøve anskaffelser som er gjort

8 Statlige rammeavtaler Tilrådning om at dette bør vurderes nærmere Argumenter for: Muligens billigere avtaler bedre avtaler Kompetanseargumentet Miljø- og samfunnsansvar kan inkluderes Argumenter mot Ødelegger konkurransen Lojalitet til rammeavtalene Leverandørmarkedet preges av SMBer Mange måter å innrette rammeavtaler på Antall leverandører Obligatoriske eller frivillige Hvilke områder kan dette være aktuelt i forhold til? Oslo 11/12/08

9 Mandat 1. vurdere ulike modeller for samordning, og norske og internasjonale erfaringer med samordning i lys av rapporten fra Oslo Economics 2. omtale avgrensing mot eksisterende innkjøpssamarbeid i helsesektoren og andre sektorer 3. vurdere hovedkategoriene av innkjøp og tilrå prioriterte avtaleområder for samordning av statlige innkjøp 4. vurdere markedsmessige konsekvenser, herunder markedsforholdene for små og mellomstore bedrifter 5. vurdere gevinstpotensialet og innovasjonspotensialet ved samordning, 6. vurdere fordeler og ulemper med obligatorisk og frivillig bruk av rammeavtaler og tilrå aktuell modell i Norge 7. vurdere hvordan bedre samordning kan bidra til økt bruk av elektroniske verktøy (ehandel) ved avrop på avtaler 8. vurdere hvordan samordning av statlige innkjøp påvirker kompetansebehovet 9. vurdere fullmakter og styring i lys av modellvalgene og tilrå hvordan arbeidet med samordning bør organiseres 10.vurdere behov for eventuelle regelverksendringer som følge av forslagene 11.vurdere de administrative og budsjettmessige konsekvensene av forslagene

10 Rammeavtaler internt i virksomhetene Strategiske innkjøpsanalyser Mange virksomheter har for mange leverandører Vi tilbyr utkast til konkurransegrunnlag og kontrakter for følgene mulige rammeavtaleområder: Kontorrekvisita Vikartjenester Reisebyråtjenester Hotell/konferanse Kantinetjenester Renholdstjenester Oslo 11/12/08

11 Hva er innovative offentlige anskaffelser? Det å fremme innovasjon for offentlige innkjøpere kan bety å: Etterspørre de beste og nyeste tilgjengelige produktene og tjenestene på markedet. Etterspørre produkter eller tjenester som er bedre enn hva markedet kan tilby, men som krever mindre forbedringer i teknologi eller nye applikasjoner for eksisterende teknologi. Etterspørre produkter eller tjenester som er vesentlig bedre enn hva markedet er i stand til å tilby, og som derfor krever store investeringer i forskning og utvikling (FOU). Dato

12 Hva er status? Dato Undersøkelse foretatt av PwC i samarbeid med Difi, høst 2011

13 Hvorfor stiller ikke flere innkjøpere innovasjonskrav? Manglende støtte fra og interesse fra ledere Mangel på kompetanse og kapasitet Har ikke tid Inntrykk av at miljøvennlige produkter er dyrere enn andre Mangel på praktiske verktøy og informasjon Manglende kompetansetilbud Vanskelig å måle effekten Ingen konsekvenser ved å ikke gjøre det Oslo 11/12/08

14 Utfordringen fra et anskaffelsesfaglig ståsted Ledere må gi tid og rom for å fokusere på miljøteknologiske utfordringer Dialog med markedet må innledes Langsiktige behov Marketsounding om spesifikke anskaffelser Innkjøperne og fagekspertisen må jobbe sammen Konkurransegrunnlagene må vris mot funksjonskrav Verdi for pengene er mer enn pris Oslo 11/12/08

15 Utfordringen fra et anskaffelsesfaglig ståsted (forts.) Det er viktig å ha en forhandlingsadgang Innkjøperne må kunne evaluere funksjonskrav Kontraktslengden bør vurderes Kontrakten og kontraktsoppfølgingen må gi de riktige insentivene positive og negative sanksjoner basert på utførelse Oslo 11/12/08

16 1: Starte tidlig Høy Påvirkningskraft til å fremme innovasjon gjennom anskaffelser Lav Strategi og styring av virksomheten Behovs definering Konkurranse grunnlag Konkurranse gjennomførin g Konkurranse oppfølging og kontroll 11. September 2012

17 Kunnskapsportal til det offentlige innkjøps-norge Takk for oppmerksomheten!