Referat fra møte i ledergruppen Sted: møterom E1-118 i fakultetsadministrasjonens lokaler Tid: torsdag 26. februar 2009, kl

Transkript

1 1 av 7 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Dato Referanse Referat fra møte i ledergruppen Sted: møterom E1-118 i fakultetsadministrasjonens lokaler Tid: torsdag 26. februar 2009, kl Til stede: Dekanus Bjørn Hafskjold (BH) Prodekanus forskning Åse Krøkje (ÅK) Instituttleder Eivin Røskaft (ER) IBI - gikk kl Instituttleder Arne Strøm (AS) IBT Instituttleder Berit Kjeldstad (BK) IFY Instituttleder David Nicholson (DN) IKJ Instituttleder Tor Grande (TG) IMT Instituttleder Sigurd Skogestad (SS) IKP Student FTR realfag Ingvill Marie Moen (IMM) Stipendiat Ragnhild Beate Strand Angelsen (RA) gikk kl Fra administrasjonen: Rådgiver Martin Fjeldvær (MF, ref) Avdelingsingeniør Astrid Salvesen (AS) Overingeniør Mari-Ann Østensen (MAØ) Seksjonssjef Heidi Hugdal (HH) Seksjonssjef Magnar Hole (MH) Andre deltakere: Forfall: Student FTR siv.ing. Margrethe Nergaard (MN) Fakultetsdirektør Geir Walsø (GW, ref) Student FTR (vara) siv.ing Nikolai Hydle Rivedal (NHR) Prodekanus utdanning Anne Borg (AB) Prodekanus materialer Hans Jørgen Roven (HJR) Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Realfagbygget E-post: Realfagbygget D Trondheim postmottak@nt.ntnu.no Høgskoleringen 5 Telefaks Trondheim Tlf: + 47 All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

2 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 2 av 7 Referat fra ledermøtet ble godkjent Oppfølging av tidligere saker Målrettede helseundersøkelser følges opp av fakultetsadministrasjonen. Kvalitetsutviklingen av utdanningen - IBT legger frem eksempel neste gang saken kommer opp O-sak: Retningslinjer for tilsetting i midlertidige stillinger - Petter Wiig deltar på personalforum fredag 27. februar Ang. NTL-sak 07/09 Sealab møte fredag 27. februar Årsrapport bestilling til inst.ledere kommer snart Ang synkrotroner. Møter avholdt 18. og 19. februar. Berit Kjelstad koordinerer det videre arbeidet med et ukast til brev som rektor formidler til andre universiteter og høyskoler i Norge. Ang NTL-sak 09/09 Teknisk stiling ved IBI er fortsatt under utredning. Personalseksjonen følger opp. Info om status på FME prosessen. SOL har møte torsdag.26 februar. NTNU har satt ned ledergrupper som sikrer det videre arbeidet. Ingvald Strømmen følger på vegne av rektor opp alle FME sakene på et overordnet nivå (Ruth Rødde som adm.støtte). Nyheter fra dekanatet, instituttene, NT-administrasjonen O-sak - Økt studentopptak og konjunkturtiltak Momenter fra diskusjonen Hva skal til (ressurser) for at vi skal kunne ta opp flere studenter? Hvilke emner og studieretninger har vi i dag med adgangsbegrensning? Hvilke emner ligger på grensen til at vi må opprette parallelle tilbud? Hvilke emner krever økt kontakttid? Hvordan er veilederkapasiteten på masternivå? Hva koster en student, og får tilstrekkelig bevilgninger i dag? Rammebevilgningene dekker ikke alle utgiftene pr student og instituttene kanaliserer midler fra prosjekter inn til drift, spesielt på masternivå. Lab-kapasiteten er vår trangeste flaskehals så lenge vi ønsker at kvaliteten skal være den samme. Konklusjon Dekanus ber om at Instituttlederne sjekker opp sak 2008/4807 i E-phorte Instituttlederne gir tilbakemelding til Jo Esten Hafsmo hvis de kan bidra med informasjon om denne saken.

3 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 3 av 7 O-sak PC ordning for stipendiater Ingen saksvedlegg Åse Krøkje orienterte. Momenter fra diskusjonen Veileder/prosjektleder bør disponere driftsmidlene som følger med en stipendiat. Er det behov for at dette gjøres likt på alle institutt? Situasjonen i dag er at det finnes ulike måter å løse det på. Studentene bør behandles likt uansett hvilken finansieringskilde de har. En standard pc er ordinært utstyr som alle må ha (infrastruktur rammedrift) og bør dekkes av overhead. Studentene er ansatte og skal derfor ha PC som arbeidsverktøy. Konklusjon Denne typen kostnader skal dekkes av instituttene. Dekanus fatter vedtak i saken O-sak Bemanningsplan tekniske stillinger prosjektbeskrivelse SAKSVEDLEGG Magnar Hole orienterte. Momenter fra diskusjonen Saken skal opp i admledermøte tirsdag 3.mars. Fremdriftsplanen er på en del områder for ambisiøs. Vi bør bruke litt lengre tid for å gjøre prosessen skikkelig sammen med de ansatte. Hva skal vi bruke dette til? Planen kan oppfattes som unødvendig arbeid hvis ikke formålet med den kommer godt nok frem til de ansatte. Presisere at for å kunne kvalitetssikre ressursfordeling i fremtiden, trenger ledelsen kunnskap om behov, situasjonsbeskrivelse og faglige utfordringer. Denne planen er et ledd i å skaffe seg et solid grunnlag for å ta riktige beslutninger. Konklusjon Prosjektleder reviderer planen i samråd med dekanus og fakultetsdirektør. Dekanus fatter vedtak om prosjektstart O-sak LØF sammensetning av evalueringsgruppe. Ingen saksvedlegg Momenter fra diskusjonen Bakgrunn for evalueringen er vedtak i NTD-sak 194/07: Ordningen som etableres ved NTfakultetet i lys av forannevnte beslutninger skal evalueres innen utgangen av Dekanus ønsker

4 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 4 av 7 at vi skal ses i kortene utenfra for å få en god evaluering av prosessen. Det er ønskelig med en prosjektleder fra fakultetet inn i gruppa for å sikre kunnskapsnivået. Medlemmer fra et annet institutt utenfor NT bør ha erfaring fra lignende saksområde som NT (teknologi), slik at virkelighetsoppfatningen ikke blir for ulik. Vi bør fokusere på både nivå 1, 2 og 3, samt implementeringen av de nye verktøyene, når vi evaluerer prosessen. Konklusjon Medlemmer: o Marianne Dyresen SVT - leder o Olav Holden prosjektleder LØF 2010 o En person (kontorsjef ved et institutt fra et annet fakultet) - uavklart Mandat legges frem for LM når det er klart som en O sak. NTL-sak 12/09 Risikovurdering SAKSVEDLEGG Astri Salvesen orienterte. Vedlegg 1 Presentasjon Momenter fra diskusjonen Tiltak må gjennomføres for å få en bedre risikovurdering, selv om rapporten alt i alt gir et positivt bilde av situasjonen. o Fysiske forhold på kursene er tilfredsstillende, selv om sikkerhetskurs og holdningsarbeid bør videreutvikles kanskje også med en test i etterkant. o En sekretær for prosjektet er ønskelig for å sikre den videre prosessen. o Prosjektet kostet kr. Da er det ikke regnet på internkostnader for medgått arbeidstid. Vi bør stipulere hvor mye dette har kostet oss i internressurser (arbeidstid). Et betydelig arbeid er lagt ned i denne prosessen. o Det er viktig med god bemanning på begynnerkursene hvor det kreves mange påminnelser og tett oppfølging av studentene. o Våre ansatte med tiltaksoppfølging/ansvar i planen må få tydelig beskjed om det ansvaret de får tildelt. o Vi har en del holdningsutfordringer blant våre ansatte i forhold til HMS arbeid. o Vi bør oppdatere labheftene våre. o De enkle sikkerhetstiltakene bør iverksettes så fort som mulig. o Vi bør være tydelige på hvilke sikkerhetsforventninger vi har til studentene, og dette må følges opp med klare konsekvenser, f.eks bortvisning fra lab. Konklusjon Ledergruppen konstaterer at rapporten totalt sett gir et positivt bilde av situasjonen ved fakultetet.

5 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 5 av 7 Rapporten tas til følge og enkelte tiltak settes i gang straks med rapportering innen juli Prosjektgruppen lager plan for gjennomføring av tiltak og budsjett basert på rapporten. Prosjektgruppen konkretiserer hvordan vi følger opp dette overfor faglærerne. Rapporten publiseres på vår internweb. Fakultetet etablerer leieavtale med DNV om bruk av dataverktøy. Videre risikovurdering av kurs planen fra gruppen tas til følge med unntak av et av kjemi kursene (TMT 4110) som var berammet i vår, kurset utgår fra risikovurderingen i denne omgang. NTL-sak 13/09 HMS handlingsplan SAKSVEDLEGG Heidi Hugdal orienterte. Momenter fra diskusjonen Det er fordeler og ulemper ved å være store institutt hva kan man gjøre for psykososiale tiltak og bedre felleskapsfølelsen? Det uformelle nivå 4 er en organisatorisk utfordring på de store instituttene. Medarbeidersamtaler og andre tiltak blir vanskelig å få til godt uten at nivå 4 fungerer tilfredsstillende. Hvordan bruker og skolerer vi seksjonslederne i denne sammenhengen? Det er mange av punktene i planen som det allerede jobbes mye med på instituttene. Medarbeidersamtaler brukes lite som styringsverktøy her er det mye å hente. Dette krever stort fokus og prioritering av ressurser. Hvis vi ikke har ressurser/kapasitet til å forbedre situasjonen, bør vi være forsiktig med sette fokus på det i planen. Kanskje skal vi bruke mindre ressurser på arbeidsmiljøundersøkelsen som av noen oppfattes som lite matnyttig. Kanskje reallokere ressurser til medarbeidersamtaler i stedet? Ledelsen bør tydeliggjøre hva HMS arbeid faktisk innebærer grenseavklaring opp mot verneombudsarbeid og tillitsvalgtordningen. Den nye arbeidsmiljøundersøkelsen bør være bedre definert slik at resultatene kan brukes til faktiske tiltak i ettertid. Ledelsen mangler verktøy på å følge opp/holde oversikt over sine ansatte. Her ble det vist til bedre systemer i næringslivet hvor medarbeidersamtalen ses som en del av en større systematisk styrings og endringsprosess. Kursing av verneombud før punkt 4 bør vurderes. (4. HMS-runden i 2009 skal fokusere på helse, spesielt på psykososiale og organisatoriske faktorer (mal for dette utarbeides samt forslag for gjennomføring av HMS-runden)) Viteskapelig ansatte er i mange tilfeller sin egen lykkes smed - noen lykkes andre ikke. Hvilken oppfølging har vi av de som ikke lykkes og hvilke tiltak settes i gang i dag? På mange måter har universitetet en individualistisk kultur noe som er utfordrende når man skal drive felles kulturbygging. Kulturendring må til for at det skal være ønsket å se hverandre i kortene evaluering som ett ledd i en kontinuerlig lærings- og forbedringsprosess.

6 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 6 av 7 Fakultetet bør se på nivå 4 organiseringen spesielt seksjonslederfunksjonen. Lederutvikling og organisering. Det bør vurderes om seksjonslederne kan være en naturlig og anerkjent del av ledelsen og kanskje defineres som nestledere rent formelt. Konklusjon Ledergruppen gir følgende råd i det videre arbeidet: - Ang sykefravær er vi i gang på en del punkter, men det bør likevel være med i planen. - Del 2, pkt 3 og 4 1 bør fjernes eller gjøres om. - Arbeidsmiljøundersøkelsen bør neste gang gjøres på en slik måte at vi får ut matnyttig informasjon som kan brukes til noe konkret i ettertid. Organiseringen av nivå 4 er et større spørsmål og vil bli fulgt opp som egen sak. NTL-sak 14/09 Langtids AVIT Presentasjon i møtet Ingen saksvedlegg - Åse Krøkje orienterte Vedlegg 2 plan oppsummert Momenter fra diskusjonen - Saken har nettopp vært oppe i forskningsutvalget. Listen inneholder ulike typer prosjekt for å møte ulike behov og potensielle muligheter. - Redaksjonelle endringer kommentert under møtet legges inn av Åse Krøkje. - Viktig at vi synliggjør behovene i planen, så kan detaljplanleggingen komme senere. - Listene våre bør koordineres så godt som mulig med SINTEF. - Planen sendes til NTNU sentralt - Viktig at det kjøres gode prosesser på instituttene i forkant av dette. Vi ser atter en gang utfordringer med prosessene og tidsaspektet malen kom ut for sent og instituttene fikk for dårlig tid. Rutiner og kvalitetssikring av prosesser bør videreutvikles. Konklusjon - Planen tas til etterretning og sendes inn til NTNU sentralt med noen redaksjonelle endringer. NTL-sakene 8 og 9 er videre utsatt. Eventuelt 1 3. Fokus på psykososiale og organisatoriske faktorer i medarbeidersamtalen (Mal for dette utarbeides) 4. HMS-runden i 2009 skal fokusere på helse, spesielt på psykososiale og organisatoriske faktorer (mal for dette utarbeides samt forslag for gjennomføring av HMS-runden)

7 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 7 av 7 Orientering fra dekanus om NTD (Dekani vedtak) sak 35/09 2 : Forsknings og undervisningsoppgaver for ansatte i forskerstillinger ved NT fakultetet. Samarbeidsavtaler om rådgiverfunksjon til SINTEF. Her bør det skje noe, men dette er foreløpig uavklart. Her trengs det en policy fra sentralt hold. Hvordan skal vi forholde oss til SINTEF? Dette taper NTNU på både nå og på sikt. En klargjøring av gjeldende regler er på tide, og en oversikt over hvordan reglene blir fulgt opp i praksis bør utarbeides. Diskusjon om rekruttering av norske vs utenlandske PhD studenter. Hva kan vi gjøre for å stimulere til flere norske søkere? Hva gjør vi når vi er usikre på de utenlandske kandidatenes kvalifikasjoner? Telefonintervju er et greit verktøy. Vurdere om man bør lyse ut på nytt. Hva lærte vi av den felles utlysningen av PhD stillinger i år? Dette bør komme frem i en evaluering av forsøket. 2 Det har vært uklart hva som er gjeldende retningslinjer i forbindelse med forsknings- og undervinsingsoppgaver for tilsatte i Forskerstillinger ved NT-fakultetet. Følgende retningslinjer for Forskere i stillingskode 1108, 1109, 1110 og 1183 gjelder uansett finansiering: Forskere kan være biveiledere for master- og PhD-studenter. Forskere kan ikke inneha hovedveilederansvaret iht 8 i PhD-forskriften. Forskere kan søke prosjekter for egen del så lenge det er innenfor NTs satsningsområder og godkjent av instituttleder. Forskere kan ikke søke prosjekter på vegne av NTNU/NT som innebærer prosjektlederansvar og prosjekter som innebærer veileding av stipendiat/postdoktorer.

8 1 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Risikovurdering labkurs NT-fakultetet. 2 Oppstart Ledergruppen ved fakultetet besluttet i januar 2008 å risikovurdere 15 utvalgte labkurs. Grunnkurslaber i første omgang Risikovurderingen skulle foretas med ekstern hjelp. Nedsatt en tverrfaglig ressursgruppe på 3 personer. 1

9 3 Fokus Sikkerheten på laboratoriene skal kunne dokumenteres og det skal skapes felles holdninger og ensartet praktisering av sikkerhetsrutiner. Fokus på studentenes arbeidsforhold 4 Ressursgruppen En intern gruppe har fulgt hele prosjektet: Overingeniør Mari-Ann Østensen IBI Overingeniør Oddbjørn Grandum IFY Avdelingsingeniør Nina Klausen IKJ Yrkeshygieniker Ann Kristin Sjaastad HMS-avd. Avdelingsingeniør Astrid Salvesen NT Professor Vassilia Partali IKJ 2

10 5 Ekstern bistand Valgte Det Norske Veritas Stor erfaring Store faglige ressurser Metode Dataverktøy, Easy Risk Manager 6 Forprosjekt DNV foreslo å gjennomføre et forprosjekt med risikovurdering av to labkurs. Høsten 2008 ble det gjennomført risikovurdering av to labkurs Generell kjemi KJ 1000 Generell kjemi TMT 4115 To kjemikurs med mye kjemikalier 3

11 7 Rapport Det Norske Veritas har nå ferdigstilt sin rapport, forprosjektet. 8 Observasjoner og befaring: Ingen sikkerhetsinformasjon eller fareopplysninger ble gitt i forkant av oppgaven Forsinkede studenter fikk ikke med seg viktig informasjon Øvingsoppgavene inneholder lite regelmessig/ konsekvent informasjon om farlige kjemikalier og forhold Studentene kunne ikke redegjøre for hvilke kjemikalier som var farlige 4

12 9 Momenter fra rapporten Det arbeides med kreftfremkallende stoffer og stoffer som kan være skadelig for foster/ forplantningsevne ved de to labkursene som er risikovurdert. Risikoen vurderes som ikke akseptabel før tiltak, men etter innføring av foreslåtte tiltak vil risikonivået komme ned på et tilfredsstillende nivå. Tiltak; korrekt hanskebruk, riktig bruk av personlig verneutstyr, bruk av avtrekksskap og at studentene må informeres bedre om eventuelle farlige kjemikalier de jobber med. 10 Momenter fra rapporten NTNU har ikke den fulle oversikten over mellomprodukter som dannes i forsøk, heller ikke datablad på disse. HMS-datablad gjelder konsentrerte former for kjemikalier, studentene arbeider ofte med ulike løsninger av disse. Tiltak; skaffe til veie mer informasjon om potensielt farlige mellomprodukter. 5

13 11 Momenter fra rapporten Øvingsoppgaver og labhefter inneholder lite regelmessig/konsekvent informasjon om farlige kjemikalier og forhold. Tiltak; systematisk gjennomgå labhefter og øvingsoppgaver og oppdatere mhp sikkerhetsinformasjon. 12 Momenter fra rapporten Erfaringer fra intervjuer har vist at studentene generelt har lite bevisst holdning til sikkerhet i laboratoriet. Tiltak; sikkerhetskurset følges opp av en test i etterkant av sikkerhetsforelesningen. Øke fokus på sikkerhet og holdningsskapende arbeid i undervisningen. 6

14 13 Momenter fra rapporten De fleste studentene føler de har god kjennskap til førstehjelpsutstyr og brannslokking. De fysiske forhold på laboratoriene for kursene er tilfredsstillende. 14 Tilbakemeldinger fra involverte Nyttig og lærerikt. Nyttig med en 2.part som ser ting fra en annen synsvinkel, setter spørsmål og ser oss i kortene. Et stort løft for oss som har jobbet med det samme kurset i mange år. Diskusjonen i analysemøtene var svært verdifull. DNVs metode var tydelig og konkret, dataverktøyet var til god hjelp for å få oversikt. Tidkrevende (dette var kurs med svært mange kjemikalier). 7

15 15 Oppfølging Rapporten tas til følge og tiltakene iverksettes innenfor de frister som er satt. Ansvarlig for tiltak gir tilbakemelding til fakultetet innen utgangen av juli. 16 Videre arbeid Ressursgruppen har vært involvert gjennom hele forprosjektet og har skaffet seg kompetanse og erfaring på risikovurdering gjennom samarbeidet med DNV. DNV har vært villig til å dele erfaringer med gruppen og gruppen har fått en grundig innføring i metode og presentasjon av dataverktøyet Easy Risk Manager som DNV benytter. Fakultetet har fått et tilfredsstillende tilbud på leieavtale for å benytte dataverktøyet Easy Risk Manager i det videre arbeidet. 8

16 17 Videre arbeid, forts. Ressursgruppen gjennomfører den videre risikovurderingen av de gjenstående kursene. Vår 2009: TFY 4155 Elektromagnetisme BI 1001 Celle og molekylærbiologi BI 1002 Floristikk og faunistikk TMT 4110 Kjemi Evaluering før videre arbeid. 18 Videre arbeid, forts. Risikovurderingen vil foregå i tett samarbeid mellom fagmiljøene og ressursgruppa. Benytte samme metode som i forprosjektet Faglærer, vitass og tekniker knyttet til labkurset må delta i analysemøtene. 9

17 19 Framdriftsplan vår 2009 Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Beskrivelse Ressursgruppa starter planlegging Innsamling av relevante data Infomøte Befaring og observasjon på lab DNV rapport legges frem for ledergruppen Intervju Analysemøter, 2 halvdags møter Analysemøter, 2 halvdags møter Analysemøter, 2 halvdags møter Intervju Befaring og observasjon i felt Analysemøter, 2 halvdags møter All informasjon om kursene sendes inn Informasjon om prosjektet til faglærere, vitass, teknikere, stoffkartotekansvarlige og andre som er involvert i kurset Ressursgruppen går befaring på lab 2 studenter fra hvert labkurs intervjues Uke 12: TFY 4155 Uke 12: BI 1001 Uke 13: TMT 4110 Uke 13: BI 1001 Uke 16: TFY 4155 Uke 17: TMT 4110 Uke 19: BI 1002 BI 1002 BI

18 PLAN FOR VITENSKAPELIG UTSTYR OG INFRASTRUKTUR Fakultet NT-fak. Planperiode Vedtak ref. Versjonsdato Statusbeskrivelse 1.1 Infrastruktur for forskning Forskningen (og utdanningen) ved NT-fakultetet er i hovedsak eksperimentelt basert. Utviklingen innenfor NTs fagområder skjer til dels raskere enn innenfor andre fag (for eksempel raskere enn Moore s lov). Utstyrsbehovet varierer fra stort behov for fornyelse og oppgradering av småutstyr til oppbygging av helt nye laboratorier. 1.2 Infrastruktur for undervisning Undervisningslaboratoriene skal delvis illustrere viktige teoretiske prinsipper, delvis gi studentene ferdigheter i moderne laboratorie- og feltarbeid. Mye av utstyret som brukes for begge disse formålene bør forbedres og moderniseres. Infrastruktur for undervisning i nanoteknologi må komme på plass innen starten av studieåret 2009/10. En del av utstyret som benyttes innen undervisning er av eldre dato, og bør skiftes ut i løpet av planperioden (Pri 4). Det legges ned et betydelig arbeid i å oppfylle HMS-krav og læringsmiljø-krav, men en nylig gjennomført risikoanalyse for to grunnleggende laboratoriekurs avdekket et behov for forbedringer. 1.3 Annen infrastruktur, arealsituasjonen Flere av instituttene sliter med manglende kontorer til både stipendiater og post doc. På grunn av økende antall masterstudenter ved flere av instituttene (IBT og IMT), er det for få studentleseplasser samt laboratorieplasser. Studentleseplassene i Alfred Getz vei har langt fra tilfredsstillende kvalitet med tanke på HMS. Anodelaboratorium i elektrolysehallen har ikke tifredsstillende ventilasjon (dette er tatt opp med TA ved flere anledninger) og fakultetet har ingen mulighet for å dekke kostnadene for å få dette på plass innen egne driftsbudsjett. 2. Utfordringer og mål 2.1 Faglig utvikling og satsingsområder Fakultetet har aktivitet innen følgende satsingsområder: - Materialer o Lettmetaller o Materialer for energiteknologi o Materialer for olje og gass - Energi og petroleum ressurser og miljø o CO 2 -fangst o Katalyse - Marin og maritim forskning o Havromforskning o Fiskeri og akvakultur o Bærekraftig utnyttelse av marine ressurser - Medisinsk teknologi o Bioinformatikk o Biomedisinsk optikk o Medisinsk bioteknologi o Bionanoteknologi - Informasjon- og kommunikasjonsteknologi o Bioinformatikk - Nanoteknologi o Nanostrukturerte materialer o Bionanoteknologi o Nanoelektronikk, nanofotonikk og nanomagnetisme o Nanoteknologi for energi og miljø - Systembiologi og FUGE-relatert forskning, bl a to noder av nasjonale teknologiplattformer o NorMIC o NARC

19 PLAN FOR VITENSKAPELIG UTSTYR OG INFRASTRUKTUR 2.2 Rekruttering og ressurser Flere av fagmiljøene ved fakultetet har et meget stort behov for rekruttering av stipendiater og post doc på grunn av stor tilgang på nye prosjekter. Det har vært meget vanskelig i å rekruttere norske kandidater til disse stillingene. 2.3 Mål for planperioden Viktigste målsetning innen planperioden er å realisere Solbygg, bidra til at NTNU Nanolab blir en suksess samt styrke forskningsgrupper som kan være kandidater for framtidig utlysning av SFF, SFI og lignende. Fakultetet har som mål å øke antall uteksaminerte master- og ph.d.-kandidater. 3. Prioriterte utstyrs- og infrastrukturprosjekter 1 TEM IFY 2 Solbygg - infrastruktur NT-fakultetet IKP 3 Europeisk CO 2 -lab (ECCSEL) innen absorbsjon og membraner (ECCSEL) som del Trondheim CO 2 Capture Laboratories (TCCL) 4 Fornying og oppgradering av undervisningslaboratorier for hele fakultetet NT-fak IKP 5 Fornyelse og oppgradering av vitenskapelig utstyr i forbindelse med renovering av kjemiblokkene 4 og samt kjemihallene C og D ( ) 6 Molekylært avbildningslaboratorium IFY 7 Etseutstyr for silisium til solceller IMT 8 Generisk røntgen laboratorium IFY 9 Detektorsystem for forskning innen biologiske nanopartikler IBT 10 MOCVD (metal organic chemical vapour deposition) Nanolab IBT 11 BioRad ProteinChip SELDI System og BioRad Experion Automated Electrophoresis for proteomikkstudier 12 Tredje generasjons solceller IFY 13 Biokjemisk analyselaboratorium v/ntnu SeaLab IBI 14 Nasjonalt laboratorium innen biodrivstoff IKP 15 Equipment for underwater photo-biology IBI 16 Nasjonalt reologisk laborarium IKP 17 Samlokalisering av IBT i kjemiblokk III ny innredning IBT 18 Laboratorium for studier av overflatereaktivitet (Surface Reactivity) IKP 19 Formlab IMT IBI 20 Quantitative analysis of gene expression patterns and regulation- including the renewal of sequencing facilities 21 MS-lab IBT, IKJ

20 PLAN FOR VITENSKAPELIG UTSTYR OG INFRASTRUKTUR 22 Tilleggsutstyr fibertrekkingstårn IFY 23 3D-SEM IMT 24 Krystallisasjonslaboratorium IKP 25 Advanced multiplate reader and cellular analysis system IBI 26 SPS (spark plasma sintering) IMT 27 Anlegg for gassretur og flytende helium IFY 28 Oppgradering av utstyr tilknyttet mikromatrise lav IBI 29 Spectroradiometers for atmospheric studies IFY