UTVIKLINGSPLAN FOR MYRSNIBÅ BARNEHAGE evaluert og justert juni 17.

Transkript

1 UTVIKLINGSPLAN FOR MYRSNIBÅ BARNEHAGE evaluert og justert juni 17. VISJONEN VÅR: Hver og en unik i et godt fellesskap VÅRE VERDIER: Menneskeverd Ulike og unike Likeverd Mening, mestring og lykke Respekt Godta ulikskap Mangfold Medvirkning Omsorg Bli sett Annerkjennelse Inkludering

2 Samfunnsmandat. Hva bygger barnehagen sin virksomhet på? Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem (Barnehageloven 1 formål) Barnehagens samfunnsmandat er å tilby barn under opplæringspliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø som er til barns beste. Den skal være en pedagogisk virksomhet og et velferdstilbud for småbarnsforeldre. Plan for kvalitetsutvikling for Klepp barnehagene ligger og til grunn for barnehagens egen utviklingsplan-årsplan. Den er utgangspunkt for videre planlegging og prioritering i egen organisasjon. Kvalitetsutvikling i barnehagesektoren i Klepp skal være i balanse mellom forskningsresultat, politisk og administrativ styring både nasjonalt og lokalt og ikke minst kartlagte behov hos barn, foreldre og tilsette. Det blir derfor viktig å kombinere føringene fra plan for kvalitetsutvikling klepp barnehagene med barnehagebasert utvikling og vurdering. Vi vil derfor benytte utdanningsdirektoratet sin ståstedsanalyse og foreldreundersøking, barns medvirkning og pedagogisk dokumentasjon som grunnlag for våre prioriteringer og satsingsområder. I denne planen har vi valgt å sette mål og tiltak på satsingsområdene, det vi ønsker å ha spesielt fokus og utvikling på. Kjerneprosessene er de prosessene som det alltid skal jobbes med og ha fokus på i organisasjonen og vi har valgt å beskrive hvordan vi ser og jobber med disse områdene. Vi har her valgt å ha et hovedmål på hver kjerneprosess. Vi vil evaluere områdene jevnlig selv om disse ikke er satsingsområder. Ny Rammeplan for barnehagen gjelder fra august 2017 og vi tar med litt justeringer i forhold til dette i planen underveis. Vi vil dra med oss livsmestring og helse og bærekraftig utvikling inn i våre prosjekt i løpet av året. Vi vil evaluere planen i løpet av 2017 og vil da eventuelt justere mål og satsingsområder. 1.0: Kort presentasjon av barnehagen. Myrsnibå barnehage ble bygget i 1995 og startet opp som en 3 avdelingsbarnehage 0-6 år. Vi hadde og 3 familiebarnehager som var tilknyttet barnehagen. Så startet barnehagen opp med egen småbarnsavdeling og 2 avdelinger 3-6 år. Nå drives barnehagen fortsatt med egen småbarnsavdeling mens på stor side er barna inndelt i fargegrupper etter alder. Barnehagen ligger i Verdalen i nærheten av Bore Skole og med kort avstand til turområde Kleppeloen. Vi har et uteområde med mange aktivitetsmuligheter og en liten skog rett ved uteområdet som blir flittig brukt. Se vår hjemmeside for flere bilder og informasjon. Barnehagen har en relativ

3 stabil personalgruppe, med både nye og flere erfarne medarbeidere. Dette gjør at det er gode muligheter til å drive langsiktig kompetanseheving. Se mer her: 2.0: Endringer i drift. Fra barnehageåret vil vi gå fra tre grupper til to grupper på stor avdeling. Vi ser at det de siste årene har vært ulikt antall barn på de ulike aldersgruppene og at det er utfordrende med personalkabalen. Vi vil derfor starte med to grupper barn, en gruppe på 18 barn og en gruppe på 24 barn. Samtidig er det mål om 50 % barnehagelærere og det blir lettere å organisere dette i disse gruppene. Vi har sett gjennom året at dette ikke har vært den beste løsningen for å ivareta spesielt skolebarna. I tillegg har gruppa på 24 barn vært for stor. VI vil derfor dette barnehageåret gå tilbake til å ha 3 aldersgrupper på stor avdeling, rødgruppe (3 åringer), gulgruppe (4 åringer) og grøngruppe (5 åringer). Det er totalt 7 årsverk på stor avdeling, 3 pedagoger og 4 assistenter. Småtroll 0-3 års avdeling har 12 barn og 4 årsverk, 2 pedagoger og 2 assistenter. Vi vil dele barna inn i mindre grupper i løpet av ulike tider i løpet av dagen. Vi veksler og med å være felles og delt i alder i løpet av dagen. Når vi deler barna inn i mindre grupper vil vi få større muligheter til å vise omsorg og skape trygghet samtidig som vi bygger relasjoner til barna. Vi får og være tett på og inkludere barna i leken men og mer tid til undring og samtale med barna. 3. 0: Visjon. Klepp kommune sin visjon: Barna vår framtid Etaten sin visjon: Mer læring for alle - Livskompetanse og danning - Lek - Undring, utforskning og magi Myrsnibå barnehage sin visjon: Hver og en unik i et godt fellesskap

4 4.0: Verdiene i Myrsnibå barnehage og Klepp barnehagen er: Myrsnibå barnehage har valgt å ta samme verdiene som den nye kvalitetsplanen for kleppbarnehagen har. Visjonen nås gjennom disse felles verdiene. Gjennom å jobbe med fagområdene i rammeplanen, våre arbeidsmåter med Mi arbeidet og prosjektarbeid vil vi nå alle disse visjonene. Samtidig vil voksenrollen og den Autoritative voksenstilen være avgjørende i arbeidet med barn, foreldre og personal for å nå barnehagen sine mål og prioriteringer. Barnehagens verdigrunnlag er knyttet til: Barnehageloven med vekt på oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier. Rammeplanen som bygger på et positivt menneskesyn og som har et helhetssyn på barn. Kleppbarnehagen: Hvert barn skal oppleve seg som verdifull. Hvert barn skal gjennom gode relasjoner, lek, gode opplevelser og varierte læringssituasjoner utvikle positiv selvfølelse. 1.1 Barnehagens verdigrunnlag. «Barnehagens verdigrunnlag skal formidles, praktiseres og oppleves i alle deler av barnehagens pedagogiske arbeid. Barndommen har egenverdi, og barnehagen skal ha en helhetlig tilnærming til barnas utvikling. Barnehagens samfunnsmandat er, i samarbeid og forståelse med hjemmet, å ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Lek, omsorg, læring og danning skal ses i sammenheng» (Rammeplan for barnehagen:2017, s.4). Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. s.4 i Rammeplanen. (Barnehageloven 1 Formål, 1. ledd). MENNESKEVERD RESPEKT OMSORG Ulike og unike Likeverd Mening, mestring og lykke Godta ulikheter Mangfold Medvirkning Bli sett Annerkjennelse Inkludering

5 Menneskeverd Ulike og unike Likeverd Mening, mestring og lykke Personalet: Respekterer at vi er ulike samt gir rom for mestring innad i personalet, ved at den enkelte får ta i bruk sine egenskaper. Barn: Gi rom for medvirkning. Vi er ulike, og det må anerkjennes og tas høyde for. Alle barn har rett til å bli møtt med respekt, forståelse og omsorg og gitt de redskapene de trenger for å utvikle seg videre og kjenner mestring i hverdagen. Foreldre: Vær lydhør ovenfor ønskene til foreldrene, respekter valgene foreldrene tar i forhold til deres barn. Vis at du som personal ønsker et samarbeid med dem, og ser på foreldrene som en ressurs. Det er stort mangfold i foreldregruppen, alle har rett til å bli møtt med respekt og åpenhet. Personalet: Alle i personalet har rett til å bli hørt, respektert og tatt på alvor, men lederne sitter med det overordnede ansvaret i forhold til beslutninger som må tas. Vi skal vise respekt for at vi er ulike og møte hverandre med åpenhet og forståelse. Alle i personalet har et ansvar til å skape et godt arbeidsmiljø. Barn: Personalet må være bevisst sitt eget barnesyn i møte med barna og unngå å krenke barn. Være bevisst på avmakt/makt forholdet mellom voksne og barn. Møt barna med respekt, anerkjennelse og nysgjerrighet, da barnet speiler seg i møte med deg. Barna skal bli møtt som likeverdige i samtale med deg. Foreldre: Respekter mangfoldet i foreldregruppen. Vær anerkjennende og bygg relasjon til foreldrene, slik at det opparbeides et godt samarbeid mellom barnehage og hjem. Foreldrene sitter med mye informasjon om barnet, vær åpen for å ta i mot det foreldrene måtte komme med av info. Personalet: Gi hverandre positive tilbakemeldinger, grip hverandre i å gjøre noe godt. Gi den enkelte oppgaver som gjør at den kjenner på mestring i sin hverdag i barnehagen. Møt hverandre på en god og ryddig måte. Være rause med hverandre tabbekvote. Viktig med god kommunikasjon mellom ledere og medarbeidere, samt på tverrs av gruppene. Barn: Personalet skal bygge relasjoner med alle barna i barnehagen, være et støttende stillas i leken. Personalet skal hjelpe barna til å bygge vennskap med andre barn, og hjelpe barna til å mestre de ulike situasjonene i hverdagen. Personalet skal tilrettelegge for mestring i både formelle og uformelle situasjoner. Foreldre: Tett samarbeid med foreldregruppen, være åpen for tilbakemeldinger foreldrene kommer med. Ta i mot barn og foreldre i leveringssituasjonen, ha fokus på å fortelle foreldrene om gode opplevelser i hentesituasjonene. Være ærlig og åpen om det som skjer i barnehagen, er det sensitiv informasjon eller noe en lurer på, tar personalet og ringer, eventuelt avtaler møte med foresatte.

6 Respekt Godta ulikhet Mangfold Medvirkning Personalet: Hver og en er unik i felleskapet og kan tilfører forskjellige ideer og impulser. Se ferdighetene til den enkelte, fremfor begrensingene. Sammen er vi gode. Barn: Se det unike i den enkelte, fremhev det barnet mestrer og løft det positivt. Bygg gode relasjoner slik at barnet kjenner seg sett, hørt og inkludert i fellesskapet. Foreldre: Respekt foreldregruppen, lytt til meningene deres, gi foreldrene god informasjon og ta i mot informasjonen de kommer med. Ta foreldrene på alvor, de kjenner barnet sitt best. Personalet: Vi ser mangfoldet i personalgruppen som en berikelse, hvor alle har noe bra å tilføre til fellesskapet. Barn: Vi verdsetter den enkelte i barnegruppen, og ser på mangfoldet i barnegruppen som noe positivt. Vi tar hensyn til at barna er ulike og trenger oss på forskjellige måter. Foreldre: Det er stort mangfold i foreldregruppen, vi som personal i barnehagen må ta oss tid til å bli kjent med den enkelte, og tilpasse samarbeidet deretter. Vi tar i bruk tolk og andre hjelpemidler for å passe på at foreldre blir forstått og at de får den informasjonen de trenger fra barnehagen. Personalet: Alle i personalet må få medvirkning i hverdagen for å kjenne seg verdsatt. Alle kan likevel ikke bestemme alt men må få mulighet å komme med sine tanker og ideer i ulike prosesser før beslutninger blir tatt. Mine ideer og meninger er viktige og jeg er viktig og for fellesskapet i barnehagen. Alle må bli hørt og vi må lytte til hverandre. Barn: Barn har rett til å medvirke på alt som vedgår dem. Vi må tilrettelegge for at barna får mulighet til å komme med sine ideer i forhold til tema i barnehagen, og se til at ideene deres blir gjennomført i den grad det er mulig etter alder og modenhet. Barn har rett til å bli tatt på alvor og møtt på en måte som gjør at de føler seg betydningsfulle. Foreldre: I barnehagen har vi driftsstyret, hvor foreldrene har direkte medvirkning i driften i barnehagen. Vi som personalet må være åpne for foreldrenes innspill i forhold til rutiner, tema m.m. og ta høyde for innspillene så langt det lar seg gjøre.

7 Omsorg Bli sett Annerkjennelse Inkludering Personalet: Den enkelte i barnehagen har rett til å få oppfølgning fra sin nærmeste leder, få veiledning i uformelle og formelle situasjoner i forhold til voksenstilen sin i barnehagen. Personalet i barnehagen er rollemodeller for barna, de speiler oss, noe som gjør at vi må være bevisst på måten vi møter hverandre på i hverdagen. Barn: Alle barn har rett til å bli sett og bli bekreftet. Barna utvikler selvbilde ved å speile seg i oss. Måten vi møter barna på, vil ha konsekvenser for barnet i det videre løpet. Vi har et ansvar for å møte barnet på en måte som fremmer positiv utvikling hos barnet. Foreldre: Foreldre har rett til å bli sett og hørt. De har rett til å bli tatt på alvor og ha medvirkning i de sakene de ønsker medvirkning i. Personalet: Den enkelte trenger bekreftelse fra andre. Bli hørt. Møte hverandres følelser. Barn: Bli hørt og tatt på alvor og gi barnet opplevelse av at de er betydningsfulle. Bekrefte barnets følelser både når de er glade, sinte, og leie. Si at de er savnet når de har vært borte og kjekt at de er her i dag. Gi barnet mestringsfølelse. Foreldre: Verdsett foreldrene og vis interesse. Ha en positiv holdning til mangfoldet i foreldregruppa. Personalet: Bli tatt med i ulike prosesser som angår arbeidet. Invitere med i ulike beslutninger, samtaler og sosiale aktiviteter. Barn: Barna får hjelp til å være i lek og delta i gode gruppeopplevelser slik at de blir inkludert i fellesskapet. Utvikle vennskap og gode relasjoner til hverandre. Foreldre: God informasjon og åpenhet i forhold til mangfold av foreldre. God informasjon om barnets utvikling. Invitere foreldre med til å bidra i foreldrearrangement og innholdet i barnehagen. Skape en god relasjon til alle foreldre. Vi vil jobbe mer aktivt med verdiene inn med barna og ta dette inn i prosjektarbeidet og arbeidet med sosial kompetanse. I den nye rammeplanen er dette vektlagt.» «Barnehagens verdigrunnlag skal formidles, praktiseres og oppleves i alle deler av barnehagens pedagogiske arbeid» (Rammeplanen:2017, s.4).

8 5.1: Barnehagen sine fokusområder-profil. Mi og mestring. Myrsnibå barnehage jobber etter MI-Mange Intelligenser teori av Howard Gardner. Vi skal jobbe med utgangspunkt i MI-teorien, og på denne måten sørge for at barnehagen blir en pedagogisk virksomhet som oppfyller kravene i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Det er viktig at arbeidsmetodene blir en del av personale og at foreldrene får innsyn i teorien samt at det blir en rød tråd i arbeidet og arbeidsmetodene i barnehagen. Barn er forskere i eget liv, de er nysgjerrige og vet at de kan ganske mye. Det bør de voksne som jobber i barnehage også være, alle kan noe - men ikke alle kan det samme. Ved å være bevisst på dette, blir barna trygge på egen kunnskap og på seg selv. De får medvirkning i egen danningsprosess, samtidig som de får venner og utvikler egenskaper som de trenger senere i livet. I rammeplan for barnehagen 2017 og barn og barndom står det: «Barna skal møtes som individer, og barnehagen skal ha respekt for barnets opplevelsesverden. Barns liv påvirkes av omgivelsene, men barn påvirker og sine egne liv. Barnehagen skal gi rom for barnas ulike forutsetninger, perspektiver og erfaringer og bidra til at barna, i fellesskap med andre, utvikler et positivt forhold til seg selv og tro på egne evner». (Rammeplanen: 2017, s.4). Se mer på hjemmesiden og de ulike intelligensene i linken her: a9d6-57ca1df1d6d0.pdf Deler av barnehagen er inndelt etter Mange Intelligenser i rom og kroker. Språkglup: Språkrom med bøker og ulikt språkmateriell. Formglup: Formingskrok med tegning, maling, klipping og bruk av diverse formingsmateriell. Talglup: Spillekrok med pusslespill, matematisk materiell til telling, mønster og former og ulike spill.

9 Kroppsglup: Aktivitetsrom inne med puter, baller, kjegler m.m. Uteområdet med sykling, springing, rutsjing, ball-lek, klatring og sandkasselek. I tillegg ulike aktiviteter på tur i Kleppeloen og i skogen utenfor barnehagen. Menneskeglup: Lekekrok med stort dokkehus til ulike typer rollelek og diverse leker i bilkrok. Musikkglup: Musikk og drama rom med utkledningsklær, dyrekostymer og musikkinstrumenter. Innbyr også her til rollelek. Fellessamlinger og andre samlinger i barnegruppa. Naturglup: Naturkrok med naturbøker og diverse utstyr til bruk inne, ute og på tur. Alle glupene og krokene knyttes opp mot Rammeplanens fagområder. Disse rommene og krokene blir brukt i frilek, og i tema og prosjektarbeid. Vi bruker MI glupene i lek, i planlegging, i samtaler og evaluering. Det enkelte barn er i fokus hver sin uke hvert barnehageår og sitter i den gode stol. I den gode stol gir de andre barna og de voksne en positiv tilbakemelding til barnet som blir skrevet ned i et Mi skjema og som henger på veggen og senere blir satt i barnet sin perm. Når barna er i fokus får de være med å hjelpe til i ulike sammenhenger i løpet av uken. Vi bruker og Mi i observasjoner ved foreldresamtaler og evaluering av planer og aktiviteter. Dette sikrer at vi har en rød tråd i vårt arbeid med Mange Intelligenser og at vi jobber mot visjonen der alle barn er unike. Se mer på vår hjemmeside: Tema og prosjektarbeid Vi vil i tema og prosjektarbeid knytte Mange Intelligenser teorien med de ulike glupområdene, og fagområdene i Rammeplanen inn i prosjektarbeid som metode der barnemedvirkning står sentralt. Vi vil og knytte andre deler av innholdet i rammeplanen inn i prosjektarbeidet som barns medvirkning, barn og barndom, verdier, livsmestring og helse, bærekraftig utvikling, demokrati m.m. Vi har temaperiodene over 3 måneder med bruk av alle glupområdene og der vi har fokus på ulike fagområder. Tema og prosjektarbeid har ulike faser. Planleggingsfase, gjennomføringsfase, refleksjonsfase, dokumentasjonsfase og evalueringsfase. Barna er deltakende i alle fasene i tema og prosjektarbeidet. Se vedlegg senere i planen for mer utfyllende innhold Fasene i prosjektarbeid.

10 Løvebarnehage Myrsnibå barnehage er en løvebarnehage og jobber med materiellet i Være sammen som forebygging og jobbing med sosial kompetanse. Den autoritative voksenstilen er et grunnleggende prinsipp i være sammen programmet. Det betyr at denne voksenstilen skal utgjøre en viktig del av barnehagens pedagogiske plattform og de ansattes felles forståelse. Prinsippet går ut på at de voksne utøver sitt yrke i en dynamisk kombinasjon av varm relasjonsbygging til barnet, og en tydelig voksenstil når det gjelder å sette krav og grenser til barna (kompetanseløft i barnehagen:2014). Kjernekomponenter i programmet: Autoritativ voksenrolle (varm og grensesettende voksen). Kommunikasjon og perspektivtaking (speiling og selvbildedanning). Tidlig innsats (avlæring og omlæring). Utfordrende adferd (avlære reaktiv og proaktiv progresjon). Organisasjonsutvikling og implementering. Bruk av materiell med barna- 16 ulike tema til bruk i samtale og refleksjon: Det er fint å være meg. Jeg kan være trist og glad. Godt at venner finnes. Jeg vil være med. Jeg kan dele. Jeg kan bli sint. Jeg kan si så mange ting. Tenk om jeg ble plaget. Jeg kan trøste og bli trøstet. Jeg kan vente på tur. Jeg tenker på deg som er alene. Vi er sammen. Det beste jeg vet. Jeg er stille. Vi kan se hverandre.

11 Løveloven Kan du løveloven? Jeg skal være meg, men gi plass til andre, slik at de blir seg, bry meg om en annen, hjelpe når jeg kan. Slik blir livet bedre for barn i alle land. Ser du en som plages? Det er ikke bra! Alle må stå sammen om å si ifra! Alle barn på jorden har den samme rett til å være trygge og til å være sett. Mer informasjon på Når teori er implementert i personalet og barna har blitt kjent innholdet og budskapet i "løveloven" har barnehagen en løvefest som markerer at barnehagen har blitt en løvebarnehage. Dette arbeidet vil være en naturlig del av arbeidet i møte med barn, personal og foreldre i barnehagen. Være sammen arbeidet vil være en naturlig del gjennom hele dagen der personalet samtaler med barna når situasjoner oppstår i tillegg til egne samlinger med barna. Det brukes og rollespill for å synliggjøre ulike situasjoner. Barnehagen har og egen handlingsplan for et trygt og godt barnehagemiljø i forhold til forebygging av mobbing og utestenging. I denne planen er det sjekklister for evaluering av barnehagens miljø og barns trivsel. I årshjulet i planen skal en sikre at en har fokus på et trygt og godt barnehagemiljø gjennom året. Det er og laget egen progresjonsplan for sosial kompetanse, lek og trivsel og en handlingsplan for arbeidet med sosial kompetanseprogrammet «være sammen». Det er viktig at alle barn føler seg sett og hørt, er inkludert i lek, og har venner og tilhørighet i gruppen. Link til plan forebygging av mobbing her: c760bf19bf5f.pdf Link til tryggbarnehage.no her: Link til progresjonsplan sosial kompetanse, lek og trivsel her: b ac4609e06.pdf Link til handlingsplan sosial kompetanse være sammen arbeidet her: a4a0-dabcc6f6f6a0.pdf

12 Praksisbarnehage Myrsnibå barnehage er praksisbarnehage for Universitetet i Stavanger. Vi har vært praksisbarnehage siden år 2000 og har nettopp fornyet ny 4 årsperiode som praksisbarnehage frem til Det gir oss mulighet til et nært samarbeid med Universitetet i Stavanger, og det gjør det lettere for oss å holde oss oppdaterte på hva som rører seg i den pedagogiske verden. Samtidig gir det oss mange refleksjoner på vårt arbeid. Barnehagen har for tiden tre praksislærere som tar imot studenter på høst og våren fra Universitetet i Stavanger. 5.2: Barnesyn gjenspeiler verdiene. (se tidligere under verdier). Vi ønsker at barna skal få en god start på livet, oppleve glede, omsorg, lek og læring gjennom aktiviteter med barna som aktører. Hverdagen må preges av humor og glede gjennom danning, omsorg, lek, og læring i ulike aktiviteter. Balanse mellom voksne som former og barnet som skaper. Vi ser barnet som unike med ulike interesser, styrker og utfordringer. Danning og tilhørighet er å være en del av noe. Barnet får anledning til å være seg selv og bli seg selv, og dannet i et anerkjennende fellesskap med andre barn og voksne. Ser det unike i hvert enkelt barn og det unike i hver enkel situasjon. Relasjoner mellom barn-barn, voksnebarn, voksne-voksne er det grunnleggende. Mål er å utvikle livskompetente barn som er aktører i eget liv og som opplever mestringsglede i hverdagen. Logoen vår. Myrsnibå fuglen er vår logo og navnet på barnehagen. Barnehagen er bygget på myr og derav navnet.

13 5.3: Barnehagen sine satsingsområder. Hovedsatsingsområde Kleppbarnehagen: Tidlig innsats. I forhold til Klepp kommunes hovedsatsningsområde tidlig innsats tenker vi slik i Myrsnibå barnehage. Mål Tett foreldresamarbeid Mangfold og inkludering Styrka tverrfaglig samarbeid Tilstrekkelige og kompetente og varierte tilsette Godt, trygt psykososialt miljø Fleksible opptaksregler Tiltak God dialog i det daglige Foreldreaktiv tilvenning Møtepunkter i form av foreldresamtaler, foreldremøter og arrangement Brukerundersøkelser Deltakelse i driftsstyret Informativ og oppdatert nettside Åpen holdning til alle kulturer Kjennskap til ulike kulturer God informasjon og bruk av tolk i alle møter Inkludere i foreldremøter og ulike arrangement Inkludere barn inn i lek og som en del av barnegruppa Synliggjøring av andre kulturer i barnehagen Intern plan for tidlig innsats, se linken under. Samarbeid om utfordringer omkring barns utvikling. Nytt punkt i samtaleskjema i forhold til barnets progresjon: Veien videre-barnets utviklingspotensialer. Kjennskap til ulike samarbeidspartnere God pedagogdekning Kompetanseutvikling på personalmøter og bruk av teori, refleksjon og evalueringer Marte Meo praktikergrupper og veiledning Se de ansattes ulike styrker ved bruk av visjon og Mi Fokus på trivsel-humor og glede Være sammen-sosial kompetanse Relasjonsbygging og inkludering Plan for et trygt og godt barnehagemiljø-forebygging av mobbing. Sjekklister for trivsel og miljø. Barnesamtaler Medarbeidersamtaler Medarbeiderkartlegging Tilbakemeldinger Varsling Rett tjenestevei Sosiale møtepunkter Bli hørt Medvirkning Åpen holdning Tilrettelegge

14 Mål Autoritative omsorgsfulle voksne Tiltak Varm og grensesettende voksenstil Fokus på omsorg og tilknytning-trygghetsirkelen Relasjonsbygging God kommunikasjon Møte barn med det gode blikket Bekrefte barnets følelser Evaluert målene i tidlig innsats på pedlederdag i kvalitetskrysset og justert. Vår egne satsnings områder: Mangfold og inkludering. I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det: «Barnehagen skal fremme respekt for menneskeverdet ved å synliggjøre, verdsette og fremme mangfold og gjensidig respekt». (Rammeplanen:2017, s.5). Mål Tiltak God kommunikasjon og samarbeid Tolk til alle møter og samtaler. mellom barnehage og hjem. Informasjonsmøte før oppstart. Flere møter ved behov. Korte og enkle beskjeder i hverdagen. Nøkkelord plakater med bilder. En til en kommunikasjon for å sikre forståelse. Informasjon på papir i hylla. Oppfordre foreldre til å bidra med innspill fra sin kultur. Utvikle god språkforståelse hos barna Kunnskap om språkarbeid på personalmøte og andre møter. Oppfordre foreldre til å bruke morsmålet hjemme. Fylle ut barnets språkhistorie ved oppstart og overgang til skolen. Være gode språkmodeller. Bruke konkreter (bilder og gjenstander). Visuell dagsrytme plan med bilder. Bevisst bruk av språket i leken. Sett ord på det barnet gjør i uformelle og formelle situasjoner. Smågrupper eller en til en der en gir barna en førforståelse. Bruk av BUM. (begrepsutviklingsmetode) Bruk av ulikt materiell-bøker-regler

15 Mål Personalet har en åpen holdning til ulike kulturer. Foreldrevennlig tilvenning Tiltak Respekt for foreldrenes ønsker. Forståelse for deres levemåte. Innsikt i deres kultur. Be foreldrene fortelle om sin kultur når en har foreldresamtale. Bruk av landplakater. Refleksjoner på personalmøter og bruk av teori og temahefter. Mål Tiltak Barnet utvikler en trygg tilknytning. Personalet har kunnskap om tilknytning og trygghetsirkelen. Felles besøksdag i barnehagen. Tilby barna å komme på flere besøk i lag med foreldre i løpet av sommeren Utlevering av barnas perm. Tilvenning i mindre grupper. Foreldre er tilstede minimum i barnehagen de første 3 dagene mellom sammen med barnet. Ved pauseavvikling har foreldre ansvar for barnet og de kan være i barnehagen frem til disse dagene. Foreldrene er velkomne til å være flere dager i barnehagen ved behov. Anbefaler kortere dager i starten. Primærkontakt følger med og observerer hvordan barnet reagerer og hvordan foreldre møter barnet. Primærkontakt blir kjent med barnet underveis. Barn fra liten til stor blir kjent med stor avdeling og sin primærkontakt på våren etter påske med en fast besøksdag i uken. Barn fra liten til stor starter etter hvert som de er tilbake fra ferie (fra 1.august). Foreldre blir kjent med barnehagen Informasjonsmøte for foreldre før oppstart om tilknytning og tilvenning. Foreldre hjelper gjerne til under tilvenningen. Informasjon til foreldre underveisavklare forventninger. Foreldre blir kjent med andre familier

16 Barns medvirkning -medbestemmelse. Barnehagen skal ivareta barnas rett med medvirkning ved å legge til rette for og oppmuntre til at barna kan få gitt uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet, jf. Barnehageloven 1 og 3, Grunnloven 104 og FNs barnekonvensjon art. 12 nr.1. Barna skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Alle barn skal kunne erfare å få innflytelse på det som skjer i barnehagen. (Rammeplanen:2017, s.12). Mål Tiltak Kunnskap om barns medvirkningmedbestemmelse Bruke heftene Barns medvirkning og De minste barna i barnehagen. Annen litteratur Reflektere rundt begrepene og sette ord på hvordan barn kan medvirke-medbestemme Reflektere om forskjellen på medvirkning og medbestemmelse Dele kunnskap med foreldrene på foreldremøter og i samtaler Barna får medvirkning i sin hverdag. Vi bekrefter barna gjennom samtale, lytting og undring. Vi ser barna sine spor/interesser i hverdagen og tar dette med oss videre i tema/prosjektarbeidet. (se vedlegg, Ulike faser i prosjektarbeid) Tone seg inn mot barnet og møte barnets følelser med bekreftelse. Evaluert i gjort-lært-lurt skjema i personalets veiledningsgrupper.

17 Voksenrollen. Vi har jobbet mye med å være profesjonelle voksne, vi ønsker fortsatt å holde trykket på dette. Vi skal være profesjonelle aktører som gjør en forskjell for barna som går i Myrsnibå barnehage. Vi ønsker at barna skal møte en voksen som ser det unike i hvert barn og som blir møtt med anerkjenning, respekt og omsorg. Fokus på barns beste. Vi ønsker å skape god trivsel og godt arbeidsmiljø og det blir derfor viktig å jobbe med kommunikasjon og relasjonsbygging med både barn og voksne. Vi har og hatt 3 av våre barnehagelærere med i praktikergrupper i «Marte Meo» og der vi jobber med bruk av video for å reflektere rundt den voksne sin rolle i forhold til relasjon mellom voksen og barn. De siste 2 barnehagelærere tar dette året praktikergruppe. I tillegg vil styrer starte på Marte Meo terapeut utdanning over 2 år. Vi ser Marte Meo som en videreføring og en oppskrift for å jobbe med teorien i være sammen arbeidet og den autoritative voksenstilen. Mål Fremme bedre kommunikasjon mellom voksen- voksen og voksen- barn. Tiltak Kommunikasjonsteori-speiling. "Være sammen" programmet. Veiledning ved bruk av Marte Meo metoden og andre metoder. Refleksjon over egen kommunikasjon og praksis. Samarbeid på tvers av gruppene. Observasjoner. Relasjonsbygging. Tilbakemeldinger til hverandre. Rett tjenestevei og varsling.

18 6.0: Kjerneprosesser. Hoved kjerneområdet i vårt arbeid er omsorg og trygghet. 6.1: Omsorg-relasjonsbygging. (Rammeplanen:2017, s.8). Mål: Barn skal møtes på en omsorgsfull måte av personalet som er lyttende, gir nærhet og har evne og vilje til samspill. I Myrsnibå barnehage ser vi det slik: Vi vil bruke trygghetssirkelen som utgangspunkt for vårt arbeid for å skape en trygg base og en trygg havn. (Se figur under). Vi vil dele barna inn i smågrupper for å bygge gode relasjoner og få mer tid med hvert barn. Vi vil sette ord på barnas følelser, trøste og bekrefte. Vi vil møte barna med det gode blikket og se det unike i hvert barn. Vi vil være fysisk tilstede på gulvet og psykisk opplagt til å møte barnas behov til enhver tid.

19 Forklaring av sirkelen: Personalet har tatt i bruk «Være sammen» som et verktøy. Mål: Fremme sosialt kompetente barn med god selvfølelse, gjennom å være en autoritativ barnehage med varme og grensesettende voksne. Dette kan oppsummeres med det autoritative krysset. (se figur under) Se også progresjonsplan sosial kompetanse, lek og trivsel og barnehagen sin plan mot forebygging av mobbing på:

20 6.2 Lek «Leken skal ha en sentral plass i barnehagen, og lekens egenverdi skal anerkjennes. Barnehagen skal gi gode vilkår for lek, vennskap og barnas egen kultur. Leken skal være en arena for barnas utvikling og læring, og for sosial og språklig handling. Barnehagen skal inspirerer til og gi rom for ulike typer lek både ute og inne. Barnehagen skal bidra til at alle barn kan oppleve glede, humor, spenning og engasjement gjennom lek-alene og sammen med andre. (Rammeplanen:2017, s.9). Mål: Stimulere til allsidig og kreativ lek der alle barn er inkludert I Myrsnibå barnehage ser vi det slik: Leken er barnas viktigste læringsarena. I leken lærer barna å samarbeide med hverandre, vente på tur, dele og vise omsorg. Å delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningskapning i barnehagen. For barna er leken et verktøy for å bearbeide inntrykk og gi uttrykk. Det fysiske miljøet i barnehagen er tilrettelagt for gode lekearenaer. Aktive og tilstedeværende voksne, som fungerer som støttende stillas for barn i lek der en kan tilføre noe for å utvide eller utvikle leken. Gjøre bruk av lekegrupper for å knytte og bygge gode relasjoner slik at vi kan hjelpe barna inn i leken.

21 6.3 Læring I barnehagen skal barna oppleve et stimulerende miljø som støtter opp om deres lyst til å leke, utforske, lære og mestre. Barnehagen skal introdusere nye situasjoner, temaer, fenomener, materialer og redskaper som bidrar til meningsfull samhandling. Barnas nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær skal anerkjennes, stimuleres og legges til grunn for deres læreprosesser. Barna skal få undersøke, oppdage og forstå sammenhenger, utvide perspektiver og få ny innsikt. Barna skal bruke hele kroppen og alle sanser i sine læringsprosesser. Barnehagen skal bidra til læringsfellesskap der barna skal få bidra i egen og andres læring». (Rammeplanen: 2017, s.9-10). Mål: Legge til rette for et variert læringsmiljø i barnehagen. I Myrsnibå barnehage ser vi det slik: Omsorg, tilknytning og relasjonsbygging er grunnmuren for barns læring. Sosial kompetanse og barns trivsel er viktig for barns læring. Barna lærer av hverandre, og i alt de gjør. Barna lærer gjennom å bygge relasjoner til hverandre. Barna lærer gjennom at de utvikler livskompetanse og danning. Barn lærer gjennom lek og vennskap. Personalet har et aktivt forhold til læringsprosessene til barna der undring, utforsking og nysgjerrighet er sentralt. Personalet tilbyr barna varierende opplevelser og utfordringer tilpasset barnas forutsetninger. Fysiske miljøet i barnehagen er tilrettelagt for læring, både for den enkelte og gruppen. Barna lærer om sine styrker gjennom arbeidet med Mange Intelligenser teori. Barna får medvirke i sin egen læring ved bruk av prosjektarbeid som metode. Barna lærer gjennom bruk av ulike fagområder i rammeplanen for barnehagen

22 6.4: Språk. Barnehagen skal være bevisst på at kommunikasjon og språk påvirker og påvirkes av alle sider ved barnehagens utvikling. Gjennom dialog og samspill skal barna støttes i å kommunisere, medvirke, lytte, forstå og skape mening. Barnehagen skal anerkjenne og verdsette barnas ulike språk og kommunikasjonsuttrykk. Alle barn skal få god språkstimulering gjennom barnehagehverdagen, og alle barn skal få delta i aktiviteter som fremmer kommunikasjon og helhetlig språkutvikling. (Rammeplanen:2017, s.10-11). Mål: Gi barna et rikt og variert språkmiljø. I Myrsnibå barnehage ser vi det slik: Felles opplevelser og aktiviteter gir unike muligheter for kommunikasjon mellom barn-barn og barn-voksen. Personalet er bevisst sin egen rolle, ved å være gode språkmodeller for barna der de voksne bruker språket aktivt og tydelig, og skaper et godt språkmiljø gjennom hele dagen. Leken er en viktig arena for språklæring og språkutvikling. Personalet jobber med at barna får en god førforståelse før vi setter i gang aktiviteter, der belyser vi ord og begrep som er sentrale og hva de betyr. Personalet legger til rette for god språkstimulering gjennom bruk av bøker, rim, regler og konkreter. Bruk av fokusord der en samtaler om hva ulike ord betyr og utvider barnas ordforråd. Bruk av fortsettelsesbøker til de største barna. Synliggjøring og bruk av ord og bokstaver i barnehagen. Personalet leser for barna i mindre grupper for å gi barna tettere oppfølging i forhold til forståelse og utvikling av språket. Se også andre tiltak under satsingsområde Mangfold og inkludering fremme i planen.

23 6.5: Foreldresamarbeid. Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling, jf. Barnehageloven 1. Betegnelsene «hjemmet» og «foreldrene» omfatter også andre foresatte. Barnehagen skal ivareta foreldrenes rett til medvirkning og arbeide i nært samarbeid og forståelse med foreldrene., jf. Barnehageloven 1 og 4. Samarbeidet mellom hjemmet og barnehagen skal alltid ha barnets beste som mål. Foreldrene og barnehagens personale har et felles ansvar for barnets trivsel og utvikling. Barnehagen skal legge til rette for foreldresamarbeidet og god dialog med foreldrene. Foreldresamarbeidet skal både skje på individnivå, med foreldrene til hvert enkelt barn, og på gruppenivå, gjennom foreldreråd og samarbeidsutvalget» (Rammeplanen:2017, s.12). I Myrsnibå barnehage har vi driftsstyret istedenfor samarbeidsutvalg. Mål: Godt og tett foreldresamarbeid i det daglige om barns trivsel og utvikling. I Myrsnibå barnehage ser vi det slik: Informasjon og tilbakemeldinger i det daglige ved levering og henting. Trygg tilvenning og samarbeid om barnets tilknytning til nye tilknytningspersoner der vi er trygg havn og trygg base for barnet. Samarbeid om barnets trivsel og utvikling i foreldresamtaler og andre møter for tidlig innsats og samarbeid med andre instanser. Informativ og oppdatert hjemmeside. Brukerundersøkelser. Foreldremøter. Foreldrearrangementer. Deltakelse i driftsstyret.

24 6.6: Voksenrollen. Mål: Profesjonelle voksne i møte med barn, foreldre og medarbeidere. Plan for kvalitetsutvikling klepp barnehagen sier dette: «Alle ansatte skal være profesjonelle aktører som gjør en forskjell. Barna skal oppleve hver voksen som inkluderende, omsorgsfull og med god relasjonskompetanse. Kvalitet i barnehagen i Klepp skal en kunne se i profesjonaliteten og praksisen til de ansatte». Dette illustreres gjennom fugl plakaten i plan for kvalitetsutvikling kleppbarnehagen. I Myrsnibå barnehage ser vi det slik: Har barna sitt beste i fokus: Møter barn med omsorg og det gode blikket. Har en autoritativ voksenstil: Varm og grensesettende voksen med fokus på relasjonsbygging. Er deltakende og gir rom for lek, humor og glede: Aktiv i lag med barna. Reflekterer over egen praksis: Er en god rollemodell for barn og voksne. Har endringskompetanse: Hver enkelt tar ansvar for egen utvikling og er med på å skape et godt læringsmiljø. Ansvar for å sette seg inn i barnehagenes sine Hms regler og rutiner og at de etterleves i praksis. Ansvar for at barnehagen sin visjon og verdier etterleves i praksis. Kjennskap til Rammeplanen for barnehager og ny utvikling i barnehagesektoren.

25 6.7: Implementering og lærende organisasjon. "Barnehageeieren og alle som arbeider i barnehagen, skal sammen bidra til å oppfylle målene og kravene i rammeplanen med utgangspunkt i sine erfaringer og sin kompetanse. Barnehagen er en lærende organisasjon der hele personalet skal reflektere rundt faglige og etiske problemstillinger, oppdatere seg og være tydelige rollemodeller» (Rammeplanen:2017, s.7). Definisjon på implementering: " Prosesser som dreier seg om å omsette en ide, et program eller ulike aktiviteter og strukturer som er nye for personene som forsøker eller forventer endring" Definisjon på en lærende organisasjon:(peter Sengen:) En lærende organisasjon er en organisasjon der alle kontinuerlig øker sin evne til å skape resultater som de virkelig ønsker å oppnå, der organisasjonen oppmuntrer til nye måter å tenke på, der den kollektive visjonen om å skape det beste er satt i fokus, og der alle kontinuerlig lærer hvordan en lærer sammen. Implementering for barnehageåret vil være satsingsområde Klepp barnehagen Tidlig innsats Egne satsinger: Barns medvirkning. Voksenrollen: Veiledning og bruk av Marte Meo metoden. Mangfold og inkludering. Foreldrevennlig tilvenning. I Myrsnibå barnehage ser vi det slik: Engasjert personalet som er åpne for endring og utvikling. Reflekterer over egen væremåte og praksis. Bruk av observasjoner. Bruk av praksisfortellinger. Konstruktive tilbakemeldinger til hverandre. Faglig påfyll på ulike møter og kurs som planleggingsdager, personalmøter, pedagogiske ledermøter og gruppemøter. Utarbeider gode planer. Planlegging i Mi skjema. Evaluerer i kvalitetskrysset og bruk av skjema gjort-lært-lurt. Faser i prosjektarbeid med barna: planlegge, gjennomføre, reflektere, dokumentere og evaluere. Veiledningsgrupper. Evaluert pedlederdag i kvalitetskrysset.

26 Vedlegg: Fasene i prosjektarbeid som metode Tema og prosjektarbeid i Myrsnibå barnehage. FASER HVA HVORDAN 1. PLANLEGGE Velge felles tema for prosjektet Inspirere og skape nysgjerrighet Sette felles mål for prosjektet Enkel, konkret og målbar Ideutveksling Sette eget tema for gruppa Innhold og tiltak Planlegge sammen med barna Formulere problemstilling 2. GJENNOMFØRE Trekke ut frå MI planen ulike aktiviteter Tankekart i personalet Finne tema for gruppa ut ifra felles tema for barnehagen Lage MI plan for gruppa: Personalet skal legge til rette for: Presentere til barna så frø Ta med innspill frå barna Observere Formuleres som en utfordring, hypotese eller et spørsmål Ukeplan-månedsplan- Hva-hvordan-hvorfor skjema Aktive voksne som observerer og tar tak i barnas innspill og interesser. 3. REFLEKTERE Underveis i prosessen Undre sammen med barna. Kvalitetskrysset eller gjort-lært-lurt skjema. Vise bilder til barna. 4. DOKUMENTERE Underveis i Prosessen å velge ut Foto Tankekart Collage-veggavis Lage bok Powerpoint Film Praksisfortellinger Utstilling av ting som er laget 5. EVALUERE Til slutt: Hva har vi gjort Se gjennom dokumentasjonen når en evaluerer. Vise bilder fra aktiviteter til barna MI planen-skriv Personalet har gjort Bruke projektor

27 Myrsnibå barnehage: Hver og en unik i et godt fellesskap. Styrer: Monica Sveli Kåstad Mobil: Mail: Monica.Kastad@klepp.kommune.no Tlf: Myrsnibå: Mail: Myrsniba@klepp.kommune.no Besøk oss: eller P.krohnsv KLEPPE