Rapport Topplederne i kommunesektoren

Transkript

1 Rappor Topplederne i kommunesekoren

2 Econ-rappor nr , Prosjek nr. 5Z ISSN: KAL/LEB/pil, JAN, 15. sepember 2008 Topplederne i kommunesekoren Uarbeide for KS Econ Pöyry AS Posboks 5, 0051 Oslo. Tlf: , Faks: , hp://

3 Innhold: SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER... 1 EXECUTIVE SUMMARY INNLEDNING Formål Bakgrunn Meodisk opplegg PAI-regisere Inervjuer Gruppering av kommuner og fylkeskommuner Udanningsgruppering HVEM ER RÅDMENN? REKRUTTERINGEN TIL RÅDMANNSSTILLINGENE VARIGHET OG AVGANG LØNNEN FOR RÅDMENN VEDLEGG 1: UTDANNINGSGRUPPERINGEN VEDLEGG 2: SAMMENHENGEN MELLOM KVINNEANDEL, REKRUTTERING, AVGANG OG TURNOVER VEDLEGG 3: TABELLER VEDLEGG 4: ENDRINGER I KOMMUNESTRUKTUREN

4 Sammendrag og konklusjoner Resymé KS har som mål å oppnå en balanser/lik fordeling av kvinner og menn i rådmannssillinger innen Kvinneandelen blan alle rådmenn øker langsom i forhold il dee måle, fra 13 prosen i 2004 il 18 prosen i Kvinneandelen blan nyilsae rådmenn ligger på e høyere nivå, og er øk beydelig de sise årene, fra 23 prosen i 2004 il 36 prosen i Men de kvinnelige rådmenn sluer raskere enn de mannlige rådmenn. De har også de sise årene vær en avagende ilgang på ledige rådmannssillinger og dermed mindre muligheer for å rekruere kvinner. Lønnen varierer beydelig mellom rådmenn. Kvinne isedenfor mann i en rådmannssilling beyr vel 6 prosen lavere lønn i perioden , når vi konrollerer for alder, kommunesørrelse og kommunens senralie. De er ikke konroller for kompeanseforskjeller, men nesen alle rådmenn har høyere udanning og ype udanning er nokså lik mellom kvinnelige og mannlige rådmenn. Bakgrunn KS har veda ledelse som e sasingsområde, uryk både i Arbeidsgiversraegien AGS 2020 og andre ledelsepolicyer, og i a: KS vil arbeide for en balanser/lik fordeling av kvinner og menn i rådmannssillingene i løpe av en i års periode (Senralsyrevedak mai 2005). KS har på denne bakgrunn ønske å få fremskaffe e fakagrunnlag om den adminisraive oppledelsen i kommunesekoren. Problemsilling Denne rapporen har il formål å gi e kunnskapsgrunnlag om kommunenes adminisraive oppledelse, i hovedsak baser på daa fra PAI-regisere il KS. Rapporen viser sammenseningen eer kjønn, alder og udanning og endringer de sise 5 år, den belyser rekrueringen il og avgangen fra rådmannssillinger og lønnsuviklingen. Rapporen er spesiel vinkle mo å vise forskjeller, likheer og uviklingsrekk knye il kjønn. Konklusjoner Kvinneandelen i rådmannssillingene i primærkommunene er øk fra 13 prosen i 2004 il vel 18 prosen i De er også bli mer vanlig for kvinner å være fylkesrådmann. Kvinneandelen blan nyilsae rådmenn i primærkommuner er øk beydelig de sise årene. I perioden var 23 prosen av de nyilsae kvinner. I perioden var andelen øk il 38 prosen. Den ble noe reduser frem il perioden , il 36 prosen. Nyilsae kvinnelige rådmenn sluer raskere enn menn. Av de nyilsae kvinnelige rådmenn fra perioden var bare 44 prosen forsa i rådmannssillingen eer e år. For menn er den ilsvarende andelen 65 prosen. Eer fire år er bare 12 prosen av kvinnene i rådmannssillingen mens dee gjelder 36 prosen av mennene. Kvinneandelen blan rådmenn som sluer har øk eer 2004, men den er beydelig lavere enn kvinneandelen blan nyilsae rådmenn. Hvis dee holder seg i iden fremover, vil de bidra il øk samle kvinneandel blan rådmenn. 1

5 Turnover, eller anall rådmenn som sluer i en periode som andel av anall rådmenn ved begynnelsen av perioden, har imidlerid sunke siden De har derfor de sise årene vær en avagende ilgang på ledige rådmannssillinger. Muligheene for å øke kvinneandelen er dermed bli reduser. Lønnen varierer beydelig mellom rådmenn. Kvinnelige rådmenn har lavere månedslønn enn menn, men forskjellen er bli reduser fra 2002 il Forhold som øker lønnen for rådmenn er kommunesørrelse og kommunens senralie. Kvinne isedenfor mann i en rådmannssilling beyr 6,4 prosen lavere lønn, når vi konrollerer for alder, kommunesørrelse og senralie. De er vanlig i arbeidslive a lønnen øker med økende udanningsnivå. Nesen alle rådmenn har imidlerid høyere udanning. Fagsammenseningen for de kvinnelige og de mannlige rådmennene er også nokså lik, men menn har i noe sørre grad en adminisraiv oriener høyere udanning eller en eknisk-naurfaglig høyere udanning. De kvinnelige rådmennene har i noe sørre grad enn mennene en omsorgs- og kulurprege høyere udanning. 2

6 Execuive Summary Absrac An imporan goal for The Norwegian Associaion of Local and Regional Auhoriies (KS) is o achieve a balanced/equal disribuion of posiions as chief adminisraive officer (CAO) in a municipaliy, beween women and men wihin However, he female share of all CAOs increases slowly compared o his goal, from 13 per cen in 2004 and o 18 per cen in The female share of newly hired CAOs has increased significanly during he las years, from 23 per cen in 2004 o 36 per cen in However, female CAOs qui heir jobs faser han males. In addiion, he supply of vacan CAO-posiions has decreased. The monhly wage of CAOs varies considerably beween CAOs. A woman insead of a man in a CAO-posiion leads o 6.4 per cen lower wage in he period , when conrolling for age, size of municipaliy (number of inhabians) and f cenralizaion. I is no conrolled for differences in compeence, bu almos all CAOs have a higher educaion and he composiion on educaional fields is no much differen beween female and male CAOs. Purpose This repor provides saisical facs abou adminisraive leaders in he municipaliies in he period I is based on regiser daa from The Norwegian Associaion of Local and Regional Auhoriies (KS). The repor shows he composiion of he CAOs by sex, age and educaion and changes during he las five years. I looks ino he recruiing of CAOs and he mobiliy ou of CAO-posiions, and he monhly wage. The repor is angled owards gender differences and equaliies. Conclusions The female share of CAOs has increased from 13 per cen in 2004 and o 18 per cen in The female share of newly hired CAOs has increased significanly during he las years. In he period women consiue 23 per cen of newly hired CAOs. In he period he share had increased o 38 per cen. I was slighly reduced in ; o 36 per cen. Newly hired female CAOs qui heir jobs faser han males. Ou of all newly hired female CAOs in he period only 44 per cen remained in he CAO-posiion one year laer. For males he equivalen share was 65 per cen. Four years laer only 12 per cen of he females remained, compared o 36 per cen of he males. The female share among CAOs who qui heir job has increased afer 2004, bu i is considerably lower han he female share of newly hired CAOs. If his coninues ino he fuure, i will conribue o increased female share of all CAOs. The urnover, or he number of CAOs quiing in a period as a share of all CAOs by he beginning of he period, has decreased afer The supply of vacan CAO-posiions 3

7 has herefore decreased. This has reduced he possibiliies for increasing he female share of all CAOs. The monhly wage of CAOs varies considerably beween CAOs. Females earn less han males, bu he differences are reduced fro 2002 o Increased size of he municipaliy (number of inhabians) and increased degree of cenralizaion have a posiive effec on he wage. A woman insead of a man in a CAO-posiion leads o 6.4 per cen lower wage, when conrolling for age, size of municipaliy (number of inhabians) and degree of cenralizaion. A common feaure of he labour marke is ha he wage increases wih level of educaion. However, almos all CAOs have a higher educaion. The composiion on educaional fields is no much differen beween females and males. 4

8 1 Innledning 1.1 Formål Denne rapporen har il formål å gi e kunnskapsgrunnlag om kommunenes adminisraive oppledelse, herunder sammenseningen eer kjønn, alder og udanning og endringer de sise 5 år rekruering, avgang og urnover fra år il år de sise 5 år lønnsnivå og lønnsuvikling de sise 5 år, eer kjønn, alder og udanning. Rapporen skiller også mellom ulike yper kommuner. Rapporen er spesiel vinkle mo å analysere forskjeller, likheer og uviklingsrekk knye il kjønn. Prosjeke avgrenses il kommuner og fylkeskommuner. Toppledelse avgrenses il rådmenn og fylkesrådmenn. Prosjeke sare 1. juli 2008 og ble avslue 15. sepember. 1.2 Bakgrunn Som oppledere i kommunene spiller rådmenn og fylkesrådmenn en særdeles vikig rolle i en sekor prege av sore ufordringer. KS har veda ledelse som e sasingsområde, uryk både i Arbeidsgiversraegien AGS 2020 og andre ledelsepolicyer. KS har også veda a: KS vil arbeide for en balanser/lik fordeling av kvinner og menn i rådmannssillingene i løpe av en i års periode (Senralsyrevedak mai 2005). KS har på denne bakgrunn ønske å få ufør en analyse og fremskaffe e fakagrunnlag om den adminisraive oppledelsen i kommunesekoren. 1.3 Meodisk opplegg PAI-regisere Prosjeke er i hovedsak baser på daa fra PAI-regisere il KS. Fra dee regisere er de førs lage en fil med alle personer som har ha en rådmannssilling i e eller flere av årene 2002, 2003, 2004, 2005, 2006 og Tellingsidspunke er 1. desember hver år. Dee er populasjonen i undersøkelsen. I noen kommuner er rådmannssillingen ubesa på ellingsidspunke. Den eller de som da midleridig ufører funksjoner knye il rådmannssillingen regnes ikke som rådmann i undersøkelsen. De vil derfor være noe færre rådmenn enn kommuner i undersøkelsen, se Tabell 1.1. Hovedkrierie for uplukk av rådmenn fra PAI-regisere har vær a rådmannsbeegnelsen er bruk eller a personen har høyese lønn i senraladminisrasjonen. En har også benye evenuelle iel i idenifikasjonen av øverse adminisraive leder. For 5

9 årene 2002 og 2003 ble de bruk en generell sillingskode for ledere på høyere nivå, som har vanskeliggjor idenifiseringen av besae rådmannssillinger. Fra 2004 ble de i Hovedariffavalen lag inn en ny sillingskode med beegnelsen øverse adminisraive leder, fordi de var forholdsvis vanskelig å idenifisere rådmann saisikkmessig. De regiseransvarlige har sjekke uplukke av besae rådmannssillinger svær grundig for å unngå a endringer i sillingskaegorier/definisjoner får beydning for uvalge. Tabell 1.1 Primærkommuner og besae rådmannssillinger Rådmenn Fylkesrådmenn Primærkommuner Daafilen med den samlede populasjon omfaer personnummer og e ilfeldig løpenummer. Econ Pöyry har ikke få ulever denne filen. De er u fra populasjonsfilen lage spesielle filer il Econ Pöyry for hver av årene For de enkele år soreres u alle sillinger som populasjonen har ha ifølge PAI-regisere. Noen personer i populasjonen vil ikke være regisrer i PAI-regisere i enkele år fordi de ikke har jobb i kommunesekoren. Disse 6 årsfilene er ulever il Econ Pöyry som grunnlag for prosjeke. Personnummer er ikke med på disse filene, bare løpenummere. Løpenummere følger personer gjennom hele perioden, slik a filene kan kobles på individnivå. Econ Pöyry har koble il informasjon om kommunenes sørrelse og kommuneype. Dee daamaeriale er bruk il å vise sammenseninger eer kjønn, alder og udanning, lønnssrukur og lønnsuvikling og urnover/mobilie. De viser også om rådmennene som er rekruer i perioden , er rekruer fra andre sillinger i kommunesekoren eller fra uenfor kommunesekoren. De viser også i hvilken grad avgang fra rådmannssillinger går il kommunesekoren eller u. Lønnsmessige sammenhenger suderes ved regresjonsanalyse, der lønnen oppfaes som e resula av kjønn, alder, anall innbyggere og ype kommune. Lønn omfaer alle komponenene i PAI-regisere unna bonus. De er imidlerid lie ubred med bonus for rådmenn, så dee beyr ikke mye for lønnsnivåene Inervjuer De er også gjennomfør elefoninervjuer med 6 rådmenn (3 kvinner og 3 menn) som har slue som rådmann de sise åre, med fokus på hvilken sekor/silling de gikk il og årsaker il overgang il annen sekor/silling. 11 avgåe rådmenn ble foreslå av KS og Econ Pöyry valge ilfeldig 6 av disse. Dee er ikke men som en represenaiv undersøkelse. Måle var å få frem eksempler på forhold som kan ha ha beydning for a rådmenn sluer Gruppering av kommuner og fylkeskommuner I analysen har vi i illegg il fylker, benye o ulike grupperinger av kommunene: 6

10 Kommunesørrelse Vi skiller mellom fem sørrelsesgrupper av kommuner, u fra innbyggerall 1. januar Mindre enn innbyggere innbyggere innbyggere innbyggere innbyggere eller flere. Regionype Vi fordeler kommunene på 5 regionyper, som belyser ulike grader av senralie: 1 Sorbyregion: Over innbyggere i sørse sener 2 Mellomsor byregion: Mellom og innbyggere i sørse sener 3 Småbyregion: Mellom og innbyggere i sørse sener 4 Småsenerregion: Mellom og innbyggere i sørse sener 5 Område med spredd boseing: Under innbyggere i sørse sener. Endringer i kommunesrukuren kan påvirke i hvilken sørrelsesgruppe og regionype kommunene skal plasseres. I vedlegg 4 forklarer vi hvordan dee er behandle i analysen Udanningsgruppering PAI-regiseres udanningskoder er i denne undersøkelsen aggreger il 33 grupper og 3 udanningsnivåer som vis i vedlegg 1. Fagskoleudanning er her lag under videregående skole. Merk også a miliær udanning ikke er fordel på nivå. Den besår av befalsudanning og annen miliær udanning. Annen høyere udanning omfaer blan anne høyere easudanning, uspesifisere disrikshøgskoleudanninger og uspesifisere enkelfag a ved universieer og høgskoler. 7

11 2 Hvem er rådmenn? I desember 2007 var de kvinner i vel 18 prosen av de besae rådmannssillingene i primærkommunene. Andelen hadde da øk jevn fra 12,9 prosen i Kvinneandelens uvikling er vis i Figur 2.1. De er en nedgang i kvinneandelen fra 2002 il 2004, men idligere all fra PAIregisere yder på a en gradvis økning i kvinneandelen gjennom 1990-årene og videre frem il i dag er hovedrenden. Tidligere all fra PAI-regisere har vis en kvinneandel blan rådmenn lik 5,7 prosen i 1992, 7,7 prosen i 1997 og 8,9 prosen i Frem il 2001 var rådmann en egen sillingskaegori i PAI-regisere. Eer 2001, er denne sillingskaegorien gå u. I sede kom førs en generell sillingskaegori for ledere på høyere nivå. Fra 2004 kom de en mer avgrense kaegori for øverse adminisraive leder. Kombiner med lønnsdaa og iler anas likevel a rådmenn er idenifiser. Når kvinneandelen er så mye høyere i 2002 (15,9 prosen) og 2003 (14,5 prosen) enn de 8,9 prosenene i 2001, kan de likevel ikke uelukkes a de kan ha oppså noen skjevheer i uplukke disse o årene. Uplukke av rådmenn disse o årene er imidlerid gjor svær grundig av de regiseransvarlige i KS, så de er også mulig a kvinneandelen fakisk var spesiel høy disse o årene. Hovedrenden gjennom 1990-årene og frem il i dag er imidlerid øk kvinneandel blan rådmenn. Kvinnene var om lag 3 år yngre enn mennene. Gjennomsnisalderen per 1. desember øke for begge kjønn fra 2002 il For kvinner øke den fra 48,2 år i 2002 il 50,1 år i For menn fra 51,4 il 54,0. Gjennomsnisalderen er vis i Figur 2.2. Kvinneandelen har øk i primærkommuner med innbyggerall i inervalle og i kommuner med innbyggere eller flere fra 2002 il I de øvrige sørrelsesgrupper av kommuner var de ingen økning i den gjennomsnilige kvinneandelen. Dee fremgår av Figur 2.3. Kvinneandelen har øk fra 2002 il 2007 i 11 fylker: Akershus, Hedmark, Vesfold, Aus-Agder, Ves-Agder, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag, Nord-Trøndelag og Finmark. Kvinneandelen i denne perioden gikk ned i 7 fylker: Øsfold, Oppland, Buskerud, Telemark, Rogaland, Nordland og Troms. Kvinneandelen i fylkene er vis i Figur 2.4. Oslo er ikke med i denne figuren, og heller ikke i andre figurer i dee kapile. For Oslo ville de være mes ineressan å se på andelen kvinner som bydelsdirekører, men dee er de ikke daa for i PAI-regisere. Kommunene som ilhører sorbyregionene har ha en viss ilbakegang i kvinneandelen fra 2002 il 2007 ifølge Figur 2.5. Oslo er som nevn ikke med. I de øvrige, mindre senrale regionyper, har de vær en økning i kvinneandelen. Kvinneandelen blan rådmennene har øk mes i aldersgruppen under 40 år. Kvinneandelen øker ved a yngre kvinner går inn i rådmannssillinger. Kvinneandelen i ulike aldersgrupper er vis i Figur 2.6. De flese rådmenn har høyere udanning, se Figur 2.7. Mennene har en noe høyere andel med høyere udanning enn kvinnene, men forskjellen er reduser fra 2002 il Dee fremgår av Figur

12 De mannlige rådmennene har i noe sørre grad enn kvinnene en adminisraiv oriener eller eknisk-naurfaglig udanning i 2007, se Figur 2.9 og Figur 2.10 eller allgrunnlage i vedlegg 3. De kvinnelige rådmennene har i noe sørre grad omsorgs- og kulurpregede udanninger. Siden de er få fylkesrådmenn, vil kvinneandelen hoppe opp og ned nokså mye når kjønnssammenseningen endres. Hvis vi ser på hele perioden har de i gjennomsni vær 20 prosen kvinner i disse sillingene. Hvis vi bare ser på de sise fire årene, har de i gjennomsni vær 29 prosen kvinner. De er alså bli mer vanlig for kvinner å ha slike sillinger. Men anall kvinnelige rådmenn er gå noe ned de sise årene, se Tabell 2.1. Figur 2.1 Kvinneandelen blan rådmenn Prosen Figur 2.2 Gjennomsnisalderen for rådmenn År Gj.snisalder Gj.snisalder, kvinner Gj.snisalder, menn

13 Figur 2.3 Kvinneandelen blan rådmenn i ulike sørrelsesgrupper av kommuner 2002 og Prosen < Figur 2.4 Kvinneandelen blan rådmenn i de ulike fylker 2002 og Prosen Øsfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vesfold Telemark Aus-Agder Ves-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 10

14 Figur 2.5 Kvinneandelen blan rådmenn i ulike yper regioner 2002 og Prosen Sorbyregion Mellomsor byregion Småbyregion Småsenerregion Spredd boseing Figur 2.6 Kvinneandelen blan rådmenn i ulike aldersgrupper 2002 og Prosen <

15 Figur 2.7 Udanningsnivåe blan rådmenn 2002 og % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Høyere udanning Videregående skole Grunnskole Figur 2.8 Andelen med høyere udanning blan rådmenn 2002 og Kvinner og menn Prosen Kvinner Menn I al 12

16 Figur 2.9 Fagsammensening for rådmenn med høyere udanning. Kvinner 2002 og % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Anne Teknisk-naurfaglig Adminisraiv Omsorg Kulur Figur 2.10 Fagsammensening for rådmenn med høyere udanning. Menn 2002 og % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % Anne Teknisk-naurfaglig Adminisraiv Omsorg Kulur 10 % 0 % Tabell 2.1 Fylkesrådmenn eer kjønn Kvinner Menn Toal

17 3 Rekrueringen il rådmannssillingene Nyilsae rådmenn avgrenses her som rådmenn som ikke var rådmenn åre før. Kvinneandelen blan disse gikk ned fra 23 prosen i perioden il 15 prosen i perioden Dereer øke kvinneandelen blan de nyilsae il 38 prosen i perioden Den ble noe reduser frem il perioden , il 36 prosen. Dee fremgår av Figur 3.1. Både kvinnene og mennene som rekrueres som rådmenn, kommer i hovedsak fra andre yper sillinger i kommunesekoren. Dee gjelder prosen av kvinnene og en noe mindre andel av mennene. De reserende blir hovedsakelig rekruer fra uenfor kommunesekoren. Fra 2002 il 2007 er de bli mer vanlig med rekruering fra uenfor kommunesekoren. Dee gjelder både kvinner og menn. Noen rekrueres også fra sillingen som rådmann i andre primærkommuner. Dee fremgår av Figur 3.2 og Figur 3.3. Kvinneandelen blan de nyilsae de sise par årene er beydelig høyere enn den samlede kvinneandelen. I 2007 er den førsnevne 35,8 prosen og den sisnevne 18,5. Hvis kvinneandelen blan de nyilsae holder seg så høy, og evenuel øker, vil dee i seg selv bidra il å øke den samlede kvinneandelen. Kvinneandelen blan de som forlaer rådmannssillinger er imidlerid også av beydning, sam den samlede urnover-raen blan rådmenn. Dee ser vi nærmere på i nese kapiel. Figur 3.1 Kvinneandelen blan nyilsae rådmenn Prosen

18 Figur 3.2 Hvor rekrueres kvinnelige rådmenn i primærkommuner fra? Nyrekruere kvinnelige rådmenn 2003 og 2007 eer hvor de var åre før Var rådmann i annen primærkommune Var fylkesrådmann Var i annen ype silling i kommunesekoren Var uenfor kommunesekoren Figur 3.3 Hvor rekrueres mannlige rådmenn i primærkommuner fra? Nyrekruere mannlige rådmenn 2003 og 2007 eer hvor de var åre før Var rådmann i annen primærkommune Var fylkesrådmann Var i annen ype silling i kommunesekoren Var uenfor kommunesekoren 15

19 4 Varighe og avgang For å belyse hvor lenge kvinner og menn er i rådmannssillingene, følger vi de nyrekruere fra hver periode fremover mo 2007 og beregner hvor sor andel av dem som forsa er i sillingen eer e år, o år, re år med videre. Se Figur 4.1 og Figur 4.2. De nyilsae fra kan vi i vår daamaeriale følge fire år fremover. Eer e år er de bare 44 prosen av disse kvinnene som forsa sår i rådmannssillingen. Eer fire år er de bare 12 prosen som forsa sår i sillingen. Mennene sluer ikke like rask. Eer e år er de 65 prosen av mennene som forsa sår i sillingen, og 36 prosen er forsa i sillingen eer fire år. De nyilsae kvinnene fra sluer ikke like rask. Eer e år er 65 prosen forsa i sillingen. De er fakisk en noe høyere andel enn for mennene. Men eer re år er likevel bare 41 prosen av kvinnene ilbake og 49 prosen av mennene. Figur 4.1 Prosenandel av nyrekruere kvinnelige rådmenn som er slue eer 1 år, 2 år, 3 år, 4 år Ansa Ansa Ansa Ansa Prosen Nyrekruer 1 år eer 2 år eer 3 år eer 4 år eer 16

20 Figur 4.2 Prosenandel av nyrekruere mannlige rådmenn som er slue eer 1 år, 2 år, 3 år, 4 år Ansa Ansa Ansa Ansa Prosen Nyrekruer 1 år eer 2 år eer 3 år eer 4 år eer Figur 4.3 Prosenandel av nyrekruere rådmenn i perioden som er slue eer 1 år, 2 år, 3 år, 4 år. Kvinner og menn Kvinner Menn Prosen Nyrekruer 1 år eer 2 år eer 3 år eer 4 år eer 17

21 Figur 4.4 Kvinnelige rådmenn fordel eer hvor de var åre eer 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Gikk u av kommunesekoren Gikk il annen silling i kommunesekoren Ble fylkesrådmann Ble rådmann i annen primærkommune Forble rådmann i samme primærkommune Hvor er rådmennene åre eer? Figur 4.4 og Figur 4.5 viser a e flerall forblir rådmann i samme primærkommune. Kvinner forblir rådmann il åre eer i mindre grad enn menn. Både kvinner og menn øker endensen il å forbli rådmann il nese år, særlig kvinnene. De som sluer går hovedsakelig il en annen silling i kommunesekoren eller u av sekoren. Svær få blir rådmann i annen primærkommune eller fylkesrådmann. Kvinnene har i økende grad gå u av kommunesekoren og i mindre grad il andre sillinger i sekoren. Kvinneandelen blan de som forlaer en rådmannssilling, er vis i Figur 4.6. Andelen sank i perioden il fra 27,4 il 12,9 prosen. Dereer har den øk il 29,5 prosen. Kvinneandelen blan de avgåe er eer 2004 klar lavere enn kvinneandelen blan de nyilsae. Vi har vis kvinneandelen blan nyilsae med en siple sor linje. Hvis dee holder seg i iden fremover, vil de bidra il øk samle kvinneandel. Men virkningen på den samlede kvinneandelen vil også være avhengig av den samlede urnover-raen, fordi sor uskifing av personell i rådmannssillingene gir sørre muligheer for å endre kjønnssammenseningen enn lien uskifing. Dee er vis nærmere i vedlegg 2. Turnover-raen, definer som anall rådmenn som sluer i en periode, som andel av anall rådmenn i begynnelsen av perioden, er vis i Figur 4.7. Raen har sunke siden og frem il Frem il var den uendre. Nedgangen beyr a de har vær en avagende ilgang på ledige rådmannssillinger. Muligheene for å øke kvinneandelen er dermed bli reduser. I vedlegg 2 viser vi som e regneeksempel a dersom urnover-raen hadde hold seg på 26 prosen hel frem il , og kvinneandelen blan de nyilsae og kvinneandelen blan de avgåe hadde vær slik de fakisk har vær, ville den samlede kvinneandel i 2007 komme opp i 19 prosen, sammenligne med vel 18 prosen fakisk. 18

22 Figur 4.5 Mannlige rådmenn fordel eer hvor de var åre eer 100 % 80 % 60 % Gikk u av kommunesekoren Gikk il annen silling i kommunesekoren Ble fylkesrådmann 40 % 20 % Ble rådmann i annen primærkommune Forble rådmann i samme primærkommune 0 % Figur 4.6 Kvinneandelen blan avgåe rådmenn Prosen Andel av avgang Andel av nyrekruere

23 Figur 4.7 Turnover-raen blan rådmenn Prosen Som eksempler på avgang, har vi inervjue e lie knippe rådmenn som har slue om hva de gjør nå og hvorfor de slue. De ble gjennomfør inervjuer med re kvinner og re menn som er gå av som rådmenn. Ingen av disse slue på grunn av konfliker i kommunen og/eller fordi de hadde e serk ønske om å slue. For de flese var de personlige grunner og nye muligheer som åpne seg. Én kvinne hadde i lengre id ønske å flye ilbake il byen der vedkommende var fød og oppvoks. Vedkommende ble headhune il e kommunal foreak. En annen kvinne hadde gife seg og flye il ekefellen (som bodde i en annen by). Den nye sillingen var innen priva konsulenvirksomhe. Den sise kvinnen, som hadde lang farsid som rådmann, hadde lenge drøm om å sare ege firma. Drømmen ble realiser fordi barna nå var flye u og ga vedkommende mulighe il å a sørre økonomisk risiko. To av de mannlige rådmennene ønske sørre ufordringer. Den ene ble headhune il en silling som direkør (én av fem direke under rådmannen) i en beydelig sørre kommune. Den andre, som var rådmann i en mege lien kommune, fikk en ledersilling i e sor konsern. Sisnevne rakk imidlerid også frem frilufsmuligheene som var på de nye sede vedkommende flye il. 20

24 5 Lønnen for rådmenn Lønnen for rådmenn varierer beydelig, se Figur 5.1 og Figur 5.2 som viser hvordan rådmennene fordeler seg over lønnsskalaen i 2002 og Figur 5.2 viser a en sørre andel av kvinnene enn av mennene har månedslønn under kr Figur 5.1 Månedslønn i 1000 kroner for rådmenn i primærkommuner 2002 og 2007 Figur 5.2 Månedslønn i 1000 kroner for rådmenn i primærkommuner Kvinner og menn 21

25 Figur 5.3 Månedslønn for rådmenn i 1000 kroner i 2002 og Kvinner og menn kroner Kvinner Menn I al Figur 5.3 viser a de kvinnelige rådmennene har lavere gjennomsnilig månedslønn enn de mannlige. Figuren viser imidlerid a forskjellen er bli mindre fra 2002 il Figur 5.4 yder på a lønnen øker med økende kommunesørrelse. Dee gjelder både i 2002 og Figur 5.4 Månedslønn for rådmenn i 1000 kroner i 2002 og Kommunesørrelse kroner <

26 Figur 5.5 Månedslønn for rådmenn i 1000 kroner i 2002 og Fylke kroner Øsfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vesfold Telemark Aus-Agder Ves-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Figur 5.6 Månedslønn for rådmenn i 1000 kroner i 2002 og Regionype kroner Sorbyregion Mellomsor byregion Småbyregion Småsenerregion Spredd boseing Figur 5.6 viser a rådmannslønnen øker med økende grad av senralie - fra spredd boseing il sorbyregion. E spørsmål er imidlerid hvilken beydning kjønn, kommunesørrelse og senralie har hver for seg, eller om eksempelvis sammenhengen mellom lønn og senralie avspeiler beydningen av kommunesørrelse. For å belyse dee har vi analyser hvordan kjønn, alder, anall innbyggere i kommunen og regionype samvarierer i å påvirke lønnen for rådmenn i primærkommunene. Vi 23

27 rekker ikke inn udanningsnivåe il rådmennene i analysen fordi nesen alle i den gruppen vi suderer har høyere udanning. Vi har ikke ilgang il informasjon om nivåe på den høyere udanning rådmennene har. Vi har heller ingen gode variable som kan belyse erfaringsforskjeller mellom rådmennene. Trolig har de flese rådmennene både lang og relevan yrkeserfaring og udanning. Vi ar med alderen som en mulig forklaringsfakor for lønnen, siden vi har informasjon om denne, og den kan være en grov indikaor på erfaringslengden. Vi forvener imidlerid ikke a den har vesenlig effek på lønnen for rådmennene. Vi esimerer koeffisienene i følgende relasjon: ln( w) = α + β alder + β alder alder + β innb + β innb innb + β kvinne + β regyp1 + β regyp2 + β regyp3 + β regyp4 + u. 5 Her er ln(w ) den naurlige logarime av månedslønnen uenom bonus. 3 β 1 og β 2 angir virkningen av alder på lønnen. Alder kvadrer er med for å ese om virkningen av øk alder endres med aldersnivåe. Dersom dee ikke er ilfelle og β 2 =0, β1 så vil e eksra år medføre en prosenvis økning i lønnen lik ( e 1) 100, der e er grunnalle i de naurlige logarimesyseme. β 3 og β 4 angir virkningen av 1000 flere innbyggere i en primærkommune. Vi bruker innbyggerallene fra Også her eser vi for om virkningen av flere innbyggere endres med nivåe på innbyggere. Dersom β 4 =0, vil 1000 flere innbyggere medføre en β3 prosenvis økning i rådmannslønnen lik ( e 1) 100. β 5 viser virkningen av a rådmannen er kvinne. Variabelen kvinne er 0 dersom rådmannen i en kommune er mann og 1 dersom rådmannen er kvinne. Den prosenvise økning (som kan være negaiv) i månedslønnen av a en rådmann er kvinne isedenfor β5 mann, er ( e 1) 100. De øvrige variablene, regyp1 il regyp4, er av ypen a regyp1 er lik 1 bare for de rådmenn som er i en kommune innenfor regionype1, og 0 ellers. Tilsvarende for regionype 2, 3 og 4. Regionype 5 er ikke spesifiser fordi den svarer il a regyp1=regyp2=regyp3=regyp4=0. Regionype 5 er alså en referansekaegori. De øvrige koeffisienene ( α, β1, β 2, β 3, β 4, β 5 ) gjelder denne regionypen. Virkningene av de spesifisere regionypene kommer som e generel illegg eller frarekk i lønnen. α er en konsan. u er en sokasisk variabel, normalfordel med null forvenning og konsan varians. Den fanger blan anne opp virkninger på lønnen av individuelle egenskaper ved rådmennene som ikke er spesifiser i relasjonen. Vi esimerer koeffisienene med minse kvadraers meode for hver av årene Resulaene er vis i abell 10 i vedlegg

28 En enklere måe å se resulaene på er vis i Tabell 5.1. Der vises den prosenvise økning i månedslønnen for rådmenn ved ulike alernaive endringer i forklaringsvariablene for lønnen. Tabell 10 i vedlegg 3 viser a alderen sor se ikke har signifikane koeffisiener forskjellig fra null. Den er derfor ikke med i Tabell 5.1. Dersom anall innbyggere øker med 1.000, øker rådmannslønnen med 0,3 0,4 prosen. Kjønnsvariabelen har i flere av årene en særlig sor effek. Kvinne isedenfor mann i en rådmannssilling beyr mellom om lag 2 og 12 prosen lavere lønn, men variasjonen over iden er beydelig. De må også bemerkes a de da ikke er konroller for ulikheer i kompeanse mellom rådmennene. Nesen alle rådmenn har imidlerid høyere udanning, og sammenseningen eer fag er ikke veldig forskjellig mellom kvinner og menn. Ellers har regionype en beydelig effek. Referansekaegorien er spredd boseing, og alle regionypene 1-3, som er mer senrale, innebærer høyere rådmannslønn. Særlig gjelder de de mes senrale regionyper. Virkningen av småsenerregion i forhold il referansekaegorien er imidlerid ikke saisisk signifikan, se abell 10 i vedlegg 3. Tabell 5.1 Prosenvis endring i lønnen ved 1000 flere innbyggere, kvinne isedenfor mann, regionype 1, 2, 3 isedenfor innbyggere ( 4 0 0,4 0,3 0,4 0,4 0,3 0,2 Kvinne -12,2-4,6-5,6-5,5-2,2-8,1 1 Sorbyregion 12,9 13,1 13,9 17,4 18,1 17,4 2 Mellomsor byregion 10,7 10,0 13,0 18,4 17,1 16,5 3 Småbyregion 6,4 6,7 7,6 8,2 8,9 9,0 Vi har ovenfor beregne effeken av kvinne fremfor mann som e generel kjønnsillegg. De kan imidlerid enkes a kjønn virker forskjellig i ulike yper regioner. Vi har derfor gjennomfør regresjonsberegninger som ovenfor innenfor hver ype region. Da faller åpenbar Regyp-variablene bor i regresjonene. I Tabell 5.2 har vi plukke u koeffisienen for kvinne-variabelen fra de ulike beregningene. Tabell 5.2 Prosenvis endring i lønnen hvis kvinne isedenfor mann som rådmann, eer år og regionype Sorbyregion -7,5-7,5-6,7-7,8-1,9-8,7 2 Mellomsor byregion -13,0-7,5-13,5-4,5-17,6-7,5 3 Småbyregion -17,8-1,4-1,0 1,5 0,5-6,1 4 Småsenerregion -16,7-7,1-8,3 2,9 0,5-11,7 5 Spredd boseing -5,3-1,2-4,5-13,3 3,2 0,6 25

29 Vi ser a kvinnevariabelen virker forskjellig i regionypene og varierer beydelig over id. I kommuner i sorbyregioner er gjennomsnie av effekene over de seks årene lik -6,7. Kvinne isedenfor mann i en rådmannssilling har i gjennomsni beydd 6,7 prosen lavere månedslønn. I mellomsore byregioner er kommune-gjennomsnie av koeffisienene over de seks årene lik 10,6. I de øvrige regionypene har de i enkele år vær mosa: kvinne isedenfor mann beyr mer lønn. Gjennomsnie over de seks årene rekker imidlerid i rening av lavere lønn når rådmannen er kvinne enn når rådmannen er mann. Gjennomsnilig reduksjon i lønnen er 4,0 prosen i småbyregion, 6,7 prosen i småsenerregion og 3,4 prosen i regioner med spredd boseing. 26

30 VEDLEGG 1: Udanningsgrupperingen Udanningsnivå 10 Grunnskole (inkl. folkehøgsk) Grunnskole 20 Videregående udanning 30 Førskolelærer 31 Lærer 32 Yrkesfaglærer 33 Lekorkompeanse 34 Adjunkkompeanse 35 Annen kulurudanning 40 Lege 41 Tannlege 42 Psykolog, pedagog 43 Sykepleier 44 Vernepleier 45 Fysioerapeu 46 Ergoerapeu 47 Sosialfaglig 48 Annen omsorgsudaning 50 Siviløkonom 51 Annen øk-adm udanning 52 Juris 53 Samfunnsvier 54 Polii 55 Adminisraiv ellers 60 Ingeniør 61 Sivilingeniør 62 Arkiek 63 Realiser 64 Landbruk, fiske, miljø 65 Annen naurvi. eller eknisk udanning 66 Annen høyere udanning 70 Miliær udanning 71 Annen udanning med uklar nivå 80 Uoppgi Videregående udanning Høyere udanning Uklar udanningsnivå Fagområder Kulur Omsorg Adminisraiv Teknisk-naurfaglig Anne 27

31 VEDLEGG 2: Sammenhengen mellom kvinneandel, rekruering, avgang og urnover Vi innfører følgende variable: K Y = nyilsae kvinnelige rådmenn i periode M Y = nyilsae mannlige rådmenn i periode K A = avgåe kvinnelige rådmenn i periode M A = avgåe mannlige rådmenn i periode K = kvinnelige rådmenn, ugangen av periode M = mannlige rådmenn, ugangen av periode k y a = = kvinneandelen blan rådmenn, ugangen av periode K K K + M K Y = = kvinneandelen blan nyilsae rådmenn i periode Y + Y K M K A = = kvinneandelen blan avgåe rådmenn i periode A + A M m = K A + A K + M M 1 1 = urnover i periode = samle avgang i periode som andel av anall rådmenn ved begynnelsen av periode. Hvis vi foruseer a samle anall nyilsae i en periode er lik den samlede avgangen i perioden, alså a Y + Y = A + A, K M K M Kan de vises a følgende sammenheng gjelder: k = k + m ( y a ). 1 Kvinneandelen ved ugangen av periode er lik kvinneandelen ved ugangen av forrige periode, pluss e produk av urnover-raen og forskjellen mellom kvinneandelen blan de nyilsae og blan avgangen. Hvis kvinneandelen blan rådmenn skal øke over iden, må kvinneandelen blan de nyilsae være sørre enn kvinneandelen blan de avgåe. Virkningen på kvinneandelen blan alle rådmenn er imidlerid avhengig av den samlede 28

32 urnover. Jo sørre samle urnover, deso sørre virkning av en forskjell mellom kvinneandelen blan de nyilsae og de avgåe. Holder foruseningen om a samle anall nyilsae i en periode er lik den samlede avgangen? Figuren nedenfor viser a dee i sor grad er ilfelle. De avvikene som Figur V Samle avgang Samle nyrekruering 100 Personer Forekommer skyldes forskyvninger mellom periodene i når personer rekrueres il og når de frarer rådmannssillingene. Ved å bruke observere all for urnover-raen, kvinneandelen blan nyilsae og kvinneandelen blan avgåe, kan vi beregne endringene i den samlede kvinneandelen slik som i abellen nedenfor. Tallene i fe skrif er beregne ved hjelp av formelen for kvinneandelen. Linje 5 viser kvinneandelen beregne med formelen ovenfor, ide vi bruker beregnede k 1 (borse fra førse åre). Linje 6 viser den fakiske kvinneandel. Vi ser a formelen gir omren samme uvikling i kvinneandelen. Vi ser a urnover-raen synker beydelig eer Linje 7 viser hvordan kvinneandelen ville uvikle seg dersom urnover-raen hadde vær som i og Vi seer den il 0,26. Kvinneandelen ville da ha øk il 19 prosen. Hvis urnover-raen ikke hadde sunke, ville de vær flere ledige rådmannssillinger. Hvis kvinneandelen blan de nyilsae og blan de avgåe hadde vær den samme, ville alså den samlede kvinneandelen øk il 19 prosen. 29

33 Tabell V y 0,229 0,148 0,268 0,378 0,358 a 0,274 0,222 0,129 0,282 0,295 m 0,258 0,261 0,202 0,187 0,188 k 1 k -0,011-0,019 0,028 0,018 0,012 5 k * ,7 12,8 15,6 17,4 18,6 6 k * 100 Observer 14,5 12,9 15,6 17,2 18,5 7 k * 100 (konsan m lik 0,26 sise re perioder) 16,4 18,1 19,0 30

34 VEDLEGG 3: Tabeller Tabell V3.1 Kjønn og alder Prosenandel kvinner 15,9 14,5 12,9 15,6 17,2 18,5 Gj.snisalder 50,9 51,2 51,9 52,5 52,9 53,3 Gj.snisalder, kvinner 48,2 47,7 48,9 48,6 49,7 50,1 Gj.snisalder, menn 51,4 51,8 52,3 53,2 53,5 54,0 Tabell V3.2 Kvinneandel og kommunesørrelse < ,9 10,1 11,8 15,6 17,2 14, ,9 15,3 14,5 17,9 17,5 22, ,5 12,4 10,0 14,8 17,8 16, ,9 18,4 13,6 11,4 14,8 15, ,7 27,3 18,2 27,3 27,3 36,4 31

35 Tabell V3.3 Kvinneandel og fylke Øsfold 25,0 11,8 23,5 17,6 17,6 17,6 Akershus 27,3 22,7 27,3 27,3 36,4 31,8 Hedmark 21,1 9,5 13,6 13,6 22,7 27,3 Oppland 8,0 7,7 8,0 12,0 12,5 4,2 Buskerud 26,3 15,0 14,3 15,8 28,6 25,0 Vesfold 7,1 0,0 0,0 23,1 23,1 23,1 Telemark 11,1 16,7 5,6 0,0 0,0 0,0 Aus-Agder 0,0 6,7 6,7 13,3 13,3 20,0 Ves-Agder 0,0 0,0 6,7 13,3 6,7 13,3 Rogaland 23,1 26,9 15,4 14,8 19,2 19,2 Hordaland 22,6 16,7 12,5 15,6 17,2 28,1 Sogn og Fjordane 8,0 4,2 8,0 7,7 7,7 12,0 Møre og Romsdal 10,8 20,0 11,1 5,6 11,1 13,9 Sør-Trøndelag 4,2 8,3 12,0 20,0 16,0 16,0 Nord-Trøndelag 8,7 13,6 12,5 17,4 13,0 13,0 Nordland 15,0 16,7 18,6 19,0 15,0 11,9 Troms 28,0 20,8 4,3 12,5 12,5 25,0 Finnmark 35,3 26,3 22,2 41,2 44,4 38,9 Tabell V3.4 Kvinneandel og regionype Sorbyregion 24,5 20,4 19,1 21,5 22,0 21,7 Mellomsor byregion 9,9 12,9 8,6 8,7 10,1 14,5 Småbyregion 13,0 14,5 16,7 10,5 17,9 18,6 Småsenerregion 14,0 9,4 8,2 15,1 19,3 19,3 Spredd boseing 16,4 16,4 11,3 22,2 13,3 16,7 Tabell V3.5 Kvinneandel i aldersgrupper <40 33,3 27,5 30,6 50,0 52,0 65, ,6 22,0 17,1 18,9 11,8 16, ,5 17,8 12,0 20,0 23,9 23, ,5 14,8 13,4 13,6 17,3 19, ,3 9,5 7,8 9,9 11,8 13,0 60-5,9 0,0 8,5 5,9 8,9 10,8 32

36 Tabell V3.6 Udanningsnivå Grunnskole 2,3 2,3 1,4 1,4 2,0 1,7 Videregående skole 6,6 4,4 5,5 2,9 3,2 4,4 Høyere udanning 91,1 93,3 93,1 95,7 94,8 93,9 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Tabell V3.7 Andel med høyere udanning Kvinner 80,7 93,8 86,0 92,0 89,3 89,4 Menn 93,1 93,2 94,1 96,3 95,9 95,0 I al 91,1 93,3 93,1 95,7 94,8 93,9 Tabell V3.8 Udanningsfel kvinner Kulur 15,2 13,3 13,5 15,2 14,0 15,3 Omsorg 13,0 11,1 8,1 10,9 18,0 11,9 Adminisraiv 45,7 44,4 54,1 54,3 44,0 40,7 Teknisknaurfaglig 10,9 8,9 5,4 4,3 6,0 10,2 Anne 15,2 22,2 18,9 15,2 18,0 22,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Tabell V3.9 Udanningsfel menn Kulur 10,4 11,3 11,5 10,2 9,0 12,1 Omsorg 4,4 4,4 4,2 5,3 5,8 4,5 Adminisraiv 53,7 54,0 50,9 49,3 52,5 51,5 Teknisknaurfaglig 15,9 13,9 16,4 17,6 15,5 14,8 Anne 15,6 16,4 17,1 17,6 17,3 17,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 33

37 Tabell V3.10 Lønnsregresjon Konsan α 10,195** 9,733** 9,959** 10,304** 10,011** 9,496** Alder β 1,009,029**,021,008,023*,034* Alder2 β 2 -, ,00027** -, , , ,00027* Innb β 3,004**,003**,004**,004**,003**,002** Innb2 β 4 -,000007** -,000006** -,000006** -,000006** -,000006** -,000004** Kvinne β 5 -,130** -,047** -,058** -,057** -,022 -,084** Regyp1 β 6,121**,123**,130**,160**,166**,161** Regyp2 β 7,101**,096**,122**,169**,158**,153** Regyp3 β 8,062*,065**,073**,079**,086**,086** Regyp4 β 9,024,035,036,041,025,012 R2adj,305,328,327,348,352,349 ** signifikan på 1 prosen nivå * signifikan på 5 prosen nivå 34

38 VEDLEGG 4: Endringer i kommunesrukuren Tidspunk 1. januar 2003 Ved grenseregulering ble ca. 488 personer overfør fra 529 Vesre Toen il 528 Øsre Toen og ca. 9 personer overfør fra 528 Øsre Toen il 529 Vesre Toen 1. januar Bodø ble slå sammen med 1842 Skjersad il 1804 Bodø 1. januar Aure ble slå sammen med 1572 Tusna il 1576 Aure 1. januar Vindafjord ble slå sammen med 1159 Ølen il 1160 Vindafjord Den førsnevne endringen påvirker ikke sørrelsesgruppen for de o kommunene. Skjersad var i sørrelsesgruppe 1 før sammenslåingen. Bodø er i sørrelsesgruppe 4 i hele perioden. Aure var i sørrelsesgruppe 2 før sammensluningen. Tusna var i sørrelsesgruppe 1. Den sammensluede kommunen er i sørrelsesgruppe 2. Både Vindafjord og Ølen var i sørrelsesgruppe 2 før sammenslåingen. Den sammenslåe kommunen er i sørrelsesgruppe 3. Senralieen il en sammenslå kommune sees lik senralieen i den mes senrale kommunen før sammenslåingen. 35