Oversikt over skade, trusler og vold og tilløp til skader for 1. halvår 2016

Transkript

1 /17 Hovedarbeidsmiljøutvalget Oversikt over skade, trusler og vold og tilløp til skader for 1. halvår 2016 HEBE ESARK Hva saken gjelder: I denne saken presenteres en oversikt over meldte tilfeller av skader, trusler og vold og tilløp til skade i Bergen kommune for 1. halvår Det er registrert 2684 meldinger totalt mot 1276 i tilsvarende periode i Antall meldinger med sykefravær viser en økning fra 55 i 2015 til 85 i Tabell 2 viser at det i 2016 er registrert 967 tilfeller av skade, 1090 tilfeller av tilløp til skade og 627 tilfeller av mobbing og trusler. Alle kategoriene viser økning sammenlignet med 2015, og da særlig tilløp til skade. Feltet «forslag til forbedringer» på skademeldingsskjemaet er fylt ut på litt over halvparten av meldingene, 1294 av Tilsvarende tall for 2015 var 498 av Det er viktig med fokus på skadereduserende arbeid med tilhørende risikovurdering og iverksetting av nødvendige forebyggende tiltak. Dette forutsetter at tjenestestedene aktivt bruker skademeldingene som kartleggingsverktøy i det lokale HMS-arbeidet og at forslag om tiltak fra ansatte følges opp. Forslag til vedtak: Oversikten over skader, trusler og vold og tilløp til skader for 1. halvår 2016 tas til orientering. Tor Corneliussen kommunaldirektør Bjørg Lædre HR-direktør Dato: 15. februar 2017 Henry Berg - saksbehandler Dette dokumentet er godkjent elektronisk. 1

2 Saksutredning: I skadeforebyggende arbeid er det viktig å ha fokus på risikosituasjoner. Med risiko menes sannsynlighet for at en uønsket hendelse skal skje, og konsekvensen hvis den har skjedd. Omfanget av uønskede hendelser er også en faktor å vurdere i risikosammenheng. Stort omfang betyr høy risiko. Det er viktig å ha særskilt fokus på årsaker til de alvorligste meldingene dvs. de hendelsene som har ført til sykefravær. I noen yrkesgrupper er meldekulturen slik at det bare meldes alvorlige hendelser; det vil si skader som har medført sykefravær, mens i andre yrkesgrupper meldes også mindre alvorlige skader. Det vil alltid være en vurderingssak når en hendelse skal meldes som skade, tilløp til skade eller mobbing og trusler, og når det ikke er behov for å melde. Alvorlige hendelser skal dokumenteres, men også mindre alvorlige hendelser kan være viktige å fange opp fordi de kan være et signal om at sikkerheten ikke er god nok på arbeidsplassen. Ved å bruke skademeldingene aktivt til å iverksette skadereduserende helse, miljø og sikkerhetstiltak (HMS-tiltak) vil en kunne forebygge alvorlige hendelser og dermed øke sikkerheten for de ansatte. Det er derfor viktig å jobbe skadeforebyggende lokalt på det enkelte tjenestested. Det kan gjøres ved at skademeldinger som skrives på tjenestestedet diskuteres i arbeidsmiljøgruppen og personalgruppen i den hensikt å komme frem til tiltak som kan forebygge flere hendelser. Arbeidsgiver er pålagt meldeplikt til NAV for alle skader eller yrkessykdommer som krever legebehandling og medfører sykefravær ol. Arbeidsgiver skal sende melding selv i tvilstilfeller. Som hovedregel skal aktuelle meldinger sendes parallelt til NAV og forsikringsselskap. Ved alvorlig skade på reise til og fra arbeidssted skal skaden meldes til forsikringsselskapet. Dette fordi disse skadene ikke er dekningsberettiget i medhold av folketrygden, men er en forsikringssak. Tabell 1 Skademeldinger totalt og meldinger med sykefravær 1. halvår halvår 2016 Kategori/år Meldinger totalt Meld. med sykefravær Tabellen er inklusiv bofellesskapene som bruker NSD stat. Det er registrert 2684 meldinger totalt for 1. halvår 2016 mot 1276 året før. Antall meldinger som har medført sykefravær er det tilsvarende registrert 85 mot 55. Meldinger totalt er den høyeste registreringen siden 2007, mens meldinger med sykefravær har steget til 2013-nivå etter en fallende tendens i 2014 og

3 Tabell 2 Skademeldinger fordelt på skadetype 1. halvår halvår 2016 Kategori/år Mobbing og trusler Tilløp til skade Skade Tabellen er inklusiv bofellesskapene som bruker NSD stat. Alle tre kategoriene øker sammenlignet med Økningen er størst for kategoriene tilløp til skade, som har økt med i overkant av 600 sammenlignet med tilsvarende periode i

4 Tabell 3 Skademeldinger og meldinger med sykefravær fordelt etter tjenestested 1. halvår 2016 Underavdeling/tjenestested Antall skademeldinger Antall med sykefravær Bofellesskap/PU-bolig Skole Sykehjem/aldershjem Avlastning PU-dagsenter Sosialkontor Hjemmetjenesten 91 8 Psykiatritjenesten 80 2 Strax-huset 33 1 Administrasjon/kontor 21 5 Barnehage 16 4 Driftsavdeling 11 5 Byggvedlikehold 8 1 SFO 4 1 Barnevern 4 0 Brannvesenet 4 1 Idrett 4 3 Parkering 1 0 Legevakten 1 1 Bofellesskap/PU-bolig har klart flest meldinger slik det også var i Bofellesskapene/PU-boligene og syke/aldershjem har flest meldinger med sykefravær. Tabell 4 Skademeldinger og meldinger med sykefravær fordelt etter stillingsgruppe 1. halvår 2016 Yrke/stillingsgruppe Antall skademeldinger Antall med sykefravær Miljøterapeut Assistent Hjelpepleier Barne- og ungdomsarbeider Undervisning Annet helsepersonell Miljøarbeider Sosialkontor/barnevern Lærlinger /studenter 70 4 Omsorgsarbeider 46 2 Administrasjon/kontor 24 5 Teknisk 24 6 Brannvesenet 4 1 Renhold 3 2 Hjemmehjelp 1 0 Trafikkbetjent 1 0 Stillingsgruppene assistent og miljøterapeut er registrert med klart flest meldinger. Det er de samme to kategoriene som også har flest meldinger med sykefravær. 4

5 Tabell 5 Skademeldinger og meldinger med sykefravær fordelt etter gjøremål 1. halvår 2016 Gjøremål Antall skademeldinger Antall med sykefravær Klientarbeid/bruker Pleie/pasient Arbeid med barn Undervisning Gange Vedlikehold Kjøring 6 2 Sykling 6 4 Service/kundebehandling 4 0 Utrykning 2 0 Gjøremålene klientarbeid/bruker har klart flest meldinger, slik som i Klient/bruker og gange er kategoriene med klart flest meldinger med sykefravær, slik det også var i Tabell 6 Skademeldinger og meldinger med sykefravær fordelt etter årsak 1. halvår 2016 Årsak Antall skademeldinger Antall med sykefravær Slag/spark/skalling Verbale trusler/trakassering Klor/bitt/spytting Knip/lugging Fallende/flygende objekt 74 0 Fall Klem/støt 55 9 Verbale/fysiske trusler/trakassering 51 1 «Klestak»/holding 48 1 Løft 41 9 Hyling 36 0 Overbelastning 30 4 Stikk/kutt 27 1 Dytting 26 0 Kollisjon/påkjørsel 2 0 Brannskade 1 0 Årsakskategorien slag/spark/skalling er som i 1. halvår 2015 klart størst når det gjelder antall meldinger. Det er som tidligere år kategorien fall som skårer klart høyest når det gjelder meldinger med sykefravær. 30 av 71 meldinger angående fall har ført til sykefravær. Tabell 7 Skademeldinger og meldinger med sykefravær fordelt etter type skade 1. halvår

6 Type skade Antall skademeldinger Antall med sykefravær Smerter/fysisk ubehag Psykisk ubehag/belastning Vridning/forstuvning 24 7 Sårskade 19 2 Kanylestikk/kutt fra brukt skalpell 14 0 Brudd Belastningslidelser/muskelsmerter 10 5 Tannskade 4 0 Akutt rygg 2 0 Brannsår 1 0 Psykisk ubehag/belastning og smerter/fysisk ubehag er som i 2015 størst når det gjelder antall meldinger. Smerter/fysisk ubehag er klart størst når det gjelder antall meldinger med sykefravær, slik det var i tilsvarende periode i Arbeidstakers forslag til forbedringer Feltet «forslag til forbedringer» på skademeldingsskjemaet er fylt ut på litt over halvparten av meldingene, 1294 av Tilsvarende tall for 2015 var 498 av Det er viktig med fokus på skadereduserende arbeid med tilhørende risikovurdering og iverksetting av nødvendige forebyggende tiltak. Dette forutsetter at tjenestestedene aktivt bruker skademeldingene som kartleggingsverktøy i det lokale HMS-arbeidet og at forslag om tiltak fra ansatte følges opp.. 6