/16. Hovedarbeidsmiljøutvalget. Oversikt over skader, trusler og vold og tilløp til skader for hele 2015 ESARK

Transkript

1 /16 Hovedarbeidsmiljøutvalget Oversikt over skader, trusler og vold og tilløp til skader for hele 2015 HEBE ESARK Hva saken gjelder: I denne saken presenteres en oversikt over meldte tilfeller av personskader, trusler og vold og tilløp til skade i Bergen kommune for hele Det er registrert 4092 meldinger totalt mot tilsvarende 3427 for Antall meldinger med sykefravær viser en reduksjon fra 150 i 2014 til 134 i Tabell 2 i saksutredningen viser at det i 2015 er registrert 1515 tilfeller av skade, 1614 tilfeller av tilløp til skade og 964 tilfeller av mobbing og trusler. Alle kategoriene viser økning sammenlignet med 2014, og da særlig tilløp til skade. Feltet «forslag til forbedringer» på skademeldingsskjemaet er fylt ut på under halvparten av meldingene, 1427 av Tilsvarende tall for 2014 var 1427 av Det er viktig med fokus på skadereduserende arbeid med tilhørende risikovurdering og iverksetting av nødvendige forebyggende tiltak. Dette forutsetter at tjenestestedene aktivt bruker skademeldingene som kartleggingsverktøy i det lokale HMS-arbeidet og at forslag om tiltak fra ansatte følges opp. Forslag til vedtak: Oversikten over skader, trusler og vold og tilløp til skader for hele 2015 tas til orientering. Ove Foldnes kommunaldirektør Bjørg Lædre HR-direktør Dato: 15. september 2016 Henry Berg - saksbehandler Dette dokumentet er godkjent elektronisk. 1

2 Saksutredning: I skadeforebyggende arbeid er det viktig å ha fokus på risikosituasjoner. Med risiko menes sannsynlighet for at en uønsket hendelse skal skje, og konsekvensen hvis den har skjedd. Omfanget av uønskede hendelser er også en faktor å vurdere i risikosammenheng. Stort omfang betyr høy risiko. Det er viktig å ha særskilt fokus på årsaker til de alvorligste meldingene dvs. de hendelsene som har ført til sykefravær. I noen yrkesgrupper er meldekulturen slik at det bare meldes alvorlige hendelser; det vil si skader som har medført sykefravær, mens i andre yrkesgrupper meldes også mindre alvorlige skader. Det vil alltid være en vurderingssak når en hendelse skal meldes som skade, tilløp til skade eller mobbing og trusler, og når det ikke er behov for å melde. Alvorlige hendelser skal dokumenteres, men også mindre alvorlige hendelser kan være viktige å fange opp fordi de kan være et signal om at sikkerheten ikke er god nok på arbeidsplassen. Ved å bruke skademeldingene aktivt til å iverksette skadereduserende helse, miljø og sikkerhetstiltak (HMS-tiltak) vil en kunne forebygge alvorlige hendelser og dermed øke sikkerheten for de ansatte. Det er derfor viktig å jobbe skadeforebyggende lokalt på det enkelte tjenestested. Det kan gjøres ved at skademeldinger som skrives på tjenestestedet diskuteres i arbeidsmiljøgruppen og personalgruppen i den hensikt å komme frem til tiltak som kan forebygge flere hendelser. Arbeidsgiver er pålagt meldeplikt til NAV for alle skader eller yrkessykdommer som krever legebehandling og medfører sykefravær ol. Arbeidsgiver skal sende melding selv i tvilstilfeller. Som hovedregel skal aktuelle meldinger sendes parallelt til NAV og forsikringsselskap. Dersom alvorlig skade skjer på reise til og fra arbeidssted skal skaden meldes til forsikringsselskapet. Dette fordi disse skadene ikke er dekningsberettiget i medhold av folketrygden, men er en ren forsikringssak. Tabell 1 Skademeldinger totalt og meldinger med sykefravær Heleårstall/ Kategori Meldinger totalt Meldinger med sykefravær Tabellen er inklusiv bofellesskapene som bruker NSD stat. I 2015 er det registrert 4092 meldinger om skade, trusler og vold og tilløp til skade i Bergen kommune, og 134 av disse er registrert med sykefravær. Tilsvarende tall for 2014 var 3427 og 150. Skader som medfører sykefravær defineres som alvorlige skader, og det er derfor gledelig å registrere at antallet slike meldinger fortsetter nedgangen fra Meldinger med sykefravær er den laveste registreringen i hele perioden fra Meldinger totalt viser en markert økning fra 2014, og nærmer seg nå nivået i 2007 (4640). Totaltallet for antall meldinger viser en sammenhengende økning fra

3 3

4 Tabell 2 Skademeldinger fordelt på skadetype Helårstall/kategori Mobbing og trusler Tilløp til skade Skade Tabellen er inklusiv bofellesskapene som bruker NSD stat. Alle tre kategoriene øker sammenlignet med Økningen er størst for kategorien tilløp til skade, som har økt med nærmere 600 sammenlignet med Tabell 3 Skademeldinger og meldinger med sykefravær fordelt på underavdeling/tjenestested Hele Underavdeling/ tjenestested Antall Antall med sykefravær Bofellesskap/PU-bolig Skole Sykehjem/aldershjem PU avlastning PU dagsenter Sosialkontor Psykiatritjenesten Hjemmetjeneste Barnehage 36 8 Barnevern 33 5 Legevakten 26 0 Strax-huset 25 0 Administrasjon/kontor 22 5 SFO 18 0 Driftsavdeling 14 4 Brannvesenet 13 4 Parkering 3 0 Park 2 0 Idrett 2 0 Ergio-/ fysioterapitjenesten 1 0 Bofellesskap/PU-bolig og skole er tjenestestedene med flest meldinger totalt i I 2014 var det tjenestestedene bofelleskap/pu-bolig og sykehjem/aldershjem som hadde flest meldinger med henholdsvis 1459 og 473. Skole og bofellesskap/pu-bolig har også flest meldinger med sykefravær i

5 Tabell 4 Skademeldinger og meldinger med sykefravær fordelt på yrke/stillingsgruppe Hele Yrke/stillingsgruppe Antall totalt Antall med sykefravær Miljøterapeut Sykepleier Hjelpepleier Undervisning Miljøarbeider Barne- og ungdomsarbeider Annet helsepersonell Lærlinger/studenter Omsorgsarbeider Sosialkontor / barnevern 97 1 Administrasjon/kontor 46 8 Barnehage 22 5 Teknisk 14 4 Brannvesenet 12 4 Renhold 9 3 Trafikkbetjent 4 0 Hjemmehjelp 3 0 I 2015 er det stillingsgruppene miljøterapeut som har klart flest meldinger, mens når det gjelder meldinger med sykefravær er det sykepleierne har flest. I 2014 var det stillingsgruppene annet helsepersonell og assistent som hadde klart flest meldinger både med hensyn til meldinger totalt og meldinger med sykefravær. Tabell 5 Skademeldinger og meldinger med sykefravær fordelt på gjøremål Hele Gjøremål Antall Antall med sykefravær Klientarbeid/bruker Pleie/pasient Arbeid med barn Undervisning Gange Vedlikehold 20 4 Rengjøring 13 1 Kjøring 11 2 Service / kundebehandling 9 0 Sykling 4 3 Utrykning 2 0 Gjøremålet klientarbeid/bruker er registrert med klart flest meldinger totalt og meldinger med sykefravær, slik tilfelle også var i

6 Tabell 6 Skademeldinger og meldinger med sykefravær fordelt etter årsak Hele 2015 Årsak Antall Antall med sykefravær Slag /spark / skalling Verbale trusler/ trakasering Klor / bitt / spytting Knip / lugging Verbale /fysiske trusler/ trakassering Fall Fallende / flygende objekt 90 5 Klem / støt «Klestak» / holding 75 0 Hyling 63 0 Løft 59 8 Stikk / kutt 57 5 Dytting 35 1 Overbelastning 30 5 Kollisjon / påkjørsel 11 3 Brannskade 3 0 Kjemisk skade 2 0 Kronisk slitasje 2 1 Det er som tidligere år kategorien fall som skårer høyest når det gjelder årsak til sykefravær. Av 131 meldinger knyttet til fall har 38 ført til sykefravær. Kategorien slag/spark/skalling er registrert med klart flest meldinger slik tilfelle også var i Tabell 7 Skademeldinger og meldinger med sykefravær fordelt etter type skade Hele Type skade Antall Antall med sykefravær Smerter /fysisk ubehag Psykisk ubehag / belastning Sårskade Vridning / forstuvning Belastningslidelser / muskelsmerter 36 7 Kanylestikk / kutt fra brukt skalpell 33 0 Brudd Tannskade 8 1 Senebetennelse 5 1 Brannsår 5 0 Akutt rygg 2 1 Skadetypene psykisk ubehag/belastning og smerter/fysisk ubehag topper statistikken som i 2014 når det gjelder antall meldinger totalt. Smerter/fysisk ubehag er som i 2014 klart størst når det gjelder meldinger med sykefravær. Arbeidstakers forslag til forbedringer Feltet «forslag til forbedringer» på skademeldingsskjemaet er fylt ut på under halvparten av meldingene, 1542 av 3907 (eksklusiv bofellesskapene som bruker NSD stat). Tilsvarende tall for 2014 var 1427 av Det er viktig med fokus på skadereduserende arbeid med tilhørende risikovurdering og iverksetting av nødvendige forebyggende tiltak. Dette forutsetter at tjenestestedene aktivt bruker skademeldingene som kartleggingsverktøy i det lokale HMS-arbeidet og at forslag om tiltak fra ansatte følges opp. 6

7 7