Kvalitetsmelding for. barnehagene. i Bergen 2013/2014 med politisk sak og bystyrets vedtak

Transkript

1 Kvalitetsmelding for barnehagene i Bergen 2013/2014 med politisk sak og bystyrets vedtak

2 Den 26. januar 2015 behandlet bystyret i Bergen Kvalitetsmelding for barnehagene i Bergen 2013/2014. Kvalitetsmeldingen gir informasjon om tilstanden i bergensbarnehagene, den presenterer ulike sider ved det kvalitetsarbeidet i barnehagene og oppsummerer status på satsingsområdene. Med utgangspunkt i kvalitetsmeldingen er det utarbeidet en politisk sak der byrådet trekker fram de viktigste utfordringene, og på denne bakgrunn fremmer noen tiltak for det videre arbeidet med kvalitet i barnehagene. Dette dokumentet inneholder både den politiske saken, vedtaket fra bystyrebehandlingen og selve kvalitetsmeldingen for barnehagene i Bergen 2013/2014. Bilder på forside og bakside. Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune 2 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2013/2014

3 Innhold Politisk sak og bystyrets vedtak...5 Forord...15 Innledning...17 Kvalitetsutvikling og styring...19 En mangfoldig barnehage av høy kvalitet for alle barn...19 Styring av barnehagesektoren - Nasjonale retningslinjer...19 Lokale retningslinjer og politiske vedtak...21 Satsingsområdene i Sammen for kvalitet - barnehage...27 Språk som basiskompetanse...27 Matematisk kompetanse...29 Pedagogisk relasjonskompetanse...32 Andre områder Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole...39 Den kulturelle bæremeisen...40 Digitale verktøy...41 Arbeid med likestilling i forhold til barnehagens innhold...42 Kulturelt og språklig mangfold...43 De ansatte i barnehagen...49 Bemanning...49 Pedagogisk ledelse...49 Barnehagelærere...52 Felles tiltak for alle ansatte i barnehagen...55 Arbeidsmiljø og trivsel...57 Tilsyn i barnehagesektoren...63 Tilsyn...63 System for tilsyn med barnehagesektoren...63 Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager...67 Barnehageplasser Plan for barnehageutbygging...71 Barnehageopptaket Fysisk miljø...74 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2013/2014 3

4 4 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2013/2014

5 Politisk sak og bystyrets vedtak Kvalitetsmelding for barnehagene i Bergen (B-sak 20/15) Bystyret i Bergen har vedtatt at det årlig skal legges frem kvalitetsmelding for barnehagene i Bergen. Kvalitetsmelding for barnehagene i Bergen er den sjette meldingen som legges fram, og gir informasjon om tilstand og status for barnehagesektoren i Bergen barnehageåret Årets kvalitetsmelding oppsummerer status for de valgte satsingsområdene for barnehagene og andre områder der det arbeides med økt kvalitet i barnehage, barnehagens ansatte, tilsyn i barnehagesektoren samt på barnehageplasser. Sammen for kvalitet er ikke bare titler på planer 1 men en strategi for hvordan Bergen kommune skal møte alle de ca barna som hver dag går til en barnehage eller skole med sine evner og forventninger. Sammen for kvalitet er også en ambisjon om en sektor som arbeider sammen og som i større grad er bevisste på at alle - politikere, administrasjon og ansatte må dra i samme retning for å oppnå de visjonene vi har for vår sektor. For de kommunale barnehagene er visjonen «En mangfoldig barnehage av høy kvalitet for alle barn». I en slik barnehage skal barn få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter med utgangspunkt i barnets egne forutsetninger og interesser. «Sammen for kvalitet» - Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Bergen ble vedtatt av bystyret høsten 2012 (B-sak 321/12) og peker ut hovedretningen for sektoren for perioden. De tre valgte satsingsområdene for barnehagene i Bergen er språk som basiskompetanse, matematisk kompetanse og pedagogisk relasjonskompetanse og det er utarbeidet kvalitetsstandarder i forhold til det enkelte satsingsområde. Barnehage og skole har ulike mandat og læringskulturer, men begge har et felles mål om å stimulere barns lyst til å lære. Det er et mål at barnehagebarna vil møte barnehagens satsinger og fagområder igjen i skolens fag. Samtidig skal barnehagen beholde sin egenart hvor barns lyst til å lære skal stimuleres gjennom lek. I løpet av perioden vil de ulike satsingsområdene bli vektlagt ulikt over tid. Målet er at alle barnehagene skal ha jobbet med satsingsområdene i løpet av perioden. For at personalet skal kunne møte barnet i sin språkutvikling og med undring rundt det matematiske området må personalet heve sin kompetanse innenfor satsningsområdene. Hvordan personalet møter barnet i hverdagen og viser det respekt og annerkjennelse er grunnleggende viktig for barnets læring - på alle områder. Bevissthet og kompetanse om pedagogisk relasjonskompetanse ligger derfor til grunn for satsnings på de andre områdene. Det utarbeides kompetanseplaner for personalet som konkretiserer tiltak og aktivitet innenfor satsingsområdene det enkelte år, og aktivitetsplan over de kompetansegivende tiltak for 2014 følger denne saken som trykt vedlegg. Barnehage har ikke de samme målbare resultater for kvalitet som skole, og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver er klar på at barnehagen ikke skal vurdere måloppnåelse hos enkeltbarn i forhold til gitte kriterier. Kvalitetsmålene for satsingsområdene er derfor mer rettet mot arbeidsprosesser for å nå mål, såkalt prosesskvalitet, heller enn de faktiske resultatene. Siden prosesskvalitet er mer kvalitativ av natur er det ikke mulig å tallfeste kvalitetsmålene. Fortellinger, mer enn tellinger, er derfor viktig for å vise et mangfold av dokumentasjon, og i kvalitetsmelding barnehage er det tatt inn en rekke slike hverdagshistorier fra barnehagene. Bergen kommune vil at kvalitetsutviklingsplanens satsingsområder skal være førende for en felles retning i både kommunale og private barnehager. I 2013 ble det innledet samarbeid og inngått en intensjonsavtale mellom Bergen kommune, de seks største private barnehageeierne som til sammen har 76 barnehager i Bergen (Kidsa barnehager, Espira, Studentsamskipnaden i Bergen, Akasia, Kanvas og Helse Bergen) samt Private barnehagers Landsforbund (PBL), som representerer 1 «Sammen for kvalitet skole», «Sammen for kvalitet barnehage», «Sammen for kvalitet spesialpedagogisk plan» KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2013/2014 5

6 eierne av enkeltstående barnehager. Samarbeidet skal ivareta den nasjonale kvalitetssatsingen for barnehagesektoren, Bergen kommune sin Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Bergen «Sammen for kvalitet» og private barnehagers mål for kvalitetsutvikling. Intensjonsavtalen innebærer samarbeid om tiltak som felles kompetanseutviklingstiltak for privat og kommunal sektor, avtale om bruk av felles brukerundersøkelse og avtale om bruk av barnehagebasert kompetansekartlegging. En er kommet godt i gang og byrådet ser svært positivt på det samarbeidet avtalen legger til rette for. Det er likevel en utfordring og en mer omfattende og tidkrevende prosess å implementere en kulturendring enn å få i stand en strukturendring. Samarbeidet gjennom intensjonsavtalen fordrer at alle parter bidrar med tid og ressurser. Byrådet vil også peke på at det er en utfordring å realisere full bydelsvis barnehagedekning, særlig i sentrumsnære bydeler. Samtidig har andre bydeler overkapasitet. Nye befolkningsprognoser fra SSB viser at antall 1-5 åringer i Bergen kommune i 2018 bør nedjusteres med ca.1000 barn. Byrådet legger opp til en mer differensiert utbyggingspolitikk i årene framover, noe som kan bety økt kommunal utbygging i pressområder og nedleggelse av overskuddskapasitet. En er i tillegg i gang med å utrede en bybarnehagestandard for barnehager i sentrumsnære bydeler med særlige utfordringer knyttet til uteareal og parkering. Arbeidet med å rullere barnehagebruksplanen er forsert, og en tar sikte på å legge fram en barnehagebruksplan allerede i I planen vil en se på den framtidige barnehagestrukturen i Bergen og hvordan tilbudet kan vris slik at søkere får plass der de ønsker. Det er også aktuelt å se på opptakssystemet mht. prioriterte grupper. I tillegg vil alle planlagte tiltak bli gjennomgått grundig med tanke på behov. For å sikre at barn får et godt tilrettelagt språkmiljø i barnehagen, kan det bli nødvendig å regulere andel minoritetsspråklige barn i den enkelte barnehage, slik at denne ikke overskrider 70 %. Byrådet foreslår at det i perioden igangsettes et pilotprosjekt på koordinert opptak til barnehageplass i de tre kommunale barnehagene Ny-Krohnborg, Søre Skogvei og Solheimslien barnehager i Årstad bydel, som alle har en høy andel minoritetsspråklige barn. Vedtektene til de tre barnehagene endres i tråd med skissert pilotprosjekt. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Bystyrets oppgaver og enekompetanse vedtatt av Bergen bystyre i møte , sak Vedtak i politiske enkeltsaker. Enkeltsaker som innebærer prinsipielle politiske avveiinger. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret tar Kvalitetsmelding for barnehagene i Bergen til orientering og slutter seg til de skisserte tiltakene i saken. 2. I perioden igangsettes et pilotprosjekt med koordinert opptak til barnehageplass i de tre kommunale barnehagene Ny-Krohnborg, Søre Skogvei og Solheimslien barnehager i Årstad bydel. 3. Vedtektene til de tre barnehagene endres i tråd med skissert pilotprosjekt. Dato: 18. november 2014 Martin Smith-Sivertsen byrådsleder for Charlotte Spurkeland byråd for barnehage og skole byråd Helge Stormoen 6 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2013/2014

7 Saksutredning Kvalitetsmelding for barnehagene i Bergen gir informasjon om tilstand og status for barnehagesektoren barnehageåret 2013/2014. «Sammen for kvalitet» - Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Bergen , som ble vedtatt av bystyret høsten 2012 (B-sak 321/12), peker ut hovedretningen for sektoren for perioden. De tre valgte satsingsområdene for barnehagene i Bergen er språk som basiskompetanse, matematisk kompetanse og pedagogisk relasjonskompetanse. Det er et mål at barnehagebarna vil møte barnehagens satsinger og fagområder igjen i skolens fag. Samtidig skal barnehagen beholde sin egenart hvor barns lyst til å lære skal stimuleres gjennom lek. Statlig kvalitetsutvikling og styring Barnehagesektoren har gjennomgått store endringer i senere årene. Etter en periode med stort fokus på vekst og utbygging, som innfrielse av barnehageretten, har kunnskapsdepartementet signalisert at en nå retter særlig innsats mot kvalitet og innhold i barnehagen gjennom en rekke nasjonale styringssignal. Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver skal revideres, og det ble i 2013 nedsatt en egen rammeplangruppe som har lagt fram utkast til en modell over barnehagen som helhetlig pedagogisk arena. Kunnskapsdepartementet har vedtatt å utsette revideringa av rammeplanen for barnehagen for å samkjøre arbeidet med en gjennomgang av barnehageloven, og ny rammeplan er planlagt ferdig i Høsten 2013 ble de første studentene tatt opp etter den nye rammeplanen for barnehagelærerutdanningen. I den nye utdanningen er pedagogikk ikke lenger et eget fag, men inngår i alle kunnskapsområdene. Tanken er at dette vil bidra til helhet og sammenheng i utdanningen og til å styrke koplingen til praksisfeltet. Kunnskapsdepartementet har nå satt i gang arbeidet med å evaluere den nye barnehagelærerutdanningen. Arbeidsgruppen ledes av en av lederne i byrådsavdeling for barnehage og skole, og gruppen har nylig levert den første rapporten fra dette arbeidet. Fra desember 2013 ble det mulig å ta ut rapporter på en rekke tilgjengelige indikatorer og statistikk på barnehageområdet, via den nye nasjonale barnehageportalen som er opprettet. I statistikkportalen vil man ikke ha inngang til enkeltbarnehager, men aggregert statistikk etter tema som for eksempel barn og personale. I det neste trinnet skal det utvikles et nytt innhold og skreddersydd design rettet mot foreldre. Sammen for kvalitet Kvalitetsutviklingsplanen for barnehagene i Bergen har tittelen «Sammen for kvalitet». Det er ikke kun en tittel, men en hovedstrategi som synliggjør at planen skal forplikte hele organisasjonen; fra byråd og politikere, barnehageadministrasjon, støttefunksjoner, styrere, ledelse og inn i den enkelte barnehage. For å oppnå visjonen for de kommunale barnehagene; «En mangfoldig barnehage av høy kvalitet for alle barn» må alle forplikte seg til å dra i samme retning. I en kvalitetsutviklingsprosess som skal bety noe, kan ingen velge seg inn eller ut - slå prosessen av og på - ingen kan satse «litt» og utviklingsarbeidet kan heller ikke avgrenses fra «alt det andre». Alle må forplikte seg, alle betyr alle, noe som vil kreve det som finnes av kompetanse og kapasitet i private og kommunale barnehager. Samarbeid med private barnehageaktører Byrådet vil at kvalitetsutviklingsplanens satsingsområder skal være førende for en felles retning i både kommunale og private barnehager, og på den måten legge til rette for en helhet i læringsløpet for alle barnehagebarn i Bergen. Uansett eier og eierform er det barnas behov og perspektiver som skal stå i sentrum. Bergen kommune har lang tradisjon på å tilby kompetanseheving overfor de private barnehagene. I 2013 ble det inngått en intensjonsavtale mellom Bergen kommune, de seks store private barnehageaktørene Kidsa barnehager, Espira, Studentsamskipnaden i Bergen, Akasia, Kanvas, Helse Bergen med sine til sammen 76 barnehager samt Private barnehagers Landsforbund, som representerer eierne av enkeltstående barnehager som vil si at bortimot hele den private sektor i Bergen er representert i dette samarbeidet. Samarbeidet skal ivareta den KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2013/2014 7

8 nasjonale kvalitetssatsingen for barnehagesektoren, Bergen kommune sin Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Bergen «Sammen for kvalitet» og private barnehagers mål for kvalitetsutvikling. Intensjonsavtalen innebærer en annen form for samarbeid enn tidligere og fordrer at alle parter partene er gjensidig og likeverdig forpliktet, og at partene bidrar økonomisk, både til å administrere og gjennomføre kvalitetssatsingen. Gjennom avtalen har en blitt enige om å samarbeide om tiltak som felles kompetanseutviklingstiltak for privat og kommunal sektor, avtale om bruk av felles brukerundersøkelse og avtale om bruk av barnehagebasert kompetansekartlegging. Som en oppfølging av intensjonsavtalen er det høsten 2014 startet opp arbeid med en strategi for felles kompetanseutviklingstiltak for hele barnehagesektoren i Bergen, der første steg på veien blir en kartlegging av dagens kompetansetiltak og kurstilbud hos de store eierne. Ut fra dette skal det utarbeides ulike modeller for organisering av felles kompetanseutviklingstiltak knyttet til de fire tematiske satsingsområdene i strategien «Kompetanse for framtidens barnehage » fra Kunnskapsdepartementet. Det er en utfordring og en mer omfattende og tidkrevende prosess å implementere en kulturendring enn å få i stand en strukturendring. Byrådet ser likevel optimistisk på samarbeidet gjennom intensjonsavtalen og ser det som en viktig milepæl at Bergen kommune og de private barnehageaktørene har blitt enige om å gjennomføre en felles web-basert brukerundersøkelse for hele barnehagesektoren i Bergen våren I oktober/november 2014 lyses brukerundersøkelsen ut i databasen for offentlige anskaffelser (DOFFIN), og samtidig sendes det ut informasjonsskriv med status på arbeidet med brukerundersøkelsen til alle de private barnehageeierne. De valgte satsingsområdene for de kommunale barnehagene «Språk som basiskompetanse» og «Matematisk kompetanse» med pedagogisk virkemiddel «Pedagogisk relasjonskompetanse» er knyttet opp til rammeplanen, og tilsvarer også grunnskoleområdets satsing på grunnleggende ferdigheter. Byrådet legger vekt på å skape større helhet og sammenheng i læringsløpet for alle barn. Byrådet vil videre fortsette å arbeide systematisk for at personalet skal få økt kompetanse på feltet. Barn og foreldre skal møte de samme satsingsområder og gjenkjennelige strategier i barnehage og skole, og ved overgangen mellom skoleslagene. I et helhetlig læringsløp er gode overganger viktig, og forutsetter faglig solid dokumentasjon, utviklet dialog og samhandling mellom nivåene samt en felles begrepsforståelse hos profesjonsutøverne. Bergen kommune har høy kompetanse og stor faglighet på dette området og det er utarbeidet Plan for samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Bergen kommune. Planen er et felles arbeidsredskap for barnehagepersonalet, SFO-ansatte og lærerne i småskolen, og legger rammene for overgangen mellom «angivende» barnehage og «mottakende» skole. Byrådsavdeling for barnehage og skole arrangerer årlig to-dagers samling med felles kompetanseheving for pedagoger som arbeider med barn i alderen 4-8 år på tvers av barnehage og skole. Denne samlingen blir kalt «4-8 års kurs» og inneholder parallellsesjoner innen felles fagområder for barnehage og skole, som sosial kompetanse, psykososialt læringsmiljø, lesing, realfag og digital læring. Det er stor etterspørsel etter å delta på disse kursene. Høsten 2014 deltok 300 deltakere fra barnehager, skoler og fagsentre. Det er 120 ansatte fordelt 23 private og 36 kommunale barnehager og for første gang er alle private barnehager invitert til å delta. Alle skoler og barnehager inviteres også til felles nettverksmøter i den enkelte bydel, som er et dialogmøte med fokus på deling av hverandres pedagogikk, og der barnehage og skole reflekterer over en felles strategi og tema for å sikre sammenheng og overgang for alle barn i Bergen kommune. I forbindelse med politisk behandling av kvalitetsmelding for barnehagene i Bergen 2012/2013 var en av byrådets ambisjoner at også de private barnehagene gjennom intensjonsavtalen forplikter seg til å delta på de bydelsvise treffene, og de private barnehagene inviteres og oppfordres til å delta i de felles, bydelsvise nettverksmøtene. Høsten 2014 deltok 67 kommunale barnehager, 56 private barnehager og 65 skoler på nettverksmøtene. Samtidig har Bergen kommune sin egen satsing på ledelse, der både pedagogiske ledere og styrere trekkes med. Målet er å få gode, velfungerende lederteam og modellen bygger på og tar utgangspunkt i gode erfaringer fra den lederopplæringen som har vært innenfor skole gjennom flere år. Både barnehage- og skolesektoren sitt lederutviklingsprogram henter inspirasjon fra Michael 8 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2013/2014

9 Fullans 2 forskning og erfaringer. Mange av hans strategiske prinsipper vil være velkjente og gjenfinnes allerede i byrådets etablerte strategiske prinsipper for kvalitetsutvikling. Fullan samler dette i sju strategiske prinsipper; Alle kan lære, noen få nøkkeltall, sterk ledelse/holde seg til budskapet, kollektiv kapasitet, målrettede strategier, intelligent ansvarliggjørelse og alle betyr alle. Det vises ellers til Kvalitetsmelding 2013 tilstand og strategiske prinsipper for bergensskolen (B-sak 280/14) som ser på Bergen kommunes strategier i lys av Fullans strategiske prinsipper. Språk som basiskompetanse Tilbakemeldingen fra kommunale barnehager viser at alle bruker TRAS (observasjon av språk i daglig samspill) som en oppfølging av barns språkutvikling. TRAS er både et verktøy og et praktisk hjelpemiddel. For barn med flerspråklig bakgrunn benyttes «Språkpermen», som er utarbeidet fra «Lær meg norsk før skolestart. For at skolen skal kunne følge opp barn som kan være sårbare i forhold til lese- og skriveopplæringen, rapporterer de kommunale barnehagene til skolen (i samarbeid med foreldrene) på barn som ikke følger forventet språkutvikling, Det arrangeres kurs for skolene slik at de er kjent med TRAS og Språkpermen og legger til rette for en god skolestart for det enkelte barn. Matematisk kompetanse For å arbeide med satstingsområdet matematiske kompetanse, fikk barnehagelærerne i de kommunale barnehagene i 2014 tilbud om en kursrekke i matematisk kompetanse. Det var Høyskolen i Bergen som sto ansvarlig for faglig innhold. 100 barnehagelærere fra 32 barnehager deltok på 5 samlinger. Deltakerne fikk veiledning underveis og inspirasjon gjennom erfaringsdeling og utarbeidet et felles inspirasjonshefte med ideer til matematikkaktiviteter som avslutning på kursrekken. Et tilsvarende kurs for 100 nye deltakere vil bli gjennomført høsten Denne kursrekken vil også bli tilbudt barnehagelærere fra private barnehager. Kvalitetsoppfølgingen høsten 2015 vil ta opp og etterspørre det pedagogiske arbeidet med matematisk kompetanse og læringsmiljø i de kommunale barnehagene. Pedagogisk relasjonskompetanse Å arbeide med barnesyn og læringssyn er et langsiktig arbeid som krever stadig vedlikehold og videreutvikling. Pedagogisk relasjonskompetanse handler om å være i stand til å «møte barnet der det er» i sin utvikling. De fleste barnehagene har over en lengre periode arbeidet aktivt med å integrere de kommunale verdiene; varme, ser barnet og inkluderende. Mange har også deltatt i kompetanseutvikling i sensitiviseringsprogram som International Child Development Program (ICDP). Bergen kommune har i løpet av sertifisert ytterligere 18 veiledere i basisvarianten av programmet. Det er nå tilsammen 34 kommunale barnehager som har sertifiserte veiledere i ICDP. Pedagogisk relasjonskompetanse er ellers et uttalt satsingsområde i 2015 og Barnehageplasser Bergen kommune har oppfylt barnehageretten årlig siden den ble innført i Ved hovedopptaket 2014 var det også flere barn som fikk tilbud om plass nærmere bosted enn tidligere år. Det er likevel en utfordring å realisere full bydelsvis barnehagedekning, særlig i sentrumsnære bydeler, samtidig som andre bydeler har overkapasitet. Nye befolkningsprognoser fra SSB viser at antall 1-5 åringer i Bergen kommune i 2018 bør nedjusteres med ca.1000 barn. Byrådet vil i større grad enn tidligere praktisere en mer differensiert utbyggingspolitikk i årene framover, noe som kan bety økt kommunal utbygging i pressområder og nedleggelse av overskuddskapasitet. Arbeidet med å rullere barnehagebruksplanen er forsert, og en tar sikte på å legge den fram en rullert plan allerede i I planen vil en se på den framtidige barnehagestrukturen i Bergen, vurdere strukturtiltak i bydeler med overkapasitet og hvordan tilbudet kan vris slik at søkerne får barnehageplass der en ønsker plass. Parallelt med rulleringen av barnehagebruksplanen er det også aktuelt å vurdere opptakssystem mht. prioriterte grupper. I tillegg vil alle planlagte tiltak bli gjennomgått grundig med tanke på behov. For å få rett til kommunalt tilskudd må private utbyggere etablere plassene i forhold til den framdriftsplanen som settes. 2 Fullan, Michael (2014): Å dra i samme retning. Et skolesystem som virker. Kommuneforlaget KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2013/2014 9

10 Byrådet har også igangsatt å utrede en bybarnehagestandard for barnehager i sentrumsnære bydeler med særlige utfordringer knyttet til uteareal og parkering, som vil kreve samarbeid med andre avdelinger. En bybarnehagestandard vil foreslå at det gis dispensasjon for gjeldende parkeringsbestemmelser og manglende uteareal dersom det kan dokumenteres at dette kompenseres på andre måter eller gitt at visse vilkår er oppfylt. Koordinert opptak For å sikre at barn får et godt tilrettelagt språkmiljø i barnehagen, kan det bli nødvendig å regulere andel minoritetsspråklige barn i den enkelte barnehage. Andelen bør ikke overskride 70 %. Byrådet foreslår at det i perioden igangsettes et pilotprosjekt på koordinert opptak til barnehageplass i de tre kommunale barnehagene Ny-Krohnborg, Søre Skogvei og Solheimslien barnehager i Årstad bydel, som alle har en høy andel minoritetsspråklige barn. Vedtektene til de tre barnehagene endres i tråd med skissert pilotprosjekt. Gratis kjernetid i barnehage Prosjektet ble startet opp i Tilbudet om 20 timer gratis kjernetid i barnehage per uke ble fra 2011 gitt alle barn bosatt i skolekretsene Slettebakken, Ny-Krohnborg og Fridalen i Årstad bydel, også familier med høy inntekt. Som er en del av den nye regjeringsplattformen er det nå gjort endringer i ordningen fra høsten Prosjektet skal behovsprøves og rette seg mot barn i familier med lav inntekt. Tilbudet om gratis kjernetid går nå til alle foreldre i Årstad bydel - med barn mellom ett og seks år - som har en samlet inntekt på under fire G (folketrygdens grunnbeløp). Med den nye ordningen i gratis kjernetid følger en aktivitetsplikt for foreldre. Gratis kjernetid har flere formål, som å forberede barn på skolestart, medvirke til sosialisering, rekruttere minoritetsspråklige barn til barnehage samt å bedre norskkunnskap hos barn med minoritetsspråklig bakgrunn. Tilsyn Gjennom ulike metoder for tilsyn skal Bergen kommune som tilsynsmyndighet påse at barnehagesektoren drives i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Det utføres årlig elektronisk tilsyn med samtlige barnehager, i tillegg gjennomføres forhåndsmeldte tematilsyn samt inspeksjonstilsyn. Det foretas også et omfattende systemtilsyn basert på KOSTRA-rapportering pr , og det er en gledelig utvikling at det i dette tilsynet var betydelig færre avvik i forhold til for lav pedagogisk bemanning enn året før. I 2012 fikk 54 barnehager avvik på dette området, i 2013 fikk 16 barnehager pålegg om retting for å ha for lav pedagogdekning i forhold til norm for pedagogisk bemanning fra utdanningsdirektoratet. Menn i barnehage Den lave tilsetting av mannlige ansatte i barnehagesektoren er en utvikling som går i motsatt retning av samfunnets ambisjoner om minst 20 prosent andel menn blant barnehageansatte. I 2013 var andel mann i barnehage i Bergen kommune 11,5 %; en liten oppgang fra året før. Nettverket/ arbeidsgruppen Menn i barnehage (MiB) blant ansatte i kommunal og private barnehager har som målsetning å sette menn i barnehage på dagsorden, drive erfaringsdeling og være veiviser for yrket. Det er vedtatt å innføre moderat kvotering av menn til alle stillinger i de kommunale barnehagene fra 2014, og aktiv rekruttering av menn blir fra 2014 etterspurt i oppfølgingen av enhetslederne i barnehagene og gjennom de årlige lederavtalene. Ungdomsskoleelever som lekeressurs er et prosjekt i samarbeid med Fylkesmannen i Hordaland, med mål om å gi ungdomsskolegutter innføring i og kjennskap til barnehageyrket gjennom å arbeide i barnehager etter skoletid i en periode under veiledning av en ansatt i barnehagen. Prosjektet er en praktisk tilnærming til yrket og er svært populært. I første runde var det åtte private barnehageeiere som søkte; fem av disse ble tildelt prosjektmidler. Prosjektet videreføres i inneværende barnehageår 2014/2015, og det er kommet inn til sammen 19 søknader fra private og kommunale barnehager. Dette viser at interessen for prosjektet er økende og interessant for barnehagene å drive. 10 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2013/2014

11 Nærvær Sykefraværet er en faktor som innvirker på stabiliteten i barnehagen og kan redusere kvaliteten på barnehagetilbudet. Bergen kommune har store utfordringer knyttet til et høyt sykefravær i barnehagesektoren. Langtidsfraværet utgjør mer enn halvparten av det samlete fraværet. Fra 2012 til 2013 viste sykefraværet i barnehagene i Bergen en marginal nedgang fra 12,2 % til 11,8 %, men tallet er likevel høyt. Bergen kommune samarbeider tett med NAV arbeidslivssenter, og har etablert et prosjekt kallt «Tett på» i barnehagene i Arna og Åsane bydeler. Bystyrets vedtak Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: 1. Bystyret tar Kvalitetsmelding for barnehagene i Bergen til orientering og slutter seg til de skisserte tiltakene i saken. 2. I perioden igangsettes et pilotprosjekt med koordinert opptak til barnehageplass i de tre kommunale barnehagene Ny-Krohnborg, Søre Skogvei og Solheimslien barnehager i Årstad bydel. 3. Vedtektene til de tre barnehagene endres i tråd med skissert pilotprosjekt. 4. Bystyret ber byrådet fjerne kravet om aktivitetsplikt for foreldre til barn som får tilbud om gratis kjernetid og ber om at dette endres til å bli et tilbud om aktivitet for foreldre. 5. Bystyret ber byrådet fremme sak for bystyret med evaluering av koordinert opptak innen utgangen av pilotprosjektets periode. 6. Bystyret ber byrådet i forbindelse med rullering av barnehagebruksplanen kartlegge tomter, hvor det tidligere var barneparker, med sikte på å etablere nærmiljøbarnehager med reduserte krav til infrastruktur. I tillegg fikk følgende 7 merknader flertall: Merknad 1 Bystyret ber byrådet jobbe videre for å inkludere flere private barnehager i kvalitetssamarbeidet. Merknad 2 Bergen kommune er tjent med at de kommunale barnehagene oppfattes som en attraktiv arbeidsplass. Mulighetene for kompetanseutvikling og utdanning er en vesentlig del av dette. Bystyret ber byrådet vurdere grep for å få flere assistenter uten pedagogisk kompetanse til å delta i arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning. Merknad 3 Bystyret ber byrådet supplere fremtidige kvalitetsmeldinger med informasjon om og mål for hvor mange søkere som får tilbud om barnehageplass i den barnehagen de selv har satt som 1., 2. og 3. prioritet. Merknad 4 Neste rullering av barnehageutbyggingsplanen skal ha som mål at Bergen kommune kan tilby en utvidet rett til barnehageplass for ettåringer. KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2013/

12 Merknad 5 Bystyret ber byrådet ved rullering av barnehageutbyggingsplanen ha som mål at Bergen kommune kan tilby en utvidet rett til barnehageplass for ettåringer. Merknad 6 Bystyret mener det er svært viktig at barn ikke mister tilbudet om gratis kjernetid og ber derfor byrådet fjerne kravet om aktivitetsplikt for foreldre. Barna i målgruppen må få tilbud om gratis kjernetid uavhengig av om foreldrene evner å delta i aktiviteter. Gratis kjernetid har som formål å forberede barn på skolestart, medvirke til sosialisering, rekruttere minoritetsspråklige barn til barnehagen samt å bedre norskkunnskap hos barn med minoritetsspråklige bakgrunn. Barnas beste og deres tilbud må veie tyngre enn at det innføres krav om aktivitetsplikt for foreldrene. Merknad 7 Det skal være en langsiktig målsetning at alle som ønsker det skal få tilbud om barnehageplass så nært hjemmet som mulig, ikke bare i den bydelen de bor i. Bystyret ber byrådet supplere fremtidige kvalitetsmeldinger og nye planer for barnehageutbygging med informasjon om hvor mange søkere som får tilbud om barnehageplass i nærområdet. 12 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2013/2014

13 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2013/

14 Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune 14 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2013/2014

15 Forord Barnehagen i en ny tid Barnehagens plass i samfunnet har endret seg mye de siste årene. Full barnehagedekning er oppnådd mange år på rad - og oppmerksomheten har dreid seg fra å handle om plass i barnehagen til å handle om innholdet i barnehagehverdagen. Barnehagene er ikke lenger bare et sted å levere fra seg barnet på vei til jobb, barnehagen har tatt sin rettmessige plass som det viktige første trinnet i det helhetlige læringsløpet. Med politikernes voksende ambisjoner for barnehagesektoren, foreldrenes økte krav og forventninger til barnehagene, og ungenes behov for å bli sett, møtt og stimulert til å finne de sosiale og kunnskapsmessige verktøyene de trenger for videre utvikling, er denne kvalitetsmeldingen et viktig verktøy. I Bergen holder vi fast på tre satsningsområder for barnehagene: språk som basiskompetanse, matematisk kompetanse og pedagogisk relasjonskompetanse. Ved å holde fast på disse over tid ønsker vi å gi barnehagens pedagoger, ansatte og ledere ro til å utvikle seg uten store retningsendringer fra ett år til det neste. Sammen med barnehagene ønsker vi å sikre de yngste bergenserne et barnehagetilbud av høy kvalitet. Språk og begreper hjelper små mennesker til å uttrykke sin vilje og meninger, matematikken hjelper barn å sette ord på mengde, rom, avstand og form. Når barn blir møtt på egne forutsetninger i barnehagen kan de gjennom lek og utfoldelse lære utrolig mye og utvikle seg selv. For noen er også barnehagen det første møtet med det norske språk, og barnehagens rolle som integreringsarena vil være sentral i mange år fremover. En kvalitetsmelding kan ikke fortelle oss alt om hvordan hverdagen arter seg i nettopp din barnehage, men gjennom tellinger og fortellinger kan vi vise frem hvor vi står i dag og hvilket fantastisk utgangspunkt det er for å ta sats på neste etappe i utviklingen av barnehagene våre. Meldingen skal heller ikke anses som en sluttmelding, men løypemelding på alle de ambisiøse målene vi har satt oss i kvalitetsutviklingsplanen Sammen for kvalitet. Nytt av året er at vi har gjennom en forpliktende samarbeidsavtale med de private barnehagene med oss alle de gode kreftene i barnehagesektoren i vår satsning på kvalitet. Fremover vil en mer målrettet barnehageutbygging være sentral i den varslede rulleringen av barnehagebruksplanen, slik at vi kan vri tilbudet fra områder med overkapasitet til områder med underkapasitet. I tillegg må vi forsøke å tenke nytt om urbane barnehager. I en by som Bergen bygger vi tettere i bynære strøk, og vår oppgave blir å se hvordan nye bybarnehager kan utvikles i vår nye bybarnehagestandard. Bergen, november 2014 Charlotte Spurkeland Byråd for barnehage og skole KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2013/

16 Foto: Elisabeth Farstad, Bergen kommune 16 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2013/2014

17 Innledning Bystyret har vedtatt at det skal legges fram jevnlige kvalitetsmeldinger for barnehagene i Bergen. Kvalitetsmeldingen skal - gjennom både tellinger og fortellinger gi en beskrivelse og informasjon om tilstanden for barnehagesektoren i Bergen, og er en del av det helhetlige systemet for kvalitetsoppfølging. Kvalitetsmeldingen synliggjør også noen av de utfordringene og mulighetene som finnes i barnehagesektoren vår. Antall barnehageplasser er nå godt utbygd i kommunen vår, og barnehageretten oppfylles årlig. Samtidig ser vi at det er en utfordring å realisere full bydelsvis barnehagedekning, særlig i sentrumsnære bydeler, og det blir derfor viktigere framover å se hvordan tilbudet kan vris slik at søkere får plass i ønsket bydel. Dra i samme retning I Sammen for kvalitet - Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Bergen er det valgt tre satsingsområder for de kommunale barnehagene; språk som basiskompetanse, matematisk kompetanse og pedagogisk relasjonskompetanse. Disse er i tråd med skolens satsingsområder og skal bidra til å skape økt kvalitet, god utvikling og helhet i hele læringsløpet for alle barn i Bergen. I større grad enn tidligere er vi bevisste på at alle - politikere, administrasjon og ansatte må dra i samme retning for å oppnå visjonen «En mangfoldig barnehage av høy kvalitet for alle barn». I en slik barnehage skal barn få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter med utgangspunkt i egne forutsetninger og interesser. For å understøtte barnehagens arbeid satser byrådsavdeling for barnehage og skole på utvikling av lederskap der både pedagogiske ledere og styrere trekkes med. Målet er å få gode, velfungerende lederteam og modellen bygger på gode erfaringer fra den mangeårige lederopplæringen innenfor skole. Det er videre et mål at satsingsområdene skal gi føringer for en felles retning i både private og kommunale barnehager, der alle barnehageeiere bidrar til å skape helhet i læringsløpet for alle barnehagebarn. En slik felles forpliktelse ivaretas per i dag gjennom intensjonsavtalen med flere av de store private aktørene/barnehageeierne i Bergen kommune. Det er utfordrende og tar mer tid å få til en kulturendring enn å få i stand en strukturendring men vi er på god vei og ser optimistisk på det videre samarbeidet gjennom intensjonsavtalen. Årets melding Kvalitetsmeldingen rapporterer i første rekke på innholdet og kvaliteten i arbeidet med de tre valgte satsingsområdene, men omhandler også andre sider ved det kvalitetsarbeidet som gjøres i vår sektor. I tillegg til satsingsområdene omtaler meldingen status i for barnehageeiers kvalitetsutvikling og styring av sektoren, samarbeid med private barnehageaktører, kulturelt og språklig mangfold, barnehageplasser, tilsyn, gratis kjernetid, de ansatte i barnehagen og nærvær. I 2014 åpnet to nye flotte kommunale barnehager Valheim barnehage og Sollien barnehage. Mange av bildene i årets kvalitetsmelding er fra disse barnehagene. I tillegg har mange barnehager bidratt med gode praksisfortellinger som presenteres sist i hvert kapittel. Anne-Marit Presterud kommunaldirektør Byrådsavdeling for barnehage og skole KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2013/

18 Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune 18 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2013/2014

19 Kvalitetsutvikling og styring! Fakta Kvalitetsmeldingen gir informasjon om tilstanden i barnehagene i Bergen kommune I Bergen er det utviklet et helhetlig system for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet» - Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Bergen ble vedtatt av bystyret og legger føringer for kvalitetsarbeidet Bergen kommune er barnehagemyndighet for både private og kommunale barnehager i kommunen og eier av de kommunale barnehagene Kommunal og privat barnehagesektor samarbeider om ulike tiltak for kvalitet, gjennom forpliktende samarbeid nedfelt i intensjonsavtale fra 2013 En mangfoldig barnehage av høy kvalitet for alle barn I en mangfoldig barnehage av høy kvalitet skal barn få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter med utgangspunkt i barnets egne forutsetninger og interesser. Meldingen gir informasjon om tilstand og status for barnehagesektoren i Bergen, og gjelder for barnehageåret 2013/2014. «Sammen for kvalitet» - Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Bergen , vedtatt av bystyret i b-sak 321/12 peker ut hovedretningen for sektoren for perioden og skal ivareta helhet og sammenheng i kvalitetsutviklingsarbeidet. Styring av barnehagesektoren - Nasjonale retningslinjer Barnehagesektoren i Norge har gjennomgått store endringer de siste årene. Etter en periode med vekst i antall plasser, rett til barnehageplass og makspris i foreldrebetalingen har departementet signalisert at en nå retter særlig innsats mot kvalitet og innhold i barnehagen. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver gir en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Målet med rammeplanen er å gi styrere, pedagogiske ledere og andre i personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Rammeplanen gir også informasjon til foreldre, eier og tilsynsmyndighet. Lov om barnehager (barnehageloven) med aktuelle forskrifter er førende. Barnehageloven inneholder føringer knyttet til formål og innhold, barns og foreldres medvirkning, godkjenning, barnehagemyndighetens generelle oppgaver og personale. Stortingsmeldinger Stortingsmelding 24 ( ) Fremtidens barnehage, ble lagt frem til stortinget våren Her blir det varslet at regjeringen i 2013 vil igangsette en helhetlig gjennomgang av barnehageloven med forskrifter for å sikre et best mulig styringsverktøy i fremtidens barnehagesektor. Dette kommer som følge av Øye utvalgets tilrådning og de vurderinger som er gjort i NOU 2012:1. KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2013/

20 I meldingen fastholdes regjeringens mål om «å sikre høy og likeverdig kvalitet i alle barnehager for å bidra til at alle barn får en god start i livet». Den gir en tydelig retning for framtidens barnehagepolitikk, både for kvalitet og innhold, ansattes kompetanse og styring av sektoren. I meldingen foreslås ulike tiltak innenfor følgende hovedområder: z Kunnskap om barnehagen z Tilgjengelighet for alle barn z Barnehagens bemanning z Personalets kompetanse z Barnehagens innhold z Styring av barnehagesektoren I 2013 fikk en arbeidsgruppe i oppdrag å lage et utkast til revidert rammeplan for barnehagene. I pressemelding februar 2014 kunngjorde Kunnskapsdepartementet at en utsetter revideringen av rammeplan for å samkjøre dette med gjennomgang/revidering av barnehageloven. Dette er planlagt ferdig i På departementets nettside finnes det en nyttig oversikt over de siste årenes stortingsmeldinger knyttet til barnehagefeltet Rammeplan for barnehagelærerutdanningen Utdanning etter rammeplan for barnehagelærerutdanningen startet opp høsten Kunnskapsområdene i utdanningen er rettet mot de ulike fagområdene i rammeplanen for barnehager, og har sine kunnskapsbaser fra lærerutdanningsfag som RLE, samfunnsfag, norsk, matematikk, forming, musikk, drama, naturfag og fysisk fostring. Pedagogikk inngår i alle kunnskapsområdene og bidrar til helhet og sammenheng i utdanningen og til å styrke koplingen til praksisfeltet. Kvalitets- og kompetanseutvikling initiert gjennom nasjonal satsing I forbindelse med fremleggingen av stortingsmelding 24 ( ) Fremtidens barnehage, ble det fremlagt en kompetansestrategi: Kompetanse for fremtidens barnehage. Kompetansestrategien gjelder for perioden 2014 til GLØD er navnet på et nasjonalt prosjekt som ble opprettet av Kunnskapsdepartementet i 2011, og inngår i kompetansestrategien til departementet. Målet med prosjektet er å øke kompetansen for alle grupper ansatte i barnehagen og heve status for arbeid i barnehage, samt øke rekrutteringen av barnehagelærere. Det er dannet regionale nettverk i alle fylker som Fylkesmannen koordinerer. Bergen kommune deltar sammen med representanter fra kursregionene i Hordaland, representanter fra de tre høgskolene i fylket, Kommunenes Sentralforbund i Hordaland, studentrepresentant, Utdanningsforbundet og Fagforbundet. GLØD-nettverket i Hordaland har arbeidet med: z Planlegging av og deltakelse på utdanningsmesser i regionen z Omdømmebygging av barnehagelæreyrket og barnehagen som arbeidsplass, gjennom media, andre informasjonskanaler og møteplasser z Spredning av de gode historiene fra barnehagesektoren I tillegg omfatter strategien den nasjonale rekrutteringskampanjen, Verdens fineste stilling ledig, som har som mål å øke søkningen til barnehagelærerutdanningen og å heve statusen for arbeid i barnehagen. Kampanjen skal videreføres ut Andre aktuelle oppgaver har vært mentorutdanning, veiledning av nyutdannede barnehagelærere og andre kompetansetiltak for ansatte i sektoren. 20 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2013/2014

21 Nytt masterstudium rettet mot de minste barna i barnehagen I 2014 åpnet Høyskolen i Østfold det første masterstudiet i Norge som retter seg mot de minste barna i barnehagen. Studiet er yrkesrettet, og skal gi spesialkompetanse til å jobbe med barn under tre år i offentlige og private institusjoner. Det nye masterstudiet er viktig for å bidra til nytenkning og utvikling av kvaliteten i barnehagen. Ny nasjonal barnehageportal - BASIL Rapportportalen i BASIL åpnet desember 2013 og inngår som første del i arbeidet med publiseringsløsning for barnehageinformasjon, hvor det er tatt sikte på en utvikling i tre trinn. Inntil nå har portalen vært lukket for andre enn ansatte i direktoratet og i barnehager, kommuner og fylkesmenn. Statistikkportalen vil inneholde alle tilgjengelige indikatorer og statistikk på barnehageområdet. I statistikkportalen vil man ikke ha inngang til enkeltbarnehager, men vil presentere aggregert statistikk etter tema som for eksempel barn og personale. I det neste trinnet skal det utvikles et nytt innhold og skreddersydd design rettet mot foreldre. Dette vil gjøre det enklere for foreldre å finne frem til samlet relevant informasjon for den eller de barnehagene de er interessert i. Portalen finnes på følgende lenke: Økonomisk likebehandling mellom private og kommunale barnehager Høsten 2013 sendte utdanningsdirektoratet på høring forslag om endringer i forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Minimumstilskuddet til private barnehager økes fra 96 til 98 prosent av det de kommunale barnehagene i gjennomsnitt får i offentlig støtte. Endringen vil tre i kraft fra 1. august Forskriftsendringen vil tilrettelegge for å utjevne kvalitetsforskjeller mellom kommunale og private barnehager som følge av ulik bemanning, kompetanse og lønns- og arbeidsvilkår. Regjeringen vedtok 13. juni 2014 at tilskuddet til private barnehager skal beregnes på grunnlag av kommunale regnskap, ikke av budsjetterte kostnader. Den nye beregningsmetoden skal gjelde fra 1. januar Dette innebærer at tilskuddsberegningen for 2014 skal skje etter dagens regelverk, dvs. at tilskuddet skal beregnes på bakgrunn av budsjett. Foreldreutvalg for barnehager (FUB) FUB er et selvstendig rådgivende organ for departementet i saker om samarbeid mellom hjem og barnehage. Organet skal arbeide for et godt samarbeid mellom hjem og barnehage og ivareta foreldrenes interesser. Organet skal styrke foreldreinteressen og engasjementet for barnehage. Bakgrunnen for opprettelsen av FUB var et ønske om at foreldrestemmen skal synliggjøres i barnehagepolitiske saker. FUB ble først opprettet i 2010 og funksjonstiden for utvalgsmedlemmene utgår i Departementet søker etter nye medlemmer i utvalget for perioden , og frist for å melde inn kandidater var satt til Lokale retningslinjer og politiske vedtak Bergen kommune er barnehagemyndighet for alle barnehager i kommunen og barnehageeier for de kommunale barnehagene. Som eier skal kommunen se til at de kommunale barnehagene når målene som settes av både sentrale og lokale myndigheter. Rollen som barnehagemyndighet pålegger kommunen å godkjenne og føre tilsyn med alle barnehager, samordne opptak, gi private barnehager økonomisk tilskudd og samtidig hjelpe og støtte private barnehager i utvikling av pedagogisk kvalitet. KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2013/

22 Helhetlig system for kvalitetsutvikling Byrådsavdeling for barnehage og skole sitt helhetlige system for kvalitetsutvikling er kontinuerlig under utvikling. Systemet skal sikre sammenheng mellom kvalitetsutvikling og oppfølging og mellom nivåene i byrådsavdelingen. Det helhetlige systemet for kvalitetsutvikling kan illustreres på følgende måte: Helhetlig system for kvalitetsutvikling Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene - bygger på nasjonale og lokale føringer -utvalgte satsingsområder gjennom rullering av Kvalitetsmelding barnehage Kvalitetsmelding - gir tilbakemelding på satsingsområdene - gir grunnlag for justeringer BMS Handlingsplan: - omhandler satsingsområdene - angir metoder - tellinger og fortellinger Intern rapportering KOSTRA Undersøkelser Tilsyn Elektronisk tilsyn (Publisia Tematilsyn Inspeksjonstilsyn Kvalitetsoppfølging - Analyse av data - Kvalitetstilstand - Forbedringspunkter Lederoppfølging - Lederfunksjoner - Lederavtalen - Styrer som leder Støttefunksjoner Årsplan og langtidsplan -er barnehagens eget dokument som viser hvordan barnehagen arbeider med intensjonene i nasjonale og lokale foringer ( profilering på nett) Byrådsavdeling for barnehage og skole arbeider systematisk med dokumentasjon av resultater, rutiner for rapportering, analyse og oppfølging - for å oppnå best mulig kvalitet i barnehagene. Kvalitetsutviklingsplan for barnehagen i Bergen Sammen for kvalitet -barnehage Plan for kvalitetsutvikling beskriver satsingsområder for barnehagene i en planperiode på 4 år og vedtas av bystyret. Planen viser også mål for satsingsområdene, samt hvordan barnehagens ledelse gjennom arbeidet med barnehagen som organisasjon skal legge grunnlaget for arbeidet med satsingsområdene. Kvalitetsutviklingsplanen skal sammen med kvalitetsutviklings- planen for bergensskolen skape en bedre sammenheng mellom barnehage- og skolehverdagen. Barnehagens skal i perioden satse på språk som basiskompetanse, matematisk kompetanse og pedagogisk relasjonskompetanse. Disse satsingsområdene understøtter skolens satsingsområder 1, og vil bidra til å skape økt kvalitet, god utvikling og helhet i hele læringsløpet for alle barn i Bergen. En mer utførlig beskrivelse av systemet finnes i tidligere 2 kvalitetsmeldinger og vil derfor ikke bli gjennomgått ytterligere i årets melding. 1 Våren 2012 ble det vedtatt ny kvalitetsutviklingsplan for bergensskolen «Sammen for kvalitet» som gjelder fra høsten I planen ble det vedtatt at satsingsområdene skal være lesing som grunnleggende ferdighet, realfag med særlig fokus på regning som grunnleggende ferdighet og kommunikasjon. 2 Se for eksempel kvalitetsmelding for barnehagene KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2013/2014

23 Større sammenheng gjennom helhetlig læringsløp Byrådsavdeling for barnehage og skole arbeider med å skape større helhet og sammenheng i barn- og ungdommers læringsløp, fra barnehage til videregående skole. Barnehage og skole har ulikt mandat og læringskultur, men begge har et felles mål om å stimulere barns lyst til å lære. Dette fordrer tydeligere sammenhenger i læringsløpet, og Bergen kommune legger vekt på å skape sammenheng i læring og utvikling for det enkelte barn. Barn og foreldre skal møte de samme satsingsområder og gjenkjennelige strategier i barnehage og skole, og ved overgangen mellom skoleslagene. De kommunale satsingsområder for barnehage - «Språk som basiskompetanse» og «Matematisk kompetanse» med pedagogisk virkemiddel «Pedagogisk relasjonskompetanse» tilsvarer grunnskoleområdets satsing på grunnleggende ferdigheter. Satsingsområdene er også knyttet opp til rammeplanen, da særlig områdene Kommunikasjon, Språk og tekst og Antall, rom og form. Det er videre et mål at satsingsområdene skal være stabile over tid og gi tydelige styringssignaler og føringer for en felles retning i kommunale og private barnehager, der alle barnehageeiere bidrar til å skape helhet i læringsløpet for alle barnehagebarn. En slik felles forpliktelse ivaretas per i dag gjennom intensjonsavtalen med flere av de store private aktørene/barnehageeierne i Bergen kommune, der de private eierne utfordres til samhandling om kvalitetsutviklingsplanens satsingsområder, felles kompetanseutviklingstiltak, felles brukerundersøkelser, barnehageportal mv. I et helhetlig opplæringsløp er gode overganger viktig. En god overgang forutsetter faglig solid dokumentasjon, utviklet dialog og samhandling mellom nivåene samt en felles begrepsforståelse hos profesjonsutøverne. I 2013 har en særlig arbeidet med overgangen fra barnehage til skole der det er arrangert felles kompetansehevings- og samarbeidstiltak for barnehagelærere og grunnskolelærere. Det gjennomføres ulike tiltak i tråd med føringene i Strategier for tidlig innsats : Læring for alle (i B-sak 55/12) gjeldende for hele barnehagesektoren. Dette er omtalt i kapittelet «Andre områder» i meldingen. Intensjonsavtalen - Samarbeid med private barnehageaktører Kommunen kan ikke pålegge private barnehager å følge samme mål og satsningsområder som kommunens barnehager, men byrådet ønsker at alle barnehagebarn i Bergen skal være forberedt på skolens satsningsområder ved skolestart. I august 2013 signerte syv private barnehageaktører og Bergen kommune en intensjonsavtale som har som mål å sikre høy kvalitet i hele barnehagesektoren i kommunen. Kidsa barnehager, Espira, Studentsamskipnaden i Bergen, Akasia, Kanvas, Helse Bergen, Bergen kommune, og Private barnehagers Landsforbund, som representerer eierne av flere enkeltstående barnehager signerte avtalen. I avtalen fremgår det at målet med samarbeidet er at alle barnehageeiere bidrar til å skape økt kvalitet, god utvikling, og helhet i læringsløpet for alle barnehagebarn i Bergen. Førende for kvalitet i kommunale og private barnehager er den nasjonale kvalitetssatsingen for sektoren, Bergen kommune sin vedtatte strategi for kvalitetsutvikling og private barnehagers mål for kvalitetsutvikling. Samarbeidet gjelder i avtaleperioden og innebærer samarbeid om disse tiltakene: z felles kompetanseutviklingstiltak for privat og kommunal sektor z avtale om bruk av felles spørsmål/brukerundersøkelse z avtale om bruk av barnehagebasert kompetansekartlegging med utgangspunkt i rammeplanen KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2013/

24 Samarbeidet organiseres ved at: z det er nedsatt en styringsgruppe av involverte parter som har som mandat at intensjonene og målene i kvalitetsutviklingsplanen blir iverksatt z felles kompetanseutviklingstiltak, brukerundersøkelse og kompetansekartlegging skal planlegges og gjennomføres Det er nedsatt en arbeidsgruppe bestående av to representanter fra byrådsavdeling for barnehage og skole ved fagavdelingen, hvorav en er leder, og fire representanter fra private barnehager. De fire representerer Akasia, Espira, Kanvas og Kidsa. Videre er det nedsatt en referansegruppe med styrere fra de ulike eierne. I barnehageåret 2013/2014 har arbeidet i de ulike gruppene vært konsentrert om innholdet i en felles brukerundersøkelse for hele barnehagesektoren i Bergen. Det skal gjennomføres en årlig Web-basert brukerundersøkelse som skal måle foreldres opplevde kvalitet ved den tjenesten den enkelte barnehage yter. Foreldre/foresatte skal kunne gi tilbakemelding om hvordan de opplever at barnehagen legger til rette for det enkelte barns utvikling og læring. Spørsmålene i undersøkelsen er knyttet til følgende hovedområder: z Lek- og læringsmiljø z Språkmiljø z Relasjonskompetanse z Barns medvirkning z Foreldres medvirkning z Danning og inkluderende fellesskap I oktober/november lyses brukerundersøkelsen ut i databasen for offentlige anskaffelser (DOFFIN), og målet er at undersøkelsen blir gjennomført for første gang våren Informasjonsskriv med status på arbeidet med brukerundersøkelsen vil bli sendt til alle private eierne i begynnelsen av november måned. Høsten 2014 starter arbeidet med en strategi for felles kompetanseutviklingstiltak for hele barnehagesektoren i Bergen. Arbeidet vil starte ut med en kartlegging av dagens kompetansetiltak og kurstilbud hos de store eierne. Ut fra dette skal det utarbeides ulike modeller for organisering av felles kompetanseutviklingstiltak knyttet til de fire tematiske satsingsområdene i strategien «Kompetanse for framtidens barnehage » fra Kunnskapsdepartementet. Videre skal det økonomiske aspektet ved satsingen utredes Tiltaket om bruk av barnehagebasert kompetansekartlegging med utgangspunkt i Rammeplanen for barnehagene er skjøvet ut i tid. Det er varslet ny rammeplan fra 2016 og da må en ny versjon av kompetansekartleggingen utarbeides. Kvalitetsportal for barnehage I forbindelse med behandling av kvalitetsmeldingen for barnehagene 2012/2013, vedtok bystyret at det skal igangsettes et arbeid med å utforme en lokal barnehageportal på nett hvor resultatene av foreldreundersøkelsen og annen nøkkelinformasjon for hele sektoren kan presenteres på barnehagenivå. Det tas sikte på at barnehageportalen er klar i løpet av våren KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2013/2014

25 Nye bystyresaker på barnehagefeltet barnehageåret 2013/2014 Barnehageåret 2013/2014 har bystyret behandlet følgende politiske saker på barnehagefeltet: Bystyresak 262/13, Ny praksis ved manglende betaling for plass i barnehage og SFO. Kommunen har gjeninnført oppsigelse av barnehageplass ved manglende betaling fra og utarbeidet en overgangsordning for håndtering av utestående fordringer/ gjeld som er opparbeidet før ordningen trådte i kraft. I bystyresak 115/14, Åpne barnehager - status og retningslinjer for tildeling av kommunalt tilskudd, kartlegges og gjennomgås tilbudet i de åpne barnehagene i Bergen. I tillegg er det vedtatt ny tilskuddsmodell og lokale retningslinjer for fremmøte og rapportering. KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2013/

26 Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune 26 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2013/2014

27 Satsingsområdene i Sammen for kvalitet - barnehage! FAKTA «Sammen for kvalitet» - kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Bergen ble vedtatt av bystyret i november 2012 og peker ut tre satsingsområder for perioden: språk som basiskompetanse, matematisk kompetanse og pedagogisk relasjonskompetanse Barnehagene arbeider med satsingsområdene opp mot vedtatte kvalitetsstandarder Gjennom kvalitetsoppfølgingen i de kommunale barnehagene etterspørres resultater innenfor arbeidet med kvalitet Fagavdeling barnehage tilrettelegger for kvalitetsarbeid ute i den enkelte barnehage gjennom en rekke kompetansehevende tiltak som prosjektarbeid, kurs, veiledning, litteratur og materiell Barnehage og skole har ulike mandat og læringskulturer, men begge har et felles mål om å stimulere barns lyst til å lære. Utdanning har en økende betydning i vårt samfunn. Det fordrer tydeligere sammenhenger i læringsløpet, uten at det går på bekostning av barnehagens egenart. Målet er at alle barnehagebarn i Bergen vil møte igjen barnehagens satsinger og fagområder i skolens fag. Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Bergen skal ivareta helhet og sammenheng i utviklingsarbeidet i barnehagene, og peker ut følgende hovedretningen for barnehagesektoren for perioden: z språk som basiskompetanse z matematisk kompetanse og z pedagogisk relasjonskompetanse Å ha få, gode satsingsområder som står fast over en lengre tidsperiode vil gi kontinuitet i barnehagens arbeid med kvalitet. I løpet av perioden vil de ulike satsingsområdene imidlertid bli vektlagt ulikt, og det utarbeides årlige aktivitetsplaner som konkretiserer tiltak og aktivitet innenfor satsingsområdene det enkelte år. Når Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver omtaler vurdering av kvalitet, pekes det på at kvaliteten i det daglige samspillet mellom mennesker i barnehagen er en av de viktigste forutsetningene for barns utvikling og læring. Barnegruppens og det enkelte barns trivsel og utvikling skal derfor observeres og vurderes fortløpende. Barnehage har imidlertid ikke de samme målbare resultater for kvalitet som skole, og rammeplanen er klar på at barnehagen ikke skal vurdere måloppnåelse hos enkeltbarn i forhold til gitte kriterier. Kvalitetsmålene for satsingsområdene over er derfor mer rettet mot arbeidsprosesser for å nå mål, såkalt prosesskvalitet, heller enn de faktiske resultatene. Siden prosesskvalitet er mer kvalitativ av natur er det ikke mulig å tallfeste kvalitetsmålene. Språk som basiskompetanse Småbarnsalderen er den grunnleggende perioden for utvikling av språk. Meningsfulle og varierte opplevelser sammen med andre barn og voksne skaper tid og rom for bruk av verbalt og nonverbalt språk i hverdagsaktiviteter, lek og tilrettelagte aktiviteter. Et godt tilrettelagt språklig læringsmiljø i barnehagen gir barna mulighet til å lytte, samtale og leke med lyd, rim og rytme og fabulere med hjelp av språk og sang. Noen barn har sen språkutvikling eller andre språkproblemer. De må få tidlig, god og tilpasset hjelp i barnehagen. Gjennom kvalitetsoppfølgingen i de kommunale barnehager ble ulike sider ved barnehagens KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2013/ /

28 språkarbeid gjennomgått og drøftet, og barnehagene iverksetter ulike tiltak for å styrke sitt språklige læringsmiljø. Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser. Alle barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen (Rammeplanen side 35). Vektlagte standarder språk som basiskompetanse I forbindelse med arbeidet med kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Bergen ble det utarbeidet i alt sju standarder for språk som basiskompetanse. I andre runde av kvalitetsoppfølgingen vektlegges fire av standardene i dialogmøtet med barnehagene. De fire standardene er: z sammenheng mellom kunnskap om barns språkutvikling og barnehagens tilrettelegging av et stimulerende språkmiljø for alle barn, herunder språkutvikling hos flerspråklige barn z at bruk av litteratur, materiell, barnehagens rom og organisering støtter barnehagens målsetting og metodevalg z strategi for utvikling og deling av faglig kunnskap i personalgruppen z vurdering av barnehagens arbeid med språkutvikling og språkmiljø Oppfølging av satsingsområdet - TRAS Bergen kommune bruker TRAS som et verktøy for kompetanseheving av personalet i barnehagene og til å styrke betingelsene for at alle barn får de beste vilkår for sin språkutvikling i barnehagen. Disse betingelsene vil styrkes ved at barnehagens språklige læringsmiljø er preget av personalets høye kompetanse og at det er i er i kontinuerlig utvikling. TRAS er observasjon av språk i daglig samspill og således både et kartleggingsverktøy og et praktisk hjelpemiddel. Det vil bidra til at barn som trenger ekstra oppfølging og støtte blir oppdaget slik at tiltak kan settes i verk så tidlig som mulig. Det arrangeres sentrale grunnkurs i verktøyet som er åpen både for private og kommunale barnehager, og dette barnehageåret deltok til sammen 245 pedagoger fra 81 ulike barnehager og de 8 Pedagogiske fagsentrene. Bergen kommune har også utarbeidet en læringsløype som skal gi barnehagen hjelp til å igangsette en læringsprosess for initiering av TRAS - observasjon av språk i daglig samspill. Læringsløypen skal hjelpe barnehageledelsen til å sikre læring og kompetansetilegnelse hos de ansatte. Den skal også fremme praksis der språkstimulering og kartlegging av språk er i levende bruk i barnehagen. Det er Pedagogisk fagsenter i bydelene som har ansvar for å gjennomføre tiltak der spesialpedagoger og støttepedagoger kan veilede barnehageansatte i TRAS. Arbeid med læringsløypen er et tilbud fra Pedagogisk fagsenter til styrere i barnehager, der fagsenteret arrangerer prosess støtte for en gruppe styrere som selv jobber seg gjennom løypen parallelt som de gjennomgår læringsarbeid for personalet sitt. Når det gjelder barn med flerspråklig bakgrunn anbefaler Fagavdeling barnehage og skole å bruke kartleggingsverktøyet «Språkpermen» som er utarbeidet fra «Lær meg norsk før skolestart!». Det bidrar til å gi personalet kunnskap om det enkelte barns språklige kompetanse på morsmålet og på norsk. I den forbindelse arrangeres egne kurs i bruken av språkpermen, og i 2013/2014 har til sammen 205 ansatte fordelt på 75 barnehager, derav 33 private og 42 kommunale deltatt på kursrekken. De kommunale barnehagene skal rapportere til skolen på barn som ikke følger forventet språkutvikling. Målet med å overføre kartleggingene til skolen er at skolen bedre kan følge opp barn som kan være sårbare i forhold til lese- og skriveopplæringen. Det er derfor viktig at skolen har kjennskap til kartleggingsverktøyene, og fagavdelingen arrangerte våren 2014 kurs i TRAS og 28 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2013/2014

29 Språkpermen for skolens avdelingsledere. Det var 22 skoler som var representert på dette kurset. Oppfølging av satsingsområdet - Prosjektarbeid I løpet av barnehageåret 2013/14 har 10 private og kommunale barnehager deltatt i prosjektet «Musikk til språk». Prosjektets målsetting var å styrke en flerkulturell pedagogikk, hvor språkstimulering skjer i tilknytning til kunstfaglige aktiviteter med hovedvekt på musikk og drama. Barn dannes inn i et samfunn preget av etnisk og kulturell variasjon. Språkforskeren Tabor peker på et dobbelt dilemma ved enhver form for språklæring; for å kunne øve seg på et nytt språk trenger man å få sosialt innpass hos noen som allerede snakker språket. Musikk stimulerer ulike sanser hos barnet, og skaper emosjonelt fellesskap på tvers av barnegruppen, noe som kan gjøre det lettere for barn å få sosialt innpass. Musikk engasjerer og skaper magiske øyeblikk. Kunstfag har betydning for utvikling av kulturell identitet. Gjennom utviklingsarbeidet har prosjektdeltakerne har arbeidet med å se mangfold som en ressurs i danningsprosesser. Et godt språkmiljø gir rom for mange former for kommunikasjon gjennom fysiske, estetiske og verbale uttrykk. De ulike formene for kommunikasjon er viktig for barns samhandling og de er en forutsetning for utvikling av vennskap og deltakelse i barnehagens fellesskap. Det har vært lagt opp til en didaktikk, hvor NLA Høgskolen i samarbeid med en musikkpedagog og en kunstner/forfatter har gjennomført kurs, kollektive lærings prosesser, veiledning, reflekterende metoder og musikksamlinger med barn og personalet. Barnehagene har fått mye inspirasjon til hvordan gjennomføre musikkstunder og legge til rette for musikkglede i hverdagen. Hver barnehage har fått en instrumentpakke og veiledning i bruk av instrumenter sammen med barn. Prosjektet ble i juni 2014 avsluttet med en presentasjonsdag der barnehagene la fram sine prosjekter og delte erfaringer fra barnehagen sitt arbeid med musikk med hverandre. Barnehagene har utelukkende hatt positive erfaringer med prosjektet. Den gode responsen har bidratt til at det videreføres med et nytt prosjekt «musikk til språk» i ytterlige 10 barnehager Matematisk kompetanse Matematisk kompetanse hjelper barnet til å skape mening og sammenheng. Det lekende og aktive barnet forholder seg til matematikk gjennom telling og kvantifisering, lokalisering, måling, design, lek og spill og forklaring og argumentasjon. Barn er tidlig opptatt av tall og tellinger, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforsking og legge til rette for tidlig og god stimulering (Rammeplanen side 48). Utfordringen i barnehagen er å øke personalets kompetanse om barns matematiske utvikling for dermed å kunne tilrettelegge et godt læringsmiljø. Dette innebærer å ta utgangspunkt i barns interesser, aktivt ta i bruk barnehagens rom inne og ute og systematisk integrere arbeidet med matematikk i barnehagehverdagen. KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2013/

30 I Valheim barnehage arbeides det med satsingsområdene og rammeplanen er også synnliggjort i barnehagens arealer. Teksten fra rammeplanen henger like over tallene 9 og 10. Foto: Synnøve Aas, Bergen kommune Arbeidet med satsningsområdet matematisk kompetanse ble for første gang etterspurt i kvalitetsoppfølgingen i de kommunale barnehagene høsten Med utgangspunkt i standardene for matematisk kompetanse fortalte barnehagene om sitt arbeid. Kvalitetsoppfølgingen viser at det i noen barnehager blir gjort mye godt og spennende arbeid på satsingsområdet, men kvaliteten varierer sterkt fra barnehage til barnehage. Dette gjelder også systematisk bruk av tilgjengelig matematisk materiell. Alle kommunale barnehager har fått tildelt en grunnpakke med materiell og litteratur. Personalets behov for økt kunnskap og bevissthet om barns matematiske utvikling er stort. Det systematiske arbeidet med barnehagenes matematiske læringsmiljø samt tilrettelegging for progresjon innenfor fagområdet «Antall, rom og form» må videreutvikles. 30 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2013/2014

31 Kvalitetsstandarder matematisk kompetanse Den første runden med kvalitetsoppfølgingen omfattet satsingsområdene Språk som basiskompetanse og Pedagogisk relasjonskompetanse. Kvalitetsoppfølgingen har innarbeidet det nye satsingsområdet matematisk kompetanse og det er utarbeidet seks standarder på dette området. Barnehagen arbeider systematisk med matematisk kompetanse etter en plan og praksis som synliggjør: z rammeplanens mål og intensjoner operasjonalisert slik at det fremgår hvordan det arbeides med barn i ulik alder z sammenheng mellom kunnskap om barns matematiske kompetanse og barnehagens tilrettelegging av et stimulerende matematisk læringsmiljø for alle barn z at bruk av litteratur, materiell, barnehagens rom og organisering støtter barnehagens målsetting og metodevalg z at personalet reflekterer over bruk av matematiske begreper og uttrykk i sin daglige kommunikasjon med barn z strategi for utvikling og deling av faglig kunnskap i personalgruppen z vurdering av barnehagens arbeid med matematisk kompetanse Oppfølging av satsingsområdet kursrekke matematisk kompetanse Satsingsområdene i kvalitetsutviklingsplanen blir fulgt opp av årlige aktivitetsplaner for kompetanseutvikling. I 2014 fikk barnehagelærerne i de kommunale barnehagene tilbud om en kursrekke i matematisk kompetanse. Høgskolen i Bergen sto ansvarlig for faglig innhold. Våren 2014 deltok 100 barnehagelærere fra 32 barnehager på 5 samlinger med innlagt arbeid i egen barnehage i mellomperiodene. Kursrekken inneholdt både teori og praksis. Deltakerne fikk veiledning underveis og inspirasjon gjennom erfaringsdeling. Deltakerne utarbeidet et felles inspirasjonshefte med ideer til matematikkaktiviteter som avslutning på kursrekken. Et tilsvarende kurs for 100 nye deltakere vil bli gjennomført høsten Denne kursrekken vil også bli tilbudt barnehagelærere fra private barnehager. En vil etterspørre det pedagogiske arbeidet med matematisk kompetanse og læringsmiljø i kvalitetsoppfølgingen høsten Oppfølging av satsingsområdet - samarbeid med VilVite Bergen kommune har videreført samarbeidet med VilVite om ulike læringstilbud og opplevelser for 5-åringene i private og kommunale barnehager. Dette er i tråd med «Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Bergen » og satsingsområdet Matematisk kompetanse. Tilbudet er gratis og inneholder deltakelse på to av de pedagogiske læringsprogrammene som VilVite har utarbeidet, samt utforsking av den faste utstillingen. Gjennom læringsprogrammene skal barna lære seg å iaktta, undre seg, eksperimentere, systematisere og få forståelse for naturfag, teknikk om matematiske begrep. I hadde VilVite tilbud om fire ulike læringsprogram: z Kjemi med Madam Pling z Tredje planet fra solen z Immanuel firkant z Hjelp Vilmer Læringsprogrammene har vært godt mottatt av barnehagene, og dette barnehageåret har VilVite hatt 184 dager med læringsprogram. I alt har 1752 barn og 442 ansatte fordelt på 108 ulike barnehage deltatt. Samarbeidet med VilVite inneholder også inspirasjonskurs for de ansatte i barnehagen. Kursene er gratis og blir holdt to ganger i året. KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2013/

32 Innholdet i kursene varierer etter innholdet i læringsprogrammene og har som mål å gi inspirasjon i arbeidet med barna. Til sammen deltok 180 ansatte dette barnehageåret. Pedagogisk relasjonskompetanse Pedagogisk relasjonskompetanse handler om å være i stand til å «møte barnet der det er» i sin utvikling. Små barn er sosiale individ som aktivt søker og går inn i relasjon til andre barn og voksne. Barnet blir til i møte med sine omgivelser, og i dette møtet bygger barnet identitet og kunnskap som gir mening til barnets liv. Det viktigste elementet i barnets barnehagedag er personalet. Hvordan personalet møter barns uttrykk gjennom kropp, språk, følelser og sosiale relasjoner har betydning for deres læring. Vennskap og tilrettelegging for god læring og opplevelse av glede og mestring (Rammeplanen side 33). En trygg relasjon til stabile voksenpersoner er en grunnleggende forutsetning for utvikling og læring. Personalet skal ha ferdigheter, evner og holdninger til å etablere og utvikle relasjoner mellom mennesker. Personalets handlinger i møte med barn skal preges av omsorg, anerkjennelse av barns følelser og vilje til å forstå barns perspektiv. Dette møtet mellom barn og voksne er utgangspunktet for barns medvirkning i barnehagen. Barnehagebarn har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet og aktivt delta i planlegging og vurdering. Et reflektert barnesyn og læringssyn i tråd med rammeplanens intensjon er kjernen i pedagogisk relasjonskompetanse. I kvalitetsoppfølgingen høsten 2013 ble barnehagens barnesyn og arbeid med barns medvirkning spesielt belyst og drøftet. Verdiene i formålsparagrafen skal omgjøres til handling i møte med barn og voksne. For å lykkes med dette må barnehagen ha et felles uttalt barnesyn som er integrert i barnehagens daglige arbeid. Barns medvirkning er det første steget mot aktiv deltakelse i et demokratisk fellesskap. De fleste barnehagene har over en lengre periode arbeidet aktivt med å integrere de kommunale verdiene; varme, ser barnet og inkluderende. De har også deltatt i kompetanseutvikling i sensitiviseringsprogram som ICDP. Å arbeide med barnesyn og læringssyn er et langsiktig arbeid som krever stadig vedlikehold og videreutvikling. Systematisk arbeid med barns medvirkning i planlegging og vurdering vil fortsatt være et aktuelt utviklingsområde. Vektlagte standarder pedagogisk relasjonskompetanse I forbindelse med arbeidet med kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Bergen ble det utarbeidet i alt seks standarder for pedagogisk relasjonskompetanse. I andre runde av kvalitetsoppfølgingen vektlegges tre av standardene i dialogmøtet med barnehagene. De tre standardene er: z Verdiene i formålsparagrafen drøftes i sammenheng med ansattes handlinger i møtet med barn og voksne z Barnehagen har et uttalt barnesyn og en bevisst praksis som fremmer tilstedeværende og aktivt lyttende voksne i møte med barn z Barnehagen har en bevisst og uttalt praksis som fremmer barns medvirkning i et demokratisk felleskap 32 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2013/2014

33 Som nevnt innledningsvis i dette kapitlet vil de ulike satsingsområdene bli vektlagt ulikt i løpet av perioden , og det utarbeides årlige aktivitetsplaner som konkretiserer tiltak og aktivitet innenfor satsingsområdene det enkelte år. Pedagogisk relasjonskompetanse et uttalt satsingsområde i 2015 og 2016, men satsingsområdet følges allerede opp på ulike måter/med flere tiltak. Oppfølging av satsingsområdet - ICDP International Child Development Program (ICDP) er et sensitivitetsprogram som Bergen kommune har bruker i arbeidet med å styrke barnehagens relasjonskompetanse, og en ønsker å videreføre tilbud om opplæring i ICDP for de kommunale barnehagene. Programmet bevisstgjør de voksne på samspill og kommunikasjon i møte med barn og foreldre. Det bygger på kunnskap om at kvalitet på samspill mellom omsorgsgivere og barnet har stor betydning for barnets utvikling. Målet med programmet er å støtte og styrke de voksne i deres rolle som oppdragere og omsorgsgivere for barn. De voksne skal bli bevisst sin egen rolle og skal lære å bruke de sidene ved samspillet med barnet som fungerer godt. Opplæringen i ICDP gir pedagogiske ledere kompetanse til å lede grupper for foreldre og ansatte i barnehage. Dette for å styrke de voksne i deres rolle som oppdragere og omsorgsgivere for barn. Bergen kommune har i løpet av sertifisert ytterligere 18 veiledere i basisvarianten av programmet. Det er nå tilsammen 34 kommunale barnehager som har sertifiserte veiledere i ICDP. I 2014 ble det utdannet en ny trener som har kompetanse til å sertifisere veiledere. Flere av barnehagene som er sertifiserte gjennomfører veiledning med ICDP metoden for foreldregrupper i barnehagen. Bergen kommune samarbeider med ulike instanser som arbeider med ICDP, for å koordinere arbeidet best mulig. Det har vært invitert til to veilederopplæringer, og det har vært møter med kontaktpersoner for de ulike bydelene. I mai måned ble det arrangert fagdag med tittel «Livsduglighed og børns karrakterstyrker» av psykolog/ ICDP trener Anne Linder fra Danmark. På denne fagdagen deltok 60 veiledere og trenere i Bergen. Kvalitetsoppfølging barnehage Høsten 2013 ble det for andre gang gjennomført kvalitetsoppfølging i alle de kommunale barnehagene i Bergen. Kvalitetsoppfølgingen er blitt godt mottatt av barnehagene og viser at det blir gjort mye spennende og godt arbeid på satsningsområdene i Sammen for kvalitet - Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Bergen Det ble gjort et grundig forarbeid til dialogmøtene både fra barnehagenes og kvalitetsoppfølgernes side. Dette gav muligheter til gode prosesser internt i barnehagen, noe som styrker barnehagenes lederteam. Barnehagene har i sitt kvalitetsarbeid gjennomført intern kompetansekartlegging og utarbeidet intern kompetanseutviklingsplan med utgangspunkt i forrige rundes vurderingskonklusjon. I tillegg til brukerundersøkelse med foreldre og barnehagens interne planverk danner dette dokumentasjonsgrunnlaget for dialogmøtet og videre kvalitetsarbeid. En av målsettingene med kvalitetsoppfølgingen er å gjøre barnehagens i bedre stand til å vurdere egen kvalitet. Det ble derfor i denne andre runden lagt større vekt på dialog i møte med barnehagene. Oppfølgerne bidro med spørsmål og innspill til refleksjon over barnehagens pedagogiske praksis. Dialogmøtet startet med å etterspørre barnehagens arbeid på valgte utviklingsområder fra forrige rundes vurderingskonklusjon. Organisasjonslæring og pedagogisk ledelse av læringsarbeidet i personalgruppen ble vektlagt. Denne gjennomgangen bidrar til å sikre kontinuiteten i barnehagens kvalitetsutvikling. På satsingsområdene språk som basiskompetanse og pedagogisk relasjonskompetanse ble henholdsvis språklig læringsmiljø og barnesyn vektlagt. På området matematisk kompetanse fortalte barnehagen om sitt arbeid med utgangspunkt i utarbeidede standarder. Med støtte fra kvalitetsoppfølgerne fastsatte barnehagens lederteam kvalitetsutviklingsområder for kommende periode. Barnehagene opplevde den utvidede dialogen i møte med kvalitetsoppfølgerne som inspirerende og verdifull. I etterkant av dialogmøtene har fagavdelingen gjort en oppsummering av vurderingskonklusjonene. Det er stor variasjon i hva barnehagene vektlegger som sine områder til forbedring. Noen fellestrekk finnes og et av dem er en mer systematisk utvikling av barns og voksnes læringsmiljø. KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2013/

34 Virkemidlene pedagogisk ledelse og lærende organisasjon, som er beskrevet i kommunens kvalitetsutviklingsplan, er sentral for dette arbeidet. Videreutvikling av barnehagens språklige læringsmiljø, herunder økt kompetanse om flerspråklige barn, er et fellestrekk. Det samme er økt kunnskap om barns matematiske kompetanse og systematisk utvikling av barnehagens matematiske læringsmiljø. Når det gjelder satsingsområdet pedagogisk relasjonskompetanse har mange barnehager fortsatt en vei å gå i arbeidet med å bevisstgjøre, utvikle og uttale barnehagens barnesyn. Videreutvikling av arbeidet med barns medvirkning, særlig når det gleder barns rett til å medvirke i barnehagens plan- og vurderingsarbeid og knytte barns medvirkning opp mot deltakelse i et demokratisk felleskap, er et annet av fellestrekkene i oppsummeringen av vurderingskonklusjonene. Funnene danner grunnlag for fagavdelingens kompetanseutviklingstiltak i 2014 og I tillegg utarbeider barnehagene sine egne interne kompetanseutviklingsplaner. Noen barnehager mottar også individuell støtte og oppfølging fra fagavdelingen i kvalitetsarbeidet. Det arbeides kontinuerlig med å videreutvikle kvalitetsoppfølgingens form og innhold frem mot neste dialogmøte høsten Fagdager I november 2013 ble det avholdt fagdag for 1200 ansatte i private og kommunale barnehager under tittelen Sammen for kvalitet. Ulike perspektiver på relasjonskompetanse, språk og matematikk, som er satsingsområdene i Kvalitetsutviklingsplan for barnehager i Bergen , ble belyst. I tillegg til hovedforedraget «Kvalitet i barnehagen» med Thomas Nordahl kunne barnehagene velge mellom 5 parallellsesjoner. Fagdagen som byrådsavdeling for barnehage og skole arrangerer årlig er et veldig populært arrangement som raskt blir fulltegnet. Fagdagen i november 2014 er i sin helhet viet Pedagogisk relasjonskompetanse med vekt på barns tilknytning og voksenrollen. 34 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2013/2014

35 ! Praksis: Seljedalen BARNEHAGE Å arbeide med TRAS Seljedalen barnehage bruker TRAS som et arbeidsverktøy for å kunne se og observere hvordan vi kan hjelpe det enkelte barn i sin utviklingsprosess. Vi har brukt TRAS i mange år, og har fått økt vår kompetanse om barns generelle og språklige utvikling. Her er en fortelling om en TRAS observasjon: En gutt som er 3,9 år er usikker på fargene. På avdelingen jobber personalet bevisst med å benevne leker, klær o.l. med fargenavn for denne gutten. «Kan du ta den røde bilen?» «I dag skal vi ta på de blå sjøstøvlene.» «Du kan dekke på bordet med de gule koppene.» En dag leker gutten isbil ute. Isbilen er en sykkel med tilhenger. Oppe i tilhengeren er det fullt av plastfigurer i ulike farger som er is han skal selge. Han selger is til de voksne som kommer forbi. «Vil du kjøpe is? Hvilken farge?» En voksen vil ha en blå is og får en blå is. En annen voksen vil gjerne ha en gul is og får det. En tredje voksen kommer forbi og får spørsmålet: «Vil du kjøpe is?» Ja, svarer den voksne. Gutten sier: «Du må si hvilken farge du vil ha». Gjennom denne observasjonen får både gutten og vi en bekreftelse på at han har lært seg navn på farger. I tillegg får vi en bekreftelse på at han bruker fireordsetninger, han kan stille spørsmål, han kan uttale s-lyden riktig, og han kan leke rollelek. Trine Horn Amundsen styrer i Seljedalen barnehage KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2013/

36 ! Praksis: Minde BARNEHAGE Matematisk kompetanse i barnehagen Raude, ville geiter På avdelingen er vi veldig glad i å lese bøker, og barna har ofte med bøker hjemmefra. En dag hadde ei jente med seg en fantasifull og morsom bok: Raude, ville geiter. ( Grønsnes og Ørdal 2010). Boken handler om bestemor, de to jentene Alma og Inga, pusen, og garnnøstene i bestemors strikketøy. Når bestemor sit djupt i tankar med strikketøyet sitt, legg dei fantasifulle og oppfinnsame jentene ut på ei vill ferd gjennom heile huset saman med dei raude, ville geitene (fra bokens omslag). Denne boken ville vi lese og utforske med fantasiens og matematikkens briller. Vi tenkte at boken var et godt utgangspunkt for begrepsinnlæring gjennom å integrere barnelitteratur/leseglede, matematikk, lek/fantasi, forming, bevegelse. Barna fant frem trådnøster i ulike størrelser og farger, som trillet i ulike retninger på avdelingen, og barna fikk også i oppgave å følge etter de ville geitene - over og under bordet, ut i garderoben, rundt sko og støvler, inn igjen på avdelingen, rundt bordbein, langs veggen, under sofaen osv. Vi klippet også opp tråder i ulike farger og lengder, som barna målte og sammenlignet. Aktuelle matematiske begreper barna får erfaring med gjennom temaarbeidet med denne boka er blant annet: rekkefølge, antall, lengde, rom, retning, orientering, form. Dei ville geitene og sauene har ulike farger, og triller gjennom hele huset, så her er også mange begreper å gripe fatt i - kjøkken med inventar, bad, stue, soverom, gang med sko og klær osv. Forming: lage lappeteppe, eller skulpturer av nøster i ulike farger. Fakta: ull får vi fra sauen. Fantasi: garnnøstene blir til ville geiter, og katten blir til ei løve. Ja, det er egentlig bare fantasien som setter grensene. - og fantasi vet vi at barna har - så med barnas innspill og forhåpentligvis vår evne til å fange dem opp, har dette matematikkprosjektet gode muligheter for utvidelse. Eli Bakka pedagogisk leder i Minde barnehage 36 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2013/2014

37 ! praksis: Petedalsheia BARNEHAGE Med matematikk i fokus Sammen med tre 2 åringer sitter vi rundt bordet på lekerommet til avdelingen. Jeg har en «hemmelig boks» med meg som jeg avslører en og en hemmelighet fra. På bordet foran oss har vi etter hvert; en stor teiprull, en pose med 4 kronestykker, en liten vannflaske og en uåpnet dropseske. Vi snakker om hva de ulike tingene heter da ene 2 åringen begynner å telle på egenhånd: en, to, fire, fem! Jeg bekrefter utsagnet fra 2 åringen men foreslår at vi kan telle sammen alle vi som sitter rundt bordet. Jeg peker på hver av tingene som ligger på bordet og sier: en for teipen, to for flasken, tre for pengene og fire for dropsesken. Barna følger nøye med og jeg oppsummerer med å telle mens jeg peker enda en gang og sier «en, to, tre, fire». Jeg deler ut de ulike tingene fra boksen slik at alle har hver sin ting. Vi har fire forskjellige ting og vi er fire mennesker rundt bordet. En annen toåring kommenterer at da er jo det likt. Vi ser på formen til teipen og jeg forteller at denne formen kalles sirkel. Sammen med barna smaker vi på ordet sirkel, og prøver å plassere lydene på rett sted i munnen. Alle klarer å si det høyt og tydelig. Jeg spør et av barna om han kan sette flasken på bordet. Han setter flasken oppi teiprullen. Flasken står oppi teipen sier en av de andre toåringene. Jeg bekrefter at det er helt riktig at flasken nå står oppi teiprullen. De oppdager at formen på flaskebunnen og teiprullen er lik og de forteller meg at det er sirkelformen som vi snakket om for litt siden. Vi ser på posen med de fire kronestykkene som ligger på bordet da et av barna spontant begynner å telle. Vi teller pengene sammen og oppdager at pengene også har lik form som flaskebunnen og teipen. Barna viser stor glede og begeistring over å ha gjort denne oppdagelsen. Barna i Petedalsheia barnehage møter voksne som vet hva det betyr for barna å høre et presist språk i hverdagen også når det gjelder matematikk. Vi har et felles fokus på det og de voksne blir gjennom kurs og veiledning minnet på hva det betyr for barns utvikling. Årsplanen vår viser en progresjon fra det året barnet begynner i barnehagen til det er ferdig med barnehagetiden i forhold til blant annet fagområdet matematikk. Det barna får med seg på 0-3 års avdeling blir bygget videre på når de kommer på 3-6 års avdeling. Hos oss er barna kjent med de ulike matematiske former og vi snakker om de i hverdagslige situasjoner. Gjennom hele dagen møter barna på matematikk i barnehagen. Vi teller glass og tallerkener, sorterer sko og regntøy etter mønster og størrelser, teller bøtter og spader og ser på de ulike formene vi kan lage ute i sandkassen. For de yngste handler det også om å orientere seg i rommet og bli kjent med seg selv og sin plassering i forhold til resten av omgivelsen. Barnas nysgjerrighet og undring møter vi voksne med å være nysgjerrig sammen med dem. Vi griper øyeblikkene og utforsker sammen med barna. En god del av lekene vi har skal være med å skape nysgjerrighet og stimulere barna til å drive med matematisk aktivitet. Dette kan være konstruksjonslek med ulike byggeklosser, legoklosser og store gulvpuslespill. Tone Berge Fjørtoft pedagogisk leder i Petedalsheia barnehage KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2013/

38 Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune 38 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2013/2014

39 Andre områder! FAKTA Byrådsavdeling for barnehage og skole har opparbeidet høy kompetanse og faglighet i forhold til samarbeid og sammenheng barnehage - skole, som «4-8 års kurs» og nettverksmøter Det er fokus på likestilling i forhold til barnehagens innhold, fordi barn trenger både kvinnelige og mannlige rollemodeller i sin relasjon og i sin utvikling Barnehagesektoren har et kulturelt og språklig mangfold, og Bergen kommune har flere tiltak rettet mot minoritetsspråklige barn Migrasjonspedagoger tilbyr tjeneste til barnehager som har utfordringer knyttet til flerspråklig arbeid Gratis kjernetid har som målsetning å rekruttere minoritetsspråklige barn til barnehage, og prosjektet er fra 2014 knyttet opp til inntekt Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole De aller fleste barn som begynner på skolen i Bergen, har tidligere gått i barnehage. Ved å ha god sammenheng mellom barnehage og skole kan man i større grad legge til rette for et helhetlig læringsløp. Det er viktig at barns lærelyst og læringspotensial ivaretas, utvikles og støttes så tidlig som mulig. Barn må få mulighet til å bygge videre på kunnskap, erfaringer og ferdigheter fra barnehagen inn i skolen. Forskning viser at barn som får en god skolestart, har høyere sannsynlighet for å lykkes senere i livet. Bergen kommune har utarbeidet Plan for samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Bergen kommune. Planen er et felles arbeidsredskap for barnehagepersonalet, SFO-ansatte og lærerne i småskolen, og legger rammene for overgangen mellom de to institusjonene og hvordan barnehage og skole kan sikre en god overgang fra barnehage til skole. Det er avsatt egne budsjettmidler for gjennomføring av planen. Målsettingen er at både foresatte og barn skal oppleve en planlagt overgang fra barnehage til skole slik at barnet føler trygghet og opplever mestring. Plan for samarbeid og sammenheng i barnehagene og bergensskolen ble ferdigstilt i 2011, og implementert fra og med våren Planen består av tre deler: z Felles kompetanseheving z Bydelsvise nettverk barnehage og skole z Overgang barnehage og skole Hver høst inviterer Byrådsavdeling for barnehage og skole ved fagavdeling en til to dags samling med felles kompetanseheving for pedagoger som arbeider med barn i alderen 4-8 år på tvers av barnehage og skole. Denne samlingen blir kalt «4-8 års kurs». Gjennom 4-8 årsprosjektet legges det til rette for bedre samarbeid og sammenheng mellom «avgivende» barnehage og «mottakende» skole. Samlingene inneholder også parallellsesjoner innen felles fagområder for barnehage og skole, som sosial kompetanse, psykososialt læringsmiljø, lesing, realfag og digital læring. Det er stor etterspørsel etter å delta på disse kursene. Høsten 2014 deltok 300 deltakere fra barnehager, skoler og fagsentre. Det er 120 ansatte fordelt 23 private og 36 kommunale barnehager og for første gang er alle private barnehager invitert til å delta. Begrepet «tidlig innsats» ble introdusert i St. meld 16 ( ) som en nøkkel i arbeidet med å fange opp og følge opp de som trenger særskilt hjelp og støtte, og dette er også et sentralt tema i KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2013/

40 stortingsmelding 18 ( ): Læring og fellesskap, hvor en belyser utfordringer knyttet til en høyere andel elever som mottar spesialundervisning og økt frafall i videregående skole. Bystyret vedtok våren 2012 saken Tidlig innsats - læring for alle som synliggjør og konkretiserer hvilke strategier Bergen kommune har i forhold til det å gi barn og unge et best mulig tilbud, og oppleve økt mestring og læringsutbytte gjennom tidlig innsats. Målet med tidlig innsats er at barnehagen og skolen skal bli bedre til både å fange opp og følge opp barn og unge som har behov for ekstra hjelp og støtte og å sette ulike tiltak inn i et system. Plan for samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole inngår som en av flere strategier for tidlig innsats og skal gjelde for både private og kommunale barnehager. Å få til bedre samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole kan skje gjennom å: z Etablere gode møtearenaer og nettverk mellom ansatte i barnehage og skole. z Satse på felles kompetansehevende tiltak for ansatte i barnehagen og på småskoletrinnet. z Utvikle samarbeidet mellom private barnehager og grunnskolene. I oktober 2013 ble andre del av planen igangsatt, og alle skoler og kommunale/private barnehager ble invitert til felles nettverksmøte. Nettverksmøtet er et dialogmøte der barnehage og skole reflekterte over en felles strategi og tema for å sikre sammenheng og overgang for alle barn i Bergen kommune. I forbindelse med politisk behandling av kvalitetsmelding for barnehagene i Bergen 2012/2013 var en av byrådets ambisjoner at også de private barnehagene gjennom intensjonsavtalen forplikter seg til å delta på de bydelsvise treffene. Intensjonsavtalen er ikke revidert, men private barnehager inviteres og oppfordres til å delta i de felles, bydelsvise nettverksmøtene. Innhold på nettverksmøtene høsten 2014 hadde fokus på deling av hverandres pedagogikk og hvordan enhetene siste året har arbeidet for å styrke sammenhengen mellom barnehage og skole og et helhetlig læringsløp. Nettverksmøter er gjennomført i henhold til planen og denne tabellen gir en oversikt over fordelingen av deltakere: Bydeler Antall kommunale barnehager Antall private barnehager Antall skoler Ytrebygda/Fana Fyllingsdalen/Laksevåg Arna/Åsane Årstad/Bergenhus Totalt Den kulturelle bæremeisen Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold, 4. ledd) Barnehagen er en kulturarena og har en viktig rolle som arena for utvikling av kulturell identitet. Vekselspill mellom formidling og barns egen aktivitet skal være en del av barnehagens særpreg. Barnehagen må være åpen for impulser fra den lokale, regionale, nasjonale og globale verden. Befolkningen i Norge er preget av språklig, kulturelt og religiøst mangfold som vil være berikende og en styrke for fellesskapet i barnehagen. Barns møte med ulike kulturer og tradisjoner legger 40 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2013/2014

41 grunnlaget for respektfull samhandling mellom ulike etniske grupper. Bevissthet om egen kulturarv og delaktighet i andres kultur skal bidra til at barn kan sette seg inn i andres ståsted. Den kulturelle bæremeisen gir barnehagen mulighet til å ta del i kulturen i nærmiljøet gjennom møte med institusjoner, organisasjoner og enkeltpersoner. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver har kunst, kultur og kreativitet som et av fagområdene: Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser. Gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon. Fagområdet omhander uttrykksformer som billedkunst og kunsthåndverk, musikk, dans, drama, språk, litteratur, film, arkitektur og design (Rammeplanen side 42) Den kulturelle bæremeisen (DKB) er et kunstformidlingsprosjekt for førskolebarn som ledd i Bergen kommunes kunst og kultursatsing på barn og unge. Det er utviklet modeller for hvordan kunstnere, barn og pedagoger kan jobbe sammen i en kreativ prosess, både i barnehager og på profesjonelle arenaer. I DKB skal barna være deltakende, medskapende, og medansvarlige. Det er den personlige opplevelsen som skal stå i fokus. Det er vanskelig å måle hvordan barn leser kunst. Man kan ikke ta i bruk ferdighetsmål eller karakterskala. Det er komplisert å vurdere glede, konsentrasjon, refleksjon, samvær, sosialitet og læring. Gjennom arbeidet med den kulturelle bæremeisen ønsker en å ta på alvor barnas egen fortolknings og forståelseskompetanse. Opplevelsen skal være meningsfull, betydningsfull og føre til fordypning. Prosjektet er et samarbeid mellom Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke og Byrådsavdeling for barnehage og skole, og DKB ble fra 2012 videreført som fast virksomhet. Til sammen 45 kommunale og private barnehager fikk tilbud gjennom DKB høsten 2013, i form av ulike forestillinger og konserter. Vårsemesteret 2014 fikk tilsammen 73 kommunale og private barnehager tilbud fra DKB. Digitale verktøy Digitale verktøy er en del av små barns hverdag og det fordrer en økt satsing på barnehagen som digital arena. Forslag til ny rammeplan for barnehagene, som skal innføres i 2016, forsterker kravene til bruk av digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet i barnehagen. I løpet av våren 2014 er arbeidet med installasjon av trådløse nettverk fullført i alle kommunale barnehager. Dette betyr at alle barnehagene nå som et minimum skal ha en digital tavle, en bærbar PC per avdeling og et fungerende trådløst nettverk. Pedagogisk bruk av digitale verktøy har vært inkludert som et av tilbudene i kompetansehevingstiltak som fagdagen og ulike kurs og konferanser. For høsten 2014 planlegges det en mer systematisk kartlegging av hvilke digitale verktøy som finnes og/ eller ønskes i barnehagene. Kartleggingen vil også etterspørre kompetanse og kompetansebehov. Denne kartleggingen skal danne grunnlag for utvikling av målrettede kompetansehevingstiltak i 2015 og KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2013/

42 Arbeid med likestilling i forhold til barnehagens innhold Barnehagen skal gjenspeile samfunnet for øvrig, og det er viktig for barnehagens kvalitative tilbud at barn har kontakt med både kvinner og menn. Barnehageloven 1,3. ledd: «Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.» Likestilling inngår i barnehagens verdigrunnlag og det understrekes at gutter og jenter skal ha like muligheter til delta i ulike aktiviteter i barnehagen uavhengig av kjønn. Barn trenger både kvinnelige og mannlige rollemodeller i sin relasjon og i sin utvikling. Mange barn tilbringer store deler av sin barndom i barnehagen, og å bli møtt med en likestillende holdning er en unik verdi for gutter og jenters mulighet for danning og identitets bygging. Pedagogisk likestillingsarbeid handler om å bli bevisst og aktivt handle for å gi guttet og jenter muligheter til å utvikle seg som individ uavhengig av kjønn. Likestilling er en verdi som skal vises i praksis uavhengig av hvilken rolle en har i barnehagen. De voksne må tilrettelegge for og være bevisst sin praksis med å gi barn flere og ulike erfaringer med å søke, mestre, erfare, handle, føle og kunne. z Barn som selv blir møtt likestilt kommer også til å møte andre på samme måte, slik vil våre handlinger spre seg som ringer i vannet (Lotta Snickare, forfatter og likestillingsekspert) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) tildelte Bergen kommune i 2012 prosjektmidler til praktisk likestillingsarbeid. Tilskuddsordningen er en del av tiltakene i Likestilling 2014 og kommuneprogrammet - Likestilte kommuner. Programmet har til hensikt å øke kompetanse og innsats for integrering av likestillingsperspektivet i kommunal politikk og tjenester. Programperioden varer ut Bergen kommune etablerte et pilotprosjekt i de tre kommunale barnehagene Kalfarveien, Morviksbotn og Rolland/Ulsetåsen. Prosjektets tittel er Likestilling- Et arbeid med holdninger, verdier og relasjonsarbeid i barnehagen. Målet med pilotprosjektet er å bevisstgjøre personalets holdninger, verdier og relasjonsarbeid for å oppnå en likestillingsfremmende pedagogikk i barnehagen. Samtidig skal personalet utvikle en økt bevissthet og refleksjon rundt: z Privat praksis kontra pedagogisk praksis z Hva legges i begrepet likestilling i barnehagen z Hvordan synliggjøre likestillingsarbeidet i barnehagen Rådgiver fra Senter for kunnskap og likestilling (KUN) er veileder for prosjektet. Det har vært holdt kick-off samling med alle ansatte i pilotbarnehagene. Barnehagene har hatt interne kompetanseutviklingsmøter og knyttet arbeidet med likestilling inn mot barnehagens fokusområder. Barnehagene har hatt film som metode, og fått analysert sitt arbeid av senter for kunnskap og likestilling. Analyse fra KUN viser at pilotbarnehagene er relasjonskompetent. Ansatte viser holdninger som: ser barnet, varme og inkludering. Det er en atmosfære av gode og engasjerte voksne i alle pilotbarnehagene. Generelle funn som omhandler «Likestilling» viser at de ansatte gjør forskjell på gutter og jenter. I bruk av tid får gutter mer oppmerksomhet både positiv og negativ, og i tillegg får guttene mer hjelp fra de voksne. Videre viser analysen at personalet kan bruke begreper som er kjønnsstigmatiserende. Ved å sette likestilling som et perspektiv inn det pedagogiske arbeidet er film som metode bevisstgjørende og en pådriver for endring av praksis. 42 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2013/2014

43 Pilotbarnehagene skal ha en ny runde med film og analyse høsten Veien videre er hvordan jobbe med erkjennelsen av at ansatte gir gutter og jenter ulike muligheter og oppmerksomhet i praksis: z Hva skal til? z Hvordan skal det gjøres? z Hvorfor skal vi endre? Kulturelt og språklig mangfold Barnehagen er en viktig integrerings- og språkopplæringsarena for barn i førskolealder, og et viktig grunnlag for opplevelsen av mestring på ulike områder senere i livet. Språket er både et kommunikasjonsmiddel, redskap for tenkning og refleksjon, samt uttrykk for følelser og opplevelser. Det er derfor viktig at barn med minoritetsbakgrunn lærer godt norsk, samtidig som barnehagen ivaretar barnets flerspråklige utvikling. Befolkningen i Norge er preget av språklig, kulturelt og religiøst mangfold som vil være berikende og en styrke for fellesskapet i barnehagen. Barnehagen skal legge til rette for likeverdig dialog og samhandling mellom ulike grupper (Rammeplanen side 36). Minoritetsspråklige barn 1 Det har vært en jevn økning i antall minoritetsspråklige barn i Bergen kommune. Fra 2012 til 2013 var økningen på 188 barn. Ved utgangen av 2013 var det til sammen 1923 barn med minoritetsspråklig bakgrunn med barnehageplass i Bergen kommune, 983 av disse barna gikk i kommunal barnehage. I 2013 var andel minoritetsspråklige barn i barnehagen i Bergen på 74 %, altså litt under snittet for ASSS nettverket, som var på 77 %. Bergen kommune hadde en økning på 2 % siden forgående år. ASSS står for Aggregerte styringsdata for samarbeidende storkommuner og består av de 10 største bykommunene i Norge. Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter med barnehageplass i forhold til innvandrerbarn 1-5 år Kilde: ASSS Nettverket Hovedrapport 2014, rapporteringsåret Minoritetsspråklige barn defineres her som barn med et annet språk og kulturbakgrunn enn norsk, samisk, svensk, dansk eller engelsk. Begge foreldre må ha et annet morsmål enn norsk, engelsk, svensk, danske eller samisk. KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2013/

44 I 2014 hadde ni barnehager i Bergen kommune mer enn 50 % minoritetsspråklige barn. Disse barnehagene kan etter søknad tildeles ekstra ressurser. Bergen kommune har et samarbeid med Introduksjonssenter for flyktninger. Barnehagene setter av garantiplasser gjennom året til barn av nyankomne flyktninger. Begrunnelsen for samarbeidet med introduksjonssenteret er å kunne gi barna et barnehagetilbud ved ankomst slik at foreldre han delta på kommunens introduksjonsprogram. Barnehager som har barn av nyankomne flyktninger, kan også søke kommunen om tilskudd. Migrasjonspedagogikk Norge er i dag et flerkulturelt samfunn. Språklig, kulturelt og religiøst mangfold preger også barnehagen. Dette får konsekvenser for barnehagens pedagogiske innhold, arbeidsmåter og organisering. Ved økt andel minoritetsspråklige barn i barnehagen må personalet ha kunnskap til å møte utfordringer i hverdagen. I den forbindelse er det igangsatt ulike tiltak: z Fagavdelingen bistår med veiledning og kurs for å styrke personalets kompetanse innen flerspråklig utvikling. z Alle barnehager som har utfordringer knyttet til flerspråklig arbeid, kan søke om tjenester fra migrasjonspedagog. Dette er et lavterskeltilbud og en byomfattende tjeneste selv om migrasjonspedagogene er knyttet til Pedagogisk fagsenter Årstad. Migrasjonspedagogene kan veilede på systemnivå for å utvikle og tilrettelegge barnehagens språkmiljø, veilede barnehagepersonalet i arbeidet med å styrke det enkelte barns språklige ferdigheter i et andrespråks perspektiv og bidra med kurs og opplæring for personalet i barnehagen. Barnehageåret 2013/2014 veiledet migrasjonspedagogene personalet i 62 barnehager. z Tjenesten Tospråklig assistanse har i dag vel 15 årsverk. Tospråklig assistent skal bidra til å lette integreringsprosessen for barnet språklig og kulturelt i startfasen. Fagavdelingen, migrasjonspedagog og tospråklig assistent avsluttet desember 2013 et prosjekt for å øke samarbeid mellom de ulike aktørene for å gi et helhetlig tilbud til barnehagene innenfor arbeid med flerspråklige barn. Erfaringer fra prosjektet vil bli implementert gjennom en samarbeidsavtale mellom barnehage og tospråklig assistent. z Det er utarbeidet en veileder for arbeid med språkmiljø og språkstimulering for ett- og flerspråklige barn i barnehagen; Bergen språkstimulerings program. Veilederen skal implementeres gjennom kursrekker i regi av Fagavdelingen. z Bergen kommune har utarbeidet og distribuert en foreldrebrosjyre der 4 ulike tema fra barnehage er beskrevet. Brosjyren er oversatt til 7 språk. Høsten 2013 startet prosjektet «Kompetanse for mangfold» i regi av Utdanningsdirektoratet. Prosjektet har som mål å sikre et kompetanseløft i hele utdanningssektoren på det flerkulturelle området. Alle fylker deltar og det er Fylkesmannen som koordinerer satsningen, og velger ut fire kommuner i sitt fylke. Bergen kommune deltar i utprøvingsperioden med tre barnehager. Gratis kjernetid Gratis kjernetid har som mål særlig å rekruttere minoritetsspråklige barn til barnehage, men også andre som kvalifiserer seg til det kan få støtte. Prosjektet startet opp i 2011, og har gitt alle barn som bor i utvalgte områder i Årstad bydel redusert foreldrebetaling av barnehageplass i 20 t/u. Våren 2014 var det i snitt 462 barn som hadde tilbud om gratis kjernetid. Høsten 2014 endrer prosjektet innretning for å nå målgruppen bedre, ved at redusert foreldrebetaling skal behovsprøves i større gra og rette seg mot familier med lav inntekt. Tilbudet om Gratis kjernetid går nå til alle foreldre i Årstad bydel, med barn mellom ett og seks år, som har en 44 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2013/2014

45 samlet inntekt på under 4G (folketrygdens grunnbeløp). Med tiltaket følger en aktivitetsplikt for foreldre, der kommunen gir ulike tilbud til de familiene som ikke er i aktivitet. Som en del av Gratis kjernetid har Bergen etablert tiltaket Språkstien, som er et forsterket språktilbud til barn som ikke har barnehageplass. Foreldrene deltar med egne barn. Språkstien har et pedagogisk tilbud med fokus på systematisk språkstimulering. Språkstien består av to tiltak: Språkstien i i Joachim Lampes vei som er et samarbeidsprosjekt med Kirkens bymisjon, og tiltaket i Løvstakkveien, drevet av Bergen kommune. Språkstien i Løvstakkveien har ansatt pedagogisk leder og en assistent, og er åpen tre dager i uken. Barn mellom tre og fem år har fått tilbud om utvidet språktilbud. Foreldre har fått tilbud om foreldreveiledning og norskkurs. Språkstien har også tett samarbeid med helsestasjonen. 50 % av barn i Språkstien har minoritetsspråklig bakgrunn. Alle barn i Årstad bydel uten barnehageplass får tilbud om deltakelse i Språkstien. Barnehageåret var det i alt 364 barn som deltok i Språkstien, 325 søkte barnehageplass i Det var 19 som deltok i utvidet språkgruppe, 5 som deltok i ICDP foreldreveiledning og 21 på norskkurs. Tiltaket Språkstien blir videreført i I Årstad bydel er det mange minoritetsspråklige familier som har etablert seg. Dette medfører at enkelte barnehager har en høy andel barn med minoritetsspråklig bakgrunn. For å sikre at alle barn får et godt språkmiljø, er det ønskelig å se på fordelingen av andel minoritetsspråklig barn i barnehagene, slik at andelen ikke overskrider 70 prosent i den enkelte barnehage. KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2013/

46 ! Praksis: Språkstien Mor med jente (1,4 år) kommer først i Språkstien i dag. Jenten smiler, og ser strålende glad ut når hun ser oss. Hun kommer løpende inn på avdelingen og sier: «Hei». Så snur hun seg og løper mot garderoben, for å sjekke at moren kommer etter henne. De kommer sammen inn igjen og setter seg ned på en matte på gulvet. Jeg setter meg ned sammen med dem. Jenten finner frem en skilpadde og henvender seg til meg, for at jeg skal hjelpe henne å trykke ned noen knapper på ryggen til skilpadden, sånn at hode kommer frem. Hun fryder seg og ler høyt når hode kommer ut. Vi gjør det samme flere ganger. Hun går inn i det andre rommet (lekerommet). Hun tar opp en dukke og koser med den. Hun bærer dukken og noen dukkeklær ut til moren, for å få hjelp til å kle på den. Vi hører nå noen lyder ute fra garderoben. Jenten slipper dukken på gulvet og løper ut, for å se hvem som har kommet. Det kommer to barn til, en gutt (2,6 år) og en jente (1,4 år). Den første jenten kommer løpende inn igjen til oss og peker ut mot garderoben. Hun smiler og prøver å fortelle oss at det er kommet noen der ute. Barna og mødrene deres kommer inn til oss og setter seg ned på matten på gulvet. De voksne kjenner hverandre og prater sammen. Alle barna er nå inne på lekerommet med meg. De to jentene står på gulvet og studerer gutten som leker ivrig med bilene, han sender de bortover gulvet og lager bil lyder. Jentene begynner etter hvert å kjøre rundt på noen småbiler, de prøver seg også på å lage bil lyder. Jentene løper frem og tilbake mellom meg og mødrene, for at vi skal hjelpe de med å trykke på noen av bilene som da går fremover. Gutten begynner å hoppe på en madrass, den ene jenten hiver seg på denne leken mens den andre jenten søker trygghet hos sin mor. Det kommer to barn til. Jeg finner frem kassen med tog og togskinner. Vi begynner å bygge en togbane sammen. Gutt (2,6) kommer bort til oss og tar vekk noen togskinner. Moren hans kommer til og hjelper han med å ta de på plass igjen. Hun finner noen tog til han og hjelper han med i tog leken. Etter at vi har lekt med togene en stund, og sunget «tøffe, tøffe toget» mange ganger, er det tid for å rydde. Vi skal gjøre klart for sangstund. Små og store rydder i full fart, og noen av barna sier:»jippi» når de forstår hva vi skal. Når jeg har hentet «sangkofferten» sitter alle klar i en sirkel på gulvet. Jannicke Eriksen pedagogisk leder i Språkstien 46 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2013/2014

47 ! Praksis: Sletten BARNEHAGE «Et fargerikt møte» Vår profil: «En barnehage hvor alle kjenner hverandre i et språkstimulerende og inkluderende miljø» «Det er høst. Bladene har falt ned fra trærne, mørket omfavner oss og vinden lager susende lyder rundt hushjørnet. På vei inn i barnehagen høres glade og forventningsfulle stemmer på ulike språk. Hvordan blir møtet i kveld, tro..? Spente ansikter hilser litt forsiktig- mens alle setter fra seg det de har med, før de finner seg en plass å sitte. Foreldrene tar plass på èn avdeling, mens barn, besteforeldre, søsken og de pedagogiske medarbeiderne tar plass på en annen. Litt lyd, litt spørsmål og svar så er vi klare. Nå kan festen begynne» Vi går litt tilbake i tid. I Sletten barnehage har vi de siste årene valgt å gjøre foreldremøtet på en litt annen måte en vi gjorde før. Noen år fikk vi ikke det oppmøtet vi håpet på blant foreldrene. Dette kombinert med at FAU arrangerte en praktfull høstfest med stort oppmøte, gjorde at vi så vi måtte tenke nytt. Sammen med SU, grublet vi over hva vi kunne gjøre. Vi ønsket at flest mulig kunne komme og vi ønsket at alle skulle få en god følelse av å være med på noe viktig. Med en foreldregruppe som til tider består av over 70 % minoriteter, kunne vi tenke at språket kan være en hindring. ELLER: vi kunne tenke at 70 % fra andre land er en fantastisk mulighet for oss alle til å bli kjent med noe nytt. Vi valgte å fokusere på det siste. Den første halvtimen denne møte-kvelden, har vi valgt å dele oss i to. Barn, besteforeldre og søsken går sammen med de pedagogiske medarbeiderne inn på den ene avdelingen. Her blir de deltagere i eventyr og sang, instrument-spilling og lek. Foreldrene blir med styrer og de pedagogiske lederne på en annen avdeling, for å utveksle erfaringer om hva som er viktig i løpet av en barnehagedag. Her er IKKE fokus på merking av klær, men på hvordan vi skal se til at barna får en best mulig utvikling og bli møtt med kjærlighet og omsorg hver dag. Pedagogene forteller om hvordan vi jobber med årsplanen og viser konkrete eksempler fra det daglige barnehagelivet. Den siste timen samler vi oss på den største avdelingen. Her har alle bidratt med mat fra sitt hjemland, det dufter herlig og det er så vidt plass til alle. Personalet er særlig bevisste på å ønske nye foreldre velkommen og vi beveger oss rundt i gruppen. Vi ønsker å være åpne og nysgjerrige, og vi fryder oss med barn og foreldre over å bli bedre kjent. «Festen er over. Den siste maten er ryddet vekk og gulvene kostet. Kun en familie som ikke kom i kveld siden de var på ferie. Døren blir låst og de siste festdeltagerne går hjem. I morgen kommer en ny barnehagedag, med de samme ansiktene som i kveld- kanskje bare enda litt tryggere på hverandre.» Vårt barnesyn: I Sletten den glade skal barna møte en hverdag preget av demokrati, hvor alle viser respekt for hverandre og hvor alle medvirker. Laila Fitje styrer i Sletten barnehage Foto:Sletten barnehage KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2013/

48 Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune 48 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2013/2014

49 De ansatte i barnehagen! FAKTA De ansatte i barnehagen og deres faglige og pedagogiske kompetanse er en viktig ressurs og forutsetning for at barnehagen skal være en god arena for omsorg, lek, læring og sosial utjevning Bergen kommune har hatt en stor økning i antall barnehagelærere de senere årene, og tall fra ASSS- nettverket over andel ansatte med barnehagelærerutdanning viser at Bergen i 2013 lå høyest i landet med 43,6 % Bergen kommune har god tilgang på barnehagelærere Det er startet opp et treårig ledelsesutviklingsprogram for styrere og barnehagenes lederteam Det brukes en rekke virkemiddel for å videreutvikle godt lederskap i barnehagene, som barnehagevandring, coaching, mentorordning og rotasjon av ledere. Bemanning Krav om formell utdannelse - barnehagelærerutdanning (tidligere førskolelærerutdanning) eller annen høyskoleutdanning som gir barnehagefaglig og pedagogisk utdanning - er forbeholdt barnehagens styrer og stilling som pedagogisk leder. Disse utgjør ca. en tredel av bemanningen i barnehagen. Pedagognormen er basert på antall barn over og under 3 år. Utover dette må bemanningen være tilstrekkelig til at personalet kan drive en pedagogisk virksomhet (Barnehageloven 18). Det er ikke satt krav om utdannelse for det øvrige personalet i barnehagen. Pedagogisk ledelse Nasjonal satsing på ledelse - Nasjonalt program for lederutdanning Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager startet opp i 2011 på bakgrunn av at man erkjente at utviklingen innenfor barnehagesektoren stiller økte krav til ledelse i barnehagen. Lederutdanningen er en utdanning for styrere/ daglig ledere som har faglig ansvar, administrativt ansvar og personalansvar. Utdanningen gir 30 studiepoeng og kan inngå i en masterutdanning i ledelse. Utdanningen gjennomføres på deltid mens styrer/daglig leder er i arbeid. Utdanningen inneholder områdene: z barns læring og utvikling z styring og administrasjon z samarbeid og organisasjonsbygging, veiledning av personalet z utvikling og endring z lederrollen Utdanningen tilbys på fem ulike steder i Norge, og skoleringen for styrerne i Bergen foregår ved Norges Handelshøyskole (NHH). På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet ble det i 2013 foretatt en evaluering av styrerutdanningen. Evalueringen viser at deltakerne er generelt svært tilfredse med kvaliteten på opplæringstilbudet. Det er godt samsvar mellom hva studiet legger vekt på og hva deltakerne selv mener burde vektlegges. Deltakerne mener at utdanningen i stor grad har bidratt til bedre forståelse - og utøvelse av egen lederrolle. Utdanningen gir nye faglige innfallsvinkler og økt refleksjon over egen praksis. Deltakerne mener selv at de har hatt utbytte av studiet og at de blir bedre ledere. Til sammen 14 av de kommunale styrerne i Bergen kommune har gjennomført denne KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2013/

50 lederutdanningen, og ytterligere fire starter opp i Kommunal satsing på ledelse - Prosjekt ledelsesutvikling Pedagogisk ledelse og barnehagen som lærende organisasjon er viktige støttefunksjoner og virkemidler i arbeidet med de tre satsingsområdene i kvalitetsutviklingsplanen for barnehagene. Bergen kommune som barnehageeier gjennomfører i perioden prosjektet «Ledelse for kvalitet i barnehagen for hele ledergruppen i barnehagene». Dette er et kompetanseutviklende tiltak for alle ledergruppene i de kommunale barnehagene og på samlingene deltar tilsammen 450 ansatte. Hovedmålet med ledersamlingene er å øke den pedagogiske ledelsen i barnehagen samtidig som barnehagen utvikles som lærende organisasjon. Videre skal prosjektet bl.a. bidra til z å utvikle felles forståelse av begrepet pedagogisk ledelse z utvikling av lederteamet i den enkelte barnehage z gi kunnskap om og erfaring i ledelse av utviklings- og endringsprosesser z få kjennskap til og prøve ut aktuelle verktøy for pedagogisk ledelse Prosjektet «Ledelse for kvalitet i barnehagen for hele ledergruppen i barnehagene» er organisert med en styringsgruppe, en arbeidsgruppe og en referansegruppe. Styringsgruppen består av kommunaldirektøren, fagdirektør og seksjonsleder barnehage. Arbeidsgruppen består av to rådgivere, en områdeleder og en rådgiver/personalleder; alle fra Byrådsavdeling for barnehage og skole. Ressursgruppen består av åtte representanter fra barnehagene i de ulike bydelene fordelt på fire styrere og fire pedagogiske ledere, samt en representant fra Utdanningsforbundet. Barnehageåret er det gjennomført tre samlinger. Temaet på samlingene i 2013/2014 har vært: 1. Samling: Barnehagevandring. Barnehagevandring er et ledelsesverktøy for oppfølging og utvikling av medarbeidere i barnehagene. Denne samlingen bestod av en presentasjon av verktøyet og ulike oppgaver. Dette er fulgt opp av ulike oppgaver og arbeid på den enkelte barnehage i etterkant. 2. Samling: Betydningen av pedagogisk ledelse for utviklingen av den lærende barnehage. Samlingen bestod av en forelesning som krevde et forarbeid og et etterarbeid i den enkelte barnehage. 3. Samling: Refleksjon - et sentralt verktøy i en lærende organisasjon generelt og i barnehagevandring spesielt. Samlingen omhandlet refleksjonens betydning i en lærende organisasjon knyttet til barnehagevandring, og bestod av et forarbeid til samlingen, et prosessarbeid om refleksjon på selve samlingen og arbeid i etterkant. Lederskolen Bergen kommune startet i 2012 opp et 4-årig program kalt lederskolen som et ledd i system for lederutvikling. Tilsammen 5 styrere startet opp på Kull 3 i januar2014. I tillegg er det 5 styrere som allerede er deltakere i programmet. Masterstudium BI Oslo Tilsammen sju kommunale styrere fått dekket et masterstudie i ledelse ved BI Oslo i perioden 2009 til KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2013/2014

51 Øvrige tiltak for å styrke lederrollen Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Bergen «Sammen for kvalitet barnehage skisserer en rekke tiltak for å understøtte de valgte satsingsområdene. Når det gjelder virkemidler for å videreutvikle lederskap i barnehagene er Bergen kommune i gang med flere av disse, som barnehagevandring, mentorordning for nye styrere og rotasjon av ledere. I tillegg brukes coaching som metode. Barnehagevandring er et verktøy som går ut på at leder vandrer fra avdeling til avdeling for å observere praksis. Observasjonene brukes som refleksjonsgrunnlag i oppfølgingssamtaler med ansatte i barnehagen med vekt på vekst og utvikling. Barnehagevandring følger en systematikk som sirkulerer rundt følgende aktiviteter: førsamtale, observasjon, refleksjon, justert praksis, ettersamtale. Metoden bygger på den mer generelle forståelsen av vandringsledelse, bedre kjent som Management by Walking Around. Våren 2014 har banehagelederne bearbeidet temaet og deltatt på forelesninger om barnehagevandring. En har videre arbeidet med selve oppfølgingssamtalen som er en del av vandringen, og reflektert rundt barnehagevandring som arbeidsmåte. Ledere som deltok fikk oppgaver som skulle utvide forståelsen av verktøyet. På områdemøtene har styrene bearbeidet og reflektert rundt temaet barnehagevandring. Mange styrere gikk sin første runde med «vandring» våren 2014 og er i gang med runde to denne høsten. Andre starter først opp i løpet av høsten Styrerne ser at barnehagevandring er et godt verktøy i arbeidet med pedagogisk ledelse; man kommer tett på praksis og bruk av barnehagevandring som verktøy sikrer refleksjon og læring. Barnehageåret 2014/ 15 starter de pedagogiske lederne opp med barnehagevandring. Mentoring er en relasjon mellom en erfaren (mentor) og en mindre erfaren (adept). Læringsfilosofien bygger på at adepten oppnår ny innsikt ved at mentor - som har vært i tilsvarende situasjon tidligere - deler av sine erfaringer. I mentoring er det helt sentralt at mentor har relevant fagkompetanse og god innsikt i adeptens ansvarsområde for å kunne yte støtte og veiledning. Mentorprogram for styrere i barnehagen startet opp høsten Alle nye styrere vil nå få tildelt en mentor en måneds tid etter at de starter som ny styrer i kommunal barnehage. De som er mentorer er styrere med lang ledererfaring og som er gode på kommunikasjon og veiledning. Mentor skal følge opp og veilede styrer i ett år. 5 nye styrere hadde mentor i perioden (barnehageåret 2013/2014). På barnehagesiden er det nå engasjert tilsammen 7 styrere som mentorer. Seks av disse er allerede i gang som mentorer. Rotasjon av ledere. Områdeleder har ledersamtale med styrene to ganger i året. Når en styrer i en av de kommunale barnehagene i Bergen har arbeidet som styrer i samme barnehage i mer enn 8 år, tas spørsmålet om overføring til en annen barnehage opp i forbindelse med disse ledersamtalene («8-årsregelen»). Vedtaket om rotasjon av ledere kom i 2012 i «Sammen for kvalitet» - barnehage. Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Bergen (B-sak ) og siden «8-årsregelen» er såpass ny er områdelederen ikke kjent med at noen styrere har byttet arbeidsplass som en følge av dette barnehageåret 2013/2014. Coaching. Rollene i coachrelasjonen består av en coach og en fokusperson (som mottar coaching). Coachen trenger ikke å ha fagkunnskap innenfor fokuspersonens fagområde. Coachens viktigste oppgave er å fasilitere /coache fokuspersonen fram til selv å oppnå innsikt og løsninger for sine utfordringer. Coachens utfordring er å unngå å skissere eller diktere løsninger for fokuspersonen og manglende fagkunnskap vil kunne motvirke denne fallgruven for coachen. Den grunnleggende læringsfilosofien baserer seg på at innsikt og løsninger som kandidaten selv oppnår, vil befinne seg på et dypere innlæringsnivå enn om vedkommende har mottatt undervisning eller råd. KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2013/

52 Seks områdeledere og to personalrådgivere i byrådsavdeling for barnehage og skole har utdanning i veiledning og coaching. Coachene i vår byrådsavdeling brukes som tilnærming både i teamsamtaler og gruppearbeid. Barnehagelærere Bergen kommune har hatt en stor økning i antall barnehagelærere de senere årene, og tall fra ASSSnettverket over andel ansatte med barnehagelærerutdanning viser at Bergen i 2013 lå høyest i landet med 43,6 %, en økning på nærmere 3 prosentpoeng fra året før. Andel ansatte med barnehagelærerutdanning i Kilde: ASSS Nettverket rapporteringsåret Fredrikstad, Drammen, Sandnes og Tromsø har også hatt en jevn økning i andelen barnehagelærere de siste tre årene. Dette er en god indikator for kvalitet i barnehagene samtidig som det er en faktoren som i stor grad påvirker utgiftsnivået. Det er et mål for kommunene å ha en høy andel barnehagelærere og alle ASSS-kommunene jobber systematisk med å rekruttere og beholde kompetent personell. Andel ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning eller fagutdanning Kilde: ASSS Nettverket rapporteringsåret Andel ansatte med førskolelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning eller fagutdanning viser den samme tendensen. Bergen kommune ligger nest høyest i nettverket, bare Trondheim har høyere andel. 52 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2013/2014

53 Dispensasjoner I lov om barnehager 17 og 18 åpnes det opp for at kommunen som barnehagemyndighet kan det i tilfeller hvor det ikke kan skaffes til veie personale som oppfyller utdanningskravet, innvilges dispensasjon. Dette er nærmere regulert i forskrift om midlertidig og varig dispensasjon og unntak fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder. Av tabellene under ser en at antall dispensasjoner ikke har økt nevneverdig de siste årene på tross av en økning i antall barnehageplasser. Antall barnehager med dispensasjoner i 2013 var 44 private og 4 kommunale barnehager. År Antall dispensasjoner (pr. oktober) 15 Antall dispensasjoner varierer til enhver tid og noen dispensasjoner har en varighet på bare 3 måneder. 35 av de 48 dispensasjonene i 2013 er på under et år. Midlertidig dispensasjon kan innvilges for inntil ett år av gangen. Ved midlertidig dispensasjon fra utdanningskravet til styrer og pedagogisk leder, stiller kommunen vilkår om regelmessig pedagogisk veiledning. Bergen kommune har god dekning av pedagoger og lavt antall dispensasjoner sammenliknet med andre storbyer. Veiledning av nytilsatte og nyutdannede barnehagelærere Bergen kommune som arbeidsgiver har ansvar for å etablere en veiledningsordning for nyutdannede barnehagelærere den første tiden i yrket. Ordningen skal bidra til å lette overgangen fra utdanning til profesjonell yrkesutøvelse for den nytilsatte og styrke kvaliteten på det pedagogiske arbeidet i barnehagen. I samarbeid med Høgskolen i Bergen og NLA Høgskolen er det utarbeidet en «Plan for veiledning av nyutdannede barnehagelærere i Bergen kommune». Oppfølgingen består av 3 fellessamlinger for nytilsatte og veiledere i løpet av kalenderåret med tilhørende individuell og gruppevis veiledning i barnehagene i mellomperiodene. Veiledningsmetoder som fremmer organisasjonslæring blir introdusert. Fra 2014 er planen iverksatt med deltakere fra 21 barnehager i alle 8 bydelene. Samarbeidsavtale om praksisopplæring i barnehagelærerutdanningen mellom Bergen kommune og Høgskolen i Bergen Bergen kommune har en samarbeidsavtale med Høgskolen i Bergen om praksisopplæring i barnehagelærerutdanningen. Formålet er å legge til rette praksisstudiet for barnehagelærerstudentene slik at det understøtter studiets mål for læringsutbytte de ulike studieårene. Det er utarbeidet en «Plan for læring i praksis» som kvalitetssikrer planlegging og vurdering av praksisperioden samt gjensidig informasjon mellom student, praksisbarnehage og lærerutdanningsinstitusjon. Bruken av planen er obligatorisk for de 31 kommunale praksisbarnehagene fra studieåret 2014/15. Introduksjonsopplæring er gjennomført. KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2013/

54 Kompetanseutvikling for assistenter Kompetanseheving mot fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget Bergen kommune har gjennom dette prosjektet satt fokus på ufaglærte ansatte som ønsker kompetanseheving mot fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Prosjektet er for assistenter som er fast ansatt i Bergen kommune. Prosjektet startet opp og det blir utført kartlegging hvert halvår. Det er utarbeidet ulike metoder i henhold til tilrettelegging for å kvalifisere ansatte, med tanke på å melde seg opp til fagprøve. De ansatte blir gruppert etter hvilken bakgrunn de har med tanke på å få utnyttet voksenretten knyttet til videregående opplæring og ut i fra dette blir dette laget ulike læringsveier. Pr er der 350 som har vist interesse. Av disse har 228 ansatte gått opp til den teoretiske eksamen. 112 ansatte har bestått fagprøven og 21 ansatte er oppmeldt til fagbrev. 12 ansatte har trukket seg. Det er vedtatt at Bergen kommune på sikt bør stille krav om fagbrev for at assistenter kan få ansettelse i kommunal barnehage i Bergen. Studietilbud til barnehagetilsatte uten barnehagelærerutdanning Kompetanseheving for tilsatte uten barnehagelærerutdanning er et samarbeidsprosjekt mellom NLA Høgskolen og Høgskolen Stord/Haugesund i samarbeid med Utdanningsdirektoratet og Fylkesmannen i Hordaland. Målgruppen er ansatte som ikke har barnehagelærerutdanning og som ønsker å øke sin kompetanse i barnehagepedagogikk. Studiet er kompetansegivende. Det var 14 assistenter/barne- og ungdomsarbeidere fra private og kommunale barnehager som gjennomførte dette tiltaket i Nytt studietilbud starter høsten 2014 med til sammen 20 søker fra Bergen kommune. Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdannin Assistenter og andre som arbeider i barnehage kan ta barnehagelærerutdanning som deltidsutdanning i tilbudet Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning ved NLA Høgskolen. Tilbudet er utarbeidet i samarbeid med mellom Private Barnehagers Landsforbund og i samråd med Bergen kommune. Studiet strekkes over fire år med undervisning to dager i uken og vanlig arbeid i % av full stilling. Siden første opptak i 2009 har til sammen 21 assistenter/barneog ungdomsarbeidere fra kommunale barnehager deltatt på studiet. Nytt studieløp har oppstart i november Kompetanseheving for barnehageassistenter i Bergen 2013/2014 Fylkesmannen i Hordaland har tildelt midler til Bergen kommune til kurset «Basiskompetanse for barnehageassistenter». Dette er et tiltak i regjeringens satsing «Kompetanse for framtidens barnehage, Strategi for kompetanse og rekruttering ». To kursrekker ble gjennomført med fem halvdagssamlinger for assistenter fra private og kommunale barnehager. Dette er et kurs som er beregnet på barnehageansatte med begrenset eller ingen barnehagefaglig kompetanse og/eller erfaring fra barnehagen. Målsetting for kurset er at kursdeltagerne skal få en innføring i barnehagens samfunnsmandat, ansvar og innhold. Det var 58 barnehageassistenter fra 29 barnehager og 9 tospråklige assistenter som meldte seg på kurset. 45 deltagere kom fra private barnehager og 13 av deltagerne kom fra kommunal barnehager. Hovedtema i kursrekken: z Barnehagens samfunnsmandat z Nasjonal rammeplan og lokale styringsdokumenter z Lek og læring i barnehagen z Kulturelt og språklig mangfold z Assistentens rolle og oppgaver i barnehagen 54 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2013/2014

55 Deltagerne har gitt gode tilbakemeldinger på denne kursrekken og både underveisevaluering og anonym sluttevaluering gir gjennomgående gode resultater. Det ble uttrykt ønske om større egenaktivitet i for deltagerne i evalueringene og dette vil vi hensyn til ved neste gjennomføring som er lyst ut for høsten Felles tiltak for alle ansatte i barnehagen Språkkrav Det er viktig at alle som arbeider i barnehagen har et funksjonelt språk i forhold til dialog og samhandling med barn. Bystyret vedtok i forbindelse med kvalitetsmelding for barnehagene i Bergen 2012/2013 at det fra 2014 skulle stilles krav til at alle som ansettes i kommunal barnehage skal beherske norsk språk på en slik måte at de kan hjelpe barna i deres språkutvikling. Etter at bystyret behandlet fjorårets kvalitetsmelding er Norskprøve 2 avviklet, og det er innført nye norskprøver med andre nivåbetegnelser. Som en oppfølging av bystyrets vedtak ble det våren 2014 sendt ut et rundskriv til administrasjonene der en presiserte tiltak for å sikre at alle som skal arbeide med barnehagebarn og skoleelever har et funksjonelt språk for stillingen. For å bli tilsatt i barnehage må søkere med annet morsmål enn norsk dokumentere tilfredsstillende språkferdigheter i norsk 1. I tillegg må søkeren under jobbintervjuet bruke det norske språket på en så tilfredsstillende måte at det anses som funksjonelt for arbeid i barnehage og skole. Språkkravet må gå frem av utlysningsteksten. Det er søkernes ansvar å dokumentere tilfredsstillende språknivå. Menn i barnehagen (MIB) Det er opprettet en arbeidsgruppe som skal være talerør og forkjempere for å få satt MIB arbeid på dagsorden og gjennomføre ulike aktiviteter. Arbeidsgruppen består av mannlig ansatte i kommunale og private barnehager. Styrer, pedagogiske ledere, assistenter/barne-ungdomsarbeider er representert i gruppen. Det har vært avholdt møter og det laget plan for årets satsning. Gruppen ønsker at kurs/ aktiviteter skal være åpen for alle ansatte. Dette for å synliggjøre at menn i barnehagen er en kvalitet for barnehagen. Menn i barnehage er i likhet med sine kvinnelige kollegaer opptatt av å gi barn i barnehagene et kvalitativ godt tilbud. Menn i barnehage kan bidra til mangfold gjennom ulike aktiviteter. Felles er, at uavhengige kjønn, vil den ansattes engasjement og (relasjons) kompetanse i arbeidet med barn være viktigst. Arbeidsgruppen blir ledet av en koordinator i Fagavdelingen barnehage og skole. Gruppens oppgaver er å bidra til: z Å danne et nettverk for MIB i Bergen z Erfaringsdeling for hvordan beholde og rekruttere menn til yrket z Erfaringsdeling på aktiviteter /prosjekter menn gjør for å fremme barns læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling z Å være veiviser for yrket er et utdanningsvalg Det er vedtatt at det skal etableres ressursbarnehager i hver bydel innen 2016 med tanke på særskilt kompetanse og erfaring knyttet til å rekruttere og beholde menn i sektoren. Intensjonen var å få på plass dette i fire bydeler i løpet av 2014, men en har ikke lykkes med dette. 1 Som tilfredsstillende nivå regnes bestått Norskprøve 2 både skriftlig og muntlig (etter «gammel» ordning), eller dokumentert norsknivå A2 på alle de fire områdene lytteforståelse, leseforståelse, muntlig kommunikasjon og skriftlig framstilling (etter ny ordning). KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2013/

56 Rekruttering - Økt innsats for å få flere menn i barnehagene Den lave tilsetting av mannlige ansatte i barnehagesektoren er en utvikling som går i motsatt retning av samfunnets ambisjoner om minst 20 prosent andel menn blant barnehageansatte. Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene, Kilde: ASSS Nettverket rapporteringsåret Tall fra ASSS-nettverket for 2013 viser at andel ansatte menn i barnehagene er tilnærmet uendret fra Andelen menn av alle ansatte i basisvirksomheten, det vil si styrere, pedagogiske ledere og assistenter, ligger på 11,11 % i 2013 for ASSS-kommunene som helhet. Dette er samtidig lagt over landsgjennomsnittet som er 7,6 (u/ Oslo). I forbindelse med behandlingen av kvalitetsmelding barnehage 2012/2013 vedtok bystyret å ta i bruk nye verktøy for å øke andelen menn i barnehage, blant annet ved å innføre moderat kvotering av menn til alle stillinger i de kommunale barnehagene fra 2014 i samsvar med signaler gitt i «Sammen for kvalitet»- Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Bergen Enhetsledere i barnehager har altså mulighet til å kalle inn alle menn til intervju og ta i bruk moderat kvotering til stillinger i barnehagen, men en ser at en ikke er kommet så langt med dette som ønskelig. Aktiv rekruttering av menn vil fra 2014 være et område som etterspørres i oppfølgingen av enhetslederne i barnehagene og gjennom de årlige lederavtalene. Lekeressursen I samarbeid med Fylkesmannen i Hordaland har Fagavdelingen barnehage og skole startet prosjektet Ungdomsskole elever som lekeressurs i Prosjektet er et tiltak som gir ungdomsskolegutter en innføring i og kjennskap til barnehageyrket gjennom å arbeide i barnehager etter skoletid i en kort periode. Guttene skal være en lekeressurs og være sammen med barna på deres premisser. Ungdomsskoleeleven vil få en veileder som skal bidra til at guttene får et innblikk i hva det innebærer å jobbe i barnehage. I første omgang av prosjektet var kriteriet, at veileder skulle være en mannlig ansatt, dette er tatt bort i videreføringen av prosjektet. Det var åtte private barnehageeiere som søkte og fem av disse ble tildelt prosjektmidler. Bergen kommune arrangerte i samarbeid med Fylkesmannen i Hordaland en kick-off samling for alle prosjektbarnehagene i Hordaland, der gründeren av Lekeressursen Jennie Furulund deltok. Fra barnehagene som har startet prosjektet er tilbakemeldingene kun positive. Det var 140 gutter som søkte og 62 ungdomsskolegutter som ble tildelt plass i prosjektet. Prosjektet videreføres i inneværende barnehageår 2014/2015, og det kom inn til sammen 19 søknader fra private og kommunale barnehager. Dette viser at interessen for prosjektet er økende og interessant for barnehagene å drive. Prosjektet lekeressursen har en praktisk tilnærming til barnehageyrket, som kan være veien å gå for å rekruttere menn inn i barnehageyrket. Ved å starte rekrutteringsarbeidet tidlig med ungdomsgutter har en mulighet til å påvirke at barnehage kan bli et reelt yrkesvalg. 56 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2013/2014

57 Arbeidsmiljø og trivsel Når det gjelder de kommunale barnehagene bruker kvalitetsmeldingen data fra medarbeiderundersøkelsen. Medarbeiderundersøkelsen ble frem til 2010 utarbeidet av KS (Bedrekommune). Bergen kommune har nå utarbeidet en ny og egen medarbeiderundersøkelse som for første gang ble gjennomført i høsten Undersøkelsen er mer fleksibel enn den kommunen tidligere har brukt, og dekker bedre det Bergen kommune ønsker å kartlegge. Trivsel Tall fra medarbeidertrivselsundersøkelsen (MU) i 2013 viser at ansatte i de kommunale barnehagene skårer 4,9 på trivsel - helhetsvurdering. Tallet er det samme som for året før. Svarprosenten i 2013 var på 69,6. Når det gjelder styrerne i de kommunale barnehagene er tilsvarende skår på trivsel 5,2. Blant styrerne var svarprosenten 85,7. Nærvær Til tross for stort fokus på området har flere storbyer opplevd en økning i sykefravær de senere år. Stor nyetablering og mange nye medarbeidere i barnehagene på kort tid, kan ha gitt økt sykefravær. Sykefravær er i rapporteringen definert som eget fravær som er egenmeldt og legemeldt (ikke sykt barn og ulike permisjoner pga. sykdom). Bergen kommune har store utfordringer knyttet til et høyt sykefravær i barnehagesektoren. Langtidsfraværet utgjør mer enn halvparten av det samlete fraværet. Sykefraværet er en faktor som innvirker på stabiliteten i barnehagen og kan redusere kvaliteten på barnehagetilbudet. Sykefraværet i barnehagene viser en nedgang fra 12,2 % til 11,8 % fra 2012 til Gjennomsnitt sykefravær i ASSS-nettverket i 2013 var 12,5 %, slik at Bergen kommune ligger noe under snittet. Sykefraværet i %, kommunale barnehager og Bergen kommune totalt for årene Barnehage 12,2 12,6 12,3 11,7 12,2 11,8 Bergen kommune 9,7 9,9 9,3 9,4 9,8 9,2 Bergen kommune samarbeider tett med NAV arbeidslivssenter. Som et ledd i arbeidet med å få ned sykefraværet skal Byrådsavdeling for barnehage og skole innen inngå egen IAsamarbeidsavtaler med NAV Arbeidslivssenter Hordaland. Etter inngått avtale skal det fastsettes egne IA-mål og lages handlingsplaner. Det er også etablert et prosjekt «Tett på» i barnehagene i Arna og Åsane bydeler. Prosjektet har særlig hatt blikk på arbeidsmiljøgruppene og styrke dem til å bli vitale nærværsforvaltere i sine respektive virksomheter for å redusere sykefraværet. KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2013/

58 ! Praksis: Ervik BARNEHAGE Erfaringer knyttet til å være med i pilotprosjektet Veiledning for nyutdannede barnehagelærere Å få muligheten til å få bli en del av veiledningsprosjektet gjorde at jeg følte meg sett og verdsatt som en del av lederteamet. Jeg fikk muligheten til å videreutvikle mitt potensiale som pedagogisk leder, i et faglig miljø basert på ledere med samme utgangspunkt som meg selv. Dette gjorde rammene trygge når det gjelder å kunne være åpen, ville dele erfaringer og komme tett på nye og ukjente ledere. Som nyutdannet barnehagelærer sitter man inne med mange faglige spørsmål og en usikkerhet knyttet til hverdagssituasjoner. Ved å delta på veiledningen bidro dette til at jeg fikk en fagoppfølgning hvor lærerrik og viktig dialog oppstod igjennom at vi var i en reflekterende team. Å ha et nettverk hvor resten av deltakerne er på samme nivå som meg selv, gjorde at jeg klarte å slippe taket på spenningene som jeg ellers kan oppleve å ha. Da dagen var over og jeg gikk hjem fra veiledningen, hadde jeg oppnådd en større yrkesstolthet fordi veiledningen gav meg den anerkjennelsen jeg ikke tror jeg kunne fått et annet sted. Lydhørhet er stikkordet! Ryggraden min ble sterkere, vi løftet hverandre opp ved å støtte hverandre og motivasjonen ble større fordi jeg ble tatt på alvor! Totalt sett er min konklusjon at nytteverdien er stor når det gjelder å styrke fagligheten i barnehagen og i forhold til å utvikle sin profesjonelle identitet. Skal vi kunne stå støtt når vi skal utøve vårt pedagogiske arbeid, må vi kunne være trygg på at vårt pedagogiske syn er riktig. Skal man bli værende som pedagogisk leder i barnehagen, er omsorg for lederne viktig. Lykke Moen pedagogisk Leder i Ervik Barnehage 58 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2013/2014

59 ! Praksis : Liakroken BARNEHAGE Ledelsesutvikling I Liakroken barnehage har lederteamet det siste året jobbet med begrepene team og teamledelse. Vi har tatt utgangspunkt i boken til Wenche Aasen, «Teamledelse i barnehagen» (2011). Vi ville lære mer om hva en lærende organisasjon kan være og hva teamlæring innebærer. Det betyr at personalet lærer av hverandre, deler sine kunnskaper og erfaringer slik at teamet effektivt kan sette sine kompetanser ut i praksis. I Liakroken barnehage har personalet lang erfaring og en sammensatt kompetanse. Vi ønsker å aktivere den kompetansen som personalet har, samt øke den enkeltes kompetanse på ulike områder. Siden barnehagen systematisk skal vurdere sin egen praksis har vi sett nærmere på strukturen i dagsrytmen vår. Gjennom bl.a. metoden «soløvelsen» har hele personalet sett på hva som er en god pedagogisk praksis og hva som er et godt læringsmiljø i vår barnehage. Videre har vi jobbet med å fremme samspillet i og mellom teamene, noe som gjør det mulig å løse oppgaver og nå felles mål ved å dra i samme retning. Lederteamet jobber med og utvikler planer og beskrivelser for hvordan læring skal foregå i barnehagen. Pedagogisk og praktisk arbeid har like stor verdi for tilbudet til barna i barnehagen. Arbeidet med struktur og dagsrytme har ført til at oppgaver i forhold til barna er knyttet til den funksjon den enkelte arbeidstaker har. Tidligere var oppgavene knyttet til hvilken vakt den enkelte hadde. Vi ønsker at en god og forutsigbar struktur i dagsrytmen skal frigjøre de pedagogiske lederne fra mye av det praktiske arbeidet slik at de kan prioritere pedagogisk ledelse og pedagogisk arbeid med enkeltbarn og barnegrupper. Kunnskap og opplæring er viktige faktorer, men da er det nødvendig at vi er åpen for å se på egen praksis med nye og reflekterende øyne slik at endring og utvikling kan skje. Linda Mathisen Lund styrer i Liakroken barnehage KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2013/

60 ! I PRAKSIS: Tertnesparken BARNEHAGE og KIDSA LADEGården Lekeressursen I Tertnesparken barnehage har ungdomsskoleguttene tatt oppgaven seriøst. De har vist initiativ og lekt med barna på deres premisser. Guttene opplever at de har vært til nytte og fått god kontakt med barna. Eli Steinum daglig leder i Tertnesparken barnehage Kidsa Ladegården Barnehage forteller her om sin opplevelse av lekeressursenes første møte med barnegruppen: De to elevene ankommer barnehagen for sin første dag i barnehagen. Jeg møter dem først i gangen og guttene virker nervøse og spente. Jeg forteller dem at før de skal få komme inn på avdelingen må de lese igjennom, og skrive under på en taushetserklæring. Jeg ser at øynene deres blir smalere og smalere, mens de leser den på mange måter tunge, og svært krevende teksten. Når de endelig er ferdig å lese igjennom den, ser guttene veldig lettet ut, og klar for et eventyr. Jeg åpner så dørene, og slipper dem inn i vår egen lille verden. Små krabater på ett og to år løper, hopper og kryper rundt, og får plutselig øye på de to ungdommene som skiller seg ut. Hvem er dette? hører jeg noen av barna si. Guttene blir fort omringet av en gjeng barn som er svært opptatt av hvem de er, og hva de skal gjøre her. Hvem skal dere hente? sier et av barna. Når guttene forteller at de er her for å leke med barna så ser jeg at flere av barna smiler fra øre til øre. De kan så vidt tro det er sant! Det går ikke mange minutter før noen av barna har kapret en lekeressurs, og har fått ham i gang med å bygge et tårn som skal helt opp til taket. Den andre lekeressursen sitter litt stille på en stol og ser på. Da kommer en av de litt sjenerte jentene bort til ham, setter seg ved siden av han, og spør hvem er du? Mats Presterud Hopp pedagogisk leder i Kidsa Ladegården Barnehage 60 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2013/2014

61 Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2013/

62 Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune 62 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2013/2014

63 Tilsyn i barnehagesektoren! fakta Tilsyn er hjemlet i barnehagelovens 8 og 16 Bergen kommune benytter ulike metoder for tilsyn, som elektronisk tilsyn, tematilsyn, inspeksjonstilsyn og systemrevisjon Resultatene fra elektronisk tilsyn og tematilsyn blir hvert år presentert på styrermøter for private og kommunale barnehager Strammet inn tilsynspraksis for barnehager som ikke følger opp pålegg og avvik. Bergen kommune som tilsynsmyndighet etter barnehageloven arbeider for at hele barnehagesektoren i Bergen skal drives i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Bergen kommune skal ha høy kvalitet og effektivitet når det gjelder forvaltningen av sin rolle som tilsynsmyndighet. Tilsyn Byrådsavdeling for barnehage og skole ved fagavdelingen, har utviklet en plan for systematisk tilsyn etter lov om barnehager. I 2011 ble det vedtatt en revidert plan for systematisk tilsyn i ikkekommunale og kommunale barnehager i kommunen for perioden Bergen kommune var en av de første kommunene som laget en egen plan for systematisk tilsyn av barnehagene. En tilsynsplan bidrar til både rettssikkerhet, legitimitet og effektivitet i tilsynet. z Rettssikkerhet støttes ved at det blir større forutsigbarhet og mer konsistens i tilsynspraksisen. z Legitimitet støttes ved at barnehager og barnehageeiere ser at det ikke er vilkårlige beslutninger som ligger til grunn forvalg av tema, barnehager og metoder for tilsyn. z Effektivitet støttes fordi kommunen gjennom strategisk og operativ planlegging av tilsynet vil få større oppmerksomhet om forholdet mellom proaktiv (veiledning, forebygging) og reaktiv (sanksjonsbruk) kontroll med barnehagene. Kommunen må se oppgaver og ressurser i sammenheng og bevisst prioritere tilsynsvirksomheten. Et gjennomtenkt og godt beskrevet system gir også kommunen grunnlag for å gå inn i en informert, kontrollfaglig, drøfting med barnehageeiere, fylkesmann og andre som kan stille spørsmålstegn ved for eksempel hyppighet og dekningsgrad for stedlige tilsyn. Fagavdelingen ved byrådsavdeling for barnehage og skole sitt mandat i tilsynssaker er todelt. På den ene siden skal en ivareta tilsynsplikten kommunen har etter barnehageloven 16 Tilsyn. I tillegg skal en ivareta den veiledningsplikt kommunen har etter barnehageloven 8 Kommunens ansvar. System for tilsyn med barnehagesektoren Hvert år gjennomfører tilsynsmyndighet ulike typer tilsyn med barnehagene i Bergen kommune. Elektronisk tilsyn foretas årlig i samtlige barnehager. I tillegg gjennomføres forhåndsmeldte tematilsyn i mellom barnehager årlig. KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2013/

64 Når de siste 40 planlagte tematilsynene er gjennomført i oktober 2014 har tilsynsmyndigheten gjennomført tema tilsyn i samtlige barnehager i Bergen i perioden Utover det varslede tematilsynet utfører tilsynsmyndighet også en rekke inspeksjonstilsyn hvert år. Kommunen som tilsynsmyndighet har ulike metoder for tilsyn. Tilsynsmetodene er: z Elektronisk tilsyn z Tematilsyn z Inspeksjonstilsyn z Systemrevisjon De ulike tilsynsmetodene gir tilsynsmyndighet god informasjon om ulike sider ved barnehagens drift sett opp mot krav i Lov om barnehager med forskrifter. Barnehagen kan enten få avvik eller merknader etter et tilsyn. z Avvik: Benyttes der barnehagedriften ikke fyller barnehagelovens krav på det enkelte tilsynspunkt. z Merknad: Benyttes der lovens krav ikke er spesifikke, men der manglende retting etter hvert kan utvikle seg til avvik. Dette omfatter også de punkt der eiers tilbakemelding er uklar i forhold til eksisterende godkjenning eller til loven. Resultatene fra elektronisk tilsyn og tematilsyn blir hvert år presentert på styremøter for private og kommunale barnehager i januar måned. Kommunen har, som tidligere vedtatt i forbindelse med bystyrets behandling av kvalitetsmelding for barnehagene 2012/2013, lagt opp til en lavere terskel for å gå til stengning av barnehager som gjentatte ganger ikke retter opp i avvik de selv, eller kommunen gjennom tilsyn har pålagt dem. Dette er tatt med i kommunens tilsynspraksis. Elektronisk tilsyn Tilsynsmetoden er nært knyttet opp til internkontrollprinsippet, og skal dokumentere at lover og forskrifter blir fulgt. Systematiske tiltak i barnehagen skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, utføres, organiseres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i, eller i medhold av lov. Denne tilsynsmetoden må planlegges, og tilsynet må meldes skal det kunne gjennomføres på en forsvarlig måte. Bergen kommune har innført et web-basert tilsyn etter barnehageloven i samtlige barnehager i Bergen - Publicia tilsynsprogram for barnehage. Innføringen startet som en pilot i to bydeler i 2009, deretter i de resterende seks bydelene i Fra 2011 er det gjennomført årlig i samtlige bydeler. Programmet er innført for å kunne utføre tilsyn mer helhetlig, effektivt og strukturert, dokumentere og rapportere gjennomført tilsyn og følge opp merknader / avvik. Tilsynet synliggjør barnehagens rammebetingelser, som tilstrekkelig areal og pedagog, at barnehagen har et samarbeidsutvalg og at årsplanen er fastsatt her. Gjennomføringen av det elektroniske tilsynet har ført til en økt bevisstgjøring omkring behandling av politiattester, helsekontroll og andre sider av barnehageloven som omhandler det organisatoriske. Kommunen har erfart at et slikt elektronisk tilsyn ikke avdekker alle forhold i barnehagen, men at de må ses i sammenheng med et stedlig tilsyn. Tilsyn etter barnehageloven i samtlige barnehager i Bergen - både elektronisk og stedlig - er et vesentlig bidrag for å sikre og utvikle kvaliteten og driften i barnehagene. Nedenfor følger tabell med resultater fra elektronisk tilsyn i 2010, 2011, 2013 og Tabellen viser snittet på antall merknader som gis innen de ulike kategoriene. 64 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2013/2014

65 Oversiktstabell, elektronisk tilsyn: Gjennomsnittlig merknader Private barnehager Kommunale barnehager Private familiebarnehager Kommunale familiebarnehager Totalt antall merknader ,65 1,67 3,75 0, ,44 1,31 1, ,01 0,61 1, ,85 0,63 1, Som tabellen over viser er det en klar tendens at antallet merknader til den enkelte barnehage i det elektroniske tilsynet går ned fra år til år. Barnehagesektoren i Bergen har per dags dato 80 merknader. Tallene viseren positiv utvikling og barnehageeiere som blir mer bevisst lovens krav og forskriftenes innhold. Det er to ulike merknads typer som utmerker seg med et høyere antall enn andre: Sammensetning av barnehagens samarbeidsutvalg og endring av barnehagens vedtekter. Tilsynsmyndighet vil høsten 2014 igangsette kompetansehevende tiltak i form av kurs for private og kommunale barnehager for få ned antallet merknader på disse to områdene. Tilsynsmyndighet har tidligere år og ved enkelte anledninger avdekket at barnehagene har gitt uriktige opplysninger i det elektroniske tilsynet. På bakgrunn av dette har tilsynsmyndighet innført en praksis med å gjennomføre stikkprøver av det elektroniske tilsynet på det stedlige tilsynet. En praksis med stikkprøver virker preventivt og bidrar til færre merknader. Tematilsyn Tematilsyn omhandler tilsyn i forhold til enkelttema knyttet til barnehageloven og rammeplanen. Tema, antall tilsynsobjekter, tidsramme og gjennomføring velges av tilsynsmyndighet. Tilsynet gjennomføres som et stedlig tilsyn av barnehagemyndighet, med fokus på kvaliteten i den enkelte barnehage. Tilsyn etter barnehageloven er ikke knyttet opp til enkeltområder, men gjelder hele loven. Barnehageloven inneholder regler som eierne skal og bør innfri. Tilsynet kan da ikke avgrenses til bare å omfatte konkrete vedtak eller rettes mot faktiske situasjoner der det foreligger et konkret lovkrav. Tilsyn med barnehagene omfatter også den generelle tjenesteproduksjonen i barnehagene som ikke er nedfelt i konkrete vedtak om omfang og kvalitet. Dette innebærer at ved valg av tematilsyn vil bruk av skjønn være aktuell tilsynsfaktor. Tematilsyn må være meldt til barnehagen/barnehageeier for å gjennomføres på en god måte. Stedlig tilsyn i barnehagen etter funn i det elektroniske tilsynet, er eksempel på tematilsyn. Meldt stedlig tilsyn gjennomføres som et dialogmøte i barnehagen jf. barnehagelovens 8 og 16. Faglig tema under tilsynet i barnehageåret 2012/2013 var tema «Tilstrekkelig bemanning til å drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet» (Lov om barnehager 18). Dette er også tema for tilsynet som gjennomføres september til november I tillegg blir barnehageeier bedt om å redegjøre for barnehagens interne kompetanseutviklingsplaner. Tematilsyn i barnehager planlegges og utføres på bakgrunn av risikovurderinger knyttet til følgende: z Årsmelding 2012: o For lav pedagogtetthet. o Tendens som viser lav assistentbemanning o Utvidet åpningstid o Antall barn under 3 år z Barnehager som ikke tidligere har hatt tilsyn z Ulike driftsformer/eiere z Funn i skriftlig elektronisk tilsyn z Klager/bekymringsmeldinger KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2013/

66 Kommunen har pr. 15. november 2014 gjennomført stedlig tematilsyn i alle private og kommunale barnehager over en femårsperiode, i henhold til plan for systematisk tilsyn. Inspeksjonstilsyn Inspeksjonstilsyn blir ofte utløst av klager og bekymringsmeldinger fra foreldre, ansatte eller andre, og tilsynet avdekker et der og da forhold. Tilsynet kan være meldt eller uanmeldt. Det foreligger formelle rutiner for gjennomføring, tilbakemelding fra tilsynsmyndighet på forhold som skal utbedres og gis som varsel om vedtak om pålegg om retting. Eier må dokumentere retting av forhold innen fastsatt frist. Ved manglende retting av forhold kan tilsynsmyndighet vedta midlertidig eller varig stenging av barnehager. Tabellen under viser oversikt over mottatte henvendelser fra brukerne vedrørende klage og bekymringer over forhold i barnehager. Oversikten viser antall henvendelsene som har ført til stedlig tilsyn i gjeldende barnehage, antall forhold som lot seg løse ved veiledning per telefon eller ved skriftlig tilbakemelding. Oversiktstabell, inspeksjonstilsyn: Totalt antall henvendelser Private bhg Totalt antall henvendelser Kommunale bhg Anonyme Henvendelse som førte til stedlig tilsyn Private bhg Kommunale bhg Henvendelser besvart pr. tlf/skriftlig Private bhg Kommunale bhg * ** * Pr **Pr Systemrevisjon Denne typen tilsyn baseres ofte på statistikk og systematisert datagrunnlag innhentet gjennom kartlegging/utfylling av skjema om virksomheten. KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet, og alle barnehager rapporterer i forhold til dette den hvert år. Denne rapporteringen blir vurdert av tilsynsmyndigheten opp mot myndighetskrav, og funn i denne kontrollen kan føre til tilsyn. z I 2010 ble 276 kommunale og private barnehager kontrollert, og det fremkom 42 funn. z I 2011 ble 292 kommunale og private barnehager kontrollert, og det fremkom 49 funn. z I 2012 ble 268 kommunale og private barnehager kontrollert, og det fremkom 79 funn. z I 2013 ble 263 kommunale og private barnehager kontrollert, og det framkom 26 funn. Tilsynet er basert på kostrarapportering pr Funn i 2012: Områder Antall 2012 For lav pedagogisk bemanning 54* Brukt for mye areal i forhold til godkjenning 14 Manglende midlertidig dispensasjon 4 For høy foreldrebetaling 4 For mange barn i familiebarnehage 3 *Kontrollert opp mot presisering av norm for pedagogisk bemanning fra utdanningsdirektoratet 66 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2013/2014

67 Funn i 2013: Områder Antall 2013 For lav pedagogisk bemanning 16 * Brukt for mye areal i forhold til godkjenning 4 Manglende styrerressurs 2 For høy foreldrebetaling 3 For lav assistent bemanning i familiebarnehage 1 *Kontrollert opp mot presisering av norm for pedagogisk bemanning fra utdanningsdirektoratet Det presiseres at funnene gjengitt i tabellene over både omfatter kommunale og private barnehager. 16 barnehager fikk i 2013 varsel om pålegg om retting for å ha for lav pedagogdekning. En betydelig forbedring fra 2012 da hele 54 barnehager fikk avvik på dette området. De fleste av disse 16 barnehagene er imidlertid pr i tråd med kravet til pedagogdekning fordi en rekke barn etter regnes som over tre år, med den konsekvens at det i loven stilles andre krav til både areal og bemanning. Det er likevel viktig å varsle avvikene fra bemanningsnormen slik at det gis et tydelig signal om at det ikke er akseptabelt og gå med for lav bemanning i høstsemesteret på grunn av opptak av yngre barn for så å komme i tråd med bemanningskravet per 1.januar. Kravet om tilstrekkelig bemanning gjelder hele barnehageåret. Vedtak etter brudd på arealnorm er også mer enn halvert og viser en positiv utvikling. Tilsynsmyndighet vil følge opp samtlige barnehager som våren 2014 fikk varsel om pålegg om retting for å ha for lav pedagogdekning. Disse barnehagene vil få stedlig tilsyn høst Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager Etat for helsetjenester er en kommunal etat som er delegert myndighet av statens helsetilsyn til å forvalte og følge opp forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. Forskriften blir ofte omtalt som «barnas arbeidsmiljølov» og legger opp til et systematisk arbeid for å bedre barn og unges arbeidsmiljø. I godkjenningen settes det blant annet krav til internkontroll, renhold, vedlikehold, inneklima, sikkerhet smittevern osv. Etaten har tilsyn med både kommunale og private barnehager i kommunen etter forskriften. Ny veileder til forskriften, «Miljø og helse i barnehagen» ble fremlagt våren Etat for helsetjenester gjennomfører både meldte og uanmeldte tilsyn i kommunale og private barnehager. I tillegg må virksomheter som endrer eier eller får utvidelse/nybygg søke om ny helseverngodkjenning. Barnehageåret 2013/2014 er det søkt om helseverngodkjenning av de kommunale barnehagene Rolland/Ulsetåsen og Liakroken barnehager. KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2013/

68 ! I PRAKSIS: Hop OPPVEKSTTUN Stedlig tilsyn i barnehagen Hop oppveksttun barnehage hadde stedlig tilsyn 1. september. Tema for tilsynet var barnehagens strukturkvalitet, barnehagen som språkarena og barnehagens strategi for kompetanseutvikling. I forkant var vi bedt om å gjennomgå og drøfte forberedelsespunkter knyttet til temaene i barnehagens lederteam; samt å ta opp det første punktet, som omhandlet strukturkvalitet, i samarbeidsutvalget. Leder for samarbeidsutvalget var for øvrig med på tilsynsmøtet. Et slikt tilsyn bidrar, etter vår mening, til at barnehagen blir sett og hørt i forhold til det vi faktisk gjør, vi blir etterspurt på viktige områder, noe som skaper økt bevissthet om de kvalitetene som er i barnehagen. Samtidig gir det anledning til å få tilbakemelding hvis det skulle være områder til forbedring, noe vi tenker er positivt. Det kan styrke de områdene det er tilsyn på, og sånn sett bidrar det til kvalitetsutvikling i barnehagen. Et tilsyn skaper trygghet på at vi er innenfor de formelle kravene som stilles oss, både sentralt og lokalt. Vi får bekreftelse på at vi jobber innenfor de rammene som er gitt, og det er positivt. For meg som leder er det også en bekreftelse på at jeg leder barnehagen og personalet i riktig retning. Vi opplevde selve tilsynsmøtet som positivt. Det ble stilt viktige spørsmål og vi hadde en god dialog. Under forberedelsene til tilsynsmøtet, hentet vi frem - og samlet dokumentasjon med eksempler fra de tre temaene som tilsynet tok for seg. Dette gjorde det enklere å beskrive og vise hvordan vi jobber systemisk med strukturkvalitet, organisering og kompetanseutvikling i barnehagen. Vi opplevde også at representantene fra fagavdelingen som utførte tilsynet, var oppriktig interessert og engasjert i det vi la frem. Line Texe avdelingsleder i Hop oppveksttun barnehage 68 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2013/2014

69 Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2013/

70 Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune 70 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2013/2014

71 Barnehageplasser! fakta For sjette år på rad fikk alle barn med lovfestet rett til plass et tilbud om barnehageplass i Bergen kommune barn hadde en barnehageplass i kommunen pr. 1. september 2014 For andre år på rad gjennomførte kommunen et helelektronisk opptak Plan for barnehageutbygging Plan for barnehageutbygging ble vedtatt av bystyret i 2011 og inneholder en oversikt over hvilke kommunale og private utbyggingsprosjekter som skal prioriteres fremover og hvilke tiltak som må igangsettes om barna skal få barnehageplass hvor behovet er. I plan for barnehageutbygging prioriteres tiltak i bydeler hvor dekningen er lavest og hvor det forventes størst vekst i barnetallet. I tillegg til å oppfylle retten til barnehageplass, har Bergen kommune ambisjon og mål om at alle skal få tilbud om barnehageplass der hvor søker ønsker plass. Som et ledd i dette er det vedtatt bydelsvis prioritering til barnehageplass. Det er utfordrende å klare dette i de sentrumsnære bydelene. Det er vedtatt egne retningslinjer for tildeling av kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager når det gjelder nyetableringer, utvidelser og salg/overdragelse av barnehager. Disse retningslinjene gjelder for tiltak som er kommet etter vedtatt plan for barnehageutbygging. I juni 2014 har SSB har lagt fram befolkningsframskriving Hovedtrekket i den nye befolkningsframskrivingen for aldersgruppen 1-5 år er at det forventes sterkere prosentvis vekst i nabokommunene enn i Bergen, og at det forventes færre nyfødte enn tidligere antatt, og følgelig færre antall barn mellom 1-5 år. Befolkningsfremskrivning SSB 2014 (tall pr. 1.1). Barnehage Barn 1-3 år Barn 3-5 år Sum barn 1-5 år Bergen kommune utarbeider egne befolkningsprognoser på grunnlag av prognosene fra SSB. Kommunens prognose ble sist oppdatert i Basert på tallene fra SSB bør kommunens prognose for antall 1-5 åringer i 2018 nedjusteres med ca barn. Ny barnetallsprognose skal utarbeides av kommunen i løpet av høsten I plan for barnehageutbygging, vedtatt i 2011, antok en at full behovsdekning tilsvarte en dekningsgrad på 97 %. Dekningsgraden var 90,9 % ved utgangen av 2013, mens behovsprosenten var 92,7 %. Ut ifra søknadsmønsteret til hovedopptaket er det realistisk å anslå at behovsprosenten vil ligge på 94 % i årene fremover. Plan for barnehageutbygging skal rulleres i KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2013/

72 Nye plasser i 2013/2014 Følgende tiltak i kommunal (K) og privat (P) regi er gjennomført i barnehageåret 2013/2014: z Valheim barnehage, ny (K) - Laksevåg bydel z Sollien barnehage,ny (K) Årstad bydel z Eplekarten, utvidelse (P) Fana bydel z Akasia Nygård menighet, utvidelse (P) Laksevåg bydel Følgende barnehager i kommunal og privat regi er nedlagt i barnehageåret 2013/2014: z Montana (K) (Midlertidig barnehage) 73 plasser pr. februar 14 z Alvøen (P) 10 plasser pr. februar 14 z Nattlandsgrenda (P) 15 plasser pr. februar 14 z Bekkjarkrokane (K) (Vedtatt avviklet f.o.m august 2014). 29 plasser pr. februar 14 Dekningsgrad Dekningsgraden viser hvor stor andel av totalt antall barn i en aldersgruppe som har en barnehageplass. Dekningsgrad i Bergen sammenlignet med andre storbyer i 2013 (Kostra): Bergen Oslo Trondheim Stavanger Andel barn 1-5 år med barnehageplass 90,9 % 85 % 95,7 % 90 % Dekningsgraden har over tid økt, takket være målbevisst satsing på etablering av nye barnehageplasser. 90,9 prosent av barna i aldersgruppen 1-5 år har barnehageplass i Bergen, en liten nedgang fra 2012 (91,1 %). Dette skyldes at barnetallet har økt, samtidig som noen barnehageplasser er avviklet. Barnehageopptaket 2014 Bergen kommune innfridde lovfestet rett til barnehage i mai 2014 for sjette år på rad. Dette betyr at alle barn som søker innen 1.mars og som fyller ett år er innen utgangen av august måned er tilbudt plass i barnehage innen utgangen av august. For våren 2014 viser tall for hovedopptaket at det var 2845 søkere med lovfestet rett som søkte barnehageplass i Bergen kommune, 74 flere barn enn ved hovedopptaket i Av de totalt 2845 søkerne ved hovedopptaket, har 78 prosent søkt en barnehage i bydelen de bor i som første prioritet. De resterende 22 prosentene av søkerne valgte en barnehage i en annen bydel enn de bor i som første prioritet. Pr. september 2014 hadde barn en barnehageplass. Ved hovedopptaket 2014 var det flere barn som fikk tilbud om plass nærmere bosted enn tidligere år. Det var 233 barn som fikk tilbud om plass i en annen bydel enn bostedsbydelen. Bergen kommune har en stor andel private barnehager, som kan ha egne opptakskretser og opptakskriterier som går foran bydelsvis prioritet. 72 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2013/2014

73 Under følger en oversikt over hvor stor andel av plassene i den enkelte bydel som blir benyttet av barn som bor i bydelen, pr. september 2011 til Andel barn 1-5 år som har plass i bostedsbydel (%) Bydel Pr Pr Pr Pr Arna 92,88 93,85 93,76 94,24 Bergenhus 71,18 72,34 74,37 76,25 Fana 83,06 83,5 83,39 82,67 Fyllingsdalen 78,69 79,18 80,83 83,19 Laksevåg 92,1 93,02 92,26 92 Ytrebygda 77,49 76,4 75,78 78,02 Årstad 80,4 70,6 80,14 81,29 Åsane 90,07 91,43 91,05 91,67 Tallene over må ses i sammenheng med at ikke alle søkere har ønsket plass i bostedsbydel. En rekke søkere bor også like ved en bydelsgrense, og det er derfor naturlig å søke plass i en tilgrensende bydel. Andre søker barnehageplass i nærhet til arbeidssted. Barn med lovpålagt prioritet, søskenprioritet og personalbarn har fortrinnsrett som går foran bydelsvis prioritering. Ved årets hovedopptak var det andre året kommunen brukte elektronisk opptak. Søkerne fikk tilbudet elektronisk og svarte elektronisk. Dette førte til en raskere saksbehandling og opptaket ble avsluttet 21. mai 2014, en måned tidligere enn planlagt. Plassoppsigelse Bergen kommune opplevde en økning i antall misligholdte foreldrebetalinger, og per august 2012 hadde kommunen utestående nærmere 16 millioner i skyldig betaling for barnehage og SFO plass. Dette var fordelt på ca debitorer. På bakgrunn av dette vedtok bystyret i november 2013 å gjeninnføre plassoppsigelse ved manglende betaling for barnehage og SFO plass (B-sak 262/13). Ordningen ble innført 1. januar Plassen sies opp med en måneds varsel. Foresatte til barn det er mottatt oppsigelse av barnehage-/sfo-plass på grunn av manglende betaling, vil ikke kunne få tildelt barnehageplass-/sfo-plass til dette barnet før gjelden er innfridd eller det er inngått betalingsavtale. Ordningen ble innført som et tiltak for å hindre at familier opparbeidet seg betydelig gjeld til kommunen og ble satt i en situasjon som «gjeldsslaver». Det er inngått et samarbeid på tvers av andre kommunale instanser(byrådsavdeling for barnehage og skole, Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing, Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap (Kemneren) og Byrådsavdeling for helse og omsorg (barnevernstjenesten). Ordningen blir sett i sammenheng med ulike virkemidler og ordninger knyttet til mislighold av foreldrebetaling, som inngåelse av nedbetalingsavtaler og informasjon om ulike offentlige støtterordninger m.v. Styrer i barnehage og rektor på skolene har fått en viktig rolle ved å sørge for at foresatte som har utfordringer i forhold til betaling av barnehage-/sfo plass, får tilstrekkelig informasjon om hvilke ulike instanser de kan søke hjelp hos. De første oppsigelsene hadde sluttdato og det var da 19 barn i barnehage som ble sagt opp, 5 av barna skal starte på skolen høsten KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2013/

74 Fysisk miljø I bystyresak 98/13, vedlikeholdsplan for kommunale bygg , er det vedtatt en plan som gjelder den delen av kommunens bygningsmasse som ikke er boliger. I oppfølgingen av planen vil alle kommunale barnehager bli tilstandskartlagt. Tilstandsrapporter for de kommunale barnehagebyggene vil bli utarbeidet i I sammenheng med utarbeidelse av tilstandskartlegginger for barnehagebyggene og rullering av barnehagebruksplanen, må en vurdere oppjustering av eksisterende kommunale barnehager til tidsriktig standard og utforming tilpasset dagens behov. Bystyret har mars 2014 vedtatt sak om organisering av vaktmestertjenesten i Bergen kommune (B-sak 62/14). Ordningen iverksettes fra og med august Saken gjelder både for barnehagene og skolene. Samarbeidsavtale om ansvarsfordeling er utarbeidet. Vaktmestertjenester skal utføres av Etat for bygg og eiendom. Samtlige kommunale barnehager vil få tilordnet et tverrfaglig team som vil ha ansvar for drift av tekniske anlegg, brannsikkerhet og brannteknisk utstyr, samt ansvar for brukerrettede tjenester («vaktmestertjenester»). Teamene organiseres slik at de aller fleste enheter kun vil ha en person å forholde seg til. Uteareal Barnehagenes uteareal er en viktig arena for barns utfoldelse, utvikling og læring og må derfor tilrettelegges for allsidig lek i et fysisk og sosialt trygt miljø. Byrådsavdeling for barnehage og skole avsetter årlig midler til oppgradering av kommunale barnehagers uteareal - fortrinnsvis til lekeplassutstyr. Fra 2013 til 2014 er den årlige avsetningen til barnehagenes uteareal doblet, fra 1. mill. kroner pr. år til 2. mill. kr. pr. år. Det har vært inngått et samarbeid mellom byrådsavdeling for barnehage og skole og barnas byrom/grønn etat, om oppgradering av utearealer i barnehager og skoler. Høsten 2012 vedtok byrådet «Barnas byrom bruk av investeringsmidler », (sak 1464/12), hvor det ble vedtatt prinsipper for oppgradering av utearealene. I 2013 og 2014 er det sendt ut nye rundskriv til de kommunale barnehagene med mulighet for å søke om oppgradering av utearealet. Behovene i de kommunale barnehagene er knyttet til erstatning for lekeapparater med dårlig tilstand og sikkerhetsavvik, oppgradering av fallunderlag og nye muligheter for lek gjennom anskaffelse av lekeapparater. Totalt ble det tildelt nærmere 3 mill. kroner i 2013 og 2014 til barnehagenes uteområder. Det vil i tillegg utarbeides helhetlige utearealsplaner for barnehagene Laksevåg, Kalfarveien og Øvrebø. Godkjenning av barnehager etter lov om barnehager 10 Det er kommunen som lokal barnehagemyndighet som skal godkjenne barnehager. Før en barnehage tas i drift, skal kommunen, ved Fagavdeling barnehage og skole som endelig godkjenningsmyndighet påse at krav stilt i barnehageloven og i annet lovverk er innfridd. Fagavdeling barnehage og skole samarbeider med andre etater i kommunen slik at dette blir en god og effektiv prosess. 74 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2013/2014

75 Foto: Elisabeth Farstad, Bergen kommune KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2013/

76 ! I PRAKSIS: Valheim BARNEHAGE Mange spennende rom! Små barn liker veldig godt vann. Det å kjenne følelsen av rennende vann, veive hånden frem og tilbake i vasken, tømme ut koppen med vann på bordet og hoppe i sølepytter ute. Vannrommet vårt innbyr til vannlek utover dette! Av med klærne og på med badetøy, og så er det fritt fram! Barna får kjenne på vannet med hele kroppen. Vannrommet er ett veldig attraktivt rom for barn i alle aldersgrupper. Her er det vasker i barnas høyde og våtroms belegg med sluker på gulvet. Vi har kar til å ha vann i og mange vannleker. Foruten vannlek er det tenkt at vi kan ha ulike formingsaktiviteter på dette rommet. Vi kan blant annet jobbe med leire, tove ull og male uten å tenke på at det søles på gulvet. De minste barna har laget hånd- og fot avtrykk på vannrommet. Da var det veldig praktisk å kunne spyle all malingen av gulvet etter at aktiviteten var ferdig og ikke minst å kunne vaske barna i samme rom som aktiviteten foregår. Vi er heldige som får boltre oss i dette flotte nye bygget her på Valheim. Se! Jeg fant!» En gutt på tre år kommer og viser meg en larve, en larve som jeg ikke har sett før. Flere barn kommer til. Vi studerer og vi undrer. Og vi diskuterer hvordan vi kan finne ut hvilke larve dette er. I Valheim barnehage har vi mange temarom, og rommene innbyr til ulike aktiviteter. Hvis vi tenker på dette larveprosjektet så har vi mulighet for å bruke biblioteket hvor vi kan finne fakta i bøker, eller vi kan bruke Smartbord eller nettbrett. Vi går til forskerrommet om vi ønsker å se hvor lang larven er, og kanskje vil vi veie larven eller vi ønsker å studere den i nano-bordet vårt som har kjempestore forstørrelsesglass. På formingsrommet eller på vannrommet kan vi skape våre egne larver i ulike materialer, og på Festplassen er det god plass til å åle som larver. Det at vi har mange rom tilgjengelig skaper gode betingelser for lek og læring. Barna kan da fordeles i mindre grupper slik at de lettere klarer å holde fokus og får gode opplevelser i samspill med barn og voksne. Janne Kristoffersen styrer i Valheim barnehage 76 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2013/2014

77 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2013/

78

79

80 Formgivning: Seksjon informasjon, Bergen kommune Kvalitetsmelding for barnehagene i Bergen 2013/ KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2013/2014