Kvalitetsmelding for. barnehagene. i Bergen 2012/2013. med politisk sak og bystyrets vedtak

Transkript

1 Kvalitetsmelding for barnehagene i Bergen 2012/2013 med politisk sak og bystyrets vedtak

2 Den 22. januar 2014 behandlet bystyret Kvalitetsmelding for barnehagene i Bergen , B-sak 10/14. Kvalitetsmeldingen gir informasjon om tilstanden i bergensbarnehagene og oppsummerer status for satsingsområdene. Meldingen presenterer ulike sider ved kvalitetsarbeidet i barnehagene. Med utgangspunkt i kvalitetsmeldingen er det utarbeidet en politisk sak, der byrådet peker på en del utfordringer innenfor satsingsområdene, og på denne bakgrunn fremmer noen tiltak for det videre arbeidet med kvalitet barnehagene. Dette dokumentet inneholder både den politiske saken, vedtaket fra bystyrebehandlingen og selve kvalitetsmeldingen for barnehagene i Bergen KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2012/2013

3 Innhold Innhold...3 Politisk sak og bystyrets vedtak... 5 Forord til kvalitetsmeldingen Innledning til kvalitetsmeldingen Kvalitetsutvikling og styring...16 Nasjonale retningslinjer/styring av barnehagesektoren Lokale retningslinjer og politiske vedtak Kvalitetsmåling av barnehagesektoren Satsingsområder for den lærende barnehage...26 Språk som basiskompetanse Matematisk kompetanse Pedagogisk relasjonskompetanse Kvalitetsoppfølging barnehage Flere tiltak for en lærende barnehage...43 Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole.. 43 Den kulturelle bæremeisen Likestillingsarbeid i barnehagen Digitale verktøy Kvalitetsmåling av barnehagesektoren Kulturelt og flerspråklig mangfold Barnehagens ansatte...55 Pedagogisk ledelse Barnehagens pedagogiske personale Kompetanseutvikling for assistenter Produksjonsindeks Tilsyn i barnehagesektoren...65 Tilsyn etter lov om barnehager System for tilsyn med barnehagesektoren Barnehageutbygging...72 Plan for barnehageutbygging Barnehageopptaket våren Fysisk miljø i kommunale barnehager KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2012/2013 3

4

5 Politisk sak og bystyrets vedtak Kvalitetsmelding for barnehagene i Bergen (B-sak 10-14). Hva saken gjelder: «Bystyret i Bergen har vedtatt at det årlig skal legges frem kvalitetsmelding for barnehagene i Bergen. Kvalitetsmeldingen presenterer ulike sider ved kvaliteten i barnehagene i Bergen, og det er femte gangen det legges fram kvalitetsmelding for barnehagesektoren i Bergen. Kvalitetsmelding for barnehagene i Bergen er et dokumentasjonsarbeid som skal gi informasjon om tilstanden for barnehagene i Bergen, og er et viktig ledd i kvalitetsutviklingsarbeidet for barnehagene. Årets kvalitetsmelding oppsummerer status for satsingsområdene, barnehagens ansatte, tilsyn i barnehagesektoren samt for barnehageutbygging. Barnehage har ikke samme målbare resultater for kvalitet som skole og skal heller ikke vurdere måloppnåelse hos enkeltbarn. Kvalitetsmålene for satsingsområdene er derfor mer rettet mot arbeidsprosesser for å nå mål, såkalt prosesskvalitet, heller enn de faktiske resultatene. Siden prosesskvalitet er mer kvalitativ av natur kan det være en utfordring å tallfeste kvalitetsmålene på en hensiktsmessig måte. Bystyret vedtok den , b-sak 321/12: «Sammen for kvalitet»- Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Bergen Kvalitetsutviklingsplanen pekte ut hovedretningene for barnehagesektoren for perioden og tilrettela for helhet og sammenheng i kvalitetsutviklingsarbeidet. De tre satsingsområdene som er valgt ut for kommunale barnehagene er språk som basiskompetanse, matematisk kompetanse og pedagogisk relasjonskompetanse og det er utarbeidet kvalitetsstandarder i forhold til det enkelte satsingsområde. Siden kvalitetsutviklingsplanen først ble vedtatt i bystyret på slutten av 2012 og barnehagene derfor bare har arbeidet med dem siden våren 2013, vil årets kvalitetsmelding på en del områder gjenspeile dette. Den enkelte barnehage arbeider mot måloppnåelse under det enkelte satsingsområde og med å realisere kvalitetsstandardene også gjennom tiltak som allerede er etablert. Fagavdelingen ved byrådsavdeling for barnehage og skole tilrettelegger for kvalitetsarbeid gjennom en rekke kompetansegivende tiltak som prosjektarbeid, kurs, veiledning, litteratur og materiell. Gjennom kvalitetsoppfølgingen i den enkelte barnehage ivaretas målene om å øke barnehagens pedagogiske kvalitet samtidig som barnehagene gjøres i stand til å vurdere egen kvalitet og iverksette tiltak for kvalitetsutvikling. Bergen kommune ønsker at kvalitetsutviklingsplanens satsingsområder skal være førende for en felles retning i både kommunale og private barnehager. I 2013 ble det innledet et samarbeid med private barnehageeiere om kvalitet og kompetanseutvikling, og dette arbeidet munnet ut i en intensjonsavtale mellom Bergen kommune og Kidsa barnehager, Espira, Studentsamskipnaden i Bergen, Akasia, Kanvas, Helse Bergen og Private barnehagers Landsforbund, som representerer eierne av flere enkeltstående barnehager. Intensjonsavtalen innebærer samarbeid om felles kompetanseutviklingstiltak for privat og kommunal sektor, avtale om bruk av felles spørsmål/brukerundersøkelse og avtale om bruk av barnehagebasert kompetansekartlegging med utgangspunkt i rammeplanen. Byrådet vil peke på noen av utfordringene innenfor satsingsområdene som synliggjøres i meldingen og skissere hvordan byrådet vil møte disse utfordringene og justere kursen. Samtidig vektlegges at det for KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2012/2013 5

6 både for barnehagene og for byrådsavdelingen som helhet er viktig med forutsigbarhet og stabilitet i det det langsiktige kvalitetsutviklingsarbeidet: Datagrunnlaget for kvalitetsmeldingen foreldreundersøkelsen Resultatene fra foreldreundersøkelsen i de kommunale barnehagene i 2013 viser 76 % av foreldrene er meget godt eller svært godt fornøyd med barnehagetilbudet totalt sett, og det er også mindre forskjeller i resultatene når bydelene sammenlignes. Fra 2014 skal foreldreundersøkelsen gjennomføres årlig som en som en ren digital brukerundersøkelse. Byrådet vil samarbeide med private aktører om noen felles spørsmål slik at dette verktøyet kan benyttes av både kommunale og private barnehager i Bergen. Gjennom intensjonsavtalen med private barnehager er gjort forpliktende avtale om felles brukerundersøkelser. Det skal igangsettes et arbeid med å sikre en lokal barnehageportal på nett hvor resultatene av foreldreundersøkelser og annen nøkkelinformasjon for hele sektoren kan presenteres på barnehagenivå. Arbeidet med realiseringen av dette må sees i sammenheng med implementeringen av en felles heldigital brukerundersøkelse for sektoren der noen spørsmål skal være felles, og vil forutsette tilslutning fra private eiere, jfr intensjonsavtalen. Bergen kommune vil se arbeidet med barnehageportal i sammenheng med den nasjonale satsingen som foregår på dette området, som Utdanningsdirektoratets statistikkportal. Språk som basiskompetanse Det er i perioden igangsatt og videreført en rekke tiltak knyttet til språk i og overfor barnehagene. Gjennom kvalitetsutviklingsplanen er de kommunale barnehagene bedt om å benytte TRAS, som observasjonsverktøy av språk i daglig samspill. I tillegg brukes språkpermen, som også er et kartleggingsverktøy - rettet mot minoritetsspråklige. For å følge opp satsingsområdet språk som basiskompetanse fra kvalitetsutviklingsplanen vil byrådet at barn skal kartlegges ved hjelp av TRAS fra de er to år. Barnehagene må rapportere til skolen for de barna som ikke følger normal språkutvikling. Bergen kommune tilbyr allerede de private barnehagene kurs i TRAS, og byrådet ønsker gjennom intensjonsavtalen å innta som en felles forpliktelse at også private barnehager vil kartlegge barn fra de er to år. Byrådet mener at skolen med dette får et godt utgangspunkt for tidlig innsats, og at de da bedre kan følge opp barn som kan være sårbare i forhold til lese- og skriveopplæringen. En slik praksis fordrer at også skolen har kjennskap til kartleggingsverktøyet, og fagavdelingen ved byrådsavdeling for barnehage og skole vil legge til rette for kompetanseutvikling i TRAS, hovedsakelig for skolens avdelingsledere. I 2014 ønsker Bergen kommune i samarbeid med høgskolene å tilby en kursrekke for barnehageansatte på satsingsområdet Språk som basiskompetanse. Innholdet skal inngå i en læringsløype med mellomarbeid i barnehagene og rette seg mot det helhetlige språklige læringsmiljøet for barna i barnehagen. Arbeidet med de yngste barna vil være en sentral innfallsvinkel til kursinnholdet. Barnehagene i Bergen er en viktig integrerings- og språkopplæringsarena for barn med minoritetsbakgrunn, og ved utgangen av 2012 hadde 1735 barn med minoritetsspråklig bakgrunn en barnehageplass i Bergen kommune. Basert på erfaringene fra fellesprosjektet med statlige myndigheter om Gratis kjernetid i barnehagen vil byrådet fra barnehageåret 2014/15 gå inn for konkrete endringer i prosjektet. Dette gjøres i tråd med regjeringsplattformen om at regjeringen vil koble gratis kjernetid i barnehage til krav om deltakelse i aktivitet eller norskopplæring. Endringer i prosjektet Gratis kjernetid vil ikke iverksettes før fra barnehageåret 2014/15. Tiltak knyttet til Språkstien åpen barnehage videreføres, der barn uten barnehageplass får et språktilbud. Som en del av Språkstien, vil norskopplæring til foreldre og foreldreveiledningsgrupper være tiltak som videreføres. Matematisk kompetanse Matematisk kompetanse ble vedtatt som et nytt satsingsområde fra 2013, og satt på dagsorden våren 6 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2012/2013

7 2013 med egen kursdag «Matematikk i sentrum» for 480 barnehageansatte i kommunale og private barnehager. Alle 5-åringer i både private og kommunale barnehager får tilbud om læringspakker på dette feltet i samarbeid med VilVite samt to gratis besøk pr år. I tillegg blir ansatte i private og kommunale barnehager invitert til inspirasjonskurs. Kursene er i regi av VilVite og arrangeres to ganger i året. I 2014 er VilVite utfordret til å utarbeide læringspakker for også å kunne gi tilbud til barn under 5 år. I januar 2014 starter en kursrekke for pedagoger i Bergen kommune som del av satsningen på matematikk i barnehagen. Kursrekken er et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Bergen og Bergen kommune. Målet er å bygge opp breddekompetanse i matematikk, samtidig som en stimulerer til nyskaping, formidlings- og utviklingskompetanse i barnehagen. Innholdet bygger på fagområdet: «Antall, rom og form» i Rammeplan for barnehage. Kursrekken gir pedagogisk personale konkrete eksempler og teoretiske begrunnelser for hvordan barnehagen kan bidra til at barna: z opplever glede over å utforske og leke med tall og former z ilegner seg gode og anvendbare matematiske begrep z erfarer, utforsker og leker med form og mønster z erfarer ulike type størrelser, former og mål gjennom å sortere og sammenligne z erfarer plassering og orientering og på den måten utvikler sine evner til lokalisering I tillegg er temaet «språkets rolle for matematikklæring» sentralt. Pedagogisk relasjonskompetanse Utviklingen av de ansattes refleksjonsevne og fagpersonlige kompetanse er avgjørende for kvaliteten på relasjonen mellom voksen-barn. Det er derfor et mål å øke personalets bevissthet om barnehagens barnesyn og pedagogisk relasjonskompetanse sin betydning for barnets personlige og sosiale utvikling. Satsingsområdet har blitt fulgt opp på fagdag og gjennom International Child Development Program (ICDP) som er et sensitivitetsprogram som Bergen kommune har valgt i arbeidet med å styrke personalets relasjonskompetanse. 31 kommunale barnehager har sertifiserte veiledere i ICDP metoden. Det vil være en videre satsning på å sertifisere nye veiledere, og stimulere til økt bruk av foreldreveiledningsgrupper i barnehagen. Overgangen barnehage - skole Arbeidet med implementering av Plan for samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Bergen kommune videreføres med årlige 4-8 års kurs med samling for pedagoger som arbeider med barn i alderen 4-8 år på tvers av barnehage og skole, samt bydelsvise samlinger mellom private og kommunale barnehager og skoler. Gjennom 4-8-årsprosjektet legges det til rette for bedre samarbeid og sammenheng mellom «avgivende» barnehage og «mottakende» skole for det enkelte barn. Byrådet vil at også de private barnehagene gjennom intensjonsavtalen forplikter seg til å delta på de bydelsvise treffene. Minoritetsspråklige barn Noen av de kommunale barnehagene har mer enn 50 % minoritetsspråklige barn. Dette gir større utfordringer i forhold til å kunne yte et tjenestetilbud i tråd med ønsket språkutvikling for alle barn og også i forhold til bemanning. Byrådet vil derfor endre dagens ressursmodell til kommunale barnehager for å sikre at barnehager som trenger det kan tilføres ekstra ressurser. Barnehagens ansatte Barnehagens ansatte, og den faglige og personlige kompetansen, er en viktig ressurs og en forutsetning for at barnehagen skal være en og arena for omsorg, lek og sosial utjevning. Bergen kommune har god tilgang på barnehagelærere og har tradisjonelt lagt høyt på andel ansatte med barnehagelærerutdan KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2012/2013 7

8 ning (40,7 % i 2012). Byrådet har en ambisjon om fortsatt økning av den allerede høye andelen faglærte ansatte i barnehagen og på den måten være i forkant av de nasjonale kompetansekravene som er varslet i Meld.st. 24 ( ) «Fremtidens barnehage». I forhold til pedagogisk ledelse er det flere tiltak for å styrke lederrollen; prosjekt ledelsesutvikling, nasjonalt program for lederutdanning og lederskolen. Kvalitetsutviklingsplanen vedtok også nye tiltak for å videreutvikle lederskap i barnehagene og Bergen kommune er i gang med flere av disse, som barnehagevandring, mentorordning for nye styrere, rotasjon av ledere og bruk av coaching. Mange av de kompetansegivende tiltakene innenfor satsingsområdene er rettet mot det pedagogiske personalet i barnehagene, og det utarbeides årlig en aktivitetsplan over ulike kursrekker og arrangement rettet mot barnehagens personale. Det er en utfordring at så stor andel av de som arbeider med barna er ufaglærte, og byrådet viderefører utdanningsprogrammet for assistenter; at ufaglærte kan ta fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Byrådet mener at en på sikt bør stille krav om fagbrev for at assistenter kan få ansettelse i kommunal barnehage i Bergen. Det er viktig at alle som arbeider i barnehagen har et funksjonelt språk i forhold til dialog og samhandling med barn. Byrådet ønsker fra 2014 å stille krav til at alle som ansettes i kommunal barnehage skal beherske norsk språk på en slik måte at de kan hjelpe barna i deres språkutvikling. Dersom det er usikkerhet om språkkunnskapene, vil byrådet at det ved ansettelser skal stilles krav om minimum bestått Norsk 2, skriftlig og muntlig. Personlige egenskaper og gode kommunikative evner vil også ha stor betydning. Personer som ansettes uten et funksjonelt språk må forplikte seg til slik opplæring. Byrådet ser med bekymring på at andelen mannlige ansatte i barnehagesektoren går i feil retning. Høsten 2013 reetablerte Bergen kommune et MiB-nettverk og en egen MiB-koordinator er nå ansatt. MiB skal være et talerør for menn i barnehage og legge til rette for ulike aktiviteter med fokus på rekruttering av menn til sektoren. Byrådet vil fra 2014 innføre moderat kvotering av menn til alle stillinger i de kommunale barnehagene i samsvar med signaler gitt i «Sammen for kvalitet»- Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Bergen Aktiv rekruttering av menn vil fra 2014 være et område som etterspørres i oppfølgingen av enhetslederne i barnehagene og gjennom de årlige lederavtalene. For å sikre framtidig rekruttering til barnehagesektoren vil byrådet benytte flere virkemiddel, blant annet prosjektet Lekeressursen. Prosjektet ble startet opp høsten 2013 i samarbeid med Fylkesmannen i Hordaland og målsetningen er å gi ungdomsskolegutter i 10.klasse konkret kjennskap til og arbeidserfaring fra barnehageyrket. Gjennom prosjektet får guttene lønn for å arbeide i en barnehage et gitt/ begrenset antall timer etter skoletid og i ferier. I tråd med «Sammen for kvalitet»- Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Bergen skal det etableres ressursbarnehager i hver bydel med tanke på særskilt kompetanse og erfaring knyttet til å rekruttere og beholde menn i sektoren. I løpet av 2014 er intensjonen at fire bydeler har på plass slike ressursbarnehager. Kunnskapsdepartementet la i august 2013 fram Kompetanse for framtidens barnehage - Strategi for kompetanse og rekruttering Den statlige kompetanseplanen skisserer et system for kompetanseutvikling som synliggjør karriereveier og utviklingsmuligheter for alle grupper ansatte. I systemet ligger det både individuelle og kollektive kompetanseutviklingstiltak. Målgruppen for tiltakene er alle grupper ansatte som arbeider direkte med barnegruppen; assistenter, barne- og ungdomsarbeidere, andre pedagoger, barnehagelærere og styrere. Et av prosjektene som er omtalt her er det fireårlige nasjonale prosjektet GLØD, som kunnskapsdepartementet opprettet i Målet for prosjektet GLØD er å utvikle kvaliteten på barnehagesektoren gjennom å styrke de tilsatte sin kompetanse, og heve status for arbeid i barnehager gjennom rekrutteringen av tilsatte med nødvendig kompetanse. Gjennom GLØD er det opprettet regionale nettverk i alle fylker, koordinert av Fylkesmannen og Bergen kommune deltar 8 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2012/2013

9 sammen med representanter fra kursregionene i Hordaland. Tilsyn i barnehagesektoren Bergen kommune som tilsynsmyndighet etter barnehageloven arbeider for at hele barnehagesektoren i Bergen skal drives i samsvar med gjeldende lover og forskrifter og har utviklet en plan for systematisk tilsyn. Bergen kommune benytter ulike metoder for tilsyn, som elektronisk tilsyn, tematilsyn, inspeksjonstilsyn og systemrevisjon. Byrådet har gjennomført en villet opptrapping av antall tematilsyn fra 2011 og frem til i dag, og ser med uro på at det oftere enn før avdekkes avvik hos aktører som ikke iverksetter eller gjennomfører pålagte rettinger av avviksforhold. Byrådet vil derfor i fortsettelsen legge opp til en lavere terskel for å gå til stengning av barnehager som gjentatte ganger ikke i tilstrekkelig grad følger og holder avviksrettinger de selv eller kommunen pålegger dem. Byrådet ser med bekymring at antall avvik fra pedagogisk bemanning, særlig for høsthalvåret, øker i omfang. Byrådet vil derfor innskjerpe kravene for tilsyn med dette og oppfølging av avdekkede avvik på dette punktet i Bergen kommune har en klar og tydelig rollefordeling i linjen når det kommer til oppfølging av barnehagene som barnehagemyndighet på den ene siden og kommunen som barnehageeier på andre siden. I forbindelse med arbeidet med ny barnehagelov har departementet varslet at tilsynsmyndighet kan bli flyttet fra kommunene til fylkesmannen. Byrådet mener at Bergen kommune har en klar rollefordeling og ønsker at kommunen fortsatt skal ha ansvaret for tilsynet i barnehagesektoren. Bergen kommune har spilt dette inn i sin høringsuttalelse til departementet. Barnehageutbygging Byrådet vil fra kommende hovedopptak legge opp til en ren digital opptaksprosess hvor alle foreldre skal besvare barnehagetilbud fra kommunen via ID-porten, og gjennomfører dette med henblikk på en raskere avvikling av hovedopptaket i Byrådet vil i forbindelse med hovedopptaket 2014 sikre at de innmeldte bekymringer fra foreldre som har fått sin elektroniske søknad «endret» gjennom kommunens opptaksordning ivaretas og informeres på en bedre måte enn ved hovedopptaket i Byrådet vil fra neste kvalitetsmelding rapportere til bystyret på måleparametret; «Innfrielse av prioriterte barnehager» det vil si hvor mange som har fått innvilget plass i en av sine valgte barnehager. Dette for å kontrollere måloppnåelse knyttet til bystyrets ambisjoner om å tilby plass der hvor søker ønsker plass. Byrådet ønsker å videreutvikle statistikkrapporteringen til også å omfatte i hvor stor grad kommunen ved opptak kan innfri foreldrenes 1.-, 2.- og 3.valg ved søknad om barnehageplass. Byrådets målsetning er å ha dette på plass fra og med hovedopptaket Byrådet vil i større grad enn tidligere praktisere en differensiert utbyggingspolitikk gjennom de kommende år. Dette innebærer økt kommunal utbygging i pressområder, nedleggelse av overskuddskapasitet i områder med ledig kapasitet, større privat utbygging i områder med høy boligproduksjon/ mye ledig areal (rekkefølgekrav) og eventuell overtakelse av mindre private barnehager ved trussel om nedleggelse, for å sikre en kontrollert utvikling av en god barnehagestruktur. Uteareal Byrådet er opptatt av å oppgradere utearealene til de kommunale barnehagene, og i byrådets forslag til budsjett for 2014/Økonomiplan foreslås det derfor å doble avsetningen knyttet til oppgradering av uteareal etter søknad fra barnehagene. Dette gjøres med tanke på å øke foreldrenes og de ansattes tilfredshet med de fysiske arealene virksomheten skal drives i. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Bystyrets oppgaver og enekompetanse vedtatt av Bergen bystyre i møte , sak Vedtak i politiske enkeltsaker. Enkeltsaker som innebærer prinsipielle politiske avveiinger. KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2012/2013 9

10 Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bystyret tar kvalitetsmelding for barnehagene i Bergen til orientering og slutter seg til de skisserte tiltakene i saken. Dato: 10. desember 2013 Ragnhild Stolt-Nielsen Byrådsleder Harald Victor Hove byråd for barnehage og skole Bystyrets vedtak Bergen bystyre behandlet Kvalitetsmelding for barnehagene i Bergen i møtet 22. januar 2014 sak og fattet følgende vedtak: «Bystyret tar kvalitetsmelding for barnehagene i Bergen til orientering og slutter seg til de skisserte tiltakene i saken». I tillegg fikk følgende to merknader flertall: «Bystyret stiller seg kritisk til Regjeringens forslag om å flytte tilsynsmyndigheten fra kommunene til Staten. Dette vil medføre langt færre tilsyn per år i en stor by som Bergen, noe som slår negativt ut på kvaliteten i barnehagene. Bystyret ber derfor Byrådet om å jobbe mot den foreslåtte endringen fra Regjeringen». «Bystyret ber om at framtidige kvalitetsmeldinger også inneholder oversikt over sykefravær blant barnehageansatte». 10 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2012/2013

11

12

13 Forord til kvalitetsmeldingen Kvalitet i barnehagen I 2006 kom barnehagenes endelige gjennombrudd og anerkjennelse som del av et helhetlig utdanningsløp og et selvsagt sted for læring, nysgjerrighet og undring. Da ble barnehagene underlagt samme departement som storebror skole alltid har vært underlagt; Kunnskapsdepartementet! Dette føltes kanskje ikke på kroppen i hverdagen i barnehagene våre, men konsekvensene av denne endringen ser vi klarere og klarere, kanskje særlig for barnehageåret 2012/2013 med Stortingets behandling av Fremtidens barnehage - et tydelig frempek om hvordan barnehagesektoren skal se ut i tiden frem mot år Med politikernes voksende ambisjoner for barnehagesektoren, foreldrenes økte krav og forventninger til barnehagene, og ungenes behov for å bli sett, møtt og stimulert til å finne de sosiale og kunnskapsmessige verktøyene vi trenger for videre utvikling så vil behovet for at vi kjenner hvor vi faktisk står bli enda mer vesentlig for veiene videre. Kvalitetsmeldingen vil bli et enda viktigere verktøy for oss når vi skal forsøke å manøvrere mot 2020 med alle de forventninger og krav den lange veien innebærer, og vi må komme dit fort for tiden er faktisk svært knapp. Skal vi utvikle et enda bedre tilbud til de vel barna som hver dag bruker mer tid i barnehagen enn foreldrene deres bruker på arbeidsplassen sin, ja, så må vi vite hvor vi står og hva vi har i ryggsekken vår før vi legger ut på veien mot Fremtidens barnehage. Pakker vi for lett, i iveren etter å endre alt det som er av i dag, så kan vi miste noe av det mest vesentlige og pakker vi for tungt med det vi kjenner av i dag, så blir veien for lang og tung til at vi når målet. En kvalitetsmelding kan ikke fortelle oss alt om hvordan hverdagen arter seg i nettopp din barnehage, men gjennom tellinger og fortellinger kan vi vise frem hvor vi står i dag og hvilket fantastisk utgangspunkt det er for å ta sats på neste etappe i utviklingen av barnehagene våre. Meldingen skal heller ikke anses som en sluttmelding, men løypemelding på alle de ambisiøse målene vi har satt oss i kvalitetsutviklingsplanen Sammen for kvalitet. Fra neste år av er det ikke bare kommunen og kommunens barnehager som skal løfte denne ambisjonen i fellesskap, da løfter vi nemlig sammen med alle de gode kreftene i privat sektor gjennom en forpliktende samarbeidsavtale som gjør at vi endelig kan begynne å snakke om EN barnehagesektor i Bergen! Bergen, november 2013 Harald Victor Hove Byråd for barnehage og skole KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2012/

14

15 Innledning til kvalitetsmeldingen Bystyret har vedtatt at det skal legges fram årlige kvalitetsmeldinger for barnehagene i Bergen. Gjennom tellinger og fortellinger synliggjør meldingen for barnehageåret nå for femte gang hva som skjer av kvalitetsarbeid innenfor barnehagesektoren i Bergen og presenterer ulike sider ved kvaliteten i barnehagene. Meldingen er en del av det helhetlige systemet for kvalitetsoppfølging. Bildene i Kvalitetsmelding for barnehagene i Bergen er tatt av barnehagebarn i Seljedalen barnehage og Arnatveit barnehage. Dette er tredje gang vi illustrerer en kvalitetsmelding med bilder som barnehagebarn har tatt med sitt blikk på barnehagehverdagen. Fine bidrag og god interesse fra barnehagene gjorde at vi nok en gang inviterte alle byens kommunale barnehager til å bli med på fotoprosjektet. Det ble ikke stilt krav til at barna skulle få spesiell opplæring i fotografering, men det var et ønske at bildene skulle være mest mulig skarpe. Ellers sto barnehagene fritt til å velge når og hvor de ville bruke kamera i barnehagen. De har fått to digitale kamera hver, og bildene er tatt i noen høstuker i I Arnatveit barnehagen er det barna på Maurtua, 3-6 år, som har vært med i fotoprosjektet. De har tatt bilder i hverdagen i barnehagen. Kamera har vært med på turer i nærmiljøet, på butikken da de skulle handle til bursdagsfeiring, og da de 16 eldste i barnehagen deltok på kommunens tilbud til barnehagene - å få være med «kjemiheksen» madam Pling på VilVite. I Arnatveit barnehage jobber de mye med digitale verktøy og barnehagen har vært med i ulike prosjekt i regi av kommunen. Barnehagen har digitale tavler som brukes daglig av små og store. I Seljedalen barnehage har alle de fire avdelingene tatt bilder. Enkelte ganger har de voksne spurt barna om de ville ta bilder på turer og samlinger, men ellers har de latt barna styre kamera selv. Det har både vært kjekt og fascinerende å observere barna i aksjon: «Flere har utforsket selve kameraet og seg selv mens de har tatt bilder. Barna har snudd kameraet opp ned, tatt bilder av seg selv sammen med venner, de har vært veldig nær motivet de har tatt bilder av, og de har stilt opp leker for å ta nærbilder av lekene. Barna har instruert andre barn om hvordan de skulle stå (kom nærmere, gå til den siden osv), smil, si «appelsin!». Bildene har også gitt de voksne i Seljedalen barnehage noen aha-opplevelser om hvordan barns perspektiv på verden er. Mange har bidratt i utarbeidelsen av kvalitetsmelding for barnehagene i Bergen ; barn som har tatt bilder og styrere og andre ansatte i barnehagen som har bidratt med praksisfortellinger. For øvrig har fagpersoner i fagavdeling barnehage og skole samt planleggere i byrådsavdelingen utarbeidet teksten i de ulike kapitlene. På denne måten håper vi meldingen skal gjenspeile kvaliteten og bredden i alt det gode arbeidet som gjøres i barnehagene i Bergen. Anne-Marit Presterud kommunaldirektør Byrådsavdeling for barnehage og skole KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2012/

16 Kvalitetsutvikling og styring FAKTA Kvalitetsmeldingen gir informasjon om tilstanden for barnehagene i Bergen kommune «Sammen for kvalitet» Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Bergen vedtatt av bystyret Bergen kommune er barnehagemyndighet for alle barnehagene i Bergen og eier av de kommunale barnehagene I Bergen er det utviklet et helhetlig system for kvalitetsutvikling I 2013 ble det inngått en intensjonsavtale mellom Bergen kommune og privat sektor om kvalitet og kompetanseutvikling Visjonen for barnehagesektoren i Bergen er: «En mangfoldig barnehage av høy kvalitet for alle barn». I en mangfoldig barnehage av høy kvalitet skal barn få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter med utgangspunkt i barnets egne forutsetninger og interesser. Ved utgangen av desember 2012 besto barnehagesektoren i Bergen av barnehager, hvorav 74 kommunale og 181 private. Kvalitetsmeldingen presenterer ulike sider ved kvaliteten i barnehagene i Bergen, og det er femte gangen det legges fram kvalitetsmelding for barnehagesektoren i Bergen. Meldingen er et dokumentasjonsarbeid som skal gi informasjon om tilstanden for barnehagene i Bergen, og er et viktig ledd i kvalitetsutviklingsarbeidet for barnehagene. Meldingen gjelder for barnehageåret 2012/2013. Bystyret vedtok den , b-sak 321/12: «Sammen for kvalitet»- Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Bergen Kvalitetsutviklingsplanen peker ut hovedretningene for barnehagesektoren for perioden og skal ivareta helhet og sammenheng i kvalitetsutviklingsarbeidet. De tre vedtatte satsingsområdene for de kommunale barnehagene er språk som basiskompetanse, matematisk kompetanse og pedagogisk relasjonskompetanse. Siden kvalitetsutviklingsplanen først ble vedtatt i bystyret på slutten av 2012, vil barnehagene ennå ikke ha komme i gang med arbeidet på alle områder, og årets kvalitetsmelding vil derfor på noen felt gjenspeile dette. Nasjonale retningslinjer/styring av barnehagesektoren Barnehagesektoren har gjennomgått store endringer de siste årene både når det gjelder struktur, omfang og finansiering. I 2009 ble det innført lovfestet rett til barnehageplass, ny formålsparagraf kom i 2010 og i 2011 ble det innført rammefinansiering av barnehagene. Sentralt lovverk Det er lov om barnehager av den 17. juni 2005 med forskrifter som regulerer barnehagens virksomhet (barnehageloven). Barnehageloven sier noe om barnehagens formål, innhold og utforming, foreldre- 1 I kapittelet om tilsyn senere i meldingen vises det i noen tabeller til flere barnehager enn 255. Dette kommer av at en i disse tilfellene regner med totalt antall barnehagebygg, og siden det er flere barnehager som er spredt på flere barnehagebygg får en et høyere tall enn KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2012/2013

17 medvirkning, ansvar og myndighet, godkjenning og vedtekter, personalet, taushetsplikt m.m. Stortingsmeldinger, NOU m.m Følgende meldinger til Stortinget og offentlige utredninger på barnehageområdet har vært aktuelle de siste årene: z Meld.st nr. 41: Kvalitet i barnehagen ( ) z Melding.st nr. 18: Læring og fellesskap ( ) z NOU 2010:8. Med forskertrang og lekelyst z NOU 2012: 1. Til barnas beste Ny lovgivning om barnehagene z Meld.st. 24 ( ) Fremtidens barnehage I melding til Stortinget 41: Kvalitet i barnehagen, varslet regjeringen en gjennomgang av barnehageloven med forskrifter for å se om regelverket som styringsverktøy var godt nok tilpasset dagens og fremtidens barnehagesektor. Et eget utvalg ledet av Kjell Erik Øye (Øye utvalget) ble satt ned for å vurdere gjeldende barnehagelov med forskrifter for å foreslå eventuelle endringer i regelverket. Arbeidet til Øye utvalget ble presentert i NOU 2012:1: «Til barnas beste Ny lovgivning om barnehagene.» Utredningen inneholder en rekke forslag og endringer til dagens barnehagelov. I tillegg ble det som følge av stortingsmelding 41, fremlagt en NOU 2010:8. Med forskertrang og leselyst. Utredningen vektlegger viktigheten av et systematisk pedagogisk barnehagetilbud for alle barn. Barn skal være deltakere i barnehagen på egne premisser og bli møtt med respekt og anerkjennelse, uavhengig av funksjonsnivå og sosial bakgrunn. I melding til Stortinget nr. 18: Læring og fellesskap blir det foreslått å iverksette tiltak for tidlig innsats med at barns språkferdigheter kartlegges i barnehagen for å fange og for å følge opp dem som trenger ekstra hjelp og støtte. I tillegg foreslås det å flytte bestemmelser i opplæringsloven til barnehageloven om spesialpedagogisk hjelp for barn under opplæringspliktig alder. Våren 2013 sendte kunnskapsdepartementet ut høring om endrede regler for politiattest i barnehage og lovfesting av rapportering av tjenestedata fra kommunale barnehager. Høsten 2013 ble det sendt på høring forslag om utvidet rett til barnehageplass og innføring av minimum to årlige barnehageopptak. Utdanningsdirektoratet sendte på høring den høring om forslag til endringer i forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Sommeren 2013 ble det sendt ut rundskriv om forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager (Rundskriv Udir ). Fremtidens barnehage Meld. St. 24 ( ) Framtidens barnehage ble lagt frem til stortinget våren Her blir det varslet at regjeringen i 2013 vil igangsette en helhetlig gjennomgang av barnehageloven med forskrifter for å sikre et best mulig styringsverktøy i fremtidens barnehagesektor. Dette kommer som følge av Øye utvalgets tilrådning og de vurderinger som er gjort i NOU 2012:1. I meldingen fastholdes regjeringens mål om «å sikre høy og likeverdig kvalitet i alle barnehager for å bidra til at alle barn får en god start i livet». Den gir en tydelig retning for framtidens barnehagepolitikk, både for kvalitet og innhold, ansattes kompetanse og styring av sektoren. I meldingen foreslås ulike tiltak innenfor følgende hovedområder: z Kunnskap om barnehagen KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2012/

18 z Tilgjengelighet for alle barn z Barnehagens bemanning z Personalets kompetanse z Barnehagens innhold z Styring av barnehagesektoren Videre er det iverksatt flere tiltak for å styrke barnehagens innhold ved at krav til barnehagene tydeliggjøres i barnehageloven og rammeplanen. Utdanningsdirektoratet har nedsatt en rammeplangruppe som har fått i oppdrag å komme med forslag til revidert rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Gruppen ledes av Elin Eriksen Ødegård fra høyskolen i Bergen og har fått i oppdrag å vurdere danningsbegrepet, fagområdene, progresjon og krav til barnehagenes årsplan. Det forutsettes at «Barnehagen skal beholde sitt særpreg som en barndomsarena der omsorg, lek, læring og danning sees i sammenheng.» Den nye rammeplanen skal etter planen tre i kraft Kvalitets- og kompetanseutvikling initiert gjennom nasjonal satsing Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet utarbeider nasjonale føringer og strategier for kompetansesatsing for alle barnehageansatte. En kompetansestrategi redegjør for den nasjonale innsatsen gjennom mål, prioriteringer, innhold og ansvar, og den klargjør hvilke tiltak staten bidrar med midler til. Utdanningsdirektoratet tildeler kompetansemidlene til Fylkesmennene som har i oppgave å fastsette vilkår for tilskuddet og fordele det mellom kommunene. Kommunene rapporterer bruken av dette særskilte statstilskuddet. Kompetansesatsingen som ble påbegynt i 2012 og videreført i 2013 hadde tittel «Vennskap og deltakelse». Målet med denne satsingen var å styrke personalets kompetanse i arbeidet med å omsette Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver til praktisk arbeid i barnehagen. Barnehagens psykososiale miljø, barnas rett til medvirkning og språk ble fremhevet, og Bergen kommune sine satsingsområder besvarte denne satsingen. I forbindelse med personalets kompetanse skal det settes i verk systematisk kompetanseheving for hele barnehagesektoren, og i august 2013 ble en egen strategi: «Kompetanse for framtidens barnehage» lagt frem. Strategien er gjeldene fra 2014 til 2020 og inneholder følgende tematiske satsningsområder: z Pedagogisk ledelse barnehagen som lærende organisasjon z Danning og kulturelt mangfold z Et godt språkmiljø for alle barn z Barn med særskilte behov z Nasjonalt program for lederutdanning GLØD Kunnskapsdepartementet opprettet det nasjonale prosjektet GLØD i 2011 og prosjektet skal vare i inntil 4 år. Prosjektet tilsvarer GNIST som har som mål å heve lærernes status og få flere kvalifiserte søkere til lærerutdanningen. Prosjektet GLØD har som overordnet målsetting å styrke de barnehageansattes kompetanse, heve status for arbeid i barnehagen og å øke rekrutteringen av barnehagelærere. Målene i GLØD er: z Økt kvaliteten i barnehagelærerutdanningen z Økt rekruttering av barnehagelærere til barnehagen z Økt rekruttering av personer med relevant høgere utdanning til barnehagen 18 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2012/2013

19 z Økt rekruttering av barne- og ungdomsfagarbeidere til barnehagen z Beholde og videreutvikle kompetansen i barnehagen GLØD har også ansvar for å gjennomføre Kunnskapsdepartementets store rekrutteringskampanje for barnehagelærere Verdens fineste stilling ledig som ble lansert i 2012 og som skal gå over minst 3 år. Målet med kampanjen er å øke rekrutteringen til barnehagelærerutdanningen og å heve statusen for arbeid i barnehage. Det er opprettet regionale nettverk i alle fylker for å forsterke effekten av nasjonale vedtak innen GLØD prosjektet. Det er Fylkesmannen som koordinerer nettverket. Bergen kommune deltar sammen med representanter fra kursregionene i Hordaland. GLØD-nettverket i Hordaland har arbeidet med: z Innhentet kunnskapsgrunnlag for nettverket, som pedagogdekning, frafall i utdanningen, etablerte samarbeidsarenaer i fylket etc. z Deltatt på ulike utdanningsmesser i fylket for å rekruttere z Informert ulike rådgiverforum om barnehagelærerutdanningen og fagarbeideryrket z Heve statusen for arbeidet i barnehagene gjennom ulike tiltak som omdømmebygging Lokale retningslinjer og politiske vedtak Kommunen er barnehagemyndighet for både kommunale og private barnehager innenfor kommunegrensen, og er barnehageeier til de kommunale barnehagene. Som barnehagemyndighet har kommunen ansvar for å føre tilsyn med at alle barnehagene, både private og kommunale, driver en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet i samsvar med barnehagelov og rammeplan. Gjennom kommunens årlige budsjett- og økonomiplanarbeid blir rammer, målsettinger, strategier, utfordringer, virkemidler og utviklingstrekk innenfor barnehagesektoren omtalt og kommentert. Økonomiplanen er derfor et viktig styringsdokument for utviklingen av barnehagesektoren i Bergen kommune. Helhetlig system for kvalitetsutvikling Byrådsavdeling for barnehage og skole sitt helhetlige system for kvalitetsutvikling er kontinuerlig under utvikling. Systemet skal sikre sammenheng mellom kvalitetsutvikling og oppfølging og mellom nivåene i byrådsavdelingen. Det helhetlige systemet for kvalitetsutvikling kan illustreres på følgende måte: Kvalitetsutvikling i barnehagene - bygger på nasjonale og lokale føringer - utvalgte satsingsområder gjennom rullering av Kvalitetsmelding barnehage Kvalitetsmelding - gir tilbakemelding på satsingsområdene - gir grunnlag for justeringer BMS Handlingsplan: - omhandler satsingsområdene - angir metoder - tellinger og fortellinger Intern rapportering KOSTRA Undersøkelser Tilsyn Elektronisk tilsyn (Publisia) Tematilsyn Inspeksjonstilsyn Kvalitetsoppfølging - Analyse av data - Kvalitetstilstand - Forbedringspunkter Lederoppfølging - Lederfunksjoner - Lederavtalen - Styrer som leder Støttefunksjoner Årsplan og langtidsplan -er barnehagens eget dokument som viser hvordan barnehagen arbeider med intensjonene i nasjonale og lokale foringer ( profilering på nett) KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2012/

20 Byrådsavdeling for barnehage og skole arbeider systematisk med dokumentasjon av resultater, rutiner for rapportering, analyse og oppfølging - for å oppnå best mulig kvalitet i barnehagene. Kvalitetsutviklingsplan for barnehagen i Bergen «Sammen for kvalitet - barnehage» Plan for kvalitetsutvikling beskriver satsingsområder for barnehagene i en planperiode på 4 år og vedtas av bystyret. Planen viser også mål for satsingsområdene, samt hvordan barnehagens ledelse gjennom arbeidet med barnehagen som organisasjon skal legge grunnlaget for arbeidet med satsingsområdene. Kvalitetsutviklingsplanen skal sammen med kvalitetsutviklings- planen for bergensskolen skape en bedre sammenheng mellom barnehage- og skolehverdagen. Barnehagens skal i perioden satse på språk som basiskompetanse, matematisk kompetanse og pedagogisk relasjonskompetanse. Disse satsingsområdene understøtter skolens satsingsområder 2, og vil bidra til å skape økt kvalitet, god utvikling og helhet i hele læringsløpet for alle barn i Bergen. Siste plan for kvalitetsutvikling ble vedtatt av bystyret , og omtales i kapittel 2: Satsingsområdene for den lærende barnehage. BMS Balansert målstyring (BMS) ble innført som styringssystem for alle tjenestesteder i Bergen kommune i BMS ble innført i byrådsavdeling for barnehage og skole i I dette systemet skal lederne balansere de fire perspektivene økonomi, arbeidsprosesser, bruker og medarbeider. De fire perspektivene vil gjensidig påvirke hverandre. Gjennom BMS formuleres konkrete mål som bygger på utvalgte satsingsområder. Målene i BMS konkretiseres i en handlingsplan som skal gjennomføres og dokumenteres for hver barnehage. I handlingsplanene fyller styrer ut hva som må være på plass for å nå målet og hva barnehagen konkret gjør for å nå målet. Kvalitetsoppfølging i barnehagene Byrådsavdeling for barnehage og skole utviklet i løpet 2011 et system for kvalitetsoppfølging for de kommunale barnehagene. Kvalitetsoppfølgingen skal ivareta målene om å øke barnehagens pedagogiske kvalitet samt gi barnehageeier kunnskap om barnehagens innhold og pedagogiske praksis, og er et viktig ledd i det helhetlige systemet for kvalitetsutvikling. Kvalitetsoppfølgingen skal bidra til å gjøre barnehagene i stand til å vurdere egen kvalitet, og til å iverksette tiltak for kvalitetsutvikling. I forbindelse med behandling av siste kvalitetsutviklingsplan i bystyret ble «System for kvalitetsoppfølging i kommunale barnehager» vedtatt som en permanent ordning. Kvalitetsoppfølgingen er nå i runde 2 og det er gjennomført møter i samtlige av de 74 kommunale barnehagene. Kvalitetsoppfølgingen vil fra og med runde 2 inneha alle de tre satsingsområdene i kvalitetsutviklingsplanen. System for kvalitetsoppfølging omtales nærmere i kapittel 2: Satsingsområdene for den lærende barnehage. Lederoppfølging Gjennom lederoppfølgingen praktiseres samarbeidet mellom beslutningsnivåene i kommunen dvs. mellom byrådsavdelingen, nivå 1 og den enkelte resultatenhetsleder på nivå 2. Lederavtalen regulerer samarbeidet mellom overordnet nivå og resultatenheten. Avtalen underskrives av områdeleder (en i hver bydel) og resultatenhetsleder. Hensikten med lederavtalen er å klargjøre resultatenhetsleders ansvar for å utøve ledelse og prioritere i henhold til avklarte resultatmål og rammer. Lederavtalen og de ulike perspektivene i BMS følges opp gjennom ledersamtalen som finner sted to ganger i året. Lederavtale og ledersamtale omtales nærmere under kapittel 3: barnehagens ansatte. Årsplan og langtidsplan Alle kommunale barnehager skal utarbeide langtidsplan og årsplan. Årsplanperioden følger barnehageåret og legges ut på nett mens langtidsplanen utarbeides for en periode på 3-5 år. Både ansatte, barn og foreldre skal medvirke i arbeidet med planlegging og vurdering. 2 Våren 2012 ble det vedtatt ny kvalitetsutviklingsplan for bergensskolen «Sammen for kvalitet» som gjelder fra høsten I planen ble det vedtatt at satsingsområdene skal være lesing som grunnleggende ferdighet, realfag med særlig fokus på regning som grunnleggende ferdighet og kommunikasjon. 20 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2012/2013

21 Kvalitetsmelding Kvalitetsmeldingen gir informasjon om tilstanden i barnehagene i Bergen og legger grunnlaget for debatt i bystyret om barnehagesektoren. Forelagte melding gjelder for barnehageåret 2012/2013, og tiltakene som beskrives i denne kvalitetsmeldingen er et resultat av både nasjonale og lokale satsinger på de ulike områdene med spesielt fokus på Bergen kommunes satsingsområder. Samarbeid med private barnehageaktører - intensjonsavtalen Bergen kommune ønsker at kvalitetsutviklingsplanens satsingsområder skal være førende for en felles retning i kommunale og private barnehager og at alle barnehageeiere bidrar til å nå målet med å skape helhet i læringsløpet for alle barnehagebarn. Det er inngått et samarbeid om kvalitet og kompetanseutvikling mellom Bergen kommune og privat barnehagesektor. Det er også utformet en intensjonsavtale som innebærer samarbeid om disse tiltakene: z Felles kompetanseutviklingstiltak for privat og kommunal sektor z Avtale om bruk av felles spørsmål/brukerundersøkelse z Avtale om bruk av barnehagebasert kompetansekartlegging med utgangspunkt i rammeplanen Intensjonsavtalen ble signert i august 2013 av flere store private barnehageaktører: Kidsa barnehager, Espira, Studentsamskipnaden i Bergen, Akasia, Kanvas, Helse Bergen, Bergen kommune, og Private barnehagers Landsforbund, som representerer eierne av flere enkeltstående barnehager. Plan for barnehageutbygging Bergen kommune har våren 2013 oppfylt den nasjonale lovfestede retten til barnehageplass for 5 år på rad. Rett til barnehage vil si at barn som er fylt ett år innen utgangen av august måned skal tilbys plass i barnehage etter søknad innen utgangen av august måned samme år. I 2011 ble plan for barnehageutbygging vedtatt av bystyret. Planen skisserer hvordan kommunen skal sikre tilstrekkelig med barnehageplasser slik at alle barn som ønsker det skal få plass i ønsket bydel når de ønsker det. For å realisere målet om full behovsdekning som er anslått til 97 % i barnehageutbyggingsplanen vil det være nødvendig å opprette rundt 200 barnehageplasser utover vedtatt barnehageutbyggingsplan. For å nå målet om full behovsdekning har bystyret i 2012 vedtatt prinsipper som skal legges til grunn for barnehageutbyggingen slik at god fremdrift sikres, blant annet prosjektorganisering av barnehageutbygging, prioritering av alle avdelinger og etater i kommunen, justert arealnorm og vilkår for kommunalt tilskudd til ikke kommunale barnehager m.m. Barnehageutbygging blir omtalt nærmere i kapittel 5. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole - Tidlig innsats Det er en målsetting at alle barn og unge i Bergen skal oppleve økt mestring og læringsutbytte i læringsløpet. Begrepet «tidlig innsats» ble introdusert i St. meld 16 ( ) Og ingen stod igjen, som en nøkkel i arbeidet med å fange opp og følge opp de som trenger særskilt hjelp og støtte. Tidlig innsats ble og et sentralt tema i Meld. St. 18 ( ) Læring og fellesskap, hvor en belyser utfordringer knyttet til at en høyere andel elever som mottar spesialundervisning og høyere frafall i videregående opplæring. Våren 2012 vedtok bystyret strategier for tidlig innsats for perioden Saken inneholder ulike strategier for tidlig innsats knyttet opp til barnehagenes og skolenes arbeid på ulike områder som språk, grunnleggende ferdigheter og læringsutbytte, læringsmiljø og rammer for kvalitetsutvikling og KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2012/

22 skolenes støttesystemer. Plan for samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole inngår som en av strategiene for tidlig innsats. Dette blir omtalt nærmere under kapitlet Flere tiltak for den lærende barnehage. Kvalitetsmåling av barnehagesektoren I 2012 gikk 31,6 % av barna i Bergen i kommunal barnehage, mens resten gikk i private barnehager. Sammenliknet med de andre storbyene gikk 63 % av barna i Oslo, 60,7 % av barna i Trondheim og 64,6 % av barna i Stavanger i kommunale barnehager (Kostra 2012). Det foreligger ulike former for dokumentasjon fra kommunal og privat sektor, og det vil fremkomme av teksten i de enkelte kapitlene om dokumentasjonen omfatter bare kommunale eller både kommunale og private barnehager. Foreldreundersøkelse og medarbeiderundersøkelse Bergen kommune ønsker å gi brukerne av offentlige tjenester mulighet til å si sin mening om hvordan de opplever viktige sider ved tjenesten. Kvalitetsmeldingen bygger på lokale data fra foreldreundersøkelsen i kommunale barnehagene, som TNS Gallup gjennomførte for Bergen kommune for sjette gang våren Et utvalg av de foresatte i samtlige kommunale barnehager ble oppringt, og det ble gjennomført i alt 1620 intervjuer blant foreldre for å få fram deres synspunkter på kvaliteten i de kommunale barnehagene. Det ble stilt spørsmål om temaene trivsel, ansatte, læringsresultater, brukermedvirkning, informasjon, miljø og tilgjengelighet, samt en helhetsvurdering av barnehagetilbudet. De enkelte resultatene fra undersøkelsen blir i årets kvalitetsmelding vist og kommentert under ulike kapitler. Undersøkelsen er blitt gjennomført årlig fra 2007 fram til Fra 2011 er undersøkelsen gjennomført annethvert år. Undersøkelsen benytter skalering fra 1-6, hvor 1 er svært misfornøyd og 6 er svært fornøyd. Verdiene 1 og 2, 3 og 4, samt 5 og 6 er slått sammen til 3 områder/kategorier som gjengis i tabeller i meldingen, fra godt fornøyd (5-6), middels fornøyd (3-4) til lite fornøyd(1-2). 3 Når det gjelder foreldrenes tilfredshet med barnehagens tilbud sett i forhold til sitt barns behov, viser tabellen under små endringer fra undersøkelsen i Foreldrene er fortsatt fornøyd med tilbudet som gis, og det er en liten økning i antallet som er fornøyd totalt sett. Det er positivt at svært få er misfornøyd. Går en nærmere inn i undersøkelsen finner en at det mindre forskjeller i resultatene mellom bydelene i årets undersøkelse sammenliknet med tidligere, noe som er en positiv utvikling. Hvor fornøyd er du med barnehagens tilbud totalt sett i forhold til ditt barns behov Godt fornøyd 77 % 76 % Middels fornøyd 21 % 23 % Lite fornøyd 2 % 1 % Vet ikke - - Kilde: Foreldreundersøkelsen 2013 Når det gjelder de kommunale barnehagene bruker kvalitetsmeldingen data fra medarbeiderundersøkelsen. Medarbeiderundersøkelsen ble frem til 2010 utarbeidet av KS (Bedrekommune). Bergen kommune har nå utarbeidet en ny og egen medarbeiderundersøkelse som for første gang ble gjennomført i høsten Undersøkelsen er mer fleksibel enn den kommunen tidligere har brukt, og dekker bedre det Bergen kommune ønsker å kartlegge. Andre kilder Kvalitetsmeldingen bygger i tillegg på data og analyser fra ASSS-samarbeidet der KS deltar. Dataene sammenligner styringsindikatorer på overordnet nivå mellom de 10 største kommunene i Norge. ASSS står for Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner, og nettverket består av kom- 3 Det presiseres at det i noen tabeller/spørsmål som benyttes i meldingen ikke kommer opp i 100 % om en legger sammen svar fordelt på de 3 ulike kategoriene. Dette kommer av at noen har unnlatt å svare, eller ikke ønsket å svare på spørsmålet som ble stilt på telefonintervju. Vet ikke kategorien regnes i dette tilfellet som et svar. 22 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2012/2013

23 munene Fredrikstad, Oslo, Drammen, Bærum, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Dokumentasjonen fra de private barnehagene bygger på KOSTRA-tall, data og analyser fra ASSSsamarbeidet, samt rapporteringer fra gjennomført tilsyn. Bergen kommune har hatt årlig nettbasert (elektronisk) tilsyn i samtlige barnehager fra Årsplaner fra barnehagene, rapporter om lokalt plan- og utviklingsarbeid samt sammenligninger med forrige kvalitetsmelding barnehage legges også til grunn i analysene. Det er underveis henvist til hvilke datakilder som er brukt i meldingen. KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2012/

24 I praksis: arna familiebarnehage Erfaringer fra kvalitetsoppfølgingen Den første kvalitetsoppfølgingen ble en vekker fordi vi sammen for første gang måtte sette ord på barnehagens praksis for utenforstående i en «formell setting». Var det vi gjorde bra? Ville det bli behov for endringer? Tidligere hadde i stor grad styrer vært den som ble etterspurt i forhold til oppfølging av planverket, men styrer er ikke alltid tett nok på praksisen til å kunne gi en god nok beskrivelse, og ikke minst ha oversikt over «alt». Barnehagens praksis føltes derfor blottlagt for fagavdelingen. Før selve Kvalitetsoppfølgingen hadde vi en gjennomgang av vurderingskriteriene satt av Fagavdelingen. Først individuelt, så felles i barnehagen og så til slutt i ledergruppen. En måtte reflektere over egen praksis og sette ord på det en gjorde i hverdagen. Ved å reflektere rundt praksis opp mot vurderingskriteriene kunne en få en pekepinn på om vår barnehagepraksis var i tråd med det Fagavdelingen forventet. En måtte også se dette opp mot planverket vårt, langtidsplan og Årsplan. Tilbakemeldingene fra Kvalitetsoppfølgingen fra Fagavdelingen var konkrete og gav oss tilbakemelding både på det vi hadde god praksis i forhold til, og det som vi måtte ha mer fokus på. Dette ga oss et godt utgangspunkt når vi så skulle i gang med å skrive tiltaksplan. Ved at ledergruppen var med gjennom hele prosessen med forberedelse, gjennomføring, evaluering og tiltak, fikk alle et eierskap til tiltaksplanen. På høsten 2010 gjennomgikk vi en kompetansekartlegging i personalgruppen, og ved å se tiltaksplanen i sammenheng med denne, ble det synliggjort hvor vi måtte ha det framtidige fokuset faglig. Videre ble tiltaksplanen innlemmet i barnehagens Årshjul, BMS og i den interne kompetanseutviklingsplanen. Gjennom kvalitetsoppfølgingen har vi fått tydeliggjort vår felles og individuelle praksis i barnehagen i forhold til både yrkesutøvelse og oppfølging av tema og planer. Jeg opplever at personalet er blitt tydeligere faglig forankret i sin yrkesutøvelse og at de i enda større grad enn tidligere samkjører avdelingene planmessig. Lisbeth Kallestad Styrer 24 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2012/2013

25

26 Satsingsområder for den lærende barnehage FAKTA I kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Bergen er det pekt ut tre satsingsområder for perioden: språk som basiskompetanse, matematisk kompetanse og pedagogisk relasjonskompetanse Barnehagene arbeider med satsingsområdene opp mot vedtatte kvalitetsstandarder Fagavdeling barnehage tilrettelegger for kvalitetsarbeid ute i den enkelte barnehage gjennom en rekke kompetansehevende tiltak som prosjektarbeid, kurs, veiledning, litteratur og materiell Gjennom kvalitetsoppfølgingen i de kommunale barnehagene etterspørres resultater innenfor arbeidet med kvalitet Barnehage og skole har ulike mandat og læringskulturer, men begge har et felles mål om å stimulere barns lyst til å lære. Utdanning har en økende betydning i vårt samfunn. Det fordrer tydeligere sammenhenger i læringsløpet, uten at det går på bekostning av barnehagens egenart. Målet er at alle barnehagebarn i Bergen vil møte igjen barnehagens satsinger og fagområder i skolens fag. Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Bergen skal ivareta helhet og sammenheng i utviklingsarbeidet i barnehagene, og den peker ut følgende hovedretningen for barnehagesektoren de neste fire årene: z språk som basiskompetanse z matematisk kompetanse z pedagogisk relasjonskompetanse Barnehage har ikke samme målbare resultater for kvalitet som skole og skal heller ikke vurdere måloppnåelse hos enkeltbarn. Kvalitetsmålene for satsingsområdene over er derfor mer rettet mot arbeidsprosesser for å nå mål, såkalt prosesskvalitet, heller enn de faktiske resultatene. Siden prosesskvalitet er mer kvalitativ av natur er det ikke mulig å tallfeste kvalitetsmålene på en hensiktsmessig måte. Språk som basiskompetanse Barns språkutvikling er grunnleggende for barns læring og utvikling. Språket er personlig og identitetsdannende, og både den ikke-verbale og verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Videre er et godt utviklet morsmål en grunnleggende forutsetning i språkutviklingen, også når det gjelder skriftspråk og leseforståelse. Språket er både et kommunikasjonsmiddel, redskap for tenkning og refleksjon, samt uttrykk for følelser og opplevelser. Målet er at barnehagene utvikler økt kunnskap om hvordan språk fremmer barns identitetsdanning og personlige utvikling. Dette gjelder alle barn, også barn med minoritetsbakgrunn som i tillegg skal lære norsk. Utfordringene for barnehagene er i hovedsak knyttet til systematisk arbeid med språk samt kompetanse- og metodeutvikling i personalgruppen. 26 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2012/2013

27 Vektlagte standarder språk som basiskompetanse I forbindelse med arbeidet med kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Bergen ble det utarbeidet i alt sju standarder for språk som basiskompetanse. I andre runde av kvalitetsoppfølgingen vektlegges fire av standardene i dialogmøtet med barnehagene. De fire standardene er: z sammenheng mellom kunnskap om barns språkutvikling og barnehagens tilrettelegging av et stimulerende språkmiljø for alle barn, herunder språkutvikling hos flerspråklige barn z at bruk av litteratur, materiell, barnehagens rom og organisering støtter barnehagens målsetting og metodevalg z strategi for utvikling og deling av faglig kunnskap i personalgruppen z vurdering av barnehagens arbeid med språkutvikling og språkmiljø Oppfølging av satsingsområdet For å arbeide mot måloppnåelse under det enkelte satsingsområde har Bergen kommune tatt i bruk ulike tiltak. Å realisere kvalitetsstandardene er noe barnehagene arbeider med, også gjennom tiltak som allerede er etablert. Fagavdeling barnehage ved byrådsavdeling for barnehage og skole tilrettelegger for kvalitetsarbeid gjennom å tilby ulike former for kompetansehevende tiltak. Observasjon og dokumentasjon Barnehagen er betydningsfull i arbeidet med tidlig innsats for barns språkutvikling. Det er derfor viktig at de ansatte har en oversikt over barnas språklige kompetanse for å kunne legge til rette for et stimulerende språkmiljø i barnehagen. Ulike kartleggingsmateriell er gode metoder i dette arbeidet, enten det rettet direkte mot enkeltindividet eller som et verktøy for å vurdere språkmiljøet i barnehagen og de ansattes kompetansebehov. TRAS er observasjon av språk i daglig samspill. Det er både et kartleggingsverktøy og et praktisk hjelpemiddel som gjør det lettere å se hvor barnet er i sin utvikling og hvordan barnehagen kan hjelpe barnet videre i sin utviklingsprosess. Bruk av TRAS i barnehagen øker barnehagepersonalets kompetanse om barns generelle utvikling og barns spesifikke språkutvikling. Bergen bystyre vedtok i mars 2012 «Strategier for tidlig innsats : Læring for alle» (B-sak 55/12). En av strategiene som ble vedtatt er: «Sikre at alle kommunale barnehager benytter TRAS som språkkartleggingsverktøy med eventuelt supplerende verktøy og at kunnskap/kompetanse overføres til grunnskolen». Det er Pedagogisk fagsenter i bydelene som har ansvar for å gjennomføre tiltak der spesialpedagoger og støttepedagoger kan veilede barnehageansatte i kartleggingsverktøyet TRAS. I tillegg arrangeres sentrale grunnkurs i verktøyet som er åpen både for private og kommunale barnehager. I tiltok til sammen 238 pedagoger på kursene. Supplerende verktøy er rettet mot barn med flerspråklig bakgrunn. Fagavdeling barnehage og skole anbefaler kartleggingsverktøyet «Språkpermen» som er utarbeidet fra «Lær meg norsk før skolestart!». Det bidrar til å gi personalet kunnskap om det enkelte barns språklige kompetanse på morsmålet og på norsk. Høsten 2013 er det satt opp eget to-dagers kurs i verktøyet, hvor 100 barnehageansatte deltar. Kurset gjennomgår bruken av språkpermen, gir praktiske eksempler og det blir lagt opp til egen aktivitet og bakgrunn for hva og hvordan barnehagen skal kartlegge. Det vil også være krav til arbeid i barnehagene mellom samlingene. Tidligere inngikk kurs i bruk av kartleggingsverktøyet som en del av «Kompetanseplan for migrasjonspedagogikk». Prosjektarbeid I prosjektet «Musikk til språk» har det barnehageåret 2012/13 vært 9 private og kommunale barneha- KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2012/

28 ger som har deltatt i et utviklingsarbeid der musikkglede og erfaringsdeling har vært viktige faktorer. Prosjektet har hatt et spesielt fokus på musikk og flerspråklig utvikling. Prosjektets målsetting var å styrke en flerkulturell pedagogikk, hvor språkstimulering skjer i tilknytning til kunstfaglige aktiviteter med hovedvekt på musikk og drama. Barn dannes inn i et samfunn preget av etnisk og kulturell variasjon. Prosjektet søker å bidra til at personalet og barnehagebarn kan se på mangfoldet på en konstruktiv og inkluderende måte. Kunstfag har betydning for utvikling av kulturell identitet. Gjennom utviklingsarbeidet har prosjektdeltakerne har arbeidet med å se mangfold som en ressurs i danningsprosesser. Musikk stimulerer ulike sanser hos barnet, og skaper emosjonelt fellesskap. Gjennom musikk vil barnehagen skape noe felles på tvers av barnegruppen, og skape noe felles gjør det lettere å få sosialt innpass i barnegruppen. Musikk engasjerer og skaper magiske øyeblikk. Et godt språkmiljø gir rom for mange former for kommunikasjon gjennom fysiske, estetiske og verbale uttrykk. De ulike formene for kommunikasjon er viktig for barns samhandling og de er en forutsetning for utvikling av vennskap og deltakelse i barnehagens fellesskap. Det har vært lagt opp til en didaktikk, hvor NLA Høgskolen i samarbeid med en musikkpedagog og en kunstner/forfatter har gjennomført kurs, dialogmøter, veiledninger og musikksamlinger med barn og personalet. Barnehagene har fått mye inspirasjon til hvordan gjennomføre musikkstunder og legge til rette for musikkglede i hverdagen. Hver barnehage har fått en instrumentpakke og veiledning i bruk av instrumenter sammen med barn. Prosjektet ble i juni 2013 avsluttet med en presentasjonsdag der barnehagene la fram sine prosjekter og delte erfaringer fra barnehagen sitt arbeid med musikk med barnehagene i Bergen. Barnehagene har utelukkende hatt positive erfaringer med prosjektet. Den gode responsen har bidratt til at det videreføres med et nytt prosjekt «musikk til språk» i ytterlige 9 barnehager Kvalitetsmåling av barnehagesektoren Foresattes tilfredshet med de kommunale barnehagene når det gjelder språkutvikling er et av temaene i Foreldreundersøkelsen. De foresatte blir i undersøkelsen spurt om hvor fornøyd/misfornøyd de er med barnehagens bidrag til sitt barns språkutvikling. Resultatene fra undersøkelsen i 2013 viser at 69 % av de foresatte var meget eller svært fornøyd. Barnehagens bidrag til ditt barns språkutvikling Godt fornøyd 67 % 69 % Middels fornøyd 28 % 26 % Lite fornøyd 2 % 2 % Vet ikke 2 % 3 % Kilde: Foreldreundersøkelsen prosent av de foresatte i Bergen er meget eller svært godt fornøyd med barnehagens bidrag til barnets språkutvikling. Mest tilfreds er de foresatte i Åsane (skår 5,1), mens de minst fornøyde bor i Årstad (skår 4,7) som også har en tilbakegang på 0,1 poeng fra Størst framgang fra 2011 har Laksevåg som går fram med 0,3 poeng. Fyllingsdalen går 0,1 poeng tilbake. Snittet for Bergen totalt går opp med 0,1 poeng fra 2011 til skår 4,9. 28 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2012/2013

29 I praksis: KLOSTERET BARNEHAGE Språk som basiskompetanse Fisken Petra Det var stor oppstandelse i barnehagen: Torsdag 21.februar oppdaget vi at fisken vår i akvariet var død. Hva skulle vi gjøre? Mange tanker gikk til Celina - fisken som nå var alene igjen i glassbollen sin. Barna var opptatt av at vi måtte gjøre noe slik at Celina ikke ble så lei seg. Det aller beste, mente de, var å kjøpe en ny fisk. Først ville de tegne et fiskebilde som vi kunne henge opp på akvariet. På den måten ville fisken ha selskap. -Kan vi ta bilde av fisken som er død? spurte et barn. -Ja, kanskje det, sa en voksen. Kan vi kopiere den tro? -JA! svarte barna i kor. Vi lusket opp på loftet og inn på kontoret. Vi løftet Petra forsiktig opp fra vannet og la henne i kopimaskinen. Det var helt stille i rommet. - Vi må være forsiktige så hun ikke blir klemt, sa en. De andre var enige. Vi slukket lyset slik at vi ikke trengte å lukke skanneren helt igjen. Vips! så var Petra på skjermen på datamaskinen. Da vi hadde limt bildet av Petra på akvariet, ville barna lage en gravstein. Den skulle være formet som et hjerte, og de ville ha et bilde av Petra på den. Barna diskuterte videre hvordan begravelsen skulle foregå. Alle ble enige om at Petra skulle begraves i en flaske med vann - for fisker liker jo vann. Det måtte være skjell på graven, og gjerne noen blomster. Graven kunne være i nærheten, slik at vi kunne besøke den. På gravsteinen ville barna at det skulle stå: Kjære Petra. Vennen din savner deg. Mandag 25. februar var det klart for begravelse. Barna tok med seg hver sin spade, og vi gikk for å finne et passende sted. De ville begrave henne under et tre med blomster. Til seremonien ønsket barna å synge So, ro lillemann. Da begravelsen var ferdig, var det klart for å følge opp barnas ønske om en ny fisk. Vi tok turen til dyrebutikken, og etter flere avstemninger fant vi en fisk vi kunne enes om, som skulle få bo i barnehagen. Gleden var stor da det igjen var to fisker i akvariet. Og bildet av Petra henger naturligvis også oppe: På den måten er de tre. - For selv om noen er død, så kan man ha de inni hjertet sitt, sa en av 4 åringene. Dette var det stor enighet om, og barnegruppen mente også at man kunne ha et bilde av dem man var glad i. Kine Louise Johanssen Pedagogisk leder KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2012/

30 Matematisk kompetanse Matematisk kompetanse hjelper barnet å skape sammenheng og mening. Barna må møte et miljø som kan språksette de matematiske prosessene, og barnehagepersonalet må ha kunnskap om å tilrettelegge et læringsmiljø som stimulerer barns interesse for tall og telling, og utforskning av rom og form. Fagområdet Antall, rom og form tar utgangspunkt i barns lek, konstruksjon, eksperimentering, sortering og sammenligning og sees i sammenheng med matematikkfaget. Utfordringen i barnehagene er å øke personalets kompetanse om barns matematiske utvikling med utgangspunkt i barnets interesser og uttrykksform. Dette handler om personalets bevissthet om å integrere telling og kvantifisering, lokalisering, måling og form i barns lek og hverdagsaktiviteter. Matematisk kompetanse ble innført som et nytt satsingsområde for kvalitetsoppfølging i de kommunale barnehagene fra 2013 Kvalitetsstandarder matematisk kompetanse Den første runden med kvalitetsoppfølgingen omfattet satsingsområdene Språk som basiskompetanse og Pedagogisk relasjonskompetanse. Kvalitetsoppfølgingen har innarbeidet det nye satsingsområdet matematisk kompetanse og det er utarbeidet seks standarder på dette området. Barnehagen arbeider systematisk med matematisk kompetanse etter en plan og praksis som synliggjør: z rammeplanens mål og intensjoner operasjonalisert slik at det fremgår hvordan det arbeides med barn i ulik alder z sammenheng mellom kunnskap om barns matematiske kompetanse og barnehagens tilrettelegging av et stimulerende matematisk læringsmiljø for alle barn z at bruk av litteratur, materiell, barnehagens rom og organisering støtter barnehagens målsetting og metodevalg z at personalet reflekterer over bruk av matematiske begreper og uttrykk i sin daglige kommunikasjon med barn z strategi for utvikling og deling av faglig kunnskap i personalgruppen z vurdering av barnehagens arbeid med matematisk kompetanse Oppfølging av satsingsområdet For å arbeide mot måloppnåelse under det enkelte satsingsområde vil Bergen kommune ta i bruk ulike kompetansegivende tiltak. Siden matematisk kompetanse ble innført som et nytt satsingsområde fra 2013 er en ikke kommet så langt i arbeidet med å realisere kvalitetsstandardene på dette området. Fagavdeling barnehage ved byrådsavdeling for barnehage og skole er i gang med å tilrettelegge for kvalitetsarbeid gjennom å tilby ulike tiltak som kurs, litteratur og materiell for de kommunale barnehagene. «Matematikk i sentrum» Planleggingsdagen 1. februar 2013 var 480 barnehageansatte samlet til en inspirerende dag om matematikk i barnehagen. Kursdagen «Matematikk i sentrum» markerte starten på arbeidet med satsingsområdet. De kommunale barnehagene er blitt tildelt en «Mattekasse» som inneholder konkretiseringsutstyr og aktuell litteratur. Videre vil Bergen kommune i samarbeid med Høgskolen i Bergen tilby en kursrekke i matematikk til alle sine pedagogiske ledere. Dette vil starte våren Samarbeid med VilVite om «læringspakker» Bergen kommune samarbeider med VilVite om læringstilbud og opplevelser for barnehager, som et ledd i kommunes satsingsområde. I løpet av skoleåret har alle 5-åringer hatt gratis tilbud om deltakelse på to forskjellige læringsprogram. Tilbudet har vært godt mottatt av barnehagene og svært godt besøkt. 30 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2012/2013

31 Høsten 2012 deltok 630 barn og 165 ansatte fordelt på 56 barnehager. Våren 2013 deltok 1386 barn og 348 ansatte fordelt på 105 barnehager. Bergen kommune sitt samarbeid med VilVite inneholder også gratis tilbud til de ansatte i private og kommunale barnehager. Hvert år arrangerer VilVite to inspirasjonskurs. Begge kursene har vært fulltegnet med til sammen 180 ansatte. Kursene er bygget opp rundt følgende innhold: z Bli kjent med stjernene på vinterhimmelen. Vises i mobilt planetarium z Nysgjerrigpermetoden: Hvordan forske med små barn? z Verksted: Vi lager raketter. z Omvisning i utstillingen: Bli kjent med våre eksperimenter som passer godt for de minste. Innholdet vil variere fra kurs til kurs. Samarbeidet med VilVite fortsetter og det arbeides med å utforme nye læringsprogram og et tilbud til yngre barn. KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2012/

32 I praksis: BLOKKHAUGEN BARNEHAGE Antall, rom og form Før vi startet opp med temaet var det viktig for oss at hele personalgruppen tilegnet seg teoretisk kunnskap, slik at vi fikk en felles plattform som utgangspunkt. Alle voksne har erfart matematikk fra sin egen skoletid, og under en «brainstorming» kom det frem mange ulike erfaringer preget av både gleder og sorger. Det var med en smule skrekkblandet fryd vi satte i gang. Hele personalgruppen leste temahefte «Antall, rom og form» ( Kunnskapsdepartementet )og boken «En, to - støvel og sko» ( E.H. Devold ). Vi jobbet i basisgrupper med teoribearbeiding og diskusjon : hva er det med matematikk som gir mening for oss? hvordan kan vi knytte teori og praksis sammen? Vi laget et mål for arbeidet: «Blokkhaugen barnehage ønsker å bidra til at barn og voksne skal oppleve glede over å utforske og leke med antall, rom og form». Stikkord her er lek og glede. Personalgruppen deltok på et kurs «Med mattebriller i barnehagen». Med teori i ryggsekken var vi klar til å sette i gang arbeidet med ungene. Vi kjøpte inn ulike matematiske materialer til alle avdelingene. Personalet utviste stor kreativitet og laget mye materiale selv ( sorteringsbokser, tallkort, geometriske figurer, matteposer, flanellograf med eventyr etc. ). Vi informerte foreldrene om satsingsområdet vårt, både i forkant og underveis. Personalet har lang erfaring i å dele kunnskaper, tips og ideer med hverandre, og dette ble gjort i stort monn. Etter hvert utviklet det seg et frydefullt og levende engasjement i personalgruppen; noe som smittet over på barna. At matematikk kunne være så gøy det hadde vi ikke trodd! Barna fortalte mye hjemme, og rundt middagsbordene dukket det opp mange sirkler, trekanter og rektangler. En mor fortalte at hun hadde kalt en appelsin for en runding. Da hadde treåringen svart: «Det heter ikke runding, mamma, det heter sirkel!» Vi har erfart at matematikk er et språk som kan innlemmes i alle fagområder i barnehagen, og at det er en stor sammenheng mellom de voksnes entusiasme og barnas iver og lærelyst. På vegne av personalgruppen i Blokkhaugen barnehage, Toril Maurseth Olsen styrer 32 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2012/2013

33 I praksis: BØNES BARNEHAGE Matematisk materiell Først hadde vi et personalmøte om matematikk der vi reflekterte rundt matematikk i barnehagen, og der alle måtte dele noe de hadde gjort sammen med barna som handlet om matematikk. Deretter så vi på materiellet vi fikk fra kommunen. Materiellet ble først brukt i førskolegruppen. Her brukte vi kamelene. Først var det undring: Hva er dette, hva kan vi bruke de til, hva kan det bli, er det store, små osv. Barna viste glede over å få noe nytt, spennende. Etter en stund begynte de å spille spillet der de skal finne stor, liten og mellomste kamel, finne farger, lage mønster osv. Dette var lystbetont. Det eneste er at det er svært liten forskjell på kamelene, særlig den minste og nestminste - men det blir jo en ekstra utfordring. Til slutt laget barna en lang rekke av kamelene. Den voksne spurte hva vi kunne lage av rekkene, og inspirerte barna til å lage sirkler, rektangler og trekanter. Etterpå fant barna, på eget initiativ, rektangler, kvadrat, sirkler og trekanter i barnehagen. Et glass var en sirkel, en bok var et rektangel. På en annen avdeling ble utstyret brukt på hele avdelingen. Her er 19 barn fra 3-6 år. Den voksne hentet vekten og esken med tredimensjonale figurer. Denne økten var først preget av at den voksne viste materialet, og spurte barna hva det var. Deretter hadde den voksne tatt med rokkering, triangel o.l, og barna måtte finne ut hvilken form det var. De snakket også om at kvadrat og rektangel er firkanter, og om hvorfor det er forskjell på dem. Barna viste hele tiden stor interesse, og kunne mye. De hadde også Kims lek, der figurene lå under et teppe, en figur ble tatt vekk, og å måtte de gjette hvilken figur det var (sirkel, trekant, kvadrat, rektangel). Etter en stund fant den voksne fram vekten, og barna var med å veie papir, stein, vann med mer. Dette var kjempespennende og varte en god stund. Den voksne oppmuntret dem til å finne flere ting å veie, og stilte spørsmål som hva er tyngst av blått og rødt vann? Dette var de ikke sikker på, og skal derfor veie det neste gang. Dette var noe av det vi har gjort med materiellet. Benedikte Henriksen styrer KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2012/

34 I praksis: SOLBAKKEN BARNEHAGE Vi lærer om sirkler «Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering.» (Rammeplan for barnehagen, 2006). I barnehagens småbarnsavdelinger har de over tid hatt fokus på matematiske begreper. Avdelingspersonalet er observante og setter ord og begreper på all matematikken som omgir dem og barna. De har oppdaget at matematikken finnes både i putte- kassen og i de forskjellige geometriske formene på veggen. I sandkassen er det bøtter med sirkler, hjulene på lekebilene er sirkelformet, og i øyet er det også en sirkel. Personalet lar barna male en sirkel, smake en sirkel og føle en sirkel. Barna leker seg gjennom geometriske figurer, og det lages både sirkler og trekanter med barna. Etter å ha jobbet med sirkler på denne måten en tid inntraff denne hendelsen: Ute i sandkassen leker Kari (1 år og 8 mndr.) med en bøtte. Det sitter en voksen ved siden av henne i sandkassen. Når Kari smiler mot den voksne, smiler den voksne anerkjennende tilbake. Kari ser så på den voksne, tar bøtten i luften og snur den opp ned. Hun plasserer så bøtten dypt ned i sanden og løfter den fort opp igjen. I sanden har det dannet seg en sirkel - et avtrykk etter bøtten. Kari ser på den voksne og ler. - Se! Sikkel! - Ja, se! En sirkel! svarer den voksne mens hun smiler til Kari. - Vil du lage en til? Kari tar så bøtten ned i sanden og lager enda en sirkel. «SIKKEL!» sier hun og ler. - Ja, Sirkel, sier den voksne og ler. Sammen leker de denne leken til de drar inn for å spise. Toril Saltnes Hansen styrer 34 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2012/2013

35 Pedagogisk relasjonskompetanse Barn utvikler seg i møte med sine omgivelser, og i dette møtet bygger barn identitet og kunnskap. Pedagogisk relasjonskompetanse er derfor en viktig forutsetning for å lykkes med de to andre satsingsområdene språk og matematikk. Pedagogisk relasjonskompetanse er noe mer enn bare relasjonskompetanse Pedagogisk relasjonskompetanse handler om å være i stand til å «møte barnet der det er» i sin utvikling. Barnehagepersonalets pedagogiske relasjonskompetanse er avgjørende for barns utvikling og læreprosess. Pedagogiske relasjonskompetansen preges av de ansattes bevisste holdninger, verdier, barnesyn og læringssyn. Den virkeliggjøres gjennom personalets handlinger i møtet med barn og preger barnehagens klima for medvirkning og mellommenneskelige relasjoner. Utfordringene er å øke hele personalets bevissthet om barnehagens barnesyn og læringssyn, og pedagogisk relasjonskompetanse sin betydning for barnets personlige og sosiale utvikling. Vektlagte standarder pedagogisk relasjonskompetanse I forbindelse med arbeidet med kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Bergen ble det utarbeidet i alt seks standarder for pedagogisk relasjonskompetanse. I andre runde av kvalitetsoppfølgingen vektlegges tre av standardene i dialogmøtet med barnehagene. De tre standardene er: z Verdiene i formålsparagrafen drøftes i sammenheng med ansattes handlinger i møtet med barn og voksne z Barnehagen har et uttalt barnesyn og en bevisst praksis som fremmer tilstedeværende og aktivt lyttende voksne i møte med barn z Barnehagen har en bevisst og uttalt praksis som fremmer barns medvirkning i et demokratisk felleskap Oppfølging av satsingsområdet For å arbeide mot måloppnåelse under det enkelte satsingsområde har Bergenkommune tatt i bruk ulike tiltak. Å realisere kvalitetsstandardene er noe barnehagene arbeider med, også gjennom tiltak som allerede er etablert. Fagavdeling barnehage ved byrådsavdeling for barnehage og skole tilrettelegger for kvalitetsarbeid gjennom å tilby ulike tiltak, kurs, veiledning, materiell m.v. Fagdager I november 2012 ble det avholdt fagdag for ansatte i private og kommunale barnehager. Denne fagdagen samlet 1260 barnehageansatte i Bergen. Temaet var Vennskap og deltakelse som inngikk i den statlige kompetansestrategien for 2012 og Deltakerne kunne velge mellom seks ulike foredrag som alle hadde som målsetting å bidra til bevisstgjøring av verdiene i formålsparagrafen i praktisk arbeid med barn. Kompetansestrategien om Vennskap og deltakelse ble også førende for ulike kompetansehevende tiltak for hele barnehagesektoren i Bergen. Våren 2013 deltok 220 ansatte i en kursrekke med vekt på «lekelyst» og de yngste barna i barnehagen. Høsten 2013 samlet 400 barnehageansatte seg til kurset «Vennskap og deltakelse begynner i leken». I november 2013 arrangeres fagdagen for 1150 barnehageansatte under tittelen «Sammen for kvalitet». Innholdet i kompetansestrategien om Vennskap og deltakelse er knyttet sammen med satsingsområdene i Kvalitetsutviklingsplan for barnehager i Bergen Sammen for kvalitet. KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2012/

36 International Child Development Program (ICDP) International Child Development Program (ICDP) er et sensitivitetsprogram som Bergen kommune har valgt i arbeidet med å styrke barnehagens relasjonskompetanse, og en ønsker å videreføre tilbud om opplæring i ICDP for de kommunale barnehagene. Programmet bevisstgjør de voksne på samspill og kommunikasjon i møte med barn og foreldre. Det bygger på kunnskap om at kvalitet på samspill mellom omsorgsgivere og barnet har stor betydning for barnets utvikling. Målet med programmet er å støtte og styrke de voksne i deres rolle som oppdragere og omsorgsgivere for barn. De voksne skal bli bevisst sin egen rolle og skal lære å bruke de sidene ved samspillet med barnet som fungerer godt. Opplæringen i ICDP gir pedagogiske ledere kompetanse til å lede grupper for foreldre og ansatte i barnehage. Dette for å styrke de voksne i deres rolle som oppdragere og omsorgsgivere for barn. Bergen kommune har i løpet av sertifisert ytterligere 36 veiledere i basisvarianten av programmet. Det ble i 2012 gitt tilbud om tilleggsopplæring til spesialpedagoger og støttepedagoger i ICDP varianten som er tilpasset til foreldre til barn med funksjonsnedsettelse. Dette ble ikke gjennomført med bakgrunn i for få deltakere. Målgruppen vil få tilbud om opplæringen på et senere tidspunkt. Det er nå tilsammen 31 kommunale barnehager som er sertifiserte veiledere i ICDP. Det gjenstår 13 barnehage som formelt ikke har et sensitiviseringsprogram, de resterende barnehagene har valgt et annet program. Bergen kommune samarbeid med ulike instanser som arbeider med ICDP, for å koordinere arbeidet best mulig. Veiledere får tilbud om nettverksgrupper og fagsamlinger i samarbeid med Barne-, ungdoms- og familieetaten (BUF etat). Flere av barnehagene som er sertifiserte gjennomfører veiledning med ICDP metoden for foreldregrupper i barnehagen. Kvalitetsmåling av barnehagesektoren Foresattes tilfredshet med de kommunale barnehagene framgår av Foreldreundersøkelsen. I undersøkelsen våren 2013 ble personalets omsorg vurdert som svært godt, på tvers bydelene, idet 84 % av de foresatte var meget godt eller svært godt fornøyd med personalets omsorg for barnet. Personalets omsorg for barnet Godt fornøyd 83 % 84 % Middels fornøyd 15 % 15 % Lite fornøyd 2 % 1 % Vet ikke - - Kilde: Foreldreundersøkelsen 2013 Personalets omsorg for barnet vurderes svært godt på tvers av bydeler. Aller best skår oppnår Åsane (som tidligere) med en snittskår på 5,4 poeng (opp 0,1 poeng). Fana og Bergenhus følger deretter med 5,3 poeng, begge opp 0,1 poeng fra Laksevåg og Ytrebygda har også gått opp med 0,1 poeng, mens Årstad har falt med 0,1 poeng til 5,1. Snitt omsorg for barnet er likt med 2011 på 5,2 poeng. 36 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2012/2013

37 I praksis: BRINKEN BARNEHAGE Pedagogisk relasjonskompetanse Barn blir til i møte med sine omgivelser, og i dette møtet bygger barn identitet og kunnskap. I barnehagehverdagen er barn og ansattes samspill viktig. De ansatte skal se barnet og møte det med varme og en inkluderende holdning. Lydhøre og tilstedeværende ansatte som anerkjenner og bekrefter barns kompetanse. Her er en fortelling som belyser barns relasjonskompetanse. Fem barn med flerkulturell bakgrunn i alderen 3-5 år rundt lunsjbordet i barnehagen. Jente 4 år: «Jeg ønsker meg en baby» Ansatt: «Du ønsker deg en baby» «Har mamma baby i magen»? Jente 4 år: «Nei» Jente 5 år: «Hadde du lyst at dere skulle få en hvit baby da?» Jente 4 år: «Nei, hjemme hos oss liker vi den fargen vi har». Ansatt: Bekreftet og anerkjente begge barnas innlegg med å nikke og smile til begge to. Utsagnet til jente 4 år står godt alene og alle barna rundt bordet hørte det. Siri Olsen styrer KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2012/

38 I praksis: STORETVEIT BARNEHAGE Sammenhengen mellom relasjonskompetanse og danningsprosjekt Om å være til stede i øyeblikket på barnas premisser Førskolegruppen er samlet til dagens barnemøte. Organiseringen av møtet er noenlunde lik fra dag til dag. Hvem og hvor mange er til stede? Hvem er ikke kommet og hvorfor? Dette er god øving i å snakke sammen og temaet skaper tilhørighet og setter rammer for gruppens fellesskap. Så forteller den voksne om dagens aktiviteter og kanskje litt om det som skal skje neste dag, resten av uken, noe om neste uke eller enda lenger frem i kalenderåret. Barnas nysgjerrighet styrer mengden av informasjon. Så er ordet fritt. Barna forteller. Om en hendelse i fortid, nåtid eller fremtid. Gode hendelser og mindre gode hendelser. Fortellingene er utgangspunkt for gode samtaler. Noen ganger reflekterer vi rundt vanskelige fortellinger med å bruke rollespill. Det vanskelige blir mindre vanskelig og kanskje finner vi en løsning sammen. En dag sa ett av barna mens den voksne noterte ned hvem som var kommet: Min mor heter også.... Navnet var det samme som barnets navn som nettopp var notert. Dermed var vi i gang. Mammaenes og pappaenes navn ble fortalt av stolte barnestemmer. Noen kunne ikke mammas eller pappas navn, - for dem var mamma bare mamma og pappa bare pappa. Helt greit det! Barnet ved siden av den voksne strakte seg frem, kikket i permen med navnelisten og sa: Hei, der står det jo mange tall! Det var foreldrenes telefonnummer. Alle tall ble lest opp. Barna lo og frydet seg over sine tall. Da hele seansen var over, sa ett av barna: Ååååh, kan vi ikke gjøre dette i morgen også? Alle nikket, og jeg skjønte da at barna hadde satt stor pris på at nettopp deres foreldre og deres telefonnumre fikk oppmerksomhet i gruppen. Kanskje vi voksne ikke er flinke nok i hverdagen til å styrke enkeltbarnets opplevelse av at dette er meg og det er jeg stolt av? Har vi det kanskje for travelt med å komme oss videre i dagens program? Elisabeth Akse Knutsen pedagogisk leder 38 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2012/2013

39 Kvalitetsoppfølging barnehage Kvalitetsoppfølging av de kommunale barnehagene i er en viktig del av arbeidet for å oppnå målene med å videreutvikle kvalitet og lederskap. Den utgjør også en del av det å etterspørre lederskap i barnehagene. Den første runden med kvalitetsoppfølgingen omfattet satsingsområdene Språk som basiskompetanse og Pedagogisk relasjonskompetanse. Kvalitetsutviklingsplanens satsingsområder og vektlagte virkemiddel i er førende for områdene som blir belyst i kvalitetsoppfølgingen i Virkemidlene som fremmer kvalitetsutviklingen i barnehagene er pedagogisk ledelse og utvikling av barnehagen som lærende organisasjon. Dette vil også bli satt fokus på i kvalitetsoppfølgingen. Kvalitetsoppfølgingen har innarbeidet det nye satsingsområdet matematisk kompetanse og det er utarbeidet standarder på dette området. Etter oppsummeringen av vurderingskonklusjonene fra kvalitetsoppfølgingen 2011/2012 ble to forbedringsområder i tillegg til matematisk kompetanse prioritert i kvalitetsoppfølging 2013: Barnehagenes arbeid med det språklige læringsmiljøet og personalets bevisstgjøring og synliggjøring av barnehagens barnesyn. Barnesynet danner grunnlaget for de ansattes relasjonskompetanse i møtet med barnet og skal virkeliggjøre verdiene i formålsparagrafen. Hvordan foregår kvalitetsoppfølgingen i den enkelte barnehage? Dialogmøtene ute i den enkelte kommunale barnehage ledes av to kvalitetsoppfølgere fra fagavdeling barnehage. I dialogmøtene deltar også barnehagens styrer og pedagogiske ledere/konsulenter, samt områdeleder. PP-tjenesten inviteres til å delta som observatør. I dialogmøtene blir barnehagens praksis, framlegging av ekstern og intern dokumentasjon og analyse av «nå-tilstand» belyst gjennom kvalitetsstandarder på de utvalgte områdene. Analysen av barnehagens kvalitetstilstand skal munne ut i en vurderingskonklusjon som belyser hva barnehagen lykkes med og områder til forbedring. Barnehagen og oppfølgerne har samarbeidet om konklusjonen. Vurderingskonklusjonen gir et godt grunnlag for videre arbeid både i barnehagen og som ledelsesverktøy. Det er den enkelte barnehage som «eier» vurderingskonklusjonen og som er ansvarlig for å diskutere konklusjonene fra møtet og for videre kvalitetsutviklingstiltak internt i barnehagen. Fagavdelingen skal bistå barnehagene i det videre arbeidet Første runde i arbeidet med kvalitetsoppfølging i de kommunale barnehagene ble avsluttet våren 2012 og en hadde da gjennomført dialogmøter i samtlige kommunale barnehager. Byrådsavdeling for barnehage og skole ved fagavdeling barnehage er nå i gang igjen med andre runde kvalitetsoppfølging. Barnehagene har i sitt kvalitetsarbeid gjennomført intern kompetansekartlegging og utarbeidet en intern kompetanseutviklingsplan på satsingsområdene, samt vurdert resultatene fra brukerundersøkelsen med foreldrene. I tillegg til barnehagens interne planverk, langtidsplan og årsplan, danner dette dokumentasjonsgrunnlaget for dialogmøtet og videre kvalitetsarbeid. For å stimulere barnehagens kontinuerlige arbeid med å bli en lærende barnehage har fagavdelingen i dialogmøtet stilt spørsmål knyttet til prosessene i personalets konkrete arbeid med forbedringsområdene: z Hva har blitt prioritert? z Hvilke læringsarenaer og metoder ble benyttet? z Hvordan har veiledning og oppfølging foregått? z Hvordan blir arbeidet evaluert og fulgt opp i neste års planlegging? På samme måte som tidligere ble barnehagens arbeid på de tre satsingsområdene oppsummert i en vurderingskonklusjon som inneholder de områdene barnehagen lykkes med, samt områder til forbedring. Resultatene fra kvalitetsoppfølgingen 2013 vil danne grunnlag for sentrale og lokale kompetanseutviklingstiltak i KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2012/

40 I praksis: morvikbotn barnehage Erfaringer fra kvalitetsoppfølgingen I Morvikbotn barnehage mottok vi med spenning og begeistring nyheten om at Bergen kommune skulle gjennomføre kvalitetsoppfølging i alle kommunale barnehager. Vi syntes det var positivt at fagavdelingen skulle bli bedre kjent med barnehagens innhold, og gledet oss til å vise hvordan vi arbeider i Morvikbotn barnehage. Vi mener fokusområdene språk som basiskompetanse, pedagogisk relasjonskompetanse, samt årets fokus som er matematisk kompetanse, er spennende og sentrale i barnehagens hverdag. For å kunne gjøre et grundig arbeid gjorde vi et dypdykk i barnehagens års- og langtidsplan, samt i vår egen praksis. Dette gjorde vi parallelt med at vi brukte rammeplanen. Planer og praksis ble drøftet opp mot standardene, og dette arbeidet var til hjelp da de neste planene våre skulle utarbeides. Først startet vi med et personalmøte hvor alle i personalgruppen deltok. Her hadde vi en felles intro om hva kvalitetsoppfølgingen var, og vi definerte standardene. Deretter delte vi oss avdelingsvis. Det var viktig å hente frem både individuell og felles praksis. Vi brukte flere møter på å arbeide med refleksjon og vurdering. Dette førte til at vi ble bedre klar over god pedagogisk praksis, samtidig som vi fant utviklingsområder. Lederteamet i barnehagen delte erfaringene de hadde fra de ulike avdelingene med hverandre. Noen nyanser kom frem her, og dette ble nyttig for oss slik at vi i større grad kunne styrke barnehagen om én felles praksis. Vi lærte mye i prosessarbeidet, og det var med på å styrke dele-kulturen innad i barnehagen. Dagen det var dialogmøte hadde alle vi i lederteamet sommerfugler i magen, og kanskje noen hadde følelsen at det var større fugler der inne Vi hadde en informativ og lærerik dialog med fagoppfølgerne, og spenningen slapp taket. Det var òg en bekreftelse på at vi hadde arbeidet grundig og det var tilfredsstillende at de forbedringsområdene som ble bemerket samsvarte med det vi selv hadde kommet frem til underveis i prosessen. Totalt sett opplevde vi denne perioden som lærerik, tidkrevende, men aller viktigst bevisstgjørende og positiv for å styrke og utvikle den pedagogiske praksisen i barnehagen. Janne Kristoffersen styrer 40 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2012/2013

41

42

43 Flere tiltak for en lærende barnehage FAKTA Satsingen innenfor barnehagen som en læringsarena omfatter en rekke tiltak og prosjekter som «4-8-årsprosjektet», Den kulturelle bæremeisen (DKB) og arbeid med digitale verktøy Barnehagesektoren har en kulturelt og flerspråklig mangfold, og flere tiltak er rettet mot minoritetsspråklige barn Høsten 2013 startet en arbeidsgruppe arbeidet med er å være talerør og forkjemper for å få satt menn i barnehage (MIB) på dagorden og gjennomføre ulike aktiviteter Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole De aller fleste barn som begynner på skolen i Bergen, har tidligere gått i barnehage. Ved å ha god sammenheng mellom barnehage og skole kan man i større grad legge til rette for et helhetlig opplæringsløp som ivaretar enkeltbarnets behov. Det er viktig at barns lærelyst og læringspotensial ivaretas, utvikles og støttes så tidlig som mulig. Barn må få mulighet til å bygge videre på kunnskap, erfaringer og ferdigheter fra barnehagen inn i skolen. Forskning viser at barn som får en god skolestart, har høyere sannsynlighet for å lykkes senere i livet. Bergen kommune har utarbeidet Plan for samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Bergen kommune. Planen er et felles arbeidsredskap for barnehagepersonalet, SFO-ansatte og lærerne i småskolen, og legger rammene for overgangen mellom de to institusjonene og hvordan barnehage og skole kan sikre en god overgang fra barnehage til skole. Det er avsatt egne budsjettmidler for gjennomføring av planen. Målsettingen er at både foresatte og barn skal oppleve en planlagt overgang fra barnehage til skole slik at barnet føler trygghet og opplever mestring. Ved utvikling av et godt samarbeid mellom barnehage og skole kan en i større grad legge til rette for et helhetlig opplæringsløp som ivaretar enkeltbarnets behov. Plan for samarbeid og sammenheng i barnehagene og bergensskolen ble ferdigstilt i 2011, og implementert fra og med våren Planen består av tre deler: z Felles kompetanseheving z Bydelsvise nettverk barnehage og skole z Overgang barnehage og skole Planen ble ferdigstilt i Hver høst inviterer Fagavdeling barnehage og skole til felles kompetanseheving for pedagoger som underviser på 1. trinn og pedagoger for de eldste barna i barnehagene. Dette er en todagers samling i begynnelsen av september, kallt «4-8 års kurs». Samlingene inneholder forelesninger om overgang barnehage og skole, samt parallellsesjoner innen felles fagområder for barnehage og skole, som sosial kompetanse, psykososialt læringsmiljø, lesing, realfag og digital læring. I 2012 deltok 249 ansatte i skoler og kommunale barnehager på kurset. Høsten 2013 var i alt 300 lærere og barnehagelærere samlet, og her deltok også ansatte fra 10 private barnehager i Åsane og Arna bydel. KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2012/

44 Dette inngår i et prøveprosjekt der privat sektor deltar. Målet er at planene skal omfatte alle de private barnehagene. Begrepet «tidlig innsats» ble introdusert i St. meld 16 ( ) «Og ingen sto igjen» som en nøkkel i arbeidet med å fange opp og følge opp de som trenger særskilt hjelp og støtte. Dette ble og et sentralt tema i stortingsmelding 18 ( ): Læring og fellesskap, hvor en belyser utfordringer knyttet til en høyere andel elever som mottar spesialundervisning og økt frafall i videregående skole. Bystyret vedtok våren 2012 saken Tidlig innsats - læring for alle. Plan for samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole «4-8 års prosjektet» - inngår som en av flere strategier for tidlig innsats. Å få til bedre samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole handler kan skje gjennom å: z Etablere gode møtearenaer og nettverk mellom ansatte i barnehage og skole. z Satse på felles kompetansehevende tiltak for ansatte i barnehagen og på småskoletrinnet. z Utvikle samarbeidet mellom private barnehager og grunnskolene. Det ble i 2013 nedsatt en prosjektgruppe for å implementere planen for hele barnehagesektoren. Prosjektgruppen består av rådgivere fra seksjon skole og seksjon barnehage samt en områdeleder. I oktober 2013 ble andre del av planen igangsatt, og alle skoler og kommunale/private barnehager ble invitert til felles nettverksmøte. Nettverksmøtet er et dialogmøte der barnehage og skole reflekterte over en felles strategi og tema for å sikre sammenheng og overgang for alle barn i Bergen kommune. De første nettverksmøtene ble arrangert 17. og 24. oktober Innholdet på møtene var læringssyn og drøftinger med utgangspunkt i filmer der barn ble intervjuet om hva de selv mener er viktig å vite når de begynner på skolen. Barnehagene og skolene avtalte også tidspunkt for gjennomføring av tiltak for å følge opp samarbeidet i bydelene. Bydeler Antall deltakere Kommunale Private barnehager barnehager Skoler Ytrebygda/Fana Fyllingsdalen/Laksevåg Arna/Åsane Årstad/Bergenhus Totalt Den kulturelle bæremeisen Den kulturelle bæremeisen (DKB) er et kunstformidlingsprosjekt for førskolebarn som ledd i Bergen kommunes kunst og kultursatsing på barn og unge. Det er utviklet modeller for hvordan kunstnere, barn og pedagoger kan jobbe sammen i en kreativ prosess, både i barnehager og på profesjonelle arenaer. Prosjektet er et samarbeid mellom Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke og Byrådsavdeling for barnehage og skole, og DKB ble fra 2012 videreført som fast virksomhet. Til sammen 24 kommunale og private barnehager fikk tilbud gjennom DKB høsten 2012, i form av ulike forestillinger og konserter. Vårsemesteret 2013 benyttet til sammen 44 kommunale og private barnehager seg av et tilbud fra DKB. Likestillingsarbeid i barnehagen Barnehagen skal gjenspeile samfunnet for øvrig, og det er viktig for barnehagens kvalitative tilbud at barn har kontakt med både kvinner og menn. Likestillingen inngår i barnehagens verdigrunnlag og det understrekes at gutter og jenter skal ha like muligheter til å delta i alle aktiviteter i barnehagen. Barn trenger både kvinnelige og mannlige rollemodeller i sine relasjoner og i sin utvikling. 44 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2012/2013

45 Likestillingsarbeid Bergen kommune deltar som pilotkommune i Kommuneprogrammet Likestilte kommune. Programmet har til hensikt å øke kompetanse og innsats for integrering av likestillingsperspektivet i kommunal politikk og tjenester. Programperioden varer fra 2012 til I den forbindelse ønsker Bergen kommune å sette fokus på barnehagens pedagogiske praksis knyttet mot likestilling. Høsten 2013 startes det et pilotprosjekt rettet mot utvalgte barnehager. Prosjektets tittel er Likestilling - et verdi-, holdnings- og relasjonsarbeid i barnehagen. Målet med pilotprosjekter er å bevisstgjøre personalets holdninger, verdier og relasjonsarbeid for å oppnå en likestillingsfremmende pedagogikk i barnehagen. Samtidig at personalet får en økt bevissthet og refleksjon rundt: z Privat praksis kontra pedagogisk praksis z Hva legges i begrepet likestilling i barnehagen z Hvordan synliggjøre likestillingsarbeid i barnehage En rådgiver fra Senter for kunnskap og likestilling vil være veileder for prosjektet. I samarbeid med Høgskolen i Bergen og NLA Høgskolen arrangerte Bergen kommune høsten 2013 en Likestillingskonferanse med tittelen «Gutter og jenter i ulike rom». Kjønnsdeling i barnehagen refleksjoner over relasjoner. Menn i barnehagen (MIB) Høsten 2013 starter en arbeidsgruppe arbeidet med er å være talerør og forkjemper for å få satt MIB arbeid på dagorden og gjennomføre ulike aktiviteter. Arbeidsgruppen består av mannlige ansatte i kommunale og private barnehager. Styrere, pedagogiske ledere og assistenter/barne-ungdomsarbeider vil være representert. Gruppen vil bli ledet av en koordinator i Fagavdeling barnehage og skole. Arbeidsgruppens oppgave er å bidra til: z Å danne et nettverk for MIB i Bergen z Erfaringsdeling for hvordan beholde og rekruttere menn til yrket z Erfaringsdeling på aktiviteter/prosjekter menn gjør for å fremme barns læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. z Å være en veiviser for at yrket er et utdanningsvalg Andel ansatte menn i basisvirksomhet I barnehage Kilde: ASSS-nettverket. Hovedrapport 2012, rapporteringsåret 2012 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2012/

46 Høyskolen Dronnings Mauds Minne har fått i oppdrag fra Barne- Likestillings- og inkluderingsdepartementet å videreføre nettstedet På dette nettstedet deles nyttige erfaringer om å rekruttere menn i barnehage og om det å være mann ansatt i barnehage. Tall fra ASSS nettverket viser at Andel ansatte menn i basisvirksomhet i barnehagene er lav og det er små endringer når vi ser utviklingen over tid. I Bergen kommune har andel menn vært stabilt, men ikke økende. Bergen ligger noe over snittet i nettverket, som i 2012 var på 10,7 %. Andelen varierer fra 7,6 % i Stavanger til 15,9 i Tromsø. Den økningen som Bærum og Oslo hadde flatet ut i Trondheim og Tromsø fortsatte økning fra de siste tre årene også i Andel ansatte menn fortsetter å synke i Drammen. De fleste kommunene jobber aktivt med å beholde og rekruttere menn. Det viser seg at der det allerede er mange menn rekrutterer og beholder de flere menn enn der det er en lav andel menn. Rekruttering - Økt innsats for å få flere menn i barnehagene Den synkende andelen mannlige ansatte i barnehagesektoren er en utvikling som går i motsatt retning av samfunnets ambisjoner om minst 20 prosent andel menn blant barnehagens ansatte, og derfor vil Bergen kommune/ byrådet øke innsatsen på dette området og ta i bruk nye verktøy for å øke andelen menn i barnehagen. I samarbeid med Fylkesmannen i Hordaland starter fagavdeling barnehage ved byrådsavdeling for barnehage og skole opp Prosjekt Lekeressursen i løpet av høsten Prosjektet er et tiltak som gir ungdomsskolegutter en innføring i og kjennskap til barnehageyrket gjennom å arbeide i barnehager etter skoletid i en kortere periode. Guttene skal være en lekeressurs og være sammen med barna på deres premisser. Ungdomsskoleeleven vil få en mannlig ansatt som veileder. Veilederen skal bidra til at guttene får et innblikk i hva det innebærer å jobbe i barnehage, og være en god rollemodell i det å velge et utradisjonelt yrke. «Lekeressursen» er prosjekt hentet fra Lungaardsløkka barnehage på Lillehammer. Digitale verktøy Digitale verktøy er blitt en del av små barns hverdag og det fordrer en økt satsing på barnehagen som digital arena. Våren 2013 ble det installert digitale tavler i alle kommunale barnehager som ikke tidligere har hatt digital tavle, og det ble etablert teknisk brukerstøtte for barnehagene. Bruken av de digitale tavlene skal støtte opp om kommunens satsingsområder og tidlig innsats. For å hjelpe barnehagene i gang ble det arrangert nybegynnerkurs for 174 deltakere fra 67 ulike barnehager. Digitale verktøy er et viktig supplement i det pedagogiske arbeidet i barnehagen. For å støtte barnehagene på området blir teamet integrert på kursrekker og fagdager. Kvalitetsmåling av barnehagesektoren Tilrettelegging for ditt barns læring generelt Godt fornøyd 65 % 67 % Middels fornøyd 31 % 30 % Lite fornøyd 2 % 1 % Vet ikke 1 % 2 % Kilde: Foreldreundersøkelsen 2013 Bergen skårer totalt 4,8 og likt med De mest fornøyde foresatte bor i Åsane (skår 5,0) og de minst fornøyde bor i Årstad og Ytrebygda (skår 4,7). Mest fram går Laksevåg med 0,2 poeng til skår 4,9. Årstad går også her noe tilbake, med 0,1. Barnehagens bidrag til ditt barns sosiale utvikling: Godt fornøyd 77 % 76 % Middels fornøyd 20 % 22 % Lite fornøyd 1 % 1 % Vet ikke 1 % 1 % Kilde: Foreldreundersøkelsen KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2012/2013

47 De foresatte er også meget godt fornøyd med barnehagens bidrag til barnets sosiale utvikling (skår 5,0). Størst endring finner vi for Årstad som har gått tilbake med 0,2 poeng til skår 4,9 og for Ytrebygda som har gått fram tilsvarende med 0,2 poeng til skår 5,0. Tilfredshet med barnets trivsel Godt fornøyd 79 % 78 % Middels fornøyd 19 % 20 % Lite fornøyd 1 % 1 % Vet ikke - - Kilde: Foreldreundersøkelsen 2013 Tilfredshet med barnets trivsel omfatter forhold i brukerundersøkelsen knyttet til muligheter for lek og aktiviteter, samspill med de voksne og vennskap med de andre barna. Det er små endringer i svarene for 2013 fra forrige brukerundersøkelse. Noen flere svarer at de er middels fornøyd. Andelen som er lite fornøyd er den samme. KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2012/

48 I praksis: salhus barnehage IKT i barnehagen Da er vi klare til å dra. I sekken har vi ull, lim og mange ulike, laminerte øyner, som barna har laget selv. Og selvsagt har vi med fotokamera. Vi skal til fjells for å lage tusser og troll. Prosjektet vi har startet heter «Over stokk og stein», og handler for det meste om pinner. Vi skal bruke IKT i form av animasjon og fotofortelling. På Rundhaugen går vi sammen på jakt. Finner rare stubber, trær og mosegrodde kvister. Vi leker oss med å sette øyner på stubbene, og kanskje litt hår, eller en munn? Så er det fram med kamera for å ta bilder av den nye skapningen. Barna er ivrige, og stadig nye tusser og troll kommer til. Vel hjemme i barnehagen, kobler vi kamera til PC ved hjelp av en USB-kabel. Det er viktig å si hva tingene heter. Bildene blir lagt inn, og så begynner moroa. Vi jobber på SMART Board og bruker Photo Story. Dette programmet er enkelt i bruk, så enkelt at de eldste barna med litt instruksjon og forklaring greier å håndtere prosessen på egen hånd. De kan ikke lese, men de kan bokstaver, og de er flinke til å gjenkjenne ord. Dessuten er de flinke til å prøve seg fram. Hvert barn velger seg et bilde, jobber med effekter og gjør endringer. De får lage en tekst til sitt bilde. Den voksen skriver den inn, men barna leker seg med skrifttype, farge og størrelse. Til slutt velger vi musikk og legger til. I samlingen får de andre se. Om igjen, og om igjen, og «produsentene» er kjempestolte. Når vi bruker IKT i barnehagen, er det viktig at barna får litt erfaring med annet enn spill og oppgaveløsning. Det å kunne bruke et program, og skjønne prinsipper, vil gjøre det letter å sette seg inn i andre ting seinere. Ingebjørg Gausemel styrer 48 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2012/2013

49 I praksis: ytre arna barnehage Digitale verktøy - en dør til skaperglede, undring og utforskning «Vi kan knipse en maur, og en hatt på en staur, pluss en grønn dinosaur. Digi-li-Digi-lo kan du stå i ro i dine røde sko selv om du skulle på do!» I Ytre Arna barnehage får alle kjennskap til digitale verktøy ved at barna får ta bilder fra sin hverdag. Barna lager egne lotto spill f.eks. tar bilder av eller scanner kosebamsen, skoene eller leker de selv velger. Barna tar bilder på turer som brukes som en del av språkarbeid. Digital tavle gir mange muligheter for lek og utforskning og barna får dermed jobbe med de ulike fagområder. Nettsteder som eller blir flittig brukt til dette arbeidet. Førskolebarna bruker digital tavle når vi jobber f.eks. med matematikk: barna tar bilder av ulike former som sirkler, firkanter og trekanter fra ulike materiale i barnehagen. Vi legger bildene inn på pc, og barna tegner SINE former etter deres bilde på den digitale tavlen. Førskolebarna får lage egen photo story hvor barna er med å velge materiale og sammen lager fortellingen. Personalet dokumenterer fra ulike prosjekt og turer som barna har deltatt i. Når vi hadde kunst prosjekt tok personalet bilder av prosessen, og var i dialog med barna om hvilket maleri som skulle dokumentere kunstutstillingen. Fra turer kan det være personalets oppgave å ta bilder som et videreformidlings redskap til foreldre fra barnas hverdag. I temaarbeid utvider vi f.eks. bøker til å vise fortellinger via digital tavle. Vi legger til rette for muligheter for f.eks. Google om saker barna er opptatt av, hva vil vi finne mer ut av? I tema arbeidet «Barn i verden» viser vi via digital tavle satellitt-bilder, verdenskart, bilder fra andre land. Personalet hjelper barna med tekniske utfordringer som å legge inn bilder, ta utskrift og finne frem. Hva vil vi lære barna? Stille spørsmål og være i dialog med barna. Vi legger til rette for at alle barna får utforske, mestre og utfordre seg selv etter alder- og modningsnivå. For de ansatte i Ytre Arna barnehage, Maud Gaupås og Karin H. Fonn KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2012/

50 Kulturelt og flerspråklig mangfold Minoritetsspråklige barn 1 Barnehagen er en viktig integrerings- og språkopplæringsarena for barn i førskolealder, og et viktig grunnlag for opplevelsen av mestring på ulike områder senere i livet. Språket er både et kommunikasjonsmiddel, redskap for tenkning og refleksjon, samt uttrykk for følelser og opplevelser. Det er derfor viktig at barn med minoritetsbakgrunn lærer godt norsk, samtidig som barnehagen ivaretar barnets flerspråklige utvikling. Ved utgangen av 2012 var det til sammen 1735 barn med minoritetsspråklig bakgrunn med barnehageplass i Bergen kommune. Det gir en økning på 234 barn fra forrige år. Bergen kommune har fortsatt en lavere andel minoritetsspråklige barn i barnehagen enn andre storkommuner: Det er en jevn økning i andel minoritetsspråklige barn i de fleste storkommunene, også i Bergen. I 2012 var andelen i Bergen på 72 %, altså litt under snittet for nettverket, som var på 74 %. Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter med barnehageplass i forhold til innvandrerbarn 1-5 år Kilde: ASSS Nettverket Hovedrapport 2013, rapporteringsåret 2012 I 2013 hadde syv barnehager i Bergen kommune mer enn 50 % minoritetsspråklige barn. Disse barnehagene kan etter søknad tildeles ekstra ressurser. Bergen kommune har et samarbeid med Introduksjonssenter for flyktninger. Barnehagene setter av garantiplasser gjennom året til nyankomne flyktningers barn. Begrunnelsen for samarbeidet, er at barn har et barnehagetilbud ved ankomst, slik at foreldre han delta på introduksjonspram i kommunen. Barnehager som har barn av nyankomne flyktninger, kan også søke kommunen om tilskudd. Gratis kjernetid For å øke andel barn med minoritetsbakgrunn til barnehagen, er Bergen kommune tildelt statlige midler til gratis kjernetid i barnehage. Prosjektet startet opp 1. mars 2011, og gir alle barn som bor i utvalgte områder i Årstad bydel redusert foreldrebetaling av barnehageplass i 20 t/u. 1 Minoritetsspråklige barn defineres her som barn med et annet språk og kulturbakgrunn enn norsk, samisk, svensk, dansk eller engelsk. Begge foreldrene til barnet må ha et annet morsmål enn norsk, engelsk, svensk, dansk eller samisk. (jfr Rundskriv F kapittel 4 fra Kunnskapsdepartementet om tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelse blant minoritetsspråklige barn) 50 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2012/2013

51 Forsøket med gratis kjernetid i barnehage i områder med høy andel minoritetsspråklige barn er et statlig initiert forsøk av barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet. Gjennom prosjektet Gratis kjernetid er det videreført en rekke tiltak fra Språkstien åpen barnehage, er åpne barnehager der foreldrene deltar med egne barn, og har et pedagogisk tilbud med fokus på systematisk språkstimulering. Alle barn i Årstad bydel uten barnehageplass får tilbud om deltakelse i Språkstien. Avdelingen i Joachim Lampes vei er et samarbeidsprosjekt med Kirkens bymisjon, og avdelingen i Løvstakkveien er drevet av Bergen kommune. Åpen barnehage i Løvstakkveien har ansatt pedagogiskleder og en assistent. Språkstien i Løvstakkveien har utvidet åpning til 3 dager pr uke. Foreldre har fått tilbud om foreldreveiledning og norskkurs. Språkstien har også tett samarbeid med helsestasjonen. Våren 2013 var det i snitt 510 barn som hadde tilbud om gratis kjernetid. Det er en økning med 110 barn fra Migrasjonspedagogikk Norge er i dag et flerkulturelt samfunn og språklig, kulturelt og religiøst mangfold preger også barnehagen. Dette får konsekvenser for barnehagens pedagogiske innhold, arbeidsmåter og organisering. Ved økt andel minoritetsspråklige barn i barnehagen må personalet ha kunnskap til å møte utfordringer i hverdagen. Høsten 2012 og våren 2013 deltok 1000 ansatte på Kick off, og 75 barnehager og 270 ansatte har gjennomført kompetanseplan i migrasjonspedagogikk. Satsingsområdene «Språk som basiskompetanse» og «Pedagogisk relasjonskompetanse» inngår i Kompetanseplan i migrasjonspedagogikk. Med en økning av barn med minoritetsspråklig bakgrunn i barnehagene blir det viktig at det kulturelle mangfoldet gjenspeiles i barnehagens innhold. Kompetanseplanen har som mål å styrke det flerkulturelle fagfeltet. Det har vært avholdt 4 samlinger med følgende tema: z Mangfold og felleskap / Flerkulturell oppvekst / Samarbeid hjem - barnehage z Bergen Språkstimulerings Program z Observasjons- og kartleggingsverktøy - Språkpermen z Barn og traumer Migrasjonspedagogene som er knyttet til Pedagogisk fagsenter Årstad, har høst 2012 og vår 2013 veiledet personalet i 55 barnehager. Alle barnehager som har utfordringer knyttet til flerspråklig arbeid, kan benytte denne tjenesten. Tjenesten er by omfattende og gjelder for alle barnehagene i Bergen. Migrasjonspedagogene kan: z Veilede på systemnivå for å utvikle og tilrettelegge barnehagens språkmiljø. z Veilede barnehagepersonalet i arbeidet med å styrke det enkelte barns språklige ferdigheter i et andrespråks perspektiv. z Bidra med kurs og opplæring for personalet i barnehagen Bergen kommune har i dag vel 15 årsverk knyttet til tospråklig assistanse. Det er høsten 2013 startet et prosjekt mellom Fagavdelingen, migrasjonspedagog og tospråklig assistent for å gi et helhetlig tilbud til barnehagene innenfor arbeid med flerspråklige barn. Prosjektet har fokus på hvordan de ulike samarbeidspartene arbeider med litteratur som virkemiddel i arbeidet med språkstimulering i barnehagen. Prosjektet avsluttes desember KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2012/

52 I praksis: marken barnehage «Verdensmusikken» Fellesskap og mangfold Det er klart for felles musikksamling med små og store fra to hus i Bergen som til sammen er Marken barnehage. Det er et stykke å gå fra det ene huset til det andre- så derfor blir det noen uker mellom hver gang vi alle samles. I mellomtiden har vi sunget, danset og lekt på avdelingene og i samlinger på det enkelte hus. Men nå er barn og voksne fra huset Marken kommet på besøk til Birken-huset. Og når vi hører introen til første sang bli spilt av barnehagens egen musikergruppe vet vi alle hvilken sang som kommer. Hola Amigo sier vi med toner og ord - ordene er spanske og betyr hei min venn -også åpner vi armene og strekker hendene frem mot hverandre - og Gustavo, som er fra Chile, spiller nydelige akkorder på gitaren sin. Og snart blir vi alle til et bølgende hav - og havet vet vi mye om - for vi har lært havsanger på flere språk. Og der hvor de aller minste barna sitter, ser vi et blått silkestoff lage både bølger og storm. Ikke lenge etter fanger de minste barna oppmerksomheten igjen - for nå kommer de arabiske kyllingene og skal feirer Id! På de minste barna sine fingre sitter små gule kyllinger som nikker så fint til oss alle.og snart danser de litt større barna rundt med nikkende hoder og øver seg på spennende lyder og arabiske ord «..hazesan sho helwin...ambedora hawlenom mapsotin» Så er det tid for ord og rytmer fra hjemmelagede kjepphester fra middelalderen - og trommerytmer fra bergenske brosteinsgater. Ri- ri - ri avsted sier kjepphestene når vi dunker rytmen i gulvet. Og fra brosteinsgatene i Bergen hører vi trommerytmen på alle fargerørene våre si gå mann- plask -plask-gå- mann -kor- det -regner. Og selvsagt prater både kjepphester og fargerør litt i munnen på hverandre- og plutselig har vi funnet på en ny rytme - og en ny fortelling. Vi vet aldri helt sikkert hvor vi ender. Men det som er sikkert er at førskolebarna holder på å øve inn en voggesang fra Cuba - og når vi har sunget, danset og lekt i over en halv time er vi veldig klar for å lytte og «lekesove» til førskolebarnas vakre sang Duerme, duerme negrito.., og til å vogge og bysse når Marit fra musikergruppen synger Jendines bådnlåt for oss. Musikk og språk Når små og store fra begge husene i Marken barnehage er samlet er 17 forskjellige nasjoner/ land representert. Vi syns vi er heldig som har en hel verden av lyder, rytmer, klanger og ord tilgjengelig hver dag - og når vi møtes i små og store grupper er det alltid et nytt ord, en morsom lyd eller en spennende rytme fra barnas verden vi kan gripe fatt i, bygge videre på og øve oss på. Og når vi voksne støtter og hjelper hverandre på at musikksamlingenes viktigste mål er gode fellesskapsopplevelser med plass til alle, - da er det egentlig ingen grenser for hva barna vil være med på å prøve ut, leke med og lære om. Da kan lyder ord og setninger blande seg med toner klanger, bevegelser og melodier og bli til barnas egne flotte fortellinger. 52 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2012/2013

53 Byen i våre hjerter Våren i Bergen er fantastisk - med mye spennende kulturaktivitet både dag og natt. Også i Marken barnehage er det mye spennende på gang om våren, for da forbereder vi oss til våre egne konserter og vi lager utstilling av fortellingene våre. Da blir det ganske travle dager i barnehagen - det blir ekstraøvinger, generalprøver og lydprøver og øving med ekstra musikere Og vi skal henge opp og plassere barnas bilder og formingsprodukter slik at det blir en fin utstilling. og...puh Men når utstillingen er montert og små og store har funnet sin plass på scenen og publikum sitter i salen -da er vi så klar! Da kommer Amigo-sangen og det blå silkehavet. De minste løfter hendene og nikker stolt med sine arabiske kyllinger Og 15 barn dunker rytmen på kjepphestene sine før 18 barn på 36 fargerør slår fast en gang for alle at «å gå mann kor det regner» i Bergen. For Marken barnehage Torill Andreassen KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2012/

54

55 Barnehagens ansatte FAKTA De ansatte i barnehagen og deres faglige og personlige kompetanse er en viktig ressurs og forutsetning for at barnehagen skal være en god arena for omsorg, lek, læring og sosial utjevning Barnehagevandring, coaching, mentorordning for nye styrere og rotasjon av ledere er tiltak for å videreutvikle godt lederskap i barnehagene. Foreldrene til barna i de kommunale barnehagene er godt fornøyd med barnehagens personale Barnehagens faglige og personlige kompetanse er barnehagens viktigste ressurs og en forutsetning for at barnehagen skal være en og arena for omsorg, lek og sosial utjevning. For Bergen kommune er det derfor viktig å sikre et godt pedagogisk personale i barnehagene. Bemanning Krav om formell utdannelse - barnehagelærerutdanning (tidligere førskolelærerutdanning) eller annen høyskoleutdanning som gir barnehagefaglig og pedagogisk utdanning - er forbeholdt barnehagens styrer og stilling som pedagogisk leder. Disse utgjør ca. en tredel av bemanningen i barnehagen. Pedagognormen er basert på antall barn over og under 3 år. Utover dette må bemanningen være tilstrekkelig til at personalet kan drive en pedagogisk virksomhet (Barnehageloven 18). Det er ikke satt krav om utdannelse for det øvrige personalet i barnehagen. Tall fra ASSS-nettverket når det gjelder andel ansatte i private og kommunale barnehager med barnehagelærerutdanning viser at Bergen kommune ligger nest høyest i nettverket med 40,7 %. Bare Trondheim kommune ligger høyere med 43,5 %. Andelen i Bergen har vært stabil de siste årene. Andel ansatte med barnehagelærerutdanning Kilde: ASSS Nettverket Hovedrapport 2013 rapporteringsåret 2012 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2012/

56 På landsbasis er andelen ansatte med barnehagelærerutdanning 33 %. I ASSS-kommunene er snittet 35 %, med en variasjon fra 26 % til 44 %. Bergen kommune ligger 5,7 prosentpoeng over snittet. Fra 2011 til 2912 har 8 av 10 kommuner hatt en økning i andelen ansatte med barnehagelærerutdanning. Det er mange faktorer som påvirker mulighetene for å rekruttere og beholde ansatte med barnehagelærerutdanning, bl.a. god tilgang på barnehagelærere, noe Bergen kommune har hatt og har. Dersom en i tillegg til barnehagelærerutdanning tar med annen pedagogisk utdanning eller fagutdanning har Bergen kommune en andel på 44 %, også dette nest høyest i nettverket. Andel ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning eller fagutdanning Kilde: ASSS Nettverket Hovedrapport 2013 rapporteringsåret 2012 Pedagogisk ledelse Barnehagene kan arbeide på mange ulike måter for å nå målene som gjelder for de tre satsingsområdene, og målene under satsingsområdene viser hva personalet må arbeide med for å virkeliggjøre og utvikle områdene på en best mulig måte. Dette krever tilrettelegging for lærende fellesskap i barnehagene. Godt lederskap er en forutsetning for at de ansatte kan ta i bruk og utvide sin kompetanse, slik at barnehagens mål kan realiseres og kvaliteten på det pedagogiske arbeidet i barnehagen sikres. Pedagogisk ledelse handler om å lede læringsarbeid ved å stimulere personalet til å reflektere over egen og barnehagens praksis, der målet er at personalet lærer av den innsikt refleksjonene gir og bruker kunnskapen i sitt videre arbeid. Byrådsavdeling for barnehage og skole har som mål å utvikle barnehagens pedagogiske ledelse gjennom ulike tiltak for styrerne og styrking av barnehagens lederteam. Pedagogisk ledelse ses i sammenheng med utvikling av barnehagen som lærende organisasjon. Styrerne i de kommunale barnehagene i Bergen deltar på årlige ledersamlinger, og de har jevnlige styrer- og områdemøter. Bergen kommune har igangsatt en rekke tiltak på lederskap i de kommunale barnehagene i Bergen. Prosjekt ledelsesutvikling Det treårige ledelsesutviklingsprosjektet startet høsten 2012 med samlinger for styrere og representanter fra barnehagens lederteam i de kommunale barnehagene. Samlingene i inneholdt forventninger til styrer og barnehagens lederteam i arbeidet med pedagogisk ledelse og utvikling av lærende fellesskap i barnehager. 56 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2012/2013

57 Høsten 2013 utvides samlingene til å omfatte hele barnehagens lederteam, og starter med opplæring i et verktøy som etterspør lederskap, se beskrivelse av Barnehagevandring lenger bak i dette kapitlet. Begrepene «pedagogisk ledelse» og «lærende organisasjon» vil bli belyst gjennom ulike teoretiske innfallsvinkler og praktiske oppgaver. Ledelsesutviklingsprosjektet skal vare i tre år og vil bestå av: z Tiltak som handler om å stimulere lederskap z Tiltak som handler om å etterspørre lederskap z Tiltak for å videreutvikle lederskap Nasjonalt program for lederutdanning Det er startet opp et nasjonalt program for lederutdanning. Dette er en utdanning for styrere /daglige ledere som har faglig ansvar, administrativt ansvar og personalansvar. 8 kommunale barnehagestyrere tok lederutdanning i I 2013 startet 20 styrere fra Bergen opp denne utdanningen, hvorav 6 kommunale styrere. Lederskolen Bergen kommune startet i 2012 opp et 4-årig program kalt lederskolen som et ledd i system for lederutvikling. Første kull begynte på studiet i 2012 og 2 styrere startet på dette. Våren 2013 startet ytterligere 3 styrere på lederskolen. I kvalitetsutviklingsplanen er det skissert ulike tiltak som handler om å etterspørre lederskap i barnehagene: Barnehagevandring Barnehagevandring er et verktøy som går ut på at leder vandrer fra avdeling til avdeling for å observere praksis. Observasjonene brukes som refleksjonsgrunnlag i oppfølgingssamtaler med ansatte i barnehagen med vekt på vekst og utvikling. Barnehagevandring følger en systematikk som sirkulerer rundt følgende aktiviteter: førsamtale, observasjon, refleksjon, justert praksis, ettersamtale. Metoden bygger på den mer generelle forståelsen av vandringsledelse, bedre kjent som Management by Walking Around. I 2013 har lederteamene i barnehagene fått en gjennomgang av teorigrunnlaget som ligger til grunn for barnehagevandring. Dette er gjort i forbindelse med lederopplæringen som startet som et treårig prosjekt høsten Lederteamene har lest teorigrunnlag om tema og har hatt både interne og eksterne forelesere om barnehagevandring. Resten av 2013 vil gå med til bearbeiding av teorigrunnlag og refleksjoner omkring hvordan barnehagevandring kan nyttes i egen virksomhet. Det legges videre opp til at det skal lages en plan for utprøving av barnehagevandring våren 2014, for å samle erfaringer for hvordan det kan være hensiktsmessig å benytte barnehagevandring hele barnehagen. Coaching Rollene i coachrelasjonen består av en coach og en fokusperson (som mottar coaching). Coachen trenger ikke å ha fagkunnskap innenfor fokuspersonens fagområde. Coachens viktigste oppgave er å fasilitere /coache fokuspersonen fram til selv å oppnå innsikt og løsninger for sine utfordringer. Coachens utfordring er å unngå å skissere eller diktere løsninger for fokuspersonen og manglende fagkunnskap vil kunne motvirke denne fallgruven for coachen. Den grunnleggende læringsfilosofien baserer seg på at innsikt og løsninger som kandidaten selv oppnår, vil befinne seg på et dypere innlæringsnivå enn om vedkommende har mottatt undervisning eller råd. Seks områdeledere og to personalrådgivere i byrådsavdeling for barnehage og skole har utdanning i veiledning og coaching. Hele kollegiet i oppfølgingsenheten tilstreber en coachende lederstil. Det betyr KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2012/

58 at det stilles flere spørsmål enn det gis svar, og der fokusperson (barnehagestyrer) stimuleres til selv å finne svar og aktivisere sin tause kunnskap etterfulgt av en handlingsforpliktelse. Tilnærmingen brukes i forbindelse med ledelsesspørsmål knyttet til de ulike lederfunksjonene, men i særdeleshet i forbindelse med pedagogiske spørsmålstillinger- I formelle og uformelle møter som i ledersamtaler, i teamsamtaler og i områdemøter legges det inn arbeidsprosesser som langt på vei er hentet fra gruppecoaching. På denne måten søkes det å oppnå kompetanseoverføring. Bergen kommune har også et konsulentnettverk ledet av HR-seksjonen. Lederne kan ta kontakt og be om både individuell coaching og gruppecoaching. HR-seksjonen velger så ut en coach som egner seg for oppdraget og som har tid og anledning til å ta oppdraget. Mentorordning Mentoring er en relasjon mellom en erfaren (mentor) og en mindre erfaren (adept). Læringsfilosofien bygger på at adepten oppnår ny innsikt ved at mentor - som har vært i tilsvarende situasjon tidligere - deler av sine erfaringer. I mentoring er det helt sentralt at mentor har relevant fagkompetanse og god innsikt i adeptens ansvarsområde for å kunne yte støtte og veiledning. Mentorprogram for styrere i barnehagen startet opp høsten Alle nye styrere vil nå få tildelt en mentor en måneds tid etter at de starter som ny styrer i kommunal barnehage. De som er mentorer er styrere med lang ledererfaring og som er gode på kommunikasjon og veiledning. Mentor skal følge opp og veilede styrer i ett år. Mentoringen starter ved at områdeleder sammen med adept peker ut hvilke områder adepten trenger å utvikle seg på i løpet av et år. Det formuleres læringsmål som skal fungere som en rettesnor for hva som har fokus i mentoringen. Dette skriftliggjøres i et målsettingsdokument. Når dokumentet er klart innkaller områdeleder mentor og adept til det første introduserende møte. Herfra vil mentor ta over ansvaret og yte veiledning i inntil 10 møter i løpet av et år. Mentor skriver et referat fra disse møtene. Referatet går i kopi til områdeleder. Etter et år avsluttes og evalueres veiledningsperioden og oppnådde resultater. Byrådsavdeling for barnehage og skole har utarbeidet en mentorhåndbok etter mønster fra Oslo kommune. Håndboka benyttes til ledere i byrådsavdelingen, rektorer og styrere. For å sikre at mentorene følges opp og utvikler sin kompetanse, følges de opp som gruppe av to områdeledere og en personalrådgiver. Det arrangeres mentormøter med kunnskap- og erfaringsdeling. I dette arbeidet vil rektorer og styrere inngå i en mentorgruppe. På barnehagesiden er det nå engasjert engasjert 6 styrere som mentorer. Fire av disse er allerede i gang som mentorer for hver sin adept. Rotasjon av ledere Områdeleder har ledersamtale med styrene to ganger i året. Når en styrer i en av de kommunale barnehagene i Bergen har arbeidet som styrer i samme barnehage i mer enn 8 år, tas spørsmålet om overføring til en annen barnehage opp i forbindelse med disse ledersamtalene («8-årsregelen»). Barnehagens pedagogiske personale Mange av tiltakene som gjelder kompetanseheving rundt satsingsområdene er for hele det pedagogiske personalet i de kommunale barnehagene. Fagavdeling barnehage ved byrådsavdeling for barnehage og skole utarbeider årlig en aktivitetsplan som konkretiserer satsingsområdene og virkemidlene i kvalitetsutviklingsplanen. Aktivitetsplanen for 2013 følger som et vedlegg til Kvalitetsmeldingen. I tillegg til dette er det igangsatt noen overbyggende tiltak rettet mot barnehagens pedagogiske personale: 58 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2012/2013

59 Veiledning av nytilsatte og nyutdannede barnehagelærere I 2009 inngikk KS og Kunnskapsdepartementet en intensjonsavtale om å få til en god veiledningsordning for nyutdannede og nytilsatte barnehagelærere. Bergen kommune som arbeidsgiver har ansvar for å etablere en veiledningsordning den første tiden i yrket. I samarbeid med Høgskolen i Bergen og NLA, Høgskolen startet Bergen kommune i 2013 et pilotprosjekt i bydelene Arna og Åsane for å utvikle et system for veiledning av nytilsatte barnehagelærere. Hovedmålet er å styrke barnehagens kvalitet gjennom god oppfølging og veiledning av nye barnehagelærere gjennom å lette overgangen fra utdanning til yrke, styrke den nyutdannedes profesjonelle identitet og styrke barnehagens veilederkompetanse og gi trygghet i rollen som veileder. Prosjektet utvider med to nye bydeler fra Målsettingen er at systemet for veiledning skal iverksettes i alle bydeler fra Samarbeidsavtale om praksisopplæring i barnehagelærerutdanning mellom Bergen kommune og Høgskolen i Bergen Bergen kommune har underskrevet ny samarbeidsavtale om praksisopplæring i barnehagelærerutdanningen med Høgskolen i Bergen. Avtalen er justert i samsvar med ny Rammeplan for barnehagelærerutdanningen. Formålet med avtalen er å legge til rette slik at praksisstudiet for studenter i barnehagelærerutdanningen gjennomføres på en tilfredsstillende måte. Samarbeidet skal bidra til gjensidig læring og utvikling. For å utvikle og kvalitetssikre barnehagens tilrettelegging for praksisstudiet i den nye barnehagelærerutdanningen er det i samarbeid med Høgskolen i Bergen utarbeidet en Plan for læring i praksis. Planen gir en oversikt over dokumentene som styrer barnehagelærerutdanningen og praksisstudiet og bygger på målene for studentens læringsutbytte i de ulike studieemnene. Barnehagens praksislærer skal i samarbeid med studenten nytte malen i planleggingen av praksisperioden i kommunale praksisbarnehager. Kompetanseutvikling for assistenter Bergen kommune satser på kompetanseheving av assistenter, og det er utviklet ulike tiltak for å heve kompetansen til assistentgruppen i barnehagene, både lokalt og sentralt. Kompetanseheving mot fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget Bergen kommune har gjennom dette prosjektet satt fokus på ufaglærte ansatte som ønsker kompetanseheving mot fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Prosjektet startet opp og det blir utført kartlegging hvert halvår. Det er utarbeidet ulike metoder i henhold til tilrettelegging for å kvalifisere ansatte, med tanke på å melde seg opp til fagprøve. De ansatte blir gruppert etter hvilken bakgrunn de har med tanke på å få utnyttet voksenretten knyttet til videregående opplæring, og ut i fra dette laget ulike læringsveier. Pr er det 324 ansatte som har vist interesse. Av disse har vel 195 ansatte gått opp til den teoretiske eksamen. 107 ansatte har bestått fagprøven og 30 ansatte er oppmeldt til fagprøve. 14 ansatte er i gang med et forsøksprosjekt (VOPA - Lønborg videregående skole), og 22 ansatte har trukket seg. Tilbud om kompetanseheving for assistenter Kompetanseheving for assistenter er et samarbeidsprosjekt mellom NLA Høgskolen og Høgskolen Stord/Haugesund i samarbeid med Utdanningsdirektoratet og fylkesmannen i Hordaland. Målgruppen er assistenter/barne- og ungdomsarbeidere, og studiet er kompetansegivende. Det var 18 assistenter/barne- og ungdomsarbeidere fra kommunale og private barnehager i Bergen som gjennomførte dette tiltaket i Nytt studietilbud starter høsten 2013 og det er tilsammen 14 søkere fra Bergen kommune. Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdannin Assistenter som arbeider i barnehagen kan ta barnehagelærerutdanning som deltidsutdanning i tilbudet Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning ved NLA Lærerhøgskolen. I 2009 ble de første kommunale assistenter/barne- og ungdomsarbeidere tatt opp til studiet. Med påfølgende opptak i KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2012/

60 2010 og 2011 er til sammen 15 assistenter/barne- og ungdomsarbeidere under utdanning. Høsten 2013 starter et nytt studieløp med 6 kommunale søkere. Basiskompetanse for assistenter Utdanningsdirektoratet har tildelt midler til et nytt kompetansehevingstiltak for nytilsatte assistenter eller andre i private og kommunale barnehager som trenger basiskompetanse om barnehagens samfunnsmandat, oppgaver ansvar og plikter. Det skal gjennomføres to kurs á 60 deltakere for assistenter med ingen eller begrenset kompetanse og erfaring fra barnehage. Kursene vil gå over fem halve dager høsten 2013 og våren 2014 og tilbyes både private og kommunale barnehager. Produksjonsindeks Produksjonsindeks eller ressursbrukindikator er en ny indikator i ASSS-sammenheng og er et mål som sammenligner ressursbruken mellom ASSS-kommunene. Den tar utgangspunkt i netto driftsutgifter og korrigerer for utgiftsbehov i tillegg til sosiale utgifter. Bergen har en ressursbruksindikator på 1,029. Det indikerer at Bergens ressursbruk til barnehage er noe over gjennomsnittet for ASSS-kommunene også når vi korrigerer for utgiftsbehovet : 1,20 1,15 1,132 1,10 1,074 1,05 1,00 0,95 0,90 1,020 0,988 1, ASSS-snitt 0,85 0,80 0,75 Korr opphold timer And ledere m/utdann And assist m/utdann Leke/oppholds areal Sum barnehage Produksjonen av barnehagetjenester måles ved hjelp av indikatorene: z Korrigerte oppholdstimer i kommunale og private barnehager i fht behovskorrigert innbyggertall z Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning z Andel assistenter med førskolelærerutdanning, fagutdanning eller annen pedagogisk utdanning z Antall m 2 leke- og oppholdsareal i kommunale og private barnehager i fht ant barnehagebarn Figuren nedenfor viser Bergens score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnehager. Produksjonsindeks barnehager 2012 Bergen kommune I 2012 var Bergens produksjon innenfor barnehager 2,9 prosent høyere enn ASSS-snittet. Bergen lå høyest på andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning med 13,2 prosent over ASSS-snittet og andel assistenter med førskolelærerutdanning, fagutdanning eller annen pedagogisk utdanning med 7,4 prosent. Bergen lå lavest på m 2 leke- og oppholdsareal med 1,2 prosent under 60 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2012/2013

61 ASSS-snittet. Endring i produksjon barnehager fra 2011 til 2012 Bergen ASSS Korrigerte oppholdstimer 2,5 1,5 Ledere m/førskoleutdanning 5,1 4,6 Assist m/ relevant utdanning 7,0 10,4 Leke/oppholdsareal 3,5 2,0 Sum 3,0 2,3 Tabellen viser hvordan produksjonen innenfor barnehager i Bergen har endret seg fra 2011 til Samlet sett gikk produksjonen i Bergen opp med 3,0 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 2,3 prosent. I Bergen økte antall assistenter med førskolelærerutdanning, fagutdanning eller annen pedagogisk utdanning mest med 7,0 prosent. Kartlegging av organisasjonskompetanse i barnehagen Kommunale barnehager har for andre gang gjennomført intern kartlegging av barnehagens samlede kompetanse. Kartleggingsverktøyet omfatter alle områdene som Rammeplan for barnehagen gir faglige føringer for. De ulike fagområdene er nå blitt redigert slik at de speiler satsingsområdene i kvalitetsoppfølgingen og satsingsområdene i «Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene ». Gjennom denne kartleggingen vurderer barnehagene organisasjonens teoretiske kunnskap og det pedagogiske arbeidet med barna på de ulike områdene. Barnehagene prioriterer også utviklingstiltak for hele eller deler av personalgruppen på de ulike områdene. Målsetting med dette verktøyet er å bruke kompetansekartleggingen til læring i personalgruppen gjennom virkemidlene pedagogisk ledelse og bruk av metoder som fremmer organisasjonslæring. Det ble i den forbindelse stilt krav til at barnehagene skal innarbeide de prioriterte utviklingstiltakene sine i en intern kompetanseutviklingsplan. Planen skal inneholde beskrivelse av tema, målsetting, målgruppe, læringsarena og metodevalg. Samtidig skal den tidsette gjennomføringen av kompetanseutviklingstiltakene. Resultatene fra kompetansekartleggingen og barnehagens kompetanseutviklingsplan inngår som en del av fagavdelingens dokumentasjon til andre runde med kvalitetsoppfølgingen i den enkelte barnehage. Kvalitetsmåling av barnehagesektoren I foreldreundersøkelsen blir de foresatte spurt om hvor fornøyd/misfornøyd de er med personalet faglige dyktighet. Personalets faglige dyktighet Godt fornøyd 68 % 70 % Middels fornøyd 28 % 27 % Lite fornøyd 3 % 1 % Vet ikke 1 % 1 % Kilde: Foreldreundersøkelsen 2013 Resultatene fra undersøkelsen våren 2013 viser at 70 % er godt fornøyd med personalets faglige dyktighet, mens 27 % er mellomfornøyd. Bydelene Åsane, Ytrebygda, Bergenhus og Arna går fram med 0,1 poeng. Snittskår for øvrige bydeler ligger stabilt fra Totalskår for personalets faglige dyktighet går samlet frem med 0,1 poeng. KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2012/

62 Personalets samarbeid med deg som foresatt Godt fornøyd 66 % 71 % Middels fornøyd 30 % 27 % Lite fornøyd 4 % 2 % Vet ikke - - Kilde: Foreldreundersøkelsen 2013 Personalets samarbeid med de foresatte vurderes også meget godt og går fram. Åsane, Laksevåg og Fana vurderes best (5,0 poeng), Årstad noe svakere med 4,8 poeng. Mest fram går Ytrebygda og Laksevåg med hhv 0,4 og 0,3 poeng. Arna, Bergenhus, Fana går fram med 0,2 poeng. Samlet oppnår personalets samarbeid 4,9 poeng, en framgang på 0,1 poeng siden KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2012/2013

63 I praksis: BRINKEN BARNEHAGE Å være en lærende organisasjon er å være på en magisk reise Personalet i Brinken har jobbet aktivt med å videreutvikle personalets relasjonskompetanse for å høyne barnehagens kvalitet og være i stand til å møte en ny tid og nye barn. En barnehage med høy kvalitet kjennetegnes av et personale som er nærværende i barnas livsverden. Voksne som er til stede i nuet sammen med barn som alle har ulikt ståsted. Voksne som viser glede i samspill, har et lekende sinn og som evner å lære sammen med barna. Voksne som stiller spørsmål og som stimulerer undring og læringsprosesser. Voksne som holder seg litt tilbake så barna kan vise sin kompetanse, voksne som er aktive og bevisste på sine indre verdier. Voksne som vet at deres kompetanse og erfaring kan fungere som støttende stillas for barna. For å øke læring og bevissthet i hele organisasjonen må hver medarbeider reflektere og arbeide med eget potensiale og egne utfordringer i forhold til relasjonskompetanse. For at hver medarbeider skal øke sin bevissthet på jobbutførelsen trenger vi å gå tett på hverandre, være åpne og villige til å dele med hverandre. Lederteamet legger til rette for ulike innfallsvinkler for det å lære om oss selv og hvordan vi virker i samspill med både barn, foreldre og kolleger. Dette er et eksempel på en øvelse som vi har gjort sammen hele personalet. I denne øvelsen har vi hatt fokus på vårt eget individuelle ståsted, men også på at hver enkelt er en del av en helhet/gruppe. Den enkeltes bidrag til fellesskapet er en viktig del av et mangfold som skal ha kvaliteten på samspill i fokus. Vi trenger alles kvalitet, «farge», for å få en god barnehage med hjertevarme. Øvelse på en planleggingsdag: Ved hjelp av Frida fargeløs (lærer i rolle), musikk, et magisk flygende teppe, 4 vakre bokser med magi og fargerike kunstkort reiste hele personalgruppen i Brinken på fantasitur. Vi leitet i alle boksene (ulike erfaringer) og hjalp Frida fargeløs å finne sin farge «purpurfarge» (tilstedeværelse, bevissthet, magi, et lekent sinn.) Den siste boksen inneholdt en skatt til hver og en. Der trakk vi et kunstkort som skulle symbolisere vår egen»farge», vår kvalitet i samspill med barn. Alle satte ord på egne samspillskvaliteter og fikk utdypende spørsmål fra resten av gruppen. Dette er et eksempel på en «leken» måte å jobbe med refleksjon og økt bevissthet på egen jobbutførelse. Siri Olsen Styrer KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2012/

64

65 Tilsyn i barnehagesektoren FAKTA Tilsyn er hjemlet i barnehagelovens 8 og 16 Bergen kommune benytter ulike metoder for tilsyn, som elektronisk tilsyn, tematilsyn, inspeksjonstilsyn og systemrevisjon Resultatene fra elektronisk og tematilsyn blir hvert år presentert på styremøter for private og kommunale barnehager. Bergen kommune som tilsynsmyndighet etter barnehageloven arbeider for at hele barnehagesektoren i Bergen skal drives i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Bergen kommune skal ha høy kvalitet og effektivitet når det gjelder forvaltningen av sin rolle som tilsynsmyndighet. Tilsyn etter lov om barnehager 16 Fagavdelingen ved byrådsavdeling for barnehage og skole har utviklet en plan for systematisk tilsyn etter Lov om barnehager av nr 64. I 2011 ble det politisk vedtatt en revidert plan for systematisk tilsyn i ikke-kommunale og kommunale barnehager i kommunen for perioden Bergen kommune var en av de første kommunene som laget en egen plan for systematisk tilsyn av barnehagene. En tilsynsplan er viktig siden den bidrar til både rettssikkerhet, legitimitet og effektivitet i tilsynet. z Rettssikkerhet støttes ved at det blir større forutsigbarhet og mer konsistens i tilsynspraksisen. z Legitimitet støttes ved at barnehager og barnehageeiere ser at det ikke er vilkårlige beslutninger som ligger til grunn forvalg av tema, barnehager og metoder for tilsyn. z Effektivitet støttes fordi kommunen gjennom strategisk og operativ planlegging av tilsynet vil få større oppmerksomhet om forholdet mellom proaktiv (veiledning, forebygging) og reaktiv (sanksjonsbruk) kontroll med barnehagene. Kommunen må se oppgaver og ressurser i sammenheng og derigjennom bevisst prioritere tilsynsvirksomheten. Et gjennomtenkt og godt beskrevet system gir også kommunen grunnlag for å gå inn i en informert, kontrollfaglig, drøfting med barnehageeiere, fylkesmann og andre som kan stille spørsmålstegn ved for eksempel hyppighet og dekningsgrad for stedlige tilsyn. Fagavdelingen ved byrådsavdeling for barnehage og skole sitt mandat i tilsynssaker er todelt. På den ene siden skal en ivareta tilsynsplikten kommunen har etter barnehageloven 16 Tilsyn. I tillegg skal en ivareta den veiledningsplikt kommunen har etter barnehageloven 8 Kommunens ansvar. Hvert år gjennomfører tilsynsmyndighet ulike typer tilsyn med barnehagene i Bergen kommune. Elektronisk tilsyn foretas årlig i samtlige barnehager. I tillegg gjennomføres forhåndsmeldte tematilsyn i mellom barnehager årlig. Utover det varslede tematilsynet utfører tilsynsmyndighet også en rekke inspeksjonstilsyn hvert år. KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2012/

66 Tilsynsmyndighet har i perioden gjennomført tematilsyn i ca. 90 % av barnehagene i Bergen. De resterende barnehagene vil få tematilsyn i løpet av Dersom det kommer nye nasjonale føringer, signalisert i Meld.st. 24 ( ) «Fremtidens barnehage», hvor det fremgår at regjeringen tar sikte på at ansvaret for å føre tilsyn med barnehagene etter barnehageloven overføres fra kommunen til fylkesmannen vil det planlagte tematilsynet utgå. Bergen kommune har en klar og tydelig rollefordeling i linjen når det kommer til oppfølging av barnehagene som barnehagemyndighet på den ene siden og kommunen som barnehageeier på andre siden. System for tilsyn med barnehagesektoren Kommunen som tilsynsmyndighet har ulike metoder for tilsyn. Tilsynsmetodene er: z Elektronisk tilsyn z Tematilsyn z Inspeksjonstilsyn z Systemrevisjon De ulike tilsynsmetodene gir tilsynsmyndighet god informasjon om ulike sider ved barnehagenes drift sett opp mot krav i Lov om barnehager med forskrifter. Barnehagene kan få enten avvik eller merknader etter et tilsyn: z Avvik: Benyttes der barnehagedriften ikke fyller barnehagelovens krav på det enkelte tilsynspunkt. z Merknad: Benyttes der lovens krav ikke er spesifikke, men der manglende retting etter hvert kan utvikle seg til avvik. Dette omfatter også de punkt der eiers tilbakemelding er uklar i forhold til eksisterende godkjenning eller til loven. Resultatene fra elektronisk tilsyn og tematilsyn blir hvert år presentert på styremøter for private og kommunale barnehager i januar måned. Elektronisk tilsyn Tilsynsmetoden er nært knyttet opp til internkontrollprinsippet. Internkontroll skal dokumentere at lover og forskrifter blir fulgt. Systematiske tiltak i barnehagen skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, utføres, organiseres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i, eller i medhold av lov. Denne tilsynsmetoden må planlegges, og tilsynet må meldes skal det kunne gjennomføres på en forsvarlig måte. Bergen kommune har innført et web-basert tilsyn etter barnehageloven i samtlige barnehager i Bergen Publicia tilsynsprogram for barnehage. Innføringen startet som en pilot i to bydeler i 2009, deretter i de resterende seks bydelene i Fra 2011 gjennomføres det årlig i alle bydelene. Programmet er innført for å kunne utføre tilsyn mer helhetlig, effektivt og strukturert, dokumentere og rapportere gjennomført tilsyn og følge opp merknader / avvik. Tilsynet synliggjør barnehagens rammebetingelser, som tilstrekkelig areal og pedagog, at barnehagen har et samarbeidsutvalg og at årsplanen er fastsatt her. Gjennomføringen av det elektroniske tilsynet har ført til en økt bevisstgjøring omkring behandling av politiattester, helsekontroll og andre sider av barnehageloven som omhandler det organisatoriske. Kommunen har erfart at et slikt elektronisk tilsyn ikke avdekker alle forhold i barnehagen, men at de må ses i sammenheng med et stedlig tilsyn. Tilsyn etter barnehageloven i samtlige barnehager i Bergen - både elektronisk og stedlig - er et vesentlig bidrag for å sikre og utvikle kvaliteten og driften i barnehagene. Nedenfor følger tabell med resultater 66 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2012/2013

67 fra elektronisk tilsyn i 2010,2011 og Tilsynet for 2012 ble gjennomført vinteren Elektronisk tilsyn Gjennomsnittlig merknader Private barnehager Kommunale barnehager Private familiebarnehager Kommunale familiebarnehager Totalt antall merknader ,65 1,67 3,75 0, ,44 1,31 1, ,01 0,61 1, Som tabellen over viser er det en klar tendens at antallet merknader i det elektroniske tilsynet går ned fra år til år. Dette kan tyde på at barnehageeiere blir mer bevisst lovens krav og forskriftenes innhold. Tilsynsmyndighet har ved enkelte anledninger avdekket at barnehagene har gitt uriktige opplysninger i det elektroniske tilsynet. På bakgrunn av dette har tilsynsmyndighet innført en praksis med å gjennomføre stikkprøver av det elektroniske tilsynet på det stedlige tilsynet. I 2012 ble det foretatt stikkprøver på opplysninger gitt i forhold til barnehageloven 19 politiattest og 20 taushetserklæring. Det var 25 av 29 barnehager som har fått avvik på ett eller begge punkt. Ved stedlig tilsyn våren 2013 var avvik i forhold til barnehagelovens 19 politiattest, og 20 taushetserklæring betydelig redusert. Totalt 6 av 42 barnehager fikk avvik for manglende rutiner ved håndtering av politiattester og manglende taushetserklæringer. Totalt 6 av 42 barnehager fikk avvik for manglende rutiner ved håndtering av politiattester og manglende taushetserklæringer. Det kan se ut som om denne type stikkprøver har en klar forebyggende effekt. Tematilsyn Tematilsyn omhandler tilsyn i forhold til enkelttema knyttet til barnehageloven og rammeplanen. Tema, antall tilsynsobjekter, tidsramme og gjennomføring velges av tilsynsmyndighet. Tilsynet gjennomføres som et stedlig tilsyn av barnehagemyndighet, med fokus på kvaliteten i den enkelte barnehage. Tilsyn etter barnehageloven er ikke knyttet opp til enkeltområder, men gjelder hele loven. Barnehageloven inneholder regler som eierne skal innfri og bør innfri. Tilsynet kan da ikke avgrenses til bare å omfatte konkrete vedtak eller rettes mot faktiske situasjoner der det foreligger et konkret lovkrav. Tilsyn med barnehagene omfatter også den generelle tjenesteproduksjonen i barnehagene som ikke er nedfelt i konkrete vedtak om omfang og kvalitet. Dette innebærer at ved valg av tematilsyn vil bruk av skjønn være aktuell tilsynsfaktor. Tematilsyn må være meldt til barnehagen/barnehageeier for å gjennomføres på en god måte. Stedlig tilsyn i barnehagen etter funn i det elektroniske tilsynet, er eksempel på tematilsyn. Meldt stedlig tilsyn gjennomføres som et dialogmøte i barnehagen jf. barnehagelovens 8 og 16. Faglig tema under tilsynet i barnehageåret 2011/2012 var foreldresamarbeid, og i barnehageåret 2012/2013 var tema «Tilstrekkelig bemanning til å drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet» (Lov om barnehager 18). Tematilsyn i barnehager planlegges og utføres på bakgrunn av risikovurderinger knyttet til følgende: z Årsmelding 2012: z For lav pedagogtetthet. z Tendens som viser lav assistentbemanning z Utvidet åpningstid z Antall barn under 3 år z Barnehager som ikke tidligere har hatt tilsyn z Ulike driftsformer/eiere KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2012/

68 z Funn i skriftlig elektronisk tilsyn z Klager/bekymringsmeldinger Temabasert stedlig tilsyn Tilsyn - årstall Totalt antall barnehager Private barnehager Kommunale barnehager Private familie barnehager Antall avvik Antall merknad Antall avvik Antall merknad Antall avvik Antall merknad Antall avvik Antall merknad Det har vært en økning på antall klager og henvendelser til tilsynsmyndighet fra publikum. Dette har ført til at tilsynsmyndighet har valgt å øke antall stedlige tilsyn. Til tross for økning i omfang av tilsynsobjekter viser tabellen en nedgang i antall avvik og merknader gitt til barnehagene. Inspeksjonstilsyn Inspeksjonstilsyn blir ofte utløst av klager og bekymringsmeldinger fra foreldre, ansatte eller andre, og tilsynet avdekker et der og da forhold. Tilsynet kan være meldt eller uanmeldt. Det foreligger formelle rutiner for gjennomføring, tilbakemelding fra tilsynsmyndighet på forhold som skal utbedres og gis som varsel om vedtak om pålegg om retting. Eier må dokumentere retting av forhold innen fastsatt frist. Ved manglende retting av forhold kan tilsynsmyndighet vedta midlertidig eller varig stenging av barnehager. Barnehageåret har tilsynsmyndighet i Bergen kommune vedtatt varig stenging av en barnehage med bakgrunn i manglende pedagogisk kvalitet på tilbudet. Fylkesmannen i Hordaland har opprettholdt kommunens stengingsvedtak. Tabellen under viser oversikt over mottatte henvendelser fra brukerne vedrørende klage og bekymringer over forhold i barnehager. Oversikten viser antall henvendelsene som har ført til stedlig tilsyn i gjeldende barnehage, antall forhold som lot seg løse ved veiledning per telefon eller ved skriftlig tilbakemelding. Henvendelser fra brukerne Henvendelse som førte Henvendelser besvart Totalt antall henvendelser Totalt antall til stedlig tilsyn per tlf/ skriftlig henvendelser Private bhg Kommunale bhg Private bhg Kommunale bhg Private bhg Kommunale bhg * *Per Systemrevisjon Denne typen tilsyn baseres ofte på statistikk og systematisert datagrunnlag innhentet gjennom kartlegging/utfylling av skjema om virksomheten. Tilsynet er basert på kostrarapportering pr KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2012/2013

69 KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet, og alle barnehager rapporterer i forhold til dette den hvert år. Denne rapporteringen blir vurdert av tilsynsmyndigheten opp mot myndighetskrav, og funn i denne kontrollen kan føre til tilsyn. z I 2010 ble 276 kommunale og private barnehager kontrollert, og det fremkom 42 funn. z I 2011 ble 292 kommunale og private barnehager kontrollert, og det fremkom 49 funn. z I 2012 ble 278 kommunale og private barnehager kontrollert, og det fremkom 79 funn. Funn i 2011 (pr ): OMRÅDER ANTALL For lav pedagogisk bemanning 39 Brukt for mye areal i forhold til godkjenning 8 Manglende midlertidig dispensasjon 0 For høy foreldrebetaling 2 Funn i 2012 (Pr ): OMRÅDER ANTALL For lav pedagogisk bemanning 54* Brukt for mye areal i forhold til godkjenning 14 Manglende midlertidig dispensasjon 4 For høy foreldrebetaling 4 For mange barn i familiebarnehage 3 z *Kontrollert opp mot presisering av norm for pedagogisk bemanning fra utdanningsdirektoratet Årsaken til økningen fra 2011 til 2012 knyttet til for lav pedagogisk bemanning finner en i presisering av norm for pedagogisk bemanning i barnehagene fra utdanningsdirektoratet. I veilederen fra utdanningsdirektoratet benyttes følgende eksempel: «Dersom en barnehage har 19 barn over tre år eller 10 barn under tre år på hel tid, det vil si ett barn mer enn normen for pedagogisk bemanning fastsetter som et minimum av pedagogisk bemanning, er det et krav om to pedagogiske ledere i full stilling». Funnene gjengitt i tabellene over både omfatter kommunale og private barnehager. Systemrevisjon viser imidlertid at barnehagene som følge av presiseringen av pedagognormen har en pedagogisk bemanning som ikke er i samsvar med lovkravet. 54 barnehager fikk varsel om pålegg om retting for å ha for lav pedagogdekning. De fleste barnehagene er imidlertid pr i tråd med kravet til pedagogdekning fordi en rekke barn etter regnes som over tre år, med den konsekvens at det i loven stilles andre krav til både areal og bemanning. Det er likevel viktig å varsle avvikene fra bemanningsnormen slik at det gis et tydelig signal om at det ikke er akseptabelt og gå med for lav bemanning i høstsemesteret på grunn av opptak av yngre barn for så å komme i tråd med pedagogbemanning pr. 1.januar. Kravet om tilstrekkelig pedagogisk bemanning gjelder hele barnehageåret. Når fagavdeling ved byrådsavdeling for barnehage og skole avdekker avvik følges dette opp til avviket er lukket. KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2012/

70 I praksis: KRISTIANBORG BARNEHAGE Tilsyn i barnehagen Det er veldig bra med tilsyn i barnehagen for å sikre at det tilbudet barnehagen gir barna er av god kvalitet. Tilsyn sikrer også at barnehagen følger de lover og forskrifter som er satt for barnehagen. Kommunen får gjennom tilsyn se hva som skjer i barnehagen og hvordan en jobber. Barnehagen skal være et godt sted å være for hvert enkelt barn og foreldrene skal være trygge når de overlater barna til oss. Tilsyn er med og viser om barnehagen gjør dette og om en oppnår de målene som er satt. Wenche Stuestøl Hjellestad styrer 70 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2012/2013

71

72 Barnehageutbygging FAKTA For femte år på rad har alle barn med lovfestet rett fått et tilbud om barnehageplass i en av byens barnehager barn hadde en barnehageplass i kommunen pr. september Elektronisk utsendelse av tilbud og mulighet for å svare elektronisk ble innført i Plan for barnehageutbygging Plan for barnehageutbygging ble vedtatt av bystyret i 2011 og inneholder en oversikt over hvilke kommunale og private utbyggingsprosjekter som skal prioriteres fremover og hvilke tiltak som må igangsettes om barna skal få barnehageplass hvor behovet er. I plan for barnehageutbygging prioriteres tiltak i bydeler hvor dekningen er lavest og hvor det forventes størst vekst i barnetallet. For å nå målet om full behovsdekning har bystyret i 2012 vedtatt prinsipper som skal legges til grunn for barnehageutbyggingen slik at god fremdrift sikres, blant annet prosjektorganisering av barnehageutbygging, prioritering av alle avdelinger og etater i kommunen, justert arealnorm og vilkår for kommunalt tilskudd til ikke kommunale barnehager m.m. Det er i tillegg vedtatt egne retningslinjer for tildeling av kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager når det gjelder nyetableringer, utvidelser og salg/overdragelse av barnehager. Disse retningslinjene gjelder for tiltak som ikke inngår i plan for barnehageutbygging. Våren 2013 er det utarbeidet nye barnetallsprognoser. Disse viser at barnetallet i kommunen forventes å stige i årene fremover. Antall barn i kommunen mellom 1-5 år vil være i Dette er noe høyere enn det som tidligere ble anslått i forrige barnetallsprognoser. En vil derfor fortsette å etablere nye barnehageplasser både i privat og kommunal regi, men dette er avhengig av reguleringsplaner gjennomføres som planlagt, at det er ledig kapasitet hos entreprenører og at fremdrift blant de private barnehageeierne er i tråd med vedtatt plan for barnehageutbygging. De kommunale prosjektene etableres hovedsakelig i sentrumsnære områder hvor det er stort behov for plasser. Det er vedtatt bydelsvis prioritering til barnehageplass, som innebærer at kommunen skal arbeide for at alle barn som ønsker barnehageplass skal få plass i ønsket bydel når de ønsker det. For å realisere målet om full behovsdekning som er anslått til 97 % i barnehageutbyggingsplanen vil det være nødvendig å opprette rundt 200 barnehageplasser utover vedtatt barnehageutbyggingsplan. Barnehageutbygging 2012/2013 Følgende tiltak i kommunal (K) og privat (P) regi er gjennomført barnehageåret 2012/2013: z Søreide menighetsbarnehage (P, Ytrebygda). Utvidelse z Sandslimarka (P, Ytrebygda). Utvidelse z Læringsverkstedet (P, Fana). Ny barnehage z Kvernslåtten (P, Ytrebygda). Utvidelse z Fantoft Gård (P, Årstad). Utvidelse z Kulur Steinsvikkroken. (P, Ytrebygda). Ny barnehage z Capella (P, Ytrebygda). Ny barnehage 72 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2012/2013

73 z Ny Krohnborg (K, Årstad). Utvidelse z Neshaugane (P, Arna). Ny barnehage z Sion menighet (P, Ytrebygda). Utvidelse z Pinnelien (K, Årstad). Utvidelse, august 2013 z Eplekarten (P, Fana). Utvidelse z Nykirken menighetsbarnehage (P, Bergenhus) Utvidelse z Trengereid oppveksttun (K, Arna) Ny Samlet utgjorde disse tiltakene 424 nye barnehageplasser i barnehageåret 2012/2013. De fleste av disse plassene ble etablert i løpet av høsten Igangsatte kommunale barnehageutbyggingsprosjekter barnehageåret 2012/2013 er Solheimslien barnehage (Årstad bydel), Valheim barnehage (Laksevåg bydel) og Sollien barnehage (Årstad bydel). Barnehagene ligger i områder hvor det er etterspørsel og behov for barnehageplasser. Disse prosjektene forventes ferdigstilt i Dekningsgraden som viser antall barn med barnehageplass sett opp mot antall barn fra 1-5 år bosatt i kommunen, har økt fra år til år takket være målbevisst satsing på etablering av nye plasser. 91,1 % av barna fra 1-5 år hadde barnehageplass i kommunen i 2012 (Kostra). Tabellen under viser dekningsgrad i Bergen sammenliknet med andre storbyer i 2012: Andel barn 1-5 år med barnehageplass Bergen Oslo Trondheim Stavanger 91,1 % 85,3 % 95,3 % 89,6 % Plan for de midlertidige barnehagene Ved årsskiftet 2012/13 var det til sammen åtte midlertidige barnehager i drift i Bergen kommune. Barna i disse barnehagene har permanent plass i midlertidig bygg. Byrådet vedtok våren 2013 en plan for de midlertidige barnehagene. For de kommunale barnehagebyggene søkes det om nødvendige godkjenninger for forlenget drift ut Dette gjelder barnehagene Montana, Ytrebygda, Storetveit, Olsvik, Kristianborg, Nygårdsparken, Indre Arna, Kniksenplass og Marken (avdeling Birkebeiner). I perioden frem mot 2016 vil de midlertidige byggene bli avviklet etter hvert som det er etablert tilstrekkelig med permanente barnehageplasser i bydelene som disse barna kan benytte. Det ble i tillegg vedtatt at det skal utarbeides en vedlikeholdsplan for de innleide paviljongene. Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap ivaretar vedlikehold av de midlertidige barnehagebyggene. Barnehageopptaket våren 2013 Bergen kommune har våren 2013 oppfylt den nasjonale lovfestede retten til barnehageplass for 5. år på rad. For å ha rett på barnehageplass etter lovverket må følgende vilkår oppfylles: z Barnet må ha fylt ett år innen 31.august z Det må søkes innen søknadsfrist som er 1.mars z En må ønske barnehageplass innen 31.august Tall for hovedopptaket våren 2013 viser at det var 2771 søkere med lovfestet rett som søkte barnehageplass i Bergen kommune, 249 færre barn enn ved hovedopptaket i Av de totalt 2771 søkerne ved hovedopptaket, har 77 prosent søkt en barnehage i bydelen de bor i som første prioritet. De resterende 23 prosent som søkte valgte en barnehage i en annen bydel enn de bor i som første prioritet. Pr. september 2013 hadde barn en barnehageplass. I tillegg fikk 199 barn som er født etter 1. september KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2012/

74 2012, og som dermed ikke har lovfestet rett, har fått tilbud om barnehageplass. Hovedopptaket i 2013 var avsluttet 4. juni, nesten 3 uker tidligere enn planlagt. I tillegg til hovedopptaket gjennomfører kommunen overflyttingsopptak og kontinuerlige suppleringsopptak som foregår hele året når det er ledige plasser i barnehagene. Bergen kommune har tidligere vedtatt bydelsvis prioritering til barnehageplass og for tredje år på rad prioriterte de kommunale barnehagene hvilken bostedsbydel barnet har ved tildeling av plass. Kommunen har en stor andel private barnehager, som kan ha egne opptakskretser og opptakskriterier som går foran bydelsvis prioritet. Barn med lovpålagt prioritet, søskenprioritet og personalbarn har fortrinnsrett som går foran bydelsvis prioritering. Under følger en oversikt over hvor stor andel barn som har plass i bostedsbydel pr. september 2011, 2012 og Andel barn (1-5 år) som har plass i bostedsbydel (%) Bydel Pr Pr Pr Arna 92,88 93,85 93,76 Bergenhus 71,18 72,34 74,37 Fana 83,06 83,5 83,39 Fyllingsdalen 78,69 79,18 80,83 Laksevåg 92,1 93,02 92,26 Ytrebygda 77,49 76,4 75,78 Årstad 80,4 79,6 80,14 Åsane 90,07 91,43 91,05 Tallene over må ses i sammenheng med at ikke alle søkere har ønsket plass i egen bostedsbydel. En rekke søkere bor også like ved en bydelsgrense, og i disse tilfellene er derfor naturlig å søke plass i en tilgrensende bydel. Andre søker barnehageplass i nærhet til arbeidssted. Under følger en oversikt over hvor stor andel av barna som har fått plass og som har søkt om plass i den bydelen de bor. Andel barn som har fått plass i den bydelen de bor med oppstart august 2013 (%) Bydel Antall barn som har fått plass i bostedsbydel Arna 100 % Bergenhus 88 % Fana 97 % Fyllingsdalen 100 % Laksevåg 86 % Ytrebygda 100 % Årstad 74 % Åsane 100 % Tabellen over inneholder alle barn som har fått plass i egen bydel ved overflyttingsopptak, suppleringsopptak og hovedopptak med oppstart i august I 2012 var det en del barn som ikke fikk plass i egen bydel, men som har fått det ved overflyttingsopptak i Eksempelvis så fikk alle barn i Arna bydel som ønsket det, det vil si 100 %, plass i samme bydel. Når det gjelder Laksevåg bydel var det til sammenlikning 86 % av barna som fikk plass i samme bydel. Elektronisk tilbud/svar For hovedopptaket 2013 tok Bergen kommunen i bruk elektronisk utsendelse av tilbud via meldingstjenesten i Altinn. Bergen kommune er en av landets første kommuner som gjennomfører en fullelektronisk barnehageportal. Elektronisk utsendelse av tilbud er godt mottatt av foresatte. Søker kan lese 74 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2012/2013

75 tilbudet ved å logge seg på eller via Din side - privat. Dersom tilbudet ikke leses innen 2 dager sendes tilbudsbrevet automatisk som ordinær post. Det var hele 61 % av søkerne/foresatte som leste tilbudet på altinn.no. (2299 av 3795). Hele 57 % av disse søkerne ba i tillegg om å få brevet tilsendt pr. post (2153 av 3795). Systemet er nytt og en regner med at dette er en årsak til at så mange ønsker å få tilbudet skriftlig i tillegg. Erfaring viser at dette vil endres ved økt bruk av systemet. Det ble også lagt til rette for mulighet til å svare på tilbud om plass elektronisk. Mange foresatte benyttet denne formen for svar, som medførte at svarprosessen tok kortere tid og forkortet den videre saksgangen i opptaket. Det nye systemet har en høy grad av brukervennlighet for foresatte, og det går kort tid fra tilbudet er registrert i barnehagen til foresatte mottar det. Samtidig som det er enklere for foresatte å besvare tilbudene når det kan gjøres elektronisk. Dispensasjoner I lov om barnehager 17 og 18 åpnes det opp for at kommunen som barnehagemyndighet kan det i tilfeller hvor det ikke kan skaffes til veie personale som oppfyller utdanningskravet, innvilges dispensasjon. Dette er nærmere regulert i forskrift om midlertidig og varig dispensasjon og unntak fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder. Av tabellene under ser en at antall dispensasjoner har holdt seg stabilt de siste årene på tross av en økning i antall barnehageplasser. Antall barnehager med dispensasjoner i 2012 var 29 private og 3 kommunale barnehager. År Antall dispensasjoner Antall dispensasjoner varierer til enhver tid og noen dispensasjoner har en varighet på bare 3 måneder. Midlertidig dispensasjon kan innvilges for inntil ett år av gangen. Ved midlertidig dispensasjon fra utdanningskravet til styrer og pedagogisk leder, stiller kommunen vilkår om regelmessig pedagogisk veiledning Fysisk miljø i kommunale barnehager Mange av de kommunale barnehagene er bygget før 1990 og har behov for en mer tidsriktig standard tilpasset dagens driftsformer. Våren 2013 har bystyret vedtatt en overordnet plan for vedlikehold av kommunens eiendom for perioden Planen gjelder for barnehagene og den øvrige delen av kommunens bygningsmasse som ikke er boliger. Etter planen skal tilstandsrapporter, som nå utarbeides for skolebyggene, utarbeides for de kommunale barnehagebyggene i I sammenheng med utarbeidelse av tilstandskartlegginger for barnehagebyggene må en vurdere arbeidet med å oppjustere eksisterende kommunale barnehager til tidsriktig standard og utforming tilpasset dagens behov. Barnehagenes uteareal er en viktig arena for barns utfoldelse, utvikling og læring og må derfor tilrettelegges for allsidig lek i et fysisk og sosialt trygt miljø. Byrådsavdeling for barnehage og skole avsetter årlig midler til oppgradering av kommunale barnehagers uteareal - fortrinnsvis til lekeplassutstyr. Det har vært inngått et samarbeid mellom byrådsavdeling for barnehage og skole og barnas byrom/grønn etat, om oppgradering av utearealer i barnehager og skoler. Høsten 2012 vedtok byrådet «Barnas byrom bruk av investeringsmidler », (sak 1464/12), hvor det ble vedtatt prinsipper for oppgradering KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2012/

76 av utearealene og redegjort for tiltak i August 2013 er det sendt ut nytt rundskriv til de kommunale barnehagene med mulighet for å søke om oppgradering av utearealet. Godkjenning av barnehager etter lov om barnehager 10 Det er kommunen som lokal barnehagemyndighet som skal godkjenne barnehager. Før en barnehage tas i drift, skal kommunen, ved Fagavdeling barnehage og skole som endelig godkjenningsmyndighet påse at krav stilt i barnehageloven og i annet lovverk er innfridd. Fagavdeling barnehage og skole samarbeider med andre etater i kommunen slik at dette blir en god og effektiv prosess. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. Etat for helsetjenester er en kommunal etat som er delegert myndighet av statens helsetilsyn til å forvalte og følge opp forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. Forskriften blir ofte omtalt som «barnas arbeidsmiljølov» og legger opp til et systematisk arbeid for å bedre barn og unges arbeidsmiljø. I godkjenningen settes det blant annet krav til internkontroll, renhold, vedlikehold, inneklima, sikkerhet smittevern osv. Etaten har tilsyn med både kommunale og private barnehager i kommunen etter forskriften. Etat for helsetjenester gjennomfører både meldte og uanmeldte tilsyn i kommunale og private barnehager. I tillegg må virksomheter som endrer eier eller får utvidelse/nybygg søke om ny helseverngodkjenning. Barnehageåret 2012/2013 manglet følgende kommunale barnehager ny helseverngodkjenning etter endring av driften: Rolland/Ulsetåsen og Liakroken barnehage. I tillegg er det rettinger/forhold som gjenstår for å få godkjenning på Kniksen plass og Indre Arna barnehage. Radon er en radioaktiv gass som dannes naturlig i grunnen og siver inn med jordluft gjennom sprekker og utettheter mellom byggegrunn og bygning. Statens strålevern anbefaler at alle bygg bør ha så lave radonverdier som mulig, jf. strålevernsforskriften. Som følge av ny strålevernsforskrift fra 2011 har Bergen kommune igangsatt radonmålinger i alle barnehagebygg og det skal utføres eventuelle tiltak mot radon innen utgangen av Våren 2013 har helsedirektoratet sendt ut på høring et forslag om ny veileder til forskriften, og en går inn for å erstatte nåværende veileder med to nye. En for barnehagen, «Miljø og helse i barnehagen» og en for skolen «Miljø og helse i skolen». Forslag til ny veileder kommer blant annet som følge av ny kunnskap om miljøfaktorens betydning på barn og unges helse og trivsel i barnehage og skole, endringer i annen lovvgivning (barnehagelov, opplæringslov) og nye driftsformer og bygningstyper. Veilederen er blant annet myntet på personell og myndigheter som arbeider i og med barnehager og skoler. Kvalitetsmåling av barnehagenes fysiske miljø I brukerundersøkelsen er foresatte spurt om ulike forhold knyttet til fysisk miljø, tilfredshet med barnehagenes uteområder, tilfredshet med barnehagenes inneområder og tilfredshet med det fysiske miljøet generelt. Generelt er det små endringer fra forrige brukerundersøkelse gjennomført i Tilfredshet med fysisk miljø Godt fornøyd 43 % 43 % Middels fornøyd 49 % 50 % Lite fornøyd 8 % 7 % Vet ikke - - Kilde: Foreldreundersøkelsen 2013 Fra brukerundersøkelsen i 2011 er det en liten forbedring i tilfredsheten med det fysiske miljøet blant de foresatte, og noen færre som er misfornøyd med det fysiske miljøet. 76 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2012/2013

77 Tilfredshet med barnehagenes uteområder Godt fornøyd 48 % 47 % Middels fornøyd 44 % 44 % Lite fornøyd 8 % 8 % Vet ikke - - Kilde: Foreldreundersøkelsen 2013 Barnehagens uteområder er blant de forhold som skårer svakest og det er hhv. 44 prosent som er mellomfornøyde og 8 prosent misfornøyde. Andelen som er fornøyd har sunket fra 52 % i 2010 til 48 % i 2011, og snittskår for kommunen ligger nå på 4,4, som er samme nivå som i Med unntak av Årstad (som går fram 0,2 poeng) og Åsane (stabil) går alle bydelene tilbake fra forrige måling. Tilfredshet med barnehagenes inneområder Godt fornøyd 38 % 38 % Middels fornøyd 55 % 56 % Lite fornøyd 7 % 6 % Vet ikke - - Kilde: Foreldreundersøkelsen % av de foresatte er fornøyd med inneområdene, mens 55 % er mellomfornøyde. Samlet vurderes inneområdene en del svakere enn uteområdene - som tidligere år. Som i 2010 skårer Fyllingsdalen noe bedre enn snittet, mens Arna skårer noe svakere. KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2012/

78 I praksis: MONTANA BARNEHAGE Flytte i ny barnehage En tilværelse som midlertidig barnehage er snart over for små og store i Montana barnehage. På nyåret flytter hele barnehagen over til nytt og spennende bygg i Sollien barnehage. Da er vår tid med midlertidig barnehagedrift over. Vi vil dermed få en visshet om at rutinene vi skaper, innredning, gruppedeling m.m. skal forbli permanente - i den forstand at dette endres fordi vi selv ser endringen som nødvendig - ikke som et resultat av at driften skal brytes opp. Høsten går fort. Vi har nettopp begynt forberedelser til Sollien barnehage. Hvordan skal barnas gruppestørrelser være? Hvordan skal vi fordele rommene? Hvilke aktiviteter skal foregå hvor? Hvordan skal vi innrede, og hvilket spillerom har vi for innredning? Vi har nedsatt en gruppe som skal være pådriver i prosessen. Vi har også snakket om muligheten for å gå på besøk i andre barnehager. Ved å besøke andre barnehager kan vi selv oppnå større bevissthet omkring hva rommet forteller om den pedagogiske tenkingen som foregår i barnehagen. En stor utfordring blir også å legge til rette for god lek og læring. Vi har allerede begynt en prosess på å skape godt lekemiljø i Montana. Denne prosessen vil vi ta med oss i Sollien barnehage, samtidig som vi også vil ta inn kompetent drahjelp utenfra. Vår nye barnehage ser spennende ut. Det er et bygg tegnet av arkitekt, og med barnehagedrift som formål. Arkitekten har latt seg inspirere av legoklosser m.h.t form og farge. Bygget er tilpasset moderne barnehagedrift og med muligheter for fleksible løsninger. Når vi flytter inn i Sollien barnehage får vi fremdeles nydelig utsikt over byen, nærhet til fjellet og naturen, og nærhet til lærerhøgskolen på Landås. Små og store går jevnlig på tur til Sollien barnehage, for å følge med fremdriften. Nå er det ekstra kjekt å følge med, ettersom anleggsarbeiderne har begynt å sette på plass utelekeapparater. De eldste barna er meget fornøyd. De har observert at der er kommet et «klatrestativ bare for de store! Den har rutsjebane som er for bratt for de små». Jo, den nye barnehagen ser absolutt lovende ut. Vi gleder oss alle sammen! Bjørg Askildsen Styrer 78 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2012/2013

79 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2012/

80 Formgivning: Seksjon informasjon, Bergen kommune Kvalitetsmelding for barnehagene i Bergen 2012/ KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2012/2013