Ferjefri E39 teknologiske løysingar

Transkript

1 Ferjefri E39 Nasjonal oppstartkonferanse, Stavanger 25. mars 2011 Ferjefri E39 teknologiske løysingar Lidvard Skorpa Statens vegvesen Region vest

2

3 Kvifor eit eige prosjekt på teknologi for fjordkryssingar? Kjenneteikn for ekstreme fjordkryssingar: Breidde: 2-6 km Djupne: m Varierande grad av eksponering for naturlaster (bølger, straum, vind) Betydeleg skipstrafikk

4 Teknologi i endering Ny teknologi har gitt oss moderne ferjer, men vi kan ikkje stoppe der!

5 Status for teknologiutvikling av fjordkryssingar i Norge, våren 2009 Undersjøiske fjelltunnelar kontinuerleg utvikling så langt 7888 m lengde, 287 m djupne. Faste bruer hengebru med planlagt hovedspenn på 1310 m. Flytebruer lite har skjedd sidan Nordhordlandsbrua vart opna i Rørbruer lite har skjedd sidan Høgsfjordprosjektet vart skrinlagt i Senketunnel Bjørvikatunnelen under bygging. Utvikling av konstruksjonar offshore, både faste og flytande, på stadig større djupne.

6 Skal dei gjenverande grensesprengjande fjordkryssingane kunne løysast må vi: Utvikle ny teknologi Opparbeide ny kompetanse Behov for eit teknologiutviklingsprosjekt Dette vil krevje målretta og langsiktig arbeid

7 Mulighetsstudie kryssing av Sognefjorden Lavik Oppedal Ekstrem fjordkryssing: Breidde: ca. 3,7 km Djupne: over 1250 m, brådjupt om lag 1500 m til fjell Skjerma for havbølger E39 - Store cruiseskip må kunne passere

8 Målsetjing mulighetsstudien Gje svar, på konseptnivå, på om det vil vere teknisk muleg å krysse Sognefjorden. Peike mot kva alternative løysingar som er mest realistisk ut frå forventa teknologiutvikling. Del av eit større arbeid om utvikling av fjordkryssingsteknologi i samband med ein ferjefri E39, Kyststamvegen. Ligge i forkant med teknologiutvikling i forhold til konkrete prosjekt som kan bli aktuelle.

9 Rammene for mulighetsstudien Starta våren 2009 etter initiativ frå regionvegsjefen, Region vest. Etablert prosjektgruppe, samansett av fagfolk frå Statens vegvesen og konsulentar. Etablert som stort prosjekt under Prosjektavdelinga, Region vest frå Fokus på fagleg kompetanse og tidlegare erfaring frå relevante store prosjekt (bruer og offshore).

10 Ulike kryssingsmetodar: Sognefjorden Hengebru Flytebru m/kombinasjonar Rørbru (Fjelltunnel ikkje aktuelt her)

11 Fjordkryssingar, KVU E39 Aksdal-Bergen

12 Fjordkryssingar, KVU E39 Skei- Ålesund

13 Undersjøiske fjelltunnelar for biltrafikk: - Bømlafjordtunnelen: lengde 7888 m - Eiksundtunnelen: djupne 287 m - Rogfast: lengde ca 25 km (to løp), djupne ca 380 m - Sognefjorden: djupne over 1500 m

14 Hafast og Fefast Over 600 m djupne, lengde km, to løp

15 Lengste hovedspenn for hengebruer: Hardangerbrua Storebælt Akashi-Kaikyo Bridge Strait of Messina Bridge Sognefjorden 1310 m 1624 m 1991 m 3300 m 3700 m

16 Utvikling av ny teknologi for ferjefrie fjordkryssingar Hengebru over Hardangerfjorden Sognefjorden Hengebruløysing: Hovedspenn på nesten det tredoble av Hardangerbrua, og nesten dobbelt så langt hovedspenn som det lengste i verda i dag! Er det mulig å korte ned spennvidda ved å bygge brutårn fundamentert på flytande pontongar?

17 Fakta om Hardangerbrua Lengde hovedspenn: 1310 m Tårnhøgde: 201,5 m Brubjelke: 18,3m x 3,25 m

18 Akashi-Kaikyo Bridge Verdas lengste hengebruspenn

19 Bru over Messinastredet og Golden Gate

20 Utfordring for lange hengebruer Nytt norsk hengebrukonsept for lange spenn (over ca 1500 m): Forutset slank konstruksjon Unngå aerodynamisk-instabilitet ved kabelkonfigurasjon splitta kjørebane

21 Hengebru over Sognefjorden

22 Hengebru over Sognefjorden

23 Alternativ med fundamentering på flytande pontongar

24 Hengebru over Korsfjorden

25 Lange flytebruer: Nordhordlandsbrua: (flytedelen) (separate pontongar, endeforankring) Evergreen Point Floating Bridge: (kontinuerlig pontong, sideforankring) William R. Bennet Bridge: Sognefjorden: 1246 m 2300 m ca. 700 m 3700 m

26 Evergreen Point Floating Bridge Lake Washington, USA Begrensa skipstrafikk på innsjøen.

27 Utvikling av ny teknologi for ferjefrie fjordkryssingar Nordhordlandsbrua Endeforankra, lengde på flytedelen 1246 m Sognefjorden Flytebruløysing: Problem med fundament for endeforankring på grunn av at det er så brådjupt. Flytedel vil bli om lag 3 gonger så lang.

28 Ulike prinsipp for flytebruer: Seglingslei: Midtfjords eller i strandsonen Forankring av flytebrudelen: Endeforankra eller sideforankra Trafikal løysing for kryssing av skipsleia: Fast eller bevegeleg bru over skipsleia, eller rørbru under skipsleia

29 Ved endeforankra, bogeforma konstruksjonar, må tverrsnittet utvidast for å bli stivt nok.

30 Flytebru over Sognefjorden (seglingslei midtfjords)

31 Flytebru over Sognefjorden (seglingslei midtfjords)

32 Eitpar -av mange -flytebruvariantar som er vurdert Kombinasjon med klaffbru over skipsleia midtfjords Kombinasjon med rørbru under skipsleia midtfjords

33 Flytebru over Sognefjorden (seglingslei midtfjords)

34 Flytebru over Sognefjorden (seglingslei i strandsonen)

35 Flytebru over Sognefjorden (seglingslei i strandsonen)

36 Flytebru kombinert med rørbru i strandsonen:

37 Endeforankra flytebru, Storfjorden

38 Sideforankra rørbru over Bjørnafjorden

39 Neddykka rørbru: (Ingen er bygde hittil) Høgsfjordbrua: 1400 m Messinastredet: ca. 5 km Prototype Kina: 100 m Sognefjorden: 3700 m

40 Utvikling av ny teknologi for ferjefrie fjordkryssingar Planlagt rørbru over Høgsfjorden Godkjend som kryssingsmetode (1998), men ikkje bygd Sognefjorden Rørbruløysing: Krav til separat rømningstunnel. Problem med forankring på så stort djup! Mulig løysing med pontongar på overflata.

41 Rørbruer: Opptak av vertikale krefter: Forankra til overflata med pontongar Forankra til botn med strekkstag Opptak av horisontale krefter: Endeforankra, bua form Vertikale eller skrå strekkstag

42 Rørbru av to krumme rør, forbundne med riglar, med pontongar på overflata.

43 To parallelle rør (envegsretta trafikk, rømningsveg)

44 Rørbru over Sognefjorden

45 Rørbru over Sognefjorden

46 Rørbru med skrå strekkstagforankring:

47

48 Skrå strekkstagforankra rørbru:

49 Fjordkryssingsprosjektet Mulighetsstudien for kryssing av Sognefjorden: Idefasen er gjennomført, vi er i gang med dokumentasjonsfasen. Vi har grunn til å tru at det vil vere teknisk mulig å krysse Sognefjorden med både hengebru, flytebru og rørbru Vi har opparbeida kunnskap for andre fjordkryssingar Konklusjon: Det er grunnlag for å fortsetje arbeidet med utvikling av ny teknologi for fjordkryssingar

50 Fjordkryssingsprosjektet Studier av konkrete fjordkryssingar I samband med KVU-arbeidet: Det synes mulig å bygge faste forbindelsar over alle fjordane som er vurderte Ikkje alle kryssingsmetodane passar alle stader Det er stor usikkerhet knytta til kostnadsoverslag Det må gjennomførast meir detaljerte forprosjekt før endeleg valg av kryssingsløysing

51 Berre fantasi. eller?? - Å gå frå ide til realisering krev målretta, langsiktig satsing!

52 Kven trudde i åra at det kunne stå konstruksjonar midt ute i Nordsjøen?

53 Ekofisktanken: 70 m djupne (1973) Trollplatforma: 303 m djupne (1995) Flytande platformer (TLP) forankra på over 1500 m djupne

54 Millau viadukt (324 m høgt tårn) 270 m frå dalbotnen opp til kjørebana!

55 Vidare arbeid Fullføring av mulighetsstudien Utarbeiding av dokumentasjon for gjennomførbarhet av alternative løysingar frå idefasen Avklaringar vedrørande sikkerhet (byggefase, for trafikantar, skipsfart, kollaps av konstruksjon mv.) Andre forhold som kostnader, miljø, osv.

56 Fjordkryssingsprosjektet Fjordkryssingar som tidlegare var rekna som umulige synes no å vere mulige inna rimeleg nær framtid. Vidareføring krev engasjement og bevisst satsing av både fagfolk og politikarar.

57 At fylkespolitikarane har uttrykt eit klart mål om at E39 Kyststamvegen mellom Kristiansand og Trondheim skal bli ferjefri på sikt er eit sterkt insitament i det vidare arbeidet!

58 - Takk for oppmerksomheten!