Politikardagen Hermansverk 21. september Fjordkryssingar Teknologi

Transkript

1 Politikardagen Hermansverk 21. september 2010 Fjordkryssingar Teknologi Kjartan Johan Hove Statens vegvesen Region vest

2 Kyststamvegen Kristiansand - Trondheim Halsafjorden Moldefjorden Storfjord Voldafjorden Nordfjord Sognefjorden Bjørnefjorden Boknafjorden

3 Kvifor eit eige prosjekt på teknologi for fjordkryssingar Dei enkle fjordkryssingane er bygde Dei ekstreme fjordkryssingane gjenstår - Fjordkryssingane er viktige for utvikling av landevegs kommunikasjon: - Ferjer blir oppfatta som barrierar i næringsutvikling - Manglande ny kunnskap og teknologi avgrensar det politiske handlingsrommet

4 Teknologi i endering Tidlegare samferdselsminister Liv Signe Navarsete: (Vestlandskonferansen, september 2009) Kyststamvegen er livsnerva på Vestlandet. Draumen min er ein trygg, ferjefri kyststamveg frå Kristiansand til Trondheim.

5 Mulighetsstudie kryssing av Sognefjorden Lavik Oppedal Ekstrem fjordkryssing: Breidde: ca 3,7 km Djupne: over 1250 m, brådjupt om lag 1500 m til fjell Store cruiseskip må kunne passere

6 Sognefjorden ved Lavik-Oppedal Kvifor kryssing av Sognefjorden ved Lavik Oppedal som utgangspunkt for mulighetsstudien? Klarar vi å krysse Sognefjorden her, klarar vi alle dei andre fjordkryssingane langs Kyststamvegen!

7 Mål med mulighetsstudien Sognefjorden Gi svar på om det vil vere teknisk muleg å krysse Sognefjorden Peike mot kva alternative løysingar er mest realistisk ut frå forventa kunnskapsutvikling Del av eit større arbeid om utvikling av fjordkryssingsteknologi i samband med Kyststamvegen Skal bidra til å utvikle teknologi og kompetanse, slik at Statens vegvesen vil vere i stand til å gjennomføre slike kryssingar i løpet av år Ligge i forkant med teknologi i forhold til prosjekt som kan kome opp (Hordfast, Mjøsbrua, osv)

8 Utvikling av ny teknologi for ferjefrie fjordkryssingar Sognefjorden Aktuelle kryssingsmetodar: Hengebru Flytebru m/kombinasjonar Rørbru

9 Status Ulike kryssingsmetodar Hengebruer: Lengste hovedspenn: Hardangerbrua 1310 m Akashi-Kaikyo Bridge 1991 m Messinastredet 3300 m Sognefjorden 3700 m

10 Utvikling av ny teknologi for ferjefrie fjordkryssingar Hengebru over Hardangerfjorden Lengde på hovedspenn 1310 m Sognefjorden Hengebruløysing: Hovedspenn på ca 3,7 km nesten det tredoble av Hardangerbrua, og nesten dobbelt så langt hovedspenn som det lengste i verda i dag! Ingen problem med skipsleia Er det mulig å korte ned spennvidda ved å bygge brutårn fundamentert på neddykka flytande pontongar?

11 Alternativ fundamentering for å reduserer spennlengde

12 Status Ulike kryssingsmetodar Flytebruer: Nordhordlandsbrua: 1246 m (flytedelen) Okanangan Lake: 700 m Sognefjorden: 3700 m

13 Utvikling av ny teknologi for ferjefrie fjordkryssingar Nordhordlandsbrua Endeforankra, lengde på flytedelen 1246 m Sognefjorden Flytebruløysing: Problemer med skipsleia på grunn av at det er så brådjupt. Kva finns av alternative løysingar? Stor breidde for flytebru som berre er endeforankra. Forankring i flytande pontongar?

14 Høgbru på pontongar med skipslei midtfjords

15 Status Ulike kryssingsmetodar Neddykka rørbru: Høgsfjordbrua: 1400 m Messinastredet: ca 5 km Prototype Kina: 100 m Sognefjorden: 3700 m

16 Flytande pontongar og endeforankra rørbru:

17 Rørbru med skrå strekkstagforankring:

18 Alternative rørbrutverrsnitt Form - sirkulært, firkanta, elliptisk Eit eller to rør Med eller utan gang- og sykkelveg Utforming av rømningtunnel Einvegs-/tovegs trafikk

19 Teknologi prosjektet fjordkryssingar Prosjektet vil vidareføre innhenting av kunnskap og kompetanse i ulike miljø Prosjektet har eit fritt fagleg grunnlag for søking av kunnskap dvs ingen føring på veglokalisering Avtalar med forsknings- og/eller universitetsmiljø

20 Effektar av prosjektet Fokuserar på teknologi på grensa til det mulege Presentere visjonær løysinga og tenke utviklinga lange steg Bygge vidare på kunnskapsrike miljø bla innen off-shore Bidra til modellering og grunnlag for beslutningar

21 Spørsmål i mulighetsstudien Avklaringar vedrørande sikkerhet (byggefase, traffikantar, skipsfart mv) Kva standard skal leggjast til grunn? (hensyn til g/s-trafikk, barrieretenking, universiell utforming..) Overføring av landbasert regelverk? (tunnelkrav som krav røyrbru?) Korleis gi overslag kostnader? Erfaringsgrunnlag? Godkjenning av dokumentasjon før oppstart og kva er kravet?